Siv Mossleth

Svar fra klima- og miljøministeren · 12.02.2026

Norge har 45 autoriserte besøkssentre for natur fordelt på temaene nasjonalpark, våtmark, skog, rovdyr, villaks, villrein, verdensarv og Oslofjorden. Dagens ordning fremstår som komplisert og fragmentert, og det er derfor behov for å endre og forbedre besøkssenterordningen. Klima- og miljødepartementet ga i 2024 Miljødirektoratet i oppdrag å levere en mer detaljert plan for arbeidet med besøkssentre for natur i årene fremover.

Første del av dette oppdraget var å foreslå mål for hva besøkssentrene for natur skal være, og hvilken rolle staten skal ha i dette arbeidet. Neste steg innebar å foreslå strategi, inkludert tiltak, slik at besøkssenterordningen er oppdatert iht. de fastsatte målene. Klima- og miljødepartementet har nylig mottatt utkast til ny strategi for besøkssenterordningen fra Miljødirektoratet.

Jeg skal nå vurdere nøye hvordan vi kan innrette en fremtidig strategi slik at sentrene når hovedmålet om at besøkssentrene øker befolkningens kunnskap om natur og samtidig bidrar til lokal verdiskapning. Dette hovedmålet ble vedtatt av Klima- og miljødepartementet høsten 2024.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 16.02.2026

Stortingsrepresentant Siv Mossleth viser til at boligbyggingen har falt de siste årene, både nasjonalt og i Nordland spesielt. Nedgangen må ses i sammenheng med høy prisvekst, økte byggekostnader, høyere renter og generelt usikre økonomiske utsikter. Dette har bidratt til redusert etterspørsel etter og lavere igangsetting av nye boligprosjekter.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for økt boligbygging i hele landet, og at både små og store kommuner har rammebetingelser som gjør det mulig å opprettholde aktivitet og kompetanse i byggenæringen. En stabil og forutsigbar økonomisk politikk er det viktigste bidraget for å få ned renten og skape trygghet for husholdninger og utbyggere. Det vil over tid stimulere investeringene og bidra til økt boligbygging.

Situasjonen i Nordland må ses i lys av den økte betydningen nordområdene har for Norge. Den globale interessen for Arktis øker, drevet av en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon, skjerpet geopolitisk konkurranse, økt oppmerksomhet om naturressurser og raske klimaendringer i polarområdene. Utviklingen danner grunnlaget for regjeringens nordområdestrategi, som ble lansert i august. Strategien tydeliggjør hvordan regjeringen skal arbeide med nordområdepolitikken framover, og angir føringer for de politiske prioriteringene i årene som kommer. Den understreker behovet for en helhetlig tilnærming der næringsutvikling, infrastruktur, bosetting og tilgang til robuste kommunale og statlige tjenester ses i sammenheng.

Et variert og konkurransedyktig næringsliv løftes fram som en forutsetning for bosetting, verdiskaping, beredskap og sikkerhet i nord. Regionens naturressurser gir grunnlag for både etablerte og nye næringer. Økt forsvarsaktivitet forventes å gi betydelige regionale ringvirkninger. Sjømatnæringen pekes ut som en sentral bærebjelke for omstilling og bærekraftig vekst. Sentrale næringer i nord bidrar til beredskap og sikkerhet – også i europeisk perspektiv. Samtidig vil regjeringen legge til rette for gode prosesser slik at ulike hensyn blir synliggjort og avveid når næringsutvikling og utbygging krever arealer.

Robuste lokalsamfunn er avgjørende for regionens utvikling. Tilgang til tjenester, boliger og attraktive kultur- og fritidstilbud er sentralt for å tiltrekke og beholde innbyggere. Digitalisering og ny teknologi skal styrke tjenestekvalitet, særlig i spredtbygde områder. Samtidig er tett samarbeid mellom stat, fylker og kommuner nødvendig for å bygge kapasitet, utvikle fagmiljøer og fornye velferds- og tjenesteløsninger. Regionalt samarbeid med naboland bidrar i tillegg til kompetansedeling og kapasitetsbygging.

Representanten peker på behovet for boliger og en velfungerende byggebransje. I februar 2025 – etter at Arbeiderpartiet ble alene i regjering og overtok styringen av Kommunal- og distriktsdepartementet - la regjeringen fram målet om å sette i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Boligene skal bygges i hele landet, også i Nord-Norge. Bolig er ett av hovedprosjektene i regjeringens ´Plan for Norge´.

