Une Bastholm

Svar fra landbruks- og matministeren · 29.06.2026

Som bakgrunn for spørsmålet viser representanten til at regjeringen i Meld. St. 8 (2024 –2025) Dyrevelferd varslet et forbud mot hold av verpehøns i bur. Det vises videre til at Mattilsynet har opplyst at forslag til revidert forskrift ville bli sendt på høring innen utgangen av april 2026.

Jeg kan opplyse om at departementet nylig har mottatt til vurdering et utkast til endring av forskrift om hold av høns og kalkun. Forslaget vil kunne sendes på offentlig høring av Mattilsynet, så snart utkastet til forskrift er vurdert og klarert for høring av departementet.

Svar fra klima- og miljøministeren · 26.06.2026

Jeg er opptatt av at forvaltningen skal følge opp dommen på en skikkelig måte. Dommen krever først og fremst at staten må vurdere saken på nytt. Nøyaktig hvordan dommen skal følges opp og hvilke konsekvenser den får på kort og lang sikt, er det vi nå vurderer. Vi vil gjøre disse vurderingene så raskt som mulig.

Svar fra samferdselsministeren · 07.08.2026

Å arbeide for å redusere saltbruken har vært viktig for samferdselssektoren i mange år på grunn av de negative konsekvensene veisaltet har på miljø og korrosjon. Statens vegvesen har ledet an i dette arbeidet og innført store endringer i oppgjørsform i kontrakter og i metodebruk som har ført til en nedgang i saltbruken. Endringene har blitt diskutert og videreutviklet i ulike faglige forum, eksempelvis i Bransjenettverk for vinterdrift, der entreprenører, utstyrsleverandører, konsulentfirmaer, forsknings- og undervisningsinstitusjoner, flyplasser og andre veimyndigheter deltar.

Statens vegvesen utarbeider hvert år en offentlig rapport som viser ressursbruken i vinterdriften på Europa- og riksveier som er driftet av Statens vegvesen og Nye Veier. Rapporten inneholder mengder for salting, sanding og brøyting. Figur 1 nedenfor viser saltforbruket på Europa- og riksveinettet de 10 siste vintersesongene. Saltforbruket styres i all hovedsak av variasjoner i været. Over flere år har det skjedd en gradvis endring til mildere klima. Mange steder i landet opplever man væreforhold som tilsier økt behov for salting, med lengre perioder av vinteren med vekslinger rundt 0 ̊C som gjør det nødvendig å salte for å unngå tilfrysing. Nye oppgjørsformer og kompetanseheving innen metoder for salting har likevel over tid gitt en reduksjon i mengden salt som benyttes.

Figur 1: Totalt saltforbruk på Europa- og riksveier per sesong fra og med vintersesongen 2015/16 til og med vintersesongen 2024/25.

Etter regionreformen og opphør av sams vegadministrasjon i 2020 har vi nå mange veieiere som rapporterer ulikt på vinterforbruk. Vi har ikke lenger en landsdekkendene oversikt over saltbruken lik den som ble utarbeidet før regionreformen fant sted. Andre veimyndigheter må på lik linje forholde seg til vannforskriften, med mål om å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vannmiljøet nær veiene som blir saltet.

De fleste fylkeskommuner legger nå Statens vegvesens håndbok R610 til grunn, som en retningslinje for vinterdrift av sine veier, men med noen lokale tilpasninger. Noen fylker har innført egen vinterdriftsklasse med reduserte krav til kjøreforhold og lavere krav til innsats under værhendelse på lavtrafikkerte veier. De ulike vinterdriftsklassene som er benyttet på ulike deler av fylkesvegnettet er vist på Vegkart.no.

Statens vegvesen har hatt et sterkt fokus på å optimalisere saltbruken og utforske om det finnes gode alternativer til natriumklorid, jf. FoU-programmet Salt SMART (2007-2011). I dette prosjektet ble det undersøkt alternativer til natriumklorid både med hensyn til miljø og effekt i vinterdriften. Et veisalt må inneha flere egenskaper enn kun å smelte snø og is. Det må ha smelteegenskaper som strekker seg over et større temperaturområde, ha anti-kompakteringsevner som hindrer dannelse av snø- og issåle, HMS og ytre miljø skal ivaretas og det skal være tilgjengelig på markedet til en fornuftig pris.

