Foto: Stortinget
Hege Bae Nyholt
Rødt · Sitter på Stortinget
Slik har Hege stemt siden 09.10.2025
For 526 · Mot 560 · Ikke til stede 712
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025RødtStortinget 2025-2029Stortinget
- 2021RødtStortinget 2021-2025Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
Roller og koblinger
2 registrerte roller i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
- 2021-2025
Saksordfører på Stortinget
7 saker. Saksordføreren leder behandlingen av en sak i komiteen.
Spørsmål til regjeringen
215 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Kan statsråden redegjøre forarbeidet med å implementere vedtaket om sikre en kobling til European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS, europeiske studiepoeng) for fagskolesektoren?
Spørsmålet
Kan statsråden redegjøre forarbeidet med å implementere vedtaket om sikre en kobling til European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS, europeiske studiepoeng) for fagskolesektoren?
Begrunnelse
I sin Innstilling 266 (2025) til Stortingsmelding 11/2025, påla et klart flertall på Stortinget regjeringen å sikre en kobling til European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS, europeiske studiepoeng). Stortingsflertallet var eksplisitt opptatt av å sikre fagskolestudentene internasjonal mobilitet og sikre likeverd mellom de ulike utdanningstypene.
Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 22.09.2026
Kunnskapsdepartementet arbeider med å følge opp anmodningen om ECTS (European Credit Transfer and Accumulation System) i to spor. Det ene er gjennom Norges deltakelse og påvirkning i Bologna-prosessen, der dagens ECTS User’s Guide fra 2015 nå gjennomgås og revideres. Denne guiden gir føringer for bruken av ECTS, og eventuelle endringer skal vedtas på ministermøtet våren 2027. Den pågående internasjonale prosessen med tidshorisont frem til våren 2027 er avgjørende for det videre arbeidet.
I det andre sporet jobber departementet med innhenting av kunnskapsgrunnlag. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU) la frem rapporten «ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning – Behov, forutsetninger og konsekvenser» 22. oktober 2025. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Departementet har i tillegg bedt Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om et kunnskapsgrunnlag om hvordan fagskolene forholder seg til kvalitetssikringsstandarder- og retningslinjer i Bologna-prosessen (ESG). Rapporten ble publisert 24. juni i år.
Jeg viser til revidert nasjonalbudsjett (Prop. 96 S (2025-2026)), hvor status for vedtaket er omtalt.
Statens egen veiledning slår fast at CLOUD Act kan pålegge amerikanske selskaper å utlevere data fra norske offentlige virksomheter, også når dataene er lagret i Europa. Hva er statsrådens oppdaterte vurdering av hvilke opplysninger om studenter og ansatte i Felles IAM som kan gjøres tilgjengelige for amerikanske myndigheter, i klartekst eller indirekte gjennom metadata, og vil statsråden stanse pålegget om innføring til risikoen er fullt kartlagt og Stortinget har fått korrekt og fullstendig informasjon?
Spørsmålet
Statens egen veiledning slår fast at CLOUD Act kan pålegge amerikanske selskaper å utlevere data fra norske offentlige virksomheter, også når dataene er lagret i Europa.
Hva er statsrådens oppdaterte vurdering av hvilke opplysninger om studenter og ansatte i Felles IAM som kan gjøres tilgjengelige for amerikanske myndigheter, i klartekst eller indirekte gjennom metadata, og vil statsråden stanse pålegget om innføring til risikoen er fullt kartlagt og Stortinget har fått korrekt og fullstendig informasjon?
Begrunnelse
Statsråden korrigerte 1. september flere svar til Stortinget etter at det kom frem at Sikt hadde gitt henne upresis og mangelfull informasjon om Felles IAM. Morgenbladets innsyn viser at systemet behandler langt flere opplysninger enn statsråden først oppga. I tillegg til fødselsnummer og e-postadresse gjelder dette blant annet fullt navn, mobilnummer, IP-adresse, aktivitets- og bruksdata, profilbilde, ansettelsesforhold, gruppetilknytning og personlig PIN-kode til adgangskontroll.
Saken kan derfor ikke reduseres til hvor serverne står, eller om data er kryptert under overføring. Statens egen veiledning om amerikansk etterforsknings- og etterretningslovgivning slår fast at amerikanske skytjenesteleverandører vanligvis er omfattet av CLOUD Act, at utleveringsplikten også kan gjelde data lagret i Norge, og at loven omfatter opplysninger fra norske offentlige virksomheter.
Det har også kommet frem at opplysninger kan være tilgjengelige i klartekst ved drift og bistand, og at kryptering derfor ikke i seg selv avskjærer et lovlig amerikansk utleveringskrav. Videre kan metadata som IP-adresser, tidspunkt, aktivitetsmønstre,
gruppetilknytninger og tilganger gi detaljert informasjon om hvem en person er, hvor vedkommende kobler seg til, hvilke systemer personen bruker, og hvilke fagmiljøer eller prosjekter vedkommende er knyttet til.
Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Agder er pålagt å gå over fra egenutviklede løsninger til Felles IAM. Spørsmålet er hva som rettslig og teknisk kan utleveres, hvilke konsekvenser det kan få for norske borgere, og om innføringen er forsvarlig før dette er fullstendig kartlagt.
Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 18.09.2026
Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister korrigerte svarene på spørsmål nr. 3291, 3379 og 3485 etter at hun var blitt klar over at informasjonen hun hadde mottatt fra Sikt var upresis og mangelfull. Fredag 4. september sendte Kunnskapsdepartementet derfor en bestilling til Sikt hvor det ble bedt om en grundig redegjørelse av tjenesten Felles IAM. Som en del av bestillingen ble Sikt blant annet bedt om å si noe om hvilke vurderinger de gjør knyttet til relevant lovverk.