Representanten tar opp Husbankens rolle. For 2026 er Husbankens låneramme 34 milliarder kroner – 15 milliarder mer enn da vi overtok. Det bidrar til flere boliger samfunnet trenger, og stimulerer til byggeaktivitet i hele landet. Vi har også gitt Husbanken et utvidet mandat til å støtte kommunene og i 2026-budsjettet er Husbankens arbeid med lokal boligutvikling i Nord-Norge styrket. Gjennom tettere oppfølging og økt nærvær, skal Husbanken hjelpe kommunene til å ta sitt boligpolitiske ansvar på en god måte, enten det handler om boligbygging eller bruk av eksisterende boligmasse. Husbanken skal også bidra til bedre samhandling mellom kommunene, statlige aktører og næringsliv for å stimulere til boligutvikling i nord. De fleste kommunene i Nord-Norge er i sentralitetsklasse 5 og 6. Også i 2026 har jeg bedt Husbanken om å prioritere 1 milliard kroner av lånerammen til kommuner i disse sentralitetsklassene.

Videre er forenkling og effektivisering av plan- og byggesaksprosesser et prioritert arbeid. Regjeringen har fremmet forslag som skal bidra til raskere og mer forutsigbar saksbehandling og redusere unødvendige kostnader i byggesaker. Dette vil kunne bidra til å senke terskelen for igangsetting av prosjekter også i områder med lavere etterspørsel.

Regjeringen legger nå større tyngde bak arbeidet med å forstå og redusere byggekostnader. Derfor har vi satt i gang et større arbeid med å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift (TEK17), vi inngår et samarbeid om økt produktivitet i byggenæringen og vi øker kunnskapen om driverne bak endringene i byggekostnadene for bedre å se helhetlig på hvilke reguleringer som påvirker kostnadsbildet.

Når det gjelder offentlige bygge- og anleggsprosjekter, er det viktig at statlige investeringer gjennomføres som planlagt, også i Nordland. Under vår regjering settes det nå ny rekord i pågående statlige investeringer i Nordland. Samlet sett bidrar investeringer innen samferdsel, forsvar, helse og annen infrastruktur til aktivitet, sysselsetting og framtidig verdiskaping i fylket.

Boligpolitikken er et samspill mellom stat, kommune og private aktører. Kommunene har en sentral rolle i å legge til rette for boligbygging gjennom arealplanlegging, tilrettelegging av tomter og effektiv byggesaksbehandling. Regjeringen er opptatt av at kommunene har de verktøyene som trengs for å ivareta disse oppgavene, blant annet gjennom nye analyseverktøy for boligbehov som både kommuner og fylkeskommuner kan bruke.

Utviklingen i Nordland og Nord-Norge tas på alvor. I tråd med nordområdestrategien, vil regjeringen legge grunnlaget for en målrettet og helhetlig innsats som skal styrke lokalsamfunn, utvikle næringslivet og ivareta sikkerhets- og beredskapsbehov. Dette skal sikre et robust og fremtidsrettet Nord-Norge – og et styrket Norge. Det innebærer også å legge til rette for at boligbyggingen igjen kan ta seg opp.

Svar fra klima- og miljøministeren · 02.09.2025

Formålet med vernet av Gåsvatnan landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap av økologisk og opplevelsesmessig verdi, som Jarbudalen med Russåga. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Dette går frem av forskriften om vern av Gåsvatnan landskapsvernområde § 1.

Et kulturminne kan være beskyttet gjennom vern etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Vern etter kulturminneloven skjer etter fredning. Etter kulturminneloven § 2 regnes i utgangspunktet alle spor etter menneskelig virksomhet som kulturminner. Det betyr likevel ikke at alle spor etter menneskelig virksomhet har et formelt vern. Etter kulturminneloven er det Fylkeskommunen og Riksantikvaren som er vernemyndighet.

Gården Jarbrufjell er ikke fredet etter denne loven.

Så langt jeg vet har gården heller ikke formell vernestatus etter plan- og bygningsloven. Etter denne loven er det kommunen som er vernemyndighet.

Spørsmål om vurdering av gårdens verdi som kulturminne må eventuelt tas opp med Fylkeskommunen og Riksantikvaren som er rett myndighet for vern gjennom fredning etter kulturminneloven, eller med kommunen som er rette myndighet for vern etter plan- og bygningsloven.