Representanten har ikke spesifisert hvilke typer kjemikalier hun sikter til i begrunnelsen for spørsmålet, men det som ofte brukes som alternativer til natriumklorid er magnesium- eller kalsiumklorid. Disse er fremdeles klorider med relativ like miljøpåvirkninger, men på grunn av sine egenskaper til å trekke til seg fuktighet er de enda mer korrosive. Organiske stoffer (slik som acetater eller formater som brukes på flyplass) er heller ikke uten miljøpåvirkning og er urealistisk kostbare til veiformål. Noen land har prøvd forskjellig type sukker, men Statens vegvesen sin forskning viser klart dårligere egenskaper innen frysepunktnedsettelse og anti-kompaktering med disse stoffene.

Det er også urealistisk å benytte sand som friksjonsmiddel på et høytrafikkert veinett. Tiltaket vil ha veldig kort varighet og det må sandes ofte. Dette vil ha store konsekvenser for veiens nærmiljø med støv og oppslamming av rør og grøfter, samt store klimagassutslipp ved uttak og knusing av egnede masser og utkjøring av disse.

I perioden etter Salt SMART-prosjektet har det også blitt gjennomført ytterligere tiltak for å oppnå en mer optimal saltbruk. Dette innebærer blant annet endringer i retningslinjer for salting og krav i kontraktene om at entreprenøren i større grad skal dokumentere salttiltakene som gjennomføres. Salttiltak og saltforbruk skal være et fast punkt på dialogmøter mellom Statens vegvesen og entreprenør. Det er også et krav at strø- og brøytebilsjåfører skal ha gjennomgått opplæring i vinterdrift og de skal bestå en test for å dokumentere at de har tilstrekkelig kunnskap for å utføre jobben.

Det foregår også innovasjon i entreprenørbransjen. For eksempel jobber Mesta med ny teknologi som benytter værdata som kan redusere saltforbruket med opp mot 30 prosent.

Den mest effektive måten å drive vinterdrift på er å brøyte og strø, på riktig sted og til riktig tid. Vi har etter mange år med forskning og utvikling trolig allerede hentet ut det største potensialet på å redusere saltbruken, men det er fremdeles noe å gå på. Statens vegvesen er opptatt av å fortsette utviklingsarbeidet innen metode- og utstyrsutvikling, og innen systemer som bidrar til at rett mengde blir lagt ut til riktig tid (beslutningsstøttesystemer). Dette vil kunne gi en ytterligere reduksjon til det beste for miljøet.

Med hilsen

Svar fra landbruks- og matministeren · 01.06.2026

Som representanten peker på, stiller dyrevelferdsloven § 25, 1. ledd krav til avl:

«Dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber skal gjennom avl fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.»

Siste ledd sier:

«Kongen kan gi forskrift om avl i samsvar med prinsippene i denne paragrafen, også om avlsvirksomhet i avlsorganisasjoner og raseklubber»

Bestemmelsen ble endret ved lov 18. juni 2021 nr. 134 for å presisere at ikke bare oppdrettere, men også avlsorganisasjoner og raseklubber har et ansvar for forsvarlig avl. Dette er viktig siden forsvarlig avl også forutsetter vurderinger på populasjonsnivå. Det er avlsorganisasjoner og raseklubber som står nærmest til å samle data og vurdere tilstanden innenfor den enkelte rase. Det er også avlsorganisasjonene som eventuelt må iverksette prosjekter med krysningsavl, siden dette krever god kunnskap om de rasene man ønsker å benytte for å krysse inn friske gener.

I Norge har Norsk Kennel Klub (NKK) med tilsluttede raseklubber en sentral rolle. I tillegg drives det avl i regi av Norges hunders landsforbund og Hundekjørerforbundet. Det er allerede etablert krysningsprosjekter i regi av NKK og raseklubbene for flere norske raser.

Nå har den internasjonale kennelklubben (FCI) endret sitt regelverk, slik at nasjonale kennelklubber kan godkjenne krysningsprosjekter også for raser der rasens hjemland er et annet FCI medlemsland innenfor gitte kriterier. NKK har etablert et krysningsprosjekt for rasen Cavalier King Charles spaniel.

