Himanshu Gulati

Svar fra forsvarsministeren · 07.07.2026

Forsvaret har ansvar for egen kommunikasjon, og opplyser at filmen som representanten nevner, inngår i kampanjen “For alt vi har. Og alt vi er”. Forsvaret har produsert tre korte filmer innenfor tematikken mangfold og likestilling. Filmene viser en småbarnsfar som bysser barnet sitt, et homofilt par som gir hverandre et kyss på en togperrong og en muslim i bønn. Filmene er del av en større kommunikasjon fra Forsvaret, og må sees på som en del av en helhet.

Filmene er produsert i samarbeid med et reklamebyrå. Det er vanlig når et byrå lager filmer for Forsvaret at man går samlet ut med en pressemelding for å synliggjøre samarbeidet og de ferdige produkter. Det ble også gjort i dette tilfellet, der samtlige tre filmer var inkludert i pressemeldingen. Filmen der et homofilt par kysset hverandre er den eneste av disse som er brukt i Forsvarets kanaler, i anledning Pride. De andre filmene er ikke publisert i Forsvarets kanaler.

Forsvaret opplyser at intensjonen med filmen med en muslim i bønn, er å vise at Forsvaret er en arbeidsplass for alle, uansett religion. Tidligere reklamekampanjer med tema religionsutøvelse har høstet positive reaksjoner. Når det kommer til filmen representanten spør om har Forsvaret valgt å avvente videre plan for bruken.

Jeg er opptatt av at forsvarssektoren skal kunne rekruttere fra hele befolkningen, og nyte høy tillit i befolkningen. Den befolkningen er mangfoldig, slik sektorens personell også er. Omverden skal være trygge på at Forsvaret behandler sine ansatte med respekt og anerkjennelse. Forsvaret skal i tillegg rekruttere flere og bredere. For å lykkes med det, må vi sikre at Forsvaret oppleves som et attraktivt sted å jobbe for personellet, uansett hvilken bakgrunn de har, og slik at de kan trives og yte sitt beste. Det arbeides med lønn og insentiver for å beholde flere. Forsvaret har også utviklet en handlingsplan for likestilling og mangfold 2023-2026. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak for å rekruttere og beholde personer med ulik bakgrunn. Det er et mål at Forsvaret i større grad skal gjenspeile den befolkningen Forsvaret er satt til å forsvare.

Jeg vil også presisere at Forsvaret er livssynsåpent. Det betyr at i Forsvaret kan alle praktisere og utøve sin tro og sitt livssyn. I Grunnlovens § 16 fastsettes at alle innbyggere har rett til fri religionsutøvelse. At Forsvaret er livssynsåpent bekreftes i regelverket til Forsvaret. I forskrift om tros- og livssynstjeneste i Forsvaret § 4 slås det fast at feltprester eller tilsvarende har militær status, grad og uniform med tilhørende tros- eller livssynsidentifiserende bransjetegn. Direktiv om uniformer og antrekk i forsvarssektoren av 15. november 2025 regulerer hvilke religiøse symboler som kan brukes, og på hvilken måte. Utøvelse av tro og livssyn i Forsvaret ivaretas blant annet av Forsvarets tros- og livssynskorps, der prester, humanister og imamer inngår. Det at Forsvaret er livssynsåpent er et mål i seg selv, men bidrar også til økt mangfold og rekruttering.

Svar fra forsvarsministeren · 22.06.2026

Det er viktig for meg at etterlatte skal bli ivaretatt på en god måte.

Når spørsmål om erstatning skal avgjøres, er det de rettsreglene som var gjeldende på tidspunktet for dødsfallet som avgjør om det er grunnlag for et krav. Det betyr at etterlatte ikke kan tilkjennes erstatning etter andre regler enn dem som gjaldt på dødsfallstidspunktet.

I løpet av perioden fra 1978 – 2009, da norske styrker deltok i United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL), var de nasjonale erstatningsordningene under utvikling. Jeg er kjent med at FN-soldater tidligere var omfattet av en nasjonal erstatningsordning som på visse vilkår kunne gi foreldre rett til engangserstatning ved dødsfall, uavhengig av om de ble forsørget av den avdøde. Ifølge stortingsdokumenter bortfalt denne ordningen for FN-personell fra 1982. Årsaken til dette var at FN-personell fra 1982 ble ansett som statstjenestemenn tilsatt på tidsbegrenset kontrakt. De ble dermed omfattet av lønnsregulativets fellesbestemmelser om engangserstatning. Dette kan ha vært årsaken til at familiers krav på erstatning har vært ulikt avhengig av skadetidspunktet.

