Foto: Stortinget
Birgit Oline Kjerstad
Sosialistisk Venstreparti · Tidligere stortingsrepresentant
Ingen registrerte voteringer siden 09.10.2025.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2023Sosialistisk VenstrepartiHaram kommunestyre (vara), valgt 2023Valgoppgjøret
- 2021Sosialistisk VenstrepartiStortinget 2021-2025Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
Roller og koblinger
5 registrerte roller i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2021-2025
Spørsmål til regjeringen
131 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
I samband med havbruksmeldinga erkjenner regjeringa at det trengst eit nytt regelverk for regulering av miljøpåverknad, lakselus og dyrevelferd i oppdrettsnæringa. Villaksen og miljøet i fjordane er hardt pressa mange stader og det hastar med tiltak. Kan næringsministeren love å legge fram eit forslag før sommeren 2026 om regjeringa Støre får ny tillit frå veljarane?
Spørsmålet
I samband med havbruksmeldinga erkjenner regjeringa at det trengst eit nytt regelverk for regulering av miljøpåverknad, lakselus og dyrevelferd i oppdrettsnæringa. Villaksen og miljøet i fjordane er hardt pressa mange stader og det hastar med tiltak.
Kan næringsministeren love å legge fram eit forslag før sommeren 2026 om regjeringa Støre får ny tillit frå veljarane?
Begrunnelse
Rekordmange lakseelver er stengt for fiske i sommer fordi villaksbestanden er hardt pressa. Mange er uroa for det som skjer i havet med. Kombinasjon av høge temperaturer og store utslepp av gjødsel frå oppdrettsanlegg. NIVA forsker Espen Lydersen har rekna ut at utsleppa av nitrogen og fosfor frå oppdrettsnæringa tilsvarer utslepp frå 40-60 mill. menneske og utgjer 71 % av menneskeskapte utslepp til sjø.
I innstillinga frå Storingets Næringskomité til Havbruksmeldinga Innst. 525 S(2024-2025) gav komiteen full støtte til at det er utfordringer med dagens system:
«Komiteen viser til at meldingen beskriver utfordringer i dagens system, herunder knyttet til miljøpåvirkning, lakselus, rømming, fiskevelferd og insentivstrukturen i trafikklyssystemet. Komiteen registrerer at det med dagens system styrer mot gult i alle produksjonsområder.
Det nye systemet, som foreslått i havbruksmeldingen, skal regulere den faktiske påvirkningen som akvakultur har på miljø, fiskehelse og fiskevelferd. Reguleringen av akvakultur skal i all hovedsak fremgå av bestemmelser i lov og forskrift fremfor vilkår i enkeltvedtak eller tillatelser.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at norske elver er leveområdet til en tredel av de globale villaksbestandene, og at det derfor hviler et tungt ansvar på norske myndigheter for å ta vare på livet i de norske fjordene og vassdragene.»
Svar fra fiskeri- og havministeren · 03.09.2025
Dersom vi skal ha ei berekraftig akvakulturnæring i framtida, må miljøpåverknaden ned og fiskevelferda opp. Miljøtilstanden langs kysten og dødelegheitstala i akvakultur dei siste åra viser at det er naudsynt med monalege endringar i reguleringa av akvakulturnæringa. Difor la regjeringa i vår fram Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk, som presenterer eit nytt og meir heilskapleg system for forvaltninga av akvakulturnæringa.
I samband med handsaminga av meldinga på Stortinget vart det oppnådd eit breitt forlik mellom Ap, H, Sp, Frp, V og SV. For meg er det viktig at overgangen til eit nytt system er breitt politisk forankra, og at vi nå har oppnådd semje om retninga for havbruksforvaltninga i framtida. Det sikrar føreseielegheit både for næringsliv og lokalsamfunn langs kysten.
Regjeringa arbeider no med å følgje opp Stortinget sine vedtak. I tråd med det vi skisserte i meldinga og Stortinget sine vedtak, skal vi gjere nærare utgreiingar, både av alternativ til dagens reguleringssystem og av alternativ innanfor dagens system. Målet er å få på plass eit nytt system så raskt som mogleg, og helst i neste stortingsperiode. Samstundes er det viktig at vi gjer dette på ein måte som sikrar føreseielegheit og som står seg over tid.
Eg vil understreke at vidare utgreiingar ikkje vil starte på null, men byggje på dei utgreiingane som allereie er gjennomførte, inkludert Havbruksutvalet sin NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping. Vi ønskjer også innspel slik at vi kan få det nye systemet så godt som mogleg.
Akvakulturnæringa må likevel starte omstillinga til eit nytt system allereie nå. Eg vil difor aller fyrst følgje opp høyringa av vårt forslag om bruk av nedtrekt kapasitet i nullutsleppsanlegg. Stortinget har bedd regjeringa om å innføre ei slik ordning i 2025, samt om å fremje forslag om ei utvida ordning som også omfattar lågutsleppsløysingar i løpet av 2026. Det vil eg følgje opp snarast råd.
Til slutt ønskjer eg å leggje til at regjeringa i fjor vedtok eit nytt regelverk for forureining frå akvakultur i opne merdar i sjø. Det nye regelverket inneber mellom anna nye minstekrav til miljødokumentasjon for nye lokalitetssøknader og strengare krav til miljøovervaking under drift. Saman med ei omlegging frå individuelle utsleppsløyve til forskriftsfesta standardvilkår for forureining, skal søknadshandsaminga til styresmaktene bli meir effektiv, samstundes som miljøet blir teke vare på på best mogleg måte.
Vil statsråden ta grep for å sørge for at norske transpersonar får så god og oppdatert informasjon og reiseråd i samband med moglege reiser til USA, gitt den pågåande negative utviklinga i stoda for transpersonar i landet, og kva grep vil Noreg gjere for å betre situasjonen i landet?
Spørsmålet
Vil statsråden ta grep for å sørge for at norske transpersonar får så god og oppdatert informasjon og reiseråd i samband med moglege reiser til USA, gitt den pågåande negative utviklinga i stoda for transpersonar i landet, og kva grep vil Noreg gjere for å betre situasjonen i landet?
Begrunnelse
I løpet av våren har me sett ei rekkje negative utviklingar for transpersonar sine rettar i USA. Etter at Donald Trump tok over som president har mellom anna føderale myndigheiter i landet blitt instruert om at dei berre skal anerkjenne mann og kvinne som kjønn, og at USA berre anerkjenner kjønnet tildelt ved fødsel. Dette har svært negative følgjer for amerikanske transpersonar.
Dette har også konsekvensar for transpersonar utanfor USA, som av ulike årsaker har tenkt å vitje landet. Ei rekkje land har oppdatert sine reiseråd, inkludert Noreg. Per no tilrår UDI følgjande:
«Når du skal søke om ESTA eller visum til USA, er det to kjønnsbetegnelser å velge imellom: Mann eller kvinne. USA anerkjenner kun søkerens kjønn ved fødsel. Reisende hvis nåværende kjønn avviker fra kjønnet ved fødselen, anbefales å kontakte den amerikanske ambassaden før reisen for råd og veiledning.»
Det vert også understreka at eit visum ikkje vil kunne garantere innreise, men at amerikanske immigrasjonsmyndigheiter tek ei avgjerd ved ankomst.
Samstundes opplevast ikkje dette tilstrekkeleg for at transpersonar føler tryggleik ved ei eventuell reise til landet. Organisasjonar som arbeider for rettane til skeive opplyser at mange vert redde for kva som kan skje ved grensa, og situasjonen framstår uføreseieleg. Mange fortel at dei ikkje tør å reise eller å kontakte am. Nyleg har også Foreininga FRI etterlyst ei tydeleggjering frå Utanriksdepartementet om tryggleiken for transpersonar som skal på reise, gitt den negative utviklinga i landet.
