Kjell Ingolf Ropstad

Svar fra finansministeren · 23.09.2025

Målet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko. Fondet skal forvaltes ansvarlig. Det er bred politisk enighet om investeringsstrategien og det etiske rammeverket for forvaltningen av SPU, og om at fondet ikke skal være et utenrikspolitisk verktøy.

Finansdepartementet har fastsatt etiske retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper. Retningslinjene omfatter blant annet kriterier for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene og alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner. Retningslinjene retter seg mot selskaper og ikke mot stater.

Jeg vurderer løpende om det i lys av nye utviklingstrekk, praktiske erfaringer og ny kunnskap er behov for å gjøre justeringer i det etiske rammeverket. Dette er i så fall noe jeg vil komme tilbake til.

Svar fra samferdselsministeren · 29.08.2025

Prosjektet er ikke omtalt i Nasjonal transportplan for perioden 2025-2036. Jeg er gjort kjent med at det i den lokalt reviderte avtalen for Oslopakke 3 fra 24. mai 2024 er satt av planleggingsmidler til flere prosjekter, blant annet til et lokk/miljøtunnel på Manglerud.

Jeg er videre kjent med at Statens vegvesen mottok et brev fra Oslo kommune i mai i år og at vegvesenet i sitt svar av 30. juni oppfordret kommunen til å ta initiativ til et møte med Statens vegvesen for å drøfte hvordan man sammen kan vurdere videre løsninger for E6 Manglerudtunnel. Så langt jeg er kjent med saken, avventer Statens vegvesen en tilbakemelding fra kommunen når det gjelder et slikt møte.

Svar fra energiministeren · 01.09.2025

Etter at endringene i energiloven og plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2023, er det nå krav om områderegulering for vindkraftanlegg på land i henhold til plan- og bygningsloven. Dette betyr at det må foreligge en vedtatt områderegulering før konsesjon kan gis og før vindkraftanleggene kan detaljplanlegges etter energiloven.

Konsesjonsplikten for vindkraft på land gjelder for anlegg som har mer enn fem vindturbiner og/eller installert effekt over 1 MW, jf. energilovforskriften § 3-1 annet ledd. Realiseringen av Gorines mål om 1,85 MW fornybar vindkraftproduksjon vil dermed omfattes av både energiloven og plan- og bygningsloven. De nylig innførte endringene gir imidlertid kommunen full anledning til å behandle og legge til rette for vindkraftproduksjon og deling av energi i

næringsarealer ved bruk av plan- og bygningsloven.

Svar fra barne- og familieministeren · 03.07.2025

Kremasjonsavgiften er en avgift kommunene kan kreve inn. Det er opp til lokale myndigheter hva innbyggerne må betale for kremasjon. Avgiften fastsettes av kommunen etter forslag fra gravplassmyndigheten. Mange steder er det gratis. Stortinget tok stilling til spørsmålet om å fjerne kremasjonsavgiften i 2020 da ny trossamfunnslov ble behandlet, se Innst. 208 L (2019–2020) jf. Prop. 130 L (2018-2019) punkt 22.6.2. Avgiften ble ikke fjernet.

Hvorvidt kremasjon er samfunnsøkonomisk å foretrekke framfor kistegravlegging, var et av spørsmålene i NOU 2014: 2 Lik og likskap som fant at «[e]in kan (…) ikkje utan vidare seie at kremasjon er meir samfunnsøkonomisk lønsamt enn kistegravlegging».

På tross av at kistegrav kan framstå som rimeligere for etterlatte enn urnegrav der hvor det kreves kremasjonsavgift, øker kremasjonsandelen hvert år. Etterlatte har rett på stønad fra NAV til båretransport i forbindelse med kremasjon, se folketrygdloven § 7-3 andre ledd. Dette gjør kremasjon til en mulighet over hele landet.

