Gisle Meininger Saudland

Svar fra samferdselsministeren · 30.05.2024

Regjeringen er svært opptatt av trafikksikkerhet. Jeg deler bekymringen over at flere trafikanter nå velger gammel E39 etter at takstene på nye E39 økte i vinter.

I gjeldende finansieringsopplegg som er vedtatt av Stortinget ligger det an til at total bompengebelastning blir noe lavere enn det som opprinnelig ble lagt til grunn. Trafikk og trafikksammensetning på strekningen avviker imidlertid fra beregningene, noe som utfordrer prosjektets totale finansiering.

Initiativ til en ny justering av finansieringsopplegget må tas lokalt. Agder fylkeskommune er garantist for bompengeselskapets gjeld i forbindelse med utbyggingen. Jeg er kjent med at fylkestinget i Agder allerede i juni skal behandle en utredning fra Nye Veier om justert bompengeopplegg med mål om å redusere takster på ny E39. Jeg ser positivt på at en slik utredning foreligger allerede nå.

Det er i dag for tidlig å ta stilling til hvilke justeringer som kan gjøres i bompengeprosjektet. I første omgang vil jeg avvente utfallet av den lokalpolitiske behandlingen, i tråd med ordinær fremgangsmåte i bompengespørsmål. Jeg understreker at regjeringen vil bidra til å finne en god løsning i saken.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 25.03.2024

Helse- og omsorgsdepartementet har i forbindelse med spørsmålet fra stortingsrepresentant Saudland bedt Helse Sør-Øst RHF om informasjon knyttet til saken. De har opplyst departementet om at Sørlandet sykehus HF har hatt rekrutteringsutfordringer innen flere fag og klinikker, deriblant generell kirurgi ved Sørlandet sykehus Flekkefjord. Dette medførte at akutt kirurgi og traumemottak ble midlertidig stengt høsten 2022. Rekruttering av legespesialister til Sørlandet sykehus Flekkefjord er generelt utfordrende, men er et arbeid som pågår kontinuerlig.

I styremøte 1. mars i år tok styret ved Sørlandet sykehus HF til orientering at administrerende direktør ba klinikkledelsen i en periode konsentrere innsatsen om å ivareta nåværende akuttfunksjoner med øyeblikkelig hjelp og døgnvakt innenfor fagområdene indremedisin, kirurgi (ortopedi, gynekologi), fødselshjelp og anestesi, samt å bygge opp et spesialisert senter for planlagt kirurgi og styrke prehospitale tjenester.

Fra den aktuelle styreprotokollen fremgår følgende: «Styret ønsker informasjon om hvor SSF er i prosessen med overføring innen elektiv kirurgi og å bli holdt orientert om situasjonen for rekruttering ved sykehuset i Flekkefjord. Styret understreket at hvis det blir endringer i markedet som skulle tilsi at det er muligheter for rekruttere personell til sykehuset i Flekkefjord, er det viktig at dette arbeidet blir prioritert.»

Dette er en sak jeg ikke har vært informert om forut for styremøtet 1. mars i år. Uavhengig av det mener jeg at slike prioriteringsspørsmål må ligge til helseforetakene. Det er helseforetakene som må sørge for at deres virksomhet drives på en forsvarlig måte, og som må gjøre løpende vurderinger av tiltak som understøtter dette.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 05.07.2023

Det følger av forskrift om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften) § 32 at den individuelle fastlegeavtalen opphører uten oppsigelse når legen fyller 70 år. Det fremkommer videre av samme bestemmelse at kommunen og legen kan inngå en tidsbegrenset avtale om fastlegevirksomhet ut over fylte 70 år, likevel ikke etter at legen er fylt 75 år.

Aldersgrensen for bortfall av autorisasjon ble økt fra 75 til 80 år i 2015. Begrunnelsen for økningen var blant annet knyttet til en økende andel eldre i befolkningen og at de fleste lever lenger med god funksjonsevne enn før. Aldersgrensen for opphør av fastlegeavtalen ble imidlertid ikke hevet i forbindelse med endringene i helsepersonelloven.