FNs egen erstatningsordning yter erstatning til etterlatte ved dødsfall i en FN-ledet misjon. Ordningen følger FNs egne retningslinjer og utbetales av FN. Etter denne ordningen kan det søkes om erstatning for dødsfall som ligger lenger tilbake i tid. Vår erfaring er at det tilkjennes FN-erstatning i hovedandelen av etterlatte-sakene.

Jeg viser til at Stortinget har bedt regjeringen om å utrede og legge frem forslag til en egen veteranlov. Veteranlovutvalget vil starte arbeidet sitt i høst, og jeg ser frem mot utredningen.

Svar fra forsvarsministeren · 16.06.2026

Ordningen «Støtte til FoU-samarbeidsprosjekter mellom Forsvaret og industrien i Norge» forvaltes av Forsvarsdepartementet. Den ble etablert på 1990-tallet. Formålet med ordningen er å legge til rette for samarbeid som bidrar til at industri og næringsliv utvikler teknologi og løsninger basert på Forsvarets behov.

Regjeringens mål er å styrke slike samarbeid. Norsk næringsliv, sivile teknologimiljøer og akademia er en viktig strategisk ressurs for norsk forsvarsevne Erfaringer fra Ukraina viser oss hvordan nye samarbeidsstrukturer og en tettere integrasjon mellom industri, akademia, næringsliv, Forsvaret og nære allierte kan bidra til raskere innovasjonsevne og adopsjon av ny teknologi.

Forsvarsdepartementet har nå igangsatt et arbeid med å evaluere og forskriftsfeste den nevnte ordningen. Det følger av Reglement for økonomistyring i staten punkt 6.5 at offentlige tilskudds-ordninger regelmessig skal evalueres for å at offentlig støtte skal gi ønsket effekt og forvaltes på en hensiktsmessig måte. Arbeid med forskriftsfesting har bakgrunn i en generell gjennomgang av statlige tilskuddsordninger i lys av kravene forvaltningsloven og økonomiregelverket stiller til utforming og forvaltning av tilskuddsordninger. Forslag til forskrift vil sendes på offentlig høring før endelig forskriftsfesting. Forskriftsfesting planlegges sluttført i løpet av 2026.

Regjeringen har besluttet at tildelinger fra ordningen utsettes inntil ordningen er forskrifts-festet, jf. Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026. Prosjektsøknader innsendt i august 2025 og januar 2026 forventes å kunne ferdigbehandles etter forskriftsfesting.

Svar fra utviklingsministeren · 15.06.2026

Som representanten Gulati er inne på varslet Hurdalsplattformen at regjeringen vil «kritisk gjennomgå bruken av globale fond for å sikre mer effektiv utviklingsbistand». En UD

-intern arbeidsgruppe leverte før jul 2024 en rapport om denne fondsgjennomgangen. Rapporten redegjør for metode og prosess for gjennomgangen, og forklarer grunnlaget for utvelgelsen av de 240 fondene som ble gjennomgått. Merk at rapporten, som kan ses vedlagt, er utarbeidet for internt bruk i Utenriksdepartementet.

Overordnet slo rapporten fast at fond kan være en effektiv kanal for giverkoordinering og målrettet bistand, men kan i noen tilfeller også framstå som en omvei fra giver til mottaker. Nytteverdien må vurderes nøye hver gang Norge går inn i et nytt fond eller mekanisme. Særlig bør det vurderes om det allerede foreligger lignende fond eller andre kanaler som kan benyttes for det samme formålet. Arbeidsgruppen pekte på kjernestøtte til FN og utviklingsbankene som et alternativ som bør prioriteres.

Rapporten munnet ut i et antall tilrådninger og konklusjoner som er fulgt opp eller følges opp i det videre arbeidet i departementet, herunder beslutning om å avslutte støtte til enkelte fond. 40 av avtalene som ble vurdert var i ferd med å avsluttes, var allerede lagt ned eller i ferd med å bli erstattet av paraplyfond eller nye avtaler.

I den videre oppfølgningen ble Norad bedt om å videreutvikle og styrke regelverket knyttet til forvaltning av fond, herunder innføring av kriterier for å avslutte støtte til fond (ref. Oppdrag nr. 22-2025 i Tildelingsbrev nr 5-2025). Disse justeringene er nå gjennomført og bidrar til å heve terskelen for å gå inn i nye fond, og stiller krav om at det gjøres løpende vurderinger av hvert enkelt fond, noe som gir økt bevissthet og oppmerksomhet rundt bruken av fond som kanal for norsk bistand.

