Anette Carnarius Elseth

Svar fra Astri Aas-Hansen · 13.10.2026

Jeg har stor forståelse for at lang saksbehandlingstid i voldserstatningssaker oppleves krevende for søkere. Til spørsmålet om hva jeg som statsråd vil gjøre for å senke den svært lange ventetiden viser jeg til mitt svar av 14. august 2026 på spørsmål nr. 3449 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp) som gjaldt samme tema, hvor jeg uttalte:

«Det har blitt iverksatt en rekke tiltak over tid for å forhindre at voldsutsatte må vente på svar i flere år. Lang saksbehandlingstid var en viktig del av bakgrunnen for at det ble innført en ny voldserstatningslov 1. januar 2023. Den nye loven gir raskere behandling da de aller fleste saker behandles i domstolene og hvor idømt erstatning bare utbetales av Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) uten videre behandling. Også søknader etter ny lov som ikke behandles av domstolen er enklere å behandle for KFV på grunn av færre skjønnsmessige vilkår. På sikt vil dette bidra til kortere saksbehandlingstid i alle voldserstatningssaker.

Ved overgangen til ny lov var det imidlertid over 6 700 saker i restanse etter gammel lov. For å sikre en god og effektiv implementering av ny lov ble det gitt føringer om at saker etter ny lov skulle prioriteres, samtidig som at saker etter gammel lov skulle «behandles innen rimelig tid». Nedbyggingen av restansene etter gammel lov har dessverre ikke har gått raskt nok. Det har blitt igangsatt flere tiltak. I revidert nasjonalbudsjett i juni 2024 ble det blant annet tilført ekstraordinære midler til nedarbeidelse av restanser etter gammel lov; henholdsvis to mill. kroner for 2024 og fire mill. kroner for 2025. Økte budsjetter har likevel ikke automatisk gitt økt produksjon siden KFV over tid har hatt utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde arbeidskraft. Som det fremgår av KFVs årsrapport for 2025 har imidlertid kontoret ved utgangen av 2025 klart å øke bemanningen til 34 ansatte, fra 30 ansatte ved utgangen av 2024 og 26 ansatte ved utgangen av 2023. KFV peker blant annet på at restansene etter gammel lov kjennetegnes av høy kompleksitet og varierende dokumentasjonsgrunnlag. Dette bidrar til økt ressursbruk per sak og lengre behandlingstid. I tillegg til bemanningsøkning, har KFV blitt bedt om å se på ytterligere tiltak, herunder hvordan en kan få til en mer effektiv saksbehandling og ressursbruk, muligheter for forenklinger, og bedre informasjon ut til brukerne. I årsrapporten for 2025 skriver etatsstyrer Statens sivilrettsforvaltning (SRF) følgende om KFVs tiltak:

«Resultater per 1. tertial 2025 lå under SRFs forventning, noe som ga grunn til bekymring om målsetningene ville nås. På denne bakgrunn fikk KFV i oppdrag å utarbeide en konkret tiltaksplan for bruk av ekstramidlene ut året. I oppfølgingen viste SRF også til Sivilombudets særskilte melding til Stortinget som peker på ulike måter å nedarbeide restanser i en overgangsperiode. KFVs tiltaksplan omfattet blant annet opprettelse av prosjektstillinger, forenklede fullmakter og sortering av sakene etter sakstype og kompleksitet slik at saksbehandlere kan behandle flere like saker i sammenheng. Ved årsskiftet er restansen redusert med 33 prosent - fra 4714 til 3156 saker og saksproduksjonen har økt med 46 prosent sammenliknet med 2024. Dette viser en tydelig og positiv utvikling. Samtidig gjenstår et betydelig arbeid før restansen er nedbygd. Resultatene tyder på at kapasitetsøkningen og de målrettede tiltakene har hatt god effekt, men at det fortsatt vil være behov for vedvarende innsats for å sikre at brukere som lenge har ventet på svar, får behandlet sine saker. Restansen bestod ved årsskiftet av 2986 førstegangssøknader og 170 tilleggssøknader og 94 prosent av sakene var vedtaksklare.»

