Linda Hofstad Helleland

Svar fra finansministeren · 20.02.2025

Havbruk er en av de mest lønnsomme næringene i Norge, og tillatelse til å utnytte våre felles naturressurser har gitt opphav til noen av de største private formuene i Norge. Grunnrenten i havbruksnæringen er i SSB-rapporten Ressursrenten i naturressursnæringene i Norge 1984-2022 beregnet til om lag 20 milliarder årlig i perioden 2017-2022, med en topp på 28 mrd. kroner i 2022 (2022-kroner).

Den norske modellen, hvor fellesskapet får en andel av overskuddet fra naturressurser, har vært vellykket. Grunnrenteskatt på petroleum har vært avgjørende for oppbyggingen av Statens pensjonsfond. Grunnrenteskatt har også gjort det mulig å omfordele mer av overskuddet fra vannkraftnæringen. Ved å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen med virkning fra 2023 og på vindkraft på land fra 2024, har vi videreført denne tradisjonen, hvor det er mulig å skape arbeidsplasser og tjene penger, samtidig som lokalsamfunn og felleskapet får en del av verdiene.

At det kan oppleves noe usikkerhet ved innføring av nye skatter, er ikke unaturlig. Aktiviteten i havbruksnæringen ser ut til å ha tatt seg opp igjen, med nye investeringer og oppkjøp. Flere store oppdrettsselskaper har vist til rekordresultater i 2023 og 2024. Høye priser i auksjonen av nye oppdrettstillatelser sommeren 2024 viser også at oppdrettsselskapene fortsatt ønsker å utvikle denne næringen videre.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 17.01.2025

Jeg er enig med representanten Helleland i at det er et forbedringspotensial hos WADA, ikke minst når det gjelder åpenhet og evnen til å håndtere kritikk. Dette har saken med de 23 kinesiske svømmerne vist med stor tydelighet.

Jeg har imidlertid mer tro på at vi kan påvirke WADA gjennom dialog og arbeid i WADAs styrende organer, enn å gå i en åpen konfrontasjon. Jeg er også skeptisk til om det å begrense finanseringen til WADA, og dermed redusere deres mulighet til å arbeide for en dopingfri idrett er riktig vei å gå.

Europeiske myndigheter sitter til en enhver tid i WADAs styrende organer. Det har i mange år vært et institusjonalisert antidopingsamarbeid i regi av Europarådet der europeiske myndigheter bl.a. utarbeider mandater til Europas representanter i WADAs styrer. Norge deltar aktivt i dette samarbeidet. Det vil naturligvis være ulike interesser også innad i Europa, men vår vurdering er at vi får rimelig gjennomslag for våre synspunkter gjennom dette arbeidet, spesielt i samarbeid med likesinnede land.

Holdningen hos andre land i Norden vi har vært i kontakt med om dette temaet synes å være den samme som hos oss, og jeg har heller ikke registrert at andre europeiske land ønsker å trekke finansieringen til WADA. Jeg mener at vi kan oppnå mer ved å stå sammen med likesinnede land i Europa i politikken overfor WADA, enn å opptre med et soloutspill som Helleland synes å ta til orde for.

Svar fra næringsministeren · 25.11.2024

Krav til kjønnssammensetning i styret i foretak skal innføres trinnvis. Store foretak med inntekter på over 100 millioner kroner skal oppfylle kravene innen utgangen av 2024. Mellomstore foretak får lengre frist til å gjøre nødvendige endringer i styret. Når overgangsperioden utløper 1. juli 2028 vil om lag fire prosent av alle aksjeselskaper omfattes av krav til kjønnssammensetning i styret.

Veiledning om kravene er publisert på regjeringen.no. Fra nyttår vil Samordnet registermelding i Brønnøysundregistrene inkludere veiledning til foretak om sammensetning av styret. Jeg vil tilpasse informasjon og veiledning i takt med at flere og mindre foretak omfattes av kravene frem mot 2028.

Jeg er opptatt av at vi utnytter kompetansen i hele befolkningen. De nye kravene har fått bred dekning i norske medier. Jeg har deltatt i det offentlige ordskiftet om bedre kjønnsbalanse i styret i foretak og lagt vekt på å gjøre foretakene kjent med kravene. Det viktigste bidraget fra regjeringen er at vi omsetter politisk vilje i politiske vedtak og lovkrav til kjønnssammensetning i styret.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 18.10.2024

Det er veldig mange kulturtiltak som ønsker seg inn på vårt budsjett. Terskelen for å flytte over er høy. Vi mener Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge står i en særstilling i festivallandskapet i Norge. Vi vurderer også at Olavsfestdagene ivaretas godt av Kulturrådet gjennom Norsk kulturfond. Graden av kommersialitet har ikke vært en del av vurderingen.

