Bjørn Arild Gram

Svar fra klima- og miljøministeren · 24.08.2026

Både bestandsmålene og tydelig soneforvaltning er sentrale grunnprinsipper i Stortingets rovviltforlik. Bestandsmålene er vedtatt av Stortinget, mens det er den enkelte forvaltningsregion ved rovviltnemndene som fastsetter soner for rovdyr og beitedyr. Unntatt fra dette er ulv, der sonen er fastsatt av Stortinget. Det er rovviltnemndene som er ansvarlig for å tilrettelegge for at bestandsmål kan oppnås innenfor områder nemndene prioriterer til dette, og som grunnlag for å kunne føre en tydelig soneforvaltning med normalt lav terskel for felling av rovdyr i beiteprioriterte områder, og normalt høy terskel for felling av rovdyr i rovdyrprioriterte områder.

Gjeldende bestandsmål for brunbjørn på 13 årlige ynglinger ble fastsatt av Stortinget i 2011, og 15 år etter er bestandsmålet fremdeles ikke oppnådd. Bestandsmålet er videre fordelt mellom 4 av landets 8 rovviltregioner, og region 5 (Hedmark) er eneste region som i dag har oppnådd sitt regionale bestandsmål.

Brunbjørn er en art som har en treg biologi i den forstand at spredning av binner skjer svært sakte, det tar mange år før ei binne blir reproduktiv og binnene går flere år sammen med ungene sine før de kan få nye ungekull. Å ivareta reproduktive binner er derfor avgjørende for bestandsvekst, og det kan ta svært mange år før ei reproduktiv binne blir erstattet av et nytt individ. I region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) er det skutt flere reproduktive binner de senere år, noe som påvirker muligheten for vekst i bestanden og oppnåelse av bestandsmålet negativt.

Forvaltningsområdet for brunbjørn i Trøndelag har ikke fungert tilfredsstillende med tanke på å gi rom for stabil oppnåelse av bestandsmålet innenfor denne sonen. Dette setter Statsforvalteren og øvrige myndigheter i en krevende situasjon der hensyn til tydelig soneforvaltning og hensyn til å nå bestandsmålet for bjørn må avveies mot hverandre. Konsekvensen av at reproduktive binner har blitt felt er at terskelen for å tillate felling av ytterligere binner må settes høyere sammenlignet med en situasjon med stabil oppnåelse av bestandsmålet innenfor bjørnesonen i region 6. Tydelig soneforvaltning og samtidig oppnåelse av bestandsmål krever at soneinndelingen legger godt til rette for dette, og jeg har i min styringsdialog med rovviltnemnda vært tydelig på behovet for at nemnda vurderer muligheten for å bedre situasjonen for å nå bestandsmålet for bjørn i regionen.

Til den konkrete situasjonen representanten Gram viser til i Snåsa er jeg kjent med at Statsforvalteren den 18. august ga tillatelse til skadefelling i området. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet, og jeg ønsker derfor ikke å kommentere saken nærmere nå.

Svar fra klima- og miljøministeren · 06.07.2026

Representanten viser til at en bjørnebinne med unge har forårsaket skader på sau og lam i Harran i Grong kommune. Jeg vil være tydelig på at jeg har forståelse for at det er utfordrende å miste sau og lam til rovvilt, og situasjonen tas på alvor.

Jeg har bedt Miljødirektoratet om raskt å gjennomføre skremmetiltak knyttet til bjørnebinna og hennes unger, og for øvrig vurdere andre aktuelle tiltak. Jeg vil følge med på effekten av skremmetiltak og foreta en ny vurdering av virkningen kort tid etter tiltaket er gjennomført. Jeg har videre bedt Miljødirektoratet ha svært høy beredskap knyttet til observasjoner eller registeringer av de aktuelle bjørnene i beiteprioritert områder.

Jeg har også bedt Statsforvalteren i Trøndelag ta kontakt med beitebrukere i det berørte området for å drøfte hvilke muligheter for forebyggende tiltak som finnes.