Statens sivilrettsforvaltning har i andre tertialrapport som ble oversendt Justis- og beredskapsdepartementet 1. oktober 2026 vist til at restansen hos Kontoret for voldsoffererstatning per 1. september 2026 er redusert med 32,3 prosent siden nyttår (829 saker) og består nå av 2 457 saker. Jeg vil fortsette å følge situasjonen tett og kan forsikre representanten om at temaet har høy prioritet på voldserstatningsfeltet. Den lange saksbehandlingstiden vil for eksempel være et av hovedtema under etatsstyringsmøtet med Statens sivilrettsforvaltning i høst.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 09.10.2026

Det finnes ingen slik statistikk som stortingsrepresentanten ber om, da det ikke er mulig å hente ut tall på dette fra saksbehandlingssystemene til voldserstatnings-myndighetene.

Jeg vil imidlertid påpeke at spørsmålet kan synes å basere seg på en misforståelse om at overgangsregelen i voldserstatningsloven § 18 andre ledd innebærer en endring ved innføringen av ny voldserstatningslov. Dette er ikke riktig. Den aktuelle bestemmelsen ble tatt inn i voldsoffererstatningsloven § 17 b ved lov 11. juni 2021 nr. 69 om endringer i voldsoffererstatningsloven (den øvre grensen). En videreføring av regelen denne bestemmelsen ble tatt inn i ny voldserstatningslov § 18 andre ledd.

Voldserstatningsloven § 18 andre ledd regulerer at loven også får virkning for saker som allerede har blitt behandlet før lovens ikrafttredelse, dersom den voldsutsatte eller dennes etterlatte ved dom er tilkjent høyere erstatning fra skadevolderen, og voldsoffererstatningen den gangen ble avkortet fordi den øvre grensen (maksbeløpet) da var under 60 G per person per sak.

Regelen gir personer som tidligere har fått utbetalt det maksbeløpet som gjaldt da deres sak ble behandlet en rett til etterbetaling dersom de ved dom var tilkjent en høyere erstatning enn det som da var maksbeløpet for voldsoffererstatning. Det er ingen tidsfrist for å kunne søke om en slik etterbetaling. Både etter den tidligere voldsoffererstatningsloven, og etter ny lov, er det en klar forutsetning for å få etterbetalt voldsoffererstatning opp mot den nye øvre grensen, at skadevolderen er idømt en høyere erstatningssum.

Formålet med bestemmelsen er ikke å åpne for en ny forvaltningsmessig utmåling av erstatningen, men å kunne supplere tidligere utbetalt voldsoffererstatning når domstolene allerede har fastsatt en høyere erstatning. Muligheten for å la den nye øvre grensen gjelde også i saker der det ikke foreligger dom, ble grundig drøftet i forarbeidene, men en kom frem til at dette ikke var hensiktsmessig, se Prop. 113 L (2020–2021) 4.4: «Departementet mener fortsatt at det vil føre for langt å la den nye øvre grensen få virkning for alle tidligere behandlede saker, og at det ville fått negative konsekvenser fordi det ville blitt nødvendig å gå inn i sakene på nytt. Slik departementet ser det, er det en helt nødvendig forutsetning for å gjenoppta sakene at domstolene har utmålt erstatningsbeløpet. Videre er det særlig når domstolene har dømt den ansvarlige til å betale et langt høyere beløp enn det som er utbetalt i voldsoffererstatning, at den øvre grensen oppleves urimelig.»

Fordi regelen i § 18 andre ledd åpner for tilleggserstatning i saker som ligger langt tilbake i tid, vil en utvidelse av bestemmelsen til også å omfatte saker hvor det ikke foreligger dom, kunne medføre svært krevende og lang saksbehandling. Dokumentasjon er ofte er en utfordring i eldre, henlagte saker. Dårlig dokumentasjon gir dårlige bevis, som igjen gir liten sannsynlighet for erstatning. En utvidelse av ordningen vil trolig medføre at antallet personer som får tilkjent ekstra erstatning ikke står i forhold til ressursbruken som vil medgå, og det vil også kunne skape urealistiske forventninger hos voldsutsatte. Den økte ressursbruken ved en slik utvidelse vil igjen kunne gå utover voldsutsatte som allerede i dag må vente alt for lenge på å få sin sak avgjort.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 09.10.2026

Politidirektoratet har opplyst at de ikke styrer på åpningstid eller timepriser. En nøyaktig statistikk over antall timer hvert enkelt tjenestested har vært åpent, foreligger derfor ikke. I tillegg jobbes det på flere av de nyetablerte stasjonene også utenom åpningstiden, slik at det vil være misvisende å tilordne kostnaden til eiendom, bygg og anlegg (EBA) til antall timer. Eksempelvis har ikke Eda-Eidskog politistasjon åpningstider siden det ikke tilbys publikumstjenester. På Eda-Eidskog politistasjon er det derimot drift rettet mot grensekryssende kriminalitet, samhandling med Tollvesenet, etterretning og etterforskning med svensk politi for å nevne noen aktiviteter. På Torp benyttes stasjonen også til kontorareal for fellesfunksjoner som ikke er preget av utstrakt publikumskontakt. Andre stasjoner (Hemsedal, Stranda og Hvaler) er bare sesongåpne, slik at helårskostnaden fordeles på et kortere tidsintervall. Enkelte steder stilles areal til disposisjon av kommunen, mens andre lokasjoner er etablert i et konkurranseutsatt marked.

Flere av stasjonene har tilpasset tilgjengeligheten til arbeidsmengden og forventet etterspørsel fra publikum. Korte åpningstider er heller ikke noe som er særegent for de nye tjenestestedene. Det tilbys mulighet til oppmøte etter avtale også på flere lokasjoner.

Som nevnt er det ikke enkelt å ta ut statistikk over faktiske timer som stasjonene har vært åpne, men det er mulig å sette opp et antall timer planlagt åpningstid for mange av dem. Tallet per uke varierer mellom tre-fire timer for de minste til 20-30 timer for de største stasjonene. Med en samlet åpningstid på minst 127 timer per uke anslår Politidirektoratet at disse stasjonene har en årlig forventet tilgjengelighet på om lag 6 600 timer.

Politidirektoratet har opplyst at avtalt kostnad for alle 20 stasjoner i henhold til inngått kontrakt er på om lag 8,2 mill. kroner. Dette inkluderer husleie og felleskostnader per år, men ikke eventuelle tilleggskostnader til reparasjoner og vedlikehold eller renhold utover det som måtte være inkludert i felleskostnadene. Uten Eda-Eidskog som ikke har publikumstjeneste er EBA-kostnaden 4,3 mill. kroner. Gitt en årlig forventet tilgjengelighet på om lag 6 600 timer ville dette gitt en timepris på om lag 659 kroner per time åpningstid.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 05.10.2026

Økt globalisering og digitalisering har medført en betydelig utvikling i grensekryssende kriminalitet, samtidig som kriminalitetsbildet blir stadig mer komplekst. Dette betyr at det er et økende behov for tettere og mer effektivt samarbeid med andre land for å kunne etterforske og iretteføre straffesaker. Effektive og sikre løsninger for informasjonsutveksling er en sentral del av dette.

Det finnes i dag ikke noen fullstendig oversikt over antallet rettsanmodninger som Norge er mottaker eller avsender av. Slike anmodninger mottas og behandles av flere ulike organer (ulike nivåer i påtalemyndigheten og Justis- og beredskapsdepartementet hva gjelder strafferettslig rettsanmodninger og Statens sivilrettsforvaltning og Justis- og beredskapsdepartementet hva gjelder sivilrettslige rettsanmodninger), og systemene som brukes til å behandle rettsanmodninger kan det pr. i dag ikke hentes ut sikker statistikk fra.

Selv om det pr. i dag ikke finnes noen fullstendig oversikt over antallet rettsanmodninger er jeg trygg på at alle rettsanmodninger som Norge mottar normalt blir besvart. Det er kun i helt ekstraordinære tilfeller at en rettsanmodning ikke besvares. Tilsvarende følges rettsanmodninger som sendes fra Norge til andre land opp ved at de blir purret på ved uteblivende svar. Hvorvidt en rettsanmodning blir effektuert, dvs. besvart positivt, avhenger av den enkelte sak; om mottaker av anmodningen er i besittelse av den informasjonen som etterspørres og om det er i tråd med nasjonal rett i landet som har mottatt anmodningen å etterkomme denne.

Som jeg tidligere har redegjort for i svar på skriftlig spørsmål nr. 2984 fra stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand om norsk deltakelse i Europol og Eurojust, har Norge og EU en felles interesse i å styrke det rettslige samarbeidet i straffesaker. Norge samarbeider tett med EU-statene om blant annet sikring og innhenting av bevis i straffesaker og om overlevering av etterlyste personer.