Mattilsynet og departementet har over noe tid arbeidet med en forskrift om hundeavl. Forskriftsutkastet omfatter krav både til helse og innavlsgrad. NKK har i påvente av ny forskrift, startet arbeidet med nye avlsprogrammer for den enkelte rase. Avlsprogrammene skal følge opp nye regelverkskrav som kommer.

Norges hunders landsforbund har avlskrav for sine registrerte oppdrettere som stiller krav til helse hos avlsdyr, og anbefaling for å begrense innavlsgrad.

Norges hunders landsforbund fører et uoffisielt register for trekkhunder som gjør det mulig for oppdrettere å vurdere hundenes slektskap.

Parallelt har det pågått et arbeid i EU, der det nå er vedtatt en ny forordning om avl av hund og katt samt sporbarhet for hund og katt. I regelverket er det krav til helse og slektskap for avlsdyr. Dette regelverket ligger innenfor EØS avtalens virkeområde og Mattilsynet arbeider med innlemmelse og gjennomføring av regelverket. Forordningen gir adgang for at nasjonalstatene kan ha strengere bestemmelser.

Med et felles regelverk innenfor hele EØS-området, en utfyllende norsk forskrift og hundeavlsorganisasjoner som legger til rette for en oppfølging av dette, har jeg tro på at vi vil kunne se resultater.

Svar fra klima- og miljøministeren · 01.06.2026

I 2022 oppdaget svenske forskere svært høye kvikksølvverdier i målere ved Tisler-revet og ved flere målepunkter langs svenskekysten. Tidsperioden for målingen samsvarer med tidspunktet for prøvemudringen ved Borg havn. Miljødirektoratet følger opp Kystverkets farledsprosjekt i Borg havn som forurensningsmyndighet, og følger med på nivåer av kvikksølv og andre miljøgifter i naturen gjennom miljøovervåking, blant annet for å kunne fange opp endringer i miljøet. Overvåking av tiltaket har ikke vist høye nivåer av kvikksølv. Miljødirektoratet kan derfor verken bekrefte eller avkrefte om kvikksølvverdiene har sammenheng med prøvemudring i Borg havn.

Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til. Når målinger viser svært høye verdier av kvikksølv, er det noe vi tar på alvor. Som et første oppfølgingstiltak bestilte Miljødirektoratet en ny analyse av kvikksølvprøvene, som bekreftet de høye nivåene svenske forskere fant. Verken norske eller svenske miljødata har kunnet forklare årsaken til disse resultatene. Miljødirektoratet har derfor satt i gang et kildesporingsprosjekt i to deler der:

• Del 1 omfatter en kunnskapssamennstilling og modellering for å identifisere mulige kilder. I tillegg til planlegging av stasjoner og analyser for et feltkartleggingsprosjekt.

• Del 2 omfatter gjennomføring av feltkartleggingen med prøvetaking, analyse og rapportering av resultater.

Miljødirektoratet har nylig invitert leverandører til å gi tilbud på dette prosjektet, som skal lete bredt etter mulige kilder. Prosjektet er planlagt ferdigstilt våren 2027.

Svar fra landbruks- og matministeren · 06.05.2026

Utvikling av brukervennlige og effektive digitale selvbetjeningstjenester for bonden og digitale fagsystem for forvaltningen er avgjørende for å kunne tilby effektive og brukerrettede tjenester for norsk landbruk. Brukervennlighet, kontinuerlig effektivisering og forenkling av tilskuddsordninger har høy prioritet både for meg og for Landbruksdirektoratet, som forvalter mange av tilskuddsordningene i landbruket.

Landbruksdirektoratet arbeider med en konseptutredning for hvordan en framtidig forvaltningsløsning kan se ut. Jeg er opptatt at vi forstår bondens behov og utnytter mulighetene som ligger i moderne teknologi for å gi bonden en enklere hverdag, noe som også er en del av denne konseptutredningen.

Svar fra landbruks- og matministeren · 13.04.2026

Innovasjon Norge opplever stor etterspørsel etter investerings- og bedriftsutviklingsmidler (IBU-midler) i landbruket. Det er positivt at det er stor interesse for ordningen, og for å investere i jordbruket.

Rammen til virkemiddelet vil bli brukt opp tidlig på året i flere fylker, slik representanten viser til. Det er satt av ca. 1153 mill. kroner i total ramme for fordeling mellom fylkene for 2026. I tillegg er det satt av 200 mill. kroner i nasjonal pott for omlegging til løsdriftsfjøs. Denne kan fylkene benytte seg av i henhold til kriterier blant annet om at en viss andel av fylkesrammen skal være brukt opp.

Det var per 30. mars innvilget 556 prosjekter med bruk av fylkesrammene, med et samlet tildelingsbeløp på i overkant av 726 mill. kroner. Dette tilsvarer om lag 63 pst. av den totale rammen for fordelingen mellom fylkene. I tillegg var det innvilget 10 prosjekter av løsdriftspotten, med samlet tildeling på 41,8 mill. kroner.

IBU-ordningen er viktig. Den muliggjør blant annet landbruk i hele landet. Jeg er opptatt av at ordningen skal være innrettet på en god måte. Det er nylig gjennomført en evaluering av IBU-ordningen. Jeg er glad for at det konkluderes med at ordningen er et målrettet og effektivt virkemiddel som bidrar til å utløse investeringsprosjekter som ellers ikke ville funnet sted. Ikke minst gjelder dette for bønder som må tilpasse seg løsdriftskravet fra 2034.

For å modernisere mindre og mellomstore kornbruk ble partene i jordbruksforhandlingene i fjor enige om å prioritere investeringstilskudd til tørke og lager. Partene ble også enige om at infrastruktur på gårder med økologisk kornproduksjon skal prioriteres.

Drenering av jordbruksjord er et viktig ledd i tilpassingen til et endret klima med mer nedbør. God drenering kan redusere faren for erosjon i form av overflateavrenning som fører til tap av jord og fosfor, og på den måten også bidra til bedre vannkvalitet. Godt drenert mineraljord er også et klimatiltak som kan gi mindre dannelse av lystgass enn dårlig drenert mineraljord. Dette er avhengig av god gjødslingsplanlegging.

Det ble i 2025 gitt tilsagn om 239 mill. kroner til 3 482 nye dreneringsprosjekter, som vil bidra til å drenere nær 59 400 dekar jordbruksareal. Siden ordningen ble innført i 2013, er det innvilget tilskudd til drenering av nær 629 000 dekar jordbruksareal. Det er fortsatt stort behov for å drenere jordbruksarealer, og det ser ut til å være stor interesse for å søke tilskudd til drenering også i 2026. Rammen for ordningen er for 2026 på 151 mill. kroner.

Bevilgning til begge ordningene har økt vesentlig de siste årene. Føringer og ramme for både IBU-midlene og dreneringstilskudd er en del av forhandlingene i de årlige jordbruksoppgjørene. Det samme vil gjelde i år.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 14.04.2026

Jeg er godt kjent med problemstillingene rundt passive akvakulturtillatelser og unødig arealbeslag.

Forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret (andre-arter-forskriften) har i § 18 en bestemmelse som gir Fiskeridirektoratet hjemmel til å trekke tilbake passive tillatelser i makroalgenæringen. Bestemmelsens første ledd lyder: «Fiskeridirektoratet kan trekke tilbake en akvakulturtillatelse dersom det innen tre år etter at tillatelsen er gitt, ikke er etablert virksomhet med mer enn en tredjedel av det tillatte».

Det finnes for øvrig en tilsvarende bestemmelse for akvakultur av laks, ørret og regnbueørret i laksetildelingsforskriften § 9-1.

Begrunnelsen for tilbaketrekking av akvakulturtillatelse ved passivitet er formålet om å unngå unødvendig båndlegging av areal. Det er videre uheldig med passive akvakulturtillatelser som kan hindre at en kan gi tillatelse til andre næringsutøvere som er interessert i å drive på de samme lokalitetene eller i nærområder til disse. Hensynet til ryddighet og effektiv ressursbruk i forvaltningen taler også for at passive tillatelser bør trekkes tilbake.

Fiskeridirektoratet vurderer og følger opp passivitetsbestemmelsene gjennom sin ordinære og løpende virksomhet. Jeg ser derfor ikke noe umiddelbart behov for et eget initiativ knyttet til dette.

