Guri Melby

Svar fra næringsministeren · 10.08.2026

Årsaken til at Norge ikke var en del av de første utlysningene i Chips Act var ikke manglende nasjonal medfinansiering, slik det fremstilles i media. Årsaken var at utlysningene, som gjaldt utbygging av fysiske pilotlinjer, var avgrenset til EU-land. Selv for aktiviteter som inngår i EU-programmer som Norge deltar i og finansierer, har Kommisjonen mulighet til å utelukke assosierte land fra å delta i utlysninger som er knyttet til EUs strategiske autonomi. I praksis har vi sett at denne muligheten ofte benyttes for utlysninger som er knyttet til oppbygging av fysisk infrastruktur på områder som anses som strategisk viktige for EU.

Når det gjelder Kommisjonens forslag til Chips Act 2.0, er det ennå ikke tatt stilling til hvor stort budsjett denne satsingen vil ha eller hvilke EU-programmer som skal finansiere satsingen. Dette vil trolig ikke avklares før de pågående forhandlingene om EUs samlede budsjett for perioden 2028 til 2034 er landet. Selve forslaget om Chips Act 2.0 vil nå være gjenstand for forhandlinger mellom Europarådet og EU-parlamentet, som er en prosess som forventes å vare mellom 12 og 18 måneder. Rettsakten om Chips Act 2.0 vil dermed trolig ikke tre i kraft før tidligst ila. siste halvdel av 2027.

Den nasjonale medfinansieringen for Chips Act i inneværende periode har virkning til og med 2027. Spørsmålet om nasjonal medfinansiering av norsk deltakelse i Chips Act 2.0, vil være en del av en større vurdering av hvilke EU-programmer Norge skal være med på i den nye programperioden fra 2028. Dette er derfor en sak som må vurderes i forbindelse med den nasjonale budsjettprosessen for 2028.

Selv om det ikke er presisert i forslaget fra Kommisjonen, forventes det at retten til å delta i teknologisamarbeidet fortsatt vil følge av deltakelsen i de finansierende EU-programmene også for Chips Act 2.0. Regjeringen har som kjent uansett en ambisjon om full norsk deltakelse i Chips Act, gjennom at rettsakten om Chips Act innlemmes i EØS-avtalen. Dette vil sikre at Norge også kan delta i samarbeidet om forsyningssikkerhet og beredskap under pilar 2 og 3 i initiativet.

Tidspunktet for innlemmelse av rettsakten om Chips Act i EØS-avtalen vil avhenge av hvor tidkrevende forhandlingene mellom EU og EFTA i saken vil være. Per nå har vi en forventning om at innlemmelse vil kunne skje ila. høsten 2026.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 10.08.2026

Kameraer har lenge vært integrert i produkter forbrukere bruker daglig, som mobiltelefoner, biler og andre teknologiske virkemidler. KI-brillene tar dette et steg lenger på en måte som legger ytterligere press på personvernet. KI-brillene byr på utfordringer ved at det i praksis kan være vanskelig å oppdage om brillene gjør lyd- og bildeopptak eller på andre måter samler inn informasjon om omgivelsene. Jeg deler bekymringen om at dette kan gå ut over den enkeltes frihet til å ferdes i det offentlige rom uten å bli, eller få en følelse av å bli kartlagt og overvåket. Dersom informasjonen som samles inn ved bruk av brillene deles med andre personer eller med teknologiselskaper som bruker informasjonen for sine egne formål, legger dette ytterligere press på personvernet. I media kan vi lese at ansatte i selskapene, og deres underleverandører, har hatt tilgang til sensitive opptak. Det er en utfordring at det er usikkert hvem som egentlig har tilgang til opptakene, og om og på hvilken måte opptakene brukes, for eksempel til trening av KI-modeller. Samtidig vil jeg nevne at KI-briller også kan ha positive sider. Jeg vil for eksempel trekke frem at de kan brukes som hjelpemidler i forskjellige sammenhenger, for eksempel av blinde og svaksynte.

