Hege Bae Nyholt

Spørsmålet

Kunnskapsdepartementet har pålagt universitetene og høyskolene (UH-21) å ta i bruk et amerikanskutviklet og -eid system som administrerer tilgang til IT-systemer.

Hvordan mener statsråden at pålegget står seg i lys av regjeringas egen digitaliseringsstrategi, som påpeker risikoen ved maktkonsentrasjon hos globale teknologiaktører og betydningen av nasjonal kontroll og autonomi og vil statsråden vurdere å trekke pålegget om å ta i bruk Felles IAM?

Begrunnelse

Direktør i Sikt Tom A. Røtting sier i Morgenbladet at han er betrygget fordi det er inngått avtale om «varslingsprosess som gir oss mulighet til å reagere og protestere». Statsråden selv viser i sitt svar på spørsmål 15:3291 (25-26) manglende refleksjon rundt at plikta etter CLOUD Act følger selskapet, ikke lagringsstedet, jf amerikansk lov 18 U.S. Code § 2713. Det mest alvorlige risikopunktet er at institusjonene med sine ansatte og studenter, blir stengt ute av IT-systemene, uten forvarsel. Det kan utløses av handelskonflikt, sanksjoner eller andre politiske beslutninger.

Pålegget fra departementet om å ta i bruk Felles IAM fremstår som en nødløsning etter at Sikt har fått større utgifter enn antatt. Men beregninger i et sektorovergripende organ kan ikke styre beslutninger om kritisk digital infrastruktur og statlig sektors digitale praksis.

UH-institusjonene har særskilte fullmakter fordi retten til å bestemme over kritisk infrastruktur er en del av akademias autonomi. Institusjonene har rett til å disponere budsjettene i tråd med egne strategier, også de digitale. UiOs utviklermiljø står bak Cerebrum, som er bygget på åpen kildekode. Løsninga er teknisk fullt på høyde med kommersielle IAM-løsninger, billig i drift og bygget slik at institusjonen selv har full kontroll over kode og data. Cerebrum kommer fra et statlig IT-miljø som har utviklet løsninga for og med UH-sektoren. Kompetente IT-miljøer er avgjørende for digital uavhengighet. Ved å velge utenlandsk hyllevare bygges dette miljøet ned, i stedet for at staten sikrer kompetanse i offentlig sektor.

Kritiske offentlige systemer bør heller ikke kjøpes uten en dokumentert og testet vei ut. Det må være mulig å holde tjenestene i drift, flytte data og bytte leverandør dersom tilgangen stenges eller vilkårene endres vesentlig.

Ved å pålegge UH-21 å ta i bruk dette IT-systemet hoppes det dessuten bukk over Hovedavtalen i staten §1 punkt 9 som hjemler tillitsvalgtes rett til å være involvert i utviklingsprosesser av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er en av grunnene til at sektorovergripende organer som Sikt ikke har instruksjonsmyndighet over institusjonene i UH-sektoren. Med pålegget svekkes altså medbestemmelsen på et område som berører arbeidstakere, nemlig digitalisering.

Spørsmålet

Kan statsråden redegjøre for hvilke målrettede, spesifikke tiltak regjeringen har igangsatt som gjelder romanifolket/taterne, samt hvilken dialog regjeringen har hatt om tiltakene med dem som berøres av disse?

Begrunnelse

Regjeringen har sørget for egne handlingsplaner mot antisemittisme, samehets og muslimhets. Da det i 2025 ble fremsatt et representantforslag i Stortinget om en handlingsplan mot antisiganisme (den spesifikke rasismen som rammer romanifolket/taterne og rom) (Dokument 8:245 S (2024–2025)), stemte Arbeiderpartiet og flertallet mot dette forslaget. Ifølge Arbeiderpartiets medlemmer i kommunal- og forvaltningskomiteen (Innst. 350 S (2024-2025)) var det «ikke […] formålstjenlig å sette i gang en prosess med en handlingsplan mot antisiganisme på nåværende tidspunkt», fordi

«regjeringen har satt i verk en rekke målrettede, spesifikke tiltak. Flere av disse tiltakene er i en sårbar fase, og det er behov for ro for å la disse kunne virke. Disse medlemmer er opptatt av at nye tiltak skal utarbeides i dialog med dem som berøres av tiltakene. En eventuell handlingsplan, med gode intensjoner, kan risikere å ta ressurser fra arbeidet som allerede er i gang.»