Svar fra utenriksministeren · 08.07.2025
Utanriksdepartementet si reiseinformasjon er blant dei mest besøkte sidene på regjeringa.no med meir enn 8,5 millionar visningar i året. USA er eitt av landa med flest visningar.
Norske styresmakter kan gje informasjon om dei reglane som gjeld for innreise, visum og pass til ulike land, mellom anna USA. Det er amerikanske styresmakter som må gje nærare forklaring på innhaldet i regelverket som gjeld for USA, og på korleis det vert praktisert.
Når norske borgarar skal søkje om ESTA eller visum til USA, er det to kjønnsbetegningar å velje mellom: mann eller kvinne. USA anerkjenner berre søkjaren sitt kjønn ved fødsel. Reisande der noverande kjønn avviker frå kjønn ved fødsel, blir råda til å kontakte den amerikanske ambassaden før reisa for råd og rettleiing.
Eit visum eller ei ESTA-løyve gir ingen garanti for å kunne reise inn i USA. Dette vert vurdert konkret ved grensa av amerikanske immigrasjonsstyresmakter. Slik er det i dei fleste land, også ved Noregs grenser.
Norske styresmakter kan ikkje påverke kven som får reise inn i USA eller andre land, på same måte som andre land ikkje kan påverke kven som får reise inn i Noreg. Utanriksdepartementet kan heller ikkje garantere at ei utanlandsreise er trygg å gjennomføre. Det er opp til den enkelte å vurdere om dei skal reise eller ikkje. Vår erfaring er at det store fleirtalet av reisene til USA går utan problem. Norske borgarar kan alltid kontakte nærmaste norske utanriksstasjon eller UDs døgnopne operative senter ved behov for hjelp eller råd.
I appen Reiseklar og på regjeringa.no finst reiseinformasjon for over 200 land, også USA. Alle norske utanriksstasjonar har ansvar for å halde reiseinformasjonen for sine land fortløpande oppdatert, og er særskilt instruerte til mellom anna å vurdere behovet for informasjon retta mot LHBT+-personar. Dette er særleg aktuelt for land der desse oftare møter diskriminering eller der lovverket kan få konsekvensar for LHBT+-personar.
Hvor mange bevaringsverdige kirker, som står på liste over de mest verdifulle kirkene er i kommuner som er på Robek-lista og gjør statsråden noe ekstra for å sørge for at det kommer ekstra ressurser til disse kirkene så de ikke forfaller?
Spørsmålet
Hvor mange bevaringsverdige kirker, som står på liste over de mest verdifulle kirkene er i kommuner som er på Robek-lista og gjør statsråden noe ekstra for å sørge for at det kommer ekstra ressurser til disse kirkene så de ikke forfaller?
Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 07.07.2025
Kirker som har status som fredet eller listeført av Riksantikvaren er omfattet av Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg og forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Dette gjelder uavhengig av kirkens eierskap, med unntak av kirker som staten eier eller fullfinansierer, se § 1-3. Disse benevnes som kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Da bevaringsstrategien ble lansert 21. februar 2024 stod det 994 kirker på listen over bygg som var omfattet. Listen ble oppdatert 2. april 2024.
Per i dag er det 40 kirker som omfattes av bevaringsstrategien og som ligger i kommuner som er oppført i ROBEK-listen. Fordelingen på fylker er som følger (basert på tilgjengelige lister over ROBEK-kommuner sist oppdatert 23. juni 2025 og nevnte liste over kirkebygg):
• Agder: 2 kirker
• Buskerud: 3 kirker
• Innlandet: 3 kirker
• Telemark: 7 kirker
• Vestland: 4 kirker
• Møre og Romsdal: 3 kirker
• Trøndelag: 3 kirker
• Nordland: 9 kirker
• Finnmark: 6 kirker
Dette utgjør 4 prosent av alle kirkene på listen. Til sammenligning er 6,7 prosent av kommunene på ROBEK-listen.
En av forutsetningene som Stortinget la inn ved delingen av verdiene i Opplysningsvesenets fond, var at statens økte innsats overfor kirkebyggene ikke skulle avløse kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene eller komme til erstatning for andre tiltak eller ordninger som finnes på området, jf. Innst. 209 S (2019-2020), vedtak nr. 500. For å få tilskudd til hovedprosjekt over Kirkebevaringsfondet må kommunen derfor stille med egenandel. Dette er regulert i forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg § 2-4.
For å hensynta kommunenes økonomi kan kommuner som er oppført på ROBEK-listen, oppfylle kravet om egenandel ved å yte ikke-økonomisk egeninnsats til erstatning for økonomisk egenandel, jf. forskriften § 2-4 bokstav b femte ledd. Dette gjelder når vedlikeholdsbehovet vurderes som prekært. Tilskuddsforvalter gjør en konkret vurdering av hva som kan kvalifisere som tilstrekkelig egeninnsats.
Barne- og familiedepartementet har i tildelingsbrevet for 2025 bedt om at programstyret og programsekretariatet for Kirkebevaringsfondet utarbeider retningslinjer for hvordan ikke-økonomisk egeninnsats skal vurderes i små og store prosjekter. Programsekretariatet opplyser at de nå gjennomfører et arbeid for å tydeliggjøre hva som kan regnes som ikke-økonomisk egeninnsats. De opplyser videre at Kirkebevaringsfondet er oppmerksomme på utfordringene ROBEK-kommuner står i, og har i veiledningsarbeidet lagt vekt på å informere om denne muligheten i dialog med kirkeeiere og forvaltere. Programsekretariatet arbeider aktivt for å nå ut med ordningen, blant annet gjennom samarbeid med kirkeeierne, fylkeskommuner, bispedømmer og øvrige fagmiljøer.
Onsdag 18. juni fikk ICORN og Norsk PEN beskjed fra UDI om at kvoten for overføringsflyktninger nå er nesten full og at de ikke kan fremme flere saker. Dette betyr at ingen flere fribykunstnere, journalister, forfattere kan komme til en norsk friby i år. Hva kan justisministeren gjøre for at byer som står klare for å gi flere forfulgte journalister og kunstnere vern kan få hjelpe flere?
Spørsmålet
Onsdag 18. juni fikk ICORN og Norsk PEN beskjed fra UDI om at kvoten for overføringsflyktninger nå er nesten full og at de ikke kan fremme flere saker. Dette betyr at ingen flere fribykunstnere, journalister, forfattere kan komme til en norsk friby i år.
Hva kan justisministeren gjøre for at byer som står klare for å gi flere forfulgte journalister og kunstnere vern kan få hjelpe flere?
Begrunnelse
Kvoten for overføringsflyktninger var i 2025 på 500 plasser. Av disse var 50 plasser ‘åpne’ dvs. at organisasjoner som Norsk PEN kan fremme saker for behandling hos UDI. Gjennom denne ordningen kommer fribykunstnere, -journalister og -forfattere inn til de nå 26 kommunene som er medlemmer av ICORN, og definerer seg som ‘fribyer for forfulgte ytrere’.
I år kan det se ut som bare fire av disse kommunene kan videreføre sitt arbeid som fribyer på grunn av reduksjonen av den åpne kvoten.
Kommunenes fribyarbeid fremmer ytringsfrihet og arbeid lokalt for menneskerettigheter og demokrati, det løfter lokalt kulturliv, samtidig som det øker samarbeid på tvers om integrering.
Hittil i år har UDI innvilget innreiser for bare 3 fribykunstnere. En søknad er fremdeles til behandling. Med familiemedlemmer omfatter dette 14 personer. I tillegg til de fire kommunene som har invitert en ytrer som det er plass til på årets kvote, står åtte norske kommuner klare til å ta imot en fribykunstner, -journalist, -forfatter i år. Tre av disse kommunene har allerede invitert ny fribykunstner, og sakene var nesten klare til å fremmes på kvoten. Dette er personer med familie som har flyktet fra Afghanistan og Iran, og som har akutte beskyttelsesbehov i landene de har flyktet til.
I fjor innvilget UDI innreise for 11 fribykunstnere (31 personer) fra Irak, Afghanistan, Iran, Bangladesh, Syria, Sudan, Eritrea, Myanmar og Palestina (Gaza).
Ytringsfrihet er en forutsetning for andre grunnleggende friheter og demokratisk utvikling. I en stadig mer totalitær verden hvor demokratiske verdier og institusjoner utfordres, er journalister, forfattere, kunstnere, menneskerettsforkjempere og andre ytrere oftest de første som trues til taushet. ICORN, en internasjonal organisasjon med 89 medlemsbyer.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 25.06.2025
FNs kvoteflyktningsystem er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å sikre beskyttelse til personer på flukt. Kvoten for overføringsflyktninger må imidlertid ses i sammenheng med nivået på ankomster til Norge. Fullskalainvasjonen av Ukraina har ført til et høyt antall fordrevne til Norge, noe som har satt tjenestetilbudet i norske kommuner under press. Kvoten for inneværende år er på 500 plasser. Av dette er 10 pst. forbeholdt den åpne kvoten. Delkvoten består av saker som kan fremmes av bl.a. UNHCR, norske utenriksstasjoner og Norsk Pen. Selv med en kvote som er redusert sammenlignet med tidligere år, så er det holdt av plass for disse sakene.
I Rauma kommune har det lenge vore behov for å oppgradere eksisterande kaianlegg. Det er regionale, nasjonale og strategiske interesser like mykje som kommunale som gjer at det trengst. Kan statsråden bidra til ei samordning mellom departementa slik at dei midlane som i si tid vart avsette til tømmerkaianlegg på Åndalsnes kan bli overførte til å bygge ei ro-ro kai til nytte for meir enn berre tømmer?
Spørsmålet
I Rauma kommune har det lenge vore behov for å oppgradere eksisterande kaianlegg. Det er regionale, nasjonale og strategiske interesser like mykje som kommunale som gjer at det trengst.
Kan statsråden bidra til ei samordning mellom departementa slik at dei midlane som i si tid vart avsette til tømmerkaianlegg på Åndalsnes kan bli overførte til å bygge ei ro-ro kai til nytte for meir enn berre tømmer?
Begrunnelse
Sikkerheit og beredskap, både sivil og militær, er sett høgare på agendaen enn før. Logistikk og infrastruktur med vegar og alternative omkøyringsvegar og kaier som gir tilgang til sjøvegen må vere med i planane for auka tryggleik og beredskap ikkje minst i eit fjord og fjellfylke som Møre og Romsdal.
Raumabana har godsterminal nært kaiområdet på Åndalsnes. Det ligg difor svært godt til rette for å få til logistikknutepunkt mellom sjø, tog og veg i Rauma. Å få meir gods over på kjøl og bane er viktig for å få ein logistikk med mindre utslepp frå godstransport i framtida. Difor er det å satse på å ruste opp kaianlegg i Norge og i dette tilfelle på Åndalsnes viktig.
Krf fekk i si tid sett av midlar til ei tømmerkai på Åndalsnes ved bruk av skogmidlar over LMD, men det er like mykje behov for kai for andre formål. Kort kan nemnast bygging av Statnett si nye 420 kv kraftleidning frå Grytten, generell logistikk og beredskap med gods over på bane med den store eksporten frå fylket, og militær beredskap og militære øvingar. Åndalsnes er eit strategisk knutepunkt for logistikk over til austlandet via Romsdalen og Raumabanen. Den store NATO militærøvinga i 2018 avdekte behov for utbetring av kai, og eit ro-ro-kaianlegg kan verte avgjerande om alliert mottak er naudsynt. No syner det seg at grunnforholda ved prosjektert tømmerkai kan vere krevjande og det trengst nye utgreiingar i prosessen med å planlegge og bygge nytt ro-ro kaianlegg på Åndalsnes.
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 27.06.2025
I utgangspunktet er det eigarane av hamn og hamneanlegg som sjølv må finansiere utbygging av hamneinfrastruktur, og som kan vurdere å søkje om støtte ifrå dei støtteordningar som til ei kvar tid er aktuelle.
Som representanten peikar på, fekk Molde og Romsdal Havn i 2021 løyvd 15 millionar kroner til opprusting av Øran tømmerkai i Åndalsnes over ei ordning som Landbruksdirektoratet forvaltar for Landbruks- og matdepartementet. Eg har fått opplyst at prosjektet ikkje blir gjennomført og at midla vil bli trekt tilbake når arbeidsfristen går ut 30. juni 2025. Landbruks- og matdepartementet viser til at dei mest sentrale tømmerkaiane no er bygd, eller er under bygging, og at rammene for denne ordninga framover vil gå fram av statsbudsjettet for 2026.
Kystverket forvaltar ei tilskotsordning for effektive og miljøvenlege hamner. Søknader om støtte frå ordninga blir rangert etter berekna positive effektivitets- og miljøgevinstar, sett opp mot støttebeløpet det blir søkt om. Sikkerheit og beredskap er ikkje del av vurderingskriteriene.
Molde og Romsdal Hamn søkte i 2024 om støtte gjennom denne tilskotsordninga til oppgradering av Nordre kai på Øran i Åndalsnes. Søknaden fekk avslag på grunn av for låge berekna positive effektivitets- og miljøgevinstar, sett opp mot det støttebeløpet det blei søkt om.
Desse to tilskotsordningane bygger på ulikt regelverk, har ulik innretning og ulike målsetningar, og det er ikkje høve til å overføre midlar mellom ordningane.
Eg vil oppmode hamna til å søkje om midlar frå aktuelle tilskotsordningar på nytt, dersom dei har planar om å gjennomføre prosjekt som gir gode gevinstar.
Kan det bes om fordeling per kommune og fylkeskommune av en økning på 1,1 mrd. kroner i frie midler til kommunene og en økning av 500 millioner til samferdsel i fylkene, fordelt på kostnadsnøkler hvor det overføres 250 millioner til fylkesvei, 125 millioner til ferge og 125 millioner generelt?
Spørsmålet
Kan det bes om fordeling per kommune og fylkeskommune av en økning på 1,1 mrd. kroner i frie midler til kommunene og en økning av 500 millioner til samferdsel i fylkene, fordelt på kostnadsnøkler hvor det overføres 250 millioner til fylkesvei, 125 millioner til ferge og 125 millioner generelt?
Begrunnelse
I revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble det enighet om å øke midlene til kommunenes frie midler på 1,1 mrd. kr og økning i overføringene til fylkene med 500 mill. kr til samferdsel.
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 26.06.2025
Vedlagt er en tabell som viser fordelingen av økte midler i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene, som følger av budsjettavtalen mellom AP, SP og SV i Stortinget.
For kommunene vises fordelingen av 1,1 mrd. kroner i styrking av de frie inntektene. Midlene er fordelt etter kommunenes andel av frie inntekter, jf. Grønt hefte 2025 (tabell 3-k, kolonne 3).
For fylkeskommunene vises fordelingen av 500 mill. kroner til økt satsing på samferdsel. Av disse er 250 mill. kroner er fordelt etter fylkeskommunenes andel av midlene til fornying og opprustning av fylkesveier, jf. Grønt hefte 2025 (tabell C-fk, kolonne 1), 125 mill. kroner er fordelt etter delkostnadsnøkkelen for fylkesveiferjer i 2025, og 125 mill. kroner er fordelt etter fylkeskommunenes andel av frie inntekter, jf. Grønt hefte 2025 (tabell 3-fk, kolonne 3).
Kva skjer med tvangsreturnerte utlendingar sine eigendeler og bankkontoar dei kanskje har i Norge, og kva gjer regjeringa for at personar som mister norsk ID og blir tvangsreturnert utan at dei får nye id-papir i returlandet, får tilgang til eigne bankmidlar og verdiar dei treng for å overleve etter returen?
