Jan Tore Sanner

Svar fra energiministeren · 28.04.2025

Fremtidige kraftpriser avhenger av mange ulike faktorer, som for eksempel den norske og nordiske kraftbalansen, overføringskapasitet i strømnettet og utviklingen i det europeiske energimarkedet. Eventuelle prisendringer i kraftmarkedet vil avhenge av hvordan forbruket utvikler seg, og hvordan kraftprodusenter og øvrige aktører i kraftsystemet tilpasser seg. Som departementet har gjort rede for i høringsnotatet antas virkningene på engrosprisene ved innføringen av Norgespris å være begrenset. Det er stor fleksibilitet i det norske kraftmarkedet og prisen avhenger av en rekke faktorer innad i Norge og i landene rundt oss.

Rapporten som representanten viser til, inneholder flere forutsetninger som jeg mener fører til urealistiske estimater. For eksempel antas det at alle husholdninger i Norge velger Norgespris, og at denne prisen holdes uendret på 40 øre/kWh 10 år fram i tid. Videre mener jeg den store forbruksøkningen som legges til grunn i rapporten, er overdreven sett opp mot dagens situasjon hvor husholdningene allerede er omfattet av strømstønadsordningen. Ut fra det vi vet om husholdningsforbruket de siste 30 årene er det etter mitt syn ikke belegg for å hevde at økt forutsigbarhet om strømutgiftene, vil føre til at folk flest endrer adferd framover.

Tvert imot ser vi at husholdningsforbruket først og fremst varierer med temperaturer, og at endringene i det samlede forbruket er beskjedent sett opp mot at vi i denne perioden har fått over 600 000 flere husholdninger samtidig som det har vært en betydelig velferdsøkning i det norske samfunnet.

Svar fra energiministeren · 20.02.2025

Som det fremkom på pressekonferansen statsministeren og jeg holdt 31. januar, vil regjeringen komme tilbake til den nærmere innretningen av Norgespris. Dette innebærer blant annet at regjeringen på vanlig måte vil utarbeide et lovforslag og gjennomføre offentlig høring av forslaget, med sikte på å fremme budsjettforslag for Stortinget i løpet av våren. Regjeringen tar sikte på å fremme lovforslag for Stortinget som kan behandles før sommeren og at ordningen kan tre i kraft fra 1. oktober 2025.

Formålet med Norgespris er å gi folk trygghet i møte med ustabile strømpriser. Usikkerhet knyttet til fremtidige strømpriser innebærer at det også er stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene for ordningen med Norgespris. Hva ordningen vil koste avhenger også av husholdningenes strømforbruk og hvor mange som velger Norgespris istedenfor dagens strømstønadsordning. Regjeringen vil komme tilbake med budsjettanslag for Norgespris, både for husholdninger og fritidsboliger, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai.

I forbindelse med at ordningen med Norgespris ble varslet, ble det gjort foreløpige kostnadsanslag basert på terminpriser for 2025 fra uke 4. Det ble anslått at Norgespris kunne koste 3,8 mrd. kroner i helårsvirkning for husholdningene gitt at alle i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) velger denne ordningen, og gitt en timesvis prisvariasjon som i 2024. I tillegg kommer fritidsboliger. For oktober og november i 2025 var det tilsvarende grovt anslått at Norgespris vil kunne koste 800 millioner mer enn dagens strømstønadsordning, gitt at alle i Sør-Norge velger ordningen.

Svar fra energiministeren · 10.02.2025

Strømsparing og energieffektivisering er viktig. Husholdningene kan spare utgifter til både strøm og nettleie ved å redusere strømbruken, uavhengig av om man velger Norgespris eller fortsetter med dagens strømstønadsordning. Effekttariffene i nettleien vil også fortsatt gi insentiver til å spre forbruket utover døgnet. For de fleste vil det fortsatt kunne være lurt å lade elbilen om natten.

Isolert sett trekker fastprisordninger for strøm i retning av svakere prissignaler for strømkundene, som kan svekke insentivene til å redusere strømbruken og energieffektiviseringstiltak. I en tid med stor ustabilitet i energimarkedene og usikkerhet om strømprisen, mener regjeringen likevel at hensynet til husholdningens trygghet for forutsigbare strømregninger må veie tungt.

Virkninger på strømsparing og energieffektivisering vil være hensyn som vil bli belyst gjennom det videre arbeidet med Norgespris på strøm. Departementet utreder nå den nærmere innretningen av ordningen. Forslaget til innretning vil bli sendt på offentlig høring før det legges frem for Stortinget.

Regjeringen er trygg på at folk fortsatt vil ta gode energivalg i årene som kommer, og jobber aktivt for å legge til rette for dette. Vi har styrket arbeidet med energieffektivisering betydelig. Høsten 2023 la regjeringen frem en egen handlingsplan for energieffektivisering. Handlingsplanen setter retning for hvordan myndighetene og andre skal jobbe med energieffektivisering, og inneholder en rekke nye virkemidler, herunder videreutvikling av informasjonsvirkemidlene, særskilte krav til industrien og videreutvikling av virkemidlene for energieffektivitet i bygg. I 2025 har regjeringen bevilget 1,1 mrd. kroner til energitiltak i boliger, gjennom Enova og Husbanken. Gjennom denne stortingsperioden har regjeringen sørget for i overkant av 4 mrd. kroner til energitiltak i bygg gjennom Enova og Husbanken. Det er mer enn en dobling av det som gikk til energieffektivisering i bygg under Høyre-regjeringen i forrige stortingsperiode.

Svar fra energiministeren · 11.02.2025

Regjeringen er opptatt av å styrke fjernvarmens viktige rolle i det norske energisystemet. Vi jobber med å redusere barrierer mot en god utvikling av fjernvarme, blant annet med å vurdere endringer i prisreguleringen av fjernvarme, som regjeringen varslet i Prop.1 S (2024-2025). Videre tar Energidepartementet sikte på å fastsette endringer i energimerkeordningen for bygninger i løpet av første kvartal i 2025, blant annet med formål å i større grad premiere oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet, herunder fjernvarme. Regjeringen har også inngått en ny styringsavtale med Enova for perioden 2025-2028, der energi igjen er en del av målstrukturen som Enova skal jobbe etter, og Enova har støtteordninger for nye produksjons- og distribusjonsanlegg og til overføringsledninger fra et etablert fjernvarmenett til nye områder.

Vi er oppmerksomme på at de nye grepene vi nå har foreslått for strøm kan gi ytterligere behov for å se nærmere på rammevilkårene for fjernvarmebransjen. Forslag til lov- og forskriftsendringer knyttet til Norgespris vil bli sendt på høring på vanlig måte.

Svar fra finansministeren · 08.11.2024

Statsfinansiell bærekraft forutsetter at de årlige statsbudsjettene gir et fullstendig bilde av statens utgifter og inntekter i et enkelt år, der prioriteringer gjøres åpent og reelt slik at det er tydelig hvilke forpliktelser og hvilken risiko staten påtar seg. Det er viktig for statsbudsjettets funksjon som prioriterings- og styringsverktøy at utgifter budsjetteres i henhold til deres reelle karakter og deres aktivitetsvirkning på økonomien. Prinsipper for budsjettering for bærekraftige statsfinanser er videre omtalt i boks 5.1 i Gul bok 2025 på side 78-79, i tillegg til omtalen i Perspektivmeldingen 2024.

Børmer-utvalget (NOU 2015: 14) pekte på at enkelte budsjetteringsmåter, omtalt som obskure ordninger, kan tilsløre pengebruken i budsjettene og svekke statsbudsjettet som styringsverktøy. Utvalget fremhevet viktigheten av å bevilge utgifter i budsjettet i takt med aktiviteten i prosjektet. Rentekompensasjonsordninger ble trukket frem som en budsjetteringsmåte der bevilgningene over statsbudsjettet i et enkelt år potensielt kan skilles fra virkningen av investeringen i økonomien, ved at staten forplikter seg til å dekke renteutgifter i fremtidige år for en mottaker.

Det vil kunne bli utfordrende for bærekraften i statsfinansene om omfanget av rentekompensasjonsordninger og andre ordninger der utbetalingene ikke følger virkningene i økonomien, blir stort. Omfanget av rentekompensasjonsordninger i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 vurderes som relativt beskjedent. Regjeringen har foreslått en finansieringsordning til kommunene for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som skal bidra til mer praktisk og variert opplæring. Tiltaket skal bidra til å nå hovedmålet om mer praktisk og variert læring i stortingsmeldingen om 5.-10. trinn. Etter en helhetlig vurdering ble en rentekompensasjonsordning vurdert som en hensiktsmessig budsjetteringsform til dette konkrete formålet.

