Får innvandrere mer i sosialhjelp enn nordmenn?

Kort fortalt: Sosialhjelpen har ingen egne satser for innvandrere. Regelverket spør om lovlig opphold og fast bopel, ikke om statsborgerskap. Men det finnes én ytelse bare flyktninger får, og den er høyere per måned enn sosialhjelpssatsen. Samtidig ble flyktningers særrettigheter i folketrygden fjernet i 2021, og regjeringen foreslår nå å ta nyankomne flyktninger helt ut av sosialhjelpen. Her er hele bildet.

Spørsmålet dukker opp i kommentarfelt, i valgkamper og i Stortingets spørretime: får innvandrere mer enn nordmenn? Det er et spørsmål som fortjener et ordentlig svar, og svaret er verken et rent ja eller et rent nei.

Vi har gått gjennom regelverket, satsene og forarbeidene. Her er hva som faktisk gjelder.

Sosialhjelp: nøyaktig samme satser

La oss ta det viktigste først. Sosialhjelpen har ingen egne satser for innvandrere. De statlige veiledende satsene gjelder alle likt: 8 300 kr i måneden for en enslig i 2026, 13 800 kr for et par, pluss faste tillegg per barn.¹

Sosialtjenesteloven § 18 sier at «de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad». Bestemmelsen nevner ikke statsborgerskap med ett ord. Vilkårene er lovlig opphold og fast bopel i Norge.²

Det betyr at en norsk statsborger og en innvandrer med gyldig oppholdstillatelse vurderes etter samme regelverk, med samme satser, i samme Nav-kontor. Nordiske borgere er likestilt gjennom nordisk konvensjon, og borgere fra EØS-land har rett til likebehandling etter EØS-avtalen.²

Men det finnes én ytelse bare flyktninger får

Her er den delen av bildet som ofte forsvinner i begge retninger av debatten. Nyankomne flyktninger har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram, et kvalifiseringsløp med norskopplæring og arbeidsretting. Mens de deltar, får de introduksjonsstønad.

Stønaden er fastsatt i integreringsloven § 20 og utgjør to ganger folketrygdens grunnbeløp i året. Med grunnbeløpet for 2026 blir det 273 098 kr i året, altså rundt 22 758 kr i måneden før skatt. Deltakere under 25 år som ikke bor hos foreldrene får to tredjedeler, og de som bor hos foreldrene får en tredjedel.³

Dette er en ytelse en norsk statsborger ikke kan søke om. Det er en reell forskjell, og den bør sies rett ut.

Tre ting hører like fullt med. For det første er stønaden en motytelse for fulltidsdeltakelse: uteblir du fra programmet uten gyldig grunn, reduseres eller stanses den. For det andre er den skattepliktig, slik lønn er. For det tredje er den tidsbegrenset, normalt til programmets varighet.³

Og den løser ikke nødvendigvis problemet den skal løse. Andelen deltakere i introduksjonsprogrammet som samtidig var langtidsmottakere av supplerende sosialhjelp steg fra 16 prosent i 2020 til over 22 prosent i 2023. Stønaden strekker altså ikke til for en økende andel, som da søker sosialhjelp i tillegg, på samme vilkår som alle andre.⁴

Hva med nabolandene?

Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (FrP) spurte i januar 2026 hva en nyankommen flyktning mottar i Norge, Sverige og Danmark. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng svarte med tall for en enslig 30-åring i kvalifiseringsprogram:⁵

Beløpene er etter skatt. Den norske stønaden utgjør 256 200 kr før skatt, mens den svenske er skattefri.

