Foto: Stortinget
Jon Engen-Helgheim
Fremskrittspartiet · Sitter på Stortinget
Slik har Jon stemt siden 09.10.2025
For 423 · Mot 514 · Ikke til stede 861
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025FremskrittspartietStortinget 2025-2029Stortinget
- 2017FremskrittspartietStortinget 2017-2021Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
norsk politiker
Jon Engen-Helgheim er en norsk politiker (FrP) som er stortingsrepresentant for Buskerud 2017–2021 og fra 2025.
Roller og koblinger
2 registrerte roller i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
- 2017-2021
Saksordfører på Stortinget
5 saker. Saksordføreren leder behandlingen av en sak i komiteen.
Spørsmål til regjeringen
18 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Vil statsråden sikre at personer som er utsatt for mishandling eller trusler fra sitt trossamfunn, kan melde seg ut uten å måtte kontakte trossamfunnet direkte, slik at sikkerheten til mennesker med beskyttelsesbehov ivaretas, og trossamfunnet ikke urettmessig fortsetter å motta statstilskudd for dem?
Spørsmålet
Vil statsråden sikre at personer som er utsatt for mishandling eller trusler fra sitt trossamfunn, kan melde seg ut uten å måtte kontakte trossamfunnet direkte, slik at sikkerheten til mennesker med beskyttelsesbehov ivaretas, og trossamfunnet ikke urettmessig fortsetter å motta statstilskudd for dem?
Begrunnelse
NRK, Aftenposten og Drammen Tidene har omtalt en 19 år gammel kvinne som rømte fra Det Islamske Kultursenter da hun var 15 år. Kvinnen forteller at hun vokste opp i menigheten, og at hun etter skoledagen måtte dra direkte til moskeen, hvor hun sov fem–seks netter i uken. Hun beskriver det som å flykte fra noe hun var født inn i, men som ikke tilhørte henne.
Etter at hun brøt med miljøet måtte hun, leve med skjult identitet og på hemmelig adresse. Historien gir et alvorlig bilde av hvordan barn og unge kan bli utsatt for negativ sosial kontroll i lukkede religiøse miljøer, og hvilken omfattende påkjenning et brudd med slike miljøer kan få.
Det skal være fri adgang til å melde seg ut av et tros- eller livssynssamfunn. Personer som har fylt 15 år, kan selv melde seg ut vis de ønsker det, uten å oppgi noen begrunnelse. Men praksis må den enkelte likevel kontakte det aktuelle tros- eller livssynssamfunnet direkte.
For personer som har vært utsatt for vold, trusler, negativ sosial kontroll eller andre alvorlige hendelser, kan kravet om direkte kontakt med det tidligere miljøet være en betydelig belastning. Det kan også skape frykt for uønsket kontakt eller for at nye kontaktopplysninger skal bli kjent. Vil ansvarlig statsråd ta ansvar for at disse menneskene får den hjelpen de trenger til å faktisk får meldt seg ut, uten at de må selv ta kontakt med trossamfunnet. Dette er videre viktig for at trossamfunnet ikke skal kunne tjene penger på medlemmer som ikke vil være medlem.
Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 14.08.2026
Retten til fri utmelding fra tros- og livssynssamfunn er en del av tros- og livssynsfriheten, jf. både Grunnloven § 16 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 9.
I lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) § 2 andre ledd andre punktum er det derfor fastsatt at utmelding alltid skal kunne skje skriftlig. I Prop. 130 L (2018–2019) er det uttalt følgende om dette i merknaden til bestemmelsen:
«Religionsfriheten forutsetter at utmelding skal kunne skje vilkårsløst og uten hindringer fra tros- eller livssynssamfunnets side. Derfor fastsetter loven at utmelding alltid skal kunne skje ved å sende en skriftlig henvendelse til samfunnet. Dette er ikke til hinder for at det også kan være andre måter å melde seg ut på, for eksempel via en nettportal eller ved personlig frammøte.»
Personer som har fylt 15 år, kan selv melde seg ut av tros- og livssynssamfunn, mens de som har foreldreansvaret for et barn under 15 år, kan melde barnet inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn, jf. trossamfunnsloven § 2 første ledd. Den som vil melde seg ut, trenger ikke begrunne utmeldingen, og den kan sendes skriftlig, for eksempel i brevs form, slik at personen som melder seg ut, hverken trenger å ha direkte dialog med samfunnet eller gi fra seg kontaktopplysninger.
Samfunn som trenerer eller motsetter seg utmelding av medlemmer, som utsetter eller unnlater å registrere utmeldinger i medlemsregisteret, og/eller som krever tilskudd for utmeldte personer, kan bli fratatt registrering og rett til tilskudd etter trossamfunnsloven, jf. loven § 4 tredje ledd og § 6 første og tredje ledd.
Jeg er enig med representanten Engen-Helgheim i at det er uheldig hvis tros- og livssynssamfunn får statstilskudd etter trossamfunnsloven for personer som ikke ønsker å være medlem. Ovennevnte regler skal bidra til å hindre at dette skjer.
Det følger av trossamfunnsloven § 2 første ledd at inn- og utmeldingsretten for personer som har fylt 15 år, ligger hos vedkommende selv. Dette er viktig blant annet for å sikre at det er den enkelte selv som beslutter medlemskap, ikke f. eks. ektefelle eller andre som kan ønske å påvirke en slik vurdering. Mitt departement vil likevel foreta en nærmere vurdering av om utmelding bør kunne skje ved fullmakt i særlige tilfeller.
Vil statsråden sikre at personer som er utsatt for mishandling eller trusler fra sitt trossamfunn, kan melde seg ut uten å måtte kontakte trossamfunnet direkte, slik at sikkerheten til mennesker med beskyttelsesbehov ivaretas, og trossamfunnet ikke urettmessig fortsetter å motta statstilskudd for dem?
Spørsmålet
Vil statsråden sikre at personer som er utsatt for mishandling eller trusler fra sitt trossamfunn, kan melde seg ut uten å måtte kontakte trossamfunnet direkte, slik at sikkerheten til mennesker med beskyttelsesbehov ivaretas, og trossamfunnet ikke urettmessig fortsetter å motta statstilskudd for dem?
Begrunnelse
NRK, aftenposten og Drammens Tidene har omtalt en 19 år gammel kvinne som rømte fra Det Islamske Kultursenter da hun var 15 år. Kvinnen forteller at hun vokste opp i menigheten, og at hun etter skoledagen måtte dra direkte til moskeen, hvor hun sov fem–seks netter i uken. Hun beskriver det som å flykte fra noe hun var født inn i, men som ikke tilhørte henne.
Etter at hun brøt med miljøet måtte hun, leve med skjult identitet og på hemmelig adresse. Historien gir et alvorlig bilde av hvordan barn og unge kan bli utsatt for negativ sosial kontroll i lukkede religiøse miljøer, og hvilken omfattende påkjenning et brudd med slike miljøer kan få.
Det skal være fri adgang til å melde seg ut av et tros- eller livssynssamfunn. Personer som har fylt 15 år, kan selv melde seg ut vis de ønsker det, uten å oppgi noen begrunnelse. Men praksis må den enkelte likevel kontakte det aktuelle tros- eller livssynssamfunnet direkte.