Spørsmålsstilleren ønsker at statsråden redegjør for hvilke «målrettede, spesifikke tiltak» det henvises til her, samt dialogen regjeringen har ført med «dem som berøres av tiltakene».

Spørsmålet

Anser statsråden det som rimelig at Trøndelag fylkeskommune selv må dekke kostnadene ved veiskader som er forårsaket av Forsvarets anleggsvirksomhet ved Ørland, og hva krever departementet konkret av ytterligere dokumentasjon for at kravet skal anses tilstrekkelig sannsynliggjort?

Begrunnelse

Trøndelag fylkeskommune har fremmet erstatningskrav for skader på 8 fylkesveier rundt Ørland flystasjon etter utbyggingen av kampflybasen. Skadene er dokumentert med tilstandsrapporter, bæreevnemålinger og kostnadsoverslag, og fylkeskommunen anslår istandsettelseskostnadene til over 60 millioner kroner eksklusive mva. Forsvarsbygg selv anbefalte en minnelig løsning på 5 millioner kroner, men Forsvarsdepartementet avslo dette med henvisning til at kravet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Spørsmålet

Kan statsråden redegjøre for hvor mye Statped vil spare på å kutte tilbudet til elever som har tegnspråkbrukere i nær relasjon og om dette kuttet er i tråd med statsrådens ønsker og intensjoner for denne gruppen barn sin språkopplæring og hvis nei, hva vil statsråden gjøre for at disse elevene sikres sin rett til morsmålsopplæring?

Begrunnelse

Ei åtte år gammel jente er avhengig av tegnspråk for å kommunisere med sin mor, som har både syns- og hørselsutfordringer. I tre år har Statped gitt henne undervisningsopphold for å lære tegnspråk, men tilbudet blir nå avviklet fordi det ikke lenger er en lovfestet rett. Endringen skyldes revidert opplæringslov fra 2023, der retten til opplæring i tegnspråk ble snevret inn. Tidligere gjaldt den også barn med nære tegnspråkbrukere, men gjelder nå kun elever med hørselshemming. Dette har fått kritikk. OsloMet påpekte i høringen at det er uheldig å begrense et språk til én gruppe, siden språk brukes i samhandling. Norges døveforbund understreket at barn av døve ofte har tegnspråk som morsmål og at de bør ha tilsvarende rettigheter som andre barn til morsmålsundervisning.

Opplæringslovutvalget mente det finnes gode grunner til å inkludere barn med tegnspråklige familiemedlemmer, men pekte på utfordringer knyttet til avgrensning og kostnader. Dette kan tolkes som at økonomi har vært avgjørende for avgrensningen av rettigheten. Kunnskapsdepartementet uttalte at barn uten hørselshemming fortsatt kan få tegnspråkopplæring gjennom tilrettelegging eller vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna åpnet for å vurdere spørsmålet på nytt etter Tegnspråkutvalgets rapport (NOU 2023:20), men rettighetene til denne gruppen har ikke blitt styrket.

Spørsmålet

Avisa Nordhordland har avslørt at Alver kommune baserte politiske diskusjoner om skolenedleggelser på falske KI-kilder, og i 2025 så vi en lignende sak i Tromsø. Sunnfjord kommune har selv oppgitt KI i sitt kildemateriale i vurdering av barnas beste i debatt om barnehagevedtekter.

Er statsråden sikker på at KI i offentlig sektor ikke går på bekostning av innbyggerens beste, og at den ikke svekker tilliten til politikere og offentlig sektor, og er statsråden bekymret for at det kan avdekkes flere slike saker?

Spørsmålet

Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga som de må søke om årlig.

