Erlend Larsen

Svar fra forsvarsministeren · 22.09.2026

Saken det vises til gjelder ikke en offentlig anskaffelsesprosess, men handler om at en norsk bedrift har blitt tildelt tilskudd fra Innovasjon Norge gjennom en Innovasjonskontrakt. Dette er en konkret finansiell støtteordning som gir tilskudd til en leverandørbedrift som inngår samarbeid med en pilotkunde om å utvikle en ny teknologi eller løsning. Formålet med ordningen er å avlaste økonomisk risiko for bedriften under dette samarbeidet, samtidig som bedriften kan få tilgang til kompetanse og ressurser fra pilotkunden som den ellers ikke ville ha hatt tilgang til. Pilotkunden forplikter seg til å bidra i utviklingen gjennom egeninnsats i form av for eksempel rådgivning, testing og andre former for kompetanseoverføring. Innovasjon Norge stiller krav om at bedriften utvikler en løsning med betydelig potensial for kommersialisering og vekst, og at det foreligger planer om salg til et større marked. Innovasjonskontrakter er ikke er ment å utløse en anskaffelsesplikt for pilotkunden.

Regjeringen ønsker å bidra til at norske bedrifter kan utvikle løsninger som møter Forsvarets behov, og samtidig blir konkurransedyktige i større nasjonale og internasjonale markeder. Det omtalte samarbeidet gjennom en innovasjonskontrakt mellom Kystvakten og en norsk gründerbedrift er et eksempel på hvordan dette kan foregå. Dersom en spesifikk løsning som utvikles skal anskaffes i etterkant, gjelder det offentlige anskaffelsesregelverket på vanlig måte.

Når det gjelder den konkrete saken som spørsmålsstiller henviser til opplyser Forsvarsmateriell at Kystvakten henvendte seg til Forsvarsmateriell for bistand knyttet til en mulig anskaffelse i etterkant av at Kystvakten hadde vært pilotkunde i flere innovasjonskontrakter med leverandøren. I etterkant av en prosess med leverandøren, og basert på egne vurderinger, besluttet Kystvakten at de ikke går videre med anskaffelsen. Basert på informasjonen jeg har fått forelagt mener jeg derfor at Forsvarsmateriell sin bistand til Kystvakten i dette tilfellet, og den generelle arbeidsdelingen mellom forsvarsetatene i slike saker er hensiktsmessig.

Svar fra landbruks- og matministeren · 31.08.2026

Som redegjort for i mitt svar til Stortinget ved behandling av to representantforslag om gjødselregelverket våren 2026, jf. Dokument 8:195 S (2025-2026) og Dokument 8:224 S (2025-2026), legger jeg vekt på enhetlig nasjonal praksis for gjennomføring av gjødselregelverket.

Landbruksdirektoratet, sammen med Miljødirektoratet og Mattilsynet, har i oppgave å utarbeide retningslinjer og veiledning om gjødselregelverket. Hensikten med slike retningslinjer og veiledning er å sette forvaltning og næring i stand til å følge opp regelverket på en god og mest mulig enhetlig måte. Som del av dette foreligger et rundskriv fra Landbruksdirektoratet som omtaler gjødselbrukforskriftens bestemmelse i § 36 om at tidligere godkjenninger kan falle bort eller omgjøres etter gitte vilkår, uten at rundskrivet går i detalj om saksbehandlingen i slike saker.

Representanten spør også om hvilke styringssignaler som er gitt til statsforvalteren. Slike styringssignaler er gitt i tildelingsbrevet til statsforvalteren i 2026. Jeg viser særlig til punkt 5.1.5.12 i tildelingsbrevet, om vannforvaltning på landbruks- og matområdet, der styringssignalet er at statsforvalteren skal «vareta myndigheitsoppgåver og vurdere bruk av heimlar til å stille høvesvis strengare og lempelegare krav etter gjødselbrukforskrifta.» Videre viser jeg til punkt 3.1.6.2 om Bærekraftig landbruk, der Statsforvalteren bes om å tilby «veiledning om ny gjødselbrukforskrift og bistå Landbruksdirektoratet i å videreutvikle veiledningsmateriell og støttesystemer for gjødselbrukere og kommuner». Statsforvalteren er videre bedt om å gi en vurdering om hva som er viktig å følge opp for at regelverket skal bli praktisert på en god måte, og av de største utfordringene med gjennomføring av nytt regelverk i deres region. I tråd med disse signalene er det etablert god dialog mellom Statsforvalteren i Rogaland og mitt departement om den pågående gjennomgangen av tidligere godkjent spredeareal, om utfordringer i denne prosessen og om gode løsninger.