Norge ligger klart høyest. Men statsråden la selv inn et kraftig forbehold, og det bør følge tallene videre: «direkte sammenlikning av disse ytelsene er utfordrende». Levekostnader, lønnsnivå, boligpriser og tilgang på rimelige boliger varierer mellom landene, systemene er ulikt bygget, og i alle tre land kommer supplerende ytelser i tillegg. En slik sammenligning gir derfor, med hennes ord, «i begrenset grad et presist eller fullstendig bilde av de totale ytelsene en flyktning faktisk får utbetalt».⁵

Ordningen som ofte kalles en innvandrerytelse, men ikke er det

Supplerende stønad blir jevnlig omtalt som en ytelse for innvandrere. Den er noe annet: en garanti for et minstenivå til folk som har bodd for kort tid i Norge til å ha tjent opp pensjon. Målgruppen er både eldre innvandrere og eldre norske statsborgere som har hatt lange opphold i utlandet uten å ha tjent opp pensjonsrettigheter der.⁶

Og ordningen er strengere enn alderspensjonen, ikke rausere. Tabellen sammenligner supplerende stønad med vanlig alderspensjon:

Med andre ord: den som lever på supplerende stønad får mindre enn en minstepensjonist, må søke på nytt, kan ikke ha oppsparte midler av betydning, og mister ytelsen ved lengre utenlandsopphold.

Særrettighetene ble fjernet i 2021

Fram til 2021 hadde flyktninger særregler i folketrygden. De var unntatt fra kravet om forutgående trygdetid, og ytelsene ble beregnet som om de hadde full botid i Norge.

Disse særreglene er borte. Stortinget vedtok endringen i desember 2019, og fra 1. januar 2021 er flyktninger ikke lenger definert som egen gruppe i folketrygdloven. Den som søker alderspensjon etter dette tidspunktet får pensjon ut fra det som faktisk er tjent opp, på samme måte som alle andre. Supplerende stønad ble utvidet for å fange opp dem som faller under.⁷

Konsekvensen trekker motsatt vei av myten. Full alderspensjon krever 40 års trygdetid. Den som kom til Norge i voksen alder rekker aldri det, og får derfor avkortet pensjon. Kort botid gir mindre fra folketrygden, ikke mer, og skyver folk over på behovsprøvde ordninger med formuesgrenser og meldeplikt.

Det som faktisk er problemet

Når fagfolk og politikere snakker om en «fattigdomsfelle» i disse ordningene, handler det sjelden om nivået på ytelsene. Det handler om avkortingen.

I departementets egen analyse, gjengitt av statsråden i Stortinget, står det svart på hvitt: sosialhjelp avkortes i utgangspunktet krone for krone mot annen inntekt etter skatt. Det gir en effektiv marginalskatt på 100 prosent. Tar du en jobb, forsvinner hele inntekten i redusert stønad. Bostøtte trekker samlet effektiv marginalskatt opp mot 90 til 95 prosent.^{4, 8}

Dette er verdt å feste seg ved, for det gjelder alle som mottar sosialhjelp, uansett hvor de er født. Mekanismen er ikke en innvandrerordning. Den er innebygd i sosialhjelpen selv, og den rammer en norsk enslig forsørger på Nav nøyaktig like hardt som en flyktning.

Det som nå ligger på bordet

I januar 2026 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet et forslag om en ny integreringsstønad på høring. Forslaget vil samle introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte i én ytelse for nyankomne flyktninger. Høringsfristen gikk ut 23. april 2026.⁹

Formuleringen i høringsnotatets første punkt er tydelig: i perioden de har rett til integreringsstønad, «skal de ikke ha rett til økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven eller bostøtte etter bostøtteloven». Retten skal gjelde i 5 år fra bosetting, eller så lenge man deltar i integreringsprogram.⁹

Blir dette vedtatt, snus altså dagens ordning: der flyktninger i dag har samme rett til sosialhjelp som alle andre, vil de tas ut av ordningen og over på en egen stønad med aktivitetsplikt, tak på ytelsene og begrensninger på flytting. Departementet foreslår samtidig barnetillegg for inntil tre barn og et eget tillegg for enslige forsørgere, som introduksjonsstønaden ikke har i dag.

