Torgeir Knag Fylkesnes

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.07.2025

Hatefulle ytringer og hatkriminalitet rammer demokratiske verdier og undergraver folks trygghetsfølelse. Dersom noen føler de må begrense seg eller ikke tør å delta i den offentlige debatten av frykt for å bli møtt med hat, utfordrer det fundamentet for vårt demokrati. Det er viktig for regjeringen at alle i Norge kan føle seg trygge – uavhengig av hva de tror på, hvem de elsker eller hvor de kommer fra.

Hatkriminalitet er særlig alvorlig for dem som rammes direkte. Samtidig bidrar hatkriminalitet til å skape frykt og utrygghet i hele grupper av befolkningen. Arbeidet mot hatkriminalitet er et fellesskapsansvar, som regjeringen tar på alvor. Både bekjempelsen og forebyggingen av hatkriminalitet krever innsats fra flere etater.

Det er et mål for regjeringen at hatkriminalitet mot skeive og andre grupper får nødvendig prioritet i alle politidistrikter på linje med annen alvorlig kriminalitet.

Politiets innsats, kompetanse og oppmerksomhet mot hatkriminalitet er styrket de senere årene. Både forebygging, avdekking og straffeforfølgelse er viktig i innsatsen mot hatkriminalitet. Fra 2021 er det satset ytterligere på kompetanseheving gjennom etableringen av et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet.

I fjor ble det registrert 280 anmeldelser av hatkriminalitet med hatmotivet seksuell orientering. Politiets hatkrimrapport for 2024 viser blant annet at det overordnet har vært en økning i anmeldte hatefulle ytringer, skadeverk, fysisk vold og vinningskriminalitet knyttet til seksuell orientering de senere årene.

Trygghet for skeive har vært løftet gjennom en rekke tiltak både nasjonalt og i de enkelte politidistriktene. Det har fra Politidirektoratet (POD) vært gitt føringer om iverksettelse av tiltak i politidistriktene gjennom brev og nasjonal operasjonsordre. Gjennomføring av Pride og andre skeive arrangementer har vært fulgt opp av POD i ukentlige møter med politidistrikter – herunder for å sikre oversikt over innmeldte arrangementer og oppfølgingen av disse.

Med utgangspunkt i flere evalueringer, blant annet etter 25. juni-terroren, har politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) styrket sitt samarbeid, og de har tydeliggjort roller og ansvar seg imellom. Fra 2023 er det lagt frem årlige trusselvurderinger knyttet til Pride og andre skeive arrangementer. I tillegg har politiet og PST har hatt jevnlig dialog med ulike skeive organisasjoner.

POD og PST har også deltatt i arbeidet med å arrangere Trygghetskonferansen de to siste årene. Hensikten med konferansen er å styrke tilliten og legge til rette for en trygg gjennomføring av Pride og andre skeive arrangementer gjennom året. PST har også nylig etablert en såkalt outreach-funksjon for å styrke sin dialog med trusselutsatte, inkludert skeive miljøer.

Alle politidistrikter har minst ett støttesenter for kriminalitetsutsatte. Sentrene kan hjelpe med informasjon og veiledning om å anmelde, de kan gi støtte hele veien fra anmeldelse til saken er avgjort, tilby vitnestøtte i forbindelse med en rettssak eller hjelp til å søke voldsoffererstatning. Tilbudet gjelder blant annet for personer som er utsatt for hatkriminalitet.

Gitt tidsrammen for å besvare spørsmålet har det ikke latt seg gjøre å innhente informasjon om fordelingen av hatkriminalitetssaker på månedsbasis. Rapporten Hatkriminalitet i Norge 2024, viser omfanget og utviklingen av anmeldte hatkrimsaker på årsbasis. Det er imidlertid grunn til å anta at antallet saker øker i takt med synlighet for eksempel i forbindelse med flagging under pridemarkering i juni.

Svar fra energiministeren · 13.06.2025

Solkraft utgjør fortsatt en liten andel av samlet kraftproduksjon i Norge, men det har vært en kraftig vekst i installert kapasitet i senere år. Ved inngangen til 2025 er det installert solkraft tilsvarende 767 MW effekt, noe som utgjør en normalårsproduksjon på 0,6 TWh. Dette er fordelt på over 32 000 anlegg, i hovedsak bygningsmonterte anlegg. I 2024 økte installert kapasitet med 166 MW. Vi ser også en økning i søknader på bakkemontert solkraft. De siste årene er det gitt 14 konsesjoner til større solkraftanlegg, og det er nå flere solkraftsaker hos NVE til behandling.

Regjeringen har gjort en rekke grep som skal bidra til økt utbygging av solkraft og annen lokal energiproduksjon. Vi har blant annet styrket energimyndighetene, og lagt fram en handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Høsten 2023 utvidet vi plusskundeordningen gjennom å innføre en delingsordning for fornybar strøm for kunder på samme eiendom. I desember 2024 la vi frem forslag til en ny og mer omfattende delingsordning tilpasset næringsområder. Forskriftsendringer som innfører ordningen har vært på høring, og vi tar sikte på å fastsette forskriftsendringene innen 1. juli 2025.

Regjeringen ønsker å bidra til at flere byggeiere velger å installere solenergianlegg, og tilskuddsordninger til solenergi gjennom Enova og Husbanken er viktige i dette arbeidet. Støtteordningen gjennom Husbanken ble etablert av regjeringen i 2023 og Husbanken har til i dag gitt 230 mill. kroner i støtte til solceller og solvarmekollektorer. I samme periode har Enova gitt 400 mill. kroner i støtte til bygningsmonterte solcelleanlegg. Enova har også gitt 420 mill. kroner i støtte til energitiltak i bygg, hvor solkraft har vært en del av tiltakene. Videre har regjeringen sendt på høring forslag til endringer i byggesaksforskriften, som vil gjøre det billigere og enklere for boligeiere å installere solenergianlegg. Regjeringen har også varslet i handlingsplanen for energieffektivisering at vi vurderer mulige endringer i byggereglene som kan legge til rette for økt energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg. Som det videre fremgår av handlingsplanen skal byggeprosjekter i statlig sivil sektor inkludere lokal fornybar energiproduksjon når det er lønnsomt over investeringens levetid.

Regjeringen foreslo i februar flere endringer i energiloven, som ble vedtatt av Stortinget i mai. En av disse endringene er innføring av såkalt henteplikt, som medfører at områdekonsesjonæren får en plikt til å bygge nettanlegg helt fram til nye produksjonsanlegg som tilknyttes nett opp til og med 22 kV. Dette vil medføre at flere solkraftanlegg slipper å søke om egen nettkonsesjon. Lovendringen vil kunne tre i kraft etter at nødvendige forskriftsendringer er fastsatt.

Vi har også fastsatt en effektgrense for hvilke solkraftanlegg som krever konsesjon etter energiloven. Solkraftanlegg som har installert effekt på 10 MW eller mindre, vil kun kreve avklaring av kommunen etter plan- og bygningsloven, og trenger ikke konsesjon fra NVE. Endringen med effektgrense for solkraftanlegg trer i kraft 1. juli 2025. Konsesjonssøknader som sendes inn til NVE før 1. juli, kan behandles av NVE uavhengig av installert effekt.

I forbindelse med innføring av effektgrensen på 10 MW, ba Energidepartementet NVE og RME om å vurdere behov for at enkelte bestemmelser i forskrifter gitt med hjemmel i energiloven likevel bør kunne gjøres gjeldende for disse kraftverkene, med utgangspunkt i hva som er nødvendig av hensyn til forsvarlig drift og vedlikehold, sikker systemdrift og sikring av god leveringskvalitet. Statnett skulle involveres i arbeidet. NVE og RME leverte sine svar på bestillingen i mai, og departementet er i gang med å vurdere disse.

Det er viktig at innfasingen av solkraft skjer i en forsvarlig takt. Kostnadene for solkraft har falt, og solkraft kan bygges ut relativt raskt. Fordi solkraftproduksjonen kan øke og avta raskt, kan tilknytning av sol gi store effektvariasjoner og kreve mye nettkapasitet. Dette gir behov for å sikre stabiliteten i systemet på nye måter.

Den 20. juni 2024 ga Energidepartementet Statnett i oppdrag å vurdere systemvirkninger og tiltak for å håndtere en økende innfasing av solkraft i det norske kraftsystemet. Statnett har utført oppdraget og publiserte i november 2024 et notat om hvordan økt innfasing av ulike mengder solkraft vil påvirke kraftsystemet i forskjellige geografiske områder. Videre la Statnett fram anbefalinger om tiltak som kan sikre en fortsatt velfungerende systemdrift ved økt innfasing av solkraft. Statnett mener det er plass til mer solkraft i nettet, men påpeker at 8 TWh produksjon fra solkraft kan tilsvare opp mot 9 000 MW i effekt, som er i størrelsesorden lik det totale norske forbruket i timer med lavest forbruk. Solkraft produserer mest på sommeren når forbruket er lavt og på et tidspunkt det normalt er mye annen uregulerbar energi i kraftsystemet, som elvekraft. Statnett foreslår ulike tiltak for at systemdriften skal kunne håndtere mer uregulerbar produksjon fra solkraftverk, herunder markedsbaserte tiltak, funksjonskrav og investeringer i nettanlegg.

Den videre kostnadsutviklingen for solkraft og prisutviklingen på kraft er avgjørende for takten i realiseringen av solkraft framover. De siste årene er det bygd ut mye solkraft i landene rundt oss, og en fortsatt høy utbyggingstakt for solkraft i europeiske land vil kunne gi flere perioder med svært lave eller negative priser. Dette vil i økende grad påvirke norske kraftpriser på dagtid og om sommeren når solkraftproduksjonen i landene vi er tilknyttet er på sitt høyeste, en påvirkning som allerede er synlig i Sør-Norge. Eksempelvis opplevde NO2 tre timer med -11 øre/kWh i april i år, som en effekt av flere timer med negative priser i Tyskland. Vi ser at prisene i land rundt oss kan falle til - 1 kr/kWh i timer med mye sol på dagtid. Norske solkraftanlegg vil i stor grad produsere i samme tidsrom som solkraftanleggene i landene rundt oss. Utbyggingen av solkraft i andre land vil dermed kunne påvirke lønnsomheten av norsk solkraft.

Regjeringens forrige rapportering på status for arbeidet med solkraft var i Prop. 104 S (2023-2024), hvor vi samtidig la frem en tiltaksplan for mer solkraft. Siden da er det gitt 6 konsesjoner til større solkraftanlegg. Til sammen utgjør dette et volum på i underkant av 50 GWh. Flere nye solkraftsaker er nå i NVE til behandling, og det må forventes at flere saker vil bli behandlet i kommunene framover. NVE har gitt de første konsesjonene til solkraftanlegg som benytter batterier, og flere av prosjektene som nå omsøkes ønsker det samme. Dette kan bidra til å bedre inntjeningsmulighetene ved at produksjonen kan flyttes til timer med høyere etterspørsel etter kraft.

Markedsforholdene for både solkraftteknologien og i kraftmarkedet har vist seg å være vekslende. Slik vil det også være i årene framover. Til tross for en økende interesse for å etablere solkraftanlegg i Norge må vi være forberedt på at det vil kunne gå både opp og ned i utbyggingstakten underveis, gitt at dette også avhenger av beslutninger hos den enkelte aktør.

Regjeringen har en tydelig ambisjon om å øke solkraftproduksjonen til 2030 og har gjennomført flere tiltak både i forkant og etterkant av framleggingen av regjeringens tiltaksplan for mer solkraft. Etter hvert som vi får erfaring med en større andel solkraft i det norske kraftsystemet vil kunnskapen om hvordan vi best kan utnytte solressursene til kraftproduksjon i Norge øke, slik det også har vært med våre andre kraftteknologier.

Svar fra klima- og miljøministeren · 04.06.2025

Tilleggsavtalen vil følge opp Stortingets vedtak for statsbudsjettet 2025, herunder, men ikke kun, økt bevilgning til punktutslippsprogram og energieffektivisering i husholdninger. En tilleggsavtale er like bindende som styringsavtalen, da det er et tillegg til avtalen. Enova i sin helhet er et viktig verktøy i regjeringens arbeid med å levere på Stortingets anmodning, og oppfølgingen av anmodningen vil gjelde for hele Enovas virke og følges opp i tilleggsavtalen.

Svar fra energiministeren · 26.05.2025

Petroleumsvirksomheten er strengt regulert. Rettighetshaverne har ansvaret for at deres virksomhet til enhver tid foregår i tråd med gjeldende lover og regler. De må derfor innhente nødvendige tillatelser mv. når behov for slike oppstår eller når dette følger direkte av regelverkskrav.

Feltene Breidablikk og Tyrving er i produksjon. Yggdrasil-feltene er under utbygging og har planlagt oppstart i 2027.

Vedtak fattet av Energidepartementet

For å få produksjonstillatelse etter petroleumsloven må rettighetshaverne for felt i produksjon hvert år sende inn søknad om årlig produksjonstillatelse til Energidepartementet for kommende kalenderår. Slik søknad må sendes departementet innen 1. oktober året før. Nye felt må søke om produksjonstillatelse senest seks uker før tidligste tidspunkt for planlagt produksjonsstart. I 2025 er det søkt om, og departementet har gitt, revidert produksjonstillatelse for feltene Tyrving og Breidablikk.

Det følger videre av petroleumsloven et en ev. søknad om forlenget konsesjonstid skal sendes Energidepartementet senest 5 år før konsesjonstiden til utvinningstillatelser utløper. Dette er i 2025 aktuelt for underliggende utvinningstillatelser for Breidablikkfeltet, og departementet har etter søknad fra rettighetshaverne innvilget en utsettelse av denne fristen.

Rettighetshaverne for Breidablikk har i 2025 sendt en rapport til Energidepartementet som oppfølging av et vilkår stilt ved godkjenning av utbyggingsplanen for feltet.

Andre tillatelser og samtykker

I tillegg til vedtak fattet av Energidepartementet, må rettighetshaverselskapene som utøver petroleumsvirksomhet på norsk sokkel ha en rekke tillatelser og samtykker fra flere forskjellige myndighetsinstanser for å bygge ut og drifte felt.

Det er, som nevnt innledningsvis, rettighetshavernes ansvar at deres virksomhet til enhver tid foregår i tråd med gjeldende lover og regler. Hvilke tillatelser mv. som kreves vil variere fra felt til felt. Rettighetshaverne må derfor til enhver tid ha oversikt over hvilke tillatelser og samtykker som trengs for et gitt felt framover.

Av den grunn har departementet innhentet opplysninger fra Aker BP og Equinor, som er operatører for de tre overnevnte feltene, for å kunne besvare spørsmålet fra representanten. I tillegg til det som fremkommer under kan det oppstå situasjoner som krever søknad fra rettighetshaver og vedtak fra relevant myndighetsorgan.

Operatøren for Breidablikk planlegger i 2025 å søke om samtykke til boring av brønner.

For Yggdrasil-feltene er det i 2025 gitt tillatelse til installasjon og klargjøring av rørledninger og kabler fra Miljødirektoratet, og samtykke til dykkeoperasjoner fra Havindustritilsynet. I 2025 og 2026 vil det være behov for en rekke tillatelser og samtykker frem mot oppstart. Innenfor boreaktivitet er det behov for samtykker, utslippstillatelser og boretillatelser fra Havindustritilsynet, Miljødirektoratet og Sokkeldirektoratet. For oppstart av produksjon og drift er det behov for samtykker fra Havindustritilsynet og Sokkeldirektoratet. For bruk av innretninger, rørledninger, kabler, målesystemer og anlegg er det behov for å søke om samtykker og idriftsettelse fra Havindustritilsynet, Sokkeldirektoratet, Miljødirektoratet og Statnett. For utslipp til luft og sjø vil det være behov å søke om tillatelser fra Miljødirektoratet og Direktorat for strålevern og atomsikkerhet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 19.05.2025

Professor Kjetil Mujezinovic Larsen avga 1. august 2023 en enpersonsutredning til Justis- og beredskapsdepartementet om norsk lovregulering av adgangen til å kreve erstatning for menneskerettighetskrenkelser, hvor han konkluderte med at det er behov for lovregulering av adgangen til å få erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap ved krenkelser av den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. En viktig del av begrunnelsen var at det på det tidspunktet etter utrederens syn var en rettslig usikkerhet om grunnlaget for å tilkjenne erstatning, blant annet på bakgrunn av sprikende rettspraksis og manglende avklaring fra Høyesterett. Utredningen var på høring våren 2024, og videre oppfølging av den er til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet.

Siden utredningen ble levert og sendt på høring, har det imidlertid kommet flere nye rettsavgjørelser som har betydning for saken. I to dommer avsagt 26. juni 2024 tok Høyesterett stilling til spørsmålet om erstatning for ikke-økonomisk tap ved brudd på EMK artikkel 3 og 8, se HR-2024-1169-A og HR-2024-1170-A. I begge avgjørelser fastslo Høyesterett at det er grunnlag i norsk rett for å tilkjenne erstatning for ikke-økonomisk tap for krenkelser av rettigheter utledet fra EMK.

Høyesterettsavgjørelsene er omtalt i Den europeiske menneskerettsdomstolens (EMDs) avgjørelse 15. oktober 2024 Haugen mot Norge (sak nr. 59476/21) i blant annet avsnitt 116:

«The Court is well aware that the Norwegian Supreme Court very recently clarified the issue, awarding in two cases non-pecuniary damage for violations of the Convention with reference to its Article 13 […]. In doing so, the Supreme Court confirmed that there had been no statutory provision under Norwegian law granting such compensation […]. It further made clear, with reference to the Human Rights Act, that to the extent that there was a duty under the Convention to award non-pecuniary damage to the victims of a violation of their Convention rights, their claim should be accommodated by Norwegian law, without any further legislation in principle being needed. The Court notes this important step taken by the Supreme Court, as one that – due to the Supreme Court’s role as a court of precedents – appears to eliminate in practice the aforementioned void in Norwegian law.»

I tråd med Høyesteretts og EMDs vurderinger legger jeg til grunn at det er en adgang i norsk rett til å kreve erstatning for krenkelser av EMK, som oppfyller kravene til et effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel 13. I vurderingen av hvorvidt lovregulering er hensiktsmessig, vil også den nyere utviklingen i rettspraksis på feltet bli tatt i betraktning.

Svar fra utenriksministeren · 28.04.2025

Jeg er glad for den gode og hyppige dialogen Regjeringen har med EU-kommisjonen, på alle nivåer. Dette gjelder ikke minst om hvordan vi sammen skal verne om felles interesser knyttet til det indre markedet, hvor Norge har vært delaktig i over 30 år gjennom EØS-avtalen. Den nære dialogen omhandler også temaer som faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. Handelspolitikk, tollpolitikk og utenrikspolitikk er noen av områdene avtalen ikke dekker. Dagens handelspolitiske situasjon aktualiserer problemstillinger knyttet til EØS-avtalens blindsoner, og EUs horisontale politikkutfordring.

Det er EØS-avtalen som formelt sett sikrer at Norge er en del av det indre markedet. Vår deltakelse i det indre markedet ligger fast og har vært avgjørende for norsk velferd, norsk næringsliv og norske arbeidsplasser i hele landet gjennom 30 år. I den geopolitiske rivaliseringen vi nå ser, er det en utfordring for Norge at vi deltar i det indre marked, men er utenfor EUs felles handelspolitikk og tollunion.

Norges klare posisjon er at både EØS-avtalens formål og innhold tilsier at globale beskyttelsestiltak EØS-avtalepartene imellom ikke er i tråd med EØS-avtalen. Samtidig er det ikke gitt at alle land deler den vurderingen. Regjeringen har derfor tett kontakt med EU. I vår dialog med EU, sist i forbindelse med statsministerens møte med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen 7. april, opplever vi stor forståelse for Norges rolle og bidrag til vårt felles marked. Regjeringen vil fortsatt jobbe aktivt opp mot EU for å ivareta norske interesser.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 14.04.2025

Menneskehandel er en kriminalitetstype som utgjør alvorlige trusler mot enkeltpersoner og det norske samfunnet. I Norge ser vi at menneskehandel både utføres av enkeltpersoner og av organiserte kriminelle nettverk. Nettverkene fremstår profittmotiverte og kyniske i sin rekruttering og organisering, ved at de utnytter personer i sårbare situasjoner, utnytter avhengighetsforhold, setter ofrene i en gjeldssituasjon, eller gjør bruk av andre kontrollmidler. Utnyttelse skjer innen prostitusjon og i en rekke ulike arbeidsforhold. Politiets innsats mot menneskehandel ligger i kjernen av samfunnsoppdraget og er blant de sakstyper som riksadvokaten forventer skal gis høy prioritet. Til tross for dette har politiet og påtalemyndigheten de senere år avdekket og iretteført svært få saker om menneskehandel. Riksadvokaten og Politidirektoratet har uttalt at det trolig er et potensial for politiet og påtalemyndigheten til å avdekke og iretteføre langt flere saker enn det gjøres i dag. Regjeringen vil før sommeren legge frem en strategi mot menneskehandel, der tiltak for å sikre en effektiv straffeforfølgning av gjerningspersoner står sentralt. Det er innhentet mange og omfattende innspill til strategien fra myndigheter, bistandsorganisasjoner, advokater og andre aktører på feltet. Flere har pekt på at utlendinger utnyttes i ulike arbeidsforhold uten at deres situasjon er alvorlig nok til å utgjøre menneskehandel. Mange av innspillene peker på behovet for endringer i lovgivningen for å kunne ramme flere som utnytter mennesker. Departementet sendte i fjor på høring et forslag til en skjerpet straffebestemmelse i utlendingsloven, særlig rettet mot utnytting av utlendinger i arbeids- og boligforhold. Formålet med lovforslaget er særlig å utvide straffebestemmelsens anvendelsesområde. Departementet arbeider nå med å ferdigstille en lovproposisjon. I lys av dagens kriminalitetsbilde, internasjonale standarder og innspill departementet har mottatt, kan det være grunn til å vurdere om det er behov for andre lovendringer på feltet. Norge har regler som skal trygge ofre for menneskehandel. En utlending som søker beskyttelse etter å ha avgitt vitneforklaring som fornærmet i en rettssak hvor det er tatt ut tiltale for menneskehandel, kan få innvilget oppholdstillatelse. Politiet disponerer for øvrig flere beskyttelsestiltak som kan verne involverte i straffesaker. Mulige ofre for menneskehandel kan også få tilbud om bistand og beskyttelse fra hjelpeinstanser på feltet, uavhengig av om de velger å anmelde forholdet eller vitne i straffesaker. Regjeringens strategi vil understreke behovet for å styrke vår innsats på flere fronter for å bekjempe alle former for menneskehandel i Norge, og for å identifisere og beskytte flere ofre.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 06.03.2025

Husbanken forvalter i dag ingen låneordning målrettet bygging av boliger til førstegangskjøpere. Bygging av 1000 leie-til-eie boliger for førstegangskjøpere vil gi et finansieringsbehov på anslagsvis 3,5 mrd kroner. I dette anslaget har vi tatt utgangspunkt i at boligene finansieres med lån til utleieboliger og lagt til grunn en gjennomsnittlig prosjektkostnad per bolig på 3,5 mill. kroner. Kostnaden på 3,5 mill. kroner er anslått etter innspill fra Husbanken. Jeg vil imidlertid understreke at det er store geografiske forskjeller og at kostnad per bolig også vil avhenge av størrelse på boligene som skal bygges.

Husbanken forvalter som nevnt i dag ingen låneordning målrettet bygging av boliger til førstegangskjøpere. Lån til utleieboliger kan gis til oppføring av boliger. Lån til utleieboliger til vanskeligstilte skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet kan gis til kommuner, selskaper og andre som har til formål å leie ut boliger til vanskeligstilte. Når lånet gis til selskaper er det vilkår om at eieren inngår en tilvisningsavtale med kommunen om at kommunen skal ha eksklusiv rett til å tilvise 40 prosent av boligene til økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet i minst 20 år. Eieren må i tillegg inngå en samarbeidsavtale med kommunen som regulerer det løpende samarbeidet og forvaltningen av boligene.

Både når kommunene og private bygger utleieboliger, kan kommunene eller utbygger velge å inngå leie-til-eie avtaler med husstander som er i målgruppen for de kommunale boligene.

De flerårige effektene av en økning i lånerammen på 3,5 mrd. kroner til lån til utleieboliger fordelt på kapittel og poster følger i tabellen nedenfor:

(i 1000 kroner)

Kap. post 2025 2026 2027 2028

2412.90 Nye lån 246 000 1 057 000 1 064 000 263 000

5312.90 Avdrag 1 000 18 000 71 000 120 000

5615.80 Renter 5 000 31 000 63 000 83 000

Svar fra finansministeren · 19.02.2025

Med utgangspunkt i skatte- og avgiftsnivået fra 2013 og en tilsvarende reduksjon i utgangsnivået for strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd, ville inndekningsbehovet frem mot 2060 blitt redusert med 0,5 prosentenheter. Det er da ikke tatt hensyn til at lavere skatte- og avgiftsnivå i 2024 kan ha gitt effekter på arbeidsmarkedstilknytningen og skattegrunnlaget. Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge i 2024 tilsvarer en reduksjon i inndekningsbehovet med 0,5 prosentenheter i overkant av 20 mrd. 2024-kroner.

Svar fra finansministeren · 27.01.2025

Etter gjeldende rett er leieinntekt fra bolig som ikke brukes som egen bolig (sekundærbolig), skattepliktig etter skatteloven § 5-1. Kostnader knyttet til utleieforholdet vil være fradragsberettiget etter § 6-1. Dette gjelder uavhengig av om disse leieinntektene kommer fra kortvarige leieforhold eller mer langvarige leieforhold. Utleieinntektene skattlegges dermed som alminnelig inntekt med en skattesats på 22 pst. (2025). Utleie i større omfang vil etter en konkret vurdering kunne anses som næringsvirksomhet, og skattlegges med en skattesats opp mot 50,6 pst. (2025). Som utgangspunkt vil utleie av fem boenheter eller mer til bolig- eller fritidsformål, anses som virksomhetsaktivitet. Utleie i mindre omfang kan imidlertid også anses som virksomhetsaktivitet. Skattemyndighetene har for eksempel i en konkret sak kommet til at kontinuerlig korttidsutleie av to leiligheter utgjorde en næringsvirksomhet etter skattereglene. I Skatte-ABC fremgår det at aktivitetsnivået ofte vil være høyt ved korttidsutleie, slik at det etter omstendighetene kan foreligge virksomhet selv om det bare er én boenhet som leies ut.

Ved utleie av egen bolig (primærbolig) er det derimot egne regler for utleieinntekter fra leieforhold med kortere varighet enn 30 dager (korttidsutleie). Leieinntekt fra kortidsutleie av egen bolig skattlegges etter en sjablongmetode. Etter gjeldende regelverk gis det et sjablongfradrag for kostnader som innebærer at 85 pst. av inntekten som overstiger 15 000 kroner, regnes som skattepliktig inntekt. Slike inntekter skattlegges normalt som alminnelig inntekt med en skattesats på 22 pst.

I spørsmålet er det bedt om anslag på proveny ved å øke skatten for korttidsutleie av sekundærbolig med henholdsvis én eller to prosent. Gjeldende skatteregler skiller ikke mellom korttidsutleie og langtidsutleie av bolig som ikke brukes som egen bolig. Det måtte derfor vurderes nærmere hvordan reglene skulle utformes, og det måtte innføres rapporteringsrutiner for å fordele utleieinntekter på korte og langvarige leieforhold. Departementet har derfor ikke grunnlag for å anslå proveny.

Svar fra næringsministeren · 06.12.2024

Rammene for ordningen med Grønn Industrifinansiering er fastsatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024). I tråd med Stortingets vedtak har Innovasjon Norge anledning til å gi forpliktende tilsagn om lån innenfor en låneramme på 5 mrd. kroner, gitt at de samtidig foretar forholdsmessige avsetninger i tapsfondet for ordningen, jf. bevilgningen på 1,75 mrd. kroner til tapsavsetninger. Jeg legger til grunn for ordningen at Innovasjon Norge skal ha en forsvarlig porteføljestyring som både hensyntar risikoen for tap i de ulike prosjektene og prosjektets forventede bidrag til ordningens formål.

