Aina Stenersen

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 10.08.2026

I denne saken har jeg bedt Helse Sør-Øst RHF om informasjon, som igjen har innhentet opplysninger fra Oslo universitetssykehus HF.

For å ivareta sitt sørge for-ansvar gjør Helse Sør-Øst RHF jevnlige vurderinger av nødvendig kapasitet i regionen. Til dette benyttes regionale framskrivningsmodeller som nå er revidert og oppdatert med aktivitetsdata fra 2025 og nye befolkningsframskrivinger fra SSB. Resultatet gir grunnlag for å vurdere den samlede kapasiteten i hovedstadsområdet sett opp mot framskrevet behov på nytt.

Helse Sør-Øst RHF har i den forbindelse invitert sykehusene i hovedstadsområdet, Oslo kommune, tillitsvalgte, brukerrepresentanter og hovedverneombud til deltakelse i et prosjekt som i løpet av høsten skal se på behov for endringer og tilpasninger. Prosjektet skal vurdere om det er grunnlag for å gjøre endringer i investeringsplaner, opptaksområder og/eller oppgavedeling. Hensiktsmessig bruk av tilgjengelig kapasitet ved Oslo universitetssykehus HF, inkludert planene for bruk av Aker, vil bli sett i sammenheng med prosjektets samlede vurderinger.

Oslo universitetssykehus HF opplyser at beslutningen om å utrede en eventuell aktivitetsflytt er basert på kjent og tilgjengelig informasjon om aktivitetsnivå, kapasitetsutnyttelse og tilgjengelige arealer, samt et ansvar for å utnytte helseforetakets samlede infrastruktur og personellressurser best mulig. Den pågående utredningen er etablert nettopp for å belyse muligheter, gjennomførbarhet og eventuelle gevinster og ulemper ved en aktivitetsflytt med utgangspunkt i eksisterende tallmateriale og kjente driftsforhold.

En grunnleggende forutsetning for en eventuell aktivitetsflytt er at nødvendig kapasitet, kompetanse og kvalitet opprettholdes ved mottakende lokalisasjon. Aktivitet vil ikke bli flyttet dersom dette medfører redusert kapasitet eller kvalitet i pasientbehandlingen. Sykehuset peker på at en mer samlet drift kan gi bedre ressursutnyttelse, større fagmiljøer og mer fleksibel bruk av personell og infrastruktur, noe som kan bidra til reduserte ventetider og økt behandlingskapasitet.

Utredningen er fortsatt i en tidlig fase, og det er ikke fattet beslutning om flytting av aktivitet fra Aker. Resultatene fra utredningsarbeidet vil inngå i det videre beslutningsgrunnlaget i løpet av høsten 2026. Oslo universitetssykehus HF understreker samtidig at arealene på Aker, ved en eventuell aktivitetsflytt, fortsatt vil være tilgjengelige som kapasitets- og rokadearealer frem til ferdigstillelsen av de nye sykehusbyggene på Aker og Rikshospitalet. Reservekapasiteten bortfaller dermed ikke i perioden frem mot innflytting.

Oslo universitetssykehus HF vurderer det som god og forsvarlig forvaltningspraksis å utrede alternative organiserings- og lokaliseringsløsninger på grunnlag av eksisterende kunnskap, samtidig som nødvendige analyser og vurderinger gjennomføres og inngår i det endelige beslutningsgrunnlaget. Det medfører ikke riktighet at konklusjonen er gitt på forhånd. Formålet med utredningen er å vurdere om forutsetningene for en eventuell aktivitetsflytt er til stede, og hvilke konsekvenser et slikt tiltak vil ha.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 23.06.2026

I denne saken har jeg bedt Helse Sør-Øst RHF om informasjon fra Oslo universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF understreker at det foreløpig ikke er fattet noen beslutning i denne saken. Sykehuset viser til at bakgrunnen for utredningen er at den kirurgiske aktiviteten ved Aker i dag er begrenset, og at det ikke har lyktes å flytte aktivitet fra andre lokalisasjoner til Aker. Samtidig har Oslo universitetssykehus HF ledig kapasitet på operasjonsstuer og sengeposter ved sine øvrige lokalisasjoner.