Et fantastisk Festival-Norge er i seg selv bevis på at Kulturrådet gjør en veldig god jobb i forvaltningen av Norsk kulturfond, og jeg er veldig glad for at en rekke festivaler – blant annet Trondheim internasjonale Olavsfest – nå mottar flerårige tilskudd fra dem.

Olavfestdagene er en av mange store, flotte festivaler rundt om i landet vårt som ble flyttet fra departementet til Kulturrådets forvaltning fra og med 2016, altså under representantens egen periode som kulturminister. Representanten valgte heller ikke å flytte dem tilbake i perioden hun satt i regjering.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 03.10.2024

Regjeringens bredbåndspolitikk er teknologinøytral. Det gjelder også den nye målsetningen om at alle husstander og virksomheter skal ha tilbud om bredbånd med minst 1 Gbit/s nedlastingshastighet innen utgangen av 2030. I Nasjonal kommunikasjonsmyndighets siste dekningsundersøkelse er det kun fiber og såkalt HFC-nett (hybrid fiber coaxial) som gir dekning for hastigheter på 1 Gbit/s eller høyere. Per i dag er fiber i praksis den mest aktuelle teknologien for å etablere tilbud om slike hastigheter der dette fremdeles ikke finnes. Teknologiene utvikler seg imidlertid raskt, og rent teknisk kan det derfor være mulig å oppnå gigabithastighet også trådløst, selv om løsningen ikke er særlig utbredt. På sikt kan det derfor være aktuelt at også trådløse teknologier, som mobilt bredbånd, kan bidra til at vi når dette målet.

Svar fra samferdselsministeren · 19.09.2024

Regjeringen er opptatt av at det skal være trygt å ferdes på norske veier – også for russen.

Det er en særlig utfordring at bruk av eldre busser som tidligere er godkjente med sidevendte seter er spesielt ettertraktet som russebuss. Bruk av sidevendte seter innebærer særskilte faremomenter ved brå nedbremsing eller i en ulykkessituasjon. En annen utfordring er utstrakt bruk av ståplasser under kjøring med russebusser. Russens bruk av kjøretøyene skiller seg vesentlig fra ordinær bruk av busser med sidevendte seter og ståplasser i kollektivtrafikk i tettbygd strøk, som mange av bussene er konstruert for, og representerer betydelig høyere ulykkesrisiko.

Statens vegvesen har derfor fått oppdrag å utrede mulige innstramminger i reglene for bruk av kjøretøy med godkjente sidevendte seter og ståplasser, herunder et mulig forbud mot bruk av slike plasser under kjøring utenfor løyvepliktig/rutegående transport. Det planlegges at forslag til regelverksendringer sendes på høring høsten 2024. Forholdet til våre forpliktelser etter EØS-avtalen vil være en viktig del av vurderingen og det planlegges en EØS-høring parallelt med den nasjonale høringen.

Tidspunkt for ikrafttredelse av mulige innstramminger vil bli vurdert i forbindelse med gjennomføringen av høringen. Statens vegvesens oppdrag omfatter også å vurdere behovet for overgangsbestemmelser, blant annet knyttet til inngåtte kontrakter om leie/kjøp av buss. Hvilke privatrettslige rettigheter russen eventuelt har dersom regelverket endres etter inngått kontrakt om eller leie eller kjøp av buss følger ellers av privatrettslige regler (avtale og/eller kontrakt mv).

Svar fra næringsministeren · 26.04.2024

Med en befolkning på 1,4 milliarder mennesker er India verdens største demokrati. Landet er per i dag verdens femte største økonomi, og beregninger viser at India kan bli verdens nest største økonomi innen 2050. India representerer et enormt marked som vil gi store eksportmuligheter for norske virksomheter.

Handelsavtalen gir nulltoll for over 90 prosent av norsk eksport til India basert på indisk importstatistikk for perioden fra 2020 til 2022. India anvender til dels høye tollsatser for industrivarer og sjømat, og avtalen vil gi norske virksomheter et konkurransefortrinn på det indiske markedet. Avtalen innebærer også bestemmelser om handel med tjenester, sjøfolk og personbevegelser, immaterialrett, fremme av investeringer og handel og bærekraftig utvikling.

EFTAs direkteinvesteringer i India var i 2022 ca. 10,7 milliarder amerikanske dollar. Av dette var omtrent 80 pst. sveitsiske. Det er ikke avtalt en formell fordeling av investeringsmålet i handelsavtalen med India.

Gjennom avtalen har Norge forpliktet seg til å fremme investeringer i India. Det innebærer at vi skal gi informasjon til norske bedrifter, legge til rette for næringslivsdelegasjoner etc. På sin side skal India legge til rette for investeringer fra EFTA-landene, mest konkret gjennom at India skal opprette et eget kontaktpunkt som skal bistå bedrifter fra EFTA-landene som ønsker mer informasjon eller som opplever problemer i India. Hvorvidt norske bedrifter investerer i India eller ikke er opp til den enkelte bedrift.

