Foto: Stortinget
Roy Steffensen
Fremskrittspartiet · Tidligere stortingsrepresentant
Ingen registrerte voteringer siden 09.10.2025.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2021FremskrittspartietStortinget 2021-2025Stortinget
- 2017FremskrittspartietStortinget 2017-2021Stortinget
- 2013FremskrittspartietStortinget 2013-2017Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
Roller og koblinger
8 registrerte roller i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2021-2025
- 2017-2021
- 2013-2017
Spørsmål til regjeringen
152 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
I Nasjonal trusselvurdering 2025 fastslås det at Kina er en av de fremste sikkerhetstruslene. Samtidig ser vi at en rekke ulike delegasjoner fra kinesisk næringsliv, forskningsmiljøer og andre sektorer jevnlig besøker Norge, ofte i regi av eller med medvirkning fra norske departementer, direktorater og andre offentlige etater/virksomheter. Kan statsråden redegjøre for hvilke sikkerhetsmessige rutiner (…)-departementet og deres underliggende etater har når de arbeider med delegasjoner fra Kina?
Spørsmålet
I Nasjonal trusselvurdering 2025 fastslås det at Kina er en av de fremste sikkerhetstruslene. Samtidig ser vi at en rekke ulike delegasjoner fra kinesisk næringsliv, forskningsmiljøer og andre sektorer jevnlig besøker Norge, ofte i regi av eller med medvirkning fra norske departementer, direktorater og andre offentlige etater/virksomheter.
Kan statsråden redegjøre for hvilke sikkerhetsmessige rutiner (…)-departementet og deres underliggende etater har når de arbeider med delegasjoner fra Kina?
Begrunnelse
Sitat fra innledningen i årets trusselvurdering fra PST:
«Nasjonal trusselvurdering (NTV) er en ugradert redegjørelse for trusselen fra statlige aktører, ekstremister og trusselen mot myndighetspersoner i det kommende året. Dette skal bidra til en felles nasjonal forståelse av trusselbildet. NTV skal sette andre samfunnsaktører i stand til å beskytte seg mot trusler.»
I den sammenheng er det viktig å få vite hvilke vurderinger som gjøres av departementer, direktorater, andre underliggende etater, forskningsmiljøer etc. Trusselen fra Kina kan ikke undervurderes, og Fremskrittspartiet har tatt opp dette flere ganger, blant annet i Meld. St. 14 (2024-2025), Innst. 290 S (2024-2025) - Sikker kunnskap i en usikker verden. Det er en rekke ulike delegasjoner fra Kina som besøker norske bedrifter, institusjoner og anlegg, og her bør effektive sikkerhetsrutiner være på plass.
PST er klare om at Kinas aktivitet i Norge og Arktis utgjør en trussel. I årets nasjonale trusselvurdering fremheves det:
«Kinesiske tjenester er generelt interessert i å rekruttere næringslivsaktører, militært personell, forskere og personer som sitter i sensitive stillinger i ulike myndighetsorganer og politiske organisasjoner.»
Videre står det blant annet at:
«Etterretningstrusselen fra Kina er betydelig og vil tilta på sikt.»
(…) Konferanser og seminarer er også arenaer som blir forsøkt utnyttet til å innhente informasjon av militær nytteverdi, og til å etablere relasjoner til personer med slike tilganger. I løpet av 2024 har personer fra institusjoner tilknyttet PLA (det kinesiske forsvaret) deltatt på teknologivitenskapelige konferanser i Norge.
Et ytterligere poeng angående involvering med Kina er at de er dypt involvert i Russlands krig mot Ukraina gjennom økonomisk og indirekte militær støtte. Eksporten fra Kina til Russland steg med 69 % i de første 11 månedene av 2023 sammenlignet med 2021. Kina har blitt en viktig kilde til varer som Russland har mistet tilgang til på grunn av vestlige sanksjoner. Kina er videre en stor importør av russisk olje og gass, og denne handelen har økt markant etter at vestlige land innførte sanksjoner mot Russland.
Med de klare advarslene i årets trusselvurdering er det viktig å få klarhet i om Norge har gode nok rutiner overfor Kina.
Svar fra finansministeren · 17.06.2025
Jeg deler representantens bekymring for dagens trusselbilde, som er mer alvorlig og mindre forutsigbart enn på mange tiår.
Ovenfor Kina har regjeringen en helhetlig tilnærming, og vi samarbeider på en rekke områder der det er i Norges interesse. Samtidig utgjør Kina på flere områder en økende sikkerhetsutfordring, som krever at vi tar grep for å ivareta vår nasjonale sikkerhet.
Grunnet det samme trusselbildet vil det være uklokt av meg å gå i detalj om hvilke sikkerhetsmessige retningslinjer og rutiner Finansdepartementet og underliggende etater arbeider etter i denne sammenhengen, utover at det er et tett samarbeid med EOS-tjenestene.
Finansdepartementet har i styringsdialogen med våre underliggende etater gitt klare føringer om at arbeidet med sikkerhet og beredskap må gis stor oppmerksomhet og være
tilpasset utviklingen i risiko- og trusselbildet. Arbeidet med sikkerhet og beredskap omfatter også eventuelle besøk eller kontakt med delegasjoner fra land som kan utgjøre en trussel. Departementets underliggende etater er godt kjent med nasjonale trusselvurderinger fra PST.
Viser til oppslag i Fædrelandsvennen angående strekningen Kristiansand - Mandal, og at trafikken er lavere enn antatt. Hvordan ville samfunnsøkonomien i prosjektet vært om staten bidro med ekstra statlige tilskudd, og eksempelvis halverte eller fjernet bompengene, slik at det ville blitt en økt trafikkvekst?
Spørsmålet
Viser til oppslag i Fædrelandsvennen angående strekningen Kristiansand - Mandal, og at trafikken er lavere enn antatt.
Hvordan ville samfunnsøkonomien i prosjektet vært om staten bidro med ekstra statlige tilskudd, og eksempelvis halverte eller fjernet bompengene, slik at det ville blitt en økt trafikkvekst?
Svar fra samferdselsministeren · 13.05.2025
Hvordan et veiprosjekt blir finansiert har betydning for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektet. Både skatte- og bompengefinansiering innebærer kostnader for samfunnet.
Lokalpolitisk tilslutning til bompengefinansiering ligger til grunn når en bompengeproposisjon legges frem for behandling i Stortinget. Bompengefinansiering bidrar til at prosjekter kan realiseres tidligere enn det som ellers hadde vært tilfelle. I tillegg kan bompenger bidra til å redusere kostnadene knyttet til kø og andre eksterne virkninger av trafikken i områder med kapasitetsproblemer i veinettet.
En viktig kostnad for samfunnet som følge av bompenger er trafikkavvisningskostnader. Slike kostnader oppstår fordi enkelte trafikanter velger en annen reiserute, benytter et annet transportmiddel eller lar være å reise på grunn av bompengene. Et samfunnsøkonomisk optimalt bompengeopplegg veier disse kostnadene og innkrevingskostnadene ved bompenger, opp mot kostnaden ved finansiering med statlige midler. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved sistnevnte er beregnet til 20 øre per budsjettkrone bevilget over statsbudsjettet.
Stor trafikkavvisning er en indikasjon på at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten kan forbedres ved å gjennomføre tiltak som reduserer trafikkavvisningen.
Finansieringsopplegget for E39 Kristiansand vest–Røyskår i Agder fylke er sist behandlet av Stortinget i Prop. 89 S (2022–2023), jf. Innst. 384 S (2022–2023). Dette medførte endringer i det opprinnelige innkrevingsopplegget, som ble fremmet av den forrige regjeringen med Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet som samferdselsminister, blant annet gjennom at bompengebidraget ble redusert med 460 mill. kr fra 9 908 mill. kr til 9448 mill. kr (2023-kr). Antall bomstasjoner ble redusert fra ni til sju, og en gikk vekk fra løsningen med etablering av bomstasjon på sidevei. Fremlegget for Stortinget bygde på lokalpolitiske vedtak i forkant, der lokale myndigheter sluttet seg til endringer i utbyggings- og bompengeopplegget, inkludert forslag til takster.
Lavere trafikk på strekningen enn forventet har imidlertid ført til at inntektene fra bompengeinnkrevingen hittil er lavere enn forventet. To viktige forklaringer er færre tunge kjøretøy enn forutsatt og betydelig større trafikkavvisning til fv. 439 enn antatt, særlig mellom Kristiansand og Søgne. Dette har ført til at gjennomsnittstaksten som ble lagt til grunn i Prop. 89 S (2022–2023) ikke ble oppnådd. Derfor ble grunntakstene i de fire bomstasjonene mellom Kristiansand og Mandal justert i tråd med bompengeopplegget i stortingsproposisjonen i februar 2024.
Det er etter 2024 ikke gjort detaljerte analyser av hvordan ulike takstnivåer påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektet. Det er derfor heller ikke mulig nå å tallfeste hvordan et annet takstnivå vil påvirke prosjektets lønnsomhet.
Regjeringens mål er at mest mulig trafikk skal benytte ny, trafikksikker E39. Jeg har derfor gitt Statens vegvesen, i samråd med Nye Veier, Ferde og Agder fylkeskommune, i oppdrag å gjennomgå finansieringsopplegget for hele E39 Kristiansand vest–Røyskår på nytt og vurdere om det er behov for å fremme et revidert bompengeopplegg for strekningen.
