Elise Waagen

Svar fra fiskeri- og havministeren · 07.11.2025

Jeg er enig med stortingsrepresentanten om at fremkommeligheten inn til Borg havn er viktig, Gjennomføringen av prosjektet er derfor også prioritert i Nasjonal transportplan 2025-2036. Prosjektet er viktig for lokalt næringsliv. Innseilingen er trang, og grunnes opp av sedimenter som føres ut med Glomma. Dette begrenser adkomsten for dyptgående skip og medfører økte logistikkostnader for næringslivet.

Prosjektet Innseiling Borg havn var i 2024 klart til å starte opp, og Kystverket gjennomførte derfor en anbudskonkurranse. De mottok to tilbud fra anerkjente aktører. Begge tilbudene hadde en kostnadsramme på over 1 mrd. kroner, som overstiger terskelverdien fastsatt i statens prosjektmodell for gjennomføring av store investeringsprosjekter. Kostnadene for prosjektet utløste dermed krav om ekstern kvalitetssikring. Anbudskonkurransen ble følgelig avlyst, og gjennomføringen av prosjektet utsatt.

Dovre group og Transportøkonomisk institutt fikk i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet å gjennomføre den eksterne kvalitetssikringen av prosjektet. Konsulentene har nå overlevert rapporten til departementene, hvor den er til vurdering, og videre oppfølging.

Det har vært en betydelig kostnadsøkning i prosjektet Innseiling Borg havn, og regjeringen er opptatt av at vi har tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å holde god kontroll med kostnader, og nytteeffekter i planlegging og gjennomføring av prosjektet. Dette bidrar til en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Av denne grunn er det viktig at vi tar oss tid til å gjennomgå og vurdere de ulike anbefalingene fra den eksterne kvalitetssikringen. Det er derfor på det nåværende tidspunkt for tidlig å uttale seg om oppstart av prosjektet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget, senest i revidert nasjonalbudsjett 2026, i henhold til Stortingets behandling av Prop 146 S (2024-2025) jf. Innst.540 S (2024-2025).

Svar fra kunnskapsministeren · 07.05.2024

Det er et grunnleggende prinsipp at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gratis. Gratisprinsippet skal sikre alle elever rett til den samme opplæringen uavhengig av foreldrenes eller barnets økonomiske situasjon. Det er derfor lovfestet i opplæringsloven § 2-15 at elevene har rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Regelen innebærer at alle sider ved grunnskoleopplæringen skal være gratis, og at kommunen ikke kan kreve noen form for egenbetaling fra elevene eller foreldrene. Dette gjelder også for digitale enheter og læremidler som brukes i opplæringen.

Skolen kan derfor ikke kreve at eleven eller foreldrene må betale for skader og slitasje på digitalt utstyr som skyldes normal bruk. Hvis en elev ødelegger for eksempel et nettbrett ved et uhell, skal heller ikke eleven eller foreldrene måtte erstatte dette.

Hvis en elev ødelegger eller skader noe med vilje, er hovedregelen at eleven må erstatte det. Erstatningsreglene følger av skadeerstatningsloven. Skolen må vurdere erstatningsansvaret ut ifra en rimelighetsvurdering, og ta hensyn til blant annet elevens alder, utvikling, utvist adferd og økonomiske evne. Det er svært sjelden at barn under syv år kan regnes som erstatningsansvarlige, men man kan forvente mer av et barn jo eldre det blir. Foreldre kan også bli erstatningsansvarlige dersom en skade har skjedd som følge av at foreldrene ikke har passet på barnet sitt, eller ikke har gjort det som er rimelig å forvente for å forhindre at skaden skjer.

Svar fra kunnskapsministeren · 21.02.2024

I perioden 2014-2021 benyttet Utdanningsdirektoratet (Udir) en annen metode og en annen programvare for å måle trend i de nasjonale prøvene enn det de gjør i dag. Analysene fra 2014-2021 har tidligere vist seg å undervurdere endring i elevenes resultater på prøvene over tid. Udir har nå bragt på det rene at feilen også har berørt elevenes prøveskårer det enkelte år. Siden prøveskårene ligger til grunn for inndelingen av elever i ulike mestringsnivåer, har feilen også virket inn på fordelingen av elever på mestringsnivåene det enkelte år. Dette gjelder for alle prøvene i regning og engelsk fra 2014-2021, og alle prøvene i lesing fra 2016-2021. Nasjonale prøver i lesing på samisk er ikke berørt.

Hovedårsaken til feilen ligger i den programvaren som Udir benyttet for å analysere dataene fra prøvene mellom 2014-2021. I beregningsmodellen i dette programmet er det lagt inn en forutsetning som gir feil resultater. Dette er blant annet avdekket ved hjelp av analyser og undersøkelser foretatt ved Frischsenteret, og har ikke vært synlig i dokumentasjonen som fulgte med programmet.

Det er alvorlig at vi har fått feil resultater på nasjonale prøver over så lang tid. Per i dag er det imidlertid uklart hvor store avvikene er, og hvilke konsekvenser feilen har hatt. Lærere har fått riktig informasjon om hvilke oppgaver hver enkelt elev har fått til og ikke, og derfor er det ikke grunn til å tro at oppfølging av elevene er særlig berørt. Den relative plasseringen på resultatskalaen - av elever, skoler og kommuner innenfor samme år - er ikke berørt av feilen. Samtidig kan feil innplassering av elever på mestringsnivåer, og undervurderingen av endring fra år til år, ha gitt kommunene et skjevt bilde av tilstanden og utviklingen for sine skoler. På nasjonalt nivå er nasjonale prøver én av flere informasjonskilder om tilstanden i sektoren. Vi vil få et klarere bilde av konsekvensene når re-estimeringen foreligger.

Fagfeltet om måling av elevenes kunnskap og ferdigheter («Psykometri») er i stadig utvikling. Arbeidet med å re-estimere resultatene fra 2014-2021 har vært krevende og tatt lengre tid enn forventet. Udir ønsker en åpen fagdebatt før nye resultater på nasjonalt nivå offentliggjøres, og vil snart invitere relevante kompetansemiljøer til et fagseminar der direktoratets forslag til ny trendmåling 2014-2021 kan drøftes. Udir tar sikte på å publisere re-estimeringen av resultatene på nasjonalt nivå etter at oppfølgingen av seminaret og kvalitetssikringen av de nye analysene er ferdig.

I tillegg til ny nasjonal trend, vil re-estimeringen kunne gi et bilde av omfanget av elever på nasjonalt nivå som er feilplassert på mestringsnivå. Det vil ikke være mulig å få sikker informasjon om hvor store avvikene er for den enkelte elev, og dermed heller ikke på den enkelte skole og i den enkelte kommune. De dataene som slike beregninger ville kreve er slettet i tråd med personvernprosedyrene.

Departementet har bedt Udir om å formidle informasjon om feilen og hvilke konsekvenser feilen kan ha hatt for tolkning av resultatene til relevante aktører i skolesektoren og aktører innen forskning og statistikk. Det vil skje ved bruk av Udirs nettsider, gjennom masseutsendinger og direkte dialog.

Udir benytter nå en ny metode og en ny programvare for analyse av de nasjonale prøvene. Feilen som er oppdaget har derfor ikke noen innvirkninger på rapporteringen av elevenes resultater på nasjonale prøver fra 2022 og fremover. Som nevnt er fagfeltet i stadig utvikling, og Udir forventer å gjøre justeringer i analysevalg og modeller også de nærmeste årene.