Investeringsmålet i avtalen er basert på tidligere vekst i direkteinvesteringer fra bedrifter fra EFTA-landene i India, kombinert med forventet vekst i den indiske økonomien de neste årene og den forventede tilleggseffekten av handelsavtalen. Det er gjort utregninger som indikerer at EFTAs investeringer i India vil kunne vokse med 100 milliarder dollar over en periode på 15–20 år.

NHO og LO ble informert om resultatet i forkant av undertegning. India er et stort og voksende marked, med store ambisjoner for omstilling til grønne teknologier og løsninger. Norske bedrifter har mye å tilby både innenfor dette området og andre områder. Jeg håper derfor at norske bedrifter vil benytte seg av mulighetene det indiske markedet byr på.

Svar fra næringsministeren · 08.05.2024

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping, og vi heier på verdiskapere både i små og store bedrifter, etablerte og nyoppstartede. Dette har vi også lagt vekt på ved utformingen av høringsforslaget. Jeg har et inntrykk av at noen av bekymringene som er kommet frem kan bygge på misforståelser av innholdet i forslaget, og at det er mindre grunn til bekymring enn det de umiddelbare reaksjonene skulle tilsi.

Forslagene til endringer i utflyttingsskatten som nå er på høring, innebærer ikke en ny skatt. Skatten blir fastsatt ved utflyttingen, akkurat som før. Forslaget er ment å sikre at den eksisterende skatten på gevinster opparbeidet i Norge faktisk blir betalt, og ikke utsatt på ubestemt tid. En utsettelse på ubestemt tid gir en betydelig risiko for at skattekravet forvitrer, og at det i praksis aldri blir betalt. Et sentralt element i forslaget er derfor å sette en betalingsfrist som utløper 12 år etter at aksjeeier har endret skattemessig bosted fra Norge til utlandet. Videre er det foreslått å begrense utflyttingsskatten til verdier som opparbeides mens eieren er skattemessig bosatt i Norge. Det betyr at vi ikke legger utflyttingsskatt på verdier opptjent før man blir bosatt i Norge, og at det ikke blir utflyttingsskatt på verdiøkninger som oppstår etter at skattyter blir bosatt i utlandet. Tilsvarende skal tap som oppstår etter utflytting fra Norge, ikke kunne fradras i Norge. Slike tap må eventuelt kreves fradratt i tilflyttingslandet. Endringene skal altså sørge for at verdier som blir opparbeidet av eiere mens de er skattemessig bosatt i Norge, også blir skattlagt i Norge, men heller ikke mer enn dette.

I debatten om forslaget har det vært uttrykt bekymring for at utflyttingsskatten vil begrense den mobiliteten som er nødvendig for å kunne utvikle og utvide gründervirksomheter til markeder utenfor Norge. Da er det viktig å være oppmerksom på at utflyttingsskatten bare er aktuell når eierne av aksjer i selskapet endrer sitt skattemessige bosted fra Norge til utlandet. Det er mulig for gründere og andre eiere å oppholde seg i utlandet over lengre perioder, for eksempel for å etablere nye filialer, uten at de skattemessig flytter ut fra Norge. Avhengig av hvilket land aksjonæren flytter til, kan det ta mange år før personen eventuelt blir skattemessig utflyttet og det blir fastsatt norsk utflyttingsskatt. Man kan altså oppholde seg mye utenfor Norge uten at man mister skattemessig bosted her. I så fall blir det aldri aktuelt å fastsette utflyttingsskatt.

Videre, for eiere som flytter ut på en måte som gjør at skattemessig bosted faktisk skifter fra Norge til utlandet, vil utflyttingsskatten bortfalle i sin helhet hvis eieren innen 12 år blir skattemessig bosatt i Norge igjen med aksjene i behold. Dette ivaretar mobiliteten for alle som ønsker skattemessig utflytting innenfor en slik periode.

Motsatt vei er det heller ingen automatikk i at en kvalifisert person som rekrutteres fra utlandet blir skattemessig bosatt i Norge både etter norsk intern rett og etter skatteavtale, og dermed gjenstand for utflyttingsskatt dersom hen flytter ut igjen. I den grad slike personer fysisk skal jobbe i Norge, kan det ta lang tid før de blir skattemessig bosatt her både etter intern rett og etter skatteavtale. Og selv om de skulle ønske å etablerere seg i Norge på en måte som gjør at de blir skattemessig bosatt her, vil en eventuell utflyttingsskatt som nevnt kun omfatte verdistigning i perioden de har vært skattemessig bosatt her. Dette er en lempning sammenlignet med utgangspunktet etter reglene som gjaldt før 20. mars.