Inntektene fra kremasjonsavgiften ble anslått til om lag 40 mill. kroner i 2012, se NOU 2014: 2 Lik og likskap punkt 6.4.2.1. Et grovt anslag med utgangspunkt i tall innhentet fra leverandørene av fagsystemer til gravplassmyndighetene og krematoriene tilsier at inntektene var om lag 86 mill. kroner i 2023. Dette estimatet samsvarer med prisveksten og økningen i kremasjonsandelen siden 2012. Både framtidig prisvekst og økt kremasjonsandel vil drive dette beløpet oppover. Dersom kremasjon skal være kostnadsfritt for de etterlatte, må inntektsbortfallet kompenseres i rammetilskuddet til kommunene som finansierer den lokale gravplassmyndigheten og eier enkelte av krematoriene. Denne utgiftsveksten må i budsjettsammenheng veies mot andre formål.

Utformingen av en eventuell lovregulering av at kremasjon skal være kostnadsfritt for de etterlatte, bør utredes nærmere. Det er ikke gitt at det vil være tilstrekkelig å oppheve gravplassloven § 10 sjette ledd og endre § 21 andre ledd.

Gravplass- og krematoriesektoren i Norge er utfordret av økende kremasjonsandel og en varslet økning i dødstall de neste tiårene (SSBs befolkningsframskrivinger). Det pågår en diskusjon om hvordan utfordringene skal møtes, og sektoren har gitt innspill til rapporten fra Hovedorganisasjonen KA fra august 2024.

Departementet vil arbeide videre med å utrede relevante spørsmål knyttet til regulering og drift av krematorier.

Svar fra kunnskapsministeren · 26.06.2025

Eksamen er en viktig del av sluttvurderingen. Tall jeg har fått fra Utdanningsdirektoratet viser ikke høyt eller økende fravær fra eksamen ved vårens eksamensgjennomføring, verken på 10. trinn eller i videregående skole. For eksempel var den matematikkeksamenen med høyest fravær i år Matematikk 1P (i videregående), med omtrent 4,4 % fravær blant elever. Det har ikke vært en økning i fravær på skriftlig eksamen på landsbasis de siste årene. Det kan likevel være lokale variasjoner og svingninger fra år til år.

Elever i videregående skole får normalt ikke vitnemål uten å ta alle nødvendige eksamener, selv om sykdomsfravær er dokumentert med legeerklæring. Man kan likevel søke om opptak til studier med betinget opptak under visse forutsetninger, men eleven må da bestå første etterfølgende eksamen i faget. Dersom en elev senere består utsatt eksamen, kan det skrives ut vitnemål dersom vitnemålskravene ellers er oppfylt. Elever i grunnskolen må ikke ta utsatt eksamen for å få vitnemål dersom de er syke på eksamensdagen, men de må legge frem legeerklæring dersom fraværet skal anses dokumentert.

På bakgrunn av de nasjonale tallene alene, ser jeg ikke behov for å gjøre spesielle tiltak for å hindre misbruk av legeerklæring for å slippe eksamen. Jeg vil likevel understreke at det er både viktig og positivt med lokalt samarbeid mellom skole og foreldre for å hjelpe elevene å stå støtt i det å gjennomføre eksamen.

Fraværet under eksamen er ofte langt høyere blant påmeldte privatister enn blant elever. Privatister er ansvarlig for egen opplæring, og melder seg selv opp til eksamen mot en avgift. Det kan være for å ta et fag de ikke har bestått tidligere, eller for å forbedre karakteren sin i et fag de allerede har bestått. Privatistene, det vil si de av privatistene som tar utsatt eksamen, trenger ikke betale ny avgift for denne eksamenen ved dokumentert fravær, men må vente til neste eksamensperiode for å ta eksamen.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 12.06.2025

Jeg vil begynne med å understreke at frivillige og ideelle aktører er helt avgjørende for at vi skal ha et bredt tilfang av tilbud til innbyggerne våre. Det også er hensikten og formålet med de mange tilskuddsordningene som det bevilges midler til fra Stortinget og som blant annet Helsedirektoratet forvalter. Velferdsstaten vår er avhengig av godt samspill og samarbeid og med ulike aktører. Det både prioriterer og tilrettelegger vi for.