Status per i dag: forslaget er ikke fremmet for Stortinget. Avdekk har gjennomgått Stortingets registre for sesjonen 2025 til 2026, og det foreligger ingen proposisjon om integreringsstønad. Ordningen kan tidligst tre i kraft i januar 2028, og skal ikke ha tilbakevirkende kraft.⁹

Saken har fått bred oppmerksomhet i Stortinget. Fra januar til juni 2026 stilte representanter fra Fremskrittspartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Høyre til sammen sju spørsmål om stønaden, alle besvart av statsråd Kjersti Stenseng. Spørsmålene gikk i motsatt retning: fra om ytelsene er så høye at de hindrer arbeid, til om lavere ytelser vil øke barnefattigdommen.¹⁰

Så hva er svaret?

På det konkrete spørsmålet, om innvandrere får mer i sosialhjelp enn nordmenn, er svaret nei. Satsene er de samme, og regelverket spør om oppholdsstatus, ikke om statsborgerskap.

På det bredere spørsmålet, om det finnes ytelser bare innvandrere får, er svaret ja, én: introduksjonsstønaden til nyankomne flyktninger, betinget av fulltidsdeltakelse i kvalifiseringsprogram og skattepliktig som lønn.

Og på spørsmålet om retningen: den går mot mindre særbehandling, ikke mer. Særrettighetene i folketrygden ble fjernet i 2021, og forslaget som nå ligger til behandling vil ta nyankomne flyktninger ut av sosialhjelp og bostøtte i fem år.

Slik har vi sjekket

Satsene for sosialhjelp er hentet fra de statlige veiledende retningslinjene for 2026 og kontrollert mot fjorårets satser. Introduksjonsstønaden er regnet ut fra integreringsloven § 20 med grunnbeløpet for 2026. Reglene om supplerende stønad er hentet fra Navs rundskriv til loven, og opphevelsen av flyktningers særregler fra folketrygdlovens forarbeider.

Statusen på lovforslaget er kontrollert i Stortingets egne registre, som Avdekk speiler og oppdaterer daglig. Vi har søkt i fulltekst i både spørsmål og statsrådsvar for sesjonen 2025 til 2026. Tallene fra nabolandene er statsrådens egne, gjengitt med hennes forbehold.

Til slutt et tall som setter rammen: per 1. januar 2025 bodde det rundt 333 500 personer med flyktningbakgrunn i Norge, inkludert familieinnvandrede. Sysselsettingsgapet mellom flyktninger og befolkningen uten innvandrerbakgrunn er på rundt 28 prosentpoeng. Det er dette gapet hele debatten handler om å lukke.⁴

Har vi oversett noe, eller kjenner du regelverket fra innsiden? Tips oss.

Kilder

1. Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad 2026, Rundskriv A-1/2025 · statsforvalteren.no
2. Sosialtjenesteloven § 18, og Navs rundskriv om lovlig opphold og fast bopel · lovdata.no · nav.no
3. Integreringsloven § 20 (introduksjonsstønad) · lovdata.no
4. Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Høringsnotat om integreringsstønad for nyankomne flyktninger, 23. januar 2026, punkt 1 og 2 · regjeringen.no
5. Skriftlig spørsmål nr. 1103 (2025 til 2026) fra Erlend Wiborg med svar fra arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng · stortinget.no
6. Rundskriv til lov om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge · lovdata.no
7. Opphevelse av folketrygdlovens særregler for flyktninger, vedtatt 11. desember 2019, i kraft 1. januar 2021 · lovdata.no · nav.no
8. Skriftlig spørsmål nr. 1474 (2025 til 2026) fra Arild Hermstad med svar fra statsråd Kjersti Stenseng, om kunnskapsgrunnlaget for lavere stønader · stortinget.no
9. Høringsnotat «Integreringsstønad for nyankomne flyktninger», punkt 1, 7 og 16, med høringsfrist 23. april 2026 · regjeringen.no
10. Avdekks gjennomgang av Stortingets spørsmålsregister for sesjonen 2025 til 2026, fulltekstsøk i spørsmål og svar · stortinget.no