Norsk lovgivning inneholder i dag ikke forbud som spesifikt retter seg mot omsetning eller bruk av KI-briller. Det er likevel ingen tvil om at den generelle lovgivningen setter rammer, både for teknologiselskapene, deres underleverandører og brukerne. Det som var forbudt før, blir ikke tillatt fordi det kommer ny teknologi. Personopplysningsregelverket og åndsverksloven innebærer at det som hovedregel er ulovlig å publisere bilder eller videoer av andre uten tillatelse. Det er straffbart å dele krenkende bilder.

Personvern er en grunnleggende rettighet, uavhengig av teknologi. Datatilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av personvernregelverket, og følger opp at regelverket etterleves også ved bruk av ny teknologi. Datatilsynet har nylig publisert en veileder for privatpersoners bruk av smarte briller. Veilederen gir informasjon om hvilke regler som gjelder og «best practice», og understreker at privatpersoner må kjenne reglene og vise hensyn til andre. Vi har derfor både regler og veiledning som gjør at vi står godt i møte med ny teknologi som KI-briller.

I tillegg vil gjennomføring av forordning om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen i norsk rett tvinge teknologiselskapene til å ta mer ansvar og til å beskytte samfunnet og forbrukerne bedre. Jeg viser også til at digitaliserings- og forvaltningsministeren i sitt svar 24. juni 2026 på spørsmål nr. 3134 har redegjort nærmere for hvordan reglene i KI-forordningen vil kunne regulere KI-brillene, og de vurderingene regjeringen nå gjør i forbindelse med innlemming og gjennomføring av KI-forordningen.

Samtidig mener jeg det er viktig å følge utviklingen av og bruken av KI-brillene tett, og at vi holder øye med om lovgivningen, tilsyn, veiledning og andre virkemidler er tilstrekkelig. Behovet for eventuelle retningslinjer må vurderes innenfor bestemte sektorer av relevante myndigheter. Jeg peker også på at samme diskusjon foregår i EU-institusjonene og i mange andre europeiske land som følge av KI-brillenes inntog i Europa, og det er viktig at vi følger med på denne debatten. Det er forventet at Det europeiske personvernrådet (EDPB) mot slutten av sommeren vil publisere en rapport om problemstillingen, som vil gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere behovet for ytterligere tiltak. Jeg nevner også at flere representanter i Europaparlamentet har stilt spørsmål til EU-Kommisjonen om temaet.

Svar fra forsvarsministeren · 07.07.2026

«Build With Ukraine» (BWU) ble lansert av president Zelenskyj sommeren 2025. Gjennom BWU ble det åpnet opp for at ukrainske forsvarsselskaper kunne starte produksjon utenfor Ukraina. Et av formålene med initiativet var å kunne produsere materiell som er viktig for Ukraina i tryggere omgivelser. Som stortingsrepresentant Melby påpeker har Norge foreløpig lagt til rette for produksjon av en type ukrainsk drone i Norge.

Jeg setter pris på spørsmålet fra stortingsrepresentant Melby siden det gir anledning til å oppklare og tydeliggjøre noen av rammene rundt BWU. Det må understrekes at BWU fortsatt er relativt nytt og vi gjør de første erfaringene med dette rammeverket nå. Det er derfor forståelig at omtalen av BWU på den ene siden kan oppfattes som en stor mulighet for norsk næringsliv, samtidig som bedrifter for tiden opplever det som utydelig hvordan en konkret skal gå frem.

Det er viktig for meg å presisere at BWU ikke er en støtteordning for norsk næringsliv og det er ikke nødvendigvis ønskelig med full åpenhet rundt slike etableringer, blant annet av hensyn til involverte ukrainere, noe som gjør det utfordrende å dele erfaringer med øvrig næringsliv.

