Emilie Mehl

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 22.04.2025

Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet informasjon fra Helse Nord RHF, som igjen har innhentet informasjon fra Nordlandssykehuset HF. Nordlandssykehuset HF opplyser at de i 2024 gjennomførte en omfattende utredning for å vurdere mulige endringer i strukturen for ambulanseressursene i Lofoten og Salten. Forslagene innebar ikke en sentralisering av ambulanseressursene, men en omstrukturering for å oppnå en mer effektiv utnyttelse av de samlede ressursene.

De områdene hvor det ble foreslått endringer, har responstider som er betydelig bedre enn landsgjennomsnittet, ifølge helseforetaket. Det overordnede målet var å sikre at beredskapen ikke ble svekket, og at responstidene fortsatt skulle være bedre enn lands-gjennomsnittet. Utredningsarbeidet ble gjennomført med aktiv deltakelse fra kommunene. I etterkant har Nordlandssykehuset HF også avholdt møter med ordførerne i kommunene. Nordlandssykehuset HF presiserer i sin tilbakemelding til Helse Nord RHF at det er av vesentlig betydning å utvikle prehospitale tjenester i nært samarbeid med kommunene innenfor helseforetakets ansvarsområde.

Representanten Mehl spør om regjeringen vil stanse utviklingsarbeidet i tjenestene. Det er helseforetak og kommuner som sammen har ansvaret for akuttberedskapen. Nordlandssykehuset HF har ansvaret for ambulansetjenesten og må sørge for at den er dimensjonert slik at den sikrer forsvarlig akuttmedisinsk beredskap til befolkningen. Det er bra at utredningsarbeidet er gjennomført med aktiv deltakelse fra kommunene.

Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om allmennlegetjenestene og de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Vårt mål er at innbyggere med akutt sykdom og skade får rask og trygg helsehjelp i hele landet. Det viktigste tiltaket for å styrke den lokale akuttberedskapen er gjennom godt samarbeid og planlegging mellom helseforetak og kommuner. Det er derfor bra at Nordlandssykehuset HF samarbeider med kommunene om å videreutvikle de prehospitale tjenestene. Det gir bedre tjenester, er bra for pasientene og gir god bruk av ressursene.

Svar fra statsministeren · 09.04.2025

Det vises til spørsmål fra representanten Emilie Mehl til statsministeren som han har bedt meg svare på.

Gjennom 30 år har EØS-avtalen bidratt til vekst i velferd, trygghet for arbeid og verdiskaping i hele landet. Avtalen er dynamisk og tilpasningsdyktig, noe som har bidratt til at den har fortsatt å være relevant og viktig for norske interesser. Men avtalen har også klare begrensninger, der toll og handel er to av områdene den ikke dekker. Handelsuroen som preger verden nå, omhandler toll.

Når det gjelder EØS-avtalens artikkel 26, sier den norske versjonen av bestemmelsen «beskyttelsestoll». Den engelske versjonen sier «countervailing duties», som på norsk oversettes til «utjevningsavgifter». Øvrige språkversjoner av EØS-avtalen som islandsk, tysk, fransk og dansk bruker også i artikkel 26 uttrykk som tilsvarer «utjevningsavgifter» eller «utjevningstoll», og ikke «beskyttelsestoll».

Norges klare posisjon er at både EØS-avtalens formål og innhold tilsier at globale beskyttelsestiltak EØS-avtalepartene imellom ikke er i tråd med EØS-avtalen. Samtidig er det ikke gitt at alle land deler den vurderingen. Regjeringen har derfor tett kontakt med EU. I vår dialog med EU, sist i forbindelse med statsministerens møte med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen 7. april, opplever vi stor forståelse for Norges rolle og bidrag til vårt felles marked. Regjeringen vil fortsatt jobbe aktivt opp mot EU for å ivareta norske interesser.

Svar fra landbruks- og matministeren · 14.03.2025

Regjeringen har ambisjoner om å øke selvforsyningen i Norge, i dette er potetproduksjonen sentral.