Pågående arbeid hos Statsforvalteren i Rogaland som representanten viser til, er således en oppfølging av det regelverket som er fastsatt og av generelle styringssignaler som er gitt.

Jeg vil bemerke at det særlig er i Rogaland at det er mye innmarksbeite. I dette fylket utgjør innmarksbeiter en vesentlig del av fôrgrunnlaget og spredearealene hos et større antall jordbruksforetak, mens dette i mindre grad er tilfelle i øvrige landsdeler. På samme måte har Rogaland mye verdifull naturbeitemark som er formet og opprettholdt av jordbruk gjennom generasjoner. Bortfall av spredeareal-godkjenninger av hensyn til å ivareta naturbeitemark, kan ha stor betydning for dem det gjelder, noe som er bakgrunnen for statsforvalterens signaler i Rogaland om ekstra nøye vurderinger i slike tilfeller.

Mitt departement har ikke hittil sett behov for noe konkret sentralt oppdrag og spesifikke styringssignaler om tematikken til alle statsforvaltere. Vurderingen er at regelverksoppfølgingen er ivaretatt gjennom de ordinære styringssignalene referert over.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 03.09.2026

Det norske betalingssystemet vurderes som sikkert, effektivt og robust av Finanstilsynet og Norges Bank. Samtidig stiller trusselbildet og den geopolitiske virkeligheten nye krav til foretakene og til myndighetene. Det er bankene og andre betalingsleverandørers ansvar å sørge for at kundene har tilgang til betalingsløsninger. Finanstilsynet skriver i sin Risiko- og sårbarhetsanalyse 2026 at den geopolitiske utviklingen forsterker behovet for at foretakene i finanssektoren gjør gode vurderinger av konsentrasjonsrisiko og avhengighet til enkeltleverandører, samt evne til å håndtere endrede forutsetninger over tid.

Norske myndigheter har tatt en rekke grep som skal bidra til å styrke robustheten i betalingssystemet, også overfor mer alvorlige scenarioer. Et felleseuropeisk regelverk om digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA-forordningen) trådte i kraft i Norge 1. juli 2025, og innebærer en styrking av kravene til foretak i finanssektoren. Norske myndigheter og finansnæringen arbeider dessuten med oppfølgingen av 18 anbefalinger fra en arbeidsgruppe som har vurdert beredskapen i det digitale betalingssystemet. Finansdepartementet har som en del av dette gitt Finanstilsynet i oppdrag å vurdere den samlede beredskapen ved kortbetaling i fysiske utsalgssteder, og om det er behov for tiltak. Finanstilsynet skal komme tilbake til departementet innen 18. desember 2026.

I Norges Banks Kunderetta betalingsformidling 2025 fremgår det at 37 prosent av betalingene på fysiske utsalgssteder ble gjort med mobiltelefon i mars 2026. Hoveddelen av kortbetalinger på fysiske utsalgssteder gjøres fremdeles med fysiske kort. Norges Bank publiserer egenberedskapsråd for betaling, og anbefaler bl.a. at alle har et fysisk BankAxept-kort tilgjengelig. Norges Bank viser til at enkelte av dagens beredskapsløsninger for kortbetalinger i butikk bygger på denne typen kort, og at betalingskort i apper på mobiltelefon eller andre digitale enheter ikke nødvendigvis vil fungere i en beredskapssituasjon. Norges Bank viser også til at fysiske betalingskort er god beredskap også for tilfeller som mistet mobil eller tomt batteri.

Regjeringen arbeider bredt for at kritisk digital infrastruktur skal være så robust som mulig. Beredskapen i betalingssystemet bygger likevel på at brukerne også har andre tilgjengelige betalingsinstrumenter enn kontaktløs betaling med telefon.

Svar fra samferdselsministeren · 14.08.2026

Henvendelsen fra Sandefjord kommune som det vises til i begrunnelsen for spørsmålet ble besvart av Samferdselsdepartementet 10. august 2026.

I svaret til kommunen fremkommer det at det er muligheter innenfor det eksisterende regelverket for å ivareta hjemmetjenestens behov på en tilfredsstillende måte. Kommunen oppfordres til å vurdere tilpasninger blant annet som indikert av ordføreren i innspillet, og vurdere dialog med lokale skiltmyndigheter og andre lokale parkeringsaktører. Departementet ser derfor ikke at det er tilstrekkelig grunnlag for å vurdere prøveordning eller andre regelverksendringer for å gi hjemmetjenestens biler generell anledning til å fravike parkeringsbestemmelsene.

Svar fra klima- og miljøministeren · 14.08.2026

Horten kommune gjør en svært viktig jobb for å forhindre ytterligere forurensning i Oslofjorden. Kommunen er forurensningsmyndighet i denne saken, og plikter dermed å håndheve forurensningsloven.

