← Folkevalgte
EL

Emma Lind

Venstre · Tidligere vararepresentant

FylkeVest-Agder
Født1979
Voteringer235

Slik har Emma stemt siden 04.10.2011

For 134 · Mot 99 · Ikke til stede 2

«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.

Færre enn 5 lesere siste 30 dager

Telles én gang per leser per døgn, uten roboter. Se de mest leste politikerne

Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.

Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.

Følger du en politiker, lagrer vi det for å sende deg varsler. Det kan si noe om hvilke politiske saker du er interessert i. Vi bruker det bare til varslene dine, viser det aldri til andre, og du kan slutte å følge når som helst på Min side.

Vararepresentant på Stortinget

Emma var valgt som vararepresentant til Stortinget: 2021–2025 i Vest-Agder for Venstre. En vararepresentant møter når en fast representant fra samme liste er borte, for eksempel i permisjon eller som statsråd.

Spørsmål til regjeringen

Har stilt 5 spørsmål siden oktober 2007.

Vil statsråden sørge for å oppdatere landinfo.no slik at informasjonen om forfølgelser i Belarus og risiko for å returnere til Belarus korresponderer med dagens tilspissede situasjon i landet, slik at nylige lovendringer som medfører at selv den minste kritikk av regimet kan straffes med bøter eller fengselsstraff, samt eskalerende og systematisk forfølgelse og arrestasjoner av både uttalte politiske dissidenter og vanlige borgere som gir uttrykk for regimekritiske synspunkter i demonstrasjoner og sosiale medier, blir hensyntatt?Spørretimespørsmål · til justis- og beredskapsministeren · 24.10.2024 · besvart

Til Emilie Mehl, justis- og beredskapsministeren

Spørsmålet

Vil statsråden sørge for å oppdatere landinfo.no slik at informasjonen om forfølgelser i Belarus og risiko for å returnere til Belarus korresponderer med dagens tilspissede situasjon i landet, slik at nylige lovendringer som medfører at selv den minste kritikk av regimet kan straffes med bøter eller fengselsstraff, samt eskalerende og systematisk forfølgelse og arrestasjoner av både uttalte politiske dissidenter og vanlige borgere som gir uttrykk for regimekritiske synspunkter i demonstrasjoner og sosiale medier, blir hensyntatt?

Besvart muntlig i Stortinget. Se referatet hos Stortinget.

Les hele saken hos Stortinget →

Vil utenriksministeren, under FNs menneskerettsråds periodiske landgjennomgang, denne gang av Israel 9. mai, kreve at Israel etterlever FNs barnekonvensjon overfor palestinske barn, og hvilke andre krav vil Norge fremme overfor Israel?Skriftlig spørsmål · til utenriksministeren · 27.04.2023 · besvart

Til Anniken Huitfeldt, utenriksministeren

Spørsmålet

Vil utenriksministeren, under FNs menneskerettsråds periodiske landgjennomgang, denne gang av Israel 9. mai, kreve at Israel etterlever FNs barnekonvensjon overfor palestinske barn, og hvilke andre krav vil Norge fremme overfor Israel?

Begrunnelse

Siden 2013 har verdenssamfunnet kjent til at palestinske barn blir mishandlet og krenket av en okkupasjonsmakt som etter internasjonal rett har plikt til å beskytte dem.

Rapport fra FNs barnekomite (2013), årlige rapporter fra FNs kontor for barn i væpnede konflikter (Children and Armed Conflict), UNICEFs rapport Children in Israeli Military Detention(2013), rapporten «Defenceless» (2020) fra Save the Children, rapporten The UNICEF Report 10 Years on fra Military Court Watch, samt løpende statusrapporter fra Defence for Children International – Palestine section ( DCI-P) viser alle samme status og mønster:

• Hver dag blir to til tre palestinske barn og unge arrestert. Det sitter til en hver tid mellom 100 og 350 palestinske barn fengslet eller satt i forvaring av den israelske okkupasjonsmakten.

• Israel arresterer palestinske barn ned til tolvårsalderen.

Israel er det eneste landet, blant anerkjente rettsstater, som dømmer barn i militære straffedomstoler.

• Barna blir ofte hentet midt på natten av tungt bevæpnede soldater og transportert bort liggende på gulvet i et militært kjøretøy, ofte utsatt for spark og slag.

• De gjennomgår timelange forhør uten pause, som regel uten advokat, hvor de må stå eller knele. De fleste blir presset til å tilstå.

UNICEF fastslo i sin rapport at mishandlingen av barna er «omfattende, systematisk og institusjonalisert».

Israel har i økende grad benyttet isolatceller (solitary confinement) overfor barn. I perioden 2019-2021 er det rapportert en økning i den gjennomsnittlige varigheten av isolatcelle frå 5,8 døgn til 12,9 døgn. Utstrakt bruk av isolatceller påfører barna varige psykiske skader.