De senere årene har imidlertid EU utviklet nye rettsakter for det grenseoverskridende rettslige samarbeidet som Norge ikke deltar i, blant annet om tilgang til elektroniske bevis (E-evidence) og den europeiske etterforskningsordren (EIO). Parallelt med dette har det pågått et betydelig arbeid i EU med å digitalisere det rettslige samarbeidet. Utvekslingen av informasjon etter E-evidence skal som hovedregel skje elektronisk, gjennom et desentralisert IT-system. På sikt vil det også være påkrevd for EU-statene å benytte elektronisk kommunikasjon gjennom et desentralisert IT-system ved samarbeid etter andre instrumenter om rettslig samarbeid, inkludert ved behandling av arrestordre og europeiske etterforskningsordre.

For regjeringen er det viktig at norsk politi og påtalemyndighet har like gode verktøy for sin straffesaksbehandling som politi og påtalemyndighet i de øvrige europeiske landene. Regjeringen ønsker å styrke det strafferettslige samarbeidet med EU og arbeider derfor for å oppdatere våre eksisterende avtaler med EU på dette området og å knytte Norge til E-evidence og EIO. En del av dette vil gå ut på å vurdere om Norge kan ta i bruk tilsvarende digitale løsninger som EU-statene for grensekryssende informasjonsutveksling i straffesaker. Siden disse regelverkene ligger utenfor vårt eksisterende samarbeid med EU understreker jeg at det slett ikke er noen automatikk i at Norge får en tilknytning til disse. Dette er likevel høyt prioritert fra min side, og vi har dialog med EU om dette.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 05.10.2026

Denne regjeringen har tilført politiet betydelige ressurser siden 2021. Politiets driftsbudsjett er økt med hele 31 prosent (om lag 6,5 milliarder kroner). I perioden har Øst politidistrikt sitt budsjett blitt økt med nesten 750 millioner kroner, en økning på om lag 39 prosent. I tillegg ble det bevilget ytterligere 145 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for å redusere de negative konsekvensene av den sikkerhetspolitiske situasjonen for politiets oppgaveløsing. Regjeringens videre prioriteringer vil vi komme tilbake til i forbindelse med fremleggelsen av forslag til budsjett for 2027.

Økte bevilgninger er ikke nok. Det er også nødvendig å se nærmere på hvordan politiets ressurser og budsjett kan gi mest mulig politikraft for pengene. Politiet er tydelige på at de trenger både handlingsrom til å styre etaten etter politifaglige vurderinger og bedre forutsigbarhet. Det jobbes derfor med å utrede hvordan ressursene i politiet kan utnyttes best mulig og hvordan dette kan bidra til å redusere unødvendige utgifter. Regjeringen arbeider samtidig med å innføre langsiktige planer for politiet for blant annet å sikre en bærekraftig utvikling av politiet. Vi har også nedsatt et politirolleutvalg som skal se på hvilket politi vi trenger i framtiden.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 18.09.2026

Det er viktig å understreke at de fleste barn og unge i Norge ikke begår lovbrudd, og at kriminaliteten i Norge er lav sammenlignet med andre land. Men siden 2016 har vi sett en økning i kriminalitet begått av unge under 18 år, og en liten gruppe begår gjentatte lovbrudd. Målrettede tiltak mot nettopp denne gruppen har stor betydning for å redusere den alvorlige ungdomskriminaliteten. Det er nettopp derfor Arbeiderparti-regjeringen prioriterer denne gruppen svært høyt.

Vi har gjennomført en rekke forbedringer av straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging etter en evaluering og en bred høringsprosess. Endringene trådte i kraft 1. september og 1. desember 2024. Det er viktig å samle kunnskap om konsekvensene av lovendringene. Justis- og beredskapsdepartementet planlegger derfor å evaluere dette.

Vi vet at et innhold som virker bidrar til at barna og ungdommene får hjelp til de problemene de har. Dette er et arbeid som må gjøres i samarbeid med de andre sektorene. Ungdommene trenger for eksempel tiltak som gjør at de kan fullføre skolen, hjelp til rusproblemer og psykiske helseproblemer.