I landskapsvernområdet er det, som representant Mossleth påpeker i sin begrunnelse, forbudt å skade eller ødelegge kulturminner som bidrar til landskapets egenart, jf. verneforskriften § 6. Bestemmelsen må forstås slik at den ikke beskytter alle spor etter menneskelig virksomhet, jf. formuleringen i kulturminneloven § 2, men at den først og fremst retter seg mot kulturminner som anses som verneverdige. Videre er det bare kulturminner som bidrar til landskapets egenart som er beskyttet etter denne bestemmelsen.

I verneområdet er det også forbudt med hensetting av ulike større gjenstander, forsøpling og forurensning, jf. verneforskriften §§ 3 og 10.

Ved brudd på verneforskriftene vil verneområdestyret for området ha ulike reaksjonsmuligheter avhengig av forholdets karakter. Styret kan for eksempel kreve at den som er ansvarlig for de ulovlige forholdene rydder opp eller på annen måte retter forholdene, jf. naturmangfoldloven § 69. Dersom kravet ikke etterkommes, kan verneområdestyret selv gjennomføre tiltakene og kreve utgiftene dekket av den ansvarlige, jf. naturmangfoldloven § 71. Styret kan også ilegge tvangsmulkt. Brudd på verneforskriften kan også anmeldes til politiet.

Jeg understreker at jeg ikke har grunnlag for å uttale meg om det foreligger brudd på verneforskriften i dette tilfellet.

Jeg vil avslutningsvis også påpeke at tiltak på bygninger generelt vil kunne omfattes av plan- og bygningslovens byggesaksbestemmelser, blant annet plikten til å holde bygninger i forsvarlig stand. Disse reglene håndheves av kommunen.

Svar fra næringsministeren · 25.08.2025

Problemstillingen som tas opp er primært et anliggende mellom ekommyndighetene og Telenor. Det er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), som er underlagt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), som er regulerende myndighet for mye av Telenors regulerte virksomhet i Norge.

Fra et eierperspektiv er det i henhold til selskapslovgivningen og prinsippene nedfelt i eierskapsmeldingen, jf. Meld St. 6 (2022-203) – Et grønnere om mer aktivt statlig eierskap, styret og ledelsen i Telenor som har ansvaret for forvaltningen av selskapet. Det gjelder også for problemstillinger knyttet til regulatoriske spørsmål. Som eier har staten forventninger til selskapenes arbeid med ansvarlig virksomhet, og departementet følger opp disse i eierdialogen med selskapene.

DFD viser til at ekommyndighetene er i løpende dialog med Telenor angående avviklingen av kobbernettet, herunder den pågående prosessen med en strukturert sanering.

Telenor opplyser at selskapet la ned kobbertjenesten til egne sluttbrukere ved utgangen av 2022, men er pålagt av Nkom å videreføre tilgangen til hele det landsdekkende kobbernettet for grossistaktører som ønsker å videreselge bredbåndstjeneste basert på Telenors kobbernett. Dette pålegget utløper 2. september 2025. Selskapet opplyser videre at selskapets opprinnelige plan for å fjerne kobberinfrastrukturen måtte termineres som følge av Nkoms vedtak.

Telenor viser til at selskapet har etablert et prosjekt for å gjennomføre en industriell sanering av kobbernettet, og at det bl.a. er et mål å fjerne 95 pst. av stolper og luftkabler innen utgangen av 2030. Kapasiteten i saneringen vil bli trappet opp basert på erfaringer fra en pilotfase, slik at hovedtyngden av arbeidet vil bli gjennomført i perioden 2028–2030.

Telenor har oppgitt at de uansett vil fjerne gammelt kobberutstyr og stolper som potensielt utgjør en fare for dyr eller mennesker. Telenor viser også til at dersom publikum oppdager slike tilfeller, ber Telenor om at de blir kontaktet via kundeservice eller at det meldes fra via selskapets nettsider. Telenor opplyser også at de vil fjerne kobberinfrastruktur som kommer i konflikt med byggeprosjekter eller lignende.

Svar fra samferdselsministeren · 25.08.2025

Jeg viser til side 97 i Prop. 146 S (2024–2025), med omtale av status for innføring av nytt signalsystem (ERTMS). Bane NOR arbeider nå med å ferdigstille ny plan for utrulling av ERTMS – Nasjonal signalplan. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken.