Jeg er opptatt av at forskere, studenter og ansatte ved norske universiteter og høyskoler skal ha en sikker og effektiv identitets- og tilgangsstyringstjeneste. Jeg mottok redegjørelsen fra Sikt fredag 11. september og trenger tid til å gjennomgå saken grundig. Frem til dette utsetter jeg gjennomføringen av pålegget om den videre innføringen av løsningen hos de resterende institusjonene.
Kunnskapsdepartementet har pålagt universitetene og høyskolene (UH-21) å ta i bruk et amerikanskutviklet og -eid system som administrerer tilgang til IT-systemer. Hvordan mener statsråden at pålegget står seg i lys av regjeringas egen digitaliseringsstrategi, som påpeker risikoen ved maktkonsentrasjon hos globale teknologiaktører og betydningen av nasjonal kontroll og autonomi og vil statsråden vurdere å trekke pålegget om å ta i bruk Felles IAM?
Spørsmålet
Kunnskapsdepartementet har pålagt universitetene og høyskolene (UH-21) å ta i bruk et amerikanskutviklet og -eid system som administrerer tilgang til IT-systemer.
Hvordan mener statsråden at pålegget står seg i lys av regjeringas egen digitaliseringsstrategi, som påpeker risikoen ved maktkonsentrasjon hos globale teknologiaktører og betydningen av nasjonal kontroll og autonomi og vil statsråden vurdere å trekke pålegget om å ta i bruk Felles IAM?
Begrunnelse
Direktør i Sikt Tom A. Røtting sier i Morgenbladet at han er betrygget fordi det er inngått avtale om «varslingsprosess som gir oss mulighet til å reagere og protestere». Statsråden selv viser i sitt svar på spørsmål 15:3291 (25-26) manglende refleksjon rundt at plikta etter CLOUD Act følger selskapet, ikke lagringsstedet, jf amerikansk lov 18 U.S. Code § 2713. Det mest alvorlige risikopunktet er at institusjonene med sine ansatte og studenter, blir stengt ute av IT-systemene, uten forvarsel. Det kan utløses av handelskonflikt, sanksjoner eller andre politiske beslutninger.
Pålegget fra departementet om å ta i bruk Felles IAM fremstår som en nødløsning etter at Sikt har fått større utgifter enn antatt. Men beregninger i et sektorovergripende organ kan ikke styre beslutninger om kritisk digital infrastruktur og statlig sektors digitale praksis.
UH-institusjonene har særskilte fullmakter fordi retten til å bestemme over kritisk infrastruktur er en del av akademias autonomi. Institusjonene har rett til å disponere budsjettene i tråd med egne strategier, også de digitale. UiOs utviklermiljø står bak Cerebrum, som er bygget på åpen kildekode. Løsninga er teknisk fullt på høyde med kommersielle IAM-løsninger, billig i drift og bygget slik at institusjonen selv har full kontroll over kode og data. Cerebrum kommer fra et statlig IT-miljø som har utviklet løsninga for og med UH-sektoren. Kompetente IT-miljøer er avgjørende for digital uavhengighet. Ved å velge utenlandsk hyllevare bygges dette miljøet ned, i stedet for at staten sikrer kompetanse i offentlig sektor.
Kritiske offentlige systemer bør heller ikke kjøpes uten en dokumentert og testet vei ut. Det må være mulig å holde tjenestene i drift, flytte data og bytte leverandør dersom tilgangen stenges eller vilkårene endres vesentlig.
Ved å pålegge UH-21 å ta i bruk dette IT-systemet hoppes det dessuten bukk over Hovedavtalen i staten §1 punkt 9 som hjemler tillitsvalgtes rett til å være involvert i utviklingsprosesser av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er en av grunnene til at sektorovergripende organer som Sikt ikke har instruksjonsmyndighet over institusjonene i UH-sektoren. Med pålegget svekkes altså medbestemmelsen på et område som berører arbeidstakere, nemlig digitalisering.
Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 11.08.2026
I den rådende geopolitiske situasjonen står vi overfor flere vanskelige problemstillinger, og konsentrasjonsrisiko og digitale avhengigheter til utenlandske leverandører er én av dem.
Felles IAM brukes i dag av 60 % av UH-institusjonene og dekker rundt 250 000 personer. Tjenesten ble utviklet som en fellestjeneste i regi av BOTT (UiB, UiO, UiT og NTNU) i 2019 basert på etterspørsel fra sektoren. De som sluttet seg til tjenesten gjorde det under forutsetninger som la til grunn at alle skulle delta slik at enhetsprisen for hver enkelt institusjon skulle bli akseptabel. Dersom ikke alle UH-institusjonene bruker og betaler for tjenesten, vil den ikke være økonomisk bærekraftig uten at den blir vesentlig dyrere for de som allerede benytter seg av tjenesten.
Sikt, som kunnskapssektorens tjenesteleverandør, ble opprettet for å tilby rasjonelle fellestjenester og en framtidsrettet digital infrastruktur for sektoren som helhet. For tjenesten felles IAM har Sikt gjennomgått og ivaretatt relevante forhold, herunder portabilitet (rett til utlevering av data), redundans (duplisering for sikkerhet og oppetid), kryptering (for å begrense leverandørtilgang) og gjenoppretting av data. Sikt har også hatt dialog med Datatilsynet om risikovurderinger og overføringsgrunnlag for tjenesten Felles IAM.
Utgangspunktet for og verdien av én felles tjeneste for identitets- og tilgangsstyring handler imidlertid ikke bare om tjenestens økonomiske bærekraft. Jeg vurderer at Felles IAM ivaretar sektorens behov for en sikker, helhetlig og effektiv identitets- og tilgangsstyringstjeneste. Én felles løsning gir bedre kontroll over identiteter og tilganger i sektoren, styrker informasjonssikkerheten på tvers av institusjonene, legger til rette for livslang læring for den enkelte og gir økonomisk forutsigbarhet for sektoren som helhet. Disse gevinstene forutsetter bred deltakelse. Dersom enkelte institusjoner står utenfor, kan det gi et mer fragmentert systemlandskap med økte kostnader og svakere samlet sikkerhet i sektoren.