Det er derfor igangsatt en prosess der ansatte og tillitsvalgte skal involveres og bidra til nødvendige avklaringer. Oslo universitetssykehus HF legger også til grunn at en eventuell flytting av aktivitet forutsetter at helseforetaket har kapasitet til å ta imot den virksomheten som i dag foregår ved Aker.

De analysene representanten etterspør foreligger derfor ikke på nåværende tidspunkt, men er en del av den pågående utredningen og vurderingen.

Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for å sørge for at befolkningen i regionen tilbys forsvarlige spesialisthelsetjenester, samt å følge opp de styringskravene som er fastsatt. Samtidig er organiseringen av virksomheten ved de ulike lokalisasjonene i utgangspunktet et ansvar for helseforetaket og det regionale helseforetaket.

Jeg legger til grunn at konsekvensene for samlet kapasitet, fleksibilitet og beredskap er tilstrekkelig utredet før det fattes en beslutning i denne saken. Jeg forventer også at prosessen gjennomføres med god involvering av ansatte og tillitsvalgte, i tråd med gjeldende avtaler og regelverk.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 08.06.2026

For å besvare spørsmålet har departementet innhentet informasjon fra Helse Sør-Øst RHF, som opplyser:

«Oslo universitetssykehus HF har igangsatt en omstilling ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) som del av et større arbeid i Klinikk for psykisk helse og avhengighet, med mål om å sikre gode pasientforløp og en bærekraftig ressursbruk innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Samlet behandlingskapasitet videreføres, og tilbudet utvikles gjennom en kombinasjon av døgnplasser i sykehus, hjemmesykehus og brukerstyrte plasser.

Før omstillingen er det gjort analyser av aktivitet, bemanning og kapasitetsutnyttelse, som viser at døgnplassene over tid ikke har vært fullt utnyttet, og at bemanningsnivået har vært høyt sett i forhold til faktisk aktivitet. På denne bakgrunnen er det vurdert at tilbudet kan videreføres med noe redusert bemanning og en annen organisering, uten at det går på bekostning av kapasitet eller tilgjengelighet.

Omstillingen innebærer sammenslåing av tre døgnenheter til to, samt en styrking av fleksible behandlingsformer. Hjemmesykehus er ikke en generell erstatning for døgnbehandling i sykehus, men en faglig begrunnet behandlingsform for pasienter der et slikt alternativ er forsvarlig og hensiktsmessig. For enkelte pasienter kan slik behandling gi bedre oppfølging i hverdagen og økt involvering av familie og nærmiljø, mens pasienter med behov for kontinuerlig oppfølging fortsatt vil få døgnbehandling i sykehus.

Det er gjennomført risikovurderinger knyttet til pasientsikkerhet, kompetanse og arbeidsmiljø. Identifiserte risikoområder følges opp med konkrete tiltak, tett lederoppfølging og kontinuerlig monitorering av hvordan endringene påvirker pasientbehandlingen.

I den pågående omstillingen opprettholdes døgnkapasiteten samtidig som fleksible behandlingstilbud utvides. Oslo universitetssykehus HF vurderer at omstillingen gir et faglig forsvarlig og fleksibelt behandlingstilbud der kapasiteten opprettholdes og ressursene utnyttes på en god måte.»

Regjeringen følger opp Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033) blant annet gjennom økte bevilgninger i de årlige budsjettene og ved oppdrag til de regionale helseforetakene. Gjennom oppdragsdokumentet har jeg stilt krav om en årlig økning i døgnkapasitet i psykisk helsevern i tråd med framskrivningsmodellen og egne regionale planer fram mot 2030. Helse Sør-Øst RHF har ansvar for å sikre gode og tilstrekkelige tjenester i sin region, og å følge opp regionale planer for økt døgnkapasitet fram mot 2030. Det å legge til rette for tjenestetilbud som hjemmesykehus og intensiv ambulant behandling, vil være en ønsket del av utviklingen og noe vi vil følge med på. Helseforetakene må ha mulighet til å gjennomføre endringer slik de ser er tjenlig for best mulig ressursutnyttelse og pasienttilbud lokalt.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 23.02.2026

Ifølge statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet var det 22 213 uføre i alderen 18–29 år ved utgangen av 2025, noe som utgjorde 2,7 pst. av befolkningen i samme aldersgruppe. Det var en nedgang på 160 personer sammenliknet med utgangen av 2024, men som andel av befolkningen var det om lag uendret.