Grong og Overhalla landbrukskontor søkte 15. juni om skadefelling av bjørnebinna med unge i Grong kommune. Miljødirektoratet avslo søknaden 17. juni, og avslaget ble opprettholdt av Klima- og miljødepartementet i vedtak av 4. juli. Jeg er imidlertid kjent med at det har kommet en ny søknad om skadefelling av bjørnebinna med unger i Grong kommune datert 30. juni. Denne søknaden ligger nå til behandling hos Miljødirektoratet.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 05.06.2026

NRK er et fritt og uavhengig medium, og står dermed fritt til å ta avgjørelser i redaksjonelle spørsmål. Samtidig må NRK levere på sitt samfunnsoppdrag i tråd med kravene nedfelt i NRK-plakaten.

Dette innebærer at så lenge NRK leverer et tilbud som ligger innenfor rammene av samfunnsoppdraget, så står NRK fritt til å foreta konkrete redaksjonelle vurderinger. Dette omfatter også beslutninger om økonomiske kutt som kan ramme det redaksjonelle tilbudet.

Som eier av NRK, kan verken statsråden eller regjeringen instruere eller overprøve NRK i redaksjonelle spørsmål. Dette er lovfestet i både kringkastingsloven § 6-3 og medieansvarsloven § 7.

På denne bakgrunn vil det ikke være naturlig for meg å uttale meg om kuttplaner som ligger innenfor NRKs redaksjonelle frihet og ansvarsområde.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 05.06.2026

Jeg har forelagt spørsmålet for NRK. NRK har levert vedlagte tabell, som gir en oversikt over de opplysningene representanten etterspør.

Svar fra forsvarsministeren · 11.05.2026

Det er et behov for utbygging og modernisering av forlegningskapasiteten på Setermoen, slik det er på flere andre lokasjoner rundt om i landet. I prop S 68 (2025-2026) Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren er derfor midler til investering i eiendom, bygg og anlegg et prioritert formål fra regjeringens side.

Når det konkret gjelder fremskaffelse av kvarter på Setermoen, er dette prosjekter med kostnadsrammer som faller innenfor forsvarssjefens fullmakter til å prioritere og iverksette. Forsvarssjefen foretar løpende prioriteringer mellom forskjellige EBA-prosjekter av denne størrelsesordenen, innen stramme økonomiske rammer og utfra hvor behovet er størst. Forsvarssjefen ser også prioriteringer på EBA-området i sammenheng med overordnede prioriteringer og endringer i langtidsplanen, for eksempel fremskyndelse av Finnmarksbrigaden.

Forsvaret har overfor departementet opplyst om at det det både i 2026 og 2027 vil bli overlevert nye boliger fra Forsvarsbygg, som vil bidra til å imøtekomme behovet.

Forsvaret melder også om at det er iverksatt praktiske tiltak for å løse utfordringene med forlegning på kort sikt, og at tiltak vurderes løpende i driftssporet.

Etter planen skal Forsvaret i 2026 gi Forsvarsbygg i oppdrag å utarbeide sentralt styringsdokument for bygging av kvarter på Setermoen, og som vil danne grunnlaget for den videre beslutningsprosessen.

Oppdraget til Forsvarsbygg vil inkludere føringer om å vurdere ulike modeller for fremskaffelse, inkludert en vurdering av offentlig-privat-partnerskap.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 23.03.2026

Spørsmålet tar opp en uro for at store deler av kommunen må kartlegges for naturfare før det kan åpnes for bygging av enkelthus i LNFR-områdene. Hvor store områder dette i tilfelle vil være snakk om, kommer an på hvor store soner som settes av til LNFR spredt. Hensikten med å bruke LNFR spredt er nettopp å avgrense hvor innenfor LNFR-områdene det er aktuelt å føre opp boliger. Når kommunen gjennom kommuneplanen tar stilling til hvor spredt boligbygging kan tillates, må kunnskap om naturfare være en del av vurderingen. Det er mange kommuner som i arbeidet med revisjon av kommuneplanen som gjør en god jobb med å avklare om områder er utsatt for naturfare som flom, ras eller kvikkleireskred, basert på eksisterende informasjon og kart. I områder som er friskmeldte, er det mulig å føre opp nye boliger uten krav om ytterligere naturfarekartlegging eller planlegging.