Vi vet også, gjennom undersøkelser, at mange av de som begår gjentatt kriminalitet selv har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Derfor er også arbeidet mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn en integrert del av vår prioriterte innsats. Siste års hendelser belyser også at disse barna er særlig sårbare for å bli utnyttet av kyniske bakmenn og kriminelle nettverk til å utføre kriminelle handlinger. Derfor er vår prioriterte innsats mot kriminelle nettverk også helt sentralt i arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet. Det er uakseptabelt å involvere barn i kriminalitet. Derfor fremmet vi forslaget om et nytt straffebud i straffeloven, som ble vedtatt av Stortinget i år. Straffebudet gjør det straffbart blant annet å gi mindreårige oppdrag om å begå voldshandlinger, instruere en mindreårig i å overlevere våpen som skal brukes ved kriminalitet eller ta med mindreårige når en straffbar handling begås.

Når barn og unge begår lovbrudd er det viktig med en rask reaksjon. Derfor har regjeringen fått på plass ordningen med hurtigspor for straffesaksbehandling i saker der gjerningspersonen er under 18 år i syv av landets politidistrikter. Vi har også prioritert en-til-en-oppfølging i ti av landets kommuner slik at de kan jobbe tett med barn og unge som vi er særlig bekymret for. Det har også satt i gang tiltak for å øke kapasiteten i ungdomsenhetene slik at barn og unge ikke skal fengsles sammen med voksne.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 21.09.2026

Innledningsvis viser jeg til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3740 fra stortingsrepresentant Mirell Høyer-Berntsen.

Voldserstatningslovens intensjon var å gjøre ordningen enklere, mer forutsigbar, rettferdig og mer effektiv, samtidig som rettssikkerheten til partene skulle styrkes. Voldserstatningsloven har nå blitt evaluert av Lund & Co og Proba samfunnsanalyse. Departementet mottok en delrapport i november 2025, og hovedrapporten ble formelt overlevert 15. september 2026. Det ligger et stort alvor bak hver enkelt voldserstatningssak, og derfor er denne evalueringen svært viktig.

Det er allerede gjort flere justeringer på grunnlag av funnene i delrapporten som departementet mottok i november 2025. Praktiseringen av reglene om advokatbistand er blant annet justert, slik at flere nå får innvilget dekning av advokatutgifter ved søknad om voldserstatning.

Når det gjelder bruk av påtalemyndighetens lovbruddskoding, som stortingsrepresentanten tar opp, så gjør jeg Stortinget oppmerksom på at også praksis knyttet til dette allerede er endret i tråd med anbefalingen i delrapporten. Jeg viser her til vårt supplerende tildelingsbrev nr. 3 til Statens sivilrettsforvaltning av 1. juli 2026 der det fremgår at voldserstatningsmyndigheten i behandlingen av erstatningssaker, plikter å vurdere på selvstendig grunnlag om den voldsutsatte er utsatt for en handling som er omfattet av voldserstatningslovens virkeområde.

I tillegg er departementet i sluttfasen med å følge opp delrapporten med et forslag til forskriftsendringer. Dette vil sendes på høring innen kort tid.

Departementet vil parallelt med dette også gå i gang med å se på et eventuelt lovarbeid med utgangspunkt i anbefalingene i hovedrapporten. Jeg kan forsikre Stortingsrepresentanten om at denne gjennomgangen og et eventuelt lovarbeid vil ha høy prioritet.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 06.08.2026

Det benyttes betydelige midler til tolketjenester i justissektoren. Politiet, domstolene og Utlendingsdirektoratet er de tre største brukerne av tolk i justissektoren, og disse står for til sammen 99 prosent av tolkekostnadene. Jeg har derfor valgt å begrense oversikten til kun å omfatte disse. Kriminalomsorgen har minimale utgifter til tolk, og er derfor ikke omfattet av oversikten. I tabellen under er tallene for politiet hentet fra politiets årsrapporter, mens tallene for Utlendingsdirektoratet og domstolene er innhentet fra virksomhetene.

Tall i 1 000-kroner

Virksomhet 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Politiet 80 000 72 000 77 000 98 000 99 000 103 000 84 000

Utlendingsdirektoratet 7 689 7 657 8 348 8 022 18 423 16 116 14 894

Domstolene 128 000 117 700 107 300 116 800 134 900 159 500 164 600

Oversikten viser at det generelt sett har vært økning i utgiftene til tolk i perioden 2019 til 2025. Innføring av tolkeloven i 2022 kan potensielt forklare noe av økningen i utgifter til tolketjenester. Virksomhetene peker imidlertid først og fremst på andre faktorer for å forklare variasjoner i utgiftsnivået. Utgifter til tolk varierer blant annet med saksinngangen, som igjen i stor grad styres av eksterne faktorer. Under koronapandemien var det lavere fysisk tilstedeværelse og mer tolkning foregikk over telefon, noe som ga lavere reiseutgifter i denne perioden i hele justissektoren. Dette har tatt seg opp igjen etter pandemien.

