Amalie Gunnufsen

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 24.06.2026

Jeg er opptatt av at kvinner i hele landet skal ha tilgang til et trygt, faglig godt og likeverdig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det innebærer også at vi må sikre god og tilstrekkelig utdanning av jordmødre med ultralydkompetanse.

Ifølge informasjon Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt fra Helse Sør-Øst RHF, har Sørlandet sykehus HF, som flere andre sykehus, en betydelig økning i antall fødsler i sommerperioden. Når aktivitetstoppen på en fødeavdeling sammenfaller med avvikling av lovpliktig ferie, oppstår det utfordringer med samlet kapasitet innen føde/barsel.

Ifølge Helse Sør-Øst RHF arbeider Sørlandet sykehus HF systematisk med å planlegge ferieavvikling og omprioritere kapasitet for sommerperioden 2026, slik at de i størst mulig grad dekker retten til tidlig ultralyd for alle fødende.

Det er i dette arbeidet også en pågående dialog om delte stillinger mellom Sørlandet sykehus HF Kristiansand og Kristiansand kommune for å få best mulig bruk av felles ressurser innen fødselsområdet.

På tross av denne innsatsen er det i en begrenset tidfestet periode nødvendig å prioritere ultralyd 1. trimester og/eller NIPT til pasienter med særskilte medisinske tilstander eller grunnet alder.

Representanten Gunnufsen tar i sin begrunnelse opp ultralydutdanningen for jordmødre.

Helse Midt-Norge RHF fikk i 2025 i oppdrag å vurdere en varig løsning på utdanningstilbudet i ultralyd for jordmødre. Stortinget har ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett fattet følgende verbalvedtak:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens ultralydutdanning for jordmødre videreføres med fortsatt akademisk forankring og kvalitet på dagens nivå, innenfor en modell som sikrer større grad av sambruk av kompetanse og utstyr mellom universitets- og sykehusmiljøet, og at utdanningskapasiteten ikke reduseres i overgangsperioden.»

Helse- og omsorgsdepartementet vil gå i dialog med Kunnskapsdepartementet med formål å finne en bærekraftig og robust løsning for utdanningstilbudet, samtidig som kvaliteten i utdanningen ivaretas. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet tidspunkt.

Helse- og omsorgsdepartementet har med bakgrunn i ovennevnte bedt Helse Midt-Norge RHF om å stille det pågående arbeidet med oppfølging av nevnte oppdrag i bero, samt sørge for at utdanning av jordmødre i ultralyd videreføres med fortsatt akademisk forankring.

Svar fra samferdselsministeren · 24.06.2026

Som redegjort for i Prop. 96 S (2025 – 2026) s. 156 viser evalueringer av strekningen Kristiansand vest–Mandal at økonomien i prosjektet er sårbar, og at eventuelle tiltak derfor må vurderes i lys av prosjektets totale risiko. Det er beregnet at prosjektet vil ha en betydelig restgjeld ved endt innkrevingstid samtidig som trafikken er vesentlig lavere enn forutsatt. Det er derfor risiko for at den fylkeskommunale garantien vil bli utløst.

Det er lenge jobbet for å løse problemene i prosjektet. Blant annet har Statens vegvesen, i samarbeid med Agder fylkeskommune, Nye Veier AS og Ferde AS, sett på ulike alternativer for å øke inntjeningen i prosjektet og redusere den økonomiske risikoen. Rapporten fra dette arbeidet ble fremlagt 19. desember 2025. I rapporten foreslår Statens Vegvesen følgende tiltak, med formål å fremme en revidert bompengeproposisjon for Stortinget:

• Utredning av løsning for sideveisinnkreving med bruk av omvendt timesregel på strekningen Grautheller-Monan (Storemyr), og

• forlenging av innkrevingen i eksisterende bomstasjoner til 19 år (med mulighet for å forlenge med ytterligere 5 år).

SD har i ettertid sendt forslagene til Agder fylkeskommune for kommentar. Fylkeskommunen har behandlet forslagene og sendte sine vedtak til departementet 6. mai. I sitt svar velger fylkeskommunen å avvise Statens vegvesens forslag til løsning på utfordringene og slår fast at de ikke ønsker at det utredes en løsning med bom på sideveiene. Dette til tross for at sideveisinnkreving med bruk av omvendt timesregel kan skjerme lokaltrafikken og øke inntektene i prosjektet.

Jeg vil understreke at Agder fylkeskommune er både eier av bompengeselskapet og ansvarlig garantist for bompengelånet. Fylkeskommunen har derfor en betydelig økonomisk risiko i prosjektet og ansvar for å bidra til at situasjonen blir løst. Dette gjelder både trafikksituasjonen på sidevei og slik at den økonomiske situasjonen i bompengeprosjektet ikke forverres.

Jeg viser ellers til Innst. 405 S (2025-2026) og tilhørende romertallsvedtak som ble vedtatt 19. juni 2026:

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med Agder fylkeskommune så raskt som mulig gjennomføre en helhetlig gjennomgang av bompengeopplegget på E39 Kristiansand–Mandal.

Jeg vil følge opp Stortingets anmodning og snarlig sette i gang et arbeid med en helhetlig gjennomgang av prosjektet basert på utredningene som allerede er gjort. I det videre arbeidet er det nødvendig at Agder fylkeskommune er bevisst sitt ansvar og aktivt bidrar til å løse utfordringene i prosjektet.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 09.06.2026

For meg er det viktig at vi har en tiltakssammensetning som gir arbeids- og velferdsforvaltningen et godt grunnlag for å gi godt tilpassede arbeidsmarkedstiltak ut fra brukernes behov.

Det er et stort omfang av evalueringer av arbeidsmarkedstiltak i Norge. Evalueringer gjennomføres av uavhengige forskningsinstitusjoner og oppdragene gis etter offentlige utlysninger. For eksempel gjennomfører nå, på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Proba samfunnsanalyse og Frischsenteret en evaluering av de to tiltakene arbeid med støtte og oppfølging . Arbeid med støtte produserer Arbeids- og velferdsetaten selv (egenregi). Oppfølging kjøpes fra private leverandører.

Det er Stortinget som fastsetter omfanget av tiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi og tiltak arrangert av eksterne tiltaksarrangører. Under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak er tiltak i egenregi bevilget på post 01 Driftsutgifter og tiltak gjennomført av eksterne på post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Tiltak i egenregi ble fra 2019 finansiert over en egen post. Bevilgningen i 2019 var på 250 mill. kroner og er gradvis økt til om lag 770 mill. kroner i saldert budsjett for 2026. Til sammenligning var bevilgningen på post 76 på om lag 7 750 mill. kroner i saldert budsjett 2026. Post 76 dekker også utgifter til tiltakspenger. Regjeringen vil i forslag til statsbudsjett for 2027 komme med forslag til bevilgning for tiltak i egenregi og tiltak arrangert av eksterne.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 08.06.2026

Nav skal gi et godt og forsvarlig tilbud til brukerne. Avtaler om levering av arbeidsmarkedstiltak skal sikre høy kvalitet og gode resultater. Det er derfor også viktig å sikre forutsigbarhet og rammebetingelser for tiltaksarrangører.

Departementet regulerer arbeidsmarkedstiltakene i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften). I tillegg gis det rammer og føringer for arbeidsmarkedstiltakene i årlige tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsetaten. Nav anskaffer og gjennomfører arbeidsmarkedstiltak innenfor gjeldende rammer og regelverk. Hvordan anskaffelser organiseres og innrettes, herunder bl.a fastsetting av oppstartsfrister, ligger innenfor Arbeids- og velferdsetatens handlingsrom. I forbindelse med representantens spørsmål har departementet derfor kontaktet Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Direktoratet opplyser at de er i gang med en fullstendig revisjon av konkurransegrunnlagene for de anskaffede tiltakene avklaring og oppfølging, herunder avtalene og kravspesifikasjonene. Leverandørmarkedet er involvert i dette arbeidet og får mulighet til å komme med innspill. Dette har direktoratet også tett dialog med tiltaksbransjen om. Samarbeidet med leverandørmarkedet foregår for øvrig på alle nivåer i Nav. Direktoratet har hyppige møter med tiltaksarrangørenes bransjeorganisasjoner og gjennomfører høringsrunder.

Når det gjelder den konkrete problemstillingen representanten reiser, opplyser direktoratet at de i mål- og disponeringsbrev til etaten har satt en føring om at for hovedvariantene av avklaring og oppfølging skal avtalene i hovedsak signeres seks måneder før avtaleoppstart. Dette skal gi leverandørene god tid til å skaffe kompetente veiledere og eventuelt nye lokaler. Føringen er i tråd med innspill fra bl.a. tiltaksarrangøren Fretex. Direktoratet opplyser at de aller fleste konkurranser fylkene gjennomfører innen hovedvariantene av avklaring og oppfølging signeres seks måneder før avtaleoppstart. Det er unntak fra føringen når en avtale sies opp eller det ikke tas opsjon på forlengelse.