Forurensningsloven er klar på at det er forurenser selv som skal betale opprydningskostnadene. Videre forvalter Miljødirektoratet tilskuddsordninger som skal sikre at kasserte fritidsbåter håndteres på en forsvarlig måte, og en annen ordning hvor det kan søkes om midler til tiltak for vannmiljøet. Hvorvidt de nevnte tilskuddsordningene er relevante i den aktuelle saken, må vurderes konkret i forbindelse med en eventuell søknad.

Statsforvalterne forvalter en stor del av skjønnsmidlene innenfor rammetilskuddet til kommunene. En del av disse midlene holdes tilbake, blant annet for å kunne dekke uforutsette forhold som dukker opp i løpet av året.

Ansvaret i regelverket er klart, og jeg er glad for å se at saken følges veldig godt opp av kommunen. Saken er fortsatt under utvikling, og jeg vil se nærmere på statens rolle.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.07.2026

Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker også politiet, og det er avgjørende at politiet har evne til å løse oppdrag. Ved anskaffelse av nytt materiell gjennomfører politiet grundige risikovurderinger knyttet til blant annet leverandørers eierforhold, slik det er gjort med politibilene.

Som det blant annet er påpekt i den korte og spissede områdegjennomgangen av økonomistyringen og budsjettsituasjonen i politiet av mars 2024, har kortsiktig styring for stor oppmerksomhet rettet mot spesifikke innsatsfaktorer virket negativt inn på politiets evne til å løse samfunnsoppdraget og til å drive god økonomistyring. Etter mitt syn er det derfor uheldig dersom politikere går inn og detaljstyrer hvilke anskaffelsesavtaler politiet skal inngå og om det plass i politiets garasjer. Dette ansvaret bør ligge hos etaten selv. Det er de som har best forutsetninger for å foreta en helhetlig vurdering av behov knyttet til ulike anskaffelser og plass i politiets garasjer.

Svar fra forsvarsministeren · 06.07.2026

Forsvarsdepartementet har gitt Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg føringer relatert til ivaretakelse og bruk av små og mellomstore bedrifter i anskaffelser.

Departementet har hentet inn informasjon fra FMA om hvordan de planlegger å gjennomføre den konkrete anskaffelsen. Forsvarsmateriell (FMA) informerer om at de i har i slutten av april kunngjort en veiledende kunngjøring - anskaffelse av rødt og hvitt kjøtt til Forsvaret. I denne inviterte FMA til skriftlige tilbakemeldinger fra leverandørmarkedet på generelle spørsmål om markedet og leverandørsammensetning, samt til foreslått utkast til deler av konkurransegrunnlaget. FMA har mottatt omfattende innspill fra leverandørmarkedet og holder nå på med den videre planleggingen av anskaffelsen som vil lede ut i en kunngjøring av konkurransen. De rapporterer at de, blant annet på bakgrunn av tilbakemeldingene fra leverandørmarkedet, vil legge opp til en oppdeling av anskaffelsen i delkontrakter. Dette er i tråd med lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Akkurat hvordan oppdelingen vil arte seg er fortsatt til vurdering og vil kommuniseres ut til markedet ved utlysning av konkurransen, slik at samtlige leverandører får samme informasjon på samme tidspunkt i henhold til anskaffelsesregelverket.

I henhold til opplysningene fra FMA, som nå arbeider med å planlegge anskaffelsen, ses det på muligheter for å legge til rette for levering av mat fra lokale produsenter i samsvar med styringssignalene gitt fra departementet og signalene i Stortingets vedtak.

Svar fra samferdselsministeren · 06.07.2026

For strekningen Stokke-Torp-Sandefjord anslår Bane NOR at gjenstående kostnader til planlegging og gjennomføring av reguleringsprosessen frem til og med vedtatt reguleringsplan er på om lag 250 mill. kroner.

For neste fase etter vedtatt reguleringsplan og frem til investeringsbeslutning i Stortinget, anslår Bane NOR at kostnadene vil være om lag 450 mill. kroner inklusiv nødvendig grunnerverv.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 30.06.2026

Det vises til svar på spørsmål nr. 2831 til skriftlig besvarelse datert 1. juni, samt svar på spørsmål nr. 3240 der jeg redegjør for prosess og tiltak for å forbedre godkjenningsprosessen for helsepersonell med utdanning fra tredjeland (stater utenfor EU/EØS-området).

Representanten er spesielt opptatt av at godt kvalifiserte manuellterapeuter blir forhindret fra å yte sine tjenester grunnet lang saksbehandlingstid og spør konkret om jeg vil gjøre noe for å redusere saksbehandlingstiden for søkere med utdannelse fra land utenfor EØS-området, eksempelvis Australia og New Zealand, der vurdering av søknadene ifølge representanten erfaringsmessig er mindre krevende.