Svar fra næringsministeren · 13.04.2026

Jeg viser til tidligere svar på skriftlig spørsmål nr. 2180/2025 fra representanten Rasmus Hansson. Det følger av utlendingsloven § 55 at alle borgere av land utenfor EØS (tredjelandsborgere) som skal utføre arbeid i Norge, mot eller uten vederlag, som hovedregel må ha oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid. Bestemmelsen skal bidra til å motvirke svart arbeid og sosial dumping, og skal hindre omgåelse av utlendingslovens innvandrings-regulerende regler. Kravet til oppholdstillatelse ved all type arbeid er dermed et viktig virkemiddel for å sikre etterlevelsen av arbeidsinnvandringsregelverket og for å fremme et seriøst og organisert arbeidsliv med anstendige lønns- og arbeidsvilkår.

Representanten viser i sin begrunnelse for spørsmålet til at enkelte oppfatter at deltakelse i WWOOF kan falle inn under unntak fra kravet om oppholdstillatelse for frivillig, vederlagsfritt arbeid i utlendingsregelverket eller kvalifisere til et «working holiday visa».

Jeg gjør oppmerksom på at unntak fra kravet om oppholdstillatelse i utlendingsforskriften § 1-1A gjelder ved frivillig, vederlagsfritt arbeid for humanitære, ideelle eller religiøse organisasjoner, frivillighetssentraler, idrettslag og lignende. Det er en forutsetning at slikt arbeid normalt utføres av medlemmer og sympatisører uten godtgjøring. Arbeidet kan for eksempel omfatte aktiviteter slik som sosiale tjenester for barn, eldre og funksjonshemmede, besøkstjeneste eller å hjelpe til ved arrangementer, loppemarkeder og loddsalg, distribusjon av opplysningsmateriell, rengjøring av lokaler på dugnad og lignende. Slikt vederlagsfritt arbeid kan ikke omfatte aktivitet som normalt utføres av lønnede ansatte eller tjenester som normalt kjøpes av næringsdrivende. Arbeidet kan heller ikke omfatte aktiviteter der formålet er inntektsgivende virksomhet som frivillige organisasjoner mv., driver i konkurranse med regulær næringsvirksomhet. Deltakere i WWOOF utfører arbeid på gården mot vederlag i form av gratis kost og losji, og oppgavene de utfører ville vanligvis bli utført av andre mot betaling. I tillegg driver gårder som regel ordinær næringsvirksomhet i konkurranse med andre. Deltakere i WWOOF faller dermed ikke inn under dette unntaket.

Landbruket har utfordringer med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det følger av Økokrims trusselvurdering fra 2024 at utenlandske arbeidstakere som benyttes i arbeidsintensive bransjer med høy andel ufaglærte, er mer sårbare for utnytting. Sesongarbeidere i landbruket er en spesielt utsatt gruppe. I Økokrims statusrapport om arbeidslivskriminalitet fra september 2022 omtales «Woofing» spesifikt, som en ordning med risiko for ulovlig arbeid i landbruket. Ifølge rapporten utfører ofte ufaglærte tredjelandsborgere som ankommer Norge på turistvisum, frivillig gårdsarbeid mellom 20 til 30 timer i uken mot gratis kost og losji. Jeg mener tredjelandsborgere som er på korttidsbesøk i Norge, ikke skal brukes som ulønnet arbeidskraft for å utføre oppgaver som vanligvis ville blitt utført av andre mot betaling.

Kravet om gyldig oppholdstillatelse gjelder også for deltakere i WWOOF, og de som utfører gårdsarbeid uten tillatelse, arbeider ulovlig i Norge. Jeg oppfordrer organisasjonen til å veilede sine deltakere slik at de søker om oppholdstillatelse før de ankommer Norge. Det finnes som tidligere opplyst en egen oppholdstillatelse for arbeidende gjest i landbruket i utlendingsforskriften § 6-22 andre ledd. Etter denne bestemmelsen kan tredjelandsborgere som er formidlet som arbeidende gjest i landbruket gjennom en godkjent organisasjon, få oppholdstillatelse i inntil tre måneder. Enkelte kan også søke om oppholdstillatelse for ungdom på arbeidsferie («Working holiday visa»). I arbeidsferieordningen kan ungdommer mellom 18 og 30 år (mellom 18 og 35 år for canadiske borgere) få innvilget oppholdstillatelse i til sammen ett eller eventuelt to år. Ordningen er begrunnet i kulturelle formål hvor ungdommer gis anledning til å ha lengre ferieopphold og ta kortvarig arbeid for å kunne supplere finansieringen av oppholdet i Norge. Det er en forutsetning for å få slik tillatelse at Norge har inngått en avtale om arbeidsferie med ungdommens hjemstat. Norge har for tiden seks bilaterale avtaler om arbeidsferie som er i bruk. Avtalene er inngått med Andorra, Argentina, Australia, Canada, Japan og New Zealand.

Jeg vil understreke viktigheten av at tredjelandsborgere som ønsker å ta arbeid i Norge og arbeidsgivere som ønsker å benytte seg av arbeidskraften, følger norske regler for innreise og opphold i landet.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 10.04.2026

Det norske skattesystemet bør utformes slik at ressursene i samfunnet utnyttes mest mulig effektivt. Effektiv ressursutnyttelse tilsier at en tar utgangspunkt i noen grunnleggende prinsipper om brede skattegrunnlag, lave satser, likebehandling av næringer, virksomhetsformer og investeringer, og symmetrisk behandling av inntekter og utgifter. Prinsippene ble senest redegjort for i Prop. 1 LS (2025–2026) kapittel 2.2 Retningslinjer for et godt skattesystem. Brede skattegrunnlag og relativt lave skattesatser gir normalt et enklere skatte- og avgiftssystem. Unntak og særordninger som avviker fra de generelle skattereglene, gjør skattesystemet mindre effektivt. De krever derfor en særskilt begrunnelse, og bør ikke gå lenger enn begrunnelsen tilsier.

Rederiskatteordningen er en særskilt skatteordning for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Selskaper som oppfyller nærmere fastsatte vilkår, kan velge å bli beskattet etter skattelovens regler om rederiskatteordningen. Ordningen innebærer at det ikke skal gjennomføres skattlegging av nærmere definerte skipsfartsinntekter. Netto finansinntekter i selskapene skattlegges. Selskapene skal i tillegg svare en særskilt tonnasjeskatt etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtaket.

Rederiskatteordningen skal motvirke at norske rederier utkonkurreres av utenlandske rederier med mer gunstige vilkår for beskatning. Ordningen skal i utgangspunktet omfatte internasjonal skipsfart og annen skipsfart som er utsatt for tilsvarende internasjonal konkurranse.

Rederiskatteordningen er godkjent av ESA for 10-årsperioden 2018 til og med 2027. En forlengelse av ordningen krever at norske myndigheter innen utgangen av 2027 vil måtte oppnå ny godkjenning av ESA for perioden 2028–2037.

Eventuelle endringer i rederiskatteordningen i forbindelse med en ny godkjenning, bør balansere de grunnleggende prinsippene som ligger til grunn for utformingen av det norske skattesystemet, mot hensynet om å motvirke at norske rederier utkonkurreres av utenlandske rederier med mer gunstige vilkår for beskatning.

Eventuelle forslag om endringer i rederiskatteordningen vil legges ut på høring i tråd med utredningsinstruksen. Bred involvering legger til rette for at berørte kan komme med innspill, forbereder berørte på hva som kan bli vedtatt og bidrar til gode beslutningsgrunnlag.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 14.04.2026

Kunst, kultur, idrett og frivillighet er bærebjelker for å skape gode liv og samfunn. For regjeringen er det et mål at alle i hele landet skal ha mulighet til å delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet og kunne delta i frivillig aktivitet.

Et rikt og mangfoldig kulturliv må bygges med utgangspunkt i lokale forutsetninger. Regjeringen arbeider aktivt for styrke det lokale kulturlivet og gi frivilligheten rammevilkår som sikrer et mangfold av aktiviteter i hele landet. Vår politikk bidrar til å senke terskelen for deltakelse, slik at flere kan få mulighet til å utforske sine talenter og oppleve kunst og kultur.

Det er forskjeller i folks kulturbruk, og variasjoner i hvilket kulturtilbud som er tilgjengelig der folk bor. Men jeg kan forsikre om at jeg hele tiden har oppmerksomheten rettet mot geografisk fordeling av tilskuddsmidler, og jeg mener de systemene vi har er gode og egnet til å bygge kulturmiljøer over hele landet.