Enkelte tiltaksarrangører ønsker en slik føring om at det skal gå seks måneder fra signering til avtaleoppstart også på andre anskaffelser av tiltak (som tiltaket arbeidsrettet rehabilitering og undervarianter av tiltakene avklaring og oppfølging). Det er imidlertid delte meninger om dette i leverandørmarkedet, ifølge direktoratet. Direktoratet må foreta en helhetsvurdering, der flere hensyn avveies. I avtaler med kortere tid enn seks måneder fra signering til avtaleoppstart, gjøres avbøtende tiltak for å sikre at leverandørene faktisk blir gitt forsvarlig tid til å rekruttere nødvendig og kvalifisert kompetanse.

Mitt inntrykk er at Nav møter og lytter til tiltaksarrangørene og bransjeorganisasjonene i stor grad. Innspill fra tiltaksbransjen ivaretas, men ikke alle krav og ønsker fra de enkelte kan etterkommes. Jeg har tillit til at Nav innretter anskaffelsene på en god måte, der det i utformingen av konkurransegrunnlag er mange dilemmaer og hensyn som skal balanseres. Dette belyses bl.a. i evaluering av anskaffede avklarings- og oppfølgingstiltak, se lenke Proba-rapport 2017-01 Evaluering av offentlig anskaffelse - Delrapport 1, og i nylig områdegjennomgang av arbeidsmarkedstiltakene, se lenke Områdegjennomgang av arbeidsmarkedstiltak.

Departementet har for øvrig satt i gang ny evaluering av oppfølgingstiltak (anbudsbasert oppfølgingstiltak versus oppfølgingstiltak i egenregi) og kartlegging av avklaringstiltaket, der forholdet mellom tiltaksarrangører og Nav også gjennomgås, herunder bl.a. anskaffelsene. Oppdragene utføres av Proba samfunnsanalyse. Sluttrapportene vil etter planen foreligge sommeren 2027.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 19.05.2026

Ungdomsløftet er regjeringens samlede arbeidsmarkedspolitiske innsats for å få flere unge i arbeid. Bakgrunnen for innsatsen er at en betydelig andel unge står utenfor arbeid og utdanning og at dette kan få store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet på lengre sikt. Regjeringen har derfor satt et ambisiøst mål om å øke sysselsettingen blant unge med 30 000 innen 2030, og iverksatt en rekke tiltak og satsinger som skal bidra til å nå målet.

Siden 2022 har sysselsettingen blant unge vært på et høyere nivå enn i årene før, og det har bare vært mindre endringer fra år til år de seneste årene. Den registerbaserte statistikken viser en nedgang på om lag 700 sysselsatte i aldersgruppen 15–29 år fra 2024 til 2025. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer ikke månedstall eller kvartalstall for sysselsatte i aldersgruppen 15–29 år.

Samtidig viser tall fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som er en utvalgsundersøkelse, en svak økning i unges sysselsetting fra 2024 til 2025. Sesongjusterte månedstall (trend) fra AKU for aldersgruppen 15–24 år viser uendret antall sysselsatte fra august 2025 til mars 2026, som er seneste tall.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 10.04.2026

Representanten viser til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1779/2026, hvor jeg la ved oversikt over antall flyktninger etter intervaller for personlig overføringsinntekt og botid i 2024. Videre viser representanten til gjennomsnittlig lønn for en industriarbeider. I lønnsoppgjøret for 2025, la NHO til grunn at gjennomsnittlig industriarbeiderlønn var 606 600 kr. Jeg legger derfor til grunn i svar på det skriftlige spørsmålet fra representanten at en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er på i overkant av 600 000 kr. før skatt.

For å svare på representantens spørsmål, har jeg henvendt meg til SSB. Vedlagt følger tabeller som viser overføringsinntekter i alt og utvalgte overføringsinntekter for personer (over 18 år) som har flukt som første innvandringsgrunn. Tabellene er delt inn etter botid, etter intervallene under 2 år, 2-3 år, 4-6 år, 7-9 år og 10 år eller mer. Inntektene er før skatt.

Som det kommer frem i vedlagte oversikt fra SSB, er det i hovedsak blant flyktninger med lengst botid at man finner eksempler på personer som har overføringsinntekter på mer enn 600 000 kr. Blant de med botid på 10 år eller mer, er det over 1 500 personer som mottar mer enn 600 000 kr. i overføringsinntekter. Ut ifra tabellen, ser det ut til at grunnen til dette er sammensatt, og at det er alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, syke- og foreldrepenger, sosialhjelp og kvalifiseringsstønad som utgjør de største utbetalingene. De rundt 1 500 personene mottar ulike kombinasjoner av disse ytelsene. I tillegg mottar en del mindre utbetalinger i form av barnetrygd og bostøtte, mens noen få i denne gruppen også mottar dagpenger og studiestipend.

For de med botid på 7-9 år, er det arbeidsavklaringspenger, syke- og foreldrepenger og sosialhjelp som utgjør de største utbetalingene for de med overføringer på 600 000 kr. eller mer. En del i denne gruppen mottar også mindre utbetalinger av bostøtte og studiestipend. I gruppen med botid på 4-6 år, mottar nesten samtlige sosialhjelp som gjennomsnittlig utgjør en stor del av overføringene i alt. I tillegg er det noen få som mottar relativt store utbetalinger av kvalifiseringsstønad eller arbeidsavklaringspenger. Mange mottar mindre utbetalinger av bostøtte og studiestipend, mens noen også mottar introduksjonsstønad.

I gruppene med kortest botid, 2-3 år og under 2 år, mottar nesten samtlige av de med samlede overføringer på over 600 000 kr. sosialhjelp. For disse gruppene ser det ut til at det i hovedsak er høye utbetalinger av sosialhjelp kombinert med introduksjonsstønad, bostøtte og barnetrygd som gjør at de får et beløp på over 600 000 kr. Noen få i gruppen med botid på 2-3 år mottar også studiestipend.

Ett av hovedmålene i Arbeiderparti-regjeringens integreringspolitikk handler om å få flere med fluktbakgrunn i arbeid. Det er for mange som i dag står utenfor arbeidslivet. Det er også bakgrunnen for at regjeringen nylig har foreslått den største omleggingen av norsk integreringspolitikk – en ny integreringsstønad. Forslaget er nå på høring og har som mål å styrke arbeidsinsentivene med mål om at flere kommer i jobb.

Det er uheldig at personer med lang botid fortsatt er delvis avhengig av bostøtte, supplerende sosialhjelp mv. Dette viser at det er av stor betydning å ha en aktiv politikk som sørger for at flest mulig blir selvforsørget gjennom arbeid så tidlig som mulig. Det er også viktig at vi tar hensyn til behovet for gode arbeidsinsentiver når vi utformer ordninger og ytelser rettet mot flyktninger, innvandrere og andre mottakere.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 10.04.2026

Representanten viser til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1779/2026, hvor jeg la ved oversikt over antall flyktninger etter intervaller for personlig overføringsinntekt og botid i 2024. Representanten ønsker en tilsvarende oversikt over mottakere av «barnetillegget». Jeg viser her til at barnetillegg ikke er en egen ytelse, og at det er flere ytelser som har et eget barnetillegg. Blant annet har ytelsene uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsstønad og sosialhjelp egne barnetillegg. I mitt svar på et annet spørsmål jeg har til skriftlig besvarelse fra representanten Gunnufsen, spørsmål nr. 2184/2026, har jeg lagt ved oversikt over hvilke overføringsinntekter flyktninger får. Her inngår disse ytelsene. Innenfor rammen av dette spørsmålet, har jeg imidlertid ikke hatt mulighet til å bryte disse ytelsene ned etter hvor mange som mottar barnetillegg innenfor hver enkelt ytelse.

Ettersom barnetillegg ikke er en egen ytelse, kan det være nærliggende å anta at representanten ønsker en oversikt over mottakere av barnetrygd. Dette er statistikk jeg allerede har innhentet fra SSB, og som jeg har tilgjengelig. Vedlagt følger oversikt over mottakere av barnetrygd og en tilsvarende tabell som viser samlet stønadsnivå for alle mottakere av barnetrygd. Tilsvarende som med tabellene som ble lagt ved Dokument nr. 15:1779 (2025-2026), har jeg avgrenset oversikten til flyktninger over 18 år og fordelt på botid og inntektsintervall i stort.

Som det kommer fram av vedlagte tabeller, er det flest mottakere av barnetrygd blant flyktninger med lengst botid. Samtidig er det i det midtre botidsintervallet, botid 4-6 år, det er færrest mottakere av barnetrygd. Størrelsen på det gjennomsnittlige beløpet for de som mottar barnetrygd, ser videre ut til å øke noe med botid. Størrelsen på beløpet øker også mellom inntektsintervallene. Altså er den gjennomsnittlige utbetalingen av barnetrygd større for de med høyere overføringer i alt.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 24.03.2026

Etter en omfattende tilsynsgjennomgang la Statens helsetilsyn fram en endelig rapport for ledelsen i Sørlandet sykehus HF16. mars i år. Rapporten peker på alvorlige forhold som gjelder sykehuset sin styring og oppfølging av deler av tjenestetilbudet i Arendal, og viser også til viktige forbedringsområder. I møtet skal ledelsen i helseforetaket ha redegjort muntlig for tiltak som er gjennomført, tiltak som er planlagt og oppfølging som adresserer funnene i rapporten fra Helsetilsynet. Helseforetaket har fått frist til 8. april i år med å skriftliggjøre planen.

For å kunne opplyse representantens spørsmål har Helse- og omsorgsdepartementet innhentet opplysninger fra Helse Sør-Øst RHF, som igjen har innhentet informasjon fra Sørlandet sykehus HF.

Sørlandet sykehus HF opplyser at de har et nedslagsfelt på i overkant av 300 000 innbyggere. Helseforetaket har en kirurgisk avdeling ved Sørlandet sykehus Kristiansand og en kirurgisk avdeling ved Sørlandet sykehus Arendal. Akuttkirurgi ved Sørlandet sykehus Flekkefjord er midlertidig stengt på grunn av rekrutteringsutfordringer.

Kirurgisk avdeling Sørlandet Sykehus Arendal utfører operative inngrep innenfor fagfeltene generell kirurgi, gastrokirurgi, urologi og plastikkirurgi. Avdelingen har akuttberedskap innen både generell kirurgi, gastrokirurgi, urologi og traumekirurgi. Avdelingen har gjennom mange år hatt rekrutteringsutfordringer innen det gastrokirurgiske området, og har hatt vansker med å både rekruttere og beholde ferdig utdannede gastrokirurger. Det siste året har akuttberedskapen ved sykehuset blitt opprettholdt gjennom utstrakt bruk av vikarer.

Ved flytting av traumepasienter fra opptaksområdet til Sørlandet sykehus Arendals til opptaksområdet for Sørlandet sykehus Kristiansand, stiger antall traumepasienter som mottas der fra om lag 400 til om lag 700 pasienter på årsbasis. Sørlandet sykehus HF opplyser at flytting av denne funksjonen vil ha store driftsmessige implikasjoner på Sørlandet sykehus Kristiansand. Det arbeides derfor med bemanningstiltak ved kirurgisk avdeling på Sørlandet sykehus Arendal, slik at traumeberedskapen opprettholdes.

Helsetilsynet har som nevnt i begrunnelsen for spørsmålet, rettet sterk kritikk mot ledelsen, både lokalt og på helseforetaksnivå. Det fremgår at ledelsen over tid har vært kjent med risikoen, men at tiltak som ble iverksatt ikke var tilstrekkelige til å redusere risiko eller sikre varig forbedring. Jeg har merket meg at det er trukket frem at det anses som særlig alvorlig at sykehuset ikke lærte av tidligere tilsvarende saker, og da spesielt den alvorlige «Flekkefjord‑saken», hvor manglende spesialistkompetanse og sviktende styring også ble dokumentert.

På generelt grunnlag viser jeg til at helse- og omsorgstjenesten er forpliktet til å følge forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Forskriften har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, samt at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Den stiller krav til systematisk styring og ledelse, samt kontinuerlig forbedring. Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten skal sørge for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med forskriften, og at medarbeiderne i virksomheten medvirker til dette.

De forholdene som har kommet frem ved Sørlandet sykehus HF er alvorlige og grundig belyst av Helsetilsynet, og viser viktigheten av at det jobbes systematisk med pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Som helse- og omsorgsminister har jeg det øverste og overordnede ansvaret for at helsetjenesten er trygg og forsvarlig. Det er samtidig først og fremst i helse- og omsorgstjenesten at læring og forebygging må skje. Det er forståelig at saken har skapt uro og usikkerhet rundt ivaretakelse av det aktuelle tjenestetilbudet. Nå blir det viktig at Sørlandet sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF grundig vurderer innholdet i rapporten som er fremlagt og setter inn nødvendige tiltak, for å sikre god og trygg helsehjelp til pasienter i Agder.