Helsedirektoratet opplyser at de mottar få søknader fra søkere med utdanning gjennomført i Australia og New Zealand. Helsedirektoratet opplyser videre at de i 2025 mottok 31 søknader om autorisasjon som manuellterapeut. Søknadene fordelte seg slik på utdanningsland:

Australia: 1

Nederland: 2

Norge: 24

Storbritannia: 3

USA: 1

I samme periode fattet Helsedirektoratet 43 vedtak til denne gruppen:

Avslag med praksisløp: 7

Innvilget: 36

Helsedirektoratet vurderer på denne bakgrunn at dette er en gruppe der de klarer å holde restansene unna. De opplyser at det kan forekomme at enkelte opplever har lengre saksbehandlingstid enn ønsket, men at lang saksbehandlingstid ikke er en generell utfordring for denne gruppen.

Svar fra samferdselsministeren · 19.06.2026

Prosjektet Stokke–Sandefjord inngår i effektpakken Flere og raskere tog på Vestfoldbanen (Oslo–Skien). I Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 vises det til at jernbaneporteføljen må gås gjennom for å tilpasse den samlede aktiviteten til budsjettrammene fremover. En nærmere avklaring av videre fremdrift i effektpakker som planlegges, herunder Flere og raskere tog på Vestfoldbanen (Oslo–Skien), må avvente denne gjennomgangen, fordi videre arbeid blant annet kan ha betydning for kontraktinngåelser som medfører betydelige fremtidige bindinger. Jeg vil redegjøre for arbeidet med planleggingen av effektpakker i budsjettforslaget for 2027.

Gjenstående kostnader knyttet til planlegging av infrastrukturen i effektpakken er anslått om lag 700 mill. kroner. Ved utgangen av 2026 vil det være brukt anslagsvis 270 mill. kroner på planlegging. Samlet restbehov for ferdigstilling av effektpakken anslås å være om lag 17,6 mrd. kroner.

Svar fra næringsministeren · 18.06.2026

Med bred politisk enighet har vi beveget oss bort fra et system med omfattende regulering av næringslivet og rasjoneringsordninger, til i større grad å søke løsninger gjennom samarbeid og dialog. Hovedfokuset har vært å bygge robuste nettverk for samarbeid med næringslivet, og ha systemer og rutiner som gjør at de næringsdrivende kan opprettholde sine leveranser, også i kriser og krig. Å sikre mest mulig normal aktivitet i samfunnet i krise og krig er avgjørende for vår motstandskraft og forsvarsevne.

Nærings- og fiskeridepartementets beredskapsarbeid bygger på et prinsipp om at beredskapsordninger som etableres skal baseres på næringslivets ordinære organisering og infrastruktur, og kun etableres der det er dokumentert nødvendig, enten gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser eller praktisk erfaring.

Innen enkelte næringer som samfunnet er særskilt avhengig av, har departement i dag etablert formell kontakt med de sentrale aktørene i form av egne næringsberedskapsråd. Innenfor mine ansvarsområder omfatter dette matvarenæringen, drivstoffnæringen og bygg-og anleggsnæringen. Et eget råd for innkvarteringsbransjen er også under etablering.

Rådene fungerer som samarbeidsorganer for departementet, både når det gjelder beredskapsforberedelser og krisehåndtering.

I tillegg har myndighetene et bredt og fleksibelt hjemmelsgrunnlag i næringsberedskapsloven for å kunne pålegge næringslivet en rekke oppgaver for å løse ulike typer forsyningskriser ved behov. Loven omfatter både varer og tjenester, og regulerer både beredskapsforberedelser og krisehåndtering. Etter nærmere føringer fra myndigheten kan næringslivet f.eks. pålegges å produsere, prioritere eller lagre varer, samt utføre tjenester for å dekke samfunnets eller Forsvarets behov i krise og krig.

I tillegg til næringslivets egne ressurser og logistikksystemer, samarbeidet med næringene og hjemlene for styring som ligger i næringsberedskapsloven, har departementet også forberedt tiltak og planer på utvalgte områder som følger av et dokumentert behov. Innenfor mitt ansvarsområde omfatter dette:

- Beredskapslager av nødproviant og drivstoff

- Lageroppbyggingsplaner for matvarer (i Nord-Norge)

- Nødstrømsaggregater ved sentrale distribusjonspunkter

- Varekrigsforsikringsordning

- Prioriteringsordning for drivstofforsyning ved bensinstasjoner (under etablering)

Nærings- og fiskeridