Fire ganger så høy lønn, tolv ganger så mye igjen

Kort fortalt: En stortingsrepresentant tjener 4,3 ganger så mye som en enslig minstepensjonist får utbetalt i pensjon. Etter skatt er forskjellen krympet til 2,9 ganger. Men når maten og husleia er betalt, står representanten igjen med 12,2 ganger så mye å rutte med. Avdekk har regnet det samme regnestykket for begge.

Hvert år fastsetter Stortinget hva folkevalgte skal tjene, og hver 1. mai justeres pensjonene til dem som har minst. De to beslutningene lever hvert sitt liv i offentligheten. Vi har lagt dem ved siden av hverandre og stilt ett enkelt spørsmål: hva sitter de igjen med når regningene er betalt?

Svaret avhenger av hvor i regnestykket du stopper. Og det er nettopp der denne saken har sitt poeng: forskjellen mellom topp og bunn ser helt ulik ut avhengig av om du måler lønn, utbetaling eller frie penger.

Hva de får før skatt

Stortinget kaller det ikke lønn, men godtgjøring. Beløpet fastsettes av Stortinget selv, etter innstilling fra et eget godtgjøringsutvalg. Fra 1. mai 2026 er den faste godtgjøringen 1 272 209 kr i året for en vanlig representant. Statsråder får 1 815 703 kr, mens statsministeren og stortingspresidenten får 2 234 978 kr.¹

I den andre enden står minstepensjonen. Det offisielle navnet er minste pensjonsnivå, og det er gulvet i alderspensjonen: beløpet du får selv om du har tjent opp lite eller ingenting gjennom livet. Satsen avhenger av om du bor alene eller sammen med noen. En enslig minstepensjonist får 293 062 kr i året fra 1. mai 2026. Bor du med en ektefelle eller samboer med egen inntekt, er satsen 242 509 kr.²

Viktig forutsetning: 293 062 kr er den høyeste minstepensjonen en enslig kan få, og den krever 40 års trygdetid, altså 40 år som medlem av folketrygden. Har du kortere trygdetid, blir beløpet avkortet, og det rammer særlig folk som har innvandret til Norge i voksen alder.¹⁰ Satsen gjelder dessuten fullt ut bare for dem som er født i 1953 eller tidligere. Årskullene fra 1954 til 1962 får en blanding av gamle og nye regler, og for dem som er født i 1963 eller senere gjelder garantipensjon i stedet: 253 787 kr i året for en enslig.^{2, 10} Vi har altså regnet med det beste tallet i denne enden av skalaen. For yngre årskull og for dem med kortere trygdetid er forskjellene i denne saken større enn tallene våre viser.

Hva er G? Mange satser i folketrygden måles i grunnbeløpet, forkortet G. Det er en referanseverdi staten justerer hver 1. mai, og i 2026 er den 136 549 kr. En enslig minstepensjonist ligger på 2,15 G. En stortingsrepresentant ligger på 9,32 G.

Skatten jevner ut mer enn de fleste tror

Her skjer det noe som sjelden kommer fram når lønnstall sammenlignes. Pensjonister med lav inntekt har et eget skattefradrag for pensjonsinntekt, som trekkes rett fra skatteregningen. I 2026 er det på inntil 37 100 kr, og det trappes ned først når pensjonen passerer 284 950 kr.³

Resultatet er at en enslig minstepensjonist betaler 3 026 kr i skatt, altså 0,0 % av inntekten. En minstepensjonist med ordinær sats betaler ingenting: fradraget spiser hele skatteregningen. En stortingsrepresentant betaler til sammenligning 432 175 kr, eller 0,3 %.

Målt i kroner før skatt tjener stortingsrepresentanten 4,3 ganger så mye som minstepensjonisten. Målt i det som faktisk kommer inn på konto, er forskjellen 2,9 ganger. Skattesystemet gjør altså jobben sin: det trekker mest der det er mest å ta av.

Så kommer regningene, og de spør ikke hvem du er

Her snur bildet. Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet lager hvert år et referansebudsjett: et anslag på hva det koster å leve på et akseptabelt nivå i Norge. Budsjettet dekker mat og drikke, klær og sko, personlig pleie, fritid, kollektivreiser, husholdningsartikler og møbler. Det er ikke et minimumsbudsjett, men heller ikke et raust et: ferier, alkohol, tobakk og utstyrskrevende hobbyer er holdt utenfor.⁴

Det viktigste for regnestykket vårt er dette: SIFO holder bolig og strøm helt utenfor. De utgiftene må legges til selv.

For en enslig kvinne over 70 år kommer SIFOs budsjett på 11 685 kr i måneden i 2026. For en enslig mann mellom 30 og 50 år, uten bil, er tallet 12 909 kr. Forskjellen er liten, og det er hele poenget: en handlekurv koster det samme uansett hvem som triller den.