Hvis noen velger å flytte ut for godt skattemessig, mener jeg det er riktig at de skal betale skatt på verdistigningen som har oppstått mens de var bosatt her. Det er viktig for både tilliten til skattesystemet, og for å kunne holde skattesatsene lave for alle som bor her. Samtidig kan betaling av utflyttingsskatten før realisasjon gi en likviditetsulempe. Det er bakgrunnen for at det er foreslått en romslig frist for betaling på 12 år etter at aksjonæren har endret skattemessig bosted til utlandet.

Regjeringens forslag bygger på en grundig gjennomgang og vurdering av EØS-retten, herunder EU-domstolens avgjørelser om utflyttingsskatt og betalingsplikt for skatt før realisasjon. Forslaget har likhetstrekk med de tyske reglene om utflyttingsskatt fra 2022, og jeg mener at det ligger innenfor det EØS-rettslige handlingsrommet.

Forslaget innebærer etter min oppfatning en balansert løsning. Den sikrer at personer som flytter ut på varig basis, faktisk betaler skatt av verdistigning de har hatt som bosatt i Norge. Samtidig er det relativt vide muligheter for langvarige opphold utenfor Norge, uten at det medfører plikt til betaling av utflyttingsskatt.

Jeg mener utenlandske investorer ikke har grunn til å bli bekymret av forslaget, fordi utflyttingsskattereglene kun gjelder for eiere som har vært skattemessig bosatt i Norge. Utflyttingsskattereglene påvirker i utgangspunktet ikke skattleggingen av investeringer i oppstartselskaper. Det er først hvis en aksjonær som er skattemessig bosatt i Norge, velger å skattemessig flytte fra Norge og har netto gevinst på over 500 000 kroner, at det blir aktuelt med utflyttingsskatt. Utflyttingsskatten fastsettes da for den aktuelle aksjonæren. Det er fullt mulig å investere i norske bedrifter uten å være skattemessig bosatt her.

Norge har et velfungerende og godt regulert kapitalmarked, noe som blant annet er påpekt av flere offentlige utvalg. For oppstartsbedrifter som trenger finansiering, er dette viktig. Jeg forventer ikke at de foreslåtte endringene i utflyttingsskatten vil påvirke investeringer, så lenge kapitalmarkedene er velfungerende.

I tillegg ligger forholdene godt til rette i Norge for entreprenørskap og utvikling av nye og forbedrede produkter og prosesser. European Innovation Scoreboard 2023 rangerer det norske innovasjonssystemet som nummer 8 blant de 37 EØS-landene. Danmark, Sverige og Finland ligger på henholdsvis 2., 3. og 4. plass. I EUs omtale av Norge trekkes det frem at resultatene over tid har forbedret seg mye i forhold til EU-landene.

Samtidig er investorer opptatt av risiko. Dette gjelder også for utenlandske investorer. Jeg tror derfor alle parter vil være tjent med at de foreslåtte endringene blir fremstilt og debattert på en nøktern måte. På denne måten kan vi ha en konstruktiv debatt, uten å skremme bort potensielle investorer basert på misforståelser om hva reglene faktisk innebærer.

Avslutningsvis vil jeg minne om at de foreslåtte endringene nå er på høring. Målet er som nevnt at reglene skal være balanserte, og formålet med høringen er å få innspill for å sikre at vi oppnår det. Alle innspill vil bli vurdert grundig før et forslag fremmes for Stortinget til høsten.

Svar fra næringsministeren · 23.04.2024

Næringslivet trenger gode generelle rammevilkår, herunder et godt utformet og effektivt skattesystem. Norge har siden skattereformen i 1992 hatt et skattesystem som bygger på prinsipper om brede grunnlag, lave satser, likebehandling og nøytralitet. Et skattesystem basert på disse prinsippene vil legge til rette for lønnsomme investeringer og produktiv næringsvirksomhet.

Ulike skatter påvirker investeringer ulikt. Det er først og fremst selskapsskatten som kan ha negativ betydning for selskapenes investeringer i Norge. For det første bidrar selskapsskatten til høyere kapitalkostnader for selskapene, noe som reduserer mengden investeringer som er lønnsomme å gjennomføre. For det andre kan en investor spare skatt på å flytte virksomheten til et land med lavere selskapsskatt. Betydningen av denne selskapsskattesatsen øker jo mer åpen økonomien er og jo mer mobil kapitalen er over landegrensene.

Regjeringen har holdt skattesatsen på selskapsoverskudd på 22 pst., noe som plasserer Norge om lag på nivå med våre nærmeste naboland og på snittet av OECD-landene. Torvik-utvalget (NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem) kaller nivået for «normalt og moderat», og flertallet anbefaler at satsen holdes uendret.