Til grunn for etablering av eventuell produksjon av ukrainsk materiell i Norge må det eksistere et ønske fra ukrainske myndigheter om dette. Videre bør et slikt prosjekt også inneha en form for samarbeid med norsk industri hvor et ukrainsk produkt eksempelvis kan gjøres bedre gjennom bruk av norsk teknologi.

Det er derfor nødvendig at bedriftene selv søker dialog og partnerskap med ukrainske bedrifter. Videre bør produktet det ukrainske selskapet produserer være noe ukrainske myndigheter også har ønske om å produsere utenfor ukrainske grenser. Først når det eksisterer et stadfestet ukrainsk behov som kommuniseres til norske myndigheter fra ukrainske myndigheter kan finansiering av produksjon av dette i Norge vurderes.

Norge har et sterkt og kompetent næringsliv, og det er et betydelig rom for norske aktører i et forsvarsmarked der etterspørselen etter relevante og fungerende løsninger er stor. Det avgjørende vil likevel være industriens egen evne til å utvikle produkter som treffer reelle behov, dokumentere at løsningene fungerer, og etablere kunder eller tydelig etterspørsel. Rammer som «Build with Ukraine» kan bidra til å åpne muligheter, men muligheten må gripes av bedriftene selv. For aktører som lykkes med dette, er potensialet betydelig. Det har vi eksempler på.

Svar fra kunnskapsministeren · 29.06.2026

Jeg takker for spørsmålet fra representanten Melby. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for at elevene har nødvendige læremidler og utstyr de trenger i opplæringen, og at elevene får den tilretteleggingen de har behov for. Dette ansvaret har ligget fast lenge. Jeg forutsetter derfor at kommunene har benyttet egne midler til dette. Lydbokordningen til Statped har kun vært en tilleggsmulighet for skolene.

Jeg mener elevene bør ha tilgang til lærebøker, og det er derfor regjeringen har prioritert ekstraordinære statlige tilskudd til trykte lærebøker. Jeg er glad Stortinget ved flere anledninger har støttet oss i dette.

Samtidig har regjeringen satt av midler til at kommunene skal kunne kjøpe inn digitale versjoner av de samme trykte lærebøkene til elever med dysleksi og andre lesevansker. Det er satt av 140 millioner kroner til tilskudd til trykte lærebøker, og i retningslinjene er det åpnet for at kommunene kan bruke inntil 10 prosent av tilskuddsmidlene til digitale versjoner til elever med dysleksi og andre lesevansker.

Men midlene som er satt av til tilskuddsordningen må komme i tillegg til midler som settes av i den enkelte kommune. Jeg har spesielt bedt om at kommunene som får tilskudd i år, bekrefter at tilskuddet skal komme i tillegg til allerede planlagte eller gjennomførte innkjøp av læremidler. Dette er blant annet en oppfølging av Stortingets vedtak om å gjennomgå ordningen for tildeling av midler til innkjøp av fysiske læremidler med formål om å sikre at tildeling faktisk sørger for flere bøker i skolen, jf. Innst. 79 S (2025-2026). Et tak for hvor stor andel kommunene kan benytte til digitale versjoner av de trykte læremidlene, sikrer godt nok at hoveddelen av midlene faktisk går til trykte læremidler, i tråd med forutsetningene satt av Stortinget.

Kunnskapsdepartementet skal i henhold til opplæringsloven § 11-14 sørge for at det blir utarbeidet lærebøker og andre læremidler for individuelt tilrettelagt opplæring. Dette oppfylles ved at Statped utvikler, tilrettelegger og produserer læremidler til blinde / sterkt svaksynte og tegnspråklige elever, og lager ulike ressurser og kurs for lærere. I tillegg har Utdanningsdirektoratet en tilskuddsordning for læremidler og pedagogisk materiell uten markedsgrunnlag, som forlag og læremiddelutviklere kan søke på. I utlysningen for 2026 anslår Utdanningsdirektoratet at mellom 20 og 30 av de 90 millionene i tilskuddsordningen, skal gå til særskilt tilrettelagte læremidler eller pedagogisk barnehagemateriell.

