Sandra Borch

Svar fra klima- og miljøministeren · 07.07.2025

I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten Borch videre til at laboratoriet på Svanhovd har blant de beste fagmiljøene på brunbjørn i Norge, men at DNA-prøvene fra situasjonen i Jarfjord likevel blir sendt til Trondheim og ikke analysert ved Svanhovd.

Det er Rovdata som er ansvarlig for Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt og skal sikre at kartlegging og overvåking av rovvilt blir utført på best mulig måte og likt over hele landet, herunder overvåking av rovvilt gjennom blant annet DNA analyser. Normalsituasjonen er at DNA-analyser gjennomføres ved det genetiske laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Rovdata velger underleverandører ut fra tilgjengelig kapasitet og egne avtaler.

Ved behov for hasteanalyser av DNA er det likevel anledning for myndighetene å vurdere bruk av andre genetiske laboratorier dersom dette er hensiktsmessig. Forutsetningene vil da være at dette vil være tidsbesparende og at aktuelt genetisk laboratorium har kapasitet til å gjøre hasteanalysene. I situasjoner der slike behov oppstår er dette noe som blir vurdert, og det var også tilfelle med bjørnesituasjonen i Jarfjord der flere DNA-prøver ble sendt til og analysert av NIBIO Svanhovd.

Muligheten for å gjennomføre hasteanalyser av DNA-prøver ved ulike genetiske laboratorier, slik som NIBIO Svanhovd, er følgelig allerede praksis.

Svar fra klima- og miljøministeren · 03.07.2025

Jeg kan forsikre om at akutte skadesituasjoner prioriteres høyt i rovviltforvaltningen, og det er etablert vaktordninger for å håndtere dette raskt. Instruksen til forvaltningsmyndighetene er at søknader om skadefelling ved akutte skadesituasjoner skal behandles innen tre dager, og ofte blir søknadene behandlet i løpet av minutter eller få timer. Forutsetningen for slik rask behandling er at det foreligger tilstrekkelig informasjon om den enkelte situasjon for å kunne gjøre en forsvarlig saksbehandling og sikre at vilkårene for tillatelse til skadefelling av rovvilt er til stede. I noen tilfeller er situasjonen uklar, for eksempel ved at det er usikkerhet knyttet til skadeårsak på beitedyr, og dette kan medføre at saksbehandlingen tar noe mer tid. I slike tilfeller er det ofte dialog med søker om å avvente endelig behandling av søknaden om skadefelling.

Når det gjelder den første saken representanten Borch viser til legger jeg til grunn at dette er samme situasjon som jeg redegjorde for 17. juni 2025 i svar på skriftlig spørsmål nr. 2481. I svaret fremgår blant annet følgende:

«I den aktuelle saken representanten Iversen viser til, ble den muntlige skadefellingssøknaden 27. mai behandlet raskt av Miljødirektoratet, og innenfor gjeldende tidsfrist på tre dager. Kort tid etter at søknaden kom inn reiste Statens naturoppsyn ut for å undersøke skadesituasjonen, og det ble da påvist én rein tatt av bjørn. Statens naturoppsyn snakket med reineierne og ble i området over natten, uten at det ble funnet spor eller gjort observasjoner av videre bjørneaktivitet i området. På den bakgrunn ga Miljødirektoratet den 28. mai muntlig avslag på skadefellingssøknaden, altså innen én virkedag fra de mottok muntlig søknad. Samtidig ga Miljødirektoratet beskjed om at reinbeitedistriktet kunne ta ny kontakt dersom situasjonen skulle endre seg. Reinbeitedistriktet mottok også midler fra statsforvalteren til å gjennomføre forsterket tilsyn av reinen.

Senere ble det en ny utvikling i saken, og reinbeitedistriktet sendte den 6. juni en ny søknad om skadefelling. Søknaden ble sendt klokken 12:21, og ble muntlig innvilget klokken 12:23. På det tidspunktet forelå det kunnskap som ble vurdert tydelig å oppfylle vilkårene for tillatelse til skadefelling, noe som gjorde at søknaden kunne behandles meget raskt.

