Foto: Stortinget
Bjørn Larsen
Fremskrittspartiet · Sitter på Stortinget
Slik har Bjørn stemt siden 09.10.2025
For 332 · Mot 480 · Ikke til stede 986
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025FremskrittspartietStortinget 2025-2029Stortinget
- 2023FremskrittspartietNordland fylkesting, valgt 2023Valgoppgjøret
- 2023FremskrittspartietVefsn kommunestyre, valgt 2023Valgoppgjøret
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
norsk politiker
Bjørn Larsen er en norsk politiker (FrP). Ved stortingsvalget 2025 ble han valgt inn for Nordland.
Roller og koblinger
2 registrerte roller i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
Saksordfører på Stortinget
2 saker. Saksordføreren leder behandlingen av en sak i komiteen.
Spørsmål til regjeringen
23 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete samtaler regjeringen har hatt med svenske myndigheter om den langsiktige kapasiteten på Ofotbanen/Malmbanan, om Norge og Sverige har en felles vurdering av behovet for dobbeltspor mellom Narvik og Kiruna, og hvordan Finlands planer for europeisk sporvidde og NATOs behov for militær mobilitet inngår i disse vurderingene?
Spørsmålet
Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete samtaler regjeringen har hatt med svenske myndigheter om den langsiktige kapasiteten på Ofotbanen/Malmbanan, om Norge og Sverige har en felles vurdering av behovet for dobbeltspor mellom Narvik og Kiruna, og hvordan Finlands planer for europeisk sporvidde og NATOs behov for militær mobilitet inngår i disse vurderingene?
Begrunnelse
Ofotbanen er en av Norges viktigste transportårer for næringsliv, forsyningssikkerhet og beredskap. Banen utgjør bare en liten del av det norske jernbanenettet, men håndterer om lag 60 prosent av tonnasjen på norsk jernbane. Samtidig er Narvik et sentralt mottaks- og transittpunkt for allierte forsterkninger videre til Sverige og Finland.
Etter at Sverige og Finland ble medlemmer av NATO, har betydningen av en robust øst–vest-forbindelse gjennom Narvik økt betydelig. Regjeringen har selv vist til behovet for en strategisk transportkorridor gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland og til et styrket nordisk samarbeid om militær mobilitet og transportberedskap. Forsvaret leverte i mai 2026 en oppdatert analyse av militære behov for sivil transportinfrastruktur, mens Nordic Transport Preparedness Cooperation tidligere samme år la fram felles nordiske prioriteringer for grensekryssende transportkorridorer.
Finland har samtidig utredet innføring av europeisk standardspor fra Sverige og inn i Nord-Finland. Finske myndigheter peker særlig på bedre militær mobilitet som begrunnelse for en slik forbindelse.
Regjeringen har tidligere vist til løpende samarbeid mellom Bane NOR og Trafikverket og til et norsk-svensk samarbeidsforum som blant annet skal utvikle en felles forståelse av kapasitet, beredskap og forsvarsbehov. Likevel er det fortsatt uklart om norske og svenske myndigheter har en felles langsiktig ambisjon for Ofotbanen/Malmbanan.
Regjeringens tiltak på norsk side er i hovedsak knyttet til kryssingsspor og andre kapasitetsøkende tiltak. Fremskrittspartiet mener det langsiktige behovet må møtes med dobbeltspor på Ofotbanen. Når våre naboland samtidig styrker sine øst–vest-forbindelser, er det nødvendig å få avklart om Norge og Sverige faktisk planlegger den strategiske korridoren som én sammenhengende transportåre.
Svar fra samferdselsministeren · 18.09.2026
Norske myndigheter har samtaler med myndighetene i Sverige og Finland i flere etablerte fora der blant annet samarbeid om grensekryssende jernbane er tema. I tillegg til de nordiske ministermøtene der Ofotbanen/Malmbanen har vært drøftet, er «Platform North» en viktig møteplass.
Platform North er et nordisk samarbeidsforum som skal bidra til bedre og mer sammenhengende transportinfrastruktur i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland, for å styrke konkurransekraft, grønn omstilling og beredskap. Den norske samferdselsministeren deltok i to møter i Platform North i Luleå i mars 2026.
På etatsnivå er det gjennom Samarbeidsforum for grensekryssende jernbane mellom Trafikverket og Jernbanedirektoratet tett og løpende dialog om forventet utvikling av kapasitetsbehovet, og det utveksles informasjon om planlagte tiltak for å øke kapasiteten på hver side av grensen, inkludert Ofotbanen. Denne dialogen har vist at Jernbanedirektoratet og Trafikverket har samme fremtidsbilde og sammenfallende forventninger.
Ved Evenes må flyselskap forskuttere CO₂-avgiften og deretter søke om refusjon, mens fritaket gis direkte ved andre lufthavner. Statsråden mener refusjonsordningen gir tilfredsstillende rammevilkår. Når han mener dette ikke innebærer en konkurranseulempe, vil statsråden sørge for reell likebehandling ved å innføre samme ordning ved Oslo lufthavn Gardermoen, slik at også flyselskapene der må forskuttere CO₂-avgiften før den refunderes?
Spørsmålet
Ved Evenes må flyselskap forskuttere CO₂-avgiften og deretter søke om refusjon, mens fritaket gis direkte ved andre lufthavner. Statsråden mener refusjonsordningen gir tilfredsstillende rammevilkår.
Når han mener dette ikke innebærer en konkurranseulempe, vil statsråden sørge for reell likebehandling ved å innføre samme ordning ved Oslo lufthavn Gardermoen, slik at også flyselskapene der må forskuttere CO₂-avgiften før den refunderes?
Begrunnelse
Fremskrittspartiet har over tid tatt opp de særskilte avgiftsutfordringene ved Harstad/Narvik lufthavn Evenes. I skriftlig spørsmål nr. 1156 (2024–2025) viste Dagfinn Henrik Olsen til at avgiftsreglene gjorde flydrivstoff vesentlig dyrere på kombinerte sivile og militære lufthavner og svekket internasjonal flyfrakt av sjømat. Finansministeren svarte at regjeringen arbeidet med en regelendring.
Fra 1. juli 2025 ble det innført en refusjonsordning for CO₂-avgift på drivstoff kjøpt fra Forsvarets tankanlegg. I Prop. 145 LS (2024–2025) viste regjeringen til at avgiftsforskjeller kunne påvirke konkurransen mellom flyplasser og føre til at fly tanket andre steder.
Refusjonsordningen løser likevel ikke hele forskjellen. Flyselskap som tanker ved Forsvarets anlegg må først betale avgiften og deretter søke om refusjon, mens kvalifiserte flygninger ved kommersielle tankanlegg kan få fritaket direkte. For 2026 er den generelle CO₂-avgiften 4,42 kroner per liter. Ved 100 000 liter innebærer dette en forskuttering på 442 000 kroner. Ved regelmessige flygninger kan det oppstå betydelig rullerende kapitalbinding, i tillegg til finansierings- og administrasjonskostnader.
I svar på skriftlig spørsmål nr. 3405 (2025–2026) erkjenner finansministeren at ordningen innebærer forskuttering, men mener refusjonsmodellen er en rimelig avveining. Dersom forskuttering av betydelige beløp ikke anses som en reell konkurranseulempe, bør det være vanskelig å forklare hvorfor samme prinsipp ikke like gjerne kan gjelde ved Oslo lufthavn Gardermoen.
Det er vanskelig å se for seg at en ordning der flyselskapene på Gardermoen først måtte betale hundretusener av kroner i avgift de ikke skal belastes, og deretter søke staten om å få pengene tilbake, ville blitt omtalt som en forbedring av rammevilkårene. Da bør den heller ikke anses som tilfredsstillende på Evenes.
Evenes har en strategisk beliggenhet for internasjonal flyfrakt av sjømat fra Nord-Norge. Skal denne aktiviteten utvikles, må rammevilkårene være konkurransedyktige og forutsigbare. Et avgiftsfritak bør i praksis fungere som et fritak – ikke som en ordning der næringslivet må finansiere staten i påvente av refusjon. Like konkurransevilkår bør gjelde også når lufthavnen ligger i Nord-Norge.
Svar fra finansministeren · 14.09.2026
Jeg viser til mitt svar 10. august 2026 på spørsmål 3405 til skriftlig besvarelse. Der fremgår det at det for alle særavgifter på varer (vareavgifter) skal beregnes avgift ved innførsel og innenlandsk produksjon, dvs. av importører og produsenter. Når avgiftsplikten på denne måten legges på et tidlig ledd i omsetningskjeden, holdes antall avgiftspliktige nede, og de administrative kostnadene ved avgiften blir lave.
Videre gjelder det for alle vareavgiftene at avgiftsfritak/reduserte avgiftssatser gjennomføres enten direkte eller ved refusjon. Registrerte virksomheter kan gi avgiftsfritaket direkte ved å utlevere avgiftspliktige varer uten avgift dersom vilkårene for dette er oppfylt. Det er kun importører og produsenter av mineralolje som kan/skal registrere seg. Andre aktører som omsetter drivstoff, for eksempel Forsvaret, kan ikke registrere seg. Når det kan utleveres avgiftsfri mineralolje fra Gardermoen, men ikke Evenes, skyldes dette altså at det på Gardermoen er etablert registrerte virksomheter.
En ordning med redusert sats for drivstoff ved leveringen fra en som ikke er registrert (Forsvaret/Evenes), ville bryte med de nevnte prinsippene i særavgiftssystemet. Som nevnt i brev 10. august 2026 påpeker Skattedirektoratet at dette vil reise prinsipielle spørsmål og medføre vesentlige administrative kostnader. I forbindelse med etablering av refusjonsordningen vurderte Skattedirektoratet også andre måte å gjennomføre den reduserte satsen på, uten å anbefale dette.
Jeg mener derfor fortsatt at dagens ordning representerer en rimelig avveining mellom hensynet til likebehandling og hensynet til et enkelt og administrerbart avgiftssystem.
Reguleringsplanen for Nord Gondol har vært til behandling i departementet i nærmere tre år. Etter Hålogaland lagmannsretts kjennelse i Øyfjellet-saken er det kommet nye rettslige avklaringer om vurderingen av reindriftsinteresser. Mener statsråden at Nord Gondol-saken nå er tilstrekkelig utredet til at departementet kan fatte vedtak, og dersom ikke, hvilke konkrete rettslige eller faktiske forhold gjenstår å avklare?
Spørsmålet
Reguleringsplanen for Nord Gondol har vært til behandling i departementet i nærmere tre år. Etter Hålogaland lagmannsretts kjennelse i Øyfjellet-saken er det kommet nye rettslige avklaringer om vurderingen av reindriftsinteresser.
Mener statsråden at Nord Gondol-saken nå er tilstrekkelig utredet til at departementet kan fatte vedtak, og dersom ikke, hvilke konkrete rettslige eller faktiske forhold gjenstår å avklare?
Begrunnelse
I ordinær spørretime 14. januar 2026 viste statsråden til at reguleringsplanen for Nord Gondol måtte behandles etter ordinære forvaltningsrettslige regler, og at han derfor ikke kunne forskuttere utfallet. Samtidig uttalte statsråden at departementet måtte foreta en selvstendig vurdering av saken.
Bakgrunnen for spørretimespørsmålet var blant annet statsrådens uttalelser som Arbeiderpartiets parlamentariske leder før stortingsvalget i 2025, hvor han ga uttrykk for at han ønsket fremdrift i saken. Etter at statsråden overtok ansvaret for departementet, har reguleringsplanen fortsatt blitt liggende uavklart.
Nord Gondol har vært gjennom en omfattende planprosess. Reguleringsplanen er vedtatt av Vefsn kommune. Innsigelsene har vært gjenstand for mekling hos Statsforvalteren, og det er utredet og vurdert en rekke avbøtende tiltak før saken ble oversendt departementet til endelig avgjørelse.
Etter spørretimen har Hålogaland lagmannsrett avsagt kjennelse i Øyfjellet-saken. Kjennelsen gir prinsipielle avklaringer om kravene til utredning og vurdering av reindriftsinteresser før det treffes vedtak. Dette gjør det naturlig å spørre om departementet nå anser at Nord Gondol-saken er tilstrekkelig opplyst til å kunne avgjøres.
Den langvarige saksbehandlingstiden skaper betydelig usikkerhet for tiltakshaver, investorer og lokalsamfunnet. Dersom departementet mener saken er tilstrekkelig utredet, er det av stor interesse å få dette bekreftet. Dersom departementet mener det fortsatt mangler opplysninger eller vurderinger før vedtak kan treffes, er det tilsvarende viktig å få opplyst hvilke konkrete rettslige eller faktiske forhold dette gjelder.
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 06.07.2026
Reguleringsplan for Nord Gondol er oversendt departementet for behandling på grunn av en uløst innsigelse fra Sametinget. Sametinget mener at det ikke må åpnes for nye tiltak som kan forverre situasjonen for reindriften før vindkraftverkets forhold til reinflytting og reindrifta i området er avklart. Landbruks- og matdepartementet støtter innsigelsen.
Det følger av statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet at det skal tas hensyn til reindriftens arealbruk i kommunale og regionale planer. Når det planlegges utbygging innenfor det samiske reinbeiteområdet, skal konsekvenser for reindriften kartlegges og vurderes. Naturgrunnlaget for samisk reindrift og utmarksbruk skal sikres samtidig med hensynet til øvrig utvikling av samfunnet.
Gondolsaken i Vefsn krever grundige vurderinger og avveininger av hensynet til nærings-utvikling på den ene siden og hensynet til reindriften på den andre. Vurderinger opp mot artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), om den samlede belastningen for reindriften, inngår i dette.
Hålogaland lagmannsrett har nylig fattet avgjørelse i skjønnssaken knyttet til Øyfjellet vindkraftverk. Lagmannsretten har kommet til at vindkraftverket ikke er i strid med reindriftens folkerettslige vern, men har lagt til grunn at konsekvensene for flyttleia gjennom vindkraftverket var mangelfullt utredet. Kjennelsen er ikke rettskraftig.