Spørsmålet
Kva skjer med tvangsreturnerte utlendingar sine eigendeler og bankkontoar dei kanskje har i Norge, og kva gjer regjeringa for at personar som mister norsk ID og blir tvangsreturnert utan at dei får nye id-papir i returlandet, får tilgang til eigne bankmidlar og verdiar dei treng for å overleve etter returen?
Begrunnelse
Siste tida har eg vore kontakt med ein person som har mista opphaldsløyve, sin norske ID, og dermed mista all tilgang til eigne bankkonti i Norge og det han hadde av verdiar her i landet før han vart tvangsreturnert. Personen opplyser at han har teke ut på ny flukt på grunn av ein risiko med å opphalde seg i heimlandet, og prøver no å overleve papirlaus i eit naboland.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 19.06.2025
Spørsmålet er lagt fram for Politiets utlendingsenhet (PU), som opplyser at ein utlending som mistar opphaldsløyvet sitt i Noreg, som regel har hatt god tid til å førebu seg – både når det gjeld planlegging av utreise og handtering av ulike praktiske forhold i forkant av retur. Utlendingen vil først få eit førehandsvarsel om tilbakekall av opphaldsløyvet. Deretter vil Utlendingsdirektoratet (UDI) fatte eit vedtak som kan klagast på. Som hovudregel blir det gitt utsett iverksetjing fram til Utlendingsnemnda (UNE) har fatta endeleg vedtak. I det endelege vedtaket frå UNE blir det sett ein utreisefrist som utlendingen pliktar å overhalde. Det blir òg gitt rettshjelp i form av advokatbistand i denne prosessen. Ein utlending kan søkje om forlenga utreisefrist i medhald av utlendingslova § 90 a og retningslinjer frå Justis- og beredskapsdepartementet (G-15/2010). Ein slik søknad blir vurdert av politiet.
Det finst ei rekkje ulike støtteordningar for utlendingar som får utreiseplikt frå Noreg. Dei kan søkje om økonomisk støtte og reintegreringstilskot, inkludert be om praktisk hjelp til å organisere utreisa. Støtte kan bli gitt både ved assistert retur og når politiet gjennomfører ein tvangsretur. Dei ulike støtteordningane er regulerte i ei eiga forskrift om tilskot til assistert retur og tvangsretur.
Politiet sitt ansvar for iverksetjing av vedtaket oppstår først når ein utlending ikkje overheld utreisefristen, eller ein får kjennskap til at personen ikkje har til hensikt å overhalde denne. PU vil, så langt det let seg gjere, leggje til rette for at utlendingar som skal tvangsreturnerast, får høve til å ordne opp i praktiske forhold før utreisa. Eitt av formåla med dette er å sikre ein effektiv retur. Politiet har likevel inga rettsleg plikt knytt til dette, og heller ikkje myndigheit til å gripe inn i private forhold. Det er utlendingen sjølv som har ansvar for å få selt eigedelar/eigedom og få overført midlar til annan konto før og etter ein retur.
Norsk politi sitt ansvar for utlendingen opphøyrer ved overlevering i det aktuelle heimlandet. Politiet har ikkje ansvar for å leggje til rette for utlendingar som ønskjer å realisere verdiar i Noreg etter ein retur. I kva grad utlendingen kan få oppretta bankkonto eller få utferda nye ID-dokument i heimlandet, blir regulert av lovgivinga i det respektive landet.
Eg viser til svar på mitt spørsmål Dokument nr. 15:2265 (2024-2025). I svaret som vart gitt 26. mai 2025 så kan eg ikkje sjå at det er svara på hovudpoenget i mitt spørsmål, difor spør eg igjen: Kva vurdering er gjort av barns beste i samband med at syriske asylsøkjarar sine saker er sett på vent?
Spørsmålet
Eg viser til svar på mitt spørsmål Dokument nr. 15:2265 (2024-2025).
I svaret som vart gitt 26. mai 2025 så kan eg ikkje sjå at det er svara på hovudpoenget i mitt spørsmål, difor spør eg igjen: Kva vurdering er gjort av barns beste i samband med at syriske asylsøkjarar sine saker er sett på vent?
Begrunnelse
På regjeringa sine eigne sider med reisråd for Syria står det:
«Naturforhold og naturkatastrofer:
Syria er utsatt for flere naturkatastrofer, som jordskjelv, tørke og oversvømmelse.
Kriminalitet:
Relativt moderat, men økende, blant annet på grunn en sterkt nedadgående økonomisk situasjon. Det er variasjoner i ulike deler av landet.
Helse:
Helsesituasjonen er uoversiktlig og helsevesenet er svakt på grunn av den pågående konflikten, og den humanitære og økonomiske krisen i store deler av landet.
Sikkerhet:
Selv om sikkerhetssituasjonen varierer i forskjellige områder regnes den for å være alvorlig og ustabil, og reiser til eller opphold i Syria frarådes. Det er aktiv voldelig konflikt flere steder i landet, og Gaza-krigen påvirker også Syria. Reisende bør gjøre seg godt kjent før reisen.»
På Røde Kors sine nettsider står det:
«Syria fortsetter å oppleve en av verdens mest alvorlige og komplekse humanitære kriser. Infrastruktur, hjem, sykehus og andre offentlige tjenester er lagt i grus i store deler av landet og over 16 millioner mennesker har fortsatt behov for humanitære bistand for å dekke sine grunnleggende behov.»
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.06.2025
Innledningsvis ønsker jeg å understreke at beslutningen om å sette asylsøknader fra personer fra Syria «på vent», ble tatt av Utlendingsdirektoratet (UDI), og ikke av departementet. Bakgrunnen var, som nevnt i mitt svar 26. mai, at omveltningene i Syria med Assad-regimets fall og den påfølgende maktovertakelsen kom svært raskt og førte til en uoversiktlig sikkerhetssituasjon i landet. I påvente av ny og oppdatert landinformasjon og for å sikre riktige avgjørelser, valgte UDI å sette behandlingen av asylsøknader fra personer fra Syria «på vent».
Hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser og handlinger som berører barn. Det er likevel ikke slik at hensynet må tillegges avgjørende vekt i enhver beslutning som angår barn. I enkelte tilfeller vil andre hensyn, f.eks. innvandringsregulerende hensyn eller hensynet til å treffe materielt riktige vedtak, kunne veie tyngre enn hensynet til barnets beste. At barnets beste ikke må tillegges avgjørende vekt er fastslått gjennom langvarig forvaltnings- og rettspraksis.
Jeg forventer, og har tillit til, at UDI tar tilstrekkelig hensyn til og vurderer barnets beste i enhver beslutning som angår barn.
Vil auken i grunnbeløpet i folketrygda frå 1.mai 2025 kunne føre til avkorting av bostøtta for bostøttemottakarar, og vil etterbetaling av auka grunnbeløp i mai/juni påverke bostøtta for uføretrygda og AAP-mottakarar?
Spørsmålet
Vil auken i grunnbeløpet i folketrygda frå 1.mai 2025 kunne føre til avkorting av bostøtta for bostøttemottakarar, og vil etterbetaling av auka grunnbeløp i mai/juni påverke bostøtta for uføretrygda og AAP-mottakarar?
Begrunnelse
Frå 1. mai 2025 vert grunnbeløpet i folketrygda justert frå 124 028 kroner til 130 160 kroner. Dette er ein auke på 6132 kroner eller 4,94 prosent.
Det er dyrtid og mange lurer no på om denne auken vil påverke utbetalinga av bostøtte.
Boutgiftene har auka monaleg både for dei som eig bustad og dei som leiger bustad siste åra.
I Husbankens rapport status på leiemarkedet 2024 står det:
• Leieprisene har økt betydelig de siste årene, men mindre enn bokostnadene for eiere.
• Leietakere har betydelig lavere inntekt og dermed dårligere forutsetning for å håndtere økte boutgifter enn boligeiere.