Politidistriktene fører tolkekostnader på samme post som andre driftsutgifter som lønn, husleie og drift og andre utgifter, og det er derfor utfordrende å innhente fullstendig oversikt over tolkeutgiftene i politiet. På utlendingsfeltet er bruken av tolk avhengig av antall asylsøkere og asylintervjuer, noe som varierer fra år til år og er avhengig av antall asylankomster. For domstolene har endringer i fraværsgodtgjørelsen og økt tilstedeværelse av tolker i domstolene etter koronapandemien medført økte utgifter til tolk fra 2022.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 06.08.2026

Som tidligere beskrevet i svar på spørsmål nr. 3221, er ikke politiets hundedatabase MIRA utviklet eller egnet til å ta ut statistikk. Nedenfor gis derfor en oversikt over omtrentlig antall aktive hundeekvipasjer i 2019.

Omtrentlig antall aktive hundeekvipasjer i 2019

• Narkotikasøkshund: 53 ekvipasjer

• Patruljehund: 99 ekvipasjer

• Bombesøkshund: 8 ekvipasjer

• Brannsøkshund: 2 ekvipasjer

• Kriminalsøkshund: 6 ekvipasjer

• Våpen (kurs): 12 ekvipasjer

Svar fra Astri Aas-Hansen · 02.07.2026

Etter overføringsloven kan norske avgjørelser om strafferettslige reaksjoner fullbyrdes i utlandet, og utenlandske avgjørelser om strafferettslige reaksjoner fullbyrdes i Norge. Effektive avtaler med land som prosentvis har høy andel av innsatte i norske fengsler, er viktig for regjeringen. Det rettslige grunnlaget for de fleste soningsoverføringer er den europeiske overføringskonvensjonen med tilleggsprotokoll. I tillegg har som kjent Norge inngått bilaterale avtaler med Romania, Lativa, Litauen og Thailand for at soningsoverføringer skal kunne skje mer effektivt.

Pr. 30. juni i år er 11 personer soningsoverført fra Norge til deres respektive hjemland. I perioden 2013–2020, ble det gjennomført gjennomsnittlig 50 soningsoverføringer pr. år. I perioden 2022–2025 ble det i gjennomsnitt overført 15 domfelte i året. Dette utgjør en nedgang på 70 % sammenlignet med årene før pandemien. De siste årene før pandemien utgjorde overføringer til Litauen, Polen, Romania, Nederland og Tyskland over 80 % av totalt antall overføringer årlig.

Det er flere årsaker til denne nedgangen. Sammenlignet med de tre siste årene før pandemien har antall europeiske statsborgere som gjennomfører straff i norske fengsler, sunket. Dette gir færre aktuelle kandidater for soningsoverføring:

• Polen: Nedgangen i antall innsatte fra Polen har vært på ca. 30 % etter pandemien. Denne nedgangen har hatt effekt på nedgangen i effektuerte overføringer, ettersom overføringer til Polen utgjorde 18 % av totalt antall overføringer før pandemien.

• Romania: Nedgangen i antall innsatte har vært på 49 %, noe som antas å ha hatt en merkbar effekt på effektuerte soningsoverføringer. Romania utgjorde 17 % av totalt antall overføringer før pandemien.

• Nederland: Nedgangen i antall innsatte har vært på 35 %. Dette gir effekt, ettersom overføringer til Nederland utgjorde 18 % av totalt antall overføringer før pandemien.

• Litauen: Antall innsatte fra Litauen har ikke sunket, men økt med ca. 8 % etter pandemien. Den største økningen kom i 2025, slik at man kan forvente en positiv effekt fremover. Overføringer til Litauen ble dessuten stilt i bero høsten 2022 på grunn av alvorlige forhold i landets fengsler, ref. rapport fra Europarådets torturovervåkingskomité (CPT) 2021. Soningsoverføringer ble gjenopptatt i slutten av oktober 2024, etter innføring av en ordning med bruk av garantier mot at overførte domfelte skulle kunne bli utsatt for forhold i strid med EMK artikkel 3.