Strategi for Norges samarbeid med Verdensbanken for 2026-2030, lansert i mars d.å., bekrefter at regjeringen systematisk vil vurdere kjernestøtte til Verdensbanken som alternativ kanal for sektorinnsatser og støtte gjennom Trust Fond og Financial Intermediary Mechanisms, og iverksette styrkede retningslinjer for støtte til nye fond og for utfasing av støtte, med vektlegging av konsentrasjon, bistands- og kostnadseffektivitet. Strategien følger opp anbefalingene i Riksrevisjonens gjennomgang av bistand til fond i Verdensbanken fra 2021.

Som del av Prosjekt Vendepunkt vil jeg se på muligheter for ytterligere fokusering og målretting av bistanden, ikke minst gjennomkjernestøtte, som også kan få konsekvenser for en del fondsmekanismer vi i dag bruker.

Svar fra forsvarsministeren · 08.06.2026

Så vidt jeg har kunnet avdekke har ingen i Forsvarsdepartementet eller regjeringen hatt kontakt med KAMS om enkeltpersoner som skal ha ytret seg kritisk til statsministerens eller regjeringens håndtering av doneringen av F16-fly til Ukraina.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 02.06.2026

Jeg minner om at det skal innvilges oppholdstillatelse kun til søkere som fyller vilkårene for tillatelse. Det er et vilkår for oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker at søkeren har en fagutdanning som er relevant for stillingen i Norge, jf. utlendingsforskriften § 6-1. Med fagutdanning menes en utdanning som minimum tilsvarer en treårig yrkesrettet utdanning på nivå med norsk videregående skole, et fagbrev eller en utdanning fra høyskole eller universitet. I tillegg kan arbeidstakere som har tilegnet seg spesielle kvalifikasjoner gjennom realkompetanse eller en kombinasjon av formell utdanning og realkompetanse, få oppholdstillatelse som faglært.

Hvis søkeren ikke kan dokumentere sin kompetanse, skal det ikke innvilges oppholdstillatelse. Oppholdstillatelse som er gitt på uriktig grunnlag, kan tilbakekalles i medhold av utlendingsloven § 63. Søkere som gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, kan også bli utvist fra Norge, jf. utlendingsloven § 66.

Spørsmålene fra representanten er svært detaljerte og går lenger enn det UDI har strukturerte data for. UDI har imidlertid tatt ut tall for avslag på søknad om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker etter utlendingsforskriften § 6-1 for indiske borgere der navnet på arbeidsgiveren tilsier at det dreier seg om en restaurant. Tallene viser at UDI har avslått totalt 86 søknader fra indiske borgere som har fått tilbud om jobb ved norske restauranter i perioden 1. januar 2024 til 1. mai 2026. 65 av disse avslagene gjelder førstegangssøknader, og i 10 av sakene ble søkeren også utvist på grunnlag av at de har fremlagt falske utdanningsdokumenter. De resterende 21 avslagene gjelder fornyelser, og i seks av sakene ble søkeren også utvist. Ytterligere 9 saker som har innkommet i den nevnte perioden, ligger til vurdering for utvisning på bakgrunn av falske dokumenter, men vedtak er ennå ikke fattet.

UDI gjør oppmerksom på at tallene over er lavere enn de som ble oppgitt i forbindelse med svaret på spørsmål 2278/2026. Det skyldes blant annet at tallene i tidligere svar var basert på siste vedtak i utlendingsforvaltningen, noe som betyr at de også omfattet vedtak fattet av Utlendingsnemnda (UNE). På grunn av saksbehandlingstiden i UNE omfattet tallene i tidligere svar en god del saker der UDI fattet vedtak før 2024, men der UNE fattet vedtak i perioden 2024 til 2026. I tillegg inneholdt tallene i tidligere svar også avslag på grunnlag av fiktive eller falske arbeidstilbud.