Svar fra kunnskapsministeren · 26.04.2024

Jeg er godt fornøyd med den nye opplæringsloven som etter planen skal tre i kraft til høsten. Den nye loven er oppdatert, tydeligere og bedre tilpasset det nåværende og framtidige samfunnet og hverdagen i opplæringssektoren.

Jeg er opptatt av at det nye regelverket skal implementeres på en god måte, og vil følge opp anmodningsvedtakene som kom fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av departementets lovforslag våren 2023.

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak 735 i Innst. 442 L (2022-2023) jobber departementet nå med å vurdere om det bør åpnes for muligheten til å tilby International Baccalaureate (IB) i offentlig grunnskole. Departementet jobber også med å vurdere om, og eventuelt hvordan, IB-opplæring i den offentlige videregående opplæringen bør reguleres. Jeg vil komme tilbake til disse spørsmålene så snart vi har gjort de nødvendige vurderingene.

Departementet jobber også med oppfølgingen av anmodningsvedtak 736 i Innst. 442 L (2022-2023): «Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre og øke handlingsrommet skoleleder, foreldre og elev har til å benytte seg av alternative opplæringsarenaer». Blant annet vil alternative opplæringsarenaer være ett av temaene i den varslede meldingen til Stortinget om 5. til 10. trinn En mer praktisk og variert fellesskole. Vi har derfor allerede innført en tilskuddsordning for å stimulere til mer praktisk, variert og relevant læring, og det vil snarlig være på plass en rentekompensasjonsordning som også vil understøtte disse formålene. En mer praktisk fellesskole vil også kunne legge til rette for mer bruk av alternative opplæringsarenaer, og jeg vil tydeliggjøre handlingsrommet skolene har i den varslede meldingen. Jeg vil generelt understreke at det er kommunene og fylkeskommunenes ansvar å sikre at helheten i opplæringstilbudene favner mangfoldet av elevgruppen og tilrettelegges for enkeltelevers behov. Kommunene og fylkeskommunene vurderer selv hvilke behov det er for alternative opplæringsarenaer i sin kommune/region og hva slags tilbud som skal etableres innenfor de rettslige rammene. Mange kommuner og fylkeskommuner har alternative opplæringsarenaer i tilknytning til ulike opplæringstilbud. Jeg kommer tilbake til oppfølgingen av vedtaket så snart vi har gjort de nødvendige vurderingene.

Svar fra kunnskapsministeren · 19.04.2024

: Representanten Sanner spør om en oversikt over fraværet i videregående skole i 2015, 2019, 2022 og 2023. Tallene for alle skoleår fra 2013-2014 til 2022-2023 er vedlagt som tabell, for hele landet og enkeltfylker. Fraværstallene for de tre skoleårene som ble berørt av unntaksregler under covid-19 er ikke sammenlignbare med tall fra andre skoleår. Dette gjelder skoleårene 2019-20, 2020-21 og 2021-22.

Som representanten vil se, stemmer det at vi har hatt en økning i skolefraværet i videregående skole. Fraværet er fortsatt noe lavere enn før fraværsreglene ble innført, men klart høyere enn det første skoleåret med fraværsgrensen.

Jeg ønsker et forbedret fraværsregelverk i videregående skole som gir tydelige rammer for elevenes nærvær. Et forslag fra Utdanningsdirektoratet til mulige endringer har nylig vært på høring, og Udir vil oversende en høringsoppsummering og anbefalinger senere i vår. Vi har gjennomført et åpent høringsmøte for å legge ekstra godt til rette for innspill i denne saken, og jeg vil ha med meg også disse innspillene når jeg skal vurdere veien videre etter at jeg har mottatt Udirs anbefalinger.

Svar fra kunnskapsministeren · 07.03.2024

Kommunene har relativt stor frihet i hvordan de organiserer SFO-tilbudet, og de kan også benytte private til å oppfylle plikten til å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) så lenge kravene i opplæringsloven og rammeplanen for SFO oppfylles. Kommunen har plikt etter opplæringsloven til å ha et SFO-tilbud før og etter skoletid for elever på 1.-4. årstrinn, og for barn med behov for særskilt tilrettelegging på 1.-7. årstrinn. Det følger av forskrift til opplæringsloven at kommunen skal gi 12 timer gratis SFO til elever på 1.-2. trinn, og fra høsten 3. trinn, som har plass i kommunens skolefritidsordning. Kommunen skal gi foreldrene tilbud om å fordele de 12 timene på alle dagene kommunen til vanlig har et tilbud om SFO, så langt det er praktisk mulig.

Å gi barn like muligheter for deltakelse i SFO, å inkludere barn og unge og å bekjempe fattigdom er viktige satsingsfelt for regjeringen. Regjeringen har innført 12 timer gratis SFO for elever på 1. og 2. trinn, og fra og med neste skoleår vil også elever på 3. trinn være omfattet. Ordningen innebærer at kommunen skal tilby 12 timer gratis SFO i uka for elever på 1.-3. trinn som har plass i SFO. Dette betyr at de som har deltidsplass som er inntil 12 timer i uken får denne gratis, og at prisen for et heltidstilbud også er blitt rimeligere for alle.

Kommunene finansierer som regel SFO-tilbudet gjennom foreldrebetaling. Kommunene kompenseres over rammetilskuddet for å erstatte bortfall av foreldrebetaling når 12 timer SFO skal være gratis. Det er ikke et øremerket tilskudd til kommunene for å finansiere ordningen med gratis SFO. Dermed er det ingen føringer fra departementet på hvordan kommunen kan disponere disse midlene, som inngår i kommunens frie inntekter. I tillegg er det innført en tilskuddsordning for private skoler for at disse også kan tilby 12 timer gratis SFO på 1.-2. trinn, og til 3. trinn fra 1. august i år.

Kommunen har anledning til å utforme et eget tilskudd til private idrettslag som driver fritidstilbud etter skoletid. Ofte vil tilskudd til idrettstilbud gå over kommunens kulturbudsjett. Det følger av rammeplanen at skolefritidsordningen skal legge til rette for at barn får delta i variert bevegelseslek og fysisk aktivitet. I rammeplanen står det også at SFO kan samarbeide med kulturskoler, lokale lag, foreninger og organisasjoner for å gjennomføre og organisere innholdet og aktivitetene. I planleggingen av innholdet skal SFO være bevisst på at aktiviteter også kan virke ekskluderende på enkeltbarn eller grupper, for eksempel på grunn av økonomi, behov for særskilt tilrettelegging og språklig eller kulturell bakgrunn. SFO skal vurdere hvordan det helhetlige tilbudet i SFO kan tilpasses for å være mest mulig inkluderende.

At alle første-, andre- og tredjeklassinger over hele landet nå får gratis deltidsplass i SFO har gjort det til en arena som er tilgjengelig for alle. Deltakelsen har økt betraktelig. Kommunen har handlingsrom til å samarbeide med lokale idrettslag for å tilrettelegge for fysisk aktivitet i SFO-tiden hvis de ønsker det, gjennom å finne gode lokale tilbud og satsninger.

Svar fra kunnskapsministeren · 19.02.2024

Private skoler er ikke inkludert som målgruppe i tilskuddsordningen for utstyr og læringsarenaer på 5.-10.trinn. Private skoler som er godkjent etter privatskoleloven har rett til statstilskudd til godkjent opplæring med 85 pst. av et tilskuddsgrunnlag per elev. Målet med tilskuddsmodellen er at tilskuddet til privatskoler skal speile utgiftene i den offentlige skolen på en best mulig måte. Tilskuddet er basert på gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i den offentlige skolen. Dette innebærer i utgangspunktet at en del av de økte utgiftene som de offentlige skolene har til kjøp og investeringer i utstyr og lokaler for en mer praktisk, variert og relevant skole, vil inngå i tilskuddene som de private skolene får, men med to års etterslep.

Modellen for finansiering vi har valgt er lik den vi tidligere har hatt til kommunene for innkjøp av læremidler. Dersom private skoler hadde mottatt midler via denne tilskuddsordningen, ville de blitt kompensert for de samme utgiftene to ganger. Da ville det vært nødvendig å justere ned tilskuddsgrunnlaget for 2026 tilsvarende.

Svar fra kunnskapsministeren · 01.02.2024

Jeg deler representantens bekymring over at så mange forteller om mobbing. Dessverre har vi de to siste årene sett en negativ utvikling i andelen elever i Elevundersøkelsen som opplever mobbing. Jeg skulle ønske vi kunne si det lå ett enkelt svar bak økningen, men jeg tror årsakene er sammensatte og at de ligger både i og utenfor skolen. Jeg vil legge til at også er slik at de aller fleste barn og unge sier at de trives på skolen.