Svar fra samferdselsministeren · 12.08.2025

Det er ikke slik at fjerntogene slutter å kjøre på Nordlandsbanen. SJ Norge har nå lagt ut billetter også for oktober, og vurderer i samråd med Jernbanedirektoratet aktuelle måter å løse togproduksjonen på Nordlandsbanen etter 1. november. SJ Norge har videre oppdatert sine hjemmesider for å rydde opp i eventuelle misforståelser mht. trafikk og billettsalg. Jeg viser for øvrig til mitt svar 8. august 2025 på ditt spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2774 om samme tema.

Svar fra samferdselsministeren · 08.08.2025

Norske tog jobber med flere aktuelle løsninger for å dekke materiellbehovet på Nordlandsbanen frem til nye fjerntog er i drift. Senest 7. august hadde jeg hatt et møte med aktørene som forsikret meg om at saken har full prioritert og at det har vært fullt trykk på arbeidet med å finne en løsning gjennom sommeren. Som jeg tidligere har gjort rede for til Stortinget, har selskapet vært i kontakt med et betydelig antall selskaper fra inn- og utland som kan ha lokomotiver tilgjengelig for utleie. Som del av arbeidet har Norske tog og SJ i sommer blant annet vært på befaring og testkjøring av et mulig lokomotiv i Tyskland.

Norske tog jobber i dag med konkrete løsninger for å skaffe til veie lokomotiver til Nordlandsbanen, parallelt med å aktivt jobbe med andre nye muligheter. De aktuelle lokomotivtypene er opprinnelig ikke tiltenkt bruk til persontrafikk i Norge, og det må derfor gjennomføres visse tekniske tilpasninger på materiellet. Selv om Norske tog skulle lykkes med å finne en løsning med en aktuell leverandør av lokomotiver i løpet av den nærmeste tiden, vil det derfor påregnes noe tid før disse kan settes i trafikk.

Svar fra energiministeren · 14.08.2025

Operatørselskapene på norsk sokkel er ansvarlige for å ha en beredskap mot akutt forurensning, for å iverksette tiltak og for å avverge eller begrense skader og ulemper som følge av akutt forurensning. Operatørene samarbeider om beredskapen på norsk sokkel gjennom Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO).

Klima- og miljødepartementet, med Miljødirektoratet som underliggende etat, har ansvaret for å stille krav til operatørselskapenes beredskap mot akutt forurensning i henhold til forurensningsloven, og for å kontrollere at kravene blir overholdt. Energidepartementet, med Havindustritilsynet som underliggende etat, har ansvar for oppfølging av sikkerhet, arbeidsmiljø, beredskap og sikring innen petroleumsvirksomheten og annen havindustri. Nærings- og fiskeridepartementet, med Kystverket som underliggende etat, har ansvaret for å koordinere privat, kommunal og statlig beredskap mot akutt forurensning, og for statens beredskap mot akutt forurensning. Kystverket er også tilsynsmyndighet for alle tilfeller av akutt forurensning.

Kystverket har opplyst at statens beredskap mot akutt forurensning, som dimensjoneres etter trafikkmønster og ulykkesrisiko for skip, ikke vil påvirkes av at NOFO flytter sitt oljevernmateriell fra Sandnessjøen til Kristiansund. Kystverkets eget depot i Sandnessjøen er ikke berørt av NOFOs relokalisering av materiell. NOFOs havgående fartøy er aktuelle ressurser for den statlige beredskapen i området. Dette er beredskapsfartøyer som har oljevernutstyr om bord, og som ikke er avhengig av baser på land i en innledende fase av en hendelse. Oljevernmateriell som i dag er lokalisert på NOFOs base i Sandnessjøen, vil flyttes til deres eksisterende base i Kristiansund, og dette materiellet vil fortsatt være tilgjengelig for statens beredskap mot akutt forurensing ved alvorlige hendelser.

Energidepartementet har opplyst til Nærings- og fiskeridepartementet at NOFO har 13 stand-by fartøyer med oljevernutstyr ute på kontinentalsokkelen, og at det er disse fartøyene som utgjør førsteberedskapen. To av disse fartøyene er i Norskehavet: ett på Halten sør og ett på Halten nord. Ved et akutt utslipp vil det være disse fartøyene og det utstyret de har om bord som vil bli benyttet i en aksjon. Ved en større hendelse vil alle fartøyene i Nordsjøen og Norskehavet bli satt inn ved behov.

Energidepartementet opplyser videre at NOFO har én ansatt på sitt depot i Sandnessjøen. Aktiviteten til NOFO er derfor begrenset i forhold til den samlede aktiviteten på basen i Sandnessjøen.

Miljødirektoratet har imidlertid opplyst til Klima- og miljødepartementet at nedleggelsen av NOFOs beredskapsdepot i Sandnessjøen ikke er meldt inn til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har ikke gjort noen vurdering av om denne endringen påvirker hvordan selskapene ivaretar kravene til beredskap, men vil be operatørene om en redegjørelse for hvordan kravene til beredskapen mot akutt forurensning ivaretas dersom basen i Sandnessjøen legges ned.

Uavhengig av hva Miljødirektoratet måtte komme fram til, vil Kystverket fortsatt ha et oljeverndepot i området, hvor det er tilknyttet noe personell.

Svar fra kunnskapsministeren · 04.07.2025

Regjeringen mener at folkehøgskoler er en viktig del av mangfoldet i utdanningstilbudet. Sjunkhatten folkehøgskole er et spennende prosjekt som har et stort politisk engasjement.

Tilskuddet til folkehøgskoler er rammestyrt. Godkjenning av nye skoler krever derfor friske midler, noe som må behandles i forbindelse med de årlige statsbudsjettetene. Det er også verdt å nevne at behandlingen av søknader om nye folkehøgskoler har vært stilt i bero i forbindelse med arbeidet med oppfølging av NOU 2022:16 «En folkehøgskole for alle – Vilkår for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene».

Tilskuddsmodellen er fastsatt i folkehøgskoleloven, og består av tre komponenter: et regelstyrt elevtilskudd, et husleietilskudd og et basistilskudd. Stortinget har imidlertid ved flere anledninger bevilget oppstartstilskudd til nye skoleprosjekter. Sjunkhatten folkehøgskole fikk oppstartstilskudd over en treårsperiode frem til og med 2021, som eneste folkehøgskole som har fått oppstartstilskudd i mer enn ett år. Bakgrunnen for at det ble gitt oppstartstilskudd i flere år var at aktørene bak Sjunkhatten folkehøgskole skulle få mulighet til å arbeide fram en finansieringsmodell som lot seg håndtere innenfor gjeldende tilskuddsordning. I søknader har prosjektet søkt om midler til investering i bygningsmasse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ingen ordning for investeringstilskudd til folkehøgskoler, og har derfor lagt til grunn at skolen må håndtere kapitalutgiftene innenfor dagens tilskuddsmodell, på samme måte som andre folkehøgskoler.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 02.07.2025

Universitetssykehuset Nord-Norge HF tok fra nyttår over ansvaret for PCI-virksomheten i Bodø, og drifter dagtilbudet i Bodø og døgntilbudet i Tromsø. Ifølge Helse Nord RHF har Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF samarbeidet godt om ny organisering. Videre gjennomføres kvalitetsforbedringsprosjektet Trygg akuttmedisin i hele regionen, og en av tilstandene som inngår i prosjektet er akutte brystsmerter. Jeg er også orientert om at Helse Nord RHF har etablert et regionalt forum hvor alle helseforetakene i regionen deltar og jevnlig gjennomgår pasientforløpene for pasientene med de alvorligste hjerteinfarktene (STEMI-infarkter). Når det gjelder tilsynet som representanten Mossleth viser til, opplyser Helse Nord RHF at de mottok Statsforvalternes brev 20. juni og vil gå igjennom dette.

Representanten Mossleth spør hva som er min grense for å ta ansvar for nordlendingenes PCI-tilbud. Det er Helse Nord RHF som har sørge for-ansvaret, jf. Helseforetaksloven § 2a, og som skal sikre et godt helsetilbud til befolkningen. Helse Nord RHF angir at ressursene til PCI-behandling i regionen benyttes i tråd med faglige råd og styrets intensjoner, slik at både pasienter som rammes av hjerteinfarkt og pasienter som rammes av andre sykdommer kan oppnå behandlingsresultater som er likeverdige med resten av landet.

Det er viktig at Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF får PCI-tilbudet til å virke best mulig. Helse Nord RHF har selv varslet en oppsummering av erfaringene til høsten og da er det anledning til å vurdere eventuelle tiltak hvis det er behov for det. Helse Nord RHF har ansvaret for å gi trygge og gode helsetjenester i Nord-Norge og det er de som skal gjøre en vurdering etter oppsummeringen og som også må håndtere Statsforvalters innsigelser.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 03.07.2025

Jeg er enig med representanten Mossleth i at det haster å få på plass løsninger for mer bærekraftig havbruk i Norge. Jeg er også, i likhet med representant Mossleth, kjent med at det er flere aktører langs hele kysten som i dag driver med lave utslipp av lus. Dette er bakgrunnen for regjeringens forslag i St. Meld 24 (2024-2025) Fremtidens havbruk, der regjeringen foreslo et reguleringssystem som legger til rette for at de som produserer med lave luseutslipp skal kunne øke sin produksjon innenfor bærekraftige rammer.

Regjeringen jobber nå for å følge opp havbruksmeldingen og Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av denne, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Svar fra energiministeren · 25.06.2025

Lappland kraftverk er planlagt med utbygging i både Norge og Sverige. Vannkraftverket er planlagt i Norge, men vanninntakene og reguleringene ligger delvis i Sverige, og de aktuelle vassdragene drenerer til Sverige. Prosjektet har dermed grenseoverskridende virkninger.

Konsesjonsmyndighetene mottok i 2017 et utkast til melding med planer om utbygging av Lappland kraftverk. Behandlingen av større vannkraftverk starter med en melding med forslag til konsekvensutredningsprogram etter bestemmelsene i forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften). Krav til innholdet i melding med forslag til utredningsprogram framgår blant annet av KU-forskriften § 14. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ansvarlig myndighet etter KU-forskriften for denne typen anlegg. I tillegg har NVE en veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 17.

NVE har ikke stilt krav om å utarbeide en ny melding med forslag til utredningsprogram. NVE har stilt krav om at deler av faktainformasjonen i meldingen må oppdateres eller endres.

Lappland kraftverk krever både nødvendige tillatelser fra norske og svenske myndigheter. Departementet ga i brev av 11. mai 2018 uttrykk for sin forståelse av hvilke krav som stilles til saksbehandlingen av prosjektet. Her er blant annet forholdet til grensevassdragskonvensjonen av 11. mai 1929 og Espoo-konvensjonen omtalt. Det svenske Miljö- och energidepartementet har i brev av 14. juni 2018 vurdert at planene om bygging av Lappland kraftverk må behandles av svenske myndigheter basert på svenske rettsregler. Energidepartementet har lagt til grunn at de inngrepene som vil befinne seg på norsk side skal behandles av norske myndigheter etter norsk lovgivning.

Kravet om oversetting av meldingen til svensk og nordsamisk er hjemlet i KU-forskriften § 34 siste ledd. Bakgrunnen for kravet om oversetting er ifølge NVE at mange av de som kan bli berørt av inngrepene på norsk side av grensen befinner seg i Sverige, og ikke nødvendigvis forstår norsk fullt ut. Tuorpon sameby har derfor bedt om å få meldingen oversatt til svensk og nordsamisk, og NVE har tatt dette kravet til følge. Det har vært omfattende korrespondanse mellom konsesjonsmyndighetene og tiltakshaver om hjemmelen til å kreve slik oversetting, senest ved brev fra departementet av 5. november 2024.

Både NVE og departementet har opplyst tiltakshaver om at meldingen kan sendes på høring så fort den er oversatt og oppdatert. Etter mitt syn har tiltakshaver fått utfyllende veiledning om hvilke endringer som må gjøres før meldingen kan sendes på høring.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 09.07.2025

Morsmelk er den naturlige og beste maten for spedbarn. Morsmelken er spesialtilpasset spedbarnets behov og gir næringsstoffer som barnet trenger, beskytter mot infeksjoner og er gunstig for utvikling av både immunforsvaret og hjernen. Morsmelk kan gjerne være den eneste næringen de første seks månedene, dersom mor og barn trives med det. Det er anbefalt å amme i hele første leveår og gjerne lengre. Samtidig er det en del mødre som av ulike årsaker ikke kan eller ikke ønsker å amme. Her er anbefalingen at barnet får morsmelkerstatning i tillegg til eller i stedet for morsmelk de første 4 månedene, og deretter kan barnet gradvis begynne med fast føde.

Morsmelk er spesielt viktig for barn som er syke eller født for tidlig. Dersom mødre til disse barna ikke har mulighet til å gi barna egen melk, vil barna få morsmelk fra melkebankene. Derfor er melkebankene en svært viktig del av omsorgen for de minste på sykehusene. I Norge er det per i dag 12 morsmelkbanker, og alle er tilknyttet sykehus og neonatale intensivavdelinger. Det stemmer ikke helt at morsmelkbankene er et uregulert felt, siden disse bankene er underlagt en rekke lover og forskrifter, hovedsakelig under matloven. Morsmelkbankene skal ha internkontrollprosedyrer for å sikre at aktivitetene planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med gjeldende myndighetskrav. Som representanten skriver, trer EU-forordningen for blod, celler og vev i kraft fra august 2027. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) er i ferd med å forberede innføringen av forordningen. DMP vil da også vurdere hvilken betydning den nye forordningen vil ha for morsmelkbankene.

Representant Mossleth spør om det kan opprettes et nasjonalt donasjonsprogram for morsmelk, hvor alle spedbarn med behov for det kan få morsmelk. Hovedmålet med melkebankene er å sikre at syke eller premature barn som trenger morsmelk, får det. Det er ikke en prioritert oppgave å opprette et system som gir alle mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme barna sine, mulighet til å gi barna morsmelk. Selv om morsmelk er den anbefalte næringen, er morsmelkerstatning trygg og fullverdig mat for spedbarn.

Når det gjelder Anue, så er det flott at det skjer innovasjon innen helseteknologiområdet. Det er opp til sykehusene som har melkebanker, å sørge for at melken blir samlet inn og behandlet på en forskriftsmessig måte.

Svar fra klima- og miljøministeren · 18.06.2025

Norge har i dag 52 nasjonale laksevassdrag som er utpekt for å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge særlig beskyttelse. Ranavassdraget er ett av disse. Begrunnelsen for at nettopp Rana ble valgt, er vassdragets store produksjonspotensial og forekomsten av storvokst laks.

Laksetrappen i Reinforsen, som eies av staten, har vært midlertidig stengt siden 1985 i forbindelse med bekjempelsen av parasitten Gyrodactylus salaris. Trappen må restaureres før den kan gjenåpnes, og Miljødirektoratet har fått utarbeidet planer for istandsetting, men avventer finansiering. Reetablering av laks og sjøørret både oppstrøms og nedstrøms Reinforsen er en sentral del av den overordnede reetableringsplanen etter bekjempelsen av parasitten. Som del av dette har Miljødirektoratet pålagt Statkraft å produsere og sette ut fisk både oppstrøms og nedstrøms Reinforsen.

Representanten hevder at utsettinger oppstrøms Reinforsen fører til redusert laksebestand i elva som helhet. Jeg deler ikke dette synet. Store deler av vassdragets produksjonspotensial ligger nettopp oppstrøms Reinforsen. Basert på nylige undersøkelser har Norsk institutt for naturforskning (NINA) vurdert at Rana nedstrøms Reinforsen ikke produserer tilstrekkelig med fisk til å opprettholde en stor bestand, noe som var grunnlaget for at Rana ble utpekt som nasjonalt laksevassdrag.

Samtidig er jeg enig i viktigheten av å sikre trygg utvandring for fisk som passerer Reinforsen kraftverk på vei til havet. Det finnes i dag god generell kunnskap om hvordan fisk kan ledes forbi kraftverk, men kunnskapen om laksens nedvandring ved Reinforsen er foreløpig begrenset. Miljødirektoratet har derfor pålagt Statkraft å gjennomføre en omfattende hydrologisk kartlegging for å identifisere sannsynlige nedvandringsruter. Statkraft er allerede i gang med dette arbeidet. Miljødirektoratet har videre hjemmel til å pålegge ytterligere undersøkelser, som for eksempel merking av fisk for å dokumentere faktisk vandringsmønster. Dersom de innledende studiene viser behov for det, kan det bli aktuelt å etablere fysiske installasjoner for å lede fisken trygt forbi kraftverksinntakene.