Svar fra finansministeren · 19.06.2026

Norge og Tyskland har inngått en skatteavtale som blant annet fordeler beskatningsrett til inntekter mellom landene med sikte på å unngå dobbeltbeskatning. Beskatnings-retten til royaltyinntekter fra litterære verk er lagt til staten hvor den reelle eieren av opphavsretten er bosatt etter skatteavtalen. Det vil si at denne typen betalinger ikke skal skattlegges i Tyskland dersom rettighetshaveren er bosatt i Norge etter skatteavtalen.

Skatteavtalen regulerer kun fordelingen av beskatningsretten mellom landene. Det er avtalestatenes interne skattelovgivning som bestemmer hvordan refusjon eller fritak for kildeskatt skal gjennomføres i praksis.

For kildeskatter er det vanlig at landenes interne skattelovgivning bestemmer at disse skal trekkes av utbetaler, f.eks. ved betaling av royalty. Dette skjer også i Norge for en rekke betalinger som kan ilegges kildeskatt etter skatteloven. Dette er ikke i strid med skatteavtalen så lenge beløpet refunderes slik at inntekten skattlegges i henhold til skatteavtalens bestemmelser om fordeling av beskatningsrett. Hvilke prosedyrer et land har for dette, er et nasjonalt valg.

Svar fra samferdselsministeren · 22.06.2026

EU-kommisjonens initiativ om cross-border testbeds for automatisert veitransport i Europa har som mål å akselerere innføringen av automatiserte transporttjenester. Dette skal skje ved at ulike europeiske land blir enige om harmoniserte prosesser og overordnede prinsipper for regulering, som kan legge til rette for kommersiell bruk av automatisert transport. På bakgrunn av dette signerte en rekke EU-land “Joint Declaration of Intent Concerning the Creation of a Cross-Border Testbed for the Deployment of Automated Vehicles” på EUs transportministermøte 8. juni 2026.

Siden Norge ikke er medlem av EU, deltok vi ikke på dette møtet og kunne derfor ikke signert erklæringen da. Etter det vi har fått opplyst er det imidlertid mulig å signere erklæringen i etterkant og vi er i dialog med Kommisjonen om hvordan vi gjør dette.

Jeg arbeider for at Norge skal signere erklæringen fordi deltagelse i dette europeiske initiativet vil gi oss tilgang til viktig erfaringsutveksling og læring. Samtidig kan kunnskapen vi har fått gjennom det nasjonale regelverket for utprøving av selvkjørende kjøretøy bli synliggjort og gi verdifulle bidrag til det videre europeiske arbeidet med utvikling av felles prinsipper for testing og utrulling av automatisert transport. En signering av erklæringen medfører ikke rettslige eller økonomiske forpliktelser for Norge.

Statens vegvesen deltar for øvrig allerede i regelmessige internasjonale møter om initiativet.

Svar fra kunnskapsministeren · 12.06.2026

Vi har nasjonale krav til fraværsoppfølging, og det følger av opplæringsloven at elever med fravær skal følges opp fra første dagen en elev er borte fra skolen. Den nasjonale faglige retningslinjen for forebygging og oppfølging av skolefravær er utformet for å støtte kommunen og fylkeskommunen i deres oppgaver. Kommuner og fylkeskommuner velger selv hvordan de vil prioritere ressursene sine, i tråd med lokale politiske prioriteringer.

Retningslinjen vil ikke løse fraværsutfordringene alene, men vi vet at dette har vært etterspurt av dem som jobber med barn og unge i skolen. Retningslinjen er nå på offentlig høring, med høringsfrist 2. oktober. Alle høringsinnspill blir vurdert, og jeg ønsker innspill velkommen. Retningslinjen skal justeres etter offentlig høring, og en justert retningslinje vil være gjeldende fra tidlig 2027. Implementering av retningslinjen vil følgeforskes, og funn herfra vil følges opp fortløpende av Utdanningsdirektoratet.