Sikt har gjort en grundig teknisk og juridisk overføringsvurdering av AWS (Amazon Web Services), herunder gjennomgang av de ulike sikkerhetsløsningene Sikt bruker i AWS og hvorvidt juridiske følger innebærer en overføring av data ut fra EU/EØS. Videre har Sikt forberedt en exit-strategi fra sky og har justert avtalen med leverandøren, slik at tjenesten kan leveres av Sikt eller via en ikke-amerikansk skyløsning, ved endring av rammebetingelser.
Jeg er opptatt av at universiteter og høyskoler skal styres overordnet, og derfor er fellestjenestene levert av Sikt som hovedregel frivillige, avtalebaserte og brukerfinansierte. Imidlertid vil det i noen få tilfeller være nødvendig å gi institusjonene pålegg om å forplikte seg til å ta i bruk og betale for en tjeneste når overordnede hensyn for sektoren tilsier det.
Beslutningen om å instruere UH-institusjonene om bruk av Felles IAM er basert på en helhetlig vurdering av hele sektorens behov for sikker, effektiv og samordnet identitets- og tilgangsstyring. Jeg vurderer ikke å trekke pålegget om å ta i bruk Felles IAM.
Til slutt vil jeg igjen understreke at jeg og regjeringen følger den internasjonale utviklingen knyttet til digital suverenitet tett, også når det gjelder våre nordiske naboland og utviklingen i Europa for øvrig. I dette inngår relevante faglige råd nasjonalt, herunder også anbefalinger fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som et viktig grunnlag for å styrke sikkerheten og redusere sårbarheter i sektorens digitale infrastruktur.
Kan statsråden redegjøre for hvilke målrettede, spesifikke tiltak regjeringen har igangsatt som gjelder romanifolket/taterne, samt hvilken dialog regjeringen har hatt om tiltakene med dem som berøres av disse?
Spørsmålet
Kan statsråden redegjøre for hvilke målrettede, spesifikke tiltak regjeringen har igangsatt som gjelder romanifolket/taterne, samt hvilken dialog regjeringen har hatt om tiltakene med dem som berøres av disse?
Begrunnelse
Regjeringen har sørget for egne handlingsplaner mot antisemittisme, samehets og muslimhets. Da det i 2025 ble fremsatt et representantforslag i Stortinget om en handlingsplan mot antisiganisme (den spesifikke rasismen som rammer romanifolket/taterne og rom) (Dokument 8:245 S (2024–2025)), stemte Arbeiderpartiet og flertallet mot dette forslaget. Ifølge Arbeiderpartiets medlemmer i kommunal- og forvaltningskomiteen (Innst. 350 S (2024-2025)) var det «ikke […] formålstjenlig å sette i gang en prosess med en handlingsplan mot antisiganisme på nåværende tidspunkt», fordi
«regjeringen har satt i verk en rekke målrettede, spesifikke tiltak. Flere av disse tiltakene er i en sårbar fase, og det er behov for ro for å la disse kunne virke. Disse medlemmer er opptatt av at nye tiltak skal utarbeides i dialog med dem som berøres av tiltakene. En eventuell handlingsplan, med gode intensjoner, kan risikere å ta ressurser fra arbeidet som allerede er i gang.»
Spørsmålsstilleren ønsker at statsråden redegjør for hvilke «målrettede, spesifikke tiltak» det henvises til her, samt dialogen regjeringen har ført med «dem som berøres av tiltakene».
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 07.08.2026
Jeg vil innledningsvis vise til svar til Stortinget fra daværende kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng, av 2. mai 2025, om representantforslaget om å utarbeide en handlingsplan for å bekjempe antisiganisme. I brevet viste statsråd Stenseng primært til målrettede og spesifikke tiltak som er satt i gang for og overfor den romske minoriteten. Statsråden redegjorde for igangsatte tiltak for å bedre levekårene og situasjonen særlig for romske barn og unge, og hun påpekte at flere av tiltakene er i en sårbar fase og at det derfor ikke er formålstjenlig nå å starte en ressurskrevende prosess med å utvikle en særskilt handlingsplan mot antisiganisme. Denne vurderingen gjelder fortsatt.
Når det gjelder romanifolket/taterne, heter det i brevet:
«Romanifolket/taternes organisasjoner får årlige tilskudd til drift av sine organisasjoner. I tillegg blir den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne forvaltet som en tilskuddsordning av Kulturdirektoratet. Over tilskuddsordningen blir det gitt tilskudd til tiltak som bidrar til å utvikle og synliggjøre romanifolket/taternes kultur, språk og historie. Departementet har fått innspill fra romanifolket/taternes organisasjoner om at noen fortsatt møter diskriminerende holdninger, det gjelder særlig at enkelte har blitt nektet tilgang til campingplasser på grunn av etnisitet. Det er vanskelig å si mange tilfeller det kan være snakk om, selv om vi må stå fast på at selv ett tilfelle er ett for mye.»
Beskrivelsen her er fortsatt dekkende.
Departementet har de siste årene tilbudt årlige møter med alle organisasjoner som mottar driftstilskudd over tilskuddsordningen til nasjonale minoriteter, dersom de ønsker det. Det er to organisasjoner for romanifolket/taterne som mottar driftstilskudd, og departementet har hatt møte med en av dem i år. I møtet ga organisasjonen utrykk for sine prioriteringer og sine krav overfor myndighetene.
Jeg vil understreke at eventuelle ytterligere tiltak for romanifolket/taterne vil kunne vurderes konkret, uavhengig av om slike tiltak er rammet inn av en handlingsplan, uavhengig av om de eventuelle tiltakene kan regnes som tiltak mot antisiganisme i smal forstand, og uavhengig av de tiltakene vi i dag har for og overfor romene. Slike tiltak for romanifolket/ taterne vil i så fall måtte vurderes i samarbeid med dem det gjelder.
I tillegg til de handlingsplanene stortingsrepresentanten nevner, ble det i 2024 også laget en handlingsplan mot rasisme og diskriminering hvor nasjonale minoriteter er omfattet.
Jeg vil også nevne at det er behov for økt kunnskap om nasjonale minoriteter generelt, og ikke minst om romanifolket/taterne. Kunnskap er et virkemiddel som kan bidra til å redusere negative holdninger. I arbeidet med oppfølging av Stortingets vedtak etter behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er økt kunnskap om samer og nasjonale minoriteter ett av vedtakene. Det er naturlig å inkludere også romanifolket/taterne i denne oppfølgingen.
Jeg vil dessuten nevne politiets innsats for å styrke sin kompetanse om hatkriminalitet mot nasjonale minoriteter og urfolk, som også inkluderer antisiganisme.
Anser statsråden det som rimelig at Trøndelag fylkeskommune selv må dekke kostnadene ved veiskader som er forårsaket av Forsvarets anleggsvirksomhet ved Ørland, og hva krever departementet konkret av ytterligere dokumentasjon for at kravet skal anses tilstrekkelig sannsynliggjort?
Spørsmålet
Anser statsråden det som rimelig at Trøndelag fylkeskommune selv må dekke kostnadene ved veiskader som er forårsaket av Forsvarets anleggsvirksomhet ved Ørland, og hva krever departementet konkret av ytterligere dokumentasjon for at kravet skal anses tilstrekkelig sannsynliggjort?
Begrunnelse
Trøndelag fylkeskommune har fremmet erstatningskrav for skader på 8 fylkesveier rundt Ørland flystasjon etter utbyggingen av kampflybasen. Skadene er dokumentert med tilstandsrapporter, bæreevnemålinger og kostnadsoverslag, og fylkeskommunen anslår istandsettelseskostnadene til over 60 millioner kroner eksklusive mva. Forsvarsbygg selv anbefalte en minnelig løsning på 5 millioner kroner, men Forsvarsdepartementet avslo dette med henvisning til at kravet ikke er tilstrekkelig dokumentert.
Svar fra forsvarsministeren · 22.06.2026
Erstatning for skader på veinettet som kan hevdes å være forårsaket av Forsvarets eller Forsvarsbyggs aktivitet må vurderes konkret etter alminnelige erstatningsrettslige regler og dokumenteres. Det må blant annet påvises og dokumenteres årsakssammenheng mellom de oppståtte skadene og Forsvarsbyggs aktivitet. Departementet har bedt Forsvarsbygg om å fortsette dialogen med fylkeskommunen og anmode fylkeskommunen om å begrunne og dokumentere erstatningskravet ytterligere.
Kan statsråden redegjøre for hvor mye Statped vil spare på å kutte tilbudet til elever som har tegnspråkbrukere i nær relasjon og om dette kuttet er i tråd med statsrådens ønsker og intensjoner for denne gruppen barn sin språkopplæring og hvis nei, hva vil statsråden gjøre for at disse elevene sikres sin rett til morsmålsopplæring?
Spørsmålet
Kan statsråden redegjøre for hvor mye Statped vil spare på å kutte tilbudet til elever som har tegnspråkbrukere i nær relasjon og om dette kuttet er i tråd med statsrådens ønsker og intensjoner for denne gruppen barn sin språkopplæring og hvis nei, hva vil statsråden gjøre for at disse elevene sikres sin rett til morsmålsopplæring?
Begrunnelse
Ei åtte år gammel jente er avhengig av tegnspråk for å kommunisere med sin mor, som har både syns- og hørselsutfordringer. I tre år har Statped gitt henne undervisningsopphold for å lære tegnspråk, men tilbudet blir nå avviklet fordi det ikke lenger er en lovfestet rett. Endringen skyldes revidert opplæringslov fra 2023, der retten til opplæring i tegnspråk ble snevret inn. Tidligere gjaldt den også barn med nære tegnspråkbrukere, men gjelder nå kun elever med hørselshemming. Dette har fått kritikk. OsloMet påpekte i høringen at det er uheldig å begrense et språk til én gruppe, siden språk brukes i samhandling. Norges døveforbund understreket at barn av døve ofte har tegnspråk som morsmål og at de bør ha tilsvarende rettigheter som andre barn til morsmålsundervisning.
Opplæringslovutvalget mente det finnes gode grunner til å inkludere barn med tegnspråklige familiemedlemmer, men pekte på utfordringer knyttet til avgrensning og kostnader. Dette kan tolkes som at økonomi har vært avgjørende for avgrensningen av rettigheten. Kunnskapsdepartementet uttalte at barn uten hørselshemming fortsatt kan få tegnspråkopplæring gjennom tilrettelegging eller vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna åpnet for å vurdere spørsmålet på nytt etter Tegnspråkutvalgets rapport (NOU 2023:20), men rettighetene til denne gruppen har ikke blitt styrket.
Svar fra kunnskapsministeren · 18.06.2026
Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig for noen familier hvor foreldrene er døve eller døvblinde, mens barna er hørende. Etter opplæringsloven er vilkåret for å få opplæring i og på tegnspråk at eleven har en hørselshemming. Det stilles ikke krav til graden av hørselshemming eller en sakkyndig utredning. Det skal være en lav terskel for hva som regnes som en hørselshemming.
Som representanten påpeker, gir opplæringsloven ikke rett til opplæring i eller på tegnspråk til elever på bakgrunn av at foreldre eller søsken har hørselshemming. Det gjaldt heller ikke noen slik rett etter tidligere opplæringslov. Likevel har Statped i enkelte tilfeller gitt et tilbud til barn av døve foreldre. Statped må prioritere tjenester til de som har rett på tegnspråkopplæring etter opplæringsloven, slik at tilbudet får best mulig kvalitet. Dette er nødvendige prioriteringer, ikke minst på bakgrunn av at tilgangen til tegnspråkkompetanse er begrenset. Dette er med andre ord ikke først og fremst et spørsmål om finansering, men handler også om tilgang på kompetanse. En utvidelse av gruppen som skal få et tilbud om deltidsopplæring i tegnspråk i Statped, vil svekke Statpeds oppfølging av elever med lovfestede rettigheter og kreve mer kompetanse og økte ressurser til organisasjonen.