Jeg har forståelse for at kommunen og gondolselskapet ønsker en avklaring i innsigelsessaken. Samtidig må avgjørelsen ses i sammenheng med de øvrige prosessene som berører saken. Mitt mål er å finne gode og bærekraftige løsninger som står seg over tid.
Hva er årsaken til at saksbehandlingstiden ved Nasjonal enhet for våpenforvaltning fortsatt er opptil 23–25 uker for digitale våpensøknader, til tross for at digitalisering, automatisering og etableringen av en nasjonal enhet skulle gi raskere og mer effektiv saksbehandling, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å redusere behandlingstidene til et akseptabelt nivå?
Spørsmålet
Hva er årsaken til at saksbehandlingstiden ved Nasjonal enhet for våpenforvaltning fortsatt er opptil 23–25 uker for digitale våpensøknader, til tross for at digitalisering, automatisering og etableringen av en nasjonal enhet skulle gi raskere og mer effektiv saksbehandling, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å redusere behandlingstidene til et akseptabelt nivå?
Begrunnelse
Ved etableringen av Nasjonal enhet for våpenforvaltning var formålet å effektivisere våpenforvaltningen gjennom digitalisering, automatisering og mer ensartet saksbehandling. I svar på tidligere skriftlige spørsmål til Stortinget har både den tidligere og den sittende regjeringen vist til at den digitale løsningen «Blink» og automatisert behandling skulle redusere saksbehandlingstiden betydelig. Justisministeren opplyste blant annet i svar på skriftlig spørsmål nr. 3016 (2024–2025) at nær 3 500 digitale jaktvåpensøknader var behandlet automatisk samme dag som de ble sendt inn.
Dette er ikke en ny problemstilling. Carl I. Hagen tok opp de lange saksbehandlingstidene i skriftlig spørsmål nr. 109 (2023–2024), og fulgte opp saken i skriftlig spørsmål nr. 3016 (2024–2025). I begge svarene viste statsråden til at digitalisering og automatisering ville gi kortere saksbehandlingstid. Politiets egne oversikter viser imidlertid at behandlingstiden fortsatt er inntil 23 uker for digitale jaktvåpensøknader, 22 uker for digitale sportssøknader og 25 uker for papirsøknader om jaktvåpen.
Flere jegere opplyser at tilsvarende søknader tidligere ofte ble behandlet lokalt i løpet av om lag én uke. Dersom dette bildet er riktig, innebærer dagens behandlingstid en betydelig forverring, til tross for at formålet med reformen var det motsatte. Mange lovlydige jegere og sportsskyttere må nå vente et halvt år eller mer på behandling av ordinære våpensøknader.
Sivilombudet har konkludert med at lang behandlingstid i våpensaker kan være i strid med forvaltningsloven § 11 a, og uttalt at det er grunn til å tro at behandlingstiden også i flere andre våpensaker ikke oppfyller lovens krav om at saker skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Ombudet ba politiet redegjøre for hvilke tiltak som skulle iverksettes for å redusere behandlingstidene.
Til tross for gjentatte redegjørelser om at digitalisering og automatisering skulle gi raskere saksbehandling, viser politiets egne tall at behandlingstidene fortsatt er svært lange. Det er derfor behov for en redegjørelse for hvorfor de forventede gevinstene fortsatt ikke er realisert, og hvilke konkrete tiltak regjeringen vil iverksette for å redusere behandlingstidene.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 06.07.2026
Våpenforvaltningen har siden 2021 gjennomgått en gradvis digitalisering for bedre å møte brukernes behov. Et viktig tiltak for å redusere saksbehandlingstidene har vært innføringen av automatisert behandling av søknader om jaktvåpen. Dette har resultert i at flere tusen søknader er behandlet samme dag som de ble sendt inn, noe som har vært til stor nytte for mange søkere. Samtidig er ikke politiet i mål med digitaliseringen. Andre tiltak, som endret organisering og nye arbeidsprosesser er forventet å gi effekt på lengre sikt.
Politidirektoratet opplyser at Nasjonal enhet for våpenforvaltning for tiden har en saksbehandlingstid på inntil 23 uker for digitale søknader om jakt- og sportsskytevåpen. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden er om lag 8,5 uker fra søknaden er sendt til vedtak foreligger. At saksbehandlingstiden varierer, skyldes flere forhold. De viktigste årsakene er ifølge Politidirektoratet omorganisering, opparbeidede restanser og at enkelte sakstyper er mer arbeidskrevende å behandle enn andre.
Politidirektoratet opplyser at ressurser fra samtlige politidistrikter skal være overført til Nasjonal enhet for våpenforvaltning i løpet av 2026. Per i dag er ressurser fra ti politidistrikter overført, mens ressurser fra de to siste distriktene etter planen følger i september. Etableringen og oppbyggingen av den nye organisasjonen medfører betydelige omstillingsprosesser. Nye og eksisterende medarbeidere skal innpasses i organisasjonen, nye rutiner skal implementeres, og arbeidsoppgaver skal utføres på nye måter. Dette bidrar til lengre saksbehandlingstid på kort sikt.
Den nasjonale enheten har overtatt store saksmengder og betydelige restanser fra politidistriktene. Omfanget av restansene varierer mellom distriktene. Restansene påvirker saksbehandlingstidene og innebærer at søkere kan oppleve ulik behandlingstid avhengig av hvilket distrikt saken opprinnelig tilhørte. Når restansene er nedarbeidet, vil søkere kunne forvente lik saksbehandlingstid uavhengig av hvor i landet de bor.
Flere tidkrevende oppgaver i våpenforvaltningen vil fortsatt kreve manuell saksbehandling. Dette gjelder blant annet avslag på søknader og tilbakekall av våpentillatelser. Tilbakekall av våpentillatelser er en lovpålagt oppgave som politiet prioriterer høyt av hensyn til samfunnssikkerheten. Digitaliseringen har gitt politiet bedre verktøy for å identifisere personer som ikke oppfyller kravene til å inneha våpen. Dette fører til at flere saker avdekkes og må behandles, noe som øker ressursbehovet.
Digitaliseringen av våpenforvaltningen har gitt politiet gevinster som er nyttiggjort i omorganisering og mer effektive arbeidsprosesser. I løpet av første tertial i år har over 4 000 jaktvåpensøknader blitt innvilget automatisk.
Samtidig har det nye våpenregisteret avdekket behov for et betydelig antall registerkorrigeringer, hvor mange må utføres manuelt. I tillegg må en del eieroverføringer fortsatt behandles manuelt i en overgangsperiode, ettersom det fremdeles er et stort antall papirtillatelser i omløp.
På hvilket rettslig grunnlag mener statsråden at Domstoladministrasjonen har myndighet til å avvikle ubemannede rettssteder som Mosjøen, all den tid domstolloven § 25 ikke skiller mellom bemannede og ubemannede rettssteder, og Stortinget aldri eksplisitt har vedtatt å avvikle slike rettssteder?