Når det gjelder avslagsgrunner, har ikke UDI strukturerte registreringer som gir informasjon på det detaljnivået som representanten etterspør. Imidlertid kan tilfeller med falske dokumenter og uriktige opplysninger skilles ut på bakgrunn av at det er opprettet utvisnings-sak. UDI har fattet vedtak om utvisning i 16 av 86 avslagssaker i perioden 1. januar 2024 til 1. mai 2026. Saksbehandlernes erfaringer er at den klart vanligste avslagsgrunnen er at søkere ikke kan dokumentere at de har nødvendig fagkompetanse som er relevant for stillingen. Flertallet av indiske søkere som vil jobbe i restaurantbransjen fremlegger et av de følgende alternativene som dokumentasjon på kompetanse:

- kortvarige kurs det er vanskelig å anslå nivået på

- bachelorgrad i Hotel management; en utdanning som ofte inneholder for få kokkerelaterte fag til at det kan regnes som en kokkeutdannelse

- arbeidserfaring som er tynt dokumentert

- en kombinasjon av de overnevnte alternativene

UDI foretar en helhetsvurdering av dokumentasjonen og ser også hen til om søkeren har jobbet i Norge tidligere. Søkere fremlegger sjelden arbeidsattester fra Norge, men UDI ser uansett hen til hvilken stillingstittel søkeren eventuelt er registrert med i AA-registeret og innhenter informasjon fra a-meldingen om lønnsutbetalinger til søkeren. Dersom disse opplysningene tilsier at søkeren jobber i en faglært stilling, styrker det sannsynligheten for at søkeren anses for å ha kompetanse som faglært. I motsatt tilfelle kan det indikere at vedkommende ikke har den nødvendige fagkompetansen. En annen avslagsgrunn som går igjen, er at søkeren er tilbudt en stilling som vanligvis ikke krever faglært kompetanse, for eksempel som servitør eller bartender. Ved søknader om fornyelse kontrollerer UDI om søkeren faktisk har mottatt den lønnen som ble oppgitt i forutgående søknad.

Indiske utdannelsesdokumenter verifiseres via den norske ambassaden i New Dehli. UDI opplyser at de sender ambassaden strukturerte spørsmål om hvorvidt søkeren har vært student hos den aktuelle utdanningsinstitusjonen, lengden på studiet, navn på studiet og oppnådd grad. I tillegg får ambassaden oversendt utdannelsesdokumentene. Ambassaden kontakter så studiestedet. Dersom ambassaden ikke får svar, skal de forsøke på nytt. UDI har hatt flere møter med ambassaden i New Dehli om verifisering. Ambassaden opplyser at det generelt er vanskelig å verifisere dokumenter i India. De trekker frem flere problem-stillinger, herunder at dokumenter eldre enn ti år ofte er svært vanskelig å få verifisert. I en del tilfeller finnes ikke skolen lenger eller har et desentralisert arkiv. Kontakten er også veldig personavhengig, og flere skoler, særlig små skoler, ønsker ikke å bruke ressurser på å svare. Det er mer utfordrende å verifisere utdanning fra skoler i sørlige India, og ambassaden har også blitt møtt med krav om betaling.

Det er bare unntaksvis at UDI ber ambassaden verifisere arbeidsattester fra India. Hovedårsaken til det, er at det er svært vanskelig å få troverdig informasjon om søkerens arbeidserfaring. Mange mindre arbeidsgivere har ikke hjemmeside, slik at ambassaden eventuelt må kontakte et telefonnummer søkeren selv oppgir, og man kan risikere å komme til hvem som helst, for eksempel søkeren selv. Dersom arbeidsgivere har en hjemmeside, kan denne også være opprettet av søkeren selv. Ambassaden opplyser for øvrig at det er vanskelig å verifisere fragmenterte arbeidsforhold, særlig dersom jobben har vært en del av et utdanningsløp (lærlingperiode). De har også erfart at arbeidsgiveren svarer at den ikke har oversikt over hvem som jobbet der tidligere. Det hender at UDI ber ambassaden om å verifisere i saker der søkeren har levert gode arbeidsattester fra store veletablerte aktører, for eksempel store hoteller der man burde kunne forvente at de har en velfungerende HR-avdeling med oversikt over tidligere ansatte. UDI gjør oppmerksom på at verifiserings- og kontrollrutiner kan endre seg over tid ut fra hva som anses som hensiktsmessig kontroll.

Jeg viser for øvrig til mitt tidligere svar på spørsmål nr. 2278/2026, som beskriver hvordan UDI undersøker autentisiteten til utdannelsesdokumenter fra kokker fra India.

Svar fra forsvarsministeren · 02.06.2026

Jeg vil først presisere at jeg kun kan svare for Forsvarsdepartementets del av Nansen-programmet og den militære støtten til Ukraina, og ikke for «norske penger» eller «norsk Ukraina-støtte» generelt.