Slik representanten viser til, har det vært en klar økning i antall uføre 18–29 år over tid. Fram til om lag 2010 svingte antallet rundt 7 000–8 000 personer, før antallet begynte å vokse. De siste årene synes utviklingen å ha flatet mer ut, slik at antallet har stabilisert seg rundt 21 000–22 000 personer. Uføre som andel av befolkningen 18–29 år har fulgt en liknende utvikling, med en økning fra 0,8–1,2 pst. fram til om lag 2010, til 2,6–2,7 pst. nå. Se figur 1 nedenfor.

Figur 1 Mottakere av uføretrygd 18–29 år. Antall (venstre akse) og prosent av befolkningen i samme alder (høyre akse). Utgangen av 1991–2025

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Jeg er glad for at utviklingen synes å ha flatet ut de siste årene, og at antallet gikk noe ned i 2025. Denne utflatingen har imidlertid skjedd på et historisk høyt nivå, på om lag tre ganger det som var normalnivået før 2010.

Det høye antallet unge mottakere av uføretrygd er bekymringsfullt. Det er særlig alvorlig når unge blir uføre, både for den enkelte og for samfunnet, fordi de mister mange yrkesaktive år. For å begrense antallet er det både viktig å få færre over til uføretrygd, og å bidra til at flere av dem som allerede mottar uføretrygd kommer helt eller delvis tilbake i arbeid. Blant annet med bakgrunn i dette fikk regjeringen gjennomført en områdegjennomgang av helserelaterte ytelser i 2024–2025.

Av de tiltakene som ble trukket fram i områdegjennomgangen, ble forsøk med et nytt, arbeidsrettet ungdomsprogram igangsatt av Arbeiderparti-regjeringen i august 2025 ved sju Nav-kontor. Unge som trenger hjelp for å komme i jobb, skal få tilbud om å delta i et program med en inntekt som ikke er knyttet til at de har fått en diagnose, men at de deltar i arbeidsrettet aktivitet. Dette ble opprinnelig foreslått av Arbeiderparti-regjeringen i Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje. Det er også bevilget midler for å kunne starte opp forsøk med «Et enklere Nav – aktivitetspenger for unge» i 2026, der det i Trondheim kommune skal prøves ut en ordning med én stønad til unge under 30 år med tett og individuelt tilpasset oppfølging og aktivitet. Departementets planlagte oppfølging av områdegjennomgangen er ellers omtalt i punkt 6.7.1 i Prop. 1 S (2025–2026) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og jeg viser til omtalen der.

For å hjelpe flere unge i arbeid og øke tilgangen på arbeidskraft, har Arbeiderparti-regjeringen lansert ungdomsløftet. Ungdomsløftet samler alle arbeidsrettede innsatser som enten er satt i gang eller som regjeringen planlegger å gjennomføre. Som en del av ungdomsløftet har regjeringen inngått en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet, store virksomheter og brukerorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser. I 2023 innførte regjeringen en ungdomsgaranti i Arbeids- og velferdsetaten som skal sikre at unge under 30 år får tidlig, tilpassa og tett oppfølging helt fram til arbeid. I tillegg til tiltakene nevnt ovenfor, er det i 2026 bevilget midler til et rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren, primært for unge utenfor arbeid og utdanning. Departementet har også vedtatt endringer i det såkalte opplæringstiltaket (arbeidsmarkedstiltak), som trådte i kraft 1. august 2025. Endringene gir Arbeids- og velferdsetaten mulighet til å tilby ungdom i alderen 16–19 år som har falt ut av ordinær skolegang, et alternativt og tilrettelagt fag- og yrkesopplæringstilbud i samarbeid med fylkeskommunen og aktuelle virksomheter.