Omlegging av tilskuddsordninger var helt nødvendig for å sikre en mer rettferdig vurdering av søknader og fordeling av tilskuddsmidler. Tidligere øremerkinger og uklarheter i regelverk bidro til at Helsedirektoratet i mindre grad kunne prioritere mellom kvalifiserte søkere og hindret effektiv forvaltning av tilskuddsordningene.

I Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet. Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I – en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling, slo regjeringen fast at tilskuddsmidler innen psykisk helse- og rusmiddelfeltet skal benyttes mer målrettet og effektivt, samt innrettes på en måte som understøtter en helhetlig og sammenhengende utvikling innen rusmiddelfeltet. I meldingen er det derfor et sentralt tiltak å igangsette en helhetlig gjennomgang av tilskuddsordninger innen psykisk helse- og rusfeltet. En slik gjennomgang skal ivareta hensynet både til søkere og brukere av tilskuddsfinansierte tilbud.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 03.06.2025

Jeg har på bakgrunn av spørsmålet fra representanten Kjell Ingolf Ropstad henvendt meg til Helse Sør-Øst RHF og bedt om en orientering om Sørlandet sykehus HF sin høringsversjon av Strategi 2025–2028 og akuttfunksjonene ved Sørlandet sykehus Flekkefjord.

Helse Sør-Øst RHF informerer i sitt svar om at Sørlandet sykehus HFs høringsutkast til strategi 2025–2028 er sendt ut på ekstern høring. Sørlandet sykehus HFs oppdrag er å tilby spesialisthelsetjenester til Agders befolkning. Helseforetaket har tre akuttsykehus i hhv. Flekkefjord, Arendal og Kristiansand, i tillegg til bl.a. desentralisert behandling innen psykisk helse og ruslidelser.

Strategi- og plandokumenter brukes til å formulere langsiktige og kortsiktige overordnede mål for virksomheten. Den gjeldende utviklingsplanen definerer langsiktige mål fram mot 2040. Strategiplanen er et verktøy for å definere mål for en fireårsperiode, som skal ta foretaket i retning av de langsiktige målene i utviklingsplanen. Felles for begge plandokumentene er at helseforetakets oppdrag ligger som en forutsetning, at målformuleringene er overordnede og at de er generelle for hele helseforetaket. Strategiplan 2025–2028 er innrettet innen områder som er mest mulig felles for helseforetakets klinikker, som pasientsikkerhet, kvalitet i behandlingen, ledelse, kompetanse, teknologi og bygg. Den tar ikke opp i seg fagspesifikke mål, som for eksempel kreftbehandling, rehabilitering eller akuttkirurgi. Med unntak av to byggeprosjekter nevnes ingen lokalisasjoner spesifikt i denne planen.

Helse Sør-Øst RHF informerer videre om at styret i Sørlandet sykehus HF i desember 2023 (styresak 90/23), konstaterte at en til tross for betydelig innsats ikke hadde klart å rekruttere spesialister innen generell- eller gastrokirurgi til Sørlandet sykehus Flekkefjord, og at en gjenåpning ikke var mulig på det tidspunktet. Styret ba administrerende direktør om fortsatt å prioritere ivaretagelse av de nåværende akuttfunksjonene med øyeblikkelig hjelp og døgnvakt innenfor fagområdene indremedisin, kirurgi (ortopedi, gynekologi), fødselshjelp og anestesi. Videre vedtok styret at det skulle bygges opp et spesialisert senter for planlagt kirurgi i Flekkefjord, som en viktig del av videreutviklingen av Sørlandet sykehus Flekkefjord.

Ulike tiltak sikrer god kvalitet og pasientsikkerhet innenfor akuttfunksjonene. En omfattende rulleringsordning der ortopeder rullerer fra sykehuset i Kristiansand til Flekkefjord er videreført. Det er nylig rekruttert en ortoped som fra august starter i fast stilling i Sørlandet sykehus Flekkefjord, slik at det nå er to fast tilsatte ortopeder i Flekkefjord. Disse kommer i tillegg til rulleringsordningen fra Kristiansand.