Jeg er glad representanten er opptatt av dem som er tettest på elevene, med mulighet til å følge både faglig og sosial utvikling og sikre god koordinering av laget rundt. Lokale og nasjonale utdanningsmyndigheter har et felles ansvar for å sikre at skolene har gode rammer for å gjøre sitt viktige oppdrag. Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2987 (2025-2026), der jeg redegjør for hvordan denne retningslinjen kun er ett av flere grep for å løse fraværsutfordringene i skolen.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 15.06.2026

Jeg er opptatt av at utlysninger av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet muliggjør tverrfaglig og nytenkende forskning av høy kvalitet, legger til rette for internasjonalt samarbeid og tildeles på bakgrunn av etterrettelige metoder.

Forskningsrådet opplyser at hovedformålet med det nye søknads- og saksbehandlingssystemet er å gjøre vurderingene mer transparente, sammenlignbare og etterprøvbare – og dermed styrke tilliten til forvaltningen av forskningsmidlene. Forskningsrådet er også opptatt av å ha robuste systemer i framtiden, i møte med utfordringer knyttet til den økende andelen KI-genererte søknader.

Dette er første versjon av det nye systemet, og som med alle nye systemer er det ikke unormalt at det er noe oppstartsproblemer. Forskningsrådet utvikler søknadsbehandlingssystemet kontinuerlig og opplyser om at systemet vil benyttes for FRIPRO først etter at det er gjort nødvendige justeringer i lys av tilbakemeldinger fra sektoren. Overgangen vil varsles i god tid og vil ikke skje før etter sommeren.

Jeg er opptatt av at Forskningsrådet har god dialog med forskningsmiljøene i forbindelse med omleggingen. I styringsdialogen denne våren har derfor Kunnskapsdepartementet vært tydelige i sine forventninger om at Forskningsrådet må ha tett dialog med brukerne og følge opp tilbakemeldinger som kommer inn for å videreutvikle og forbedre dagens løsning. Det er i tillegg gitt forventning om at Forskningsrådet så tidlig som mulig involverer Kunnskapsdepartementet dersom det oppstår store forsinkelser eller andre større utfordringer.

Svar fra landbruks- og matministeren · 08.06.2026

Spørsmålet ble stilt til landbruks- og matministeren, men overført til meg, som rette vedkommende. I det videre vil jeg fokusere på spørsmålet om korrekt beskatning.

Etter skatteloven regnes fordeler vunnet ved virksomhet som skattepliktig inntekt. Kostnader skattyter pådrar seg for å erverve, vedlikeholde eller sikre slik skattepliktig virksomhetsinntekt, vil være fradragsberettiget.

Hva som ligger i begrepet virksomhet i skattelovens forstand, er nærmere utpenslet i omfattende rettspraksis. For at en aktivitet skal anses som virksomhet, må den ha økonomisk karakter. Det sentrale i denne vurderingen er om aktiviteten objektivt sett er egnet til å gi overskudd over tid, drives for skattyters regning og risiko, har et visst omfang, og tar sikte på å ha en viss varighet. Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt og inntektene heller ikke er inntekt av arbeid eller kapital, vil aktiviteten regnes som ikke-økonomisk aktivitet. Slike typisk hobby- eller fritidspregede aktiviteter vil være skattefrie. Tilsvarende vil ikke skattyter ha rett til fradrag for kostnadene.

Om hundeoppdrett er en aktivitet som skal regnes som virksomhet eller som hobby, beror på en konkret vurdering av vilkårene som er listet opp ovenfor. I praksis vil ofte det viktigste momentet i vurderingen være om den aktuelle oppdrettsaktiviteten er egnet til å gi skattyter økonomiske fordeler eller et overskudd når man ser aktiviteten over noe tid. Anses hundeoppdrettsaktiviteten å ha slik overskuddsevne, vil det tale for at skattyter driver virksomhet. Inntektene vil dermed være skattepliktige. Tilhørende kostnader vil da være fradragsberettigede. Skattyter plikter å opplyse om virksomhetsinntekter med tilhørende kostnader i skattemeldingen.

Selv om vurderingen av når aktivitet regnes å være skattepliktig virksomhet er preget av skjønn, gir både rettspraksis og Skatteetaten grundig og detaljert veiledning av hvor grensen mellom hobby og virksomhet går, samt hva skattyter skal opplyse i skattemeldingen. Tydelige beløpsgrenser eller andre kriterier for skattlegging av hundeoppdrett som virksomhet, kan ha visse administrative fordeler. Samtidig vil det være utfordrende å finne beløpsgrenser e.l. som i tilstrekkelig grad treffer de mange ulike formene for oppdrettsaktivitet. Særlig fordi det er så stor variasjon i aktivitetenes risiko, omfang og varighet. Jeg mener at hundeoppdrett ikke skiller seg fra andre aktiviteter når det gjelder vurderingen av om vilkårene for virksomhet er oppfylt. Dagens skatteregelverk legger godt til rette for å fange opp oppdrettsvirksomhet, og det er på vanlig måte vesentlig å fremholde god og tilgjengelig veiledning av de relevante reglene og pliktene for aktørene.

Svar fra kunnskapsministeren · 05.06.2026

Enkelte skolefraværssaker er komplekse og sammensatte, og vi vet at de ofte krever involvering av flere tjenester i tillegg til skolen for at elevene skal få den hjelpen de trenger. Regjeringen har derfor gitt etatssamarbeidet, som består av 13 direktorater, etater og institutter under flere departementer, i oppdrag å samarbeide om flere problemstillinger knyttet til skolefravær (Tillegg nr. 14 til tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet med oppdrag 2024-018 om bekymringsfullt skolefravær og nasjonale faglige råd).

Som en del av dette større oppdraget ble etatene bedt om å «…utvikle nasjonale faglige råd for forebygging og oppfølging av bekymringsfullt fravær. De faglige rådene skal være kunnskapsbaserte og gi god støtte til skoler, kommuner, fylkeskommuner og aktuelle velferdstjenester i arbeidet med å forebygge og følge opp bekymringsfullt skolefravær. De nasjonale rådene skal forstås som tydelig veiledning og anbefalinger som støtter kommunen og fylkeskommunen i deres oppgaver, som definert i lov og forskrift. Støtte til samarbeid

med hjemmet må inngå. Relevante aktører skal involveres i arbeidet på egnet måte.

Det må sikres sammenheng til andre relevante nasjonale veiledere og retningslinjer.»

Utdanningsdirektoratet opplyser om at det er benyttet en internasjonalt anerkjent metode for å utarbeide kunnskapsbaserte anbefalinger. En nærmere beskrivelse av metoden finnes i Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer.

Slike retningslinjer skal:

• Bygge på den beste tilgjengelige forskningen

• Være tydelige og transparente, slik at det er lett å forstå hvordan og hvorfor anbefalingene er laget

• Utvikles med all relevant fagkompetanse og ulike perspektiver, inkludert de som blir berørt

I tråd med internasjonal praksis har direktoratet satt ned en ekstern, rådgivende ekspertgruppe som en del av arbeidet.

Mandatet til den eksterne, rådgivende ekspertgruppen har først og fremst vært gi råd om hva som er de viktigste utfordringsområdene på feltet, og hvilke spørsmål retningslinjen burde besvare. For det andre har ekspertgruppen bistått med å tolke forskningen og utforme anbefalingene. Målet med diskusjonene i ekspertgruppen har vært å vurdere:

• om anbefalingen bør gis, basert på kunnskapen som finnes

• om noe mangler i anbefalingen

• om anbefalingen er klart og tydelig formulert

• hvilke fordeler og ulemper den har, og hvordan den vurderes når det gjelder faktorene gjennomførbarhet, akseptabilitet og ressurser

• om det er forutsetninger som bør komme tydelig frem

• på hvilket nivå anbefalingen bør gis på (sterk eller svak anbefaling)

• hvordan anbefalingen kan gjennomføres i praksis

Direktoratet oppløyser videre om at ekspertgruppen har fått anledning til å gi innspill på utkastene underveis, og om at det ikke har vært vesentlige uenigheter i ekspertgruppen. I hver anbefaling i retningslinjen beskrives det hvilke vurderinger ekspertgruppen har gjort.

