Handlekurven: prisene opp 2,7 % på ett år — dette ble dyrere
18.07.2026 · Av Mikkel Isak Gaup · Norge · 15 lest
Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (KPI) for juni 2026 viser at prisene samlet var +2,7 % høyere enn for ett år siden.1 Fra måneden før endret de seg −0,2 %. Men snittet skjuler store forskjeller mellom varegruppene — noe stiger mye, noe faller.
Hva er KPI? Konsumprisindeksen måler hva et representativt utvalg varer og tjenester koster. «12-måneders endring» er prisveksten det siste året — det folk flest kjenner som «inflasjon». Tallene under er endringen for hver gruppe; et plusstall betyr dyrere, et minustall billigere.
Konkrete varer i kurven
Hovedgruppene over er snitt av mange varer. Her er noen hverdagsvarer hver for seg — slik prisen deres har endret seg det siste året:
| Vare | Siste år | Siste måned |
|---|---|---|
| Egg | +9,7 % | +2,1 % |
| Kaffe | +5,5 % | +10,6 % |
| Kjøtt (IV) | +4,9 % | +0,4 % |
| Smør | +4,6 % | +0,1 % |
| Betalt husleie | +3,6 % | +0,2 % |
| Brød | +1,3 % | +0,8 % |
| Ost (IV) | +1,0 % | −1,5 % |
| Elektrisitet inkludert nettleie (IV) | +0,5 % | −3,6 % |
| Diesel (IV) | +0,1 % | −5,8 % |
| Fersk lettmelk | −1,2 % | +0,1 % |
| Bensin | −6,2 % | −3,8 % |
Hele kurven — gruppe for gruppe
| Varegruppe | Siste år | Siste måned |
|---|---|---|
| Forsikring og finansielle tjenester | +8,9 % | +0,7 % |
| Serverings- og overnattingstjenester | +6,0 % | +0,9 % |
| Helse | +3,8 % | −0,1 % |
| Bolig, elektrisitet og brensel | +3,4 % | −0,2 % |
| Fritid, sport og kultur | +3,2 % | −0,1 % |
| Alkoholholdige drikkevarer og tobakk | +2,8 % | +0,1 % |
| Klær og skotøy | +2,6 % | −1,8 % |
| Utdanning | +2,4 % | +0,0 % |
| Matvarer og alkoholfrie drikkevarer | +2,3 % | +0,3 % |
| Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo | +2,3 % | −0,9 % |
| Informasjon og kommunikasjon | +1,8 % | −3,2 % |
| Transport | +1,7 % | +0,5 % |
| Andre varer og tjenester | −2,4 % | −0,3 % |
Størst prisvekst det siste året hadde forsikring og finansielle tjenester (+8,9 %), mens andre varer og tjenester falt mest (−2,4 %). Til sammenligning lå totalindeksen på +2,7 %.
Prisveksten over tid
Grafen viser tolvmånedersveksten helt tilbake til 2003. Toppen var +7,5 % i oktober 2022 — den høyeste på en generasjon — mens den i juni 2026 er nede på +2,7 %.
Men har lønna holdt tritt med prisene?
Prosentene over er endring fra år til år. Men hvor mye har hopet seg opp? Siden 2015 har prisene samlet steget 37,7 %, mens gjennomsnittlig månedslønn har steget 45,8 %.2 Avstanden mellom linjene er reallønnsveksten: kjøpekraften har økt +5,8 % fra 2015 til 2025.
Hva «å holde tritt med prisene» er i kroner
Prosenter villeder. I kroner: en gjennomsnittslønn var 42 580 kr i måneden i 2015. For å kjøpe nøyaktig det samme i 2025 trengs 58 650 kr — prisene har lagt på 16 070 kr. Faktisk snittlønn er 62 070 kr, altså +3 420 kr mer enn prisene krever.2
| kr/mnd | |
|---|---|
| Snittlønn 2015 | 42 580 kr |
| Prisvekst (+37,7 %) har lagt på | +16 070 kr |
| «Prisnøytral» lønn 2025 — holder akkurat tritt | 58 650 kr |
| Faktisk snittlønn 2025 | 62 070 kr |
| Reell gevinst | +3 420 kr |
Nederst forsvinner seieren i kroner
I prosent slo alle disse yrkene prisveksten. Men i kroner spiste prisene nesten hele lønnsøkningen — «prisene spiste» er lønna i basisåret ganget med prisveksten, altså kronene som trengs bare for å stå på stedet hvil:
| Yrke | Lønna steg | Prisene spiste | Reelt igjen/mnd | /år |
|---|---|---|---|---|
| Helsefagarbeidere | 14 060 | 13 783 | +277 kr | +3 324 kr |
| Pleiemedarbeidere | 13 940 | 13 119 | +821 kr | +9 855 kr |
| Grunnskole- og førskole-/barnehagelærere | 16 190 | 15 206 | +984 kr | +11 810 kr |
| Butikkmedarbeidere | 12 300 | 11 047 | +1 253 kr | +15 038 kr |
| Kjøkkenassistenter | 11 700 | 10 126 | +1 574 kr | +18 889 kr |
| Renholdere, hjelpearbeidere mv. | 13 390 | 11 439 | +1 951 kr | +23 408 kr |
| Servitører og bartendere | 12 580 | 9 760 | +2 820 kr | +33 842 kr |
Hvor mange tjener under det prisnøytrale nivået?
Den prisnøytrale lønna (58 650 kr) blir en terskel. Den ligger på persentil 56 i lønnsfordelingen for 2025:4 ~56 % (rundt 1,7 millioner jobber) tjener mindre, ~44 % (~1,4 mill) tjener mer.
| Persentil | Månedslønn |
|---|---|
| P40 | 51 760 kr |
| P50 (median) | 55 800 kr |
| P60 | 60 310 kr |
| P70 | 66 020 kr |
Viktig: at flertallet ligger under terskelen betyr ikke at de har tapt kjøpekraft. Terskelen er bygd på snittlønna, som ligger over medianen i en skjev fordeling. Lønna ved hver persentil har faktisk steget mer enn prisene siden 2015 — se neste avsnitt. Det betyr at 56 % av jobbene betaler mindre enn det snittlønna fra 2015 krever, ikke at like mange har blitt fattigere.
Året kjøpekraften forsvant
Tapet var ikke fordelt på inntekt, men på tid. Slik var reallønna år for år (lønnsvekst minus prisvekst):2 Det eneste året nesten alle tapte kjøpekraft var 2022 — da løp prisene fra lønna.
| År | Lønn | Priser | Reelt |
|---|---|---|---|
| 2020 | +2,2 % | +1,4 % | +0,8 pp |
| 2021 | +4,2 % | +3,4 % | +0,8 pp |
| 2022 | +4,6 % | +5,8 % | −1,2 pp |
| 2023 | +6,0 % | +5,5 % | +0,5 pp |
| 2024 | +5,3 % | +3,2 % | +2,1 pp |
| 2025 | +4,5 % | +3,0 % | +1,5 pp |
Hva livet faktisk koster — SIFO
Hvor mye trengs for et nøkternt, men akseptabelt liv? SIFOs referansebudsjett (2025) regner det ut — og dette er før husleie og strøm, som SIFO holder utenfor:3
| Husholdning | Uten bil | Med bil |
|---|---|---|
| Enslig (1 voksen) | 12 830 kr | 16 130 kr |
| Par (2 voksne) | 21 190 kr | 24 490 kr |
| Familie (2 voksne + 2 barn) | — | 37 930 kr |
Tallene dekker mat, klær, hygiene, transport, møbler og fritid — ikke bolig, strøm, ferie eller helse. Og maten steg 30,0 % på fire år (SIFO), mens konsumprisene generelt steg 19,3 % og matvarer 25,4 % (SSB) i samme vindu — det de lavtlønte bruker mest på, steg raskest.
Enslig og par er Avdekks sammenstilling av SIFOs komponenttabeller (voksne 31–60, uten barn); familie er SIFOs eget eksempel (2 voksne + barn 5 og 11 år, med bil og barnehage).
Lønnstallene er gjennomsnittlig månedslønn (SSB). SSBs offisielle påløpte årslønnsvekst er litt høyere fordi den fanger lønnsglidning over hele året; reallønns-poenget er det samme.
- Statistisk sentralbyrå, konsumprisindeksen (tabell 14700) — ssb.no
- Statistisk sentralbyrå, lønn (tabell 12852) og KPI årsendring (tabell 14701) — ssb.no
- SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter 2025, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet — oslomet.no
- Statistisk sentralbyrå, yrkesfordelt månedslønn (tabell 11418) og desil-/persentilfordelt månedslønn (tabell 12521) — ssb.no
Server-rendret fra PostgreSQL via Rust/Leptos.