NVEs fare- og aktsomhetskart blir stadig bedre, og da blir det også lettere for kommunene å vite om det er naturfare i et område. I noen områder er kartene likevel ikke presise nok til at kommunene kan vite om det er fare for flom, ras eller kvikkleireskred når de utarbeider kommuneplanen. I slike områder er en løsning å stille plankrav innenfor de delene av LNFR spredt som ikke er friskmeldte gjennom kommuneplanen.

Mitt departement jobber nå med en helhetlig gjennomgang av arealpolitikken og plansystemet, og vi ser på tiltak som kan bidra til å forenkle og effektivisere planprosessene. Et klart mål er å gjøre det enklere for folk å bygge boliger, men det må skje uten at det går på bekostning av sikkerheten.

Svar fra energiministeren · 23.03.2026

Regjeringen varslet i statsbudsjettet for 2026 at vi skal vurdere om det er behov for tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon. Energidepartementet vurderer nå behovet for tiltak på kort og lang sikt, i samarbeid med andre departementer. I den forbindelse innhenter vi også vurderinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat og fra eksternt hold, og jeg har jevnlig dialog med bransjen om situasjonen.

Departementet arbeider også med å vurdere endringer i prisreguleringen av fjernvarme som varslet i statsbudsjettet for 2026. Målet er å sikre at reguleringen er tilpasset dagens varme- og strømmarked, og at den fungerer som et godt rammevilkår for fjernvarmebransjen. Eventuelle endringer i prisreguleringen skal gjennomføres på en måte som ivaretar husholdninger som bruker fjernvarme til oppvarming. Norges vassdrags- og energidirektorat har fått i oppdrag fra Energidepartementet å foreslå endringer i prisreguleringen for fjernvarme, og skal levere sitt forslag til departementet innen sommeren 2026. Dersom det blir aktuelt med lov- eller forskriftsendringer vil disse bli sendt på høring på vanlig måte. Eventuelle forslag til lovendringer vil bli fremmet for Stortinget. Det er imidlertid for tidlig å gi en avklaring på hvilke endringer som eventuelt skal foreslås og når det vil skje.

Jeg prioriterer arbeidet med fjernvarme høyt og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Svar fra finansministeren · 16.02.2026

Stortingsrepresentant Grams spørsmål refererer til «prosjekter under en terskelverdi på f.eks. 500 000 kroner». Dette kan forstås som enten prosjekter der fradragsgrunnlaget ikke overstiger 500 000 kroner per inntektsår eller prosjekter der fradraget i skatt ikke overstiger 500 000 kroner per inntektsår. Jeg legger til grunn at det sentrale er om det bør gjøres forenklinger i Skattefunn-regelverket, for eksempel ved å oppheve kravet om revisorattestasjon for mindre prosjekter.

Skattefunn-ordningen skal være en enkel og ubyråkratisk ordning for næringslivet. Formålet er å øke næringslivets FoU-investeringer. Skattefunn er derfor utformet som en rettighetsbasert ordning. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i skatteloven §§ 16-40 flg., gir selskapet rett til et direktefradrag i skatt. Hvis direktefradraget overstiger fastsatt skatt hos støttemottaker, utbetales det overskytende beløpet i forbindelse med skatteoppgjøret. Dette gjelder om lag 80 pst. av samlet Skattefunn-støtte.

Forvaltningen av Skattefunn-ordningen er delt. Det er Norges forskningsråd som godkjenner søknader, mens det er Skatteetaten som kontrollerer og utbetaler støtten. Sammen med retten til direkte utbetaling for selskaper som ikke har et skattemessig overskudd, gjør den delte forvaltningen at Skattefunn-ordningen er attraktiv, men også sårbar for misbruk. Dette viser også erfaringene fra Skatteetaten og Økokrim, som over tid har avdekket flere grove tilfeller med systematisk misbruk av Skattefunn.

Dagens regelverk setter som ett av vilkårene at kostnadene det kreves fradrag for, må attesteres av revisor, jf. forskrift til skatteloven § 16-40-6 første ledd. Kravet om revisorattestasjon ble innført sammen med ordningen i 2002. Dette bidrar til å motvirke misbruk av ordningen og å redusere kontrollbehovet til Skatteetaten.