FNs spesialrapportør for tortur og annen grusom, inhuman og nedverdigende behandling eller straff la frem en gjennomgang av Rules for the Treatment of Prisoners i FNs generalforsamling 9. august 2013 og konkluderte blant annet:

«The Rules should explicitly prohibit the imposition of solitary confinement of any duration for juveniles…».

Likevel benytter Israel denne torturlignende behandlingen i økende grad.

Israel anvender også hyppig såkalt administrativ forvaring overfor både palestinske voksne og barn. Administrativ forvaring er fengsling uten siktelse, uten dom og uten kjennskap til hva anklagene gjelder.

Svar fra Anniken Huitfeldt · 10.05.2023

Jeg er dypt bekymret for de pågående rettsreformene i Israel og for utviklingen i Israel-Palestina-konflikten. Norge deltok derfor aktivt i landhøringen av Israel 9. mai i år.

Israels praksis med bruk av administrativ forvaring mot barn er et spørsmål som Norge har vært særlig opptatt av over tid. I vårt innlegg ga vi derfor Israel en anbefaling om å respektere innsattes rettigheter, minimere bruk av administrativ forvaring av barn og å respektere internasjonale menneskerettighetsstandarder.

I innlegget tok vi også opp betydningen av å beskytte rettssystemets uavhengighet i Israel, sikre religions- og livssynsfrihet og å legge forholdene til rette for at sivilsamfunnet, herunder særlig menneskerettighetsforsvarere, skal kunne utføre sitt arbeid. Vi oppfordret også Israel til å beskytte palestinske sivile som lever under okkupasjon.

Les hele saken hos Stortinget →

Hva er årsaken til den lange saksbehandlingstiden hos UDI på saker om permanent oppholdstillatelse, og har regjeringen en plan eller et tidsperspektiv for hvordan køen skal tas unna?Skriftlig spørsmål · til justis- og beredskapsministeren · 27.04.2023 · besvart

Til Emilie Mehl, justis- og beredskapsministeren

Spørsmålet

Hva er årsaken til den lange saksbehandlingstiden hos UDI på saker om permanent oppholdstillatelse, og har regjeringen en plan eller et tidsperspektiv for hvordan køen skal tas unna?

Begrunnelse

Fram til utgangen av 2022 var saksbehandligstiden hos UDI på behandling av saker om permanent oppholdstillatelse relativt stabil, men det har etter det stoppet helt opp. I desember i fjor antok UDI at søknader levert hos politiet i mars 2021 vil være ferdigbehandlet innen utgangen av året. Så har det dratt ut for hver måned som er gått. Siste informasjon på UDI sine nettsider (fra 20.04.23) er at søknader levert i mars 2021 nå vil være ferdigbehandlet innen utgangen av mai. I løpet av fem måneder virker det dermed som om alt har stoppet helt opp.

Svar fra Emilie Mehl · 03.05.2023

Jeg er opptatt av at saksbehandlingstidene i utlendingsforvaltningen skal kortes ned. Jeg viser i denne sammenheng også til mine svar på spørsmål til skriftlig besvarelse, jf. Dokument nr. 15/2017 og 15/899 (2022–2023), samt Dokument nr. 15/2327 (2021–2022).

Flere ekstraordinære hendelser de senere årene, særlig pandemien og det høye antallet flyktninger fra Ukraina, har satt utlendingsforvaltningen under press og ført til lengre saksbehandlingstid og høyere restanser enn ønskelig i mange porteføljer. Videre har saksinngangen i de fleste porteføljene i 2022 vært høyere enn det UDI forutsatte ved inngangen til året.

Når det gjelder saker om permanent oppholdstillatelse opplyser UDI at årsaken til den lange ventetiden er sammensatt. Mange av de som søker om permanent opphold har også en gyldig midlertidig tillatelse som gjør at de kan arbeide i Norge mens de venter på å få behandlet søknaden om permanent opphold, hvilket medfører at dette ikke er blant de høyest prioriterte sakstypene. UDI opplyser at de likevel har styrket kapasiteten på sakstypen noe fra april i år, samtidig som de ser på forbedrings- og forenklingstiltak innenfor porteføljen.

Departementet ga i 2022 UDI et eget oppdrag om å foreslå regelverksforenklinger for å effektivisere saksbehandlingen. I tildelingsbrevene til både UDI og politiet for 2023, er det stilt krav om at de skal jobbe videre med å kartlegge saksflyt og mulige forbedringer i saksgangen. Ulike forslag er nå til vurdering både i Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Jeg forstår at saksbehandlingstiden er betydelig lenger enn hva som er ønskelig for søkerne. UDI har imidlertid ansvar for mange viktige saksporteføljer der kort saksbehandlingstid er vesentlig, som for eksempel familieinnvandring, faglærttillatelser som er viktig for næringslivet, sesongarbeidstillatelser som er viktig for all sesongbasert næringsvirksomhet, studietillatelser som nødvendigvis må behandles i god tid før studiestart og saker om utvisning av kriminelle – for å nevne noe. Innenfor noen overordnede prioriteringer er UDI best i stand til å til enhver tid prioritere de sakene eller porteføljene som haster mest, og det er ikke hensiktsmessig at departementet detaljstyrer dette. Jeg har tillit til at UDI, sammen med politiet, jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling, innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet.