For eiere av næringsvirksomhet er det den samlede eierbeskatningen som er relevant. Den består i hovedsak av utbytteskatt, formuesskatt og eventuell arveskatt, i tillegg til selskapsskatt. Norske og utenlandske eiere beskattes forskjellig avhengig av det enkelte lands innretning av skattesystemet. Samlet skatt på kapitalbeholdning i Norge er ikke spesielt høy i forhold til andre land. Norge er ett av få land med formuesskatt, men Norge er også ett av relativt få land uten skatt på arv, og blant land som har lavest skattlegging av egen bolig og fritidseiendom.

De personlige skattene, skatt på aksjeinntekter og formue, påvirkes ikke av hvorvidt virksomheten drives i Norge eller utlandet. Disse skattene gjør det ikke mindre lønnsomt for verken nordmenn eller utlendinger å investere i Norge fremfor i andre land. Torvik-utvalget pekte på at kapitalmarkedene i Norge er velfungerende. De fleste lønnsomme prosjekter vil derfor få finansiering.

Det er godt dokumentert at ulikheten over tid har økt, særlig på grunn av økning i de høyeste formuene. Både utbytteskatten og formuesskatten gjør skattesystemet mer omfordelende. Formuesskatt bidrar også til at kapitaleiere med høy formue, og lav inntekt, betaler skatt løpende. Uten formuesskatten ville det i 2022 vært om lag 24 800 flere personer som ikke ville betalt skatt i det hele tatt på personlig hånd.

Regjeringen økte formuesskatten i 2022 og 2023, etter at det ble gitt store lettelser i formuesskatten under regjeringen Solberg i årene fra 2013 til 2021. Den viktigste forklaringen på at formuesskatteinntektene er høyere nå enn i 2013, er at formuene har økt og folk er blitt rikere.

Regjeringen har økt skattesatsen på utbytte. I 2024 beskattes dermed aksjeinntekt med en sats på 37,8 pst. Samlet marginalskatt på selskapsinntekt som deles ut som utbytte, er 51,5 pst. Spesielt for Norge er at vi har en aksjonærmodell med skjermingsfradrag, som gjør at ikke hele aksjeinntekten blir skattlagt. Den effektive beskatningen av aksjeinntekt er derfor vesentlig lavere enn 37,8 pst. Betydningen av skjermingsfradraget vil øke nå som rentene har økt fra et lavt nivå. Danmark, Frankrike og Storbritannia har til sammenligning om lag 50 pst. skatt når en tar med både selskapsskatt og utbytteskatt, men disse landene har ikke fradrag som skjermer normalavkastningen fra beskatning av utbytte og alle disse landene har dermed høyere effektiv eierbeskatning enn Norge.

Samlet skatt på selskapsinntekter kan ikke være vesentlig lavere enn marginalskatten på lønn, for å unngå såkalt inntektsskifting hvor reelle arbeidsinntekter tas ut som aksjeinntekt gjennom tilpasninger.

Spørsmålsstillerne er bekymret for investeringene i norsk næringsliv. Fastlandsbedriftenes investeringer var rekordhøye i fjor og mer enn 40 % høyere enn gjennomsnittet under Solberg-regjeringen. I løpende priser var de på over 500 mrd. kroner. I volum var de 20 prosent høyere enn i 2019, og målt opp mot fastlands-BNP på det høyeste nivået siden 2008. Selv med de noe lavere investeringsanslagene fra SSB og FIN enn 2023 tallene vil investeringsnivået være vesentlig høyere enn Solberg-nivået. Bedriftsinvesteringene i Norge har økt mer enn i mange andre land. Av de landene vi har data for, er det kun i Sverige, Danmark og Island at veksten i bedriftsinvesteringene har vært høyere enn i norske fastlandsbedrifter etter pandemien og frem til 2022. Vi ligger med denne Regjeringen langt over USA, Storbritannia og de landene i eurosonen som vi har tall for. Selv om vi venter at investeringene skal litt ned, vil de både i år og neste år holde seg på et historisk og internasjonalt høyt nivå.

Svar fra næringsministeren · 02.04.2024

Med stiftelse forstås en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art, jf. lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) § 2. En stiftelse skal ha et styre, jf. stiftelsesloven § 26 første ledd. Det er i utgangspunktet opp til stiftelsen selv å avgjøre hvordan styrets medlemmer skal oppnevnes. Prosedyren for oppnevning av styremedlemmer varierer, og vil normalt være regulert i stiftelsens vedtekter.

Stortinget har vedtatt nye krav til kjønnssammensetningen i styret i næringsdrivende stiftelser, stiftelser som etter vedtektene har utdeling til formål og stiftelser der staten, en fylkeskommune eller kommune skal oppnevne ett eller flere styremedlemmer, jf. stiftelsesloven § 27 a. Ettersom det ikke gjelder felles regler for oppnevning av styremedlemmer i stiftelser, vil det variere hvilke tiltak den enkelte stiftelse må iverksette for å oppfylle krav til kjønnssammensetning i styret. Endringer i styret vil kunne skje i henhold til ordinære prosedyrer i vedtektene, ved at et styremedlem trer tilbake eller ved at det oppnevnes flere styremedlemmer. Stiftelsestilsynet kan oppnevne styremedlem for en stiftelse når den er uten kompetent styre etter loven, jf. stiftelsesloven § 29 første ledd.

Jeg er glad for at det er bred enighet på Stortinget om at kjønnssammensetningen i styret i norske foretak ikke har holdt tritt med utviklingen i samfunnet for øvrig, og at det derfor er nødvendig å innføre nye lovkrav. Noen stiftelser må endre vedtektene i forbindelse med de nye reglene. Derfor har stiftelsene frist til neste år før styret skal være sammensatt i samsvar med stiftelsesloven § 27 a. Det gjelder egne frister for styremedlemmer som skal velges av og blant de ansatte etter stiftelsesloven § 27 b.

Svar fra næringsministeren · 20.03.2024

Spørsmålet er vidaresendt til landbruks- og matministeren frå næringsminister Jan Christian Vestre.

I samband med statsbudsjettet for 2024 vart det bestemt ein overgong frå kronetoll til prosenttoll for heil issalat, kålrot, rødbeter, knollselleri, potet og potetprodukt. Omlegginga skjedde med verknad frå 1. januar 2024. For potet og potetprodukt er det en overgangsperiode fram til 1. september 2024.

Overgong frå kronetoll til prosenttoll er ein rett Noreg har etter WTO-avtala for ei rekkje landbruksvarer. Ein slik overgong er heller ikkje i strid med pliktene våre etter EØS-avtala.

Omlegginga må sjåast i samanheng med regjeringa si nye Meld. St. 11 (2023–2024) «Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket». Matsikkerheit basert på stabil nasjonal matproduksjon er eit sentralt politisk mål for regjeringa. Ein stabil matproduksjon krev ein offensiv landbrukspolitikk og eit velfungerande importvern. Importvernet er heilt avgjerande for konkurransekrafta til matindustrien som, saman med landbruket, er svært viktig for sysselsettinga og verdiskapinga i Noreg, særleg i distrikta. Styrking av tollvernet ved omlegging til prosenttoll er eit viktig verkemiddel for regjeringa for å sikre omsetning av norsk vare og medverke til å oppretthalde norsk produksjon og sjølvforsyningsgrad. Tilsvarande omlegging vart elles gjort frå 1. januar 2013 for ost, storfekjøtt og sauekjøtt med same formål.

Frå EU er det vist til at omlegging til prosenttoll er i strid med intensjonen om ei gradvis liberalisering av handelen i jordbruksprodukt etter EØS-avtala sin artikkel 19. Her er det frå norsk side vist til artikkelen sin ordlyd om at ei eventuell liberalisering av handelen skal skje innanfor ramma av partane sin landbrukspolitikk og på gjensidig fordelaktig basis, og vidare at Noreg følgjer opp sine plikter etter artikkel 19-avtala.

Ved ulike anledningar og av ulike aktørar er det vist til at landbruket sine defensive interesser i forhold til EU kan gå på bekostning av norske eksportinteresser. Eksport av sjømat er ofte brukt som eksempel. Regjeringa legg vekt på å ivareta både defensive og offensive norske interesser i handelssamkvemet vårt med EU. Noreg og EU fornya for nokre månader sidan avtala om marknadstilgong for norsk sjømat. Avtala som gjeld fram til 2028, inneber at fleire tollfrie kvoter for norsk sjømat vert vidareført på det same eller eit høgre nivå. Norsk eksport av sjømat har vist jamn auke, også i tider der regjeringa har styrka importvernet for viktige norske landbruksvarer.

Representanten Hofstad Helleland definerer i spørsmålet sitt landbruket som ei særinteresse. Eg håpar ikkje at dette reflekterer Høgre sitt syn på næringa. Matproduksjon og matsikkerheit for eiga befolkning er ei felles interesse, og står no høgt på den internasjonale dagsorden i lys av utfordringane verdssamfunnet må handtere. Dette er utfordringer regjeringa tek på høgste alvor.

Svar fra næringsministeren · 04.04.2024

Forenkling i regelverk og digitalisering frigjør ressurser og gir økt konkurransekraft for norske bedrifter. Derfor har regjeringen satt et ambisiøst mål om at forenklinger skal spare næringslivet for 11 milliarder kroner innen 2025.