Så husleia. Ifølge SSBs leiemarkedsundersøkelse kostet en ettroms i gjennomsnitt 8 770 kr i måneden i 2025, og en toroms 11 790 kr. I Oslo og Bærum lå snittet for en toroms på 15 260 kr, mens det i spredtbygde strøk lå på 7 450 kr.⁵

Hva står igjen

Nå kan vi gjøre regnestykket ferdig. Vi trekker SIFO-budsjettet og husleia fra det som er utbetalt, og ser hva som er igjen til alt annet: strøm, kommunale avgifter, tannlege, egenandeler, gaver, sparing og uforutsette utgifter.

Stortingsrepresentanten sitter igjen med 12,2 ganger så mye som minstepensjonisten. Ikke 4,3 ganger, som lønnsforskjellen skulle tilsi, og ikke 2,9 ganger, som utbetalingen skulle tilsi.

Årsaken er ren matematikk, og den er verdt å forstå. Mat og tak over hodet koster omtrent det samme i kroner for begge to. Når du trekker det samme faste beløpet fra to ulike inntekter, blir forholdet mellom restene mye større enn forholdet mellom inntektene. Minstepensjonisten bruker 84,6 % av utbetalingen sin på mat og husleie. Stortingsrepresentanten bruker 35,3 %.

Tre tall om de samme to menneskene. Lønnsforskjell: 4,3 ganger. Forskjell i utbetaling: 2,9 ganger. Forskjell i frie penger: 12,2 ganger. Alle tre er riktige. Hvilket tall som brukes i en debatt, avgjør hvilket inntrykk den etterlater.

To av regnestykkene går i minus

To rader i tabellen over ender under null. Det er ikke en regnefeil, men et resultat verdt å stoppe ved.

En enslig minstepensjonist som leier en toroms til Oslo-pris, bruker 111,5 % av utbetalingen sin på mat og husleie alene. Regnestykket mangler 2 775 kr i måneden før strømregningen i det hele tatt er åpnet. En minstepensjonist med ordinær sats, altså en som bor sammen med noen som har egen inntekt, mangler 246 kr allerede på et landsgjennomsnittlig ettromsbudsjett.

I praksis betyr det at kombinasjonen minstepensjon og leiemarked i en storby ikke går opp uten noe annet i tillegg: oppsparte midler, hjelp fra familie, en kommunal bolig med lavere leie, eller bostøtte.

Bostøtte er en reell åpen post i dette regnestykket. Husbanken gir bostøtte til husstander med lave inntekter og høye boutgifter, og for noen minstepensjonister vil den bedre tallene over. Hvor mye, og om man i det hele tatt kvalifiserer, avhenger av kommune, boutgifter og samlet inntekt i husstanden. Vi har ikke lagt inn et bostøttebeløp i tabellen, fordi det ville krevd at vi valgte én bestemt husstand og én bestemt kommune. Leseren bør derfor lese minus-radene som «går ikke opp på pensjonen alene».⁶

Det som ikke står på lønnsslippen

Godtgjøringen er ikke hele bildet på Stortinget heller. Representanter med folkeregistrert bolig minst 40 kilometer fra Stortinget kan søke om pendlerbolig i Oslo. Vilkåret er at de eier eller leier en fullverdig bolig på minst 35 kvadratmeter hjemme.⁷

For en representant som får pendlerbolig, forsvinner boligutgiften i Oslo helt ut av regnestykket. Da står det ikke 45 304 kr igjen i måneden, men 57 094 kr. Forholdet til minstepensjonisten går fra 12,2 til 15,4 ganger.

I tillegg dekkes én tur-retur hjem i uka, og inntil to årlige reiser for ektefelle, samboer og barn under 18 år.⁷

Når vervet tar slutt, følger en fratredelsesytelse på inntil tre måneder, tilsvarende den faste månedlige godtgjøringen. Deretter kan representanter som har sittet minst to perioder søke om omstillingsytelse i inntil seks måneder, på 66 prosent av godtgjøringen. Begge avkortes krone for krone mot annen inntekt over 0,1 G. Den gamle etterlønnsordningen er avviklet, og reglene ble samlet i en ny representantytelseslov som trådte i kraft 1. oktober 2025.⁸

Til sammenligning har en minstepensjonist ingen tilsvarende overgangsordning. Minstepensjonen er ikke en overgang til noe annet. Den er sluttresultatet.

Hvem er minstepensjonistene

Ved utgangen av september 2025 var det rundt 122 100 alderspensjonister med minste pensjonsnivå, eller 11,3 prosent av alle alderspensjonister. Andelen har falt jevnt over tid: i 2015 var den 16,9 prosent. Minstepensjon er vanligst i de eldste årskullene.⁹

83 prosent av minstepensjonistene er kvinner. 17 prosent av kvinnelige alderspensjonister har minste pensjonsnivå. Blant menn er andelen 4 prosent.⁹

Skjevheten har en forklaring som er verdt å si høyt: alderspensjon bygges opp av inntekt gjennom livet. Kvinner i de eldste årskullene arbeidet i stor grad hjemme, i deltidsstillinger eller i lavtlønte yrker. Arbeidet var ikke mindre reelt, men det ga lite pensjonsopptjening.