For personer som har vært utsatt for vold, trusler, negativ sosial kontroll eller andre alvorlige hendelser, kan kravet om direkte kontakt med det tidligere miljøet være en betydelig belastning. Det kan også skape frykt for uønsket kontakt eller for at nye kontaktopplysninger skal bli kjent. Vil ansvarlig statsråd ta ansvar for at disse menneskene får den hjelpen de trenger til å faktisk får meldt seg ut, uten at de må selv ta kontakt med trossamfunnet. Dette er videre viktig for at trossamfunnet ikke skal kunne tjene penger på medlemmer som ikke vil være medlem?
Svar fra barne- og familieministeren · 14.08.2026
Retten til fri utmelding fra tros- og livssynssamfunn er en del av tros- og livssynsfriheten, jf. både Grunnloven § 16 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 9.
I lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) § 2 andre ledd andre punktum er det derfor fastsatt at utmelding alltid skal kunne skje skriftlig. I Prop. 130 L (2018–2019) er det uttalt følgende om dette i merknaden til bestemmelsen:
«Religionsfriheten forutsetter at utmelding skal kunne skje vilkårsløst og uten hindringer fra tros- eller livssynssamfunnets side. Derfor fastsetter loven at utmelding alltid skal kunne skje ved å sende en skriftlig henvendelse til samfunnet. Dette er ikke til hinder for at det også kan være andre måter å melde seg ut på, for eksempel via en nettportal eller ved personlig frammøte.»
Personer som har fylt 15 år, kan selv melde seg ut av tros- og livssynssamfunn, mens de som har foreldreansvaret for et barn under 15 år, kan melde barnet inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn, jf. trossamfunnsloven § 2 første ledd. Den som vil melde seg ut, trenger ikke begrunne utmeldingen, og den kan sendes skriftlig, f.eks. i brevs form, slik at personen som melder seg ut, verken trenger å ha direkte dialog med samfunnet eller gi fra seg noen kontaktopplysninger.
Samfunn som trenerer eller motsetter seg utmelding av medlemmer, som utsetter eller unnlater å registrere utmeldinger i medlemsregisteret, og/eller som krever tilskudd for utmeldte personer, kan bli fratatt registrering og rett til tilskudd etter trossamfunnsloven, jf. loven § 4 tredje ledd og § 6 første og tredje ledd.
Jeg er enig med representanten Engen-Helgheim i at det er uheldig hvis tros- og livssynssamfunn får statstilskudd etter trossamfunnsloven for personer som ikke ønsker å være medlem. Ovennevnte regler skal bidra til å hindre at dette skjer.
Det følger av trossamfunnsloven § 2 første ledd at inn- og utmeldingsretten for personer som har fylt 15 år, ligger hos vedkommende selv. Dette er viktig blant annet for å sikre at det er den enkelte selv som beslutter medlemskap, ikke f.eks. ektefelle eller andre som kan ønske å påvirke en slik vurdering. Mitt departement vil likevel foreta en nærmere vurdering av om utmelding bør kunne skje ved fullmakt i særlige tilfeller.
Hvilke tiltak vil justis- og beredskapsministeren iverksette for å opprettholde nødvendig trykk på bort- og utvisninger av utlendinger i Sør-Vest politidistrikt, spesielt på Haugalandet, og hvordan vil statsråden sikre at den spissede operative utlendingskontrollen og arbeidslivskriminalitet i regionen ikke bygges ned som følge av uhensiktsmessige interne omorganiseringer?
Spørsmålet
Hvilke tiltak vil justis- og beredskapsministeren iverksette for å opprettholde nødvendig trykk på bort- og utvisninger av utlendinger i Sør-Vest politidistrikt, spesielt på Haugalandet, og hvordan vil statsråden sikre at den spissede operative utlendingskontrollen og arbeidslivskriminalitet i regionen ikke bygges ned som følge av uhensiktsmessige interne omorganiseringer?
Begrunnelse
Gjennom politireformen var målet et mer nærværende og kompetent politi. Utviklingen i Sør-Vest politidistrikt, med særlig vekt på Haugalandet (tidligere Haugaland og Sunnhordland politidistrikt), vitner dessverre om det motsatte når det gjelder utlendingsfeltet og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.
Informasjon fra fagmiljøene tyder på en drastisk nedbygging av operativ utlendingskontroll i Haugesund. Tidligere bestod dette miljøet av flere dedikerte ansatte som årlig gjennomførte bort- og utvisninger av utlendinger uten lovlig opphold eller som begikk kriminalitet. Det rapporteres nå om at avdelingen er i ferd med å bli totalt avviklet, og at antall bortviste personer i årets første måneder av 2026 er tilnærmet null. Dette skjer samtidig som Haugalandet har omlag 36 000 årlige skipsanløp, noe som i praksis betyr at den fysiske sjøgrensekontrollen er sterkt mangelfull.
Samtidig rapporteres det om at andre viktige spesialavdelinger i Haugesund, som økonomiavsnitt og den oppsøkende virksomheten knyttet til A-krim i samarbeid med Skatteetaten, Vegvesenet og Arbeidstilsynet, er lagt ned eller sentralisert til Stavanger.
Det er svært bekymringsfullt at operativ politiutdannet spesialkompetanse i disse sakene fjernes fra regionen – enten ved omplasseringer til sivile stillinger eller ved nedleggelse av avsnitt – i en tid der politiet generelt sliter med å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Resultatet er en svekket beredskap. Denne utviklingen gjenspeiles også i politidistriktets dalende oppklaringsprosent.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 18.05.2026
Innsatsen for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet utføres gjennom et formalisert tverretatlig samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Politiet og Skatteetaten både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Gjennom 2025 har a-krimsamarbeidet hatt økt oppmerksomhet på å bygge og dele kunnskap om aktører som mistenkes for å utnytte sårbare arbeidstakere, begå trygdebedragerier eller unndra skatter og avgifter for å oppnå økonomisk vinning. Kunnskapen legges til grunn for å prioritere innsats, virkemidler og sanksjoner. Det lokale a-krimsamarbeidet bidrar også med å bygge kunnskap som grunnlag for å prioritere innsats. Det fremkommer i «Felles årsrapport 2025 for etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet» at de lokale a-krimsamarbeidene fungerer godt ut fra forutsetningene og rammene de har.
Når det gjelder bort- og utvisninger rapporterer politiet at det arbeides målrettet mot enkeltgrupper, blant annet kriminelle nettverk og mobile vinningskriminelle. I 2025 ble det ifølge Politiets årsrapport gjennomført 1 503 returer i kategorien bort- og utvisninger. Dette er en økning på over 7 prosent sammenlignet med 2024.
Siden regjeringen tiltrådte, er politiets driftsbudsjett økt med hele 31 prosent (om lag 6,5 milliarder kroner). Dette har kommet alle politidistrikter til gode. Sør-Vest politidistrikt har fått økt sine budsjetter med nesten 400 millioner kroner, en økning på over 33 prosent.
Regjeringen er opptatt av å få mest mulig trygghet og kriminalitetsbekjempelse igjen for fellesskapets penger. Derfor er vi tydelige på at det er resultater som teller. Politimestrene kjenner sine distrikt best, og har ansvar for å organisere driften og prioritere ressursene ut fra lokale utfordringer og behov. Jeg har tillit til at politimestrene gjør prioriteringer som sikrer at politiet løser samfunnsoppdraget på en god måte.
Vil statsråden redegjøre for hvor mange konkursbo med mistanke om økonomisk kriminalitet som nå risikerer å stå uten midler til videre undersøkelser og vil regjeringen sørge for at garantiordningen for bobehandling tilføres nødvendige midler?