Spørsmålet
På hvilket rettslig grunnlag mener statsråden at Domstoladministrasjonen har myndighet til å avvikle ubemannede rettssteder som Mosjøen, all den tid domstolloven § 25 ikke skiller mellom bemannede og ubemannede rettssteder, og Stortinget aldri eksplisitt har vedtatt å avvikle slike rettssteder?
Begrunnelse
Statsrådens svar av 17. juni 2026 legger til grunn at ubemannede rettssteder «ligger til Domstoladministrasjonen å disponere over», uten at det vises til en konkret hjemmel for denne forståelsen. Dette reiser et prinsipielt og uavklart spørsmål om kompetansefordelingen mellom Stortinget, departementet og Domstoladministrasjonen.
I Prop. 11 L (2020–2021) ble det foreslått å videreføre bemannede rettssteder i forskrift, men det ble ikke foreslått å endre eller avvikle ubemannede rettssteder. Dette tilsier at Stortinget ikke har tatt stilling til en slik avviklingsadgang. Når Stortinget ikke har behandlet eller vedtatt avvikling av Mosjøen som rettssted, oppstår det tvil om en underliggende forutsetning i statsrådens svar: at denne beslutningen kan treffes administrativt.
Domstolloven § 25 gir hjemmel for fastsettelse av rettskretser og rettssteder, men bestemmelsen inneholder ikke noe skille mellom bemannede og ubemannede lokasjoner. En slik sondring fremstår dermed som administrativt etablert, uten klar forankring i lov eller forarbeider. Dette er særlig problematisk fordi spørsmålet gjelder strukturelle endringer i domstolene, som tradisjonelt har vært ansett som et politisk ansvar og en del av Stortingets styringsrett.
Videre ble Mosjøen i NOU 2019:17 omtalt som et fast rettssted, selv uten fast bemanning. Utredningen la til grunn at slike rettssteder var etablert nettopp der det av erfaringsmessige grunner var behov for å avholde rettsmøter. Det er dermed vanskelig å se hvordan Mosjøens status kan endres uten en ny vurdering av de samme kriteriene – og uten politisk behandling.
Spørsmålet berører også Stortingets rolle i fastsettelsen av domstolstrukturen. Dersom Domstoladministrasjonen ensidig kan avvikle rettssteder som Stortinget aldri har besluttet å avvikle, kan dette innebære en forskyvning av makt fra folkevalgte organer til administrativt nivå. Dette er et prinsipielt forhold av stor betydning for den demokratiske kontrollen med domstolsorganiseringen. På denne bakgrunn er det behov for en tydelig rettslig redegjørelse fra statsråden, herunder hvilke kilder som underbygger den påståtte kompetansen, og hvordan denne forståelsen harmonerer med lov, forarbeider og Stortingets tidligere behandling av domstolstrukturen.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 30.06.2026
Av domstolloven § 25 første ledd fremgår det at Kongen fastsetter hvor tingrettene skal ha sine «faste rettssteder», og at endringer i de «faste rettsstedene» skal forelegges for Stortinget. Hvilke «faste rettssteder» de enkelte domstolene har fremgår av forskrift 22. januar 2021 nr. 163 om inndelingen av rettskretser og lagdømmer. Mosjøen er ikke et fast rettssted etter denne reguleringen.
§ 25 første ledd ble tilføyd ved endringslov 21. desember 2020 nr. 173, og kom først inn som et lovforslag under stortingsbehandlingen. Formålet med bestemmelsen var å sikre politisk medvirkning ved endring av domstolenes «faste rettssteder», se Innst. 134 L (2020–2021) Endringer i domstolloven (domstolstruktur) side 26.
Tidligere lå det til Domstoladministrasjonen å fastsette «faste rettssteder» for tingrettene, men på grunn av praksisen med å forelegge spørsmål om «nedleggelser, sammenslåinger og lokalisering av domstoler» for Stortinget var det uklart hvor langt Domstoladministrasjonens myndighet til å fastsette de faste rettsstedene gikk, se Prop. 11 L 2020–2021 Endringer i domstolloven (domstolstruktur) side 97. Også før kompetansen til å fastsette rettsstedene formelt ble flyttet til regjeringen ved ovennevnte endringslov, var det bare de «faste» rettsstedene som var regulert i de dagjeldende forskriftene. Se for eksempel forskrift 15. november 2019 nr. 1545 om inndelingen av domssogn og lagdømmer (opphevet). Som i dag var rettslokalene i Mosjøen ikke regulert i denne forskriften.
Domstoladministrasjonen skal sørge for at den sentrale administrasjonen av domstolene skjer på en forsvarlig og hensiktsmessig måte, jf. domstolloven § 33 første ledd. Arbeid med eiendomsforvaltning er en av Domstoladministrasjonens oppgaver, se Ot.prp.nr.44 (2000–2001) Om lov om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) side 85. Lokaler som Norges domstoler disponerer utover de som utgjør «faste rettssteder» etter § 25 første ledd, ligger det som nevnt i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 3078 til Domstoladministrasjonen å råde over.
Hvordan vurderer statsråden at avviklingen av rettsvirksomheten i Mosjøen er forenlig med grunnleggende prinsipper om tilgjengelighet og nærhet til domstolene, samt tidligere politiske føringer om en desentralisert domstolstruktur, sett i lys av mangelfullt og potensielt misvisende beslutningsgrunnlag?
Spørsmålet
Hvordan vurderer statsråden at avviklingen av rettsvirksomheten i Mosjøen er forenlig med grunnleggende prinsipper om tilgjengelighet og nærhet til domstolene, samt tidligere politiske føringer om en desentralisert domstolstruktur, sett i lys av mangelfullt og potensielt misvisende beslutningsgrunnlag?
Begrunnelse
Avviklingen av rettsvirksomheten i Mosjøen reiser prinsipielle spørsmål om rettssikkerhet, tilgjengelighet og nærhet til domstolene. NOU 2019:17 slår fast at avstanden til domstolene ikke må bli så stor at de oppleves som utilgjengelige. Dette er et grunnleggende prinsipp i en desentralisert rettsstat, særlig i et land med store geografiske avstander og spredt bosetning. NOU-en fremhever også at domstolstrukturen bør ses i sammenheng med politiets og påtalemyndighetens organisering. Mosjøen er et regionalt tyngdepunkt med både politi og fengsel, men disse hensynene er i liten grad omtalt i statsrådens svar på spm. 3078.
Beslutningsgrunnlaget reiser flere spørsmål. Det er ikke foretatt sammenligninger med andre rettssteder, og statistikken synes ikke å skille mellom dømmende virksomhet og administrative oppgaver, herunder tvangsfullbyrdelse, som bare utføres ved bemannede rettssteder. Dette kan gi et misvisende bilde av rettsaktiviteten.
Det foreligger også dokumentasjon på at saker som geografisk hører hjemme i Mosjøen, er berammet andre steder. Det reduserer aktiviteten ved rettsstedet og bidrar dermed til et statistikkgrunnlag som senere brukes som begrunnelse for avviklingen. Dette svekker beslutningsgrunnlagets objektivitet. Domstolenes berammingsoversikter synes heller ikke å underbygge påstanden om lav bruk. I perioden 8.–22. juni var det seks dager med hovedforhandlinger i Mosjøen, mot én i Brønnøysund og ingen i Sandnessjøen.
Saken reiser også spørsmål om samsvaret med tidligere politiske føringer. I Innst. 134 L (2020–2021) understreket Arbeiderpartiet betydningen av en desentralisert domstolstruktur. Dersom et ubemannet rettssted med Mosjøens geografiske plassering, aktivitet og tilknytning til politi og fengsel kan avvikles, reiser det prinsipielle spørsmål om hvilke kriterier som skal gjelde for øvrige ubemannede rettssteder. Samtidig brukes ubemannede rettslokaler som Norheimsund og Nordfjordeid aktivt.
Det fremstår også som inkonsistent at staten samtidig utreder et nytt fengsel i Mosjøregionen. Dette gjør det særlig relevant å få belyst hvorfor et rettssted som inngår i et samlet justisfaglig miljø med politi og fengsel er valgt avviklet, og hvordan dette er forenlig med tidligere politiske føringer og et forsvarlig beslutningsgrunnlag.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 02.07.2026
Som jeg har redegjort for i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 3078, gjør verken regjeringen eller departementet vurderinger knyttet til ubemannede rettssteder slik som i Mosjøen. Det er Domstoladministrasjonen som har ansvaret for å vurdere behovet for ubemannede rettssteder.
Jeg viser i sin helhet til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 3078 og også til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 3264.
I det siste har det kommet frem i media at Domstolsadministrasjonen legger ned Tingretten og Lagmannsretten i Mosjøen. Dette skjer samtidig som staten utreder etablering av nytt fengsel i Mosjøregionen. Hvilke vurderinger har statsråden gjort av hvordan en eventuell avvikling av rettsvirksomheten i Mosjøen harmonerer med arbeidet med å utrede nytt fengsel i samme område, og kan statsråden betrygge befolkningen med Domstolsadministrasjonen sitt vedtak ikke vil påvirke utredningen av nytt fengsel i Mosjøen?
Spørsmålet
I det siste har det kommet frem i media at Domstolsadministrasjonen legger ned Tingretten og Lagmannsretten i Mosjøen. Dette skjer samtidig som staten utreder etablering av nytt fengsel i Mosjøregionen.
Hvilke vurderinger har statsråden gjort av hvordan en eventuell avvikling av rettsvirksomheten i Mosjøen harmonerer med arbeidet med å utrede nytt fengsel i samme område, og kan statsråden betrygge befolkningen med Domstolsadministrasjonen sitt vedtak ikke vil påvirke utredningen av nytt fengsel i Mosjøen?
Begrunnelse
I det siste har det kommet frem i media at Domstolsadministrasjonen legger ned Tingretten og Lagmannsretten i Mosjøen. Dette skjer samtidig som staten utreder etablering av nytt fengsel i Mosjøregionen.
Det fremstår som lite helhetlig at staten på den ene siden utreder et nytt fengsel, samtidig som sentrale funksjoner i rettskjeden foreslås fjernet fra samme område. Logikken i dette er vanskelig å se.
En slik utvikling vil føre til økt transportbehov, mer bruk av tid og ressurser og høyere kostnader for politi, kriminalomsorg, advokater, vitner og andre involverte i straffesaker. For en region med store avstander fremstår dette som et lite effektiv og lite samfunnsøkonomisk organisering av justissektoren. Mosjøen er samtidig et naturlig regionsenter på Helgeland, og det er derfor naturlig at mange saker behandles her. En flytting av domstolsfunksjoner vil i praksis kunne føre til at kostnader og belastninger flyttes fra staten over på enkeltmennesker som må reise lengre for å få behandlet sine saker.
Økte kostnader og større praktiske belastninger kan også reise spørsmål om rettssikkerhet, dersom terskelen blir høyere for privatpersoner som vurderer å ta en sak til retten. Dette gjelder særlig i saker hvor den økonomiske risikoen allerede oppleves som stor. Mosjøen har i dag en viktig rolle i rettskjeden på Helgeland, også for innbyggere i indre Helgeland. Dersom rettsfunksjonene svekkes samtidig som man vurderer å etablere nytt fengsel i samme område, er det grunn til å stille spørsmål ved om staten faktisk ser hele justiskjeden i sammenheng. Det er også pekt på at de som arbeider med utredningen av nytt fengsel ikke kan si noe om hvordan en eventuell avvikling av rettsvirksomheten i Mosjøen påvirker deres vurderinger, noe som reiser spørsmål ved hvor godt disse prosessene er samordnet.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.06.2026
Verken regjeringen eller departementet gjør vurderinger knyttet til ubemannede rettssteder slik som i Mosjøen. Det er Domstoladministrasjonen som har ansvaret for å vurdere behovet for ubemannede rettssteder.
Kongen fastsetter hvor tingrettene skal ha sine faste rettssteder, og endringer i de faste rettsstedene skal forelegges for Stortinget, jf. domstolloven § 25 første ledd. Helgeland tingrett har faste rettssteder i Brønnøysund, Mo i Rana og Sandnessjøen. Disse rettsstedene er regulert i forskrift 22. januar 2021 nr. 163 om inndelingen av rettskretser og lagdømmer § 2 bokstav f. I tillegg til de faste rettsstedene har Helgeland tingrett et ubemannet rettssted i Justisbygget i Mosjøen, som ikke er regulert i forskrift om inndelingen av rettskretser og lagdømmer. Slike ubemannede rettssteder ligger det til Domstoladministrasjonen å disponere over. For lagmannsrettene er det Domstoladministrasjonen som fastsetter rettssteder, jf. domstolloven § 18. Hålogaland lagmannsrett har hovedsete i Tromsø, og har i tillegg en rettssal i Mosjøen og en i Bodø.
Ifølge Domstoladministrasjonen benyttes de ubemannede rettslokalene i Mosjøen i liten grad: i 2025 i om lag 5 prosent av åpningstiden av lagmannsretten, og i 14 prosent av åpningstiden av tingretten. De nye domstolslokalene i Sandnessjøen som ferdigstilles høsten 2026 vil etter Domstoladministrasjonens vurdering ha tilstrekkelig kapasitet til å omfatte rettssakene som tidligere har blitt gjennomført i Mosjøen for tingretten. Rettsstedet i Mo i Rana har etter Domstoladministrasjonens vurdering god kapasitet, og vil dermed være et godt alternativ for lagmannsrettens saker fra Helgeland.
Oppdraget om å utrede nye fengsler i Ålesund- og Mosjøen-området er blant annet gitt på bakgrunn av at Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet i utredningen «Fremtidig fengselskapasitet (2024)» anbefalte å erstatte Nordland fengsel, avdeling høy sikkerhet Mosjøen (Mosjøen fengsel).
Utredningsarbeidet er fortsatt i tidlig fase, og det er ikke tatt noen beslutning om løsning for nytt fengsel i Mosjøen-området. Dette må regjeringen komme tilbake til etter at utredningen foreligger. Det er fortsatt viktig å bevare og videreutvikle en desentralisert fengselsstruktur, som bidrar til å oppfylle nærhetsprinsippet.
Reindriftsloven § 32 stiller krav om reindriftssamisk avstamning for å eie rein, og innebærer dermed en forskjellsbehandling basert på etnisitet. Samtidig er Norge bundet av blant annet FNs rasediskrimineringskonvensjon. Mener statsråden dette er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser, og vil statsråden ta initiativ til en uavhengig utredning av om bestemmelsen kan være diskriminerende?
Spørsmålet
Reindriftsloven § 32 stiller krav om reindriftssamisk avstamning for å eie rein, og innebærer dermed en forskjellsbehandling basert på etnisitet. Samtidig er Norge bundet av blant annet FNs rasediskrimineringskonvensjon.
Mener statsråden dette er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser, og vil statsråden ta initiativ til en uavhengig utredning av om bestemmelsen kan være diskriminerende?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har i svar til Stortinget og i media vært svært positiv til intermediærsenger i Mosjøen, et tilbud som er blitt utsatt flere ganger. Nå opplyses det at tilbudet som først ble omtalt som ti senger, deretter ble åtte, og det siste tallet er nå kun fire senger. Var dette nivået statsråden så for seg da ordningen ble løftet frem som et viktig tiltak for Helgeland etter nedleggelsen av akuttfunksjonene, og er ministeren fornøyd med utviklingen?
Spørsmålet
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har i svar til Stortinget og i media vært svært positiv til intermediærsenger i Mosjøen, et tilbud som er blitt utsatt flere ganger. Nå opplyses det at tilbudet som først ble omtalt som ti senger, deretter ble åtte, og det siste tallet er nå kun fire senger.
Var dette nivået statsråden så for seg da ordningen ble løftet frem som et viktig tiltak for Helgeland etter nedleggelsen av akuttfunksjonene, og er ministeren fornøyd med utviklingen?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
I NRK-debatten 12. februar slo statsråden fast at ambulansestasjonen i Mosjøen «bygges». Det er ikke riktig. Byggesaken er ikke ferdig behandlet, prosjektet har vært avslått, og midlertidige lokaler er under kraftig kritikk fra både kommunen og Arbeidstilsynet. At enkelte kan være litt lemfeldige med sannheten, er ikke noe nytt. Det har vi erfart denne høsten. Hvorfor gir statsråden befolkningen inntrykk av at stasjonen bygges, når man i realiteten ikke har satt spaden i jorda og saken fortsatt er uavklart?
Spørsmålet
I NRK-debatten 12. februar slo statsråden fast at ambulansestasjonen i Mosjøen «bygges». Det er ikke riktig. Byggesaken er ikke ferdig behandlet, prosjektet har vært avslått, og midlertidige lokaler er under kraftig kritikk fra både kommunen og Arbeidstilsynet. At enkelte kan være litt lemfeldige med sannheten, er ikke noe nytt. Det har vi erfart denne høsten.
Hvorfor gir statsråden befolkningen inntrykk av at stasjonen bygges, når man i realiteten ikke har satt spaden i jorda og saken fortsatt er uavklart?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Kan statsråden redegjøre for hvilke reelle økonomiske besparelser som faktisk er oppnådd etter nedleggelsen av akutt- og døgnfunksjonene ved Helgelandssykehuset Mosjøen, når det tas hensyn til økt ambulansebruk, behov for kapasitetsøkning i Sandnessjøen og Mo i Rana, samt etablering av intermediærpost og andre kompenserende tiltak?
Spørsmålet
Kan statsråden redegjøre for hvilke reelle økonomiske besparelser som faktisk er oppnådd etter nedleggelsen av akutt- og døgnfunksjonene ved Helgelandssykehuset Mosjøen, når det tas hensyn til økt ambulansebruk, behov for kapasitetsøkning i Sandnessjøen og Mo i Rana, samt etablering av intermediærpost og andre kompenserende tiltak?
Begrunnelse
Nedleggelsen av akutt- og døgnfunksjonene ved Helgelandssykehuset Mosjøen ble blant annet begrunnet med forventede økonomiske gevinster. I beslutningsgrunnlaget ble det anslått en årlig besparelse på om lag 45 millioner kroner, men det ble samtidig understreket at estimatene var beheftet med betydelig usikkerhet.
I etterkant har flere forhold oppstått som kan påvirke regnestykket betydelig. Økt ambulansebehov var forutsatt som et avbøtende tiltak, og det ble lagt til grunn merkostnader knyttet til drift av nye ambulanser. Samtidig viser erfaringer og dokumentasjon at transportavstandene har økt kraftig og at ambulansetjenesten har fått en større belastning, noe som innebærer både økte driftskostnader og større ressursbruk.
Det er ikke ansatt tilstrekkelig ambulansepersonell og de kjører svært mange km mer enn før 1.oktober 2025. Ant. km. er nesten 3-doblet, taxibruk er økt, og AML-brudd har skutt i været.
Videre har flytting av aktivitet ført til økt press på sykehusene i Sandnessjøen og Mo i Rana. Det er pekt på behov for investeringer i kapasitet, ombygging og bemanning for å håndtere økt pasienttilstrømming. Slike tiltak gir direkte økonomiske konsekvenser, samtidig som eventuelle effekter på ventetider, liggetid og ressursbruk kan påvirke de samlede kostnadene over tid.
I tillegg er det lagt opp til etablering av en intermediærpost i Mosjøen, som alene representerer en betydelig investering og driftskostnader. Sammen med ny ambulansestasjon og styrking av prehospitale tjenester er dette tiltak som er nødvendige for å kompensere for bortfall av akuttfunksjoner, men som samtidig reduserer eller kan oppheve den økonomiske gevinsten ved strukturendringen.
Flere analyser har pekt på at dersom man tar høyde for økte transportkostnader, investeringer, økt liggetid og kapasitetsutfordringer ved mottakende sykehus, kan det se ut til at tiltaket gir økte kostnader.
På denne bakgrunn er det behov for en oppdatert og samlet vurdering av om de økonomiske forutsetningene som lå til grunn for vedtaket faktisk er oppfylt, eller om kostnadsøkningene i etterkant har spist opp de antatte gevinstene.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 20.02.2026
Sykehusstrukturen på Helgeland har vært diskutert over flere tiår. Diskusjonen har vært med bakgrunn i målet om å kunne tilby sikre robuste fagmiljøer og forsvarlige helsetjenester til befolkningen på Helgeland.
Helgelandssykehuset HF har over tid hatt en særlig utfordrende situasjon, både når det gjelder bemanningssituasjonen og avvik fra budsjett. Beslutningen om strukturendringen var viktig, slik at sykehuset kan komme videre med å omstille og utvikle tilbudet for framtiden. Bakgrunnen for behovet for endringer ved Helgelandssykehuset HF var dermed ikke primært knyttet opp til økonomi. Helgelandssykehuset HF beregnet imidlertid økonomiske konsekvenser av strukturtiltaket, og har lagt til grunn at endringene skal ha en forventet årseffekt på 45,8 mill. kroner, som gir en månedseffekt på 3,8 mill. kroner.