Les hele saken hos Stortinget →

Helse- og omsorgsministeren opplyste følgende til Stortinget i november 2022, jf. skriftlig spørsmål nr. 265 (2022–2023): "[...] for at befolkningen som heilhet skal ete meir i samråd med kostråda frå Helsedirektoratet – må dei aller fleste ete meir fisk, grove kornprodukt, frukt og grønsaker, og avgrense inntaket av raudt og omarbeidd kjøt." Står statsråden fast på at de aller fleste må avgrense inntaket av rødt kjøtt, og legger statsråden dette til grunn for regjeringens folkehelsepolitikk, uansett hva landbruks- og matministeren måtte mene om saken i media?Spørretimespørsmål · til helse- og omsorgsministeren · 27.04.2023 · besvart

Til Ingvild Kjerkol, helse- og omsorgsministeren

Spørsmålet

Helse- og omsorgsministeren opplyste følgende til Stortinget i november 2022, jf. skriftlig spørsmål nr. 265 (2022–2023): "[...] for at befolkningen som heilhet skal ete meir i samråd med kostråda frå Helsedirektoratet – må dei aller fleste ete meir fisk, grove kornprodukt, frukt og grønsaker, og avgrense inntaket av raudt og omarbeidd kjøt."

Står statsråden fast på at de aller fleste må avgrense inntaket av rødt kjøtt, og legger statsråden dette til grunn for regjeringens folkehelsepolitikk, uansett hva landbruks- og matministeren måtte mene om saken i media?

Besvart muntlig i Stortinget. Se referatet hos Stortinget.

Les hele saken hos Stortinget →

Hvorfor har ikke staten prioritert å igangsette prosessen med å få på plass en byvekstavtale for Kristiansandregionen, og når kan vi forvente at denne forhandlingen kommer i gang?Spørretimespørsmål · til samferdselsministeren · 28.04.2022 · besvart

Til Jon-Ivar Nygård, samferdselsministeren

Spørsmålet

Hvorfor har ikke staten prioritert å igangsette prosessen med å få på plass en byvekstavtale for Kristiansandregionen, og når kan vi forvente at denne forhandlingen kommer i gang?

Besvart muntlig i Stortinget. Se referatet hos Stortinget.

Les hele saken hos Stortinget →

Slik har Emma stemt over lovene

Stortinget har vedtatt 385 lovsaker med registrert stemme per representant siden 04.10.2011. Emma møtte som vararepresentant da 4 av dem ble vedtatt: stemte for 3 og mot 1.

Stemmen er fra voteringen over loven som helhet. «For» betyr for loven. «Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. I snitt er 70 av 169 representanter registrert som ikke til stede i disse voteringene. 1 115 lovsaker ble vedtatt uten votering med knapper. Da registrerer ikke Stortinget hvordan hver representant stemte, så de er ikke med her. Trykk på en lovsak for å se hvordan partiene og hver representant stemte.

Endringer i utlendingsloven mv.For · 14.11.2024Endringer i sektorlovgivningen for å sikre at oppgaver til kommuner og fylkeskommuner tildeles i lover og forskrifter (tilpasning til kommuneloven)For · 12.11.2024Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)For · 05.11.2024Endringer i integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven (innstramminger)Mot · 14.06.2024

Stemmehistorikk

Viser de 10 siste voteringene.

DatoSakVoteringStemmeUtfall
18.06.2025Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2025/2026)
Næringskomiteen
Forslag nr. 2 på vegne av Sp og FrP.MotVEDTATT
18.06.2025Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2025/2026)
Næringskomiteen
Forslag nr. 1 og 3 på vegne av Sp og FrP.MotFORKASTET
18.06.2025Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2025/2026)
Næringskomiteen
Forslag nr. 4 - 6 på vegne av FrP.MotFORKASTET
18.06.2025Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025)
Næringskomiteen
Romertall XI.ForVEDTATT
18.06.2025Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025)
Næringskomiteen
romertallene VII og VIII.ForVEDTATT
18.06.2025Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025)
Næringskomiteen
Romertallene III, VI og IX.ForVEDTATT
18.06.2025Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025)
Næringskomiteen
Romertall V.MotVEDTATT
18.06.2025Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025)
Næringskomiteen
Romertallene I og II.ForVEDTATT
18.06.2025Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025)
Næringskomiteen
Forslag nr. 54 på vegne av H, SV, R, V og MDG.ForVEDTATT
18.06.2025Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025)
Næringskomiteen
Forslag nr. 1 - 7 på vegne av H, SV, R, V og MDG.ForFORKASTET

Historikk

Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.

Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →

Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.