Dette viser at det i den aktuelle saken representanten Iversen viser til er saksbehandlingsfristen overholdt i begge søknadsrundene om skadefelling av bjørn.»

Når det gjelder den andre saken vil jeg vise til min redegjørelse 30. juni 2025 i svar på skriftlig spørsmål nr. 2649. I svaret fremgår blant annet følgende:

«Jeg har forståelse for at det skaper utrygghet når det skjer viltangrep på mennesker, og kan forsikre at slike saker blir tatt svært alvorlig. Bjørneangrep på mennesker tilhører sjeldenhetene, men alle store viltarter kan potensielt være farlige for mennesker. Erfaringen fra Skandinavia er at tilfeller der bjørn skader mennesker normalt er knyttet til spesielle omstendigheter. I den aktuelle saken i Jarfjord er hendelsesforløpet ikke helt klart, men Statens naturoppsyn har gjort funn av en død elg i området og samlet inn biologisk materiale fra bjørn på stedet for DNA-analyse. Det vurderes også som sannsynlig at dette kan handle om ei binne med unger.

Ved angrep på mennesker er det politiet som har ansvaret for å håndtere og etterforske hendelsen, og Miljødirektoratet bistår politiet. Samtidig har Miljødirektoratet det sentrale forvaltningsansvaret for rovvilt med myndighet til å sette inn tiltak for å ivareta offentlige interesser. I den innledende fasen i denne saken var det viktig for Miljødirektoratet å få oversikt over situasjonen slik at det kunne vurderes om felling av bjørnen eller andre tiltak var aktuelle og mulige å gjennomføre. Det ble derfor satt inn forsterket tilstedeværelse av profesjonelt feltpersonell fra Statens naturoppsyn og gjennomført undersøkelser i området fra tirsdag 24. juni. Samtidig gikk både politiet og Miljødirektoratet ut med en oppfordring om at folk ikke bør oppsøke bjørner i området. Miljødirektoratet har også lagt ut nyhetssak om situasjonen. Etter de innledende undersøkelsene og kartlegging av situasjonen besluttet Miljødirektoratet den 26. juni å iverksette fellingsforsøk på den aktuelle bjørnen, og det er Statens naturoppsyn som har fått oppdraget. Basert på beskrivelser og foreløpige undersøkelser i felt skriver Miljødirektoratet at det ikke kan utelukkes at hendelsen er et resultat av forventet atferd der mordyr søker å beskytte sitt avkom, men at når mennesker påføres skade av rovdyr er det dette som må vektlegges.»

Jeg mener at forvaltningen har håndtert begge de aktuelle søknadene representanten Borch viser på en rask og profesjonell måte, og ser ikke behov for å starte noen granskning av prosessene knyttet til disse sakene.

Svar fra klima- og miljøministeren · 30.06.2025

Jeg har forståelse for at det skaper utrygghet når det skjer viltangrep på mennesker, og kan forsikre at slike saker blir tatt svært alvorlig. Bjørneangrep på mennesker tilhører sjeldenhetene, men alle store viltarter kan potensielt være farlige for mennesker. Erfaringen fra Skandinavia er at tilfeller der bjørn skader mennesker normalt er knyttet til spesielle omstendigheter. I den aktuelle saken i Jarfjord er hendelsesforløpet ikke helt klart, men Statens naturoppsyn har gjort funn av en død elg i området og samlet inn biologisk materiale fra bjørn på stedet for DNA-analyse. Det vurderes også som sannsynlig at dette kan handle om ei binne med unger.

Ved angrep på mennesker er det politiet som har ansvaret for å håndtere og etterforske hendelsen, og Miljødirektoratet bistår politiet. Samtidig har Miljødirektoratet det sentrale forvaltningsansvaret for rovvilt med myndighet til å sette inn tiltak for å ivareta offentlige interesser. I den innledende fasen i denne saken var det viktig for Miljødirektoratet å få oversikt over situasjonen slik at det kunne vurderes om felling av bjørnen eller andre tiltak var aktuelle og mulige å gjennomføre. Det ble derfor satt inn forsterket tilstedeværelse av profesjonelt feltpersonell fra Statens naturoppsyn og gjennomført undersøkelser i området fra tirsdag 24. juni. Samtidig gikk både politiet og Miljødirektoratet ut med en oppfordring om at folk ikke bør oppsøke bjørner i området. Miljødirektoratet har også lagt ut nyhetssak om situasjonen. Etter de innledende undersøkelsene og kartlegging av situasjonen besluttet Miljødirektoratet den 26. juni å iverksette fellingsforsøk på den aktuelle bjørnen, og det er Statens naturoppsyn som har fått oppdraget. Basert på beskrivelser og foreløpige undersøkelser i felt skriver Miljødirektoratet at det ikke kan utelukkes at hendelsen er et resultat av forventet atferd der mordyr søker å beskytte sitt avkom, men at når mennesker påføres skade av rovdyr er det dette som må vektlegges.

Representanten Borch spør også om hva som gjøres for å redusere antall bjørner i Finnmark. Til dette viser jeg til at Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål for bjørn på 13 årlige ungekull som ikke er oppnådd. Det samme gjelder delmålet om seks årlige ungekull i forvaltningsregion 8 (Troms og Finnmark). I tråd med Stortingets rovviltforlik betyr dette at forvaltningen skal legge til rette for en videre bestandsvekst både nasjonalt og i region 8. Jeg vil imidlertid understreke at dette ikke er til hinder for å gjennomføre uttak av enkeltindivider som gjør skade på beitedyr eller slik som i dette tilfellet går til angrep på mennesker. Skadefelling av en bjørn 29. april i år i Sør-Varanger grunnet skadepotensial på tamrein, og fellingsforsøket som nå pågår i Jarfjord, er eksempler på dette.

Svar fra forsvarsministeren · 27.06.2025

På forsvarsministermøtet i februar 2025 aksepterte NATO Norges tilbud om å etablere et tredje regionalt luftoperasjonssenter (CAOC) i Norge. NATO har satt en ambisiøs tidsfrist for at det tredje luftoperasjonssenteret skal oppnå operativ evne. Opprettelse av CAOC i tide krever en kraftsamling av nødvendig kompetanse. Flytting av operativt personell fra Sørreisa til først midlertidig CAOC på Forsvarets base Bodø, og senere til den permanente CAOC på Reitan, er en forutsetning for at Luftforsvaret skal kunne bemanne stillingene som kreves for å etablere en NATO CAOC i Norge.

Sørreisa vil fortsatt være en viktig lokasjon for Forsvaret. Det vil være operativ aktivitet ved Luftforsvarets stasjon Sørreisa i form av bygging av gjenkjent luftbilde.

Sørreisa skal videre styrkes med annen operativ aktivitet. Det skal etableres et alliert treningssenter på Sørreisa underlagt Hæren som vil tilrettelegge for samlet amfibietrening av og med allierte styrker. Det er planlagt betydelige investeringer i blant annet eiendom, bygg og anlegg på Sørreisa fremover.

Som beskrevet i Meld. St. 33 (2024–2025), vil regjeringen ha tett dialog med Stortinget om videreutviklingen av langtidsplanen. Regjeringen vil som en del av den kontinuerlige langtidsplanleggingen se på hvordan Sørreisa kan utvikles videre.

Svar fra forsvarsministeren · 23.05.2025

På forsvarsministermøtet i februar 2025 aksepterte NATO Norges tilbud om å etablere et tredje regionalt luftoperasjonssenter (CAOC) i Norge. NATO har satt en ambisiøs tidsfrist for at det tredje luftoperasjonssenteret skal oppnå operativ evne. NATO forutsetter at CAOC etableres i år. Det har gjort det nødvendig med en midlertidig lokasjon. Lokalisering av CAOC har vært gjenstand for vurderinger i Forsvaret, Forsvarsbygg og Forsvarsdepartementet. Base Bodø var eneste reelle alternativ for å oppfylle NATOs krav og kunne løse oppdragene for NATO allerede i år. Gjennom revidert nasjonalbudsjett i år informerte vi Stortinget om dette. Regjeringen har foreslått en ekstraordinær bevilgningsøkning i 2025 for etableringen av midlertidig CAOC. Parallelt med dette har regjeringen jobbet med den permanente plasseringen av luftoperasjonssenteret. Dette er en stor og viktig beslutning, som har krevd en grundig gjennomgang, og regjeringen har nylig konkludert i saken. Dette har vi nå informert om.