Det er selvsagt viktig at barn kan kommunisere med sine foreldre, og det er naturlig at barn av tegnspråklige foreldre lærer seg tegnspråk hjemme i oppveksten. Jeg mener det er et viktig prinsipp at ressursene, rettighetene og pliktene som følger av opplæringsloven knytter seg til eleven på skolen sin egen hørselshemming.
Avisa Nordhordland har avslørt at Alver kommune baserte politiske diskusjoner om skolenedleggelser på falske KI-kilder, og i 2025 så vi en lignende sak i Tromsø. Sunnfjord kommune har selv oppgitt KI i sitt kildemateriale i vurdering av barnas beste i debatt om barnehagevedtekter. Er statsråden sikker på at KI i offentlig sektor ikke går på bekostning av innbyggerens beste, og at den ikke svekker tilliten til politikere og offentlig sektor, og er statsråden bekymret for at det kan avdekkes flere slike saker?
Spørsmålet
Avisa Nordhordland har avslørt at Alver kommune baserte politiske diskusjoner om skolenedleggelser på falske KI-kilder, og i 2025 så vi en lignende sak i Tromsø. Sunnfjord kommune har selv oppgitt KI i sitt kildemateriale i vurdering av barnas beste i debatt om barnehagevedtekter.
Er statsråden sikker på at KI i offentlig sektor ikke går på bekostning av innbyggerens beste, og at den ikke svekker tilliten til politikere og offentlig sektor, og er statsråden bekymret for at det kan avdekkes flere slike saker?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga. Det er for det meste årsaker som at man har et annet morsmål, som for eksempel hvis du er flyktning fra Ukraina. Det er ikke en tilstand som går over på et år. I dag kreves det i videregående skole at man søker om fritak årlig. Synes statsråden det er fornuftig bruk av ressurser, eller kunne man vurdert en mer tillitsbasert og ubyråkratisk ordning der man innvilger fritak for hele grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående skole?
Spørsmålet
Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga. Det er for det meste årsaker som at man har et annet morsmål, som for eksempel hvis du er flyktning fra Ukraina. Det er ikke en tilstand som går over på et år. I dag kreves det i videregående skole at man søker om fritak årlig.
Synes statsråden det er fornuftig bruk av ressurser, eller kunne man vurdert en mer tillitsbasert og ubyråkratisk ordning der man innvilger fritak for hele grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående skole?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga som de må søke om årlig. Synes statsråden det er fornuftig bruk av ressurser , eller kunne man vurdert en mer tillitsbasert og ubyråkratisk ordning der man innvilger fritak for hele grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående?
Spørsmålet
Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga som de må søke om årlig.
Synes statsråden det er fornuftig bruk av ressurser , eller kunne man vurdert en mer tillitsbasert og ubyråkratisk ordning der man innvilger fritak for hele grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående?
Begrunnelse
Rødt er opptatt av at skattebetalernes penger skal brukes til å gjøre hverdagen og velferden bedre. Vi må bruke pengene på det som er viktig og utgjør forskjeller.
Unødvendig byråkrati og kontroll sløser med tiden til både offentlig ansatte og folk flest. Skolevesenet bruker stadig mer tid på skriftlig dokumentasjon, rapportering og administrative oppgaver. Dette ikke-pedagogiske byråkratiarbeidet går på bekostning av kjerneoppgavene lærerne selv ønsker å bruke tiden sin på, nemlig undervisning og oppfølging av elevene. Byråkrati, målstyring og rapporteringskrav stjeler både tid og penger fra kjerneoppgaver.
Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga. Det er feks begrunnet med andre morsmål, som for eksempel hvis du er flyktning fra Ukraina. Det er ikke en tilstand som går ikke over på et år. I dag kreves det i videregående skole at man søker om fritak årlig.
Svar fra kunnskapsministeren · 21.05.2026
Som jeg nylig også svarte på tilsvarende spørsmål i spørretimen, er jeg enig i at sidemålsopplæringen i skolen er viktig. Noen elever i videregående skole har likevel mulighet for fritak etter fastsatte regler om dette.
Noen elever har fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene. Det fremgår av opplæringsforskriften § 5-9 hvilke elever dette gjelder for, og det er ikke nødvendig å søke om fritak etter denne regelen. Elevene skal automatisk få fritak fra skriveopplæring dersom de faller inn under en av gruppene som er nevnt. Dersom de selv ønsker det, skal elevene likevel få skriveopplæring i sidemålet sitt.
Andre elever og privatister kan ha rett til fritak fra vurdering med karakter i det skriftspråket de har som sidemål, jf. opplæringsforskriften § 9-21. Dette gjelder for eksempel de som har vansker med å lære både bokmål og nynorsk på grunn av dokumentert sykdom eller skade, eller de som ikke har gått i norsk grunnskole på 8. til 10. trinn. Det står i forskriften at det er den skolen, kommunen eller fylkeskommunen som har ansvar for å utskrive vitnemål, som skal avgjøre søknader om fritak fra vurdering med karakter. Det er ingen nasjonale regler om at elevene må søke om fritak hvert år. Som hovedregel er det derfor ingenting i veien for at et vedtak om fritak gjelder alle årene i videregående skole.
I tillegg kan elever i videregående opplæring be om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål på bakgrunn av vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, jf. § 9-19. Hvis eleven ber om det, skal de få fritak. Et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring bør som hovedregel gjelde for ett skoleår av gangen, men hvis fylkeskommunen mener at eleven har et stabilt behov, kan de fatte vedtak som gjelder for mer enn ett år.
Jeg er usikker på hvilke type fritak det siktes til i spørsmålet, men på bakgrunn av det jeg har beskrevet over, mener jeg de nasjonale reglene legger godt til rette for at fritaksreglene knyttet til sidemål, kan praktiseres på en god måte lokalt uten unødvendig byråkrati og ressursbruk.
Regjeringene ledet av Arbeiderpartiet har hatt som mål å innføre en tillitsreform i offentlig sektor. En tillitsreform i skolen ble i Hurdalsplattformen beskrevet som den aller viktigste satsingen for skolen. Målene med en tillitsreform har vært å gi lærere større faglig frihet og styrke medbestemmelsen og den tillitsbaserte ledelsen. Likevel opplever vi i 2026 at 120 kommuner har uklare eller problematiske kontrakter som begrenser læreres ytringsfrihet. Vil statsråden sikre at en tillitsreform fører til ytringsfrihet for ansatte?
Spørsmålet
Regjeringene ledet av Arbeiderpartiet har hatt som mål å innføre en tillitsreform i offentlig sektor. En tillitsreform i skolen ble i Hurdalsplattformen beskrevet som den aller viktigste satsingen for skolen. Målene med en tillitsreform har vært å gi lærere større faglig frihet og styrke medbestemmelsen og den tillitsbaserte ledelsen. Likevel opplever vi i 2026 at 120 kommuner har uklare eller problematiske kontrakter som begrenser læreres ytringsfrihet.
Vil statsråden sikre at en tillitsreform fører til ytringsfrihet for ansatte?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Hva vil det koste å tilby gratis kjøreopplæring for alle elever som fullfører et yrkesfaglig løp i videregående skole?
Spørsmålet
Hva vil det koste å tilby gratis kjøreopplæring for alle elever som fullfører et yrkesfaglig løp i videregående skole?
Begrunnelse
Svært mange fagarbeidere har behov for førerkort i sitt daglige virke, både helsearbeidere og rørleggere vil kunne ha behov for førerkort for å utføre jobben sin. Mange stillingsannonser oppgir at det er nødvendig å ha førerkort for jobben Førerkort er for mange en stor utgift og de fleste unge er avhengig av økonomisk støtte hjemmefra, noe ikke alle har.
Svar fra kunnskapsministeren · 04.05.2026
I 2024–25 årgangen var det ifølge Utdanningsdirektoratet 30 819 som fullførte fag- eller svennebrev. Hvis man legger til grunn en gjennomsnittskostnad for å ta førerkort på 30 000–40 000 kroner vil det foreslåtte tiltaket ha en estimert kostnadsramme på mellom anslagsvis 925 og 1 233 mill. kroner årlig.
Det er vanskelig å estimere kostnaden på tiltaket nøyaktig grunnet stor usikkerhet knyttet til gjennomsnittskostnaden for å ta førerkort og endringer i etterspørsel ved at kjøreopplæring blir gratis. Utformingen av tiltaket vil også kunne ha stor påvirkning på kostnadsrammen.
En kartlegging gjort av Utdanningsforbundet Trøndelag viser at elever mister én av seks timer med vedtaksfestet tilrettelagt opplæring, noe som tilsier opptil 125 000 tapte timer i løpet av et skoleår, bare i Trøndelag. Statsråden understreker i svar på skriftlig spørsmål at hun er opptatt av å følge med på og følge opp at alle elever skal få den tilretteleggingen de har behov for, og viser til Udirs kartlegging, men for landets elever haster det. Vil statsråden sikre nasjonale krav til registrering, tilsyn og økonomisk kompensasjon?
Spørsmålet
En kartlegging gjort av Utdanningsforbundet Trøndelag viser at elever mister én av seks timer med vedtaksfestet tilrettelagt opplæring, noe som tilsier opptil 125 000 tapte timer i løpet av et skoleår, bare i Trøndelag. Statsråden understreker i svar på skriftlig spørsmål at hun er opptatt av å følge med på og følge opp at alle elever skal få den tilretteleggingen de har behov for, og viser til Udirs kartlegging, men for landets elever haster det.
Vil statsråden sikre nasjonale krav til registrering, tilsyn og økonomisk kompensasjon?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Vil kunnskapsministeren ta initiativ til å innføre et krav om tariffavtale som en del av seriøsitetskravene for private skoler som mottar statlig støtte, og hvordan vurderer statsråden at dagens regelverk ivaretar hensynet til et ryddig arbeidsliv i disse skolene?
Spørsmålet
Vil kunnskapsministeren ta initiativ til å innføre et krav om tariffavtale som en del av seriøsitetskravene for private skoler som mottar statlig støtte, og hvordan vurderer statsråden at dagens regelverk ivaretar hensynet til et ryddig arbeidsliv i disse skolene?
Begrunnelse
De fleste private skoler i Norge er godkjent etter privatskoleloven og mottar omfattende offentlig støtte for å sikre drift.
Etter privatskoleloven har undervisningspersonalet rett til lønns- og arbeidsvilkår på nivå med tilsvarende offentlige skoler. Denne retten er imidlertid individuell og innebærer ikke et krav om tariffavtale.
Flere aktører peker på at fravær av tariffavtale kan føre til svakere rettigheter for ansatte, blant annet når det gjelder medbestemmelse, lønnsutvikling og oppsigelsesvern. Tariffavtaler anses som et sentralt virkemiddel for å sikre et organisert og forutsigbart arbeidsliv og er fundamentet i den norske arbeidslivsmodellen.
Samtidig viser debatt og kartlegginger at en betydelig andel private skoler ikke har tariffavtale, og at enkelte skoleeiere aktivt motsetter seg slike avtaler til tross for at ansatte ønsker det. Et eksempel på dette er den pågående konflikten ved Bergen Kristne Grunnskoler. Dette reiser spørsmål om hvorvidt dagens regelverk er tilstrekkelig for å sikre seriøse arbeidsvilkår i skoler som mottar offentlig finansiering.
Svar fra kunnskapsministeren · 04.05.2026
Privatskoleloven § 4-4 slår fast at undervisningspersonalet har rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler. Det følger av forarbeidene at bestemmelsen er fravikelig, og at undervisningspersonalet dermed kan avtale seg bort fra denne retten. Gjeldende lov gir ikke hjemmel for å pålegge skoler godkjent etter privatskoleloven å inngå tariffavtale.
Jeg anerkjenner den problemstillingen som representanten reiser, og deler oppfatningen av at tariffavtaler er et sentralt virkemiddel i arbeidslivet. De bidrar til å ivareta de ansattes rettigheter og til å sikre ryddige forhold mellom partene.
Jeg vil understreke at selv om privatskoleloven § 4-4 i hovedsak er en prinsippbestemmelse, uttrykker den en klar målsetting om at lønnsnivået i private skoler skal ligge på linje med i offentlige skoler. Ut fra det jeg er kjent med, ligger lønnsnivået for lærere i private skoler gjennomgående nær nivået i offentlige skoler. Samtidig registrerer jeg at mange private skoler fortsatt ikke har tariffavtale, og at det i enkelte tilfeller er motstand fra skoleeiere, også der de ansatte ønsker å inngå slike avtaler. Jeg har en klar forventning om at eiere av private skoler følger opp intensjonene i privatskoleloven § 4-4, blant annet ved å legge til rette for gode prosesser for inngåelse av tariffavtaler.
Jeg vil følge saken videre, og vurdere behovet for eventuelle regelendringer.
Flere yrkesutdanninger krever i dag betaling av autorisasjonsavgift på 750–1 000 kr for å få bruke tittel og motta riktig lønn, til tross for at høyere utdanning i utgangspunktet skal være gratis. Hva går avgiften konkret til og hva finansierer den i praksis?
Spørsmålet
Flere yrkesutdanninger krever i dag betaling av autorisasjonsavgift på 750–1 000 kr for å få bruke tittel og motta riktig lønn, til tross for at høyere utdanning i utgangspunktet skal være gratis.
Hva går avgiften konkret til og hva finansierer den i praksis?
Begrunnelse
Autorisasjonsavgiften rammer nyutdannede i sentrale velferdsyrker på et utsatt tidspunkt i livet. Avgiften, typisk mellom 750 og 1000 kroner per person, må betales før man kan bruke beskyttet yrkestittel og utøve sentrale oppgaver (f.eks. medikamenthåndtering for sykepleiere). I praksis betyr dette at nyutdannede kan stå uten mulighet til å arbeide som kvalifisert yrkesutøver og dermed tvinges til å ta lønnet arbeid som ufaglært inntil autorisasjonen er på plass. Konsekvensene er både økonomiske for den enkelte, unødvendig byråkratisk friksjon i overgangen fra utdanning til arbeid og en urimelig byrdefordeling der kostnaden bæres av nyutdannede fremfor fellesskapet. Spørsmålet er om det er hensiktsmessig at slike funksjoner finansieres direkte gjennom et engangsbeløp fra nyutdannede. Fra et rettssikkerhets- og forvaltningsperspektiv reiser ordningen spørsmål om forholdsmessighet og likebehandling: betaling er et vilkår for å kunne utøve lovpålagte oppgaver og få korrekt lønn. Når avgiften hindrer nyutdannede i å tre inn i yrket, kan avgiften oppleves som et økonomisk hinder som særlig rammer studenter med svak og uforutsigbar økonomi. Dette hindrer i tillegg målet om en rask overgang til arbeid i kritiske velferdsyrker. Vi ber statsråden redegjøre for hvilke vurderinger regjeringen gjør rundt avgiftens legitimitet, hva avgiftsinntektene dekker i detalj, og hvilke konkrete tiltak som kan sikre at nyutdannede umiddelbart kan arbeide som kvalifiserte fagpersoner uten å bære en urimelig økonomisk byrde.
Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 15.04.2026
Spørsmålet er oversendt fra forsknings- og høyere utdanningsministeren til helse - og omsorgsministeren da eksempelet det vises til er hentet fra helse.
Helsepersonelloven § 48 a regulerer vilkårene for å få autorisasjon som helsepersonell.
Helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon kan få lisens, jf. helsepersonelloven § 49.
Det er Helsedirektoratet som gir autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning mot nærmere fastsatt godtgjørelse, jf. helsepersonelloven § 53. Denne godtgjøringen er regulert i forskrift om gebyr ved behandling av søknad om autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning og godkjenning av etterutdanning for spesialister. Det betyr i praksis at den enkelte søker betaler et gebyr for behandlingen av sin søknad. Gebyrene skal finansiere Helsedirektoratets kostnader ved å saksbehandle søknadene.
Fram til 1. mars 2023 var gebyrene uavhengig av profesjon og uavhengig av hvor søker har sin utdanning fra. Dagens gebyrsatser er differensiert ut fra hvor ressurskrevende saksbehandlingen er ved de forskjellige typene søknader, men de dekker likevel ikke fullt ut Helsedirektoratets kostnader ved å saksbehandle søknadene.
Gebyrene for søker med utdanning fra utlandet ble redusert i 2024 etter at Stortinget bevilget 20 millioner kroner til å redusere kostnader forbundet med gjennomføring av tilleggskrav og gebyrer for behandling av søknader om autorisasjon og spesialistgodkjenning fra helsepersonell med utdanning fra utlandet, jf. Prp. 1 S (2023-2024).
Kartlegging i Trøndelag viser at elever mister 1 av 6 timer med vedtaksfesta tilrettelagt opplæring; 5 855 timer falt bort ved 93 skoler på fire uker, noe som tilsier opptil 125 000 tapte timer i løpet av et skoleår bare i Trøndelag. Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at vedtaksfestede timer gjennomføres, herunder nasjonale krav til registrering, tilsyn, økonomisk kompensasjon til kommuner og tiltak for vikar- og bemanningssituasjonen, slik at elevenes rettigheter blir reelt oppfylt?
Spørsmålet
Kartlegging i Trøndelag viser at elever mister 1 av 6 timer med vedtaksfesta tilrettelagt opplæring; 5 855 timer falt bort ved 93 skoler på fire uker, noe som tilsier opptil 125 000 tapte timer i løpet av et skoleår bare i Trøndelag.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at vedtaksfestede timer gjennomføres, herunder nasjonale krav til registrering, tilsyn, økonomisk kompensasjon til kommuner og tiltak for vikar- og bemanningssituasjonen, slik at elevenes rettigheter blir reelt oppfylt?
Begrunnelse
Kartlegginga fra Utdanningsforbundet Trøndelag dokumenterer et omfattende og systematisk problem: vedtaksfestede timer for individuell tilrettelegging og særskilt språkopplæring faller bort i stort omfang. Data fra 93 kommunale skoler (42 % av skolene i fylket) viser 5855 tapte timer over fire uker. Om disse funnene er representative, tilsier det at rundt 13940 timer forsvinner hver måned i Trøndelag — over 500 timer daglig — og over et skoleår kan dette utgjøre mer enn 125000 timer. Tallene bekrefter allerede alarmerende tall: rektorundersøkelser fra 2023 viser at 62 % fikk redusert budsjett for 2024/25, 8 av 10 er bekymret for økonomien, og 9 av 10 oppgir at de blir presset til å bryte loven. NRK estimerte i 2023 at cirka 1,3 millioner timer med spesialundervisning ikke ble gjennomført nasjonalt i løpet av ett år.
Flere forhold gjør situasjonen alvorlig: lav grunnbemanning, stramme kommunale budsjetter og mangel på vikarer fører til at personale som skal gjennomføre enkeltvedtak ofte må omdisponeres. PPT slår fast at disse barna trenger tiltak for å få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Når tiltak ikke gjennomføres, svikter fellesskolen sitt kjerneoppdrag og de mest sårbare betaler prisen.
Problemet forsterkes av manglende systemer for registrering og av at mye spesialundervisning gjennomføres av ukvalifisert personell. Dette svekker både kvalitet og rettssikkerhet. Politisk og juridisk ansvar ligger delvis hos kommunene, men også staten har ansvar for å sikre at lovfestede rettigheter realiseres i praksis. Derfor er det nødvendig med nasjonale krav og rammer: nasjonalt tilsyn som avdekker og følger opp brudd på enkeltvedtak, åpenhet overfor foreldre om tapte timer, økonomiske rammer som sikrer at kommunene kan holde grunnbemanning og vikardekning og målrettede tiltak for å styrke PPT og rekruttere kvalifiserte spesialpedagoger. Uten slike grep vil manglende undervisningstimer gi varig læringstap, økt frafall og store samfunnskostnader på sikt. Rødt ber om svar fra kunnskapsministeren om hvilke tiltak som vil bli satt i verk for å stanse bortfallet av vedtaksfestede timer og sikre elevenes lovfestede rettigheter.
Svar fra kunnskapsministeren · 16.04.2026
Jeg vil først understreke at det er viktig at alle elever får oppleve å mestre og lære i skolen, og at de som trenger ekstra tilrettelegging får det de har krav på. Vi har gode individuelle rettigheter i opplæringsloven, men kunnskapsgrunnlaget viser at rettighetene ikke alltid blir oppfylt. Da ekspertgruppen ledet av Thomas Nordahl i 2018 kom med sin rapport om inkluderende fellesskap for barn og unge, viste rapporten at for mange fikk mangelfull oppfølging og at hjelpen ofte kom for sent. Siden da er det satt i gang en rekke statlige tiltak for å bedre situasjonen. Det er blant annet tydeliggjort i opplæringsloven at de som gir individuell tilrettelagt opplæring må oppfylle kompetansekravene for ansettelse i lærerstilling og PP-tjenestens doble mandat er tydeliggjort, slik at tjenesten skal jobbe tettere på barnehager og skoler for å forebygge utfordringer i opplæringen. Et annet sentralt tiltak er kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, som nå inngår i det nye systemet for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole. Over 5 600 lærere i skolen har fått tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk i perioden 2021-2025.
I tillegg til de statlige tiltakene vet jeg at det har vært jobbet godt og systematisk i mange kommuner. Det er kommuner og fylkeskommuner som har ansvaret for å oppfylle rettighetene i opplæringsloven. Staten legger rammene gjennom lov og bevilgninger, og følger opp med risikobaserte tilsyn, samt veiledninger, kompetansetiltak og annen støtte til kommunene. Skolen er en av få arenaer hvor staten har fastsatt bemanningsnormer for å sikre høy voksentetthet, men det er kommunene som har ansvaret for å ha nok og kompetente ansatte til å utøve de oppgavene de har på en tilfredsstillende måte. I 2025 har regjeringen sammen med samarbeidspartiene på Stortinget, styrket kommunesektorens frie inntekter med om lag 15 milliarder kroner, og i 2026 styrkes dette med en vekst på over 8 milliarder kroner.
Til sist vil jeg igjen understreke at jeg er opptatt av å følge med på og følge opp at alle elever skal få den tilretteleggingen de har behov for. Derfor ga departementet Utdanningsdirektoratet (Udir) i 2025 i oppdrag å gi oss kunnskap, status og tiltak for å sikre bedre tidlig innsats, tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. Inkludert i oppdraget skulle Udir også gi anbefaling om virkemidler for å sikre gjennomføring av vedtak etter opplæringsloven. Udir leverte sitt oppdragssvar i slutten av februar, og departementet jobber nå med oppfølgingen av funn og forslag til tiltak.
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 798 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Innstillingens tilråding | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R. | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Ikke til stede | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Ikke til stede | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Finanskomiteen | Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII | Ikke til stede | VEDTATT |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 1978Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.