Jeg er enig med representanten i at kommuner og skoler som sliter med høye mobbetall bør kunne få støtte og veiledning gjennom gode ordninger. Utdanningsdirektoratet fikk derfor i desember 2022 i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å koordinere uttrekket av kommuner/skoler i Læringsmiljøprosjektet med uttrekket i Oppfølgingsordningen. Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager, skoler og kommuner som har slitt lenge med dårlig skolemiljø, og som har behov for veiledning utenfra. Kommuner som er identifisert i Oppfølgingsordningen kan dermed velge Læringsmiljøprosjektet som tiltak i gjennomføringsfasen. Fra og med innværende pulje med oppstart i 2023, er 2 av totalt 15 deltakende kommuner i Læringsmiljøprosjektet rekruttert fra Oppfølgingsordningen.

Gjennom oppfølgingen av NOU 2022: 13 Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole vil vi også se på hvordan Oppfølgingsordningen kan videreutvikles for å styrke arbeidet med støtte til kommuner som sliter med svake resultater på sentrale områder i skolen over tid.

Regjeringen har styrket arbeidet for trygge og gode skolemiljø og mot mobbing ved å prioritere 35 millioner kroner i 2024-budsjettet. Tiltakene omfatter utprøving av lokale beredskapsteam som vil gi skolene tettere oppfølging for å sikre raskere og bedre innsats der skolemiljøet ikke er godt, styrking av Læringsmiljøprosjektet for å nå enda flere skoler som har behov for veiledning utenfra, og styrking av statsforvalterenes arbeid med å sikre elevenes rettigheter til et trygt og godt skolemiljø.

Arbeidet med å motvirke mobbing må stå øverst på dagsorden for alle som jobber i og med skole. Skolene må forebygge og oppdage mobbesaker tidlig, slik at de ikke blir store og vanskelige. Jeg vil allikevel understreke at den viktigste jobben vi gjør for at elevene skal ha det bra på skolen, er det langsiktige systematiske arbeidet med et trygt og godt skolemiljø. Dette arbeidet skal være en integrert del av den pedagogiske praksisen på hver skole, i hvert klasserom og i hvert fag.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 14.11.2023

For brukerne av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester kan reglene for stønader og tiltak ofte være kompliserte. Klart språk som gjør at brukerne forstår regelverk, vedtak, rettigheter og plikter, er grunnleggende for rettsikkerhet og gode tjenester fra forvaltningen.

Arbeids- og velferdsetaten har de siste årene arbeidet mye med å forbedre språket både i digitale flater og i vedtaksbrev, slik at brukerne lett skal forstå grunnlaget for beslutninger og vedtak i saken sin. At dette er et viktig område, er også presisert både i virksomhetsinstruksen til Arbeids- og velferdsdirektoratet og i de årlige tildelingsbrevene.

Som representanten peker på, sier Riksrevisjonens rapport at det fortsatt er mye som gjenstår før alle vedtaksbrev fra Arbeids- og velferdsetaten er i tråd med språklovens krav til et klart og forståelig språk.

Arbeidet med klart språk er et prioritert område i etaten. Arbeidet er også omfattende og krevende, ikke minst fordi språklige utfordringer kan være ulike for ulike brukergrupper både når det gjelder alder, kulturell og språklig bakgrunn, ulike funksjonsnedsettelser o.l.

Den pågående moderniseringen av etatens IKT-systemer gir muligheter man ikke hadde i gamle systemer, der etaten i stor grad sendte ut standardbrev som ofte var lange og med kompliserte tekster. Endringer, forenklinger eller konkrete tilpasninger av tekstene til ulike situasjoner var svært ressurskrevende og teknisk komplisert. I moderniserte løsninger er det et tydelig mål at brevene skal være i et enkelt og forståelig språk.

I tillegg til språkvask av brev arbeider etaten med å lage gode eksempler, kurse ansatte, benytte fagekspertise og gi veiledning til ansatte som utvikler tekster og brev. I utformingen av informasjon, veiledninger og brev får etaten også bistand fra eksterne fagmiljøer i arbeidet med enkel og forståelig språkbruk både i den muntlige og skriftlige kommunikasjonen.

Arbeids- og velferdsetaten har inngått et strategisk samarbeid med Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo der klart språk er et av fire satsningsområder. Dette samarbeidet videreføres av etaten. Dette samarbeidet er ikke direkte knyttet til avtalen mellom universitetet og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) om klarspråk i juridisk utdanning og forskning.

Jeg ser av eksempler og henvendelser til departementet at mange personer ikke opplever at informasjonen og kommunikasjonen med forvaltningen er god nok. Jeg er derfor opptatt av at vi skal bli bedre og prioritere arbeidet med klart språk og god kommunikasjon også i tiden framover.