Denne problematikken ble drøftet av ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlege-tjenesten, som i april i år avga rapporten «Gjennomgang av allmennlegetjenesten». Ekspertutvalget viser til at både den enkeltes livskvalitet og hensynet til et bærekraftig samfunn tilsier en utvikling der det legges til rette for, og stimuleres til, økt deltakelse i arbeids- og samfunnslivet for eldre mennesker. Ekspertutvalget er derfor av den oppfatning at rekrutteringsutfordringene i dagens fastlegeordning kan tilsi at det bør stimuleres til at eldre fastleger får mulighet til å stå i yrket lenger enn til fylte 75 år, forutsatt at de er friske, velfungerende og i stand til å utføre oppgavene i en fastlegevirksomhet på en forsvarlig måte.

Ekspertutvalgets rapport er nå på bred høring. De innspillene vi får i den anledning vil være med på å danne grunnlag for vår videre oppfølging av rapporten.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 03.07.2023

Forslag fra kommisjonen som ble nedsatt for å arbeide fram en kompensasjonsordning for «oljepionerene» – NOU 2022: 19, ble sendt på en bred høring med høringsfrist 2. juni i år.

Spørsmålet om en kompensasjonsordning har bl.a. prinsipielle sider knyttet til særbehandling av enkeltgrupper innenfor én sektor. NOU 2022: 19 og høringsuttalelsene til denne er viktig grunnlag for det videre arbeidet og en samlet vurdering av saken. Departementet arbeider nå med oppfølging av saken.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 20.06.2023

Etter forslag fra regjeringen har Stortinget besluttet innstramminger i regelverket om innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. De vedtatte endringene trådte i kraft 1. april, med en overgangsordning fram til 1. juli i år.

Formålet med lovendringene om innleie er å bygge opp under hovedregelen i arbeidslivet om faste og direkte ansettelser i et topartsforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Etter regjeringens vurdering var det nødvendig å endre loven for å legge tydeligere til rette for faste og direkte ansettelser. Jeg viser til nærmere omtale i Prop. 131 L (2021-2022).

Regjeringen er opptatt av å følge med på utviklingen i bruken av innleie og i hvilken grad det skjer endringer i samsvar med målsettingene for regelverksendringene. Når det gjelder byggenæringen særskilt, vil behovet for arbeidskraft bli påvirket av mange faktorer, slik som den generelle kostnadsutviklingen og utviklingen i etterspørsel, tilgang og pris på ulike innsatsfaktorer og reguleringer innen blant annet plan og bygning.

Etter avtale med Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet egen statistikk over antall jobber i næringen utleie av arbeidskraft. De første tallene ble publisert i slutten av mai og vil bli oppdatert hvert kvartal framover.

SSBs tall viser så langt at antallet arbeidstakere ansatt i bemanningsforetak var om lag uendret i første kvartal 2023 sammenlignet med samme periode i fjor. Ifølge SSB har Viken og Oslo vært to av de fylkene der flest byggearbeidere fra utleienæringen hadde sitt arbeidssted. Totalt var det over 2 200 slike jobber med arbeidssted i disse fylkene i første kvartal 2023. Det var imidlertid 700 færre jobber enn i første kvartal 2022.

Som en del av oppdraget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal SSB også utarbeide analyse der de følger personer som slutter i utleienæringen og se på hvilke næringer de går til eller om de går ut av arbeidsmarkedet. Dette vil bidra til å belyse temaet som tas opp i spørsmålet. SSB skal publisere dokumentasjon om dette mot slutten av inneværende år.

Jeg nevner også at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med partene i arbeidslivet har satt i gang en følgeevaluering av de nye bestemmelsene om innleie fra bemanningsforetak. Et av temaene for prosjektet er å kartlegge om arbeidstakere i større grad oppnår fast ansettelse i virksomhetene der det er blitt benyttet innleie. Utviklingen må måles over tid. De første resultatene fra denne kartleggingen legges fram mot slutten av 2024.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 08.05.2023

Regjeringen er opptatt av domstolene i alle saker skal være uavhengige og upartiske, og at de har tillit hos både brukerne og folk flest.

Ordningen med arbeidslivskyndige meddommere i tvister om arbeidsforhold for de alminnelige domstolene er regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 17. Retten skal settes med arbeidslivskyndige meddommere med mindre sakens parter er enige om at det ikke er nødvendig. Det er retten som oppnevner meddommerne etter forslag fra partene fra de særskilte meddommerutvalgene. Meddommerutvalgene er satt sammen etter forslag fra arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner, like mange fra hver side. Ved spørsmål om en meddommer er inhabil, gjelder habilitetsreglene i domstolloven.