Det arbeides med det spesialiserte senteret for planlagt kirurgi. Innen gynekologi er volumet av operasjoner nå større enn det som var målet og innen ortopedi vil man med rekrutteringen av den andre fast tilsatte ortopeden ha behandlingskapasitet til å nå målet. En ledelses-modell der opererende leger i Flekkefjord er organisert under avdelingssjefer i Kristiansand er utprøvd, evaluert og permanent innført. Dette gir opererende leger i Flekkefjord tilhørighet til et større fagmiljø. Det er også opprettet anestesilegebemannet akuttbil fra januar 2025, for å styrke de prehospitale tjenestene.

En full bemanning i generell- eller gastrokirurgi ved Sørlandet sykehus Flekkefjord utgjøres av fire stillinger. Det kreves to faste generelle kirurger som kan jobbe fast i fulle stillinger for å kunne gjenåpne tilbudet. To stillinger kan bemannes av flere leger i mindre stillingsprosenter.

Helse Sør-Øst RHF viser til at rekrutteringssituasjonen for kirurgi ennå ikke har endret seg positivt. Snarere er det krevende å rekruttere til faste stillinger ved alle de tre lokalisasjonene innen gastrokirurgi. For gastrokirurgi i Sørlandet sykehus Arendal er det for tiden en utfordrende rekrutteringssituasjon, der Sørlandet sykehus Kristiansand avhjelper for å kunne opprettholde tilbudet. På denne bakgrunn har ikke akutt generell-kirurgi ved Sørlandet sykehus Flekkefjord latt seg gjenåpne, og funksjonen er fremdeles midlertidig stengt.

Svar fra finansministeren · 22.05.2025

Det stilles en rekke vilkår for fergeselskaper som ønsker å selge tax-free varer til sine passasjerer. Dette er regulert i forskrift til vareførselsloven. I forbindelse med innvilgelse av søknader fra fergeselskapene blir det orientert om de plikter som fergeselskapene er pålagt å følge i forbindelse med salg fra taxfreebutikker om bord på fergen, herunder plikten til å kreve at passasjerene viser frem billett eller boardingpass ved taxfreekjøp, og at kjøpet registreres.

Tolletaten har ansvaret for å forvalte dette regelverket slik at det overholdes av de aktuelle fergeselskapene (de selskapene som provianterer varer i Norge). Dette gjøres blant annet gjennom veiledning og kontroll.

Fergeselskapet som en profesjonell aktør er ansvarlig for å overholde de forpliktelsene som selskapet har etter gjeldende regelverk. I tilfeller der det kommer frem opplysninger som gir grunn til å tro at vilkårene ikke etterleves, har Tolletaten flere virkemidler som kan benyttes. Etaten kan eksempelvis tilby veiledning om regelverk eller be om nærmere avklaring av selskapets utfordringer med å etterleve regelverk. Regelverket innebærer at Tolletaten også har anledning til å ilegge sanksjoner. Tillatelsen kan trekkes tilbake, helt eller for en periode, selskapet kan også ilegges overtredelsesgebyr.

Jeg understreker at vurderingen av virkemiddelbruk i den aktuelle enkeltsaken gjøres av Tolletaten. Tolletatens kontrollarbeid er risikobasert slik at risikobildet på ulike områder vurderes kontinuerlig for kontrollprioriteringer, også på dette området.

Svar fra energiministeren · 25.04.2025

Jeg vil understreke at alle flaskehalsinntekter kommer nettkundene til gode gjennom lavere nettleie. Utbetalingene gjennom den midlertidige ordningen utbetalt av regionalnettselskapene gir raskere tilbakeføring av deler av disse inntektene og skal kompensere i områder med høye kraftpriser. Ordningen fungerer ved at Statnetts flaskehalsinntekter fordeles til nettselskaper i regionalt og lokalt nett, dersom kraftprisene i deres prisområde overstiger en fastsatt terskelverdi. Terskelverdien på 35 øre per kWh er satt med utgangspunkt i historiske kraftpriser og er ment å skille ut perioder med ekstraordinær prisbelastning. Utbetalingene skal kun dekke kostnader til nettap over denne terskelen.