Husbanken meiner mange vanskelegstilte vil få ytterligare utfordringar med å få dekt bustadbehov i den private bustadmarknaden dei næraste åra, og den viktigste faktoren som vil påvirke dette er auka boutgifter.
Ifølge SIFOs oppdaterte referansebudsjett for ein familie med mor, far og to barn på 5 og 11 år, har dei samla månadlege utgiftene auka med rundt 5 210 kr, frå 32 720 kr i februar 2021 til 37 930 kr i februar 2025 for eksempelfamilien. Den månadlege auken i utrekna kostnader for «mat og drikke», som er den største budsjettposten målt i kroner, har auka med 3 350 kroner frå februar 2021 til februar 2025. Dette er ein auke på 30 prosent i perioden. I 2025 vil truleg eksempelfamilien bruke totalt 455 140 kroner i året på nødvendig forbruk omfattet av referansebudsjettet. Denne summen er 62 510 kroner høgare enn i 2021, og i desse levekostnadane er ikkje boutgiftene tekne med.
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 16.06.2025
Grunnbeløpet i folketrygden ble økt med virking fra 1. mai 2025, fra 124 028 kroner til 130 160 kroner. Det utgjør en økning på 4,94 pst. De G-regulerte ytelsene fra NAV utbetales i hovedsak etter ny sats fra og med juni, mens økningen for mai blir etterbetalt.
Beløpssatser i bostøtteregelverket ble prisjustert med virkning fra 1. juni, på bakgrunn av utviklingen i konsumprisindeksen de siste 12 måneder. Boutgiftstak og andre satser som gjelder boutgiftene, ble økt med 2,7 pst., tilsvarende gjennomsnittlig vekst i de delindeksene som gjelder boutgifter i leide og eide boliger. Satser som gjelder behovsprøvingen mot inntekt, ble økt med 4,1 pst., tilsvarende gjennomsnittlig tolvmånedersvekst i hovedindeksen det siste året.
Det er vanlig at lønnsveksten er noe høyere enn prisveksten. Det innebærer at lønns- og trygdemottakere får en reell inntektsvekst. Økt inntekt betyr i utgangspunktet redusert bostøtte, men siden boutgiftstakene økes samtidig, kan de samlede justeringene slå litt ulikt ut avhengig av nivået på inntekter og boutgifter. Mottakere med relativt lave inntekter og boutgifter over taket kan få noe økt bostøtte, mens mottakere med relativt høye inntekter kan få noe mindre støtte enn før justeringene.
Stortinget har vedtatt at etterbetalinger etter trygdeoppgjøret ikke skal føre til redusert bostøtte. Dette er nedfelt i bostøtteforskriften § 5 siste ledd. Alle etterbetalinger av G-regulerte ytelser fra NAV eller kommunen, herunder uføretrygd og AAP, som kommer i juni og gjelder for mai, blir skjermet. I tillegg kan Husbanken etter klage se bort fra etterbetalinger som stammer fra trygdeoppgjøret, dersom de kommer i andre måneder eller fra andre kilder.
Hvilken barnets beste-vurdering er gjort i forbindelse med beslutningen om å sette asylsøknader fra syriske barn på vent på ubestemt tid, og vil forvaltningen forholde seg til tidsfristene i utlendingsloven § 33, og gjenoppta saksbehandlingen etter at det har gått når seks måneder fra saksbehandlingen ble stoppet, eller eventuelt vurdere en forlengelse på inntil seks måneder i tråd med § 33?
Spørsmålet
Hvilken barnets beste-vurdering er gjort i forbindelse med beslutningen om å sette asylsøknader fra syriske barn på vent på ubestemt tid, og vil forvaltningen forholde seg til tidsfristene i utlendingsloven § 33, og gjenoppta saksbehandlingen etter at det har gått når seks måneder fra saksbehandlingen ble stoppet, eller eventuelt vurdere en forlengelse på inntil seks måneder i tråd med § 33?
Begrunnelse
UDI besluttet 9. desember 2024 å sette søknader om beskyttelse for borgere av Syria på vent som følge av den uavklarte situasjonen i Syria. Forvaltningen har ikke benyttet hjemmelen i utlendingsloven § 33, som gir «adgang til å stille saksbehandlingen i bero ved utsikt til bedring av situasjonen i et område», selv om beslutningen i praksis er en berostillelse. Denne bestemmelsen gir de berørte en viss forutsigbarhet, ved at den hjemler berostillelse i inntil seks måneder, med mulighet for forlengelse i ytterligere seks måneder.
Beslutningen om å sette asylsaker fra Syria på vent gjelder også søknader fra enslige mindreårige og barnefamilier. Statistikk fra UDI viser at til sammen 377 syriske barn har fått asylsaken sin satt på vent. Ventetiden som følge av at sakene er satt på vent kommer på toppen av en allerede lang saksbehandlingstid, og UDIs statistikk viser at noen av barna har ventet siden 2020.
Ifølge Barnekonvensjonens artikkel 3 skal myndighetene i alle handlinger som berører barn foreta en vurdering av hensynet til barnets beste, der hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn. Beslutning om å sette søknader om beskyttelse fra borgere av Syria på vent, er klart en handling som berør barn - både de som har søkt alene og med foreldre. Det fører blant annet til lengre ventetid i usikkerhet og forlenget oppholdstid på asylmottak.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 26.05.2025
Omveltningene i Syria med Assad-regimets fall og den påfølgende maktovertakelsen i desember 2024 kom svært raskt og førte til en uoversiktlig sikkerhetssituasjon i landet. Ikke minst var det uklart hvilke konsekvenser dette ville få for spørsmål om flukt-, retur- og tilbakevending. I påvente av ny og oppdatert landinformasjon og for å sikre riktige avgjørelser, valgte UDI å sette behandlingen av asylsøknader fra personer fra Syria «på vent».
Departementet kan etter utlendingsloven § 33 berostille behandlingen av søknader om beskyttelse «når det det foreligger konkrete omstendigheter som kan begrunne en forventing om snarlig bedring» i situasjonen i det området søkerne kommer fra. Det følger av bestemmelsen at saksbehandlingen kan stilles i bero i inntil seks måneder. Departementet kan, etter en fornyet vurdering, forlenge berostillelsen med ytterligere seks måneder.
Justis- og beredskapsdepartementet vurderer nå en praksisforeleggelse fra UDI, hvor direktoratet anbefaler en formell berostillelse etter utlendingsloven § 33. Hvorvidt det kan sies å foreligge konkrete omstendigheter som kan begrunne en forventning om snarlig bedring i situasjonen i Syria må vurderes konkret. Det er fortsatt usikkert hvordan situasjonen i Syria vil utvikle seg, og endringer kan skje raskt. Departementet vil bestrebe å besvare foreleggelsen fra UDI så snart som mulig.
Riksrevisjonen kom med sterk kritikk av Helseplattformen i oktober 2024 , og no har Høgskulen i Volda gjort ei undersøking mellom dei tilsette i Spesialisthelsetenesta i fylket som gir grunn til stor uro for konsekvensane av å innføre systemet. Kva vil helse- og omsorgsministeren gjere for at ikkje innbyggarane i Møre og Romsdal skal verte skadelidande av den store belastninga på dei tilsette og dei langsiktige konsekvensane av innføringa av Helseplattformen?
Spørsmålet
Riksrevisjonen kom med sterk kritikk av Helseplattformen i oktober 2024 , og no har Høgskulen i Volda gjort ei undersøking mellom dei tilsette i Spesialisthelsetenesta i fylket som gir grunn til stor uro for konsekvensane av å innføre systemet.
Kva vil helse- og omsorgsministeren gjere for at ikkje innbyggarane i Møre og Romsdal skal verte skadelidande av den store belastninga på dei tilsette og dei langsiktige konsekvensane av innføringa av Helseplattformen?