Det er, som stortingsrepresentant Gram fremhever, gode grunner for å vurdere om ordningen kan forenkles, for eksempel for prosjekter under en viss terskelverdi. Ordningen vil da kunne oppleves mer tilgjengelig, også for små foretak. Jeg vil likevel peke på at hensynet til en enkel ordning med lavest mulig administrative kostnader må veies opp mot hensynet til å forhindre misbruk og uønskede tilpasninger. I lys av risikoen for feil og misbruk av Skattefunn-ordningen, mener jeg det er tungtveiende argumenter for å stille krav om at revisor skal attestere kostnadene i fradragsgrunnlaget. Et slikt krav kan effektivt bidra til å motvirke misbruk og redusere Skatteetatens administrative byrder ved kontroll.

Forenklinger av skattesystemet er en viktig del av mitt løpende arbeid. Jeg vil derfor ta med meg innspillet om forenklinger for Skattefunn-prosjekter under en viss terskelverdi i dette arbeidet.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 09.02.2026

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et arbeidsmarkedstiltak for personer som mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd, og har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaket tilbys i to varianter: VTA i forhåndsgodkjent virksomhet, hvor tiltaket primært gjennomføres hos tiltaksarrangøren, og VTA i ordinær virksomhet, hvor tiltaket gjennomføres i sin helhet hos arbeidsgiver i ordinært arbeidsliv. Begge variantene av VTA finansieres over samme post i budsjettet (kap. 634, post 77).

For å besvare spørsmålene fra representanten, har departementet innhentet informasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2025 ble det bevilget midler som anslagsvis ga rom for å opprette om lag 500 nye plasser. Jeg vil gjøre oppmerksom på at budsjettposten for VTA styres som en budsjettramme, og ikke etter et fastsatt antall plasser.

Direktoratet opplyser at det i perioden januar–desember 2025 var en økning på 356 nye plasser. Av de 356 nye plassene i 2025 ble 127 plasser opprettet i forhåndsgodkjente virksomheter og 229 plasser i ordinære virksomheter. Se tabell under for en fylkesvis oversikt over nye VTA-plasser i 2025.

Fylke Antall nye VTA plasser Forhåndsgodkjente virksomheter Ordinære virksomheter

Oslo 27 14 13

Øst-Viken 25 24 1

Vest-Viken 66 24 42

Vestland 0 -2 2

Rogaland 37 26 11

Trøndelag 34 15 19

Nordland 37 -2 39

Vestfold og Telemark 37 22 15

Troms og Finnmark 22 0 22

Møre og Romsdal 32 1 31

Innlandet 19 1 18

Agder 20 4 16

Totalt 356 127 229

I henhold til regjeringens opptrappingsplan for VTA i perioden 2024–2027 er det lagt opp til en samlet økning på om lag 2 000 nye plasser. Opprettelsen av nye plasser innenfor opptrappingsplanen må ses over flere år. I 2024 ble det opprettet 840 nye plasser.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 06.02.2026

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et arbeidsmarkedstiltak for personer som mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd, og har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaket tilbys i to varianter: VTA i forhåndsgodkjent virksomhet, hvor tiltaket primært gjennomføres hos tiltaksarrangøren, og VTA i ordinær virksomhet, hvor tiltaket gjennomføres i sin helhet hos arbeidsgiver i ordinært arbeidsliv. Begge variantene av VTA finansieres over samme post i budsjettet (kap. 634, post 77). I tillegg bevilges det midler til administrative ressurser over kap. 605, post 01.

Som representanten viser til, er det bevilget midler som gir rom for å kunne opprette om lag 700 nye VTA-plasser i 2026. Det faktiske antallet plasser som kan opprettes vil avhenge av hvilke tiltaksvarianter som opprettes ettersom det er ulike tilskuddssatser for VTA i forhåndsgodkjent og ordinær virksomhet.

For å besvare spørsmålene fra representanten, har departementet innhentet informasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som fordeler bevilgningen på Nav-fylkene. Direktoratet opplyser at midlene for 2026 er fordelt mellom fylkene, og at hvert fylke har fått videreført sin tildeling fra 2025, sammen med en økning i inneværende år.

Under følger en oversikt over foreløpig tildeling per fylke for 2026 og tildeling i 2025. Kolonnen til høyre viser endring i tildeling.