For andre kvartal 2025 har RME beregnet at det kun er nettselskaper i Sør- og Øst-Norge som har kraftpriser høye nok til å utløse støtte. I Vest-Norge er behovet allerede dekket gjennom tidligere utbetalinger, og i Nord- og Midt-Norge er kraftprisene for lave til at ordningen kommer til anvendelse.

Statnett rapporterte at det var 1,7 milliarder kroner i flaskehalsinntekter tilgjengelig for dette kvartalet. RME har etter gjeldende regelverk kun anledning til å fatte vedtak om utbetaling for kostnader til nettap som faktisk overstiger terskelverdien på 35 øre per kWh. På bakgrunn av beregningene er det vedtatt at det skal utbetales 39 millioner kroner i dette kvartalet. Det betyr ikke at resten av midlene blir borte. Midlene som ikke utbetales i denne runden, kommer fortsatt kundene til gode gjennom lavere tariffer i transmisjonsnettet.

Denne ordningen et viktig og målrettet tiltak i situasjoner med høye kraftpriser. Den ble innført nettopp for å sikre at Statnetts merinntekter raskt kan komme nettkundene til gode, og særlig i de områdene som opplever de høyeste kraftprisene. Samtidig bidrar ordningen til å dempe behovet for brå endringer i nettleien og til å sikre forutsigbarhet for både selskaper og kunder. Jeg mener derfor at ordningen fungerer etter hensikten, og at det er riktig å holde fast ved det regelverket som nå gir støtte til kunder i NO2 når behovet faktisk er til stede.

Svar fra klima- og miljøministeren · 15.04.2025

Forsuring av vann og vassdrag er et alvorlig miljøproblem i Norge. Kalking av vassdrag som nasjonal strategi finansiert over statsbudsjettet har pågått siden 80-tallet. Stadig flere elver og innsjøer har blitt kalket for å motvirke utfordringene med sur nedbør.

Vi vet at forsuringsproblemene særlig i sør vil fortsette i lang tid og at kalking av vassdrag vil være et langsiktig behov. Kalking er imidlertid et kostbart tiltak fordi tiltaket må gjennomføres regelmessig for å få ønsket effekt.

De siste ti årene har det totalt blitt bevilget nærmere 400 mill. kroner til kalking av laksevassdrag. En rapport utgitt av Miljødirektoratet i 2022 konkluderer med at det er sannsynlig at de totale nyttevirkningene som oppnås gjennom kalking av laksevassdrag overgår kostnadene, og at videreføring av dagens og vedtatte kalkingsaktiviteter i sum er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Bevilgningen til vassdragskalking over statsbudsjettet ble redusert i 2021. For Agder betød det en reduksjon på 12%. Nivået på tildelinger har holdt seg på omtrent samme nivå hvert år siden 2021 og fram til og med 2025. Det har imidlertid vært en liten økning i årets tildeling til kalking.

Det vil være viktig å opprettholde et nødvendig kalkingsomfang framover på grunn av kilmaendringene og økte nedbørsmengder. Villaksen er på Rødlista, den er en ansvarsart og noe av det som er særegent norsk. Jeg vil vurdere nivået på bevilgningene til kalking i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.

Svar fra kunnskapsministeren · 19.03.2025

Regjeringen har som mål å gjøre undervisningen mer praktisk og variert, slik at flere elever er motiverte og opplever mestring. Evalueringen av lærernormen viser at lærerne mener lærertetthet er en viktig forutsetning for god klasseledelse, muligheten til å gi tilpasset opplæring og å ha rom for å etablere gode relasjoner med elevene.

Verken Kunnskapsdepartementet eller Utdanningsdirektoratet har beregninger av hvor mange færre lærerårsverk det vil være behov for dersom lærernormen har samme krav til forholdstall mellom lærerårsverk og antall elever som i dag, men er på kommunenivå i stedet for på skolenivå.

I september 2024 la DFØ frem rapporten DFØ-rapport 2024:11 Hvordan styrer staten kommunene? En vurdering av normer og krav som binder personellressurser i kommunene. DFØ hadde dialog med Kunnskapsdepartementet undervis i arbeidet, og i rapporten skriver de blant annet:

«DFØ har ikke funnet en god måte å beregne hvor mange årsverk som eventuelt kan frigjøres dersom normen flyttes fra skolenivå til kommunenivå, og som tar hensyn til beregningsmetodene som ble brukt ved innføring av normen da kommunene ble kompensert for kravet. Dette skyldes at lærerressurser på skoler som allerede (over)oppfylte lærertetthetsnormen før normen ble innført ikke var en del av kompensasjonsregnestykket ved innføringen, mens de i et anslag av «overskudd» i lærerårsverk i dag blir inkludert. Det beste anslaget vi har er derfor basert på merkostnadene ved dagens krav og sammenlignet med situasjonen før innføringen av normen. Ved innføringen av normen i 2018 beregnet Utdanningsdirektoratet blant annet merbehovet for årsverk på både skolenivå og kommunenivå. Beregningen viste at merbehovet på kommunenivå utgjorde 62 prosent av merbehovet på skolenivå. Det mest hensiktsmessige anslaget på de økonomiske virkningene av å sette normen på kommunenivå vurderes derfor per i dag å være 38 prosent av den beregnede merkostnaden».

Jeg vil understreke at det er usikkerhet knyttet til om DFØs anslag treffer godt. Årsverksberegningene som ble gjort ved innføringen av lærernormen var basert på tall for elev- og lærertimer skoleårene 2014-2015 og 2017-2018. I mange kommuner har det skjedd endringer både i skolestruktur og elevtall siden den gang.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 07.03.2025

Barn i barne- og avlastningsboliger skal få trygge og gode tjenester. Statens helsetilsyn gjennomførte derfor et landsdekkende tilsyn i 2022-2023 for barne- og avlastningsboliger. Det var da lenge siden det var gjennomført et landsdekkende tilsyn innen området. I oppsummering kom Statens helsetilsyn med flere anbefalinger, som er til vurdering i departementet, og hvor det har vært dialog mellom Statens helsetilsyn og Helsedirektoratet om oppfølging.

I sin rapport ga Statens helsetilsyn ingen føringer for hvordan økt kontroll med barne- og avlastningsboliger bør ivaretas. Målet må være at tiltak som iverksettes har en faktisk effekt på kvalitet og trygg og god oppfølging. Statlig tilsyn kan være ett av flere mulige virkemidler. Når det gjelder tilsynsordningen vil departementet ha dialog med Barneombudet og diskutere deres funn med Statens helsetilsyn i forbindelse med tildelingsbrevet for 2026. Tilsynet skal i utgangspunktet være faglig uavhengig, og tilsyn skal tilpasses sakens alvorlighet.

Det er viktig å følge opp alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Jeg vil derfor i løpet av kort tid legge fram en lovproposisjon til Stortinget, som følger opp Varselutvalgets rapport og innebærer en omlegging fra dagens varselordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, til en ny meldeordning. Målet er å kunne få en bedre oversikt over, og raskere kunne agere ved slike alvorlige hendelser.

Det er også viktig for regjeringen å legge til rette for mer tverrfaglig tilsyn. Statens helsetilsyn har derfor i tildelingsbrevet for 2025 fått i oppdrag om å arbeide for mer samordnet og tverrsektorielt tilsyn med lovpålagte oppgaver rettet mot barn som er mottaker av tjenester fra barnevernet og har eller hatt behov for tjenester fra andre sektorer.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 27.02.2025

I bostøtten holdes barns inntekt utenfor beregningsgrunnlaget. Inntekten fra en sommer- eller helgejobb skal ikke stå i veien for at foreldrene kan få bostøtte, dersom deres situasjon ellers gir grunnlag for det. Dette har lenge vært reglene for barn under 18 år. Fra i fjor høst gjelder det også for 18- og 19-åringer, så lenge de ikke selv er den som søker bostøtte på vegne av husstanden. Dette fanger opp de fleste i videregående utdanning som bor hos foreldrene.

