Naboduellen: Fredrikstad mot Sarpsborg — hvem vinner på tallene?

Fredrikstad og Sarpsborg deler grense, men deler de levekår? Naboduellen stiller de to kommunene opp mot hverandre på tall som kan måles — og går bak tabellen for å forklare de største forskjellene.¹

Slik leser du duellen: «Best ut» kårer kommunen som kommer gunstigst ut på hvert punkt. For de fleste tallene er én retning entydig bedre — lavest gjeld, uføreandel, skolefravær og trangboddhet, og høyest lønn, driftsresultat, tjenesteeffektivitet, karaktersnitt, barnehage- og skolehelsedekning, vekst og innenlands tilflytting. To tall har et midtpunkt som mål: kvinners lønn i prosent av menns er best nærmest 100 (full likestilling — både over og under er skjevt), og arbeidsplasser per 100 bosatte er best nærmest 100 (like mange jobber som yrkesaktive — over betyr mangel på arbeidskraft, under betyr mangel på jobber). Eiendomsskatt leses fra huseiers ståsted: å slippe den regnes som best. Tall som mest forteller hvem som bor der og hvordan — størrelse, alder, forsørgerbrøk, mangfold, innvandring, boform, næringsstruktur og politikk — har ingen «vinner»; de er kontekst, ikke konkurranse. En kommune med mange eldre skal bruke mer på omsorg; det er demografi, ikke sløsing. «Samarbeidspartiene» er partiene som samarbeider om å styre kommunen. I formannskapsmodellen, som alle kommuner unntatt Oslo, Bergen og Trondheim bruker, styrer alle partiene gjennom formannskapet, og da heter det flertall og mindretall, ikke posisjon og opposisjon. Der Avdekk har regnet ut et forholdstall selv (kvinners lønn i prosent av menns, arbeidsplasser per 100 bosatte, forsørgerbrøk, og avstanden mellom snitt og median), er det merket som egen beregning.

Økonomi og styring

Arbeid og velstand

Befolkning og mangfold

Bolig og areal

Oppvekst og velferd

Politikk og lokaldemokrati

På de punktene med en tydelig retning kommer Fredrikstad best ut på flest (9 av 17). Men mange av forskjellene er kontekst mer enn konkurranse — her er hva de viktigste av dem faktisk betyr:

Rik kommune er ikke det samme som stram drift

Fredrikstad satt igjen med 2,8 % av inntektene etter alle driftsutgifter sist år, mot 1,1 % i Sarpsborg. Netto driftsresultat er det som er igjen av den løpende driften — bufferen kommunen kan spare eller investere for. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anbefaler minst 1,75 % over tid for en sunn kommuneøkonomi.¹ Sarpsborg ligger under den anbefalte grensen.

Gjeldsmessig ligner de mer på hverandre: Fredrikstad har 120 070 kr i netto lånegjeld per innbygger, Sarpsborg 93 172 kr. Netto lånegjeld er lån minus utlån og ubrukte lånemidler — tallet fagfolk bruker for å måle reell gjeldsbelastning.

Gjennomsnittet forteller ikke alt — se på medianen

I Fredrikstad er gjennomsnittslønnen 59 080 kr i måneden, men medianen — den midterste lønnen, der halvparten tjener mer og halvparten mindre — er 54 170 kr. Avstanden på 4 910 kr viser at noen få høye lønninger drar snittet opp. I Sarpsborg er snittet 56 510 kr og medianen 52 650 kr, et gap på 3 860 kr.

Målt mot medianen er lønnsbildet mest topptungt i Fredrikstad, der snittet ligger 9,1 % over medianen — de høyeste lønningene trekker gjennomsnittet lengst opp fra det en vanlig lønnstaker tjener (Avdekks egen beregning). Medianen sier mer om hva folk flest faktisk får utbetalt.

To måter å vokse på

I 2024 hadde Fredrikstad en netto innenlands flytting på +3,8 per 1000 innbyggere, Sarpsborg +5,7. Innenlands flytting er flytting mellom norske kommuner — ikke inn- eller utvandring.¹

Samtidig kom det +1,6 per 1000 i innvandring fra utlandet til Fredrikstad, mot +2,5 til Sarpsborg — to naboer som kan vokse på helt ulike måter.

By eller forstad — slik bor folk

I Fredrikstad bor 20,4 % i blokk eller leilighet, og 304 innbyggere deler hver kvadratkilometer; i Sarpsborg er tallene 19,5 % og 164 per km².¹

9,7 % av husholdningene i Fredrikstad bor trangt — for få rom eller for lite areal per person — mot 9,4 % i Sarpsborg.

Aldersprofilen og hva den koster

Fredrikstad har 19,0 % barn og unge (0–17 år) og 18,4 % som er 67 år eller eldre; i Sarpsborg er det 20,4 % og 17,5 %. Alderssammensetningen styrer mye av hva kommunen må prioritere — barnehage og skole i den ene enden, pleie og omsorg i den andre.¹

Lavterskeltilbudet for de yngste følger ikke alltid barnetallet: Fredrikstad har 37,6 årsverk i helsestasjon og skolehelsetjeneste per 10 000 unge, Sarpsborg 49,7.

Konsentrert eller spredt makt i kommunestyret

I Fredrikstad har det største partiet (Arbeiderpartiet) 24,5 % av plassene i kommunestyret, og samarbeidspartiene som styrer (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet) 52,8 %. I Sarpsborg har største parti (Arbeiderpartiet) 27,9 %, samarbeidspartiene (Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Pensjonistpartiet, Sammen For Sarpsborg og Industri- og Næringspartiet) 55,8 %.²

Det betyr at samarbeidspartiene har flertall i begge kommunene. Samarbeidspartiene er partiene som samarbeider om å styre kommunen. Jo mindre flertall, jo mer må det forhandles for å få vedtatt saker.

1. Avdekks kommunedatabase, som samler offisiell statistikk fra SSB (folketall, kommuneøkonomi/KOSTRA, lønn, demografi, innvandring og bolig), NAV (uføretrygd), Brreg (næringsliv), Utdanningsdirektoratet (skole) og Senter for økonomisk forskning (tjenesteeffektivitet). Tallene per kommune: Fredrikstad og Sarpsborg
2. Valgdirektoratet — kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023: valgresultat.no