🔍

Dette har du krav på i sosialhjelp

29.07.2026 · Av Mikkel Isak Gaup · Norge · 2 lest

Staten anbefaler 8 300 kroner i måneden til en enslig i 2026. Men satsen dekker verken bolig eller strøm, den er ikke bindende for kommunen, og avslag kan påklages. Avdekk har gått gjennom regelverket.

Kort fortalt: Staten anbefaler at en enslig får 8 300 kr i måneden i sosialhjelp i 2026. Men satsen dekker ikke bolig og strøm, den er ikke bindende for kommunen, og du har krav på at søknaden din vurderes individuelt. Her er hva regelverket faktisk sier.

Sosialhjelp er det siste sikkerhetsnettet i velferdsstaten. Det er ytelsen som skal fange deg opp når ingenting annet gjør det, og den er den minst kjente av alle. Mange vet ikke hva de kan søke om, hva de har krav på, eller at et avslag kan påklages.

Vi har gått gjennom regelverket og satsene som gjelder fra 1. januar 2026.

Satsene for 2026

Hvert år fastsetter Arbeids- og inkluderingsdepartementet statlige veiledende retningslinjer for hvor mye sosialhjelp en husstand bør få til livsopphold. Satsene for 2026 står i Rundskriv A-1/2025 og ble justert opp med 2,2 % fra året før, i tråd med anslått prisvekst.1

HusstandPer månedI fjorPer år
Enslig8 300 kr8 100 kr99 600 kr
Ektepar eller samboere13 800 kr13 500 kr165 600 kr
Person i bofellesskap6 950 kr6 800 kr83 400 kr
Tillegg for barn 0 til 5 år4 050 kr3 950 kr48 600 kr
Tillegg for barn 6 til 10 år4 150 kr4 050 kr49 800 kr
Tillegg for barn 11 til 17 år5 400 kr5 300 kr64 800 kr

En enslig forsørger med ett barn på 8 år ligger dermed på 12 450 kr i måneden etter de veiledende satsene, og et par med to barn på 4 og 13 år på 23 250 kr.

Satsen er ikke alt du kan få

Dette er den viktigste misforståelsen om sosialhjelp, og den får folk til å tro at de får langt mindre enn de faktisk har krav på.

Bolig og strøm er ikke med i satsene. Retningslinjene sier uttrykkelig at utgifter til bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring, innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er holdt utenfor satsene fordi de varierer så mye fra sted til sted. De skal dekkes i tillegg, etter en konkret vurdering av dine faktiske utgifter.1

Med andre ord: 8 300 kr er ikke ment å dekke husleia di. Husleia kommer utenom. Det samme gjør strømregningen. Dette er også grunnen til at sosialhjelpssatsen ikke kan sammenlignes direkte med for eksempel minstepensjon, som skal dekke alt.

Kommunen bestemmer, ikke staten

Satsene over er nettopp det ordet sier: veiledende. De er ikke bindende for kommunen. Retningslinjene understreker at satsene «kun er veiledende for utmåling av stønad», og at de ikke erstatter kravet til «konkrete og individuelle vurderinger» i hver enkelt sak.1

Kommunen kan altså gi både mer og mindre enn den statlige satsen. Det den ikke kan, er å behandle søknaden din som et regnestykke uten å se på din faktiske situasjon.

Avdekk har målt hva kommunene faktisk har vedtatt. I den nyeste årgangen fra SSBs kommunestatistikk hadde 355 kommuner oppgitt egen sats for enslige, og 318 av dem, i overkant av ni av ti, lå nøyaktig på statens veiledende sats. Resten fordelte seg på begge sider. Hovedbildet er altså at kommunene følger statens anbefaling, men at det finnes unntak i begge retninger.2

Vi hadde tenkt å vise satsen for hver enkelt kommune her. Det droppet vi, og grunnen står i metodeavsnittet nederst: tallene tåler ikke den bruken.

Hva loven faktisk gir deg

Sosialhjelp er en rettighet, ikke en gave. Sosialtjenesteloven § 18 er tydelig:

«De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.»3

Ordet er «krav». Oppfyller du vilkårene, skal du få stønad. Ytelsen er samtidig subsidiær, altså det siste alternativet: du må først ha brukt arbeidsinntekt, andre trygdeytelser og eventuelle oppsparte midler.

To ting er verdt å vite for barnefamilier. Barnetrygd skal holdes utenfor når kommunen regner ut hvor mye du har rett på, og det samme gjelder barns egen inntekt fra deltidsjobb eller sesongarbeid. Dette har ikke alltid vært slik, og det er verdt å kontrollere at vedtaket ditt følger det.3

I tillegg har kommunen en mulighet mange ikke kjenner til. Etter § 19 kan den gi økonomisk hjelp «i særlige tilfeller» selv om vilkårene i § 18 ikke er oppfylt, til folk som trenger det for å komme seg gjennom eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.4

Hvis du står helt uten penger i dag

Da søker du om nødhjelp. Det er akutthjelp til mat og det aller nødvendigste, og den skal behandles raskt. Statens helsetilsyn har slått fast at Nav-kontoret ikke bør stille vilkår for å gi hjelp i en nødssituasjon, fordi vilkår i en slik situasjon ikke møter det akutte behovet.5

Du søker sosialhjelp hos Nav-kontoret i kommunen du bor i.

Får du avslag, kan du klage

Alle vedtak om økonomisk stønad kan påklages. Klagen sendes til Nav-kontoret som fattet vedtaket. Fastholder de avslaget, går saken videre til statsforvalteren, som er et uavhengig organ og vurderer saken på nytt.6

Klagefristen er normalt tre uker fra du mottok vedtaket. Du har rett til å få vite begrunnelsen for avslaget, og du kan be om innsyn i egen sak.

Verdt å merke seg: statsforvalteren fører også tilsyn med Nav-kontorenes arbeid med sosialhjelp. Et landsomfattende tilsyn i 2022 og 2023 gikk nettopp på om kontorene ivaretar barns behov når familier søker økonomisk stønad.7

Slik har vi gjort det

Satsene er hentet fra de statlige veiledende retningslinjene for 2026 (Rundskriv A-1/2025). Vi har kontrollert dem mot to statsforvalteres gjengivelse og mot fjorårets satser: alle seks stemmer med den oppgitte justeringen på 2,2 %.1

Om kommunetallene, og hvorfor vi ikke viser dem per kommune. Vi har SSBs tabell over kommunenes egne stønadssatser, og hadde planlagt en oversikt der du kunne slå opp din egen kommune. Under kvalitetskontrollen fant vi tre problemer som til sammen gjorde det uforsvarlig: noen kommuner har oppgitt en sats for ektepar som er lavere enn deres egen sats for enslige, noe som ikke er mulig når SSB definerer feltet som satsen for paret samlet; en gruppe kommuner ligger på det som er statens sats for det påfølgende året, slik at det er uklart hvilket år tallet gjelder; og enkelte kommuner regner strøm inn i livsoppholdet mens andre ikke gjør det, slik at tallene ikke måler helt det samme. Hovedtallet vi bruker over, at ni av ti ligger på statens sats, er robust mot alle tre. En oversikt per kommune ville derimot gitt deg et tall du ikke kunne stole på om dine egne rettigheter, og det er ikke et område å gjette på.2

Har du fått et vedtak du mener er feil, eller vet du noe om hvordan din kommune praktiserer satsene? Tips oss.

Kilder

  1. Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad 2026, Rundskriv A-1/2025 · statsforvalteren.no
  2. SSB tabell 12131: Stønadssatser for sosialhjelp og vedtakstidspunkt (kommune), 2015 til 2025. Avdekks egen opptelling av 2025-årgangen · ssb.no
  3. Sosialtjenesteloven § 18 (stønad til livsopphold) · lovdata.no
  4. Sosialtjenesteloven § 19 (stønad i særlige tilfeller) · lovdata.no
  5. Statens helsetilsyn: tilsyn med økonomisk stønad som nødhjelp · helsetilsynet.no
  6. Nav: Økonomisk sosialhjelp, klage og saksgang · nav.no
  7. Statens helsetilsyn (2024): Samfunnets siste sikkerhetsnett må også fange opp barna. Oppsummering av landsomfattende tilsyn 2022 til 2023 · helsetilsynet.no

Server-rendret fra PostgreSQL via Rust/Leptos.

Les også