På bakgrunn av Stortingets vedtak 8. juni 2021 om meddommerordningen i arbeidsmiljøloven, har Arbeids- og inkluderingsdepartementet sett nærmere på hvordan ordningen fungerer. Høsten 2021 ble det gjennomført en innspillsrunde for få et bilde av hvordan ordningen oppfattes av hovedorganisasjonene og andre aktører. Hovedinntrykket er at ordningen med at partene i saken foreslår hver sin meddommer fra de særskilte meddommerutvalgene fungerer godt, og oppfyller formålet med å bringe ekspertise om arbeidslivsforhold inn i saken. Reglene sørger for balanse mellom partene, ved at de foreslår én meddommer hver. Samtidig er det noen aktører som har pekt på at det kan oppstå uheldige bindinger mellom partene i saken og arbeidslivskyndige meddommere. Men som nevnt gjelder inhabilitetsreglene etter domstolloven også for meddommerne i disse sakene, og disse hindrer at personer som har for sterke bindinger til noen av partene i saken kan oppnevnes som meddommere. Dette er en konkret vurdering, som gjøres av domstolene. Det finnes relativt omfattende rettspraksis som illustrerer dette.

Representanten spør om statsråden mener at dagens ordning er problematisk i et rettssikkerhetsperspektiv. Min oppfatning er at arbeidsmiljølovens regler om oppnevning av meddommere fungerer etter hensikten, uten å sette rettssikkerheten i fare. Jeg legger til grunn at ordningen ikke er i strid med statens folkerettslige forpliktelser om upartiske og uavhengige domstoler. Dette synet har vi også lagt frem for Sosialrettskomiteen under Europarådet, som har to klagesaker mot Norge om meddommerordningen i arbeidsmiljøloven til behandling.

Svar fra klima- og miljøministeren · 31.03.2023

Fisket etter anadrome laksefisk i elv og sjø er regulert med det formål å sikre at beskatningen er bærekraftig og at det så langt som mulig bare fiskes på bestander som produserer et høstbart overskudd. Rundt 450 laksebestander gyter i norske vassdrag, og det er viktig at vi regulerer fisket på en måte som sikrer videreføring av dette bestandsmangfoldet, inkludert små og sårbare laksebestander.

Fisket etter anadrome laksefisk i sjø reguleres på regionsnivå, og fiskeområdene langs hele norskekysten er inndelt i 11 kystregioner, og 36 fjordregioner. Inndelingen av regionene tar hensyn til hvilke bestander som beskattes i ulike områder. I kystområdene er det mange bestander som blandes og fisket beskatter dermed bredt, mens i fjordregionene er det færre bestander som inngår i fisket. Fisket er derfor også regulert ulikt i kystregionene og i fjordregionene. I region kysten av Agder inngår 15 sårbare bestander i fisket, og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har anslått at det er mer enn 98 % sannsynlighet for overbeskatning av disse bestandene i sjølaksefisket i kystregionen. Fisketidene i hver region er altså basert på tilstanden til de bestander som vandrer i regionen, ikke på gytebestandsmåloppnåelsen i regionens egne vassdrag.

Små og sårbare bestander er bestander som er fåtallige, som har dårlig status, eller som er i en situasjon hvor bestandens utsikter til vekst er usikker. En liten eller sårbar bestand kan likevel produsere et høstbart overskudd. Dersom det åpnes for beskatning av slike bestander er det svært viktig at beskatningen er kontrollert. I vassdrag kan fisket reguleres mer nøyaktig, ved at man vet hvilke bestander som beskattes, hvor de beskattes og hvor mange individuelle laks som tas opp. I sjø er fisket mer uoversiktlig, og man kan ikke kontrollere hvilke bestander som beskattes eller hvor mye av hver bestand som tas ut. Ved en tilfeldighet kan en hel gytebestand fiskes opp. Dette er også grunnen til at man i St.prp. nr. 32 (2006-2007) fravek prinsippet om lik byrdefordeling mellom elvefisket og sjølaksefisket, ved å slå fast at for å redusere fisket på små og sårbare laksebestander, vil fangstene i sjø måtte reduseres mer enn fangstene i elv (s.35). Det ble i samme proposisjon påpekt at man i vurderingen av hvor beskatningen må reduseres, skal legge særlig vekt på de samlede konsekvensene reduksjonen i fisket har for de berørte lokalsamfunnene.