Kulturbudsjettet for 2026 er på rekordhøye 27 milliarder kroner, og økte med 1,2 milliarder kroner fra året før. Det viser at vi prioriterer et rikt og mangfoldig kunst-, kultur- og idrettsliv. Vi prioriterer bl.a. frivillig innsats, infrastruktur og institusjoner over hele landet.

I statsbudsjettet for 2026 har vi for eksempel prioritert Østfold og Akershus. I Østfold ble tilskuddene til Østfold Internasjonale Teater, Dansekunst i Østfold og Opera Østfold økt. I Akershus økte vi tilskuddene til Unge Viken Teater, Henie Onstad Kunstsenter og Museene i Akershus.

Et annet eksempel er at vi har startet arbeidet med en nasjonal kulturarenastrategi, blant annet som oppfølging av anbefalinger i NOU 2025: 7 Musikklandet. Tilgang til egnede kulturarenaer i hele landet styrker lokalsamfunn. Det bygger engasjement, identitet og tilhørighet, og gir økt deltakelse for alle. Gode kulturarenaer vil gi kulturfrivilligheten bedre vekstvilkår, bedre rammevilkår for profesjonelle kunstnere og tilpassede kulturrom for barn og unge. Tilgang til egnede kulturarenaer er særlig viktig i områder med sterk befolkningsvekst, der etterspørselen etter kulturtilbud øker og det er behov for gode arenaer for deltakelse, inkludering og lokalt engasjement. Slik blir også kulturarenastrategien en viktig komponent i å sikre kultur til og for alle uavhengig av størrelsen på den enkeltes lommebok.

Kulturrådet skal tilstrebe god geografisk spredning av tilskuddsmidlene. Kulturdirektoratet har informert meg om at Kulturrådet jobber kontinuerlig med å stimulere til flere søknader fra fylker det kommer relativt få søknader fra, eller som har lav tildelingsprosent. Der hvor de mener slike ulikheter krever tiltak gjøres dette blant annet ved at rådet selv og/eller ett av rådets fagutvalg, besøker fylker med få søknader eller lav tildelingsprosent. Besøkene vil da omfatte dialogmøte med kunstnere, kulturaktører og lokale/regionale myndigheter for gjensidig informasjonsutveksling og dialog. Slik ekstrainnsats bidrar til å stimulere til flere og bedre søknader.

Gjennom de statlige tilskuddsordningene legger vi til rette for et mest mulig stabilt og likeverdig kulturtilbud over hele landet, forankret i lokale forutsetninger og behov.

Vi fortsetter å jobbe for at alle i hele landet skal ha mulighet til å delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet og kunne delta i frivillig aktivitet, uavhengig av hvem de er, størrelsen på lommeboka og hvor i landet de bor.

Svar fra landbruks- og matministeren · 13.04.2026

I utdypingen av spørsmålet er det vist til Sivilombudets avgjørelse av en klage som gjaldt Dammyrveien, en landbruksvei i Østmarka. Representanten mener at avgjørelsen viser at det over lang tid har vært en systemsvikt i forvaltningens behandling av saker etter landbruksveiforskriften. Videre står det at kommunestyret var i sin fulle rett til å avslå søknaden ut fra hensynet til natur- og friluftslivsverdiene. Representanten reiser ut over dette spørsmål ved hva jeg ønsker å gjøre for å rette opp feilene ved lovtolkingen slik at det ikke gjentar seg. Videre reises spørsmål ved hva jeg vil gjøre for at Statsforvalteren opphever eget vedtak om Dammyrveien.

Jeg har, som representanten Bastholm, merket meg uttalelsen fra Sivilombudet. Uttalelsen gjelder et vedtak i klagesak der Statsforvalteren etter forvaltningsloven har plikt til å avgjøre saken, og prøve alle sider ved den. Jeg har videre merket meg at uttalelsen ikke gjelder gyldigheten av kommunens vedtak i den aktuelle saken. I sin uttalelse ber Sivilombudet Statsforvalteren om å behandle saken på nytt som følge av feil som er gjort i klagevedtaket. Ombudet overlater videre til Statsforvalteren selv å ta stilling til om saken også bør underlegges en ny behandling i kommunen. Feilen Sivilombudet har påvist er at hensynet til det kommunale selvstyre ikke er vurdert i tilstrekkelig grad i det aktuelle vedtaket.

Avgjørelsen av om det skal bygges skogsbilvei, som denne saken gjelder, forutsetter at forvaltningen gjennomfører balanserte avveininger av ulike og til dels motstridende hensyn. Næringsutøvelse og friluftsliv er blant disse. I avgjørelsen skal også vekten av de aktuelle hensynene beskrives. Det gjelder hensyn som er begrunnet i nasjonale føringer og interesser, herunder næringsinteresser og hensyn som er viktige i et lokalt perspektiv.

Statsforvalteren skal gjøre de nødvendige vurderingene i klagesaken som ligger til behandling i embetet, og jeg avventer nå Statsforvalterens avgjørelse.

Svar fra kunnskapsministeren · 27.03.2026

Jeg har fått oversendt spørsmålet fra representant Bastholm, fra kunnskapsministeren, da kostholdsrådene og hvordan disse kan følges i offentlig anskaffelser ligger innenfor mitt ansvarsområde. Svaret er imidlertid utarbeidet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet, da disse statsrådene har ansvar for hhv. skole og utdanning, anskaffelsesregelverket og økologisk mat.

Regjeringen mener at offentlig anskaffelse av mat og drikke er et viktig virkemiddel for å fremme både folkehelse, klima- og miljøtiltak og økt bruk av økologiske råvarer. Dette gjelder blant annet i skolen, hvor det er viktig å legge til rette for at mat og måltider skal ha positive effekt for elevenes helse, trivsel og læring, i tillegg til å utvikle gode vaner. Det er imidlertid kommunene som eier skolene, og det er ingen nasjonale pålegg om å servere mat hverken i barnehage, skole eller SFO i dag.

Det finnes allerede god veiledning om hvordan offentlige virksomheter kan legge til rette for å servere mat og drikke som er i tråd med kostrådene, både på Helsedirektoratet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sine nettsider. Helsedirektoratet og FHI jobber med å se på hvordan offentlige anskaffelser kan brukes bedre for å fremme et sunnere kosthold gjennom et stort europeisk samarbeidsprosjekt, Joint Action Prevent NCD.

Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025-2032 vektlegger offentlig sektors rolle i å øke omsetningen av økologiske produkter. Informasjon og veiledning, som veiledningsmateriale utviklet av både DFØ og Matvalget er viktige i denne sammenhengen, og kan bidra til at økologiske alternativer benyttes i større grad. Jeg vil blant annet vise til aktører som Matvalget, som kan hjelpe kommuner med å følge matstrategier og oppnå lokale mål.

Regjeringen har styrket kravene til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Fra 1. januar 2024 ble det innført krav om at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med minst 30 prosent i offentlige anskaffelser. Dette gjelder også ved anskaffelser av mat og drikke. Målet med veiledningene og endringene i regelverket, er å gjøre det enklere å velge mat som er sunn og bærekraftig. Likevel mener jeg at det offentlige har er et betydelig potensial for å bruke anskaffelsespolitikken enda mer aktivt. Jeg forventer at det offentlige bruker mulighetsrommet innenfor dagens regelverk, og veiledningene som allerede er utarbeidet, til å ta hensyn både til folkehelse, klima og miljø, og til å kjøpe inn økologisk mat og drikke.

Svar fra energiministeren · 26.03.2026

Ny 420 kV kraftledning mellom Åfjord og Snilldal fikk konsesjon i 2013 og har en gjeldende byggefrist ut 2029. Klagesaken Energidepartementet nå har til behandling, gjelder først og fremst spørsmålet om samtykke til ekspropriasjon, samt noen mindre endringer i konsesjonen, som ikke inkluderer vesentlige traséendringer.

Departementet har bedt Statnett og reindriften gjøre et forsøk på å inngå minnelig avtale. Kommer partene ikke til enighet, vil departementet sluttbehandle klagesaken og der ta stilling til de relevante sider av saken. Både hensynet til reindrifta på Fosen og sikring av nødvendig oppgradering av transmisjonsnettet, er nasjonale interesser som skal ivaretas i en slik prosess.