Støtten på Stortinget og i store deler av folket for å hjelpe Ukraina er uunnværlig og må ikke tas for gitt. Korrupsjonsanklager kan bidra til å svekke den brede tilliten, og robuste kontrollsystemer som bidrar til forebygging og avdekking av korrupsjon og økonomiske misligheter prioriteres høyt. Selv om Forsvarsdepartementet har nulltoleranse ovenfor korrupsjon vil det fremdeles være risiko for korrupsjon og økonomiske misligheter.

I forbindelse med behandlingen av Innst. 218 S (2022–2023) til Prop. 44 S (2022–2023) om Nansen-programmet i 2023, vektla Stortinget at den norske og internasjonale innsatsen i Ukraina ikke kan unngå risiko for korrupsjon.

Forsvarsdepartementet er bevisst risikoen og revurderer jevnlig de etablerte kontrollsystemer som både skal legge til rette for forsvarlig forvaltning samt at støtten kommer hurtig fram. Et grunnleggende premiss er at Forsvarsdepartementet ikke overfører Nansen-midler direkte til ukrainske myndigheter, men gir støtte gjennom donasjoner av militært materiell og tilskudd til allierte og internasjonale organisasjoner som NATO. Videre benyttes Forsvarsmateriell til sluttbruker- og etterfølgende kontroll for norske donasjoner og anskaffelser til Ukraina.

I tillegg til dette er det iverksatt flere tiltak i departementet og sektoren for å redusere risikoen i forvaltningen av den militære støtten til Ukraina. Forsvarsdepartementet har, gjennom Centre for Integrity in the Defence Sector, bistått ukrainske forsvarsmyndigheter med å redusere korrupsjonsrisiko gjennom reformer i sektoren siden 2015. Videre har Norge i 2023 inngått en bilateral avtale der Forsvarsmateriell skal støtte utviklingen av anskaffelsesorganisasjonen i Ukraina (Defence Procurement Agency). I tillegg blir behovet fra ukrainske myndigheter kvalitetssikret og administrert på flere nivåer av Ukraina, allierte og Forsvaret. Forsvarsdepartementet har styrket sin kompetanse og kapasitet på kontroll og risikostyring. Det er utarbeidet retningslinjer for den militære støtten til Ukraina som inkluderer antikorrupsjonstiltak, og departementet har også etablert en antikorrupsjonspolicy.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 01.06.2026

Det er viktig å sikre gode verktøy for å ivareta vår nasjonale sikkerhet i den urolige sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i. Disse verktøyene må treffe en riktig balanse mellom nødvendig sikkerhetskontroll og rettssikkerhet i et åpent, demokratisk samfunn.

Jeg viser til mitt svar i stortingets spørsmål nr. 2426. Sikkerhetsloven § 7-6 ble endret for å sikre og øke kontrollen med verdier av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Endringen trådte i kraft i 1. juli 2023. I bestemmelsen defineres eiendommer av sikkerhetsmessig betydning som eiendommer som ut fra sin beliggenhet kan legge til rette for sikkerhetstruende virksomhet mot et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur. Virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven skal gjennomføre risikovurderinger av sine skjermingsverdige objekter og infrastruktur, og varsle sikkerhetsmyndigheten eller tilsynsmyndigheten dersom egne sikkerhetstiltak ikke er tilstrekkelig for å redusere den identifiserte risikoen. Samtidig med tilføyelsen av sikkerhetsloven § 7-6 ble lovens virkeområde utvidet, slik at virksomheter som direkte understøtter våre nasjonale sikkerhetsinteresser kan omfattes av sikkerhetslovens krav. Departementet jobber med ytterligere virkemidler som skal beskytte eiendommer som er av betydning for våre nasjonale sikkerhetsinteresser på kort sikt.

Kartverket leverte en konseptvalgsutredning (KVU) til Kommunal- og distriktsdepartementet om registrering av eierskap til fast eiendom den 19. juni 2025. Formålet med utredningen var å se på alternative konsepter som kunne håndtere samfunnets behov for tilgang til riktige og oppdaterte opplysninger blant annet av hensyn til både kriminalitetsbekjempelse og nasjonal sikkerhet. I utredningen ble det foreslått ulike konsepter, der alle muliggjør innføring av «ervervskontroll». Regjeringen har igangsatt forprosjekt og vil i den forbindelse vurdere nærmere hvordan en ervervskontrollordning kan utformes for å bli et mest mulig effektivt verktøy.