Som følge av det oppdraget en NATO CAOC skal være i stand til å løse, vil opprettelsen av dette kreve kraftsamling av den nødvendige kompetansen. Dersom personell ikke flyttes fra Sørreisa til først midlertidig CAOC på Forsvarets base Bodø, og senere til den permanente CAOC på Reitan, vil Luftforsvaret ikke ha tilstrekkelig personell til å etablere en NATO CAOC. Den teknologiske utviklingen gjennom nye og moderne plattformer som blant annet F-35, gjør at luftoperasjoner ledes annerledes enn tidligere. Norge vil ha en viktig rolle i NATO fremover med å bidra i videreutviklingen av ledelse av fremtidens luftoperasjoner. En kraftsamling av kompetanse er derfor en forutsetning for etableringen av NATO CAOC i Norge.

Sørreisa vil fortsatt være en viktig lokasjon for Forsvaret, og bygging av gjenkjent luftbilde vil skje fra Sørreisa. Årsverk for teknisk understøttelse og drift av stasjonen vil fortsatt være i Sørreisa. Det skal etableres et regionalt vedlikeholdssenter for radarer i nord på Sørreisa, og det skal etableres et alliert treningssenter på Sørreisa underlagt Hæren. I tillegg skal Luftforsvarets kommando- og kontrollskole på Sørreisa styrkes. I årene fremover skal det investeres betydelig på Sørreisa, som blant annet skal gi operative flater, kaserner og kjøkken.

Svar fra forsvarsministeren · 05.05.2025

Som grunnlag for å besvare spørsmålet, har Forsvarsdepartementet innhentet informasjon fra Forsvaret om antall samvirkeøvelser i Hæren. Forsvaret opplyser om at antall planlagte samvirkeøvelser i 2025 er fire, hvilket er likelydende med antallet som ble gjennomført i 2024. Videre oppgir Forsvaret at hittil i 2025 er øvelse Joint Viking 25 gjennomført. Dette innebærer at det gjenstår tre planlagte samvirkeøvelser i 2025, ifølge det Forsvaret har opplyst til departementet.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 28.04.2025

Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 1648 til skriftlig besvarelse fra representanten Borch og mitt svar i spørretimen 26. mars 2025.

Det er helseforetak og kommuner som sammen har ansvaret for akuttberedskapen. Jeg har følgelig ikke hatt noen direkte kontakt med kommunene i denne saken. Jeg har bedt Helse Nord RHF om mer informasjon om hvilken dialog Universitetssykehuset Nord-Norge HF har hatt med kommunene i denne prosessen.

I svaret fra Helse Nord RHF går det fram at i den videre prosessen, etter fellesmøtet i januar, har Universitetssykehuset Nord-Norge HF valgt å starte de konkrete vurderingene og ROS-analyse i samarbeid med Karlsøy kommune. Helse Nord RHF opplyser at de andre kommunene er informert om dette, og at planen er at det skal gjøres tilsvarende prosess områdevis.

Helse Nord RHF viser videre i sitt svar til Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre - Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. De viser til omtalen i meldingen om at Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å revidere veilederen for samarbeidsavtalene om akuttmedisinske tjenester og at disse bør være mer konkrete enn det som er lagt til grunn til nå. Helse Nord RHF mener derfor det er naturlig å sette prosessen i bero, og sikre en bred og god prosess med kommunene når den reviderte veilederen fra Helsedirektoratet er klar.

Svar fra forsvarsministeren · 24.04.2025

Forsvaret vurderer kontinuerlig hvilke flyruter det er ønskelig å ha i drift. Endring av disse gjennomføres i forbindelse med inngåelse eller revisjon av rammeavtaler, som forvaltes av Forsvarsmateriell. Forsvaret har per i dag rammeavtaler med Norwegian og Widerøe. Disse gir et visst handlingsrom for kapasitetsjustering av eksisterende ruter.

Dersom det skal etableres nye ruter, slik som eksempelvis Bodø-Evenes-Bardufoss eller Bardufoss-Lakselv, må dette lyses ut på offentlig anbud. Det blir i liten grad etablert egne ruter for Forsvaret uten at det er et kommersielt grunnlag for ruten. For tiden vurderes flyrute Oslo-Lakselv som den mest formålstjenlige løsningen for pendling til Lakselv, og en ekstra avgang på denne strekningen vurderes. Bodø-Evenes-Bardufoss har vært vurdert og vil kunne være ønskelig, men Forsvaret har så langt ikke funnet en god nok løsning for å kunne etablere denne ruten.

Mange ansatte i Forsvaret pendler. Pendling er en belastning for personellet. Flere av Forsvarets tjenestesteder er på steder hvor det kan være krevende å rekruttere og beholde personellet. Derfor jobber Forsvaret med nå med å bli en mer moderne og attraktiv arbeidsgiver. Dette skjer gjennom målrettet innsats for å styrke ordninger for pendling, flytting og fleksibilitet. Dette vil bidra til å styrke Forsvarets operative evne.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 24.03.2025

Reglene om hvordan mandatene skal fordeles mellom valgdistriktene står i Grunnloven § 57.

Valgloven § 11-3 legger ansvaret for å foreta beregningen på departementet.

Departementet fastsatte våren 2024 mandatfordelingen som vil gjelde for stortingsvalget i 2025 på bakgrunn av grunnlagsdata som ble hentet inn fra Statistisk sentralbyrå og Kartverket.

Endringer i innbyggertall vil kunne ha betydning for hvordan endringer i reglene for mandatfordelingen vil slå ut. Det er ikke mulig å si sikkert hvordan en endring i fremtiden vil slå ut. Det vil likevel være naturlig å vente at de valgdistriktene som er sterkest overrepresentert i en mandatfordeling som tar hensyn til areal i tillegg til innbyggertall, er de som vil tape mest dersom dette endres.

Valglovutvalget har i sin utredning NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg – ny valglov foretatt en grundig vurdering av reglene om mandatfordeling. Utvalget diskuterte ulike modeller, herunder at mandatene kun fordeles på bakgrunn av innbyggertall. I tabell 5.5. er konsekvensene av tre ulike modeller fremstilt. Dette viser hvordan en ordning med arealfaktor på 1,8 vil slå ut sammenlignet med en ordning som kun tar hensyn til innbyggertall. Beregningen er gjort på bakgrunn av innbyggertall fra andre kvartal 2019.

Beregningen viser at Troms valgdistrikt er et av de valgdistriktene som vil tape dersom mandatfordelingen ikke lenger skulle ta hensyn til areal. Det samme gjelder Hedmark, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark. Finnmark mister tre mandater på en slik endring, og de øvrige valgdistriktene mister alle ett mandat hver. Dette er de valgdistriktene som er sterkest overrepresentert når man tar hensyn til areal.

De valgdistriktene som ville få flere mandater dersom mandatene kun ble fordelt utfra innbyggertall, er Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag. Akershus og Oslo ville i denne beregningen hver få to mandater mer, mens resten av valgdistriktene ville få ett mandat mer.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 24.03.2025

Befolkningen skal ha trygghet for at de får god og forsvarlig helsehjelp. Det er Helse Nord RHF som skal sørge for at befolkningen i regionen tilbys ambulansetjenester. Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet informasjon fra Helse Nord RHF om prosessen rundt ambulansetilbudet i Troms.

Helse Nord RHF opplyser at Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN HF) har gjennomført møte med de kommunene hvor det er foreslått endringer i ambulansestrukturen, spesielt der det er stasjonert dagambulanser. Formålet med møtet var å informere om de foreslåtte endringene i ambulansestrukturen, samt å invitere til innspill til en risiko- og sårbarhetsanalyse. Ledelsen i UNN HF har ellers diskutert uenigheter med de berørte kommunene. UNN HF har oversendt data om oppdragsprofil, hyppigheten av samtidighetsutfordringer i det aktuelle området og momenter i risikoanalysen, slik at kommunene kan gi innspill til hva som bør inkluderes. Når helseforetaket og kommunene har blitt enige om hvilke momenter som skal inkluderes, vil det bli utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne analysen vil danne grunnlaget for den endelige beslutningen om tiltaket skal settes i verk.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 17.03.2025

Jeg har nylig besvart spørsmål knyttet til omstillingene i psykisk helsevern i Nord-Troms, og viser derfor også til svar på spørsmål 1365 fra representanten Per-Willy Amundsen og svar på spørsmål 2 fra representanten Marian Hussein i Stortingets spørretime 21. februar.

Pasienter med psykiske lidelser skal ha tilgjengelige tjenester av god kvalitet, i tråd med Opptrappingsplan psykisk helse. For å få til dette er det nødvendig med fagutvikling og det må tas høyde for omstillinger for å oppnå bedre utredning og behandling og best mulig utnyttelse av felles ressurser, herunder helsepersonell. Dette gjelder også i Helse Nord. Lokalisering og dimensjonering av tjenestene er de regionale helseforetakenes ansvar. Det er Helse Nord RHF som må vurdere hvordan de samlede ressursene best mulig kan benyttes og jeg forutsetter at de gjør gode vurderinger av dette.

Ifølge Helse Nord RHF er det behov for omstillinger som tar høyde for mangel på helsepersonell og det er nødvendig å styrke tilbudet til de pasientene som har de mest alvorlige og sammensatte lidelsene. Dette er pasienter som i deler av sitt sykdomsforløp ofte vil være i behov av døgnbehandling ved mer spesialiserte sengeposter på sykehusnivå, og som ikke har et godt nok tilbud i dag. Det vil fortsatt være døgntilbud ved DPSene i regionen, men dette vil over tid samles på noen færre lokasjoner. Helse Nord RHF opplyser at de vil opprettholde den samlede døgnkapasiteten både ved UNN HF og i regionen.

En viktig del av omstillingen er at også de desentraliserte tjenestene til pasienter med psykiske lidelser skal styrkes. Ifølge Helse Nord RHF skal polikliniske og ambulante tilbud ved DPSene gjøres mer robuste og fleksible, og UNN HF skal samarbeide med kommunene for å søke om samhandlingsmidler for oppbygging av alternative tilbud. Helse Nord RHF har også etablert tilbud om eBehandling for pasienter med depresjon, panikklidelse og sosial angst. Dette er et regionalt nettbasert behandlingstilbud til pasienter fra hele region nord. Behandlingen har gode resultater og kan gjennomføres i eget hjem, uten ventetid.

Styrking av de desentraliserte tjenestene skal ifølge helseregionen bidra til å skape et tjenestetilbud som kan gi flere pasienter tilgang til spesialisert helsehjelp, samt bidra til å skape et tjenestetilbud som kan være mer utadrettet, oppsøkende, proaktivt og forebyggende.

Svar fra landbruks- og matministeren · 17.03.2025

Representanten Borch tar med sitt spørsmål om matberedskap opp et viktig tema.

Regjeringen har sikkerhet og beredskap som sin viktigste prioritering. Økt satsing på matsikkerhet er en naturlig del av dette. Det er grunnleggende viktig at befolkningen har tilgang til nok og trygg mat.

I meld. 9 St (2024-2025) Totalberedskapsmeldingen Forberedt på kriser og krig går det frem at styrking av forsyningssikkerheten, herunder matvaresikkerheten er en av regjeringens prioriteringer.

Regjeringen varsler i meldingen at den vil gjennomføre en risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyse av norsk matforsyning. Jeg legger til grunn at særskilte forhold ved matforsyning i Nord-Norge blir vurdert i analysen.