Synes statsråden det er fornuftig bruk av ressurser , eller kunne man vurdert en mer tillitsbasert og ubyråkratisk ordning der man innvilger fritak for hele grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående?

Begrunnelse

Rødt er opptatt av at skattebetalernes penger skal brukes til å gjøre hverdagen og velferden bedre. Vi må bruke pengene på det som er viktig og utgjør forskjeller.

Unødvendig byråkrati og kontroll sløser med tiden til både offentlig ansatte og folk flest. Skolevesenet bruker stadig mer tid på skriftlig dokumentasjon, rapportering og administrative oppgaver. Dette ikke-pedagogiske byråkratiarbeidet går på bekostning av kjerneoppgavene lærerne selv ønsker å bruke tiden sin på, nemlig undervisning og oppfølging av elevene. Byråkrati, målstyring og rapporteringskrav stjeler både tid og penger fra kjerneoppgaver.

Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga. Det er feks begrunnet med andre morsmål, som for eksempel hvis du er flyktning fra Ukraina. Det er ikke en tilstand som går ikke over på et år. I dag kreves det i videregående skole at man søker om fritak årlig.

Spørsmålet

Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga. Det er for det meste årsaker som at man har et annet morsmål, som for eksempel hvis du er flyktning fra Ukraina. Det er ikke en tilstand som går over på et år. I dag kreves det i videregående skole at man søker om fritak årlig.

Synes statsråden det er fornuftig bruk av ressurser, eller kunne man vurdert en mer tillitsbasert og ubyråkratisk ordning der man innvilger fritak for hele grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående skole?

Spørsmålet

Regjeringene ledet av Arbeiderpartiet har hatt som mål å innføre en tillitsreform i offentlig sektor. En tillitsreform i skolen ble i Hurdalsplattformen beskrevet som den aller viktigste satsingen for skolen. Målene med en tillitsreform har vært å gi lærere større faglig frihet og styrke medbestemmelsen og den tillitsbaserte ledelsen. Likevel opplever vi i 2026 at 120 kommuner har uklare eller problematiske kontrakter som begrenser læreres ytringsfrihet.

Vil statsråden sikre at en tillitsreform fører til ytringsfrihet for ansatte?

Spørsmålet

Hva vil det koste å tilby gratis kjøreopplæring for alle elever som fullfører et yrkesfaglig løp i videregående skole?

Begrunnelse

Svært mange fagarbeidere har behov for førerkort i sitt daglige virke, både helsearbeidere og rørleggere vil kunne ha behov for førerkort for å utføre jobben sin. Mange stillingsannonser oppgir at det er nødvendig å ha førerkort for jobben Førerkort er for mange en stor utgift og de fleste unge er avhengig av økonomisk støtte hjemmefra, noe ikke alle har.

Spørsmålet

En kartlegging gjort av Utdanningsforbundet Trøndelag viser at elever mister én av seks timer med vedtaksfestet tilrettelagt opplæring, noe som tilsier opptil 125 000 tapte timer i løpet av et skoleår, bare i Trøndelag. Statsråden understreker i svar på skriftlig spørsmål at hun er opptatt av å følge med på og følge opp at alle elever skal få den tilretteleggingen de har behov for, og viser til Udirs kartlegging, men for landets elever haster det.

Vil statsråden sikre nasjonale krav til registrering, tilsyn og økonomisk kompensasjon?

Spørsmålet

Vil kunnskapsministeren ta initiativ til å innføre et krav om tariffavtale som en del av seriøsitetskravene for private skoler som mottar statlig støtte, og hvordan vurderer statsråden at dagens regelverk ivaretar hensynet til et ryddig arbeidsliv i disse skolene?

Begrunnelse

De fleste private skoler i Norge er godkjent etter privatskoleloven og mottar omfattende offentlig støtte for å sikre drift.

Etter privatskoleloven har undervisningspersonalet rett til lønns- og arbeidsvilkår på nivå med tilsvarende offentlige skoler. Denne retten er imidlertid individuell og innebærer ikke et krav om tariffavtale.

Flere aktører peker på at fravær av tariffavtale kan føre til svakere rettigheter for ansatte, blant annet når det gjelder medbestemmelse, lønnsutvikling og oppsigelsesvern. Tariffavtaler anses som et sentralt virkemiddel for å sikre et organisert og forutsigbart arbeidsliv og er fundamentet i den norske arbeidslivsmodellen.

Samtidig viser debatt og kartlegginger at en betydelig andel private skoler ikke har tariffavtale, og at enkelte skoleeiere aktivt motsetter seg slike avtaler til tross for at ansatte ønsker det. Et eksempel på dette er den pågående konflikten ved Bergen Kristne Grunnskoler. Dette reiser spørsmål om hvorvidt dagens regelverk er tilstrekkelig for å sikre seriøse arbeidsvilkår i skoler som mottar offentlig finansiering.

Spørsmålet

Flere yrkesutdanninger krever i dag betaling av autorisasjonsavgift på 750–1 000 kr for å få bruke tittel og motta riktig lønn, til tross for at høyere utdanning i utgangspunktet skal være gratis.

Hva går avgiften konkret til og hva finansierer den i praksis?

Begrunnelse

Autorisasjonsavgiften rammer nyutdannede i sentrale velferdsyrker på et utsatt tidspunkt i livet. Avgiften, typisk mellom 750 og 1000 kroner per person, må betales før man kan bruke beskyttet yrkestittel og utøve sentrale oppgaver (f.eks. medikamenthåndtering for sykepleiere). I praksis betyr dette at nyutdannede kan stå uten mulighet til å arbeide som kvalifisert yrkesutøver og dermed tvinges til å ta lønnet arbeid som ufaglært inntil autorisasjonen er på plass. Konsekvensene er både økonomiske for den enkelte, unødvendig byråkratisk friksjon i overgangen fra utdanning til arbeid og en urimelig byrdefordeling der kostnaden bæres av nyutdannede fremfor fellesskapet. Spørsmålet er om det er hensiktsmessig at slike funksjoner finansieres direkte gjennom et engangsbeløp fra nyutdannede. Fra et rettssikkerhets- og forvaltningsperspektiv reiser ordningen spørsmål om forholdsmessighet og likebehandling: betaling er et vilkår for å kunne utøve lovpålagte oppgaver og få korrekt lønn. Når avgiften hindrer nyutdannede i å tre inn i yrket, kan avgiften oppleves som et økonomisk hinder som særlig rammer studenter med svak og uforutsigbar økonomi. Dette hindrer i tillegg målet om en rask overgang til arbeid i kritiske velferdsyrker. Vi ber statsråden redegjøre for hvilke vurderinger regjeringen gjør rundt avgiftens legitimitet, hva avgiftsinntektene dekker i detalj, og hvilke konkrete tiltak som kan sikre at nyutdannede umiddelbart kan arbeide som kvalifiserte fagpersoner uten å bære en urimelig økonomisk byrde.

Spørsmålet

Kartlegging i Trøndelag viser at elever mister 1 av 6 timer med vedtaksfesta tilrettelagt opplæring; 5 855 timer falt bort ved 93 skoler på fire uker, noe som tilsier opptil 125 000 tapte timer i løpet av et skoleår bare i Trøndelag.

Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at vedtaksfestede timer gjennomføres, herunder nasjonale krav til registrering, tilsyn, økonomisk kompensasjon til kommuner og tiltak for vikar- og bemanningssituasjonen, slik at elevenes rettigheter blir reelt oppfylt?

Begrunnelse

Kartlegginga fra Utdanningsforbundet Trøndelag dokumenterer et omfattende og systematisk problem: vedtaksfestede timer for individuell tilrettelegging og særskilt språkopplæring faller bort i stort omfang. Data fra 93 kommunale skoler (42 % av skolene i fylket) viser 5855 tapte timer over fire uker. Om disse funnene er representative, tilsier det at rundt 13940 timer forsvinner hver måned i Trøndelag — over 500 timer daglig — og over et skoleår kan dette utgjøre mer enn 125000 timer. Tallene bekrefter allerede alarmerende tall: rektorundersøkelser fra 2023 viser at 62 % fikk redusert budsjett for 2024/25, 8 av 10 er bekymret for økonomien, og 9 av 10 oppgir at de blir presset til å bryte loven. NRK estimerte i 2023 at cirka 1,3 millioner timer med spesialundervisning ikke ble gjennomført nasjonalt i løpet av ett år.