Svar fra næringsministeren · 20.11.2024

Eg takkar for spørsmålet, som gjeld eit område eg er oppteken av. Noreg er ein viktig romnasjon, og vi har ambisjonar om å ytterlegare styrkje norsk romverksemd. Jordobservasjon er eit av områda der norske aktørar utmerkjer seg, og Noreg har særleg stor nytte av jordobservasjondata og -tenester. Difor har vi i Hurdalsplattformen sagt at vi vil arbeide for eit nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø.

Nærings- og fiskeridepartementet har utarbeidd eit utkast til forskrift knytt til nasjonalt senter for jordobservasjon. Den vart nettopp sendt på offentleg høyring med frist 3. januar, og eg håpar sjølve forskrifta vil vere klar tidleg i 2025.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 28.10.2024

Innsatssona for Finnmark og Nord-Troms, som tidlegare vart kalla tiltakssona, omfattar alle kommunane i Finnmark og sju kommunar i Nord-Troms (Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord). Målet med innsatssona er å skape ein attraktiv region å bu, arbeide og drive næringsverksemd i. Det er fleire særskilde verkemiddel for innsatssona, retta mot både privatpersonar, næringsliv og kommunane i området.

Rammetilskotet til kommunane består av eit innbyggartilskot, regionalpolitiske tilskot som mellom anna distriktstilskot Nord-Noreg, og eit skjønstilskot. Når det gjeld innbyggartilskotet er det er ingen særskilde ordningar for kommunane i innsatssona i Nord-Troms og Finnmark, med unntak av kompensasjonen som desse kommunane får for gratis barnehage. Kommunane i Nord-Troms og Finnmark blir behandla på same måte i berekninga av kompensasjonen for gratis barnehage i innsatssona. I forslaget til statsbudsjett for 2025 er den samla kompensasjonen for gratis barnehage i innstassona på 130,921 mill. kroner.

Kommunane i innsatssona får distriktstilskot Nord-Noreg etter høgare satsar enn andre kommunar i Nord-Noreg. Distriktstilskot Nord-Noreg består av ein del som blir fordelt per innbyggar, og ein del som blir fordelt per kommune til dei minste kommunane. Det er ingen forskjell mellom Nord-Troms og Finnmark når det gjeld den delen av distriktstilskotet som blir gitt som småkommunetillegg. Den delen av distriktstilskotet som blir gitt med ein sats per innbyggar, varierer mellom kommunar i ulike fylke og område innanfor fylke. I forslaget til statsbudsjett for 2025 er satsen i Finnmark på 9 814 kroner per innbyggar, mens satsen i Nord-Troms er på 4 737 kroner per innbyggar. Til samanlikning er satsen i resten av Troms 4 019 kroner per innbyggar, mens satsen i Nordland og Namdalen er 2 096 kroner per innbyggar.

Dersom kommunane i innsatssona i Nord-Troms hadde fått distriktstilskot Nord-Noreg etter dei same satsane som i Finnmark, ville kvar kommune fått ein auke i distriktstilskotet på 5 077 kroner per innbyggar. Det samla distriktstilskotet til dei sju kommunane ville auka med 88,969 mill. kroner.

Viss ein legg til grunn ei uendra kommuneramme, vil ein auke i distriktstilskotet bli finansiert med eit likt beløp per innbyggar frå innbyggartilskotet til alle kommunane i landet. Ein auke i distriktstilskotet på 88,969 mill. kroner vil innebere ein reduksjon i innbyggartilskotet på 16 kroner per innbyggar for alle kommunar, inkludert kommunane i innsatssona.

Rammetilskotet til kommunane blir delt i ti like store terminbeløp som blir betalt ut kvar månad unntatt i august og desember. Utbetalinga av auken i distriktstilskotet det første halvåret vil derfor vere 6/10 av den samla auken (53,381 mill. kroner), mens utbetalinga i andre halvår vil vere 4/10 av beløpet (35,588 mill. kroner).