Mange tiltak har et langt utviklingsløp. Det kan også ta tid etter lansering før gevinstene kommer. Ulike regjeringer må derfor normalt dele på æren for forenklinger og ansvaret for nytt regelverk som øker rapporteringsbyrden. Flere tiltak som medfører merarbeid og økte økonomiske byrder for virksomhetene i denne stortingsperioden, er kjennetegnet ved at arbeidet ble igangsatt av den forrige regjeringen. Tilsvarende er det mange forenklingstiltak som ferdigstilles under denne regjeringen, der arbeidet ble startet av den forrige regjeringen.

Forenklingstiltak

Nærings- og fiskeridepartementet fører en oversikt over ulike myndigheters forenklingstiltak. Tabell 1 i vedlegget viser 28 tiltak som er gjennomført eller som er i prosess, og der forenklingsgevinsten for næringslivet er estimert. Vi har så langt identifisert forenklingstiltak som, på usikkert grunnlag, kan gi om lag 3,6 mrd. kroner i årlige besparelser. Når det gjelder tiltak i prosess, er det kun tatt med tiltak som helt eller delvis kan ferdigstilles i denne stortingsperioden, og der gevinster etter planen senest kommer i 2026. Men her må jeg ta forbehold om at for enkelte av tiltakene kan det vise seg at gevinstrealiseringen skjer senere. Forenklings-regnskapet, dvs. hvilke tiltak som inngår og estimater på disse, oppdateres løpende frem mot 2026 etter hvert som informasjons- og erfaringsgrunnlaget blir bedre.

I tillegg har departementet så langt, med stort og smått, registrert 75 andre forenklingstiltak som er gjennomført, i prosess eller er under vurdering. En del av disse vil bli estimert.

Nye byrder

Tabell 2 i vedlegget viser en oversikt over tiltak som antas å medføre økte økonomiske byr-der av en viss størrelse for berørte virksomheter. Listen er utarbeidet av departementet i samarbeid med Regelrådet, og rådet har avgitt uttalelser til de fleste av disse tiltakene. Det er tale om tiltak som er gjennomført eller som er under behandling etter høring. En del av tiltakene er bransjespesifikke, som taksonomiforordningen, og en del gjelder kun for store virksomheter, som bærekraftsdirektivet. Listen vil neppe oppfattes som uttømmende. Spesielt vil det kunne være en del sektorspesifikt regelverk som ikke er fanget opp. Det er videre et be-tydelig innslag av skjønn når man setter opp en slik liste.

De nye reglene om kjønnssammensetning i styrer (endringslov til foretakslovgivningen mv., i kraft 1.1.2024) vil – som de fleste nye regler – kunne medføre noe merarbeid for en del, i alle fall første gang som reglene må etterleves. Aktsomhetsdirektivet (direktivforslag 23.2.2022) er ikke tatt med siden det for tiden er usikkert om, og i så fall når, det vil bli innført. Ser vi på tiden før denne stortingsperioden, kan hvitvaskingsloven (2018), personopplysningsloven (2018), reglene om aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven (2020) og åpenhetsloven (2021) nevnes som eksempler på tiltak som medfører merarbeid og økte økonomiske byrder for næringslivet.

Om begrepet «nettokostnad for næringslivet»

Regelverk og rapportering er etablert for å ivareta sentrale samfunnshensyn. Arbeidet med forenkling dreier seg om å fjerne unødvendige byrder, for eksempel rapportering som kan gjøres enklere uten at det går ut over måloppnåelsen. Når Stortinget har vedtatt, kanskje en-stemmig eller med et bredt flertall, at det er nødvendig med ny rapportering for å oppnå målet med ny regulering av samfunnsmessig stor nytteverdi, kan jeg ikke se at rapporteringskost-nadene skal trekkes fra i et forenklingsregnskap; det er ikke tale om unødvendig rapportering.

Vi har ingen tallfesting av kostnader for næringslivet ved hvert enkelt foreslått eller vedtatt regelverk. Tabell 2 må imidlertid kunne anses som en oversikt og synliggjøring av tiltak som har medført, eller vil medføre, vesentlig merarbeid og/eller økte økonomiske byrder for berørt næringsliv. En slik oversikt omtalte jeg som kjent i mitt svar på spørsmål nr. 210 (2023–2024) som det vises til i begrunnelsen for spørsmålet fra representanten Hofstad Helleland.

Vedlegg

Tabell 1: Oversikt over estimerte forenklingstiltak per 20. mars 2024. Estimat i mill. kroner.