Reinforsen kraftverk er også klart for opprusting. I den pågående vilkårsrevisjonen har NVE i sin innstilling åpnet for at deler av den pålagte minstevannføringen kan føres gjennom kraftverket – forutsatt at tiltak settes i verk for å hindre at fisk havner i turbinene, at kraftverket lokaliseres slik at oppvandring via fiskepassasje sikres, og at konsesjonæren har ansvar for tilstrekkelig vannføring i fiskepassasjen.

Det er ellers riktig som representanten skriver, at laks i utgangspunktet er regnet som en regionalt fremmed art ovenfor Reinforsen. Dette ble avklart gjennom klima- og miljødepartementets avgjørelse av en klage på pålegget om utsetting av laks og ferskvannsbiologiske undersøkelser ovenfor Reinforsen fra 2022. Departementet skrev samtidig i avgjørelsen at «Pålegget om utsetting av laks og de påfølgende ferskvannsbiologiske undersøkelsene vil være et viktig ledd i reetableringsarbeidet i Ranavassdraget og bidra med å oppnå et høstbart overskudd hos den stedegne laksestammen», og klagen ble ikke tatt til følge. Departementet la også til grunn at dersom pålegg om utsetting av fremmede organismer inneholder relevante vurderinger etter regelverket om fremmede organismer, herunder en vurdering av økologisk risiko, vil pålegget kunne regnes som en tillatelse etter regelverket.

Den norske villaksen er nå på et historisk lavt nivå og er rødlistet både nasjonalt og internasjonalt. Å stanse reetableringsarbeidet oppstrøms Reinforsen, og dermed begrense det nasjonale laksevassdraget til området nedenfor, vil etter mitt syn være i strid med det langsiktige målet om å bygge opp bestandene etter bekjempelsen av G. salaris. Villaksens produksjonsområder bør utvides – ikke reduseres. I dag har vi kunnskap og teknologi som gjør det mulig å etablere tiltak for å redusere risikoen for at fisk havner i turbinene. Dette må også sees i sammenheng med at Statkraft etter all sannsynlighet vil starte oppgradering av Reinforsen kraftverk i nær framtid.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.06.2025

Regjeringen prioriterer kvinnehelse og er opptatt av å sikre likeverdige helsetjenester. Vi har arbeidet målrettet og systematisk i denne perioden for å styrke kvinners helse.

Et av tiltakene i regjeringens kvinnehelsestrategi er, som representanten viser til, å øke kunnskapen om overgangsalder, herunder oppdatere kunnskapsgrunnlaget om overgangs-alder og vurdere tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling. Som en oppfølging av blant annet dette tiltaket er det lansert en ny nettside på helsenorge.no med oppdatert og ny kunnskap om kvinners helse, herunder overgangsalder. I tillegg er arbeidet med etablering av en kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinners helse godt i gang. Dette skal komme befolkningen, forskere og myndigheter til gode, og her samarbeider Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning med Kilden kjønnsforskning, Norske kvinners sanitetsforening og relevante forskningsmiljøer.

Videre fikk Direktoratet for medisinske produkter (DMP) i tildelingsbrevet for 2025 i oppdrag å kartlegge hva som finnes av hormonbehandling til bruk ved plager i overgangsalderen, aktuelle pasientgrupper, omfang av bruk og mulige budsjettkonsekvenser knyttet til offentlig finansiering. DMP leverte kartleggingsrapporten 1. mars, og som en oppfølging har DMP fått følgende oppdrag med frist 1. november i år:

- Vurdere hvilke undergrupper av kvinner med plager knyttet til overgangsalder som oppfyller alvorlighetskriteriet i blåreseptforskriften

- Vurdere hvorvidt tilgjengelig dokumentasjon tilsier at det er sannsynlighetsovervekt for at hormonbehandling er kostnadseffektiv og dermed oppfyller prioriteringskriteriene for de aktuelle delene av pasientpopulasjonen

- Anslå budsjettkonsekvenser ved eventuell blåreseptfinansiering av hormonbehandling for denne populasjonen

- Vurdere tiltak for å sikre god utgiftskontroll og tilgang til hormonbehandling.

Dersom DMPs vurdering tilsier at slik behandling oppfyller prioriteringskriteriene, i et utvidet helsetjenesteperspektiv, vil det trolig ha så store budsjettkonsekvenser å innvilge forhåndsgodkjent refusjon at fullmaktsgrensen til DMP overstiges. Det innebærer at DMP må oversende saken til Helse- og omsorgsdepartementet for videre prioritering og at den må legges fram for Stortinget som et budsjettiltak.