Helse Nord RHF opplyser at Helgelandssykehuset HF har som mål å være transparent på økonomiske effekter av tiltaket, da dette er av stor offentlig interesse. Effekten av den strukturelle endringen vil derfor i perioden oktober 2025 til og med august 2026 rapporteres som et eget kapittel i den månedlige virksomhetsrapporten til styret i Helgelandssykehuset HF.
Helgelandssykehuset HF sin styresak 112-2025 Virksomhetsrapportering november 2025 har et eget kapitel 8 - Rapportering funksjons- og oppgavedeling. Rapporteringen her viser at resultateffektene er hhv 3,6 mill. kroner i oktober og 3,8 mill. kroner i november 2025. Helse Nord RHF har i tillegg opplyst at resultateffekten utgjør 3 mill. kroner i desember måned. Dette vil framkomme i virksomhetsrapporten for desember måned som skal behandles i styret for Helgelandssykehuset HF den 24. februar i år.
Dette innebærer at rapporteringen tilsier at effekten av endringene er om lag i tråd med det som var beregnet. Helse Nord RHF viser også til at de økte kostnadene i prehospital klinikk er inkludert i den totale forventede effekten for helseforetaket. Etableringen av intermediærpost, med tilhørende finansiering fra rekrutterings- og samhandlingsmidler, er imidlertid ikke tatt med i de ovennevnte beregninger.
Helse Nord RHF har informert meg at de har mottatt ny revidert søknad fra Helgelandssykehuset og Vefsn kommune, og at de legger opp til en rask behandling av denne. Jeg har en klar forventning om at intermediærposten skal være på plass før sommeren.
Det foreligger per i dag, etter tre måneders drift, ingen indikasjon på vesentlige avvik fra de beregningene Helgelandssykehuset HF har for drift etter den aktuelle omleggingen. Videre opplyses det at Helgelandssykehuset HF har besatt 12 nye stillinger, og at man med dette mener å ha tilstrekkelig med ambulansepersonell. Det vises også til at de medisinske sengepostene i Helgelandssykehuset HF totalt sett har registrert noe færre innleggelser, sammenlignet med tilsvarende måneder i foregående år. Videre opplyses det at liggetidene i klinikken ligger på samme nivå sammenlignet med foregående år. Det har likevel periodevis vært svært utfordrende med utskrivningsklare pasienter, og et høyt belegg som følge av dette. Dette tilskrives en sesongvariasjon med influensa, noe man også ser i andre regioner i landet.
Jeg vil avslutningsvis også legge til at Helse Nord RHF har bedt Helgelandssykehuset om en evaluering av den vedtatte funksjons- og oppgavefordelingen i Helgelandssykehuset jf. styresak 22-2025 av 14. mars. 2025, hvor styresakens pkt. 11 lyder:
«Styret ber om å bli orientert om status for pasientforløp og pasientsikkerheten for indremedisinske pasienter fra det tidligere opptaksområdet til Mosjøen sykehus, samt hvordan det kirurgiske tilbudet og beredskapen i Sandnessjøen sykehus er sikret på lang sikt, høsten 2026.»
Fremskrittspartiet har foreslått tiltak for at kommuner med dårlige integreringsresultater og få arbeidsmuligheter ikke skal kunne bosette flyktninger. Kan regjeringen forklare hvordan den vurderer sammenhengen mellom kommunenes integreringskapasitet, arbeidsmarkedet og flyktningenes mulighet for selvforsørgelse, og om regjeringen er villig til å støtte kriterier som sikrer at bosetting kun skjer der det er realistiske muligheter for varig integrering?
Spørsmålet
Fremskrittspartiet har foreslått tiltak for at kommuner med dårlige integreringsresultater og få arbeidsmuligheter ikke skal kunne bosette flyktninger.
Kan regjeringen forklare hvordan den vurderer sammenhengen mellom kommunenes integreringskapasitet, arbeidsmarkedet og flyktningenes mulighet for selvforsørgelse, og om regjeringen er villig til å støtte kriterier som sikrer at bosetting kun skjer der det er realistiske muligheter for varig integrering?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Oppfølging til mitt spørsmål nr. 16 i muntlig spørretime 3.12 då. Hvilke insentiver ser regjeringen for seg å kunne bruke for å få flere kommuner til å gjøre vedtak om frivillig sammenslåing, og hvilke insentiver har tidligere blitt brukt ved sammenslåinger av kommuner, f.eks. infrastrukturtiltak, økonomiske bidrag osv.?
Spørsmålet
Oppfølging til mitt spørsmål nr. 16 i muntlig spørretime 3.12 då.
Hvilke insentiver ser regjeringen for seg å kunne bruke for å få flere kommuner til å gjøre vedtak om frivillig sammenslåing, og hvilke insentiver har tidligere blitt brukt ved sammenslåinger av kommuner, f.eks. infrastrukturtiltak, økonomiske bidrag osv.?
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 15.01.2026
Kommunal- og distriktsdepartementet har i dag gode og forutsigbare økonomiske virkemidler for kommuner som vurderer sammenslåing. Disse er beskrevet i kommuneproposisjonen for 2026.
Departementet kan gi støtte til utredning for kommuner som ønsker å utrede sammenslåing. Kriteriet for å få utbetalt støtten er at beslutning om utredning er vedtatt av de aktuelle kommunestyrene, og at det foreligger en plan for videre oppfølging etter at utredningsarbeidet er ferdigstilt. Departementet gjør en konkret vurdering av hvor mye som tildeles i støtte basert på søknad fra kommunene. Det kan også gis støtte på inntil 100 000 kroner til hver kommune som utarbeider informasjon og gjennomfører innbyggerhøring om sammenslåing. For at departementet skal kunne utbetale slik støtte, må kommunene ha utarbeidet et faktagrunnlag som innbyggerne kan ta stilling til i en høring.
I tråd med inndelingsloven § 15 gir staten delvis kompensasjon for engangskostnader som oppstår i forbindelse med en sammenslåingsprosess. Denne støtten gis etter søknad.
Videre gir staten i en overgangsperiode kompensasjon for bortfall av rammetilskudd, slik at kommunene får tid til å tilpasse seg nye økonomiske rammer. Denne støtten gis som inndelingstilskudd i inntektssystemet, som kompenseres den nye kommunen for bortfall av basistilskudd og eventuelle netto reduksjoner i distriktstilskudd som følger av sammenslåingen. En ny, sammenslått kommune får fullt inndelingstilskudd i 15 år, og deretter trappes tilskuddet gradvis ned over en periode på fem år.
Kommuner som vurderer sammenslåing, kan få bistand og veiledning fra statsforvalteren gjennom hele prosessen. Under kommunereformen fikk alle statsforvalterembetene midler til å ansette prosessveiledere, som jobbet aktivt opp mot kommunene.