Det er også grunnen til at ordet «yrke» ikke passer på den ene siden av denne sammenligningen. Stortingsrepresentant er et verv man velges til for fire år av gangen. Minstepensjonist er ingenting man søker seg til. Det er utfallet av et helt livsløp, ofte et livsløp med mye arbeid i det.

Tre motforestillinger

Inntekt er ikke det samme som formue. Mange eldre eier boligen sin gjeldfritt. En minstepensjonist uten husleie står igjen med 12 485 kr i måneden etter SIFO-budsjettet, mot 3 715 kr for den som leier. Det er den samme pensjonen, men to nokså ulike liv. Boligeie er den største enkeltforskjellen i denne gruppa, og den vises ikke i inntektsstatistikken.

Stortingsvervet er ikke en vanlig jobb. Det har ingen arbeidstidsbestemmelser, ingen overtidsbetaling og intet stillingsvern. Hvert fjerde år kan vervet ta slutt uten oppsigelse eller varsel, og reisevirksomheten går ut over familielivet. Det er reelle argumenter for at godtgjøringen skal ligge over gjennomsnittet.

Vi sammenligner ulike livsfaser. En minstepensjonist på 80 år og en stortingsrepresentant på 45 har ulike behov. Vi har brukt SIFOs egne tall for hver aldersgruppe nettopp derfor, men en pensjonist har gjerne lavere utgifter til pendling og høyere til helse enn budsjettet fanger opp.

Til slutt: kalenderen

En annen måte å se det samme på. Om vi fordeler årsinntekten jevnt over kalenderåret, har en stortingsrepresentant tjent inn en hel årlig minstepensjon etter 84 dager, altså rundt 25. mars. Statsministeren er der etter 48 dager, i midten av februar.

Resten av året kommer i tillegg.

Slik har vi regnet

Alle skattetall er Avdekks egne beregninger med Skatteetatens satser for 2026: personfradrag 114 540 kr, minstefradrag på 46 % av lønn (maks 95 700 kr) og 40 % av pensjon (maks 75 400 kr), trygdeavgift 7,6 % på lønn og 5,1 % på pensjon, 22 % skatt på alminnelig inntekt, samt trinnskatt og skattefradrag for pensjonsinntekt.³

Vi regner for en enslig skattyter i skatteklasse 1, uten barn, uten gjeld og uten formue over bunnfradraget, bosatt utenfor Finnmark og Nord-Troms. Det er en forenkling: reelle skattekort varierer med rentefradrag, pendlerfradrag og fagforeningskontingent. Formuesskatt er ikke regnet med.

Levekostnadene er SIFOs referansebudsjett for 2026 for en enpersonshusholdning uten bil, og gjennomsnittlige leiepriser fra SSBs leiemarkedsundersøkelse for 2025. Godtgjøringene gjelder fra 1. mai 2026, pensjonssatsene likeså.

Vi har valgt den høyeste minstepensjonen. Der pensjonssatsen kunne settes lavt eller høyt, har vi valgt høyt: full trygdetid og de eldste årskullene. Det er der de fleste av dagens minstepensjonister faktisk ligger, siden minstepensjon er vanligst i de eldste aldersgruppene, men det betyr at alle forskjellene vi viser er forsiktige anslag. En enslig født i 1962 har et minstenivå på 257 715 kr, og da står det ikke 3 715 kr igjen i måneden, men rundt 1 021 kr.¹⁰

Strøm og kommunale avgifter er holdt utenfor for alle gruppene. SIFO inkluderer dem ikke, og strømprisen svinger for mye gjennom året til at et årsanslag ville vært etterprøvbart. Utelatelsen er lik for alle radene, så sammenligningen mellom dem holder. Men det betyr at alle tallene i kolonnen «igjen per måned» i praksis er noe lavere, og at minusradene er noe større minus.

Har du funnet en feil i regnestykket, eller mener vi har utelatt noe vesentlig? Send oss en tips, så retter vi.

Kilder

1. Stortinget: Godtgjøring, satser fra 1. mai 2026 · stortinget.no
2. Forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2026 (FOR-2026-05-22-869) · lovdata.no
3. Skatteetaten: Forskuddsutskrivingen 2026, satser og beløpsgrenser · skatteetaten.no
4. Alecu, A. I. og Ansteensen, A.-K. (2026): SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter 2026, SIFO-rapport 9-2026, Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet. Beløpene er hentet fra referansebudsjettets kalkulator med 2026-tall · oslomet.no
5. SSB: Leiemarkedsundersøkelsen 2025 · ssb.no
6. Husbanken: Bostøtte · husbanken.no
7. Stortinget: Pendlerordninger · stortinget.no
8. Stortinget: Fratredelsesytelse og omstillingsytelse · stortinget.no
9. NAV: Alderspensjonister med minstepensjon, statistikk per september 2025 · nav.no
10. Folketrygdloven § 19-8 (satsene for minste pensjonsnivå), § 19-11 (trygdetid) og § 20-9 (garantipensjon), samt NAV: Minste pensjonsnivå · lovdata.no · nav.no