Retningslinjen er utviklet i tett samarbeid med Helsedirektoratet, Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), Statped og Folkehelseinstituttet, men det er Udir som eier retningslinjen. Nasjonal retningslinje for forebygging og oppfølging av skolefravær ble sendt på høring 1. juni 2026 med høringsfrist 2. oktober.

Svar fra kunnskapsministeren · 01.06.2026

Jeg har stor forståelse for situasjonen mange familier med barn født i desember står i. Som representanten viser til, har barn født i desember først rett til plass i barnehage i august året etter at barnet har fylt ett år. Derfor var Arbeiderpartiet med på å sikre flertall i Stortinget for at også barn født i desember skal få rett til barnehageplass den måneden de fyller ett år.

Dette er imidlertid også et budsjettprioriteringsspørsmål. En utvidelse av retten til plass for desemberbarna kan først gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for forslaget. En utvidelse av retten til barnehageplass for barn født i desember forutsetter også at det finnes tilstrekkelig med ansatte og at kvaliteten på barnehagetilbudet er godt, både for barna som er i barnehage allerede og nye barn som får plass. Bemanningssituasjonen i barnehagesektoren er krevende, med høyt sykefravær og utfordringer med å rekruttere både nok faste ansatte og vikarer. Det mangler per i dag også 2 600 årsverk for å oppfylle pedagognormen, og 1 av 3 barnehager oppfyller ikke normen. Flere barn i barnehage på nåværende tidspunkt vil øke presset ytterligere på den allerede pressede bemanningen og kapasiteten i sektoren. Dette er problemstillinger jeg jobber aktivt med å løse. I 2026 er det bevilget over 1,8 milliarder kroner for å styrke bemanningen i barnehagene utover bemanningsnormen. Én milliard kroner av beløpet er øremerket og over 800 millioner kroner ligger i kommunerammen. I tillegg har regjeringen satt i gang flere tiltak som skal øke bemanningen over tid, som flere plasser i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, rekruttering av unge personer utenfor arbeid til arbeid i barnehagesektoren, dobling av bevilgning til IA-bransjeprogrammet for barnehage og videreføring av tilskudd til et bransjeprogram for ansatte i barnehagesektoren.

Jeg vil fortsette å arbeide med disse utfordringene, samtidig som departementet arbeider med å utrede et lovforslag. Samtidig ser jeg at mange kommuner får til gode løsninger for fleksible barneopptak. Tall fra BASIL-rapporteringen viser at ved utgangen av 2025 gikk 1 620 (46 prosent) av ettåringer født i desember i barnehage, selv om de ikke hadde rett til plass. Det gjør at mange foreldre og deres barn får tilbud om barnehageplass før retten til plass faktisk inntrer.

Svar fra kunnskapsministeren · 12.05.2026

Takk for spørsmålet. Regjeringen er opptatt av at flere skal fullføre og bestå yrkesfaglige utdanningsløp. Som representanten peker på, vil Norge ha et stort behov for fagarbeidere i årene framover. Derfor er regjeringen opptatt av at flere elever som begynner på yrkesfag, også skal fullføre og bestå.

Informasjon om andelen elever som begynner på yrkesfag og ender opp med yrkeskompetanse, finnes i SSBs statistikkbank, tabell 12958: Gjennomføring i videregående opplæring, etter oppnådd kompetanse, todelt utdanningsprogram og kjønn (F) (2006-2012)-(2018-2024).