Spørsmålet
Vil statsråden redegjøre for hvor mange konkursbo med mistanke om økonomisk kriminalitet som nå risikerer å stå uten midler til videre undersøkelser og vil regjeringen sørge for at garantiordningen for bobehandling tilføres nødvendige midler?
Begrunnelse
Regjeringen har uttalt at økonomisk kriminalitet skal forebygges og avdekkes, og at kriminalitet ikke skal lønne seg. Samtidig ser vi nå at ordningen som skal finansiere bostyreres undersøkelser ved mistanke om tapping, kreditorsvik og hvitvasking i konkursbo, mangler handlingsrom.
Dette vitner om en manglende forståelse for alvoret i situasjonen vi står i. Norske velferdsordninger blir systematisk misbrukt av kyniske, utenlandske kriminelle nettverk som utnytter vårt tillitsbaserte samfunn. Selv om regjeringen fremhever at Økokrim er styrket, hjelper dette lite når ordningen som fungerer som førstelinjeforsvaret for å avdekke kriminaliteten er tom for midler. Dette skaper et stort gap mellom regjeringens retorikk og den praktiske kriminalitetsbekjempelsen. De nye kriminelle gjengene er godt oppdatert på svakheter i systemet, og uten midler til bostyrere vil det i praksis fremstå som fritt frem for konkurskriminelle resten av året. Kriminalitet man ikke vet har skjedd, blir heller aldri etterforsket.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 15.05.2026
Den særskilte garantiordningen for bobehandling, som Staten sivilrettsforvaltning (SRF) forvalter, er midlertidig stanset i påvente av at tingrettene gjennomgår sine saker og rapporterer til SRF hvor mye av garantimidlene som er bundet opp. Bakgrunnen for dette er at vi nærmer oss den øvre rammen på 33 millioner kroner som Stortinget har fastsatt gjennom budsjettvedtaket. Tingrettene behandler søknader på inntil 100 000 kroner og SRF behandler de over 100 000 kroner.
Jeg mener det er riktig at SRF sikrer at de økonomiske rammene ikke overskrides. Først når bobehandlingen er avsluttet, blir det kjent hvor mye av garantibeløpet som faktisk er benyttet. Det er derfor sannsynlig at det finnes en del ubrukte midler som kan settes av til behandlingen av nye bo.
Verken tingrettene eller SRF vil behandle nye søknader før SRF har fått tilstrekkelig oversikt. SRF vil frem til 1. juni 2026 behandle søknader om ytterligere tilsagn i saker hvor søknad allerede er sendt inn, eller hvor det tidligere er gitt tilsagn (søknader om beløp over 100 000 kroner). I saker hvor det allerede foreligger tilsagn, vil bostyrernes undersøkelser fortsette som normalt.
Uavhengig av garantiordningen har bostyrer via rekvirentansvaret inntil 65 700 kroner til rådighet før det eventuelt søkes om garantimidler. Innenfor denne rammen er bostyreren forpliktet til å gi påtalemyndigheten, Finanstilsynet og Økokrim opplysninger om skyldnerens økonomiske virksomhet som kan danne grunnlag for strafforfølgning. Ingen bo vil derfor bli stående helt uten midler til undersøkelser, selv om de vedtatte rammene for garantiordningen skulle vise seg å bli oppbrukt. Eventuell økning av rammen vil måtte vurderes i den ordinære budsjettprosessen.
Regjeringen er opptatt av å videreutvikle statens ulike garantiordninger for konkurs. Skatteetaten har derfor fått i oppdrag i 2026 å arbeide med samordning av garantiordningene for bobehandling.
Bostyrere spiller en viktig rolle i å avdekke kriminelle forhold, og å opplyse slike forhold gjennom anmeldelser med dokumentasjon mv. Det er likevel viktig å peke på at dette kun er en av en rekke måter en kan avdekke kriminaliteten på. Politiet avdekker mange saker som gjelder konkurskriminalitet, skatte- og avgiftskriminalitet, hvitvasking, og annen økonomisk kriminalitet gjennom bla. informasjonsutveksling med ulike kontrolletater, etterretning, herunder finansiell etterretning fra rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket, samt informasjon fra etterforskninger. Politiets evne til å avdekke, etterforske og irretteføre økonomisk kriminalitet er vesentlig styrket de senere årene, både ved flere store dedikerte budsjettildelinger til Økokrim og politidistriktenes øko-miljøer, samt den nasjonale satsingen mot kriminelle nettverk, som også omfatter nettverk som begår arbeidslivskriminalitet
De siste fem årene har sikkerhetssituasjonen blitt dramatisk forverret, og det krever enorme ressurser fra politiet. I tillegg har kriminelle nettverk etablert seg i hele landet, og samtidig har ungdomskriminaliteten økt kraftig. Dette har ført til betydelig økt arbeidsmengde hos politiet. Dagens besøk av president Zelenskyj, som både er viktig og riktig å gjennomføre, er et godt eksempel på hva som spiser kraftig av politiets ressurser. Oppklaringsprosenten går ned, og henleggelser på grunn av ressursmangel går opp. I denne perioden har også befolkningen økt, mens antallet politifolk har gått ned. Alt dette har skapt en bemanningskrise i politiet, som det ser ut som regjeringen ikke har noen forslag for å løse. Tvert imot advarer regjeringen mot i det hele tatt å sette seg mål om hvor mange politifolk vi skal ha. Politibudsjettet har blitt økt under denne regjeringen, men det har kun ført til flere sivile stillinger, som helt sikkert har vært riktig og nødvendig, men antallet politifolk har gått ned. Politifolk skriker nå etter flere kollegaer, og i går varslet politimesteren i Oslo at de framover kanskje ikke har kapasitet til lenger å ta på seg på prioritet to-oppdrag. Det er relativt alvorlig kriminalitet politiet nå varsler at de trolig ikke kan håndtere. Oslo er det distriktet som har fått størst økning i arbeidsmengde, og de har også fått en lavere politidekning per 1 000 innbygger under denne regjeringen. Mens budsjettene ble økt med rundt en milliard kroner i året fram til 2025, har økningen nå stanset, ved at man i 2026 tildelte 196 mill. kr, noe som er litt under lønns- og prisvekst. Det betyr vel at regjeringen er fornøyd med dagens politidekning. Innser statsministeren at det er en bemanningskrise i politiet, og hva er regjeringens konkrete plan for å raskt øke politidekningen og sikre et trygt samfunn framover?
Spørsmålet
De siste fem årene har sikkerhetssituasjonen blitt dramatisk forverret, og det krever enorme ressurser fra politiet. I tillegg har kriminelle nettverk etablert seg i hele landet, og samtidig har ungdomskriminaliteten økt kraftig. Dette har ført til betydelig økt arbeidsmengde hos politiet. Dagens besøk av president Zelenskyj, som både er viktig og riktig å gjennomføre, er et godt eksempel på hva som spiser kraftig av politiets ressurser. Oppklaringsprosenten går ned, og henleggelser på grunn av ressursmangel går opp.
I denne perioden har også befolkningen økt, mens antallet politifolk har gått ned. Alt dette har skapt en bemanningskrise i politiet, som det ser ut som regjeringen ikke har noen forslag for å løse. Tvert imot advarer regjeringen mot i det hele tatt å sette seg mål om hvor mange politifolk vi skal ha. Politibudsjettet har blitt økt under denne regjeringen, men det har kun ført til flere sivile stillinger, som helt sikkert har vært riktig og nødvendig, men antallet politifolk har gått ned.
Politifolk skriker nå etter flere kollegaer, og i går varslet politimesteren i Oslo at de framover kanskje ikke har kapasitet til lenger å ta på seg på prioritet to-oppdrag. Det er relativt alvorlig kriminalitet politiet nå varsler at de trolig ikke kan håndtere. Oslo er det distriktet som har fått størst økning i arbeidsmengde, og de har også fått en lavere politidekning per 1 000 innbygger under denne regjeringen. Mens budsjettene ble økt med rundt en milliard kroner i året fram til 2025, har økningen nå stanset, ved at man i 2026 tildelte 196 mill. kr, noe som er litt under lønns- og prisvekst. Det betyr vel at regjeringen er fornøyd med dagens politidekning.
Innser statsministeren at det er en bemanningskrise i politiet, og hva er regjeringens konkrete plan for å raskt øke politidekningen og sikre et trygt samfunn framover?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Hvorfor har justisministeren ved Politidirektoratet besluttet og sterkt begrense publiseringen av årsverk i politiet ved å redusere publiseringen fra månedlig til tertialvis, samtidig som publiseringen etter enheter som politidistrikter og særorgan skal fjernes?
Spørsmålet
Hvorfor har justisministeren ved Politidirektoratet besluttet og sterkt begrense publiseringen av årsverk i politiet ved å redusere publiseringen fra månedlig til tertialvis, samtidig som publiseringen etter enheter som politidistrikter og særorgan skal fjernes?
Begrunnelse
Politidirektoratet har tilbake til 2011 publisert tall for politiårsverk, og andre årsverk i politiet, hver eneste måned fordelt etter politidistrikter og særorgan. I forbindelse med publiseringen 31. desember 2025 opplyser POD at publiseringen per måned heretter skal bli tertialvis og at publiseringen etter enheter som politidistrikter og særorgan skal avsluttes. Dermed blir det ikke lenger mulig for offentligheten og politikere å følge utviklingen i ressurssituasjonen i politiet. I praksis vil det med denne omleggingen ikke bli mulig å se på for eksempel utviklingen i politidekning i forhold til SSBs befolkningsutvikling mer enn en gang i året. Utviklingen i årsverk i politiet har vært en viktig indikator i debatten om politiets ressurser, og omleggingen som nå er varslet fremstår som et forsøk på å dekke til den negative utviklingen politiet har hatt når det kommer til årsverk i forhold til innbyggertall og økt oppdragsmengde.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 13.04.2026
Politidirektoratets beslutning om å redusere hyppigheten på bemanningsrapporteringen fra månedlig til tertialvis har blant annet bakgrunn i anbefalingene i områdegjennomgangen av økonomistyringen og budsjettsituasjonen i politiet fra mai 2024. Et sentralt funn i denne gjennomgangen er at styringen av politiet i stor grad er preget av kortsiktige prioriteringer og styring på innsatsfaktorer som bemanning. Få andre sektorer har vært styrt så omfattende på bemanning som politiet. I rapporten pekes det på at manglende helhetlig, overordnet og langsiktig styring reduserer politiets mulighet til å utnytte ressursene slik at samfunnsoppdraget kan løses best mulig.
Områdegjennomgangen anbefaler at styringen i større grad bør vektlegge bruker- og samfunnseffekter, og at månedlig bemanningsstatistikk på politiets hjemmesider erstattes med nøkkeltall på resultater.
Dessuten vurderes det som en lite hensiktsmessig bruk av ressurser å gjennomføre månedlig kvalitetssikring av bemanningsstatistikken, ettersom den månedlige rapporteringen i begrenset grad gir styringsrelevant informasjon. De variasjonene som fremkommer fra måned til måned kan ofte forklares med forhold som endringer i omfanget av foreldrepermisjoner eller sesongmessige utslag som sommervikariater.
I første omgang vil Politidirektoratet gjøre justeringer i hvordan politiet publiserer bemanningsstatistikk på politiet.no. Foruten å endre rapporteringshyppigheten planlegger Politidirektoratet å:
• inndele bemanningstallene i faste og midlertidige stillinger
• synliggjøre bemanningsutviklingen for henholdsvis faste stillinger og øvrige stillinger i diagrammer som viser utviklingen over tid
Dessuten vil informasjonen i begge diagrammer kunne filtreres på:
• stillingskategori (politi, påtale og sivile)
• enhet (politidistrikter, særorgan og øvrige enheter)
• periode
Det vil altså fremdeles være mulig få informasjon om bemanningsutviklingen per politidistrikt, særorgan og øvrige enheter i etaten. Politidekningen vil kunne beregnes hvert tertial.
Kan justisministeren forsikre at sikkerheten blir tilstrekkelig ivaretatt når norske myndigheter eller bedrifter benytter innleie og underleverandører som jobber med eller tett på vår kristiske infrastruktur offshore?
Spørsmålet
Kan justisministeren forsikre at sikkerheten blir tilstrekkelig ivaretatt når norske myndigheter eller bedrifter benytter innleie og underleverandører som jobber med eller tett på vår kristiske infrastruktur offshore?
Begrunnelse
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig og vi har hatt en rekke uønskede episoder både i Norge og ellers i Europa. Årvåkenhet blir pekt på som en nøkkelfaktor i kampen mot trusler fra fremmede stater, og da spesielt Russland. Norge har en lang kystlinje som er spekket av kritisk infrastruktur. Vi vet at russiske interesser på forskjellig vis aktivt jobber for å tilegne seg kunnskap om vår kritiske infrastruktur. For eksempel er det kjent at russiske skip stadig er observert med et mistenkelig seilingsmønster. I dagens situasjon er det prekært at vi gjør alt i vår makt for å gjøre uønsket aktivitet fra Russland så vanskelig som mulig. Norske myndigheter og norske bedrifter i olje- og gassnæringen benytter ofte innleie og underleverandører som jobber med eller tett på vår kritiske infrastruktur. Det kan være seg oppdrag om vedlikehold, service eller kartlegging. Her bør det stilles strenge krav til både eierskap, kapteiner og mannskap på skip og lignende som opererer tett på vår kritiske infrastruktur på oppdrag fra norske myndigheter eller bedrifter. For eksempel ville det vært naturlig å kreve sikkerhetsklarering av både kapteiner og mannskap på skip som jobber med eller tett på kritisk infrastruktur.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 25.03.2026
For Arbeiderpartiregjeringen er sikkerheten til og beskyttelse av kritisk infrastruktur en prioritert oppgave. I 2022 hevet norske myndigheter sikkerhetsnivået på norsk sokkel, dette gjelder fortsatt. At sikkerhetsnivået er hevet betyr blant annet at myndighetene ved politiet, PST, Forsvaret, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Havindustritilsynet og flere andre etater følger utviklingen tett, og samarbeider for en best mulig forståelse og oppfølging av situasjonen.
I henhold til petroleumsregelverket er det et grunnleggende prinsipp at hver virksomhet selv er ansvarlig for å etterleve regelverket og ivareta sikkerheten og sikringen i egen virksomhet. Regelverket stiller blant annet krav om at virksomhetene skal iverksette og opprettholde tiltak som bidrar til å hindre bevisste anslag. Myndighetenes tilsyn kommer i tillegg til, og ikke som en erstatning for, selskapenes egen oppfølging.
Havindustritilsynet jobber kontinuerlig med oppfølging av sikkerhet og sikring i petroleumsvirksomheten gjennom tilsynsaktiviteter, veiledning og deltakelse på relevante fora hvor aktørene er til stede. Dette arbeidet utføres også gjennom rollen som sektormyndighet etter sikkerhetsloven og som del av sektorvis responsmiljø. Havindustritilsynet har tett kontakt med blant annet NSM, PST, KraftCERT og øvrige sektormyndigheter, og mottar informasjon om sårbarheter og trusler knyttet både til leverandørkjeden og til aktørene. Som representanten skriver, kan komplekse leverandørkjeder gjøre det utfordrende å oppnå fullstendig oversikt over underleverandører, avhengighetsforhold og sikkerhetsnivåer.
Deler av petroleumsvirksomheten er underlagt sikkerhetsloven som stiller ytterligere krav til blant annet kontroll med leverandørkjeder, eierskapskontroll og sikkerhetsklarering av personell. Havindustritilsynet følger opp sikringstiltak som blant annet skal bidra til å hindre at uautorisert personell eller materiell får tilgang til innretninger på norsk kontinentalsokkel. Videre følger tilsynet opp temaer som fjerntilgang, personellsikkerhet i leverandørkjeden og sikkerhetsoppfølging av leverandører med tilgang til systemer på offshoreinstallasjoner.
Som del av den nasjonale innsatsen for å håndtere det skjerpede trusselbildet, har også Nærings- og fiskeridepartementet gjennomført en rekke tiltak i maritim næring. Blant annet er det innført tiltak som begrenser russiske kapteiners og navigatørers mulighet til å bedrive sikkerhetstruende virksomhet. Russiske kapteiner får ikke lenger dispensasjon til å føre norskflaggede fartøy, og farledsbevis for russiske navigatører fases ut.
Hva har regjeringen gjort for å få ned ventetidene på behandling av våpentillatelser, og når kan vi regne med at problemene er løst?
Spørsmålet
Hva har regjeringen gjort for å få ned ventetidene på behandling av våpentillatelser, og når kan vi regne med at problemene er løst?
Begrunnelse
For en tid tilbake satte avisen Nationen søkelys på utfordringene rundt behandling av våpensøknader i saken "Store forskjeller i ventetiden på våpensøknader: – Ting er ikke gjort på en svisj". Denne saken illustrerte at det var uforholdsmessig store geografiske variasjoner i hvor lang tid det tok å få behandlet en helt ordinær våpensøknad.
For både jegere og konkurranseskyttere er forutsigbarhet i saksbehandlingen svært viktig, spesielt med tanke på forberedelser til jakt- og konkurransesesonger. Et grunnleggende prinsipp i forvaltningen er at innbyggerne skal oppleve likebehandling og at tjenestetilbudet ikke skal være vesentlig dårligere utelukkende basert på hvilket politidistrikt man tilhører.
Det er nå behov for en oppdatering på situasjonen. Det er ønskelig å få klarhet i hva den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden er per i dag, hvorfor det eventuelt fortsatt er avvik (divergerende endringer) mellom politidistriktene, og hvilke konkrete tiltak departementet eller Politidirektoratet iverksetter for å sikre en mer enhetlig og effektiv saksbehandlingsprosess over hele landet.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 19.03.2026
Våpenforvaltningen har siden 2021 gjennomgått en gradvis digitalisering for bedre å møte brukernes behov. Et viktig tiltak har vært innføringen av automatisert behandling av søknader om jaktvåpen. I dag behandles omtrent 25 prosent av disse søknadene automatisk. Dette har resultert i at flere tusen søknader er behandlet samme dag som de ble sendt inn, noe som allerede har gitt en betydelig effekt for mange søkere. Øvrige søknadstyper mangler fortsatt automatisert saksbehandling og må derfor behandles manuelt.
Da nytt våpenregister ble lansert 9. februar 2026, var det med data overført fra det gamle registeret. Mangelfull datakvalitet, som blant annet ble påpekt av Riksrevisjonen, var en av hovedgrunnene til at et nytt register måtte utvikles. Ryddingen i registeret krever at våpeneiere selv bidrar ved å melde inn korrigeringer gjennom den nye løsningen. Saksbehandling av disse endringsmeldingene, samt arbeidet med å forbedre datakvaliteten, er ressurskrevende og påvirker politiets kapasitet til annen saksbehandling.
Våpenforvaltningen står samtidig midt i en omstillingsprosess der medarbeiderne må tilpasse seg både ny organisering og nye digitale verktøy. Dette krever opplæring. Den samlede belastningen på medarbeiderne bidrar derfor til økt saksbehandlingstid.
Politidirektoratet har opplyst at distriktene i resultatavtalene for 2026 har fått i oppdrag å redusere restansene slik at ingen våpensøknader skal være eldre enn 12 uker. På grunn av omfanget av endringene våpenforvaltningen nå håndterer, forventes det at effekten av tiltakene først vil bli synlig etter noe tid.
Vil regjeringen bidra til et «hurtigspor» for saksbehandling av våpensøknader eller andre nødvendige tillatelser for norske bedrifter og oppstartsselskaper som utvikler forsvars-, beredskaps- eller sikkerhetsteknologi?
Spørsmålet
Vil regjeringen bidra til et «hurtigspor» for saksbehandling av våpensøknader eller andre nødvendige tillatelser for norske bedrifter og oppstartsselskaper som utvikler forsvars-, beredskaps- eller sikkerhetsteknologi?
Begrunnelse
Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever at vi tenker nytt, og norsk næringsliv fra etablerte bedrifter til innovative oppstartsselskaper spiller en stadig viktigere rolle i å utvikle kritisk viktig teknologi for fremtiden. For å kunne teste, verifisere og videreutvikle slike systemer, er aktørene ofte avhengige av å få innvilget våpenløyve eller andre tillatelser til testformål.
For næringslivet, og spesielt for selskaper i en etablerings- og utviklingsfase, er tid en helt avgjørende faktor for om man lykkes. I den sektoren det her er snakk om, handler det i ytterste konsekvens også om utstyr som kan redde liv, og hvor rask teknologisk utvikling er kritisk for nasjonal og internasjonal sikkerhet. Lange byråkratiske ventetider kan i verste fall føre til at lovende og viktig innovasjon stanser opp, utsettes eller flagges ut.
Undertegnede er kjent med et konkret tilfelle der en utvikler av forsvarssystemer mot droner må stå i en altfor lang kø for å få innvilget våpenløyve på relevante våpen for å teste og videreutvikle teknologien.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 19.03.2026
Politiet kan, med hjemmel i våpenforskriften § 5 9, gi næringsdrivende med bevilling tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen, våpendeler og ammunisjon som skal benyttes av forsvar eller politi til testing og utvikling. Det forutsettes at virksomheten kan dokumentere bruk på skytefelt godkjent for den aktuelle våpentypen, at våpen og ammunisjon håndteres av kvalifisert personell, og at oppbevaring skjer i tråd med kravene i forskriftens § 6 5.
Vilkårene for erverv er tydelig utformet og inneholder nødvendige sikkerhetsmekanismer. De skal sikre at kun kvalifiserte virksomheter med tilgang til forsvarlig infrastruktur kan starte produksjon og testing. Når vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge tillatelse. Politidirektoratet anser disse vilkårene som et minimumsnivå for å ivareta kontroll og sikkerhet i tilknytning til tilvirkning og testing.
Tilvirkning og utvikling av våpen for politi og forsvar omfatter materiell med potensielt betydelig skadepotensial. Politiet må derfor være trygge på at tillatelser ikke innebærer risiko for skade eller at våpen og ammunisjon kan havne på avveie.
Søknader om våpentillatelser skal behandles uten ugrunnet opphold, også når søkeren er en næringsdrivende aktør. Politiet arbeider aktivt for å redusere saksbehandlingstidene for alle søknadstyper. Nasjonal enhet for våpenforvaltning i Nordland politidistrikt har ansvaret for behandlingen av disse sakene, og enheten vil være fullt bemannet i løpet av 2026. I kombinasjon med pågående digitalisering og automatisering forventes dette å bidra til kortere saksbehandlingstider fremover.
Vil justisministeren sørge for at det planlegges for en samlokalisert helikopterbase i Tromsø når nye base nå planlegges?
Spørsmålet
Vil justisministeren sørge for at det planlegges for en samlokalisert helikopterbase i Tromsø når nye base nå planlegges?
Begrunnelse
Opsjonsavtalen for kjøp av nye ytterligere politihelikoptre går ut i 2027. Stortinget har nylig vedtatt å kjøpe ytterligere 2 nye redningshelikopter og i disse dager planlegges bygging av ny helikopterbase i Tromsø. Det er begrenset med lokasjonsmuligheter for helikopterbaser og redningshelikopterbasen skal nå bygges ved på Tromsø lufthavn. Regjeringen har tidligere signalisert at de vil gå inn for å kjøpe inn ytterligere politihelikoptre og vil følge anbefalingen i KVUen som er utarbeidet. Det vil si at også nye politihelikopter må stasjoneres på Tromsø lufthavn. Dermed er det avgjørende viktig at dette tas med i planene når ny helikopterbase nå planlegges. På grunn av begrensede andre muligheter dersom det ikke planlegges for en samlokalisering allerede nå, er det grunn til å tro at det senere vil by på betydelige problemer og unødvendig høye kostnader å få på plass nye helikoptre i Troms senere.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 27.02.2026
Det er per nå kun anskaffelse av nye redningshelikoptre som er besluttet. Stortinget har vedtatt å styrke redningstjenesten gjennom kjøp av ytterligere to redningshelikoptre, og regjeringen følger opp dette ved å legge til rette for etableringen av en ny redningshelikopterbase i Tromsø. Dette arbeidet pågår, og planleggingen skjer i tråd med Forsvarets kommende overtakelse av operatøransvaret for basen.
Konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring (KS1) har kommet med anbefalt konsept for politiets luftkapasiteter. Ved behandling av KVU og KS1 ble det besluttet å gjennomføre en prosjektavklaringsfase i den hensikt å redusere usikkerhet rundt konseptet. Hvorvidt eller i hvilken grad regjeringen ønsker å gjennomføre et av konseptene i KVUen er ikke endelig besluttet. Det pågår utredninger som skal gi departementet bedre beslutningsunderlag. Det er ikke fattet beslutning om anskaffelse av flere politihelikoptre utover dagens kapasitet. Behovet for å styrke politiets luftkapasiteter må vurderes opp mot øvrige behov i politiet og i justissektoren.
I planleggingen av den nye redningshelikopterbasen i Tromsø vil det, så langt det er mulig og hensiktsmessig innenfor rammen av gjeldende beslutninger, bli tatt hensyn til politiets eventuelle fremtidige behov. Dette gjelder både i vurderingen av arealdisponering og i den overordnede utformingen av baseløsningen. En slik tilnærming vil kunne legge til rette for fleksibilitet på sikt, samtidig som det er nødvendig å understreke at prosjektets primære formål er å etablere en moderne og funksjonell redningshelikopterbase.
Regjeringen er opptatt av at helikopterkapasiteten i nord ivaretas på en helhetlig og kostnadseffektiv måte, og relevante behov fra ulike aktører vil derfor vurderes i den videre prosessen, innenfor de rammene som til enhver tid foreligger.
Kan jeg be statsråden om statistikk om utviklingen i ungdomskriminalitet for hele året 2025, sammenliknet med 2019-2024, som Frps justisfraksjon tidligere har fått fra justisminister Mehl, og vi ønsker tall for antall anmeldelser med påtaleavgjorte forhold der mistenkt, siktet eller domfelt er i alderen 10-17 år (og 10-14 og 15-17 år), etter politidistrikt/Landet, kriminalitetstype og utvalgte lovbruddstyper, med samme oppsett som tidligere, og det bes også om tall for antall unge gjengangere med 3,5 og 10 forhold i løpet av året?
Spørsmålet
Kan jeg be statsråden om statistikk om utviklingen i ungdomskriminalitet for hele året 2025, sammenliknet med 2019-2024, som Frps justisfraksjon tidligere har fått fra justisminister Mehl, og vi ønsker tall for antall anmeldelser med påtaleavgjorte forhold der mistenkt, siktet eller domfelt er i alderen 10-17 år (og 10-14 og 15-17 år), etter politidistrikt/Landet, kriminalitetstype og utvalgte lovbruddstyper, med samme oppsett som tidligere, og det bes også om tall for antall unge gjengangere med 3,5 og 10 forhold i løpet av året?
Begrunnelse
Situasjonen med en stor økning i ungdomskriminaliteten, spredning av svenske kriminelle nettverk til Norge og stadig mer alvorlig ungdomskriminalitet gjør at dette er spesielt viktig å følge med på å ha oppdatert og aktuell statistikk om utviklingen. Justisministeren har tidligere lagt vekt på økt åpenhet om kriminalitetstatistikken. Vi er klar over at Justisdepartementet definerer statistikken som en arbeidsstatistikk, men statistikken blir uansett publisert av Politidirektoratet, samtidig som denne har langt høyere aktualitet enn SSBs statistikker som først publiseres i slutten av mai/juni. Vi ber derfor om at justisministeren viser åpenhet og tilgjengeliggjør denne statistikken i excellformat som svar på dette spørsmålet.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 12.02.2026
Tall for hele 2025 er ikke tilgjengelig fra politiet før det rapporteres på tredje tertial og årsrapport medio mars 2026. Disse tallene vil deretter publiseres. For 2025 er dermed tallene for andre tertial 2025 de sist tilgjengelige. Disse er nylig publisert på politiets nettsider.
I andre tertial er barne- og ungdomskriminaliteten omtalt på side 11 i rapporten og tilgjengelige tall fra 2019 til og med andre tertial 2025 fremgår av tabellene side 86-87 i pdf-dokumentet:
• Tabell 1a. Anmeldte forhold og unike gjerningspersoner under 18 år, etter anmeldelsestertial og aldersgruppe. 2019–2025
• Tabell 1b. Anmeldte forhold og unike gjerningspersoner under 18 år pr. andre tertial, etter aldersgruppe. 2019–2025
• Tabell 2. Påtaleavgjorte forhold pr. andre tertial, etter aldersgruppe og oppklaringstype. 2019–2025
• Tabell 3a. Ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tre måneder pr. 31. august med minst én mistenkt eller siktet som var under 18 år på gjerningstidspunktet, etter kriminalitetstype. 2022–2025
• Tabell 3b. Ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tolv måneder pr. 31. august med minst én mistenkt eller siktet som var under 18 år på gjerningstidspunktet, etter kriminalitetstype. 2022–2025
• Tabell 4a. Anmeldte forhold pr. andre tertial der mistenkt, siktet eller domfelt var under 18 år, etter antall forhold pr. gjerningsperson
• Tabell 4b. Unike anmeldte personer under 18 år pr. andre tertial (mistenkt, siktet eller domfelt), etter antall forhold.
Jeg viser for øvrig til svar på spørsmål nr. 1360 og nr. 1434 fra representanten Mari Holm Lønset.
Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i politiet (administrative stillinger vs. operative stillinger) i perioden 2021–2025?
Spørsmålet
Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i politiet (administrative stillinger vs. operative stillinger) i perioden 2021–2025?
Begrunnelse
Ber om oversikt per år.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 09.01.2026
Som det framgår av Politidirektoratets rapportering på politiet.no, har bemanningen i politiet økt med ca. 800 årsverk fra desember 2021 til november 2025. I januar 2022 ble ansvaret for Den Kongelige Politieskorte overført fra Oslo Politidistrikt til PST. Dette utgjorde rundt 70 årsverk. Reelt har bemanningen i politiet derfor økt med om lag 870 årsverk i denne perioden.
I bemanningsrapporteringen på politiet.no benytter politiet stillingskategoriene «påtale», «politi» og «sivile». Det skilles dermed ikke mellom administrative og operative stillinger.
Med dagens komplekse kriminalitetsbilde er det avgjørende at politiet har tilgang til personell med variert fagbakgrunn. Spisskompetanse innen områder som økonomi og teknologi er ofte helt nødvendig for å oppklare kompliserte straffesaker, som i økende grad begås ved hjelp av digitale verktøy.
Bemanning er imidlertid bare ett av flere virkemidler for å oppnå ønsket samfunnseffekt av politiets innsats. Mitt hovedfokus er ikke på virkemidlene, men på hvilke resultater politiet oppnår.
Hvordan vil regjeringen holde kontroll på at byråkratiet i POD ikke eser ut når de ikke lenger skal ha sin egen budsjettpost?
Spørsmålet
Hvordan vil regjeringen holde kontroll på at byråkratiet i POD ikke eser ut når de ikke lenger skal ha sin egen budsjettpost?
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 08.01.2026
Justis- og beredskapsdepartementet rår over flere styringsvirkemidler enn statsbudsjettet. Dersom Politidirektoratet blir for stort, kan departementet instruere både når det gjelder budsjett, bemanning, oppgaveportefølje og andre områder. Politiet har i de siste års tildelingsbrev fått i oppdrag å utvikle direktoratet, med særlig vekt på å rendyrke kjerneoppgavene i direktoratsfunksjonen. Oppgaver som ikke knytter seg til direktoratsfunksjonen, skal vurderes lagt til andre enheter i politiet.
Regjeringen styrer politiet på effekter og resultater, ikke på innsatsfaktorer som bemanning, kompetanse, lokalisering og organisering. Dette gjelder også for Politidirektoratet. Politiet vet selv hvor skoen trykker og er tydelig på at de trenger handlingsrom til å styre etaten og fordele ressursene mellom ulike enheter og formål, innenfor politiske beslutninger og prioriteringer.
I statsbudsjettet for 2023 ble Politidirektoratet skilt ut i eget budsjettkapittel. Erfaring viser at dette har gitt mer byråkrati og mindre fleksibilitet for politiet. Som det går fram av Prop. 1 S (2025–2026) Justis- og beredskapsdepartementet, har behovet for mer resultatorientert og langsiktig styring av politiet blitt påpekt i en rekke rapporter det siste tiåret. For å styrke politiets administrative selvstendighet, er Politidirektoratet dermed innlemmet i kap. 440 igjen fra og med statsbudsjettet for 2026.
Regjeringen er opptatt av hvordan politiet benytter ressursene sine og skal derfor utrede hvordan ressursene i politiet kan utnyttes best mulig, som del av arbeidet med å innføre langsiktig planer for politiet. Dette vil legge til rette for at vi får mest mulig trygghet for pengene.
Ser statsråden behov for å tydeliggjøre regelverket rundt dekning av utgifter til skredsikring og hvordan kommunene skal håndtere personer bosatt i skredutsatte områder?
Spørsmålet
Ser statsråden behov for å tydeliggjøre regelverket rundt dekning av utgifter til skredsikring og hvordan kommunene skal håndtere personer bosatt i skredutsatte områder?
Begrunnelse
Hallingdal ble hardt rammet av uværet Hans. Flere av flomofrene lever fortsatt i usikkerhet fordi de bor i rasutsatt områder og kan se langt etter rassikring. På grunn av rasfaren og manglende rassikring har verdien på boligene stupt og eiendommene er ikke mulig å omsette. Likevel er de pålagt gjennom lokal boplikt å bo i boligene. Dette oppleves som svært belastende for mange av ofrene. I tillegg er det mange som må betale full eiendomsskatt på tross av at boligens verdi ikke lenger er reel. Kommunene får alt for lite midler til rassikring og de midlene de får prioriteres oftest til kommunale bygg og anlegg. Privatboliger havner langt nede på prioriteringslistene. I tillegg er det forskjellig praksis fra kommune til kommune på hvem som skal dekke egenandelen ved rassikring. Noen kommuner betaler denne egenandelen uavhengig av hvem som får nytte av rassikringen, mens andre kommuner sender regningen på egenandel til eiendomsbesitterne. Dette fører til at noen eiendomsbesittere kan få en høy regning fra kommunen dersom kostnadene for utbedring er store, noe den ofte er. Det er også stor usikkerhet rundt hvordan egenandelen skal beregnes. Kommunen kan kreve at det betales for en andel av verdistigningen som rassikringen førte til. Spørsmålet er da om man skal legge til grunn det boligen var verdt før rasene gikk og den store rasfaren ble kjent, eller om man skal legge til grunn verdien etter rasene hadde gått. Her er det forskjellige tolkninger og praksiser, noe som fører til stor usikkerhet for rasutsatte og folk som bor i rasutsatte områder.
Svar fra klima- og miljøministeren · 01.12.2025
Staten bidrar til flom- og skredsikring av eksisterende bebyggelse gjennom NVEs tilskudds- og bistandsordninger. Tiltak prioriteres etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for skader.
Når NVE yter tilskudd eller bistand, dekker staten normalt 90 prosent av kostnadene og kommunene dekker 10 prosent, den såkalte distriktsandelen. Lokal medfinansiering har gode grunner for seg. Jeg viser til stortingsmeldingen om flom og skred for en nærmere redegjørelse knyttet distriksandelen, jf. Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred.
Jeg oppfatter ut fra begrunnelsen til spørsmålet at representanten er opptatt av kommunenes håndtering av egne utgifter ved skredsikringstiltak, nærmere bestemt om reglene rundt beregning og fordeling av kostnadene på eiendommer som nyter godt av sikringstiltak.
Kommunen kan kreve refusjon for utgiftene de har hatt med et sikringstiltak mot naturfarer. Det vil i praksis ofte være dekning av distriksandelen, men det kan også være kostnader for tiltak kommunen har iverksatt på egen hånd. Refusjonsadgangen følger av naturskadelovens § 24. Kravet kan rettes mot eier eller fester av eiendommen tiltaket har virkning for. Eiers eller festers refusjonsplikt er derimot «begrenset til den verdiøkning tiltaket har medført for eiendommen», jf. § 24 tredje ledd.
Det er vanskelig for meg å kommentere konkrete saker representanten nevner fra Hallingdal. Selv om kommunen har en refusjonsadgang, så står den fritt til å velge mellom å betale kostnadene selv eller kreve de refundert. Kommunens praksis ved refusjon er et uttrykk for lokal selvbestemmelse.
Jeg er opptatt av at regelverket skal være tydelig og forutsigbart for kommunene og grunneiere. Departementet vurderer løpende om det er behov for tydeligere regelverk, men ser ikke nå behov for endringer knyttet til beregning av distriktsandelen eller refusjonsadgangen etter naturskadeloven.
Hva er i dag den vanligste reaksjonen mot ungdom 15-17 år som blir tatt for bæring av våpen og hvordan vil skjerpet strafferamme for bæring av våpen påvirke denne aldersgruppen med tanke på at disse stort sett dømmes til ungdomsoppfølging?
Spørsmålet
Hva er i dag den vanligste reaksjonen mot ungdom 15-17 år som blir tatt for bæring av våpen og hvordan vil skjerpet strafferamme for bæring av våpen påvirke denne aldersgruppen med tanke på at disse stort sett dømmes til ungdomsoppfølging?
Begrunnelse
Regjeringen har varslet at de vil følge opp Stortingets vedtak om å skjerpe strafferammen for bæring av våpen. I dag blir de fleste ungdommer som får en straffereaksjon ilagt ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff. Ungdomsoppfølging er mest brukt for mindre alvorlige lovbrudd og ungdomsstraff skal kun benyttes ved gjentatte lovbrudd eller ved enkeltlovbrudd med en strafferamme på mer enn 3 år. Justisministeren har varslet at strafferammen for bæring av våpen skal økes til 2 år. Det vil si at dersom man blir tatt en gang for bæring av våpen, så vil reaksjonen bli ungdomsoppfølging som har en maksimal varighet på 1 år, som også er dagens praksis.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 05.11.2025
Jeg vil først benytte anledningen til å oppklare hva som er virkeområdet for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Ved lovendringer som trådte i kraft 1. september 2024 ble det rettslige rammeverket for disse reaksjonene forenklet, og virkeområdet for ungdomsstraffen ble utvidet. Som tidligere kan ungdomsstraff kun idømmes av domstolen, mens ungdomsoppfølging etter lovendringen kun kan ilegges av påtalemyndigheten. Den øvre grensen for ungdomsstraff er ikke endret, og markeres ved vilkåret om at hensynet til straffens formål ikke med tyngde taler mot en reaksjon i frihet, jf. straffeloven § 52 a første ledd bokstav d. Derimot er den nedre grensen for ungdomsstraff endret, ved at det ikke lenger er et vilkår at ungdommen må ha begått «gjentatt eller alvorlig kriminalitet» i straffeloven § 52 a. Det er med andre ord åpnet opp for at domstolen skal kunne idømme ungdomsstraff også i saker hvor det tidligere ville blitt reagert med ungdomsoppfølging som særvilkår for betinget fengsel eller betinget bot.
Fortsatt er det slik at mindre alvorlige saker mot ungdom, hvor det foreligger et oppfølgingsbehov, ungdommen og eventuelle verger samtykker og vilkårene for øvrig er oppfylt, bør avgjøres med ungdomsoppfølging av påtalemyndigheten. I Prop. 139 L (2022–2023) punkt 7.1.4 uttaler departementet på side 64 flg. at vurderingen av hvilke saker som kan avgjøres av påtalemyndigheten, og når det bør tas ut tiltale med sikte på ordinær domstolsbehandling, fortsatt langt på vei vil måtte bero på konkrete skjønnsmessige vurderinger i det enkelte tilfellet, der både lovbruddets alvorlighetsgrad og hensynet til barnets beste skal inngå. Det påpekes at dersom saken er mindre alvorlig, bør det som hovedregel vurderes om saken kan avgjøres av påtalemyndigheten ved direkte overføring til konfliktrådet, jf. straffeprosessloven § 71 a. Dersom saken ville kvalifisert til ubetinget fengselsstraff for voksne, må det derimot vurderes om det riktige er å ta ut tiltale for en ordinær domstolsbehandling av saken.
Når det gjelder spørsmålet om reaksjoner mot ungdom for bæring av våpen, antar jeg at spørsmålsstiller sikter til reaksjoner for overtredelse av straffeloven § 189 om ulovlig bevæpning på offentlig sted. Bestemmelsen rammer ulovlig bæring av skytevåpen, luft- og fjærvåpen og våpenetterligninger, samt bæring av kniv på offentlig sted. For ordens skyld nevner jeg at grov ulovlig bevæpning på offentlig sted rammes av § 189 a, som har en strafferamme på bot eller fengsel inntil tre år. Grov ulovlig befatning med våpen og ammunisjon, herunder håndgranater og andre gjenstander som er laget for å detonere, rammes av § 191 med en strafferamme på bot eller fengsel inntil seks år.
Bot er den mest aktuelle straffereaksjonen for bæring av våpen på offentlig sted etter straffeloven § 189 for voksne, men fengselsstraff kan være aktuelt for de grovere tilfellene og ved gjentakelse. Hva som skal være straffereaksjonen for barn, fremgår ikke av forarbeidene til straffeloven, men straffeloven § 33 angir at ubetinget fengselsstraff bare kan idømmes når det er særlig påkrevd for den som var under 18 år på handlingstidspunktet. Mot barn reageres det gjennomgående mildere enn mot voksne, og ved reaksjonsfastsettelse overfor barn skal det i større grad legges vekt på individualpreventive hensyn. I stedet for bot vil det overfor mindreårige ofte bli reagert med påtaleunnlatelse med og uten vilkår etter straffeprosessloven § 69. For ungdom med oppfølgingsbehov kan det være aktuelt å reagere med ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff, avhengig av om saken avgjøres av påtalemyndigheten eller av retten.
Statistikken viser at forelegg og påtaleunnlatelse med eller uten vilkår er de vanligste reaksjonene for overtredelse av § 189 der mistenkte var 15–17 år på gjerningstidspunktet. For saker som blir avgjort av domstolene, er det utfordrende å gi noen konkrete tall på hva som er den vanligste reaksjonen, ettersom brudd på straffeloven § 189 vanligvis pådømmes sammen med flere andre forhold.
Regjeringen har varslet at den vil skjerpe straffene for ulovlig befatning med våpen, og at det skal sendes et lovforslag om dette på høring innen jul. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at strafferammen i § 189 vil bli foreslått hevet, men det er for tidlig å si hvilken strafferamme og hvilke konkrete lovendringer som vil bli foreslått. Det samme gjelder hvilken betydning de foreslåtte endringene vil få for straffenivået, både for voksne og for barn. Regjeringen er imidlertid klare på at våpen ikke har noen plass i våre gater, og lovforslaget skal sende et tydelig signal om at ulovlig bæring av våpen skal straffes strengere enn det som er tilfellet i dag.
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 798 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Innstillingens tilråding | Mot | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. | For | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Mot | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | For | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Finanskomiteen | Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII | Mot | VEDTATT |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 2017–2021Valgt til Stortinget
- 1981Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.