I 2021 gjorde Miljødirektoratet en ny hovedrevisjon av fiskeforskriftene for laksefisket. Basert på råd fra Vitenskapelig råd for villaksforvaltning, ble det ikke åpnet for fiske i noen av kystregionene sør for Finnmark. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning viste til at laksens vandringsruter medfører at en del laks fanges i kystfisket relativt langt fra der de hører hjemme, og at det dermed var høy risiko for overbeskatning i sjølaksefisket i kystregionene. For kommende sesong har Miljødirektoratet vurdert at det ikke er grunnlag for å åpne for laksefiske i region kysten av Agder, og har ikke foreslått endringer i fisket i Agder i høringsrunden for mellomreguleringer i sjølaksefisket.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 03.03.2023

Jeg vil vise til mitt svar den 29.09.22 til representanten Saudland på spørsmål nr. 2942 om Flekkefjord sykehus. Når det gjelder kjøkkendriften på Flekkefjord sykehus så opplyser Helse Sør-Øst RHF og Sørlandet sykehus HF følgende:

«Sørlandet sykehus har i dag 3 produksjonskjøkken, ett ved hver somatisk lokalisasjon. Det er bygningsmessige utdaterte kjøkkenfasiliteter ved alle tre lokasjoner og det vil være behov for betydelige investeringer knyttet til å oppgradere disse. Mattilsynet har ved flere anledninger påpekt behov for utbedringer av kjøkkenfasilitetene, men det er ikke kommet konkrete avvik eller krav. En oppgradering av kjøkken vil være en kostbar investering, og det er nødvendig å vurdere alternative modeller for Sørlandet Sykehus sin fremtidige kjøkkendrift.

Det ble våren 2022 igangsatt en konseptfase hvor man har utredet fremtidens kjøkkenløsning ved Sørlandet sykehus HF. Disse konseptene spenner fra dagens drift, til ett produksjonskjøkken i helseregionen, eksternt innkjøp av all mat, og til sist en hybrid løsning med produksjonskjøkken og innkjøp av mat.

Tillitsvalgte og brukere har vært aktive bidragsytere i arbeidet. Evaluering i etterkant av konseptfasen har gitt gode tilbakemeldinger til prosess og involvering fra prosjektledelse.

I januar 2023 vedtok administrerende direktør videre utredning av en løsning med felles produksjonskjøkken for varmmat for hele helseforetaket og overgang fra kok-server til kok-kjøl.

Det ligger ikke føringer i dette konseptet for nedleggelse av kjøkkendrift ved noen av de somatiske sykehusene i helseforetaket. Dette konseptet svarer i størst grad ut mål og forventede gevinster i mandatet, optimaliserer personalressurser og gir høyest årlig innsparing. Prosjektet har vurdert at et felles produksjonskjøkken kan ligge ved sykehusene både i Arendal og Kristiansand.»

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 22.12.2022

Det er viktig at mennesker som trenger hjelp på grunn av sin økonomiske situasjon oppsøker NAV. De kan bistå med veiledning og økonomisk støtte. Representanten viser til at jeg ga denne oppfordringen i et intervju publisert i VG 15. desember 2022. Jeg står ved denne oppfordringen.

I begrunnelsen for sitt spørsmål viser representanten Saudland til at han har mottatt henvendelser fra flere personer som er fortvilet over NAV og saksbehandlingstiden. En av personene som har henvendt seg skal ha ventet i mange måneder på svar på søknad om sykepenger.

For å besvare representantens spørsmål vil jeg først redegjøre for hvordan NAV behandler søknader om sykepenger, og videre informere om hva man kan gjøre om man har akutt behov for økonomisk hjelp.

Før NAV kan utbetale sykepenger, må de vurdere om søkeren har rett på sykepenger. For å vurdere dette trenger NAV dokumentasjon, som for eksempel inntektsmelding fra arbeidsgiver.

NAV har ikke hjemmel til å utbetale sykepenger før de har vurdert om en person møter vilkårene. Søknader om sykepenger skal ifølge NAV være behandlet innen 4 uker fra nødvendig dokumentasjon er mottatt. I saker hvor NAV ikke får nødvendig dokumentasjon må søkeren dessverre vente lenger enn dette.

NAV har hatt utfordringer med saksbehandlingstider på søknader om sykepenger, og det er iverksatt flere forbedringstiltak. Det er for eksempel omdisponert saksbehandlere internt i NAV for å behandle flere søknader. De som har et sterkt behov for at sykepengene blir utbetalt raskt, kan også ta kontakt med NAV Kontaktsenter, slik at søknaden kan bli behandlet raskt. Dette forutsetter at NAV har fått all nødvendig dokumentasjon.

Etaten har informert meg om at de er nærmere normalsituasjon på behandling av søknader om sykepenger enn tidligere i år. Det kan likevel være enkelte saker som har lengre saksbehandlingstid enn ønsket. Det er fortsatt utfordringer med saksbehandlingstider, spesielt på klagebehandling.

Representanten spør videre om de som nå er i en akutt situasjon vil få penger til jul. Hvis situasjonen er akutt som følge av at NAV har brukt lang tid på behandling av en søknad, vil jeg råde dem først til å ta kontakt med NAV for å finne ut av hva som er status i deres sak. Personer som står uten penger til mat eller andre helt nødvendige utgifter kan ha rett på økonomisk sosialhjelp. I en akutt situasjon bør personen kontakte NAV-kontoret i sin kommune. En slik henvendelse skal behandles raskt.

Jeg vil igjen understreke at de som har behov for hjelp kan oppsøke NAV. Hvis de har en søknad inne som de venter svar på, kan de få vite hva som skjer i saken. Om personen ikke får utbetalt sykepenger og situasjonen er akutt, skal de få rask hjelp om de henvender seg til sitt NAV-kontor. Det sitter dyktige ansatte i hele NAV som er klare til å bistå dem som henvender seg.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 13.12.2022

I forbindelse med behandlingen av forslaget til statsbudsjettet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019-2020), vedtok det daværende Storting å redusere perioden med rett til dagpenger under permitteringer i fiske- og sjømatindustrien, fra 52 til 26 uker innenfor en 18 månedersperiode. Samtidig ble det åpnet for at dagpengeperioden skulle kunne utvides til inntil 52 uker i ekstraordinære og uforutsette situasjoner. Som følge av pandemien og de midlertidige endringene i både dagpenge- og permitteringsregelverket som gjaldt helt frem til våren 2022, ble endringene for fiske- og sjømatindustrien først gjort gjeldende fra 1. januar 2022.

Unntaksregelen som gir mulighet for å utvide perioden med rett til dagpenger under permittering i fiskeindustrien, var på alminnelig høring høsten 2021, jf. høringsbrev 12. oktober 2021, se Høring - Unntaksregel ved reduksjon av perioden med rett til dagpenger under permittering i fiskeindustrien - regjeringen.no. Den ble vedtatt i desember og trådte i kraft 1. januar 2022.

Hovedregelen er altså at perioden med rett til dagpenger under permitteringer i fiske- og sjømatindustrien er 26 uker innenfor en 18-månedersperiode, men at perioden kan forlenges til 52 uker, når permitteringen skyldes «ekstraordinære situasjoner som følge av uforutsette naturomstendigheter», jf. dagpengeforskriften § 6-7 nr. 1. Det er lagt til grunn at unntaks-bestemmelsen kommer til anvendelse ved naturhendelser som inntrer plutselig, mer eller mindre uten varsel, og på en måte som gjør dem vanskelig å forutse og innrette virksomheten etter. Den voldsomme algeoppblomstringen i Nord-Norge forsommeren 2019 er i høringen nevnt som et eksempel på en slik ekstraordinær hendelse. Lignende ekstraordinære hendelser vil kunne være av en tilsvarende karakter, og komme så brått på at de i liten grad vil være mulig å forutse. Det er videre lagt til grunn at vurderingene av naturhendelsen i det enkelte tilfelle bør gjøres i tråd med praksis etter den tilsvarende bestemmelsen i permitteringslønnsloven § 3 annet ledd, som gjelder unntak fra arbeidsgiveres plikt til å betale permitteringslønn de første 15 dagene av en permitteringsperiode. I praksis er denne unntaksbestemmelsen anvendt ved permitteringer som direkte har skyldtes brann, ras, flom og lignende.