Etter videregående utdanning er ikke forsørgelse uten videre en foreldreplikt etter barneloven. Da er det større grunn til å se på de unge som selvstendige og ansvarlige for sine egne forhold, uansett hvem de bor sammen med. Bostøtteregelverket gjenspeiler dette ved at også de unges inntekter teller med i husstandsinntekten fra 20 år. Da er formodningen at de har et ansvar, og at de, om de har en inntekt, bidrar til å dekke husstandens boutgifter.

Stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven § 18 (økonomisk sosialhjelp) skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan dekke sine levekostnader gjennom arbeid, egne midler eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter. Stønaden er sterkt behovsprøvd, og den er skjønnsmessig og ment å være en midlertidig ytelse. Hva som er nødvendig for å opprettholde et forsvarlig livsopphold, vil variere med familiesituasjon og husstandens størrelse. Det skal i beregningen av økonomisk stønad tas hensyn til de nødvendige behovene til alle som omfattes av stønaden.

Voksne barn har ikke plikt til å forsørge sine foreldre, selv om de lever i samme husholdning. Foreldrenes utmålte sosialhjelp skal dermed i utgangspunktet ikke påvirkes av inntekten til voksne barn. Stønadsbehovet kan likevel påvirkes av at flere voksne bor sammen, fordi husholdningens utgifter deles på flere. I vurderingen av stønadsbehovet skal det tas hensyn til tjenestemottakers reelle utgifter til eget livsopphold, som vedkommendes faktiske del av boutgiftene og eventuelt andre utgifter husholdningen deler, som til innbo, husholdningsartikler og medier og kommunikasjon.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 17.02.2025

Jeg vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2026 med oppdatert informasjon om hvordan anmodningsvedtaket følges opp.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 14.02.2025

Turistfisket har hatt vekst i flere år og bidrar til viktige arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten. Vi må derfor legge til rette for at denne næringen kan holde fram innenfor bærekraftige rammer.

Det er en utfordring at enkelte smugler fisk ut av landet i store mengder. Fiskesmugling er både miljø- og økonomisk kriminalitet, og ødelegger for den seriøse delen av næringen. Det gjør det også vanskelig å ha god oversikt over ressursuttak fra havet og kan undergrave forvaltningen av våre kystnære fiskebestander og næringsgrunnlaget for kystfiskeflåten.

Regjeringen er opptatt av å slå hardt ned på fiskesmugling. Samtidig ønsker vi å opprettholde en bærekraftig turistfiskenæring hvor turistene tar bedre vare på hver enkelt fisk og setter opplevelsen i sentrum.

En arbeidsgruppe i Fiskeridirektoratet leverte i fjor en rapport med forslag til hvordan turistfisket kan reguleres bedre framover. I rapporten gjennomgås blant annet relevant kunnskapsgrunnlag og dagens turistfiske i sjø i Norge, etterfulgt av en beskrivelse av hvordan turistfiske er regulert i andre sammenlignbare land. Tekniske systemer og utfordringer omtales også. Siste del av rapporten omhandler arbeidsgruppens konkrete forslag til tiltak og begrunnelse for disse. Arbeidsgruppen har vært tydelig om at det i dag mangler reguleringer, gode kontrollpunkter og verktøy for å kunne kontrollere turistfisket – ut over det å kontrollere utførselskvote ved grensepassering. En innføring av arbeidsgruppens forslag til tiltak vil kunne sikre en mer bærekraftig utøvelse av turistfisket og gi grunnlag for et langt mer målrettet og effektivt kontrollarbeid.

Med utgangspunkt i arbeidsgruppens rapport ba jeg Fiskeridirektoratet om å raskt sende på høring forslag til tiltak som kan innføres i løpet av våren, og dermed bli gjeldende allerede fra denne turistfiskesesongen. Fiskeridirektoratet har nå sendt forslag til tiltak på høring, med høringsfrist 28. februar. Ett av forslagene som er sendt på høring, går ut på å redusere utførselskvoten fra 18 til 10 kilo fisk inntil to ganger per år. Nå ser jeg fram til å motta de innspillene som kommer til høringen og direktoratets anbefaling i etterkant av høringen, og deretter jobbe videre med å vurdere tiltakene.