Det er ikke kjent hvordan de nye plassene vil fordeles mellom forhåndsgodkjent og ordinær virksomhet. Denne fordelingen vil skje innenfor de fylkesvise rammene og i tråd med lokale behov og prioriteringer. Direktoratet har i tillegg anledning til å foreta justeringer i fordelingen mellom Nav-fylker løpet av året, og fordeling av midler kan derfor endres. Det er derfor ikke mulig å forutsi hvor mange nye plasser i alt som vil bli opprettet og hvordan den fylkesvise fordelingen vil bli.

Svar fra samferdselsministeren · 21.11.2025

Oppryddingen etter skredet på Meråkerbanen fredag 7. november er i gang. Geologer kartlegger området, og Bane NOR har sprengt deler av det øverste fjellpartiet for å fjerne løse steiner. Det er etablert sensorovervåkning av fjellsiden og en dronestasjon for kontinuerlig kontroll.

Når kartleggingen er ferdig, skal Bane NOR sikre fjellsiden, før de til slutt kan rydde banen og åpne for trafikk. Slik det ser ut nå, vil sikring- og oppryddingsarbeidet pågå frem til slutten av januar, men det er knyttet usikkerhet til vinterværet og omfanget av sikringstiltak, og dette kan påvirke fremdriften. Planlagt fremdrift innebærer at banen kan åpne for trafikk i slutten av januar.

Bane NOR jobber så raskt de kan innenfor trygge rammer. Dette innebærer blant annet å ta hensyn til værforholdene. Sikkerheten for de som jobber på stedet har høyeste prioritet.

Meråkerbanen er generelt en utsatt strekning, med stedvis bratt sideterreng. Banen har gjennomgått skredkartlegging i 2023, utført av konsulentselskapet Skred AS på oppdrag fra Norges geotekniske Institutt (NGI), som del av Bane NORs rutiner for periodisk kartlegging hvert sjette år. I skredfarekartleggingen fremgår det at risikoen for skred kan reduseres betydelig dersom eksisterende dreneringsanlegg vedlikeholdes. Bane NOR har derfor planlagt jevnlig kontroll og vedlikehold av grøfter på Meråkerbanen. Videre planlegger Bane NOR å fornye flere stikkrenner i perioden 2026–2030.

Svar fra kunnskapsministeren · 04.11.2025

Avgjørelser om skolestruktur, altså hvilke skoler kommunen skal ha og hvor, ligger i kjernen av kommunalt selvstyre, men er ikke regulert i opplæringsloven. Opplæringsloven § 2-6 har derimot regler om hvilken grunnskole elevene skal gå på, og om fastsettelse av skolekretser. Fastsettelse av skolekretser må nødvendigvis ta utgangspunkt i den fastsatte skolestrukturen.

Opplæringsloven § 2-6 sier at elever i grunnskolen har rett til å gå på en skole «i nærmiljøet». Det følger av bestemmelsen at kommunen kan fastsette skolekretser og at kommunen da skal legge særlig vekt på hvilken skole som ligger nærmest hjemmet. Videre følger det av bestemmelsen at kommunen også kan ta hensyn til topografi, trafikkforhold, kapasiteten på skolene og at barn i samme nabolag skal få gå på samme skole.

Opplæringsloven § 2-6 sier eksplisitt at kommunen «skal» vektlegge avstanden til skolen, mens de andre vurderingsmomentene er noe kommunen «kan» ta med i vurderingen. Det betyr at avstanden til skolen er noe kommunen må ta utgangspunkt i når de skal fastsette skolegrensene. De øvrige momentene er forhold kommunen kan vektlegge i tillegg, og som da må vektes i en konkret vurdering.

Da ny opplæringslov ble vedtatt, ble det gjort klart at kommunen ved fastsettelse av skolekretser skal kunne ta hensyn til kapasiteten til skolene, også når skolene ikke er fulle. Tidligere var det lagt til grunn at det bare kunne legges vekt på kapasitet dersom skolen var full. Formålet med denne endringen var å legge bedre til rette for at kommunene kan utnytte de samlede personalressursene og kapasiteten i skolebyggene på en effektiv måte, noe som kan føre til bedre skoleøkonomi og dermed bedre skoler.