Svar fra utenriksministeren · 26.05.2026

Jeg deler representantens bekymring for den svært alvorlige situasjonen i Iran, som i lang tid har vært preget av vold og usikkerhet – i det siste også som følge av iranske myndigheters brutale behandling av demonstranter, samt de israelske og amerikanske angrepene på Iran.

Den norske regjeringen har i lang tid vært, og er, svært kritiske til det iranske regimets brutale og systematiske menneskerettighetsbrudd. Vi har ingen illusjoner om det iranske regimet, og har fordømt den brutale og hensynsløse volden som iranske myndigheter påfører sivile iranere på det sterkeste.

Regjeringen har vært tydelig på at vi støtter det iranske folkets rett til å uttale seg om Irans fremtid – både i og utenfor Iran. De omfattende demonstrasjonene i Iran i desember og januar er et tydelig uttrykk for at store deler av den iranske befolkningen ønsker en endring, men igjen valgte regimet å møte legitime krav om endring og respekt for grunnleggende rettigheter med vold og grenseløs brutalitet. Den alvorlige menneskerettighetssituasjonen i Iran, inkludert den omfattende bruken av henrettelser, ble senest tatt opp med iranske ledere da min statssekretær besøkte Teheran i begynnelsen av mai. Han tok også konkret opp situasjonen til menneskerettighetsforkjemper og tidligere vinner av Nobels fredspris, Narges Mohammedi, som har sonet i iranske fengsler, men som den seneste tiden har vært innlagt på sykehus etter en alvorlig forverring i helsesituasjonen.

Norge prioriterer å forsvare folkeretten, og å stå opp for menneskerettighetene. Men brudd på disse utgjør ikke i seg selv et grunnlag for utenlandsk innblanding eller bruk av militær makt mot et annet land. Det er heller ikke noe som tyder på at de amerikanske og israelske angrepene på Iran har gitt grunnlag for regimeendring i retning av mer demokrati og menneskerettigheter. Erfaring fra tidligere internasjonale intervensjoner viser at krig og ytre press sjelden fører til stabilt demokrati eller varige institusjonelle forbedringer. Snarere fører det som regel til enda mer kaos og menneskelig lidelse. Eksempler fra blant annet Libya, Afghanistan og Irak viser dette. Regjeringen er derfor ikke av den oppfatning at mer krig er løsningen for å skape fred og demokratisk utvikling i Iran. Det er heller ikke en løsning vi vil anbefale overfor en allerede hardt prøvet iransk sivilbefolkning.

Norsk utenrikspolitikk må ta utgangspunkt i en realistisk vurdering av situasjonen. Det innebærer å bruke tilgjengelige diplomatiske og politiske virkemidler, også overfor aktører man er uenig med. Samtidig er det viktig å være tydelig i kritikken av alvorlige menneskerettighetsbrudd og å bidra til at situasjonen i landet får oppmerksomhet. Det iranske folket fortjener å bli sett og hørt - selv om regimet har stengt internett. Regjeringen vil fortsette å konfrontere det iranske regimet med drapene på demonstranter – som fortsatt pågår.

Svar fra utviklingsministeren · 19.05.2026

Norsk bistandsstatistikk er basert på OECDs internasjonale etablerte statistikksystem, hvor det finnes flere identifikatorer for fond/fondslignende mekanismer, men ingen enhetlig kategori eller definisjon på fond eller fondsmekanismer. Den vedlagte oversikten baserer seg derfor på flere identifikatorer for fondsmekanismer og følgende avgrensninger:

1. Avgrenset til avtaler med multilaterale organisasjoner som avtalepartnere.

2. Avgrenset mot følgende typer bistand:

a. Kjernestøtte til veletablerte internasjonale finansinstitusjoner og organisasjoner, som FN og utviklingsbankene er holdt utenfor.

b. Avtaler kodet som sterkt øremerket er holdt utenfor, da disse er å anse som prosjektstøtte.

3. Humanitær bistand er i utelatt gitt at spørsmålet adresserer utviklingsbistand.

4. Listen er begrenset til de fem siste årene (2021-2025) i tråd med spørsmålet.

5. Oversikten er begrenset til Utenriksdepartementets budsjettposter (ekskluderer KLD sine budsjettposter).

Den samlede tildelingen av utviklingsstøtte til fondsliknende mekanismer, sammenstilt i tråd med metoden og avgrensningene nevnt ovenfor, omfatter i alt om lag 500 avtaler og beløper seg til om lag 74 mrd kroner for hele perioden 2021-2025.