Under kommunereformen fikk kommuner som slo seg sammen mellom 5 og 30 mill. kroner i reformstøtte. Reformstøtten ble gitt uten ytterligere søknad fra kommunen, og kunne benyttes fritt. I perioden 2017-2024 var det også et eget regionsentertilskudd i inntektssystemet for kommunene, som gikk til kommuner som hadde slått seg sammen og som etter sammenslåingen fikk over om lag 8 000 innbyggere. Under kommunereformen ble det også gitt støtte til mindre infrastrukturtiltak, hvor hver kommune fikk mellom 2 og 5 mill. kroner til formålet. Støtte til infrastrukturtiltak ble innført av Bondevik 2-regjeringen. Fem kommunesammenslåinger fikk utbetalt mellom 13 og 23 mill. kroner til ulike infrastrukturtiltak mellom 2005 og 2013.
Engangsutbetalingen til sammenslåingen av Moskenes og Vestvågøy kommuner er et enkeltstående tilfelle på grunn av den særdeles krevende situasjonen i Moskenes.
Jeg er opptatt av at kommuner som ønsker å vurdere sammenslåing har tilgang til gode og forutsigbare økonomiske ordninger, og får nødvendig støtte og veiledning fra statsforvalteren gjennom hele prosessen.
Reguleringsplan for gondol i Mosjøen har ligget uavklart hos Kommunal- og distriktsdepartementet i flere år. Fylkeskommunen og statsforvalteren har godkjent planen, men Sametingets innsigelser og saksbehandlingstiden er i ferd med å strupe prosjektet. I Helgelendingen 8. januar 2025 sto det at Arbeiderpartiets daværende parlamentariske leder Bjørnar Skjæran skulle følge opp saken, slik at den fikk fremdrift og det utfallet «vi» ønsker. Valgåret har kommet og gått, og Skjæran har blitt statsråd for området. Har statsråden en plan om å få saken til snarlig avklaring med utfallet «vi» ønsker?
Spørsmålet
Reguleringsplan for gondol i Mosjøen har ligget uavklart hos Kommunal- og distriktsdepartementet i flere år. Fylkeskommunen og statsforvalteren har godkjent planen, men Sametingets innsigelser og saksbehandlingstiden er i ferd med å strupe prosjektet. I Helgelendingen 8. januar 2025 sto det at Arbeiderpartiets daværende parlamentariske leder Bjørnar Skjæran skulle følge opp saken, slik at den fikk fremdrift og det utfallet «vi» ønsker. Valgåret har kommet og gått, og Skjæran har blitt statsråd for området.
Har statsråden en plan om å få saken til snarlig avklaring med utfallet «vi» ønsker?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte hos statsforvalterne i perioden 2021-2025 samt hvilke nye oppgaver har statsforvalterne har fått i samme periode, ber om oversikt per år og fordelt på hver enkel statsforvalter?
Spørsmålet
Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte hos statsforvalterne i perioden 2021-2025 samt hvilke nye oppgaver har statsforvalterne har fått i samme periode, ber om oversikt per år og fordelt på hver enkel statsforvalter?
Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 12.01.2026
Tabell 1 viser antall arbeidsforhold fordelt på embete, i perioden 2017-2024. Tabell 2 viser endringer i arbeidsforhold i periodene 2017-2021 og 2021-2024. Dataene er hentet fra SSBs statistikk og viser årsgjennomsnitt for arbeidsforhold i den enkelte virksomhet. Arbeidsforhold er ikke direkte sammenfallende med antall ansatte som virksomhetene rapporterer om i egne årsrapporter. Tallene for 2025 er ikke ferdige på nåværende tidspunkt.
Antall arbeidsforhold i embetene er redusert, spesielt siden 2019 med sammenslåingen av embeter (fra 16 til 10) og opprettelsen av Statsforvalterens fellestjenester. I forbindelse med denne omorganiseringen ble det besluttet en gevinstrealiseringsplan for statsforvalterområdet for perioden 2020-2026. Formålet med gevinstrealiseringsplanen var effektivisering og innsparing, spesielt på det administrative området. Den totale innsparingen etter omorganiseringen er anslått å være ca. 50 millioner kroner.
Tabell 1: Antall arbeidsforhold 2017-20241
Statsforvalter 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus 587 591 514 529 558 582 566 556
Troms og Finnmark 256 260 244 246 246 243 237 236
Vestfold og Telemark 238 238 212 210 202 198 195 195
Vestland 330 329 283 290 297 308 301 290
Møre og Romsdal 150 152 146 147 149 146 144 141
Nordland 180 178 161 166 168 180 182 180
Rogaland 183 179 171 176 183 188 190 187
Trøndelag 310 285 272 271 270 267 261 256
Agder 199 199 183 180 170 171 163 159
Innlandet 275 281 246 254 256 249 248 244
Sum 2708 2692 2432 2469 2499 2532 2487 2444
Tabell 2: Endringer i arbeidsforhold
Statsforvalter 2017-2021 2021-2024
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus -58 -2
Statsforvalteren i Troms og Finnmark -10 -10
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark -28 -7
Statsforvalteren i Vestland -40 -7
Statsforvalteren i Møre og Romsdal -3 -8
Statsforvalteren i Nordland -14 12
Statsforvalteren i Rogaland -7 4
Statsforvalteren i Trøndelag -39 -14
Statsforvalteren i Agder -19 -11
Statsforvalteren i Innlandet -21 -12
Sum -239 -55
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har det administrative ansvaret for statsforvalterne, og samordningsansvaret overfor de 14 departementene som legger oppgaver til statsforvalterne. Det er den enkelte fagstatsråd som har det konstitusjonelle ansvaret for oppgavene de gir til statsforvalterne innenfor sine ansvarsområder. Hvert enkelt departement er følgelig ansvarlig for balansen mellom statsforvalternes oppgaver og ressurser.
Statistikken fra statsforvalternes styringsdokumenter, som er felles for alle 14 departementer, viser at antall styrings- og rapporteringskrav er redusert fra 2021 til 2025. I tildelingsbrevet for 2021 var det 303 styringskrav, mot 240 i 2025. I hovedinstruksen ble antall oppgaver redusert fra 286 i 2021 til 190 oppgaver i 2025.
1 SSB, tabell 12623 Ansatte i staten, antall arbeidsforhold.
Tallene er satt sammen etter gjeldende struktur. Embetet i Trøndelag ble slått sammen til Trøndelag fra 2018 (Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag). Fra 2019 ble følgende embeter slått sammen: Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, Vestland (Hordaland og Sogn og Fjordane), Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, og Innlandet (Oppland og Hedmark).
Antallet styringskrav og oppgaver reflekterer imidlertid ikke oppgavenes omfang og det ressursbehovet som statsforvalterne har. På mange fagområder er det dokumentert en stor økning i oppgavemengde, uten at statsforvalterne er tilført nye ressurser. Det er for eksempel en betydelig økning i klagesaker på flere fagområder, både på sosialområdet, barnevernsområdet, helseområdet og oppvekst- og skoleområdet. Antall rettighetsklager økte med 73,4 % i perioden 2021-2025 (fra 15 104-26 188 saker), og antall tilsynssaker økte med 79,5 % fra 2021-2025 (fra 11 201-20 107).
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 798 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Innstillingens tilråding | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R. | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Finanskomiteen | Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII | Ikke til stede | VEDTATT |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 1967Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.