Ifølge avtalen om statsbudsjett for 2025 mellom Regjeringen og SV skal kjøretøyavgiftene økes fra 1. april. Dette kommer på toppen av flere økninger i engangsavgiften Regjeringen har gjennomført denne perioden. Konsumprisindeksen steg betydelig i februar og avgiftsøkninger vil kunne bidra til å forsterke prisveksten. Vil regjeringen ta initiativ til å få stoppet økningen i engangsavgift på kjøretøy som er planlagt gjennomført 1. april?
Spørsmålet
Ifølge avtalen om statsbudsjett for 2025 mellom Regjeringen og SV skal kjøretøyavgiftene økes fra 1. april. Dette kommer på toppen av flere økninger i engangsavgiften Regjeringen har gjennomført denne perioden. Konsumprisindeksen steg betydelig i februar og avgiftsøkninger vil kunne bidra til å forsterke prisveksten.
Vil regjeringen ta initiativ til å få stoppet økningen i engangsavgift på kjøretøy som er planlagt gjennomført 1. april?
Begrunnelse
Regjeringen har gjennomført flere økninger i engangsavgiften denne perioden, samt også innført engangsavgift for elbiler. Det er i særlig grad ladbare biler som rammes av avgiftsøkningene, dette gjelder også den planlagte økningen fra 1. april.
I følge svar på tidligere spørsmål fra Fremskrittspartiets Stortingsgruppe om avgiftsøkningers virkninger på inflasjonen, legges det fra Finansdepartementet til grunn at økninger i avgifter bidrar til å heve inflasjonen i samfunnet. Det er grunn til å tro at den planlagte avgiftsøkningen for kjøretøy fra 1 april, der ladbare biler i gjennomsnitt blir 45 000 kr dyrere, vil bidra til å forsterke inflasjonen i økonomien.
Svar fra finansministeren · 26.03.2025
I statsbudsjettet for 2025 vedtok Stortinget å øke engangsavgiften for avgiftsgruppe a (personbiler) og avgiftsgruppe b (varebiler) fra 1. april 2025. For personbilene økes CO₂-komponenten ved å senke innslagspunktet fra 70 til 60 g/km og fjerne fradraget for biler med lave utslipp. For varebilene økes satsene i CO₂-komponenten med 10 pst. Det er anslått at endringene vil gi et samlet merproveny på 135 mill. kroner i årsvirkning. Regjeringen har ingen planer om å omgjøre dette vedtaket.
Ifølge Statistisk sentralbyrås tall for konsumprisindeksen sank bilprisene gjennom 2024, og de var i februar 2025 lavere enn 12 måneder tidligere.
28. feb. melder Aftenbladet om at Sør-Vest politidistrikt må kutte 60 stillinger. I samme sak meldes det om at rekordmange unge slutter i politiet, og at Sør-Vest topper denne statistikken. Sør-Vest er i tillegg langt unna målet om 2 politifolk per tusen innbyggere, og har lav oppklaringsprosent. Synes statsråden at etterforskningskapasiteten i Sør-Vest er tilfredsstillende, eller vil statsråden iverksette tiltak for å styrke Sør-Vest politidistrikt?
Spørsmålet
28. feb. melder Aftenbladet om at Sør-Vest politidistrikt må kutte 60 stillinger. I samme sak meldes det om at rekordmange unge slutter i politiet, og at Sør-Vest topper denne statistikken. Sør-Vest er i tillegg langt unna målet om 2 politifolk per tusen innbyggere, og har lav oppklaringsprosent.
Synes statsråden at etterforskningskapasiteten i Sør-Vest er tilfredsstillende, eller vil statsråden iverksette tiltak for å styrke Sør-Vest politidistrikt?
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 10.03.2025
Regjeringen har prioritert politiet. Politiets budsjett er i denne regjeringsperioden nominelt styrket med 5,4 milliarder kroner.
Som det framgår av de årlige tildelingsbrevene til politiet, har økt etterforskningskapasitet vært et prioritert område de siste årene, og det er bevilget øremerkede midler til dette formålet. For regjeringen er det dessuten viktig å legge til rette for tilstrekkelig kvalitet og rettsikkerhet i etterforskingen og strafforfølging av straffesakene. Fagledelse fra Den høyere påtalemyndighet, gjennom kompetanseheving, normering og kontroll, er viktige stikkord i denne sammenheng. I 2024 ble Den høyere påtalemyndigheten styrket med 43 millioner kroner til dette formålet.
Det er Politidirektoratet som har ansvaret for å fordele midler mellom politidistrikter og andre enheter i tråd med føringene som er gitt av Stortinget og departementet. Politimesteren i hvert distrikt har ansvar for å fordele midler innenfor politidistriktets budsjett, og prioritere etter lokale forhold og behov.
Politidirektoratet opplyser at det igangsatt et arbeid med å se på årsakene til at flere medarbeidere enn tidligere velger å slutte i etaten og hva som kan gjøres for å bremse utviklingen.
Regelverket for refusjon av MVA for utenlandske turister som handler varer i Norge fremstår som utdatert. Undertegnede viser til at tidligere finansminister Vedum helt siden 2022 ved flere anledninger har forsikret Stortinget om at en revidering av regelverket har vært nært forestående. Kan statsråden opplyse om når vi kan forvente at et nytt forslag til regelverk sendes på høring?
Spørsmålet
Regelverket for refusjon av MVA for utenlandske turister som handler varer i Norge fremstår som utdatert. Undertegnede viser til at tidligere finansminister Vedum helt siden 2022 ved flere anledninger har forsikret Stortinget om at en revidering av regelverket har vært nært forestående.
Kan statsråden opplyse om når vi kan forvente at et nytt forslag til regelverk sendes på høring?
Svar fra finansministeren · 11.03.2025
Jeg kan opplyse om at Skattedirektoratet har gjennomført en høring av endringer i regelverket på området, og endringene ble vedtatt og satt i kraft 4. mars 2025.
Skattedirektoratet sendte 11. desember 2024 et forslag om endringer i regelverket på området på høring, med høringsfrist 29. januar 2025. I høringsbrevet uttaler Skattedirektoratet:
«Forslaget som sendes på høring nå legger til rette for at gjennomføringen av refusjon av merverdiavgift i forbindelse med kjøp av varer i Norge som tas med ut av landet som reisegods kan digitaliseres i større utstrekning enn i dag.»
Høringsbrevet, høringsnotatet og liste over høringsinstansene er tilgjengelig på hjemmesiden til Skatteetaten.
Forskrift om endringer i merverdiavgiftsforskriften § 6-25-2 i tråd med forslaget som ble sendt på høring, ble fastsatt av Skattedirektoratet 4. mars 2025.
Aftenbladet skriver den 18.februar om store bekymringer for at det nye universitetssykehuset i Stavanger (SUS) blir for lite fra dag én, og at prinsippet om at alle pasienter skal være på enerom kan bli fraveket. Er statsråden av den oppfatning at nye SUS er for lite, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at det er tilstrekkelig kapasitet ved nye SUS?
Spørsmålet
Aftenbladet skriver den 18.februar om store bekymringer for at det nye universitetssykehuset i Stavanger (SUS) blir for lite fra dag én, og at prinsippet om at alle pasienter skal være på enerom kan bli fraveket.
Er statsråden av den oppfatning at nye SUS er for lite, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at det er tilstrekkelig kapasitet ved nye SUS?
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 27.02.2025
De regionale helseforetakene har ansvar for å planlegge og gjennomføre sine sykehus-prosjekter. De regionale helseforetakene benytter felles modell for framskrivning av kapasitet. Første byggetrinn av det nye sykehuset i Stavanger (Nye SUS) ble godkjent av styret i Helse Vest RHF i 2017, hvor behovet for somatiske senger var fremskrevet til 2030. Sykehuset bygges med ensengsrom og Helse Vest RHF opplyser at det nye sykehuset vil ha flere senger enn i dagens sykehus. Videre vises det til at det nye sykehuset planlegges med endrede driftsmodeller som vil ta ned behovet for antall senger. Blant annet blir det bygget et stort nytt akuttmottak.
Helse Vest RHF opplyser at sengeplasser og pasienttall på sykehus med ensengsrom, ikke er direkte sammenlignbart med sengeplasser og pasienttall på sykehus med flersengsrom. Ensengsrom gir fleksibilitet hvor sengene kan brukes til alle typer pasienter, uavhengig av kjønn, smittetilstand eller ved alvorlig sykdom. Med flersengsrom blir eksempelvis sengeplasser blokkert ved behov for enerom ved smitteisolasjon, noe som gjør at relativt flere pasienter må legges på korridor enn det vil være behov for med enerom.
Helse Vest RHF opplyser videre at det er kartlagt at det er fysisk mulig å ha to senger på alle rom. Dette er imidlertid kartlagt som en del av Helse Stavanger HF sitt arbeid med beredskapsplaner for perioder med høy aktivitet og situasjoner som vil kreve ekstraordinære tiltak, der det settes beredskapsledelse. Det opplyses at Helse Stavanger HF sin plan for høy aktivitet for Nye SUS fortsatt er under arbeid og blir ferdigstilt til høsten.
Nye SUS bygges trinnvis, og byggene i det nye sykehuset har standardisering og fleksibilitet som gjør det enkelt å omgjøre eksempelvis et poliklinikkrom til et sengerom og omvendt. I den forbindelse vil jeg vise til at det i statsbudsjettet for 2025 ble vedtatt låneramme til første fase av byggetrinn 2 ved Nye Stavanger universitetssykehus, som vil ha arealer for somatisk poliklinikk og dagbehandling for medisinske fag.
I VG 5. februar lanserte regjeringen tiltaket "24/7-programmet" mot ungdomskriminalitet, som skal iverksettes i byene Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand. De siste årene har vi i Stavanger fått lese nyhetssaker om grov vold, ran, gjengangere, narkotika, voldtekt og bæring av våpen blant ungdom, men også at svenske kriminelle nettverk aktivt rekrutterer grunnskolebarn i regionen. Mener statsråden at Stavanger ikke har store nok utfordringer, eller er det en annen grunn til at statsråden ikke vil prioritere Stavanger?
Spørsmålet
I VG 5. februar lanserte regjeringen tiltaket "24/7-programmet" mot ungdomskriminalitet, som skal iverksettes i byene Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand. De siste årene har vi i Stavanger fått lese nyhetssaker om grov vold, ran, gjengangere, narkotika, voldtekt og bæring av våpen blant ungdom, men også at svenske kriminelle nettverk aktivt rekrutterer grunnskolebarn i regionen.
Mener statsråden at Stavanger ikke har store nok utfordringer, eller er det en annen grunn til at statsråden ikke vil prioritere Stavanger?
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.02.2025
Barn og unge som begår lovbrudd har ofte store utfordringer og lever i familier med levekårsproblemer. De fleste av tjenestene for å hjelpe utsatte barn, unge og familier finnes i kommunene. I utgangspunktet er også det å følge opp barn og unge som en lokalt er bekymret for, en oppgave for kommunene, eventuelt i samarbeid med aktører i justissektoren. Enkelte kommuner har allerede ulike ordninger for å følge opp enkeltungdom.
For å intensivere innsatsen vil regjeringen iverksette et tett oppfølgingsløp overfor barn og unge i risiko for å begå kriminalitet. For å få størst mulig effekt er det viktig at arbeidet rettes mot de kommunene/bydelene som har de største utfordringene med barne- og ungdomskriminalitet. Vi må komme tilbake til innretningen av tiltaket, men noen bykommuner utmerker seg både når det gjelder omfang, andel og kompleksitet, som Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand. Det endelige utvalget av kommuner vil være basert på tall på kriminalitet og risikovurderinger av ulike områder fra Politidirektoratet.
11. februar kom SSB med tall som viser økt grensehandel. Den forrige finansministeren viste liten interesse og vilje til å fremme tiltak for å redusere grensehandelen, på tross av at problemstillingen var nevnt i Hurdalsplattformen. For å redusere grensehandelen vil Frp kutte i avgifter på mat, drivstoff, alkohol og tobakk, og slik bidra til økt omsetning, flere ansatte og økte skatteinntekter. Er den nye finansministeren bekymret for utviklingen, eller kan vi heller ikke nå forvente initiativ som vil redusere grensehandelen?
Spørsmålet
11. februar kom SSB med tall som viser økt grensehandel. Den forrige finansministeren viste liten interesse og vilje til å fremme tiltak for å redusere grensehandelen, på tross av at problemstillingen var nevnt i Hurdalsplattformen. For å redusere grensehandelen vil Frp kutte i avgifter på mat, drivstoff, alkohol og tobakk, og slik bidra til økt omsetning, flere ansatte og økte skatteinntekter.
Er den nye finansministeren bekymret for utviklingen, eller kan vi heller ikke nå forvente initiativ som vil redusere grensehandelen?
Svar fra finansministeren · 18.02.2025
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) grensehandelet nordmenn for 11 mrd. kroner i 2024, en økning på 18 pst. fra 2023. Det er verdt å merke seg at SSB anslo grensehandelen til 16 mrd. kroner i 2019. Disse tallene er ikke direkte sammenlignbare ettersom SSB endret metode for datainnsamling i 2023, men de tyder likevel på at grensehandelen fremdeles er under nivået fra før pandemien, målt i nominelle kroner. SSB understreker at grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene.
Årsakene til grensehandel er sammensatt og skyldes langt mer enn avgiftsforskjeller mellom Norge og Sverige. Andre faktorer er generelt høyere kostnadsnivå i Norge, butikkenes tilgjengelighet, vareutvalg, at butikker i Sverige kan ha åpent på søndager, at folk ønsker seg en tur, og konkurransesituasjonen og prissettingen i det norske dagligvaremarkedet.
Det norske tollvernet er også en viktig driver for grensehandel. Tollbeskyttelse på landbruksvarer står imidlertid sentralt i norsk landbrukspolitikk, med bred oppslutning i Stortinget.
Videre er det viktig å huske at særavgiftene på typiske grensehandelsvarer som alkohol og tobakk skal bidra til å begrense forbruket av helseskadelige produkter, samt skaffe staten inntekter. Reduserte avgifter kan medføre økt forbruk, med økte helsemessige- og sosiale kostnader som resultat.
Regjeringen prioriterer arbeidet med å forbedre konkurransen i dagligvarebransjen høyt. God konkurranse i dagligvaremarkedet kan begrense grensehandelen gjennom økt innovasjon, lavere priser og et større utvalg for forbrukerne innenlands. Tiltakene som er igangsatt er oppsummert i regjeringens tipunktsplan for konkurransen i dagligvarebransjen. Blant annet er det tatt grep mot prissignalisering, det er innført forbud mot negative servitutter, og bevilgningen til Konkurransetilsynet er økt. I desember 2024 vedtok Stortinget endringer i konkurranseloven som innfører markedsetterforskning i norsk rett. Endringene trer i kraft 1. juli i år, og vil gi Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn mot alvorlige konkurranseproblemer, også der problemene ikke skyldes brudd på konkurransereglene.
Regjeringen har også redusert kvoten for tobakksvarer som kan innføres som reisegods. Endringen gjør det mindre attraktivt for enkelte grupper å ta turen over grensen for å handle.
Utredningen fra Sparebankutvalget, NOU 2024:22 har vært på høring, og fristen er nå gått ut. Hva er status og fremdriftsplan på dette arbeidet i regjering, og er det grunn til å tro at regjeringen vil følge anbefalingene om f.eks. avvikling av kundeutbytte og fjerning av oppkjøpsvern?
Spørsmålet
Utredningen fra Sparebankutvalget, NOU 2024:22 har vært på høring, og fristen er nå gått ut.
Hva er status og fremdriftsplan på dette arbeidet i regjering, og er det grunn til å tro at regjeringen vil følge anbefalingene om f.eks. avvikling av kundeutbytte og fjerning av oppkjøpsvern?
Svar fra finansministeren · 11.02.2025
Sparebankutvalgets utredning (NOU 2024: 22 Norske sparebanker – tradisjon og tilpasning) ble overlevert til Finansdepartementet 18. november 2024. I utredningen foreslår sparebankutvalget flere endringer i reguleringen av sparebanker og sparebankstiftelser. Høringsfristen var 3. februar 2025, og det er kommet inn en rekke høringsinnspill med ulike merknader til utvalgets forslag. Finansdepartementet vurderer på denne bakgrunn hvordan forslagene i utredningen bør følges opp.
"Full brems i antall bedrifter" varslet SSB den 16. januar. Dette skjer samtidig som det siden 2022 har vært svak jobbvekst i privat sektor målt mot offentlig sektor, fallende produktivitet og nedgang i investeringene i fastlandsindustrien. Er dette tall som bekymrer statsråden, og hvilke skatte- og avgiftsendringer eller andre grep vil regjeringen gjøre for å snu trenden?
Spørsmålet
"Full brems i antall bedrifter" varslet SSB den 16. januar. Dette skjer samtidig som det siden 2022 har vært svak jobbvekst i privat sektor målt mot offentlig sektor, fallende produktivitet og nedgang i investeringene i fastlandsindustrien.
Er dette tall som bekymrer statsråden, og hvilke skatte- og avgiftsendringer eller andre grep vil regjeringen gjøre for å snu trenden?
Svar fra finansministeren · 13.02.2025
Norsk økonomi har vært gjennom en periode med lavere økonomisk vekst enn normalt, men det er utsikter til høyere vekst i år og neste år. Den økonomiske politikken ser ut til å ha lyktes godt med å legge til rette for at prisveksten kommer ned samtidig som ledigheten har holdt seg lav.
Lav vekst i antallet bedrifter i 2024 må ses i lys av sterk vekst i antall bedrifter i årene etter pandemien. Antallet bedrifter med ansatte har ligget nokså stabilt i overkant av 200 000 de siste årene.
I løpet av 2024 tiltok sysselsettingsveksten i privat sektor. Antallet sysselsatte økte med over 140 000 personer fra 3. kvartal 2021 til 3. kvartal 2024, og mer enn 80 prosent av denne økningen kom i privat sektor.
Som beskrevet i perspektivmeldingen har veksten i arbeidsproduktivitet avtatt både i Norge og hos Norges viktigste handelspartnere de siste 15 årene. For å oppnå høy velferd er det viktig å bruke arbeidskraft, kapital og naturressurser mest mulig effektivt. Derfor blir det viktig å legge til rette for at produktivitetsveksten kan øke fremover.
Statsministeren la 6. februar 2025 fram regjeringens viktigste politiske prioriteringer. Her fremgår det at vi vil sikre næringslivet forutsigbarhet, legge til rette for lønnsomme private investeringer og et mer omstillingsdyktig næringsliv. Vi vil også starte arbeidet med nødvendige reformer for økt konkurransekraft og produktivitet, styrket omstillingsevne, flere lønnsomme investeringer, mer effektiv ressursbruk og et skatte- og avgiftssystem som fremmer verdiskaping og rettferdig fordeling.
Hva er utviklingen av gjennomsnittsfordelen i beskatningen av firmabil, da en ny personbilregistrert firmabil som disponeres av samme person gjennom hele året?
Spørsmålet
Hva er utviklingen av gjennomsnittsfordelen i beskatningen av firmabil, da en ny personbilregistrert firmabil som disponeres av samme person gjennom hele året?
Svar fra finansministeren · 31.01.2025
Jeg viser til mitt svar på spørsmål 735 og 736 fra representanten Steffensen. Statistisk sentralbyrås statistikk viser kun innberettet fordel ved å disponere firmabil, uavhengig av hvilken metode for verdsetting av fordelen som ligger til grunn. Statistikken gir altså ikke muligheter for å skille ut fordelen som innberettes for skattytere som oppfyller kriteriene i spørsmålet, der skattyter har ny firmabil hele året og der fordelen verdsettes etter standardreglene. Etter standardreglene fastsettes fordelen ved å bruke firmabil til privat kjøring etter hovedregelen ved en sjablongmessig metode. Metoden er beskrevet i mitt svar på spørsmål 735.
Hvordan har utviklingen i antall firmabiler vært siden 2013, og hvordan har utviklingen i proveny fra fordelsbeskatningen av firmabil vært i samme periode?
Spørsmålet
Hvordan har utviklingen i antall firmabiler vært siden 2013, og hvordan har utviklingen i proveny fra fordelsbeskatningen av firmabil vært i samme periode?
Svar fra finansministeren · 13.01.2025
Tabell 1 viser utviklingen i antall personer med innberettet fordel av fri bil i arbeidsforhold, samt samlet innberettet beløp (før skatt) de siste ti årene. Statistisk sentralbyrå har ikke mulighet til å identifisere provenyet fra fordelsbeskatningen av fri bil.
Tabell 1 Antall personer med innberettet fordel av fri bil og samlet innberettet beløp (mill. kroner) 2014–2023.
År
Personer
Beløp
2014
67 284
5 687
2015
67 188
5 723
2016
72 512
5 742
2017
78 928
5 875
2018
83 214
6 063
2019
87 316
6 113
2020
89 101
6 014
2021
92 314
6 064
2022
96 625
6 638
2023
98 704
7 240
Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 10454.
Hva er utviklingen av gjennomsnittsfordelen i beskatningen av firmabil siste ti år, og hva er utviklingen i kostnader for bilhold i samme periode?
Spørsmålet
Hva er utviklingen av gjennomsnittsfordelen i beskatningen av firmabil siste ti år, og hva er utviklingen i kostnader for bilhold i samme periode?
Svar fra finansministeren · 13.01.2025
Fordelen av å kunne bruke firmabil til privat kjøring fastsettes etter hovedregelen ved en sjablongmessig metode. Det gir et regelverk som er enkelt å praktisere og håndheve. Samtidig tar sjablongen for privat bruk av firmabil og egen yrkesbil også hensyn til individuelle forskjeller mellom bilers verdi og alder.
Inntektstillegget for privat bruk av bil for inntektsåret 2024 settes etter hovedregelen til 30 pst. av bilens listepris som ny inntil listepris på 351 700 kroner, som utgjør 105 510 kroner. Utover dette legges det til 20 pst. av den verdien som overstiger 351 700 kroner. Utgangspunktet for å beregne standardtillegg for privat bruk av bil er som hovedregel 100 pst. av listepris som ny hvis yrkeskjøringen i inntektsåret er 40 000 km eller mindre og 75 pst. av listepris som ny hvis yrkeskjøringen i inntektsåret overstiger 40 000 km. Beregningsgrunnlagene reduseres med 25 pst. hvis bilen er 3 år eller eldre per 1. januar i inntektsåret.
Dersom man har benyttet arbeidsgivers yrkesbil til private reiser gjelder særlige regler for verdsettelse av fordelen, enten gjennom en særskilt sjablongmetode beskrevet nærmere i Skatte-ABC, eller etter kilometersats. For 2025 er satsen for beregning av trekkpliktig privat fordel basert på faktisk bruk 3,40 kroner per km uansett kjørelengde.
I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruken, kan fordelen fastsettes ved skjønn. Reglene om skjønnsfastsetting av fordelen brukes kun hvor privat fordel avviker betydelig fra fastsetting etter standardreglene, og er nærmere beskrevet i Skatte-ABC.
Tabell 1 viser utviklingen i gjennomsnittlig innberettet fordel av fri bil i arbeidsforhold.
Tabell 1 Gjennomsnittlig innberettet fordel av fri bil. 2014–2023. Kroner
År Gjennomsnitt innberettet beløp (kr)
2014 84 500
2015 85 200
2016 79 200
2017 74 400
2018 72 900
2019 70 000
2020 67 500
2021 65 700
2022 68 700
2023 73 300
Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 10454.