Begrunnelse
27. april 2025 var det eitt år sidan Helseplattformen vart innført som journalsystem i Helse Møre og Romsdal imot helseforetaket sitt klare råd, og trass i åtvaring frå svært mange hald. Riksrevisjonen kom med sterk kritikk av innføringa av journalsystemet i oktober 2024. No har Høgskulen i Volda gjennomført ei spørjeundersøking mellom tilsette i Spesialisthelsetenesta i fylket, lækjarar, radiografar og administrativt tilsette. Undersøkinga omfatta fire deltema: Innføring, opplæring, erfaring og vurdering av konsekvensar for rekruttering og tillit.
To av tre tilsette svara at dei fekk for dårleg opplæring og at det er utfordringar med kommunikasjon og språklege barrierer i systemet. Legemiddelhandtering i HP vert sett på som spesielt problematisk og tidkrevjande, med risiko for feilmedisinering. Undersøkinga syner at mange har store utfordringer med journalsystemet i det daglege arbeidet. Knapt halvparten av dei tilsette svarer at dei ofte eller svært ofte opplever tekniske problem, og 80 % seier at HP har påverka arbeidsmiljøet negativt. Meir enn åtte av ti tilsette er enige i at pasienttryggleiken er forverra. 85 % er uenige i at pasientane har fått eit betre helsetilbod med innføringa av systemet, og det er rapportert at personvernet er dårleg i systemet. Fleire svar tyder på at systemet slit på dei tilsette som opplever å bruke systemet som å køyre med bremsene på. Det tek lang tid å bruke systemet med mange klikk, lite intuitive løysinger og vanskeleg språk. går det lenger tid. Spesialistane rapporterer at dei ikkje rekk å behandle så mange pasientar som før. Det har gått utover effektiviteten, og mange frykter dei langsiktige konsekvensane for rekruttering og pasient tilbodet i fylket på grunn av at systemet dreg mykje ressursar i form av både tid og pengar.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 12.05.2025
Det er helt klart at innføringen av Helseplattformen har vært krevende og at det fortsatt er utfordringer.
Jeg er opptatt av at systemet forbedres, både med tanke på brukervennlighet og effektivitet. Av denne grunn sørget regjeringen før jul for en bevilgning på 200 millioner kroner for å bidra til Helse Midt-Norge RHF sitt arbeid med å legge til rette for økt brukervennlighet i Helseplattformen. Helse Midt-Norge RHF har etablert et eget program for brukervennlighet og optimalisering av løsningen. Arbeidet foregår i tett samarbeid med helsepersonell som bruker løsningen i sitt daglige arbeid og øvrige aktører.
Stortinget har gjort vedtak 468, Innst. 134 S (2024-2025), om å få gjennomført en uavhengig analyse av Helseplattformen der vi står nå. Helse- og omsorgsdepartementet følger opp vedtaket og har lyst ut anbudskonkurranse. Jeg er opptatt av god kunnskap og gode analyser, og mener analysen er et viktig arbeid for å bidra til forbedringer i og læring fra Helseplattformen.
Helse Midt Norge RHF opplyser at flere tema og funn i rapporten «Ei vaklande plattform? Undersøking om Helseplattformen i Møre og Romsdal» er velkjente, og at misnøye med legemiddelmodulen i Helseplattformen er blant de prioriterte områdene i forbedringsarbeidet. Videre sier Helse Midt-Norge RHF at rapporten gir innsikt som tas med i forbedringsarbeidet, og at innspill fra de som bruker systemet i det daglige er en viktig del av den brukenære videreutviklingen som pågår.
Helse Møre og Romsdal HF opplyser at etter et drøyt ett år med Helseplattformen, er aktivitetstallene tilbake på nivået før Helseplattformen-innføringen og at avviksmeldinger er tilbake på normalt nivå.
Erfaringen med å innføre nye journalløsninger internasjonalt og i Helse Midt-Norge er at slike omstillingsprosesser er belastende for medarbeidere og påvirker driften negativt i en periode. Jeg er glad for at helseforetaket nå formidler at antall pasienter på venteliste er synkende og i ferd med å normalisere seg til nivåer før innføringen av Helseplattformen.
Kan kommunen kreve tilknytning av eksisterande gardstun til kommunale vass- og avløpsanlegg sjølv om kostnadane er svær høge, og med det pålegge husstandar å betale millionar i tilknytningsavgift, og vil departementet utarbeide ei forskrift for praktisering av dette lovverket slik Stortinget tilrådde i Innst. O. nr. 50 (2008-2009) for å sikre ei rettferdig praktisering av Pbl. § 27 1 og 2?
Spørsmålet
Kan kommunen kreve tilknytning av eksisterande gardstun til kommunale vass- og avløpsanlegg sjølv om kostnadane er svær høge, og med det pålegge husstandar å betale millionar i tilknytningsavgift, og vil departementet utarbeide ei forskrift for praktisering av dette lovverket slik Stortinget tilrådde i Innst. O. nr. 50 (2008-2009) for å sikre ei rettferdig praktisering av Pbl. § 27 1 og 2?
Begrunnelse
I plan- og bygningslova § 27- 1 og § 27- 2, andre og tredje, ledd står det at kommunene kan utøve skjønn når det er snakk om å kreve at eksisterande bygg skal knytast til offentleg vass - og avløpsanlegg. Kommunen kan godkjenne ei anna ordning når kostnadane er uforholdsmessig store.
Kommunalkomiteen har blitt kontakta av huseigarar som er fortvila over at dei har fått pålegg om å knyte eksisterande gardstun til kommunalt vass og avløpsanlegg sjølv om det vil innebere svært store kostander i tilknytingsavgift. Det er antyda summar på over 2 millionar kroner for spreidd busetnad, og 1, 8 millionar for næringsbygg som normalkostnad i kommunen si saksutgreiing. I same dokumentet er det vist til at departementet har uttalt at tre gongar "normalkostnaden" kan verer rimelig utan at det er definert om det då er vist til alminnelig tilknytningsavgift for småhus på 348 tusen kroner eller summane for spredt busetnad og næringstomt. Dette er uansett store summar for alminnelege husstandar som kanskje allereie har gjeld på eigedomane.
Då Stortinget handsama Plan og bygninglova og paragrafane om tilknytningsplikt 26. februar i 2009 skreiv komiteen fylgjande merknad i punkt 11. Tilknytning til vannforsyning, avløp og atkomst.
«Innst. O. nr. 50 (2008-2009) Komiteen viser til § 27-1 andre ledd og § 27-2 andre ledd angående forutsetning for at det skal kunne kreves tilknytning til eksisterende vann- og avløpsinfrastruktur. Komiteen mener det trengs en presisering av disse forutsetninger for å sikre lik og mer rettferdig praktisering og for å unngå uforholdsmessig store kostnader på grunn av disse tilknytningsbestemmelsene. Komiteen ber derfor om at Regjeringen vurderer å lage en veileder til nevnte bestemmelser.»
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 05.05.2025
Innledningsvis vil jeg nevne at jeg ikke har kjennskap til de konkrete sakene stortingsrepresentanten viser til. Jeg har stor forståelse for at huseiere opplever det belastende å få beskjed fra kommunen om å knytte bygningen til kommunalt vann- og avløpsanlegg, med de kostnadene det innebærer.
For å hindre forurensning og ivareta folks helse, er det avgjørende med tilfredsstillende og helhetlige vann- og avløpsløsninger. Stortinget har bestemt at dette best kan ivaretas gjennom krav om tilknytning til kommunale vann- og avløpsanlegg. Tilknytningsplikten følger ikke bare av plan- og bygningsloven, men også av forurensningsloven. Stortinget har også bestemt at større vann- og avløpsanlegg skal være kommunalt eid. Tilknytningsplikten er nødvendig for at kommunene skal være i stand til å drifte det kommunale anlegget teknisk og driftsøkonomisk rasjonelt, noe som igjen har betydning for størrelsen på vann- og avløpsgebyrene.