Resistensproblematikk er dessverre en utfordring i potetdyrking i Norge, som i flere andre land. Jeg er opptatt av at vi framover fortsatt arbeider for å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler og arbeider for å utvikle og ta i bruk alternative plantevernstrategier. Alternative strategier er viktig ut fra helse og miljøhensyn, men vil også være sentralt for å opprettholde produksjonen når tilgangen på trygge plantevernmidler blir mindre. Jeg mener at det vil være avgjørende for at vi kan nå målene om økt norsk produksjon, samtidig som målene om redusert risiko for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler skal nås.

Mattilsynet er ansvarlig for vurdering og godkjenning av plantevernmidler som skal benyttes i Norge.

Mattilsynet har informert om at søknader om ordinær godkjenning av de to plantevernmidlene representanten viser til ble avslått i 2010 og 2011. Årsakene til avslagene var at det ble konkludert med at de aktive stoffene som inngår i disse to plantevernmidlene hadde en rekke uheldige egenskaper som akkumulering i jord, giftighet for jordlevende organismer og svært langsom nedbryting.

Da plantevernmiddelregelverket ble tatt inn i EØS avtalen i 2015, fikk Norge en tilpasning som tillot å opprettholde avslag på godkjenning av aktive stoffer som var godkjent i EU etter tidligere regelverk, siden norske myndigheter anså at det tidligere regelverket ikke gav tilstrekkelig beskyttelse av helse og miljø. Regelverket fra 2009 inneholdt imidlertid vesentlig bedre beskyttelse. Når disse stoffene eventuelt ble revurdert og godkjent i EU, etter nye kriterier etter forordning 1107/2009, ville denne godkjenning også ligge til grunn for vurdering av preparater for bruk i Norge.

Alle de aktive stoffene i de aktuelle preparatene er nå under revurdering i EU.

Mattilsynet opplyser om at Norsk Landbruksrådgiving har søkt om bruk av plantevernmidlene mot tørråte på grunn av nødsituasjon for plantehelsen i 2025. Mattilsynet innvilget tilsvarende søknad for bruk i 2024, men påpekte samtidig at dersom det var behov for disse plantevernmidlene i fremtiden, måtte det søkes om ordinære godkjenninger. Mattilsynet har ikke mottatt ordinære søknader om godkjenning av disse to plantevernmidlene.

Begrunnelsene for søknadene om bruk i nødsituasjon både i 2024 og 2025, er at det har kommet en ny tørråtegenotype. Denne genotypen er resistent mot ett av de aktive stoffene (mandipropamid), som inngår i et av de godkjente plantevernmidlene som er på markedet i Norge. Når det gjelder unntaksmuligheten knyttet til nødsituasjoner, der det åpnes for bruk av et plantevernmiddel som ikke er godkjent, er det visse vilkår i det EØS-harmoniserte regelverket som må oppfylles.

Søknadene er ennå ikke ferdigbehandlet. Mattilsynet har mottatt en uttalelse fra Norsk landbruksrådgiving angående de varslede avslagene, som de nå vurderer. Jeg har tillit til at Mattilsynet gjør gode vurderinger og Mattilsynet har informert om at svar vil foreligge om kort tid.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 28.02.2025

I tråd med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, skal det settes i gang utredninger av behov for nye fengsler i Ålesund- og Mosjøen-området, i tillegg til utredning av en eventuell utvidelse av Vadsø fengsel i løpet av 2025. Det skal også startes en utredning av nye permanente ungdomsenheter i kriminalomsorgen. Disse utredningsprosjektene er også omtalt i tildelingsbrevet til Kriminalomsorgsdirektoratet for 2025.

Oppdrag om utredning av mulig utvidelse av Vadsø fengsel er allerede gitt til Kriminalomsorgsdirektoratet i samarbeid med Statsbygg, jf. supplerende tildelingsbrev nr. 6 2024. Utredningen har frist våren 2025.

De nevnte prosjektene må sees i sammenheng bl.a. for å sørge for tilstrekkelig utredningskapasitet. Nærmere informasjon om konkret tidspunkt for oppstart av utredningene i 2025, er derfor noe jeg må komme tilbake til på et senere tidspunkt.