Det har vært en vesentlig økning i søknader om soningsoverføring fra utlandet til Norge. Antall effektuerte saker har ikke økt nevneverdig, men antallet innkomne saker pr. år har doblet seg i perioden 2022–2025 (58 saker i perioden), sammenlignet med perioden 2017–2019 (23 saker i perioden). Dette er ofte ressurskrevende saker, og behandlingen av disse sakene har tatt noe kapasitet fra sakene om overføring fra Norge. Saksbehandlingskapasiteten i kriminalomsorgen er nå styrket, slik at kriminalomsorgen er bedre rustet for effektiv saksbehandling i løpet av 2026.

Et godt internasjonalt rettslig samarbeid er viktig for at Norge effektivt skal kunne soningsoverføre utenlandske statsborgere til hjemlandet, og jeg vil fortsette å prioritere dette.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 24.06.2026

Stortinget har våren 2026 vedtatt to anmodningsvedtak om avhopperprogrammer:

1. Stortinget ber regjeringen styrke eksisterende og opprette flere avhopperprogrammer for unge lovbrytere, jf. bl.a. Dokument 8:12 S om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet.

2. Stortinget ber regjeringen sikre et nasjonalt avhopperprogram og at eksisterende tilbud ikke legges ned før en ny og forutsigbar søknadsordning er på plass, jf. bl.a. Dokument 8:95 S om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram.

Som jeg redegjorde for i Stortinget i forbindelse med behandlingen av representantforslag Dokument 8:95 S (2025–2026) og innstilling 253 S (2025–2026), er dette tiltak som krever midler. Statsbudsjettet for inneværende år, inkludert revidert nasjonalbudsjett, er vedtatt av Stortinget, og det er ikke prioritert midler til avhopperprogram i årets budsjett. Sekretariatet for konfliktrådene forvalter en rekke tilskuddsordninger på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet, men også disse tilskuddsmidlene er fordelt. Det er derfor begrenset hva vi kan gjøre budsjettmessig i 2026.

Jeg har allerede varslet Stortinget om at regjeringen vil se nærmere på om det er behov for å utvide formålet til tilskuddsordningen om forebygging av kriminalitet, slik at også aktører som driver frivillig arbeid knyttet til avhoppervirksomhet kan søke om tilskuddsmidler. En slik ev. endring vil tidligst kunne være på plass i forbindelse med tildeling av tilskuddsmidler for 2027.

Jeg viser for øvrig til svar på spørsmål nr. 1106, også fra representanten Anette Carnarius Elseth, og svar på spørsmål nr. 1085 og 3069 fra representanten Hans Edvard Askjer.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 29.06.2026

Politiets hundetjeneste har gjennom perioden hatt en utvikling både i antall ekvipasjer og i type kompetanse. I tillegg har utdanningen gått fra å være kurs- og samlingsbasert til å bli studieprogrammer med studiepoeng fra 2018/2019. Politiets hundedatabase MIRA inneholder informasjon fra 2020, men er ikke utviklet eller egnet til å ta ut statistikk som etterspørres. Politiet har derfor ikke statistikk som viser en årlig utvikling i den etterspurte perioden. Nedenfor gis imidlertid en oversikt over omtrentlig antall aktive hundeekvipasjer i 2013 og 2026. Tallene fra 2013 er hentet fra arkiverte dokumenter.

Omtrentlig antall aktive hundeekvipasjer i 2013

• Narkotikahund: 63 ekvipasjer

• Patruljehund: 85 ekvipasjer

• Bombehund: 6 ekvipasjer

• Våpen (kurs): 10 ekvipasjer

• Kriminalsøkshund: 6 ekvipasjer

Omtrentlig antall aktive hundeekvipasjer i 2026

• Narkotikasøkshund: 40 ekvipasjer

• Patruljehund: 90 ekvipasjer

• Kombihunder: 10 ekvipasjer

• Bombesøkshund: 11 ekvipasjer

• Brannsøkshund: 3 ekvipasjer

• Kriminalsøkshund: 6 ekvipasjer

• Våpensøkshund: 4 ekvipasjer

• Valutasøkshund: 1 ekvipasje

• Lavinetjeneste: 35 ekvipasjer

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 22.06.2026

Jeg viser til omtale av vedtaket i Prop. 96 S (2025-2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026.