Det er en snever mulighet i plan- og bygningsloven for å kunne gjøre unntak fra hovedregelen om tilknytning, og godkjenne en annen ordning dersom kostnaden blir uforholdsmessig stor. Bruk av unntaket må baseres på en totalvurdering der blant annet kostnadene med å gjennomføre tilknytningen må veies opp mot hensynene bak plikten.
Samtidig er det slik at muligheten til å bruke unntaket også er avhengig av at annen løsning lar seg ordne, og at denne er i samsvar med offentligrettslige krav. Dersom for eksempel forurensningsmyndighetene ikke gir eller kan gi utslippstillatelse til et separat privat anlegg, vil ikke annen løsning la seg ordne. Det betyr da at huseier ikke har annet valg enn å knytte bygningen til kommunal avløpsledning.
I Innst.O.nr.50 (2008-2009) ba komiteen om at Regjeringen skulle vurdere å lage en veileder om bestemmelsene. Det er gjennom årene publisert en rekke tolkningsuttalelser med veiledning om bestemmelsene. Jeg mener dette i tilstrekkelig grad ivaretar oppfordringen til komiteen om å vurdere en veileder, og at det ikke er behov for nærmere detaljregulering gjennom forskrift. En eventuell forskrift vil for øvrig kreve lovendring, da bestemmelsen om tilknytningsplikt i dag ikke gir adgang til å fastsette forskrift.
Når vil statsråden offentleggjere KDI/POD si siste delutgreiinga for overføring av drifta av Utlendingsinternatet ved Trandum frå Politiet til Kriminalomsorga, og kan denne ventast innan to veker?
Spørsmålet
Når vil statsråden offentleggjere KDI/POD si siste delutgreiinga for overføring av drifta av Utlendingsinternatet ved Trandum frå Politiet til Kriminalomsorga, og kan denne ventast innan to veker?
Begrunnelse
17. februar 2025 svara justis og beredskapsministeren til meg (Dok.15:1050 (2024-2025), at Tilsynsrådet sin klage på avslag på innsyn i KDI/POD s tilleggsutgreiing skulle handsamast i mars, men eg kan ikkje sjå at klagesaka er omtala i protokollar frå statsråd. Det er eit viktig prinsipp at avgjerder frå departementet kan klagast. Manglande oversending av saker frå departementet til Regjeringa vil svekke effektiviteten i klageordninga. Eg viser til at saka gjeld krav om innsyn, og at den difor kunne førebuast og sendast over utan at det skulle ta svært lang tid.
Ved fleire høve, mellom anna i samband med igangsettinga av tilleggsutgreiinga, har departementet gitt signal som kan tyde på at det er planar om å gjere substansielle endringar i internatdrifta ved Trandum, og ikkje berre endringar i regelverket. Oppfylginga av denne utgreiinga vil vere ei viktig avklaring om signala frå departementet samsvarer med ein reell vilje til å gjere nødvendige endringar ved drifta. Eg minner igjen om at det i den første utgreiinga frå direktorata vart gitt ei tydeleg tilråding om rask oppfylging. Når det gjeld dette temaet har eg elles merka meg avsnitt 38 i CPT s siste rapport nr.1680b37399, der det heiter:
"However, the transfer of responsibility from police to correctional services has been under discussion since 2022. This change in responsibility could ensure that the conflict of interest between the police investigating in the context of the immigration procedure and their duty to care for detained foreign officials be avoided. In this regard, the delegation met various police officers, who considered that their responsibilities as police officers conflicted to a certain degree with their role as carers and persons of confidence for the detained foreign nationals.37 In the CPT’s view, staff responsible for the custody of immigration detainees should be in a different and separate service from law enforcement officials."
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 05.05.2025
Saka om endringar i driftsansvaret for Utlendingsinternatet ved Trandum har prioritet i Justis- og beredskapsdepartementet. KDI og POD si tilleggsutgreiing og Tilsynsrådet si klage på innsyn er til vurdering i departementet. Departementet tar sikte på ei snarleg avklaring på klagesaka.
Hvilke vurderinger har regjeringen gjort angående Instruks AI - 3/2024 (om praksisendring etter Norges annerkjennelse av Palestina) opp mot den folkerettslige definisjonen av statsløshet i artikkel 1(1) i FN konvensjonen om statsløses stilling av 1954 – og da særlig i lys av at Palestina mangler en statsborgerlov?
Spørsmålet
Hvilke vurderinger har regjeringen gjort angående Instruks AI - 3/2024 (om praksisendring etter Norges annerkjennelse av Palestina) opp mot den folkerettslige definisjonen av statsløshet i artikkel 1(1) i FN konvensjonen om statsløses stilling av 1954 – og da særlig i lys av at Palestina mangler en statsborgerlov?
Begrunnelse
Etter at Norge anerkjente Palestina har regjeringen instruert Utlendingsdirektoratet om ny praksis knyttet til behandlingen av søknader fra palestinere (Instruks AI - 3/2024 Avklaring av praksis etter Norges anerkjennelse av Palestina). Instruksen fastsetter at søkere som er borgere av Palestina ikke lenger skal anses som statsløse søkere ved behandling av søknader etter statsborgerloven.
Dette innebærer bl.a. et lengre botidskrav for erverv av norsk statsborgerskap, samt at palestinere født i Norge ikke lenger har krav på norsk statsborgerskap slik de hadde etter tidligere instruks G-08/2016.
Norges annerkjennelse har ikke endret den faktiske rettslige stillingen til palestinere i Palestina, og slik vi ser det fører ikke Norges annerkjennelse av Palestina til at palestineres rettslige stilling etter internasjonal rett endrer seg.
En statsløs person defineres i artikkel 1(1) i FN konvensjonen om statsløses stilling av 1954 som «a person who is not considered as a national by any State under the operation of its law». Utover spørsmålet om Palestina objektivt (etter folkeretten) kan anses som en stat er det avgjørende om, og i så fall hvordan og med hvilken rettskraft, Palestina definerer hvem som er statsborger av Palestina. I lys av statsløshetsdefinisjonen ovenfor står Palestina i en særstilling ettersom Palestina mangler en statsborgerlov. Tidligere forsøk på å vedta en statsborgerlov har mislyktes.
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 22.04.2025
Definisjonen av statsløshet i artikkel 1 (1) i FNs konvensjon om statsløse personers stilling av 1954 lyder:
«I denne konvensjon betyr «statsløs» en person som ikke er borger av noen stat etter denne stats lov».
Av «Handbook on Protection of Stateless Persons» avsnitt 22 fremgår det at begrepet «lov» i Artikkel 1 (1) skal tolkes bredt:
«The reference to “law” in Article 1(1) should be read broadly to encompass not just legislation, but also ministerial decrees, regulations, orders, judicial case law (in countries with a tradition of precedent) and, where appropriate, customary practice.»
Norges formelle anerkjennelse av Palestina trådte i kraft tirsdag 28. mai 2024. Instruks AI - 3/2024 av 17. oktober 2024 fastsetter at søkere som er borgere av Palestina ikke lenger skal anses som statsløse søkere ved behandling av søknader etter statsborgerloven. Instruksen fastsetter også at søknader om statsborgerskap fra palestinere som var til behandling 28. mai 2024, skal behandles etter de gunstige reglene som gjelder for oppholdstid etter statsborgerloven § 16 og ferdigheter i norsk muntlig etter statsborgerforskriften § 4-1, etter dispensasjonshjemmelen i statsborgerloven § 19.
Selv om Palestina ikke har en aktiv statsborgerlov, bruker Palestina visse kriterier for å avgjøre om personer er palestinsk statsborgere. Med bakgrunn i den territorielle avgrensingen som er lagt til grunn for Norges anerkjennelse av staten Palestina, vil personer som er registrert i sivilregisteret på Vestbredden, i Gaza eller Øst-Jerusalem og er tildelt et nisifret personnummer, anses å være borgere av Palestina.