Oppnådd kompetanse seks år etter oppstart i videregående opplæring blant elever som begynte på et yrkesfaglig utdanningsprogram. 2006- 2018-kullet

Kilde: SSB. Tabell 12958: Gjennomføring i videregående opplæring, etter oppnådd kompetanse, todelt utdanningsprogram og kjønn (F) (2006-2012)-(2018-2024).

Svar fra samferdselsministeren · 15.05.2026

Jeg viser til omtale av vedtaket i Prop. 96 S (2025-2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 12.05.2026

Jeg har forståelse for at avviklingen av pasientbiblioteket ved Haukeland universitetssjukehus oppleves som et tap for de som har hatt glede og nytte av tilbudet. For mange kan tilgang til bøker, et rolig oppholdsrom og et avbrekk i en krevende situasjon ha stor betydning under et sykehusopphold.

Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet opplysninger fra Helse Vest RHF, som har videreformidlet informasjon fra Helse Bergen HF i denne saken. Helse Bergen HF har opplyst at bakgrunnen for endringen er en krevende økonomisk situasjon og behov for å prioritere ressursene til spesialisthelsetjenestens kjerneoppgaver. Det er videre opplyst at deler av boksamlingen fordeles til klinikker og andre avdelinger, og at bøker også skal være tilgjengelige i ventearealer.

Når det gjelder spørsmålet om nasjonale føringer, er mitt utgangspunkt at disse følger av gjeldende lovgivning og den etablerte ansvarsdelingen. De regionale helseforetakene har etter spesialisthelsetjenesteloven ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester til befolkningen, mens kommunene har ansvar etter folkebibliotekloven. Dersom bibliotektjenester for pasienter i sykehus skal ivaretas etter folkebibliotekloven, må dette skje innenfor rammen av kommunens ansvar, eventuelt gjennom samarbeid mellom kommunen og det aktuelle helseforetaket. Helse Bergen HF har ansvar for å organisere virksomheten og prioritere ikke-lovpålagte tilbud innenfor gjeldende rammebetingelser.

Jeg vil samtidig understreke at gode tilbud til pasienter og pårørende kan ha betydning for trivsel og mestring under et sykehusopphold. Jeg legger derfor til grunn at lokale aktører vurderer hvordan slike behov best kan ivaretas innenfor gjeldende ansvarsforhold og tilgjengelige ressurser.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 05.05.2026

Som jeg helt nylig skrev i svar på skriftlig spørsmål nummer 2388, arbeider Helse- og omsorgsdepartementet med oppfølgingen av Stortingets vedtak, og endringen som vil gjelde forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Jeg har over tid prioritert arbeidet med å styrke fastlegeordningen, slik at innbyggerne sikres tilgjengelige fastlegetjenester med god kvalitet og tilstrekkelig kapasitet.

Fastlegeordningen er utformet med utgangspunkt i at den skal være universell og lik for alle, slik at alle fastleger med ledig plass på sin liste kan velges av enhver person med rett til å stå på liste hos en fastlege. Allmennlegetjenestetilbudet ved Studentsamskipnaden i Oslo var allerede etablert da fastlegeordningen ble innført i 2001, og ble videreført i forbindelse med innføringen. Stortingets vedtak åpner for endringer som vil berøre studentsamskipnader og studiesteder av ulik størrelse og karakter i hele landet, i ulike kommuner. Det er kommunene som gjennom helse- og omsorgstjenesteloven har plikt til å sørge for en fastlegeordning i den enkelte kommune, som inngår avtaler med fastlegene og som vurderer sitt samlete behov for fastlegekapasitet. Før det kan gjennomføres endringer som svarer ut Stortingets vedtak, er det nødvendig å utrede hvordan en slik ordning bør innrettes, herunder vurdere praktiske og økonomiske konsekvenser nærmere. Jeg ønsker selvsagt å sikre studenter tilgjengelige og gode fastlegetjenester, og jeg vil sende forslag til forskriftsendringer på offentlig høring når de nødvendige utredningene er gjennomført.