Den vedlagte oversikten skiller mellom midler forvaltet av Norad og Utenriksdepartementet og midler forvaltet ved norske utenriksstasjoner. Tildelingene framgår av hver sin fane i vedlegget.

Jeg vil legge til at jeg i forbindelse med prosjekt Vendepunkt har tatt initiativ til en gjennomgang av bistanden i bredt. Dette inkluderer bruk av fondsmekanismer og behov for konsentrasjon.

Svar fra forsvarsministeren · 12.05.2026

Forsvaret benytter i all hovedsak rammeavtaler inngått og forvaltet av Forsvarsmateriell (FMA). FMA opplyser at det av metodiske grunner ikke er mulig å gi en helt presis fremstilling av utviklingen i behovsdekning for de etterspurte årene. Forsvarssektoren arbeider aktivt med å videreutvikle prosesser og systemstøtten for å styrke behovsinnmelding, prioritering og den samlede oversikten over behovsdekning knyttet til rammeavtaler.

FMA opplyser at det per inngangen til 2026 var etterslep på om lag 250 behov for rammeavtaler. Med «etterslep» menes det avtaledekning sett opp mot behovene. FMA har i dag om lag 1300 aktive rammeavtaler. Det vil si en dekning av rammeavtaler på nærmere 85%. Det er ikke tilgjengelig tilsvarende data for perioden tilbake i tid.

FMA viser imidlertid til at andelen av innkjøp som er knyttet til rammeavtaler innenfor FMAs avtaleportefølje gir en god indikasjon på rammeavtaledekningen, som vist i tabellen under. Oversikten viser innkjøp av varer i Forsvaret og FMA, ikke kjøp av tjenester. Fremstillingen baserer seg på faktiske innkjøp og reflekterer ikke fullt ut det underliggende behovet. For ordens skyld gjøres det oppmerksom at det kan være andre faktorer som påvirker deler av utviklingen, herunder praksis rundt registrering.

Andel innkjøp knyttet til avtale, FMA, 2020-2026

2026 87 %

2025 85 %

2024 85 %

2023 83 %

2022 80 %

2021 72 %

2020 56 %

Det påpekes at også Forsvarsbygg (FB) og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) inngår rammeavtaler. Dette er imidlertid rammeavtaler som i hovedsak er knyttet til egen drift.

Svar fra samferdselsministeren · 29.04.2026

Det er god tilgang på drivstoff i Norge. Det er ikke registrert mangel på produkter eller øvrige logistikk- og leveranseproblemer. Vi har solide systemer for forsyning av varer og tjenester, ikke minst på grunn av et godt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Aktørene i næringen er opptatt av å skaffe og levere drivstoff til sine norske kunder, også om markedsutviklingen blir mer utfordrende framover.

Selv om situasjonen i Midtøsten skulle vedvare, så forventer vi ikke en alvorlig mangelsituasjon for flydrivstoff i Norge. Vi må imidlertid være forberedt på at prisene kan bli liggende på et høyere nivå enn vanlig.

For Europa kan tilgangen på flydrivstoff bli utfordrende mot sommeren hvis en ikke i stor grad klarer å erstatte bortfallet i import fra Midtøsten med annen import. I så fall anslår Det internasjonale energibyrået (IEA) at det kan oppstå fysisk mangel på flydrivstoff på enkelte flyplasser i Europa til sommeren. Det vil kunne skape ringvirkninger også for oss, men det er for tidlig å si noe mer konkret om nå.

I Norge gjøres flere tiltak for å håndtere situasjonen og dempe virkningene i energimarkedene. Norge er en betydelig produsent av råolje og det viktigste vi kan gjøre i denne situasjonen er å opprettholde produksjonen på sokkelen. Raffineriet på Mongstad produserer nå diesel og flydrivstoff på full kapasitet.

Næringsaktører innenfor import og distribusjon av drivstoff i Norge spiller en nøkkelrolle i norsk drivstofforsyning og er opptatt av å levere drivstoff til sine norske kunder. Globalt bidrar de høye markedsprisene til mange justeringer både på produksjons- og forbrukssiden.

Vi må samarbeide godt med andre land, særlig i Europa, om hvordan vi best håndterer det som er en global forsyningskrise. Samarbeidet i Det internasjonale energibyrået (IEA) er også viktig.