Utlendingsforvaltningen gjør fortsatt vurderinger i enkeltsaker av hvorvidt en palestiner faktisk har et palestinsk statsborgerskap eller er statsløs. I enkeltsaker der det søkes om norsk statsborgerskap, vil det i utgangspunktet være av avgjørende betydning for vurderingen hvorvidt søkeren har et palestinsk pass med et nisifret ID-nummer som ikke begynner på 00.
På denne bakgrunnen er min vurdering at instruks AI-3/2024 er i tråd med artikkel 1 (1) i FNs konvensjon om statsløses stilling av 1954.
Det er press i utleigesektoren og venta stor prisvekst, men stadig fleire slit med å betale husleiga som krevst for at eit byggeprosjekt skal går rundt reint økonomisk. Også bustader har slitasje og må fornyast etter eit tid, men det er ikkje saldoavskrivning på utleigebustader slik som for næringsbygg. Kvifor er det ikkje innført saldoavskrivning på utleigebustader slik som for næringsbygg, og vurderer ministeren å innføre saldoavskrivning som eit grep for å få fart på bygginga av utleigebustader?
Spørsmålet
Det er press i utleigesektoren og venta stor prisvekst, men stadig fleire slit med å betale husleiga som krevst for at eit byggeprosjekt skal går rundt reint økonomisk. Også bustader har slitasje og må fornyast etter eit tid, men det er ikkje saldoavskrivning på utleigebustader slik som for næringsbygg.
Kvifor er det ikkje innført saldoavskrivning på utleigebustader slik som for næringsbygg, og vurderer ministeren å innføre saldoavskrivning som eit grep for å få fart på bygginga av utleigebustader?
Begrunnelse
Det blir bygt færre bustader enn behovet. Trass i ein liten oppgang i januar er det venta lav byggetakt framover og høgt press i leigesektoren. Byggeverksemder legg ned siste tida har det vore reportajar i media som får fram kor stressande det er å få beskjed om enno ei auke i husleiga, og kor inngripande det ville vere for husstandar dersom borna må flytte fleire gonger og dermed måtte reise ifrå vener og skulen der dei går. Barn har berre ein oppvekst. Kirkens Bymisjon opplyser at SSB sine tal på familier som har store problem med å finne ein egna utleigebustad til ein pris dei har råd til, er kraftig aukande. Familier i midlertidige leigeforhold er tredobla sidan 2022. Utleigebustader er einaste alternativet for dei som har for låg inntekt til å få lån for å kjøpe seg bustad, og som heller ikkje kvalifiserer for å få startlån. Byggenæringa opplyser at materialkostnadane har auka kraftig siste åra, i tillegg til dyrare lån og usikker verdsøkonomi gjer det at risikoen ved å bygge aukar. Husbanken bekrefta under arrangementet Boligpulsen at å bygge utleigebustader ikkje er mogleg å rekne heim med dei rentene, auken kommunale avgifter og prisveksten på materialer på 30-50 %, som har vore siste åra. Samtidig er det eit skrikande behov for fleire rimelige utleigebustader både for unge, flyktningar med midlertidig opphaldsløyve og for eldre som treng å flytte til ein meir lettstelt bustad i området dei bur. Det seier seg sjølv at om dei som har behov for bustadane har for låge inntekter til å betale husleiga som må vere stor nok til å dekke kostnadane med bustadane, så vil det ikkje bli bygd utleigebustader. Skal kommunene greie å oppfylle plikta til å skaffe egna butad til alle som treng det, så må det takast grep på tilførselssida for behovet er stort og veksande.
Svar fra finansministeren · 07.04.2025
Avskrivningssystemet er utformet etter prinsippet om at skattemessige avskrivninger skal samsvare med driftsmidlenes faktiske verdifall. Grunnen til at det ikke gis avskrivninger for boligbygg, er at det har blitt vurdert at det ikke er godt grunnlag for at boliger som vedlikeholdes forsvarlig, har vesentlig verdifall, i motsetning til andre typer bygg. Kostnader til vedlikehold kommer til fradrag løpende.
Avskrivningssystemet har blitt vurdert av tre skatteutvalg siden 1989. Finansdepartementet utførte en egen, helhetlig gjennomgang under Stoltenberg I-regjeringen i 2001, se Ot.prp. nr. 1 (2001–2002), kapittel 3. I 2018, under Solberg-regjeringen, vurderte departementet særskilt spørsmålet om avskrivninger for boligbygg, se Prop. 1 LS (2018–2019) kapittel 33. Ved ingen av disse anledningene ble det foreslått å åpne for skattemessige avskrivninger for verdifall på boliger. I Prop. 1 LS (2018–2019) uttalte departementet at «[a]vskrivningssystemet er lite egnet for å oppnå sektorpolitiske målsetninger, for eksempel innen boligpolitikken. Da vil som regel andre, mer målrettede virkemidler være bedre egnet.»
Å innføre skattemessige avskrivninger for boligeiendommer vil redusere den løpende beskatningen av utleieinntekter, og kan gi opphav til at det bygges opp skattekreditter. Siden boliger er driftsmidler med svært lang levetid, vil skattekredittene kunne bli langvarige, og mer betydningsfulle enn skattekreditter knyttet til driftsmidler med kortere levetid.
Jeg viser til at eierskap til boligeiendom som oftest innebærer eierskap også til tomtegrunn. Over tid vil tomtegrunn som regel øke i verdi. Denne verdistigningen beskattes ikke løpende, men ved realisasjon. Å innføre avskrivninger for boliger, vil innebære at man gir skattefradrag for verdifall selv om investeringsobjektet øker i verdi.
Videre viser jeg til at forskerne Finn Kinserdal og Aksel Mjøs ved Norges Handelshøyskole har analysert norske selskaper i perioden 2017–2022, og funnet at effektiv selskapsskatt i perioden har vært 22 pst., altså omkring nivået på den formelle selskapsskattesatsen i perioden. Men når forskerne ser spesielt på aktører i eiendomsbransjen som regnskapsfører verdistigning på eiendom, så er den effektive beskatningen i perioden beregnet til 5 pst. Hvis vi hadde innført skattemessige avskrivninger for boliger, ville skatteprosenten for denne gruppen vært enda lavere.
Det fremgår i bakgrunnsdelen av spørsmålet at spørsmålsstiller ser for seg at skattemessige avskrivninger for boliger kan være et tiltak for å øke byggingen av utleieboliger. Det er imidlertid usikkert hvem som til syvende og sist vil dra nytte av en slik skattefordel. Forslaget vil i første omgang kunne øke betalingsviljen for å kjøpe eksisterende boliger med hensikt å leie dem ut, noe som kan trekke boligprisene opp og gjøre det vanskeligere å kjøpe egen bolig. Videre kan forslaget føre til økt betalingsvilje for boligtomter, slik at deler av skattefordelen i realiteten tilfaller eiere av tomter.
Jeg deler representant Kjerstads ønske om at de som sliter økonomisk, og særlig familier med barn, skal ha egnede boliger. Imidlertid tror jeg ikke den beste måten å sørge for dette på, er å gi skattefordeler til aktører som leier ut boliger. Jeg viser til at Husbankens låneramme under denne regjeringen er økt med 13 mrd. kroner, til 32 mrd. kroner. Dette bidrar til at flere får mulighet til å kjøpe egen bolig.
Regjeringen vil også få fart på boligbyggingen og gjøre det enklere, billigere og raskere å realisere gode boligprosjekter. Vi jobber med å bidra til mer effektiv saksbehandling, fjerne reguleringer og sørge for gode rammevilkår for boligbygging. Dette er ikke minst viktig i byene. Dessuten vil jeg fremheve at noe av det viktigste regjeringen gjør for å få fart på boligbyggingen igjen, er å føre en ansvarlig økonomisk politikk.
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 1961Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.