Flere forhold gjør situasjonen alvorlig: lav grunnbemanning, stramme kommunale budsjetter og mangel på vikarer fører til at personale som skal gjennomføre enkeltvedtak ofte må omdisponeres. PPT slår fast at disse barna trenger tiltak for å få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Når tiltak ikke gjennomføres, svikter fellesskolen sitt kjerneoppdrag og de mest sårbare betaler prisen.

Problemet forsterkes av manglende systemer for registrering og av at mye spesialundervisning gjennomføres av ukvalifisert personell. Dette svekker både kvalitet og rettssikkerhet. Politisk og juridisk ansvar ligger delvis hos kommunene, men også staten har ansvar for å sikre at lovfestede rettigheter realiseres i praksis. Derfor er det nødvendig med nasjonale krav og rammer: nasjonalt tilsyn som avdekker og følger opp brudd på enkeltvedtak, åpenhet overfor foreldre om tapte timer, økonomiske rammer som sikrer at kommunene kan holde grunnbemanning og vikardekning og målrettede tiltak for å styrke PPT og rekruttere kvalifiserte spesialpedagoger. Uten slike grep vil manglende undervisningstimer gi varig læringstap, økt frafall og store samfunnskostnader på sikt. Rødt ber om svar fra kunnskapsministeren om hvilke tiltak som vil bli satt i verk for å stanse bortfallet av vedtaksfestede timer og sikre elevenes lovfestede rettigheter.

Spørsmålet

NTB viser i sin sak om barnehager på forsvarsbaser at Norge kan være skyld i brudd på Folkeretten.

Hvordan vil forsvarsministeren forsikre seg om at Norge ikke kan anklages for å bruke barn og sivile som skjold i fremtida hvis det kan åpnes for å etablere barnehager på forsvarsbaser i fremtida hvis det oppstår mangel på barnehageplasser i Bergen og at forsvaret samtidig har egnede lokaler som ikke trengs til alternativt bruk?

Begrunnelse

Vi lever i et stadig mer skjerpa trusselbilde og i forbindelse med fremleggelse av Nasjonal sikkerhetsstrategi i mai 2025 ba statsministeren nordmenn forberede seg på at krig kan ramme Norge. Folkerettsekspert og assisterende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Gro Nystuen sier i NTB-saken fra 19. mars 2026 at: "I en krigssituasjon vil skoler eller barnehager ved militære mål kunne oppfattes som at barn og sivile brukes som skjold. Og det er ikke lov" og videre "første angrep kommer ofte overraskende på. Jeg ville ikke hatt mine barn i de barnehagene, for å si det sånn.". Talsperson for Forsvaret Brage Steinson Wiik-Hansen sier at årsaken til at barnehagene ligger på militære områder er at det var mangel på barnehageplasser i Bergen på tidspunktet for etableringen. Forsvarsministeren forteller i saken at begge barnehagene skal legges ned fordi byggene trengs til «alternativ bruk».

Spørsmålet

Flere tusen norske barn har bodd og gått på offentlig godkjente misjonsdrevne internatskoler i utlandet. Kunnskapsdepartementets kartlegging viser at staten ga statstilskudd til skolene, men i perioden 1970–2002 finnes det ikke dokumentasjon på tilsyn. Mange tidligere misjonærbarn lever i dag med alvorlige ettervirkninger.

Er statsråden enig i at staten har et selvstendig ansvar når statlige midler benyttes i ordninger som omfatter barns omsorgssituasjon, og mener statsråden at manglende tilsyn i seg selv kan innebære en svikt fra statens side?