Den nasjonale drivstoffberedskapen er basert på en kombinasjon av beredskapslagring, tett og formalisert samarbeid med næringslivet og vide hjemler til å iverksette beredskaps- og krisehåndteringstiltak ved risiko for forsyningssvikt. Dagens system for beredskapslagring av drivstoff ble opprettet i 2006 og er hjemlet i lov om beredskapslagring av petroleumsprodukt og reguleres av forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt. Systemet går ut på at drivstoffselskaper som importerer eller produserer 10 000 kubikkmeter eller mer av lagringspliktige produkter i året, må lagre drivstoff tilsvarende 20 dagers innenlands forbruk. Dette er mindre enn andre IEA-land, fordi vi er nettoeksportør av petroleum og har en egen avtale med IEA. I tillegg har selskapene egne kommersielle lagre, som gir selskapene fleksibilitet og fungerer som en buffer i den operative driften. Størrelsen på disse bestemmer selskapene selv. Det er de private drivstoffselskapene som er ansvarlige for å holde og finansiere beredskapslagrene.

Regjeringen jobber med å tilpasse beredskapslagrene til det nye trusselbildet. Hvor store lagrene bør være må vi vurdere blant annet opp mot hva som er praktisk gjennomførbart, egen raffineri- og lagerkapasitet, ansvarsfordeling og kostnader.

Svar fra utenriksministeren · 27.04.2026

Norge er som kjent medlem av Schengen-samarbeidet. Vi anvender samme regelverk for visumutstedelser som øvrige Schengen-land, inkludert «kaskade»-modellen, vedtatt i april 2024, altså at indiske statsborgere som lovlig har benyttet to Schengen-visum i løpet av de tre foregående årene, skal innvilges Schengen‑visum med gyldighetstid for to år.

Ambassaden i New Delhi behandler søknader om visum fra India. Søknader om visum er underlagt forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Jeg kan derfor vanskelig kommentere enkeltsaker. Jeg har heller ikke hatt mulighet til å gå inn i saken det her refereres til, da jeg ikke har kjennskap til hvem det gjelder. Jeg uttaler meg derfor på generelt grunnlag.

Samtidig vil jeg gjøre oppmerksom på at visumsøkere kan klage på vedtak fattet av utenriksstasjonene. Utlendingsdirektoratet er klageinstans i disse sakene.

Jeg har for ordens skyld informert ambassaden i New Delhi om dette spørsmålet.

Svar fra utenriksministeren · 20.04.2026

La meg først understreke at regjeringen er tydelig i sin støtte til menneskerettigheter, demokrati, det uavhengige sivilsamfunnets viktige rolle, og folkeretten. Norge tar opp bekymringer knyttet til disse spørsmålene i FN og andre multilaterale fora, og i direkte dialog med aktuelle land. Vårt engasjement for å fremme menneskerettigheter og støtte et fritt og uavhengig sivilsamfunn ligger fast, uavhengig av hvilke land som til enhver tid innehar verv i FN-systemets organer.

Det er et grunnleggende trekk ved FN-systemet at det bygger på bred geografisk representasjon og prinsippet om rotasjon mellom medlemsland. Dette innebærer at også land som Norge har betydelige politiske og prinsipielle uenigheter med, jevnlig innehar verv i ulike FN-organer og -komiteer. Rotasjon og bred representativitet sikrer FN-systemets nær universelle legitimitet som mellomstatlig organisasjon. Når det gjelder vurderinger av enkeltlands egnethet til å inneha spesifikke verv, avgjøres dette gjennom valg blant FNs medlemsland, hvor Norge utgjør én stemme.

I begge de to omtalte komiteene er setene fordelt mellom de regionale valggruppene i FN. Cuba og Nicaragua tilhører Latin-Amerika- og Karribien-gruppa, og Iran tilhører Asia- og Stillehavsgruppa. De hadde ingen motkandidater i sine valggrupper, og i slike tilfeller er tradisjonen at de velges/nomineres uten at avstemning gjennomføres. Det var tilfellet i det to omtalte valgene.

Norge har for øvrig som fast praksis å ikke kommentere eller redegjøre for stemmegivning eller posisjoner i enkeltstående valg til FN-organer. Dette er i tråd med etablert praksis i FN-systemet, hvor valg i hovedsak skjer ved hemmelig avstemning, og hvor medlemsland normalt ikke offentliggjør detaljer om sine vurderinger i slike prosesser.