Nr. Tiltak Dep.* Status** Estimat***

1 Rapportering om felt og funn til Sokkeldirektoratet – digitalisering av RNB-prosessen ED 4 35

2 Økt grense for direkte utgiftsføring FIN 8 21

3 Skattemeldingen – ny digital løsning for næringsdri-vende, lønnsmottagere og pensjonister FIN 7 342

4 Digital grensepasseringsløsning FIN 7 300

5 Fremtidens innkreving FIN 7 100

6 Nytt system for oppstart og registrering av merver-diavgift (Memo) FIN 7 62

7 Forenklingstiltak i Statistisk sentralbyrå FIN 7 3

8 Endring av størrelsesgrenser i regnskapsloven FIN 6 48

9 Ny ordning med ett utleggstrekk - avvikling av ma-nuell håndtering FIN 5 528

10 Oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet FIN 4 10

11 Digitale anmeldelser JD 4 15

12 Oppdatering av matrikkelen – mer fullstendig og bedre tilgang til eiendomsinformasjon, samhandling med IKT-systemer KDD 7 100

13 Oppgjør etter dødsfall (DSOP Finans) DFD 7 70

14 Leverandørportal til tilgjengelighetserklæringen DFD 4 40

15 Landbrukslån – søknad og innvilgelse digitaliseres etter mønster av samtykkebasert privatlån (OPS landbruk) LMD 7 45

16 Bondens dashbord – digital helhetlig beslutnings-støtte for bonden og hans samarbeidspartnere via Altinn (OPS Landbruk) LMD 4 100

17 En enklere og mer effektiv eiendomsoverdragelse - digitalisering av egenerklæringsskjema etter kon-sesjonsloven ved eiendomstransaksjoner LMD 4 66

18 Økte terskelverdier for revisjonsplikt NFD 8 160

19 Sjøfartsdirektoratet - forenklingstiltak NFD 8 6

20 Ny registerplattform for Brønnøysundregistrene (BR-SYS) - inkl. digitalt løsøreregister NFD 7 232

21 Digitale helsesertifikater fra Mattilsynet NFD 7 85

22 Virkemiddelapparatet 2.0 – Én vei inn NFD 7 39

23 Utvidet innsyn i Enhetsregisteret og Foretaksregis-teret - søkbarhet på fødselsnummer og d-nummer NFD 6 100

24 Brukervennlige registertjenester (BVR) NFD 4 143

25 Digitale selskapsendringer (videreføring av Digital selskapsetablering) NFD 4 67

26 Maskinell rapportering til register for reelle rettig-hetshavere NFD 4 20

27 Digitale informasjonstjenester hos Statens vegve-sen SD 8 770

28 Vegportalen - digitalisering av veglister SD 4 100

Sum 3 607

* Departementsforkortelser: ED: Energidepartementet, DFD: Digitaliserings- og forvaltningsdeparte-mentet, FIN: Finansdepartementet, JD: Justis- og beredskapsdepartementet, KDD: Kommunal- og distriktsdepartementet, LMD: Landbruks- og matdepartementet, NFD: Nærings- og fiskeridepartemen-tet, SD: Samferdselsdepartementet.

** Status-kategorier: 4: Under arbeid, 5: Høring, 6: Forslag fremmet, 7: Vedtatt, under gjennomføring,

8: Gjennomført. Det er tatt med tiltak som helt eller delvis kan ferdigstilles i stortingsperioden 2021–2025, og der gevinster etter planen senest kommer i 2026. Det tas forbehold om at for enkelte av tiltakene kan det vise seg at gevinstrealiseringen skjer senere.

*** Enkelte forenklingsgevinster er estimert på usikkert grunnlag. Forenklingsregnskapet, dvs. hvilke tiltak som inngår og estimater på disse, oppdateres løpende frem mot 2026 etter hvert som informa-sjons- og erfaringsgrunnlaget blir bedre.

Tabell 2: Tiltak som antas å føre til økte økonomiske byrder for berørte virksomheter

Tiltak Merknad

Lov om register over reelle rettighetshavere Kunngjort 1.3.2019. Forskrif-ten kapittel 1 og 2 og § 4-1 første punktum trådte i kraft 1. 11.2021. Øvrige deler av forskriften trer i kraft når depar-tementet bestemmer.

Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i fi-nanssektoren mv. - gjennomføring av offentliggjørings-forordningen og taksonomiforordningen I kraft 1.1.2023.

Avfallsforskriften - utsortering og materialgjenvinning av bioavfall og plastavfall I kraft 1.1.2023.

Produktforskriften - omsetningskrav for avansert bio-drivstoff til sjøfart og omsetningskravet for ikke-veigående maskiner I kraft 1.10.2023.

Skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser I kraft 1.1.2024.

Regler om global minimumsbeskatning i norsk rett (pilar 2) – innføring av lov om suppleringsskatt på underbe-skattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) I kraft 12.01.2024 med virkning fra og med inntektsåret 2024.

12

Bærekraftsdirektivet Gjennomføres etter planen i norsk rett i 2024.

Forslag om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel Under behandling.