Det vil også bli satt i gang et forsøk med fireårig lønnstilskudd for unge, med oppstart 1. august 2026. Målgruppen er unge som står langt unna arbeidslivet og som har stor fare for å bli uføretrygdet eller allerede er uføre. Videre har departementet gitt Arbeids- og velferds-direktoratet oppdrag om å sørge for at unge som har vært uføre i minst to år mottar informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten om hvordan de kan kombinere arbeid og trygd og om muligheter for arbeidsrettet oppfølging. Dette følger opp et av tiltakene i Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje.

Arbeiderparti-regjeringen er i gang med flere nye initiativ for å få flere i jobb og færre på trygd. For 2026 styrket vi bevilgningene til tiltak for å få folk i jobb med 550 millioner kroner.

Jeg er enig med representanten i at samarbeid og koordinering med andre departement vil være avgjørende for å lykkes. Utdanning og kompetanseheving er sentrale virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken, og jeg samarbeider tett med kunnskapsministeren om det. Det gir unge arbeidssøkere bedre jobbmuligheter og bidrar til varig tilknytning til arbeidslivet. Tilgang på helse- og omsorgstjenester er viktig for å inkludere flere unge med helseutfordringer i arbeid, og jeg samarbeider med helse- og omsorgsministeren for å sikre mer helhetlige tjenester. Regjeringen vil styrke samarbeidet ytterligere gjennom kunnskapsinnhenting, forsøksordninger og tettere samarbeid mellom sektorene.

Dette er også tydeliggjort i Regjeringens plan for Norge, blant annet gjennom prosjektene Ungdomsløftet og En friskere befolkning. Vårt mål er å få ned sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet og sørge for at flere kommer inn og blir værende i arbeid.

Svar fra finansministeren · 17.12.2025

Mange kommuner opplever en krevende økonomisk situasjon. Situasjonen ble spesielt utfordrende i 2024, særlig knyttet til en midlertidig skattesvikt på 8,5 mrd. kroner. Skattesvikten i fjor kom etter flere år med betydelig merskattevekst, og merskatteveksten var særlig høy i årene 2021 og 2022. I fjor fikk sektoren et netto driftsresultat på bare 0,1 pst. av driftsinntektene. Samtidig var disposisjonsfondene ved utgangen av 2024 på et høyt nivå, og antall kommuner registrert i ROBEK er lavt i historisk sammenheng. Inneværende år ligger an til å bli et vesentlig bedre år for kommuneøkonomien, og Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi forventer at driftsresultatet vil ta seg klart opp fra fjoråret.

Det er gitt betydelige bidrag til å avhjelpe den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. I 2024 fikk kommunene et ekstraordinært løft på 5 mrd. kroner. I 2025 ble den ekstraordinære økningen på 5 mrd. kroner videreført på toppen av et betydelig løft i rammetilskuddet. I tillegg fikk sektoren 1,6 mrd. kroner i budsjettenigheten på Stortinget om RNB25. Samlet sett anslås en realvekst i frie inntekter for sektoren på om lag 15 mrd. kroner fra 2024 til 2025. Neste år styrkes kommuneøkonomien ytterligere. De 1,6 mrd. kronene sektoren fikk i forhandlingene om RNB25, videreføres, og frie inntekter løftes med ytterligere 8,4 mrd. kroner neste år. Sektorens handlefrihet styrkes også ved at 1,6 mrd. kroner flyttes fra øremerkede midler til frie inntekter som kan disponeres fritt.

Styrkingen av kommuneøkonomien i neste års statsbudsjett kommer alle kommuner til gode, og Oslo får en betydelig del av veksten i de frie inntektene i 2026. I forslaget til statsbudsjett ble det anslått en nominell vekst i Oslos frie inntekter som kommune og fylkeskommune på om lag 3,55 prosent. Gjennom budsjettavtalen er veksten i de frie inntektene styrket utover dette, og Oslo vil motta om lag 500 mill. kroner av denne økningen. Det inkluderer en styrking av barnevernet i Oslo med 50 mill. kroner og Oslos andel av den generelle styrkingen av de frie inntektene, som blant annet er begrunnet med styrkingen av den fylkeskommunale kollektivtransporten.

Svar fra barne- og familieministeren · 18.11.2025

Alle barn som trenger omsorg og støtte fra barnevernet skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den, uansett hvor de bor. Det er kommunene som har ansvaret for førstelinjen i barnevernet i Norge. Andrelinjen i barnevernet, som inkluderer barnevernsinstitusjoner og spesialiserte fosterhjem, har Oslo som eneste kommune ansvaret for selv.

Oslo kommune står i noen av de samme utfordringene som barnevernet i resten av landet. Kostnadene har gått opp, og jeg har stor forståelse for at det er krevende. Derfor har regjeringen prioritert flere tiltak for et bedre barnevern i Oslo, blant annet én-til-én oppfølging av unge som begår eller har risiko for å begå alvorlig eller gjentagende kriminalitet, og et nytt MST-team i Oslo, som er et behandlingstiltak for familier med ungdom som har alvorlige relasjonsutfordringer. Vi har også prioritert midler til forebyggende arbeid mot barn og unge, som for eksempel beredskapsteam på skoler og kriminalitetsforebyggende arbeid, og vi har prioritert å styrke kommuneøkonomien.

Da staten i 2004 overtok ansvaret for alle barnevernsoppgaver som tidligere lå hos fylkeskommunen, ble det vurdert at Oslo hadde en godt etablert barneverntjeneste med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Kommunen ønsket også selv å fortsette å ha denne oppgaven. Oslo bestemmer selv hvordan de organiserer sitt barnevern innenfor lovens rammer, og står fritt til å prioritere budsjettet sitt som de selv ønsker. Det gjelder også til barnevern. På samme måte må staten prioritere bevilgningen til Bufetat opp mot andre statlige oppgaver. Én av fordelene Oslo har, er at kommunen kan se hele tiltakskjeden i barnevernet i sammenheng. Det kan ikke Bufetat på samme måte. Bufetat må levere på bistandsplikten overfor kommunene når et barn trenger institusjonsplass.

Fylkeskommunen sitt ansvar blir finansiert gjennom rammetilskuddet over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Dette gjelder også andrelinjebarnevernet i Oslo, som blir

finansiert med et fylkeskommunalt rammetilskudd. I 2026 foreslår regjeringen å gi 895,4 mill. kroner i tilskudd til andrelinjebarnevernet i Oslo. Tilskuddet justeres årlig med den anslåtte pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren, og siden 2015 blir tilskuddet også justert med anslått vekst i 1-18-åringer i Oslo.

Bevilgningen til Bufetat og særskilt tilskudd til barnevern for Oslo er ikke direkte sammenlignbare. Bufetat har heller ikke helt likeverdige oppgaver med Oslos. Bufetats ansvar for andrelinjebarnevernet for alle landets kommuner innebærer bl.a. at etaten også må støtte kommuner med ulike forutsetninger for sin dialog og samhandling med Bufetat når de har behov for tiltak i andrelinjebarnevernet.

Nylig mottok jeg rapporten Omsorg og ansvar – Styring og organisering til barnas beste, som i hovedsak omhandler organiseringen av det statlige barnevernet. Rapporten har også kommet med anbefalinger om tiltak som skal bidra til bedre samarbeid mellom Oslo kommune, Bufdir og Bufetat og om organiseringen av barnevernet i Oslo. Det er viktig at anbefalingene i rapporten gjennomgås og vurderes grundig, og derfor er rapporten sendt på bred og åpen høring, med frist i slutten av januar. For det som omhandler Oslo direkte vil særlig høringssvaret fra Oslo kommune være sentralt i regjeringens arbeid videre. Jeg er opptatt av å ha en god dialog med Oslo kommune og har allerede gjennomført et møte med byråd for sosiale tjenester i Oslo kommune. Her diskuterte vi blant annet Oslos foreløpige vurderinger av selve rapporten og anbefalingene som er relevante for Oslo. Jeg vil fortsette dialogen med Oslo kommune etter høringen av rapporten.