Finansdepartementet har ikke tilgjengelig statistikk for utviklingen i kostnader for bilhold for de siste ti år. Kostnadene ved bilhold vil variere betydelig med blant annet bilens alder, listepris som ny, årlig kjørelengde og energikilde.
I svar på skriftlig spørsmål nr. 449 skriver statsråden at siden forslag om økt statlig andel ble foreslått men ikke vedtatt, har man ikke gått videre med dette. Her kan det virke som om regjeringen føler seg låst av Stortingets flertall, og at statsråden ikke kan foreslå økt statlig andel selv om han har aldri så lyst. Minner om at kun Rødt og Frp stemte for økt statlig andel, mens regjeringspartiene stemte mot. Hvis Ap/Sp derimot nå går sammen med Rødt og Frp, vil det bli solid flertall, så hva er det som hindrer statsråden i å foreslå dette?
Spørsmålet
I svar på skriftlig spørsmål nr. 449 skriver statsråden at siden forslag om økt statlig andel ble foreslått men ikke vedtatt, har man ikke gått videre med dette. Her kan det virke som om regjeringen føler seg låst av Stortingets flertall, og at statsråden ikke kan foreslå økt statlig andel selv om han har aldri så lyst. Minner om at kun Rødt og Frp stemte for økt statlig andel, mens regjeringspartiene stemte mot.
Hvis Ap/Sp derimot nå går sammen med Rødt og Frp, vil det bli solid flertall, så hva er det som hindrer statsråden i å foreslå dette?
Svar fra samferdselsministeren · 05.12.2024
Prosjektet rv. 13 Ryfast ble i sin tid vedtatt basert på en finansiering bestående av bompenger og lokale tilskudd, jf. Prop. 109 S (2011–2012) og Innst. 363 S (2011–2012). Bompengeinnkrevingen startet opp i 2021, og det er lagt opp til 20 års nedbetalingstid. Dagens takst- og innkrevingsopplegg er i tråd med lokale vedtak. Prosjektet har i dag en lånegjeld på om lag 6 mrd. kr.
Staten bidrar i dag til å begrense bompengebelastningen i Ryfast gjennom tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster utenfor de største byområdene. Tilskuddsordningen innebærer at bompengetakstene er om lag 10 pst. lavere enn det de ellers ville ha vært. I 2024 har Ryfast mottatt 52,8 mill. kr gjennom ordningen. I 2025 er det foreslått 53,3 mill. kr til Ryfast gjennom tilskuddsordningen. Dersom ordningen videreføres frem til Ryfast er nedbetalt, vil staten bidra med over 1 mrd. kr i løpet av innkrevingsperioden. Regjeringen har i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 prioritert å videreføre denne tilskuddsordningen i planperioden.
Regjeringen har også i Nasjonal transportplan 2025–2036 lagt frem sine prioriteringer av tiltak i veisektoren for planperioden. Å skulle prioritere mer statlige midler til å redusere bompengebelastningen til Ryfast, utover det som allerede ligger i tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster utenfor byområdene, ville forutsatt en prioritering av dette fremfor andre tiltak og at andre prosjekter ville måtte skyves på i tid.
Jeg registrerer for øvrig at Frp ikke har satt av penger til økt statlig andel til prosjektet i sitt alternative statsbudsjett for 2025.
Viser til sak i Aftenposten 22.11 om muligheten for en ny NATO-kommando i Norge. Hvilke konsekvenser kan en ny kommando til Norge få for NATO Joint Warfare Centre i Stavanger?
Spørsmålet
Viser til sak i Aftenposten 22.11 om muligheten for en ny NATO-kommando i Norge.
Hvilke konsekvenser kan en ny kommando til Norge få for NATO Joint Warfare Centre i Stavanger?
Svar fra forsvarsministeren · 29.11.2024
Det pågår et arbeid i NATO knyttet til oppbygging av ny kommandostruktur. Dette berører flere allierte, også de nordiske landene. De pågående arbeidsprosessene for utviklingen av NATOs evne til kommando og kontroll foregår både på militær- og politisk side i NATO. Dette innebærer først utvikling av fagmilitære anbefalinger, før disse så behandles og besluttes på politisk nivå. En eventuell beslutning i NATO om et luftoperasjonssenter for vår region ventes neste år.
Regjeringen arbeider for å få et regionalt luftoperasjonssenter til Norge. Det er for tidlig å si noe om både innretning og lokalisering av fremtidige regionale hovedkvarter, men Norge er et av flere aktuelle land. NATOs Joint Warfare Centre i Stavanger er imidlertid ikke gjenstand for vurdering i det pågående arbeidet med NATOs kommandostruktur.
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 2017–2021Valgt til Stortinget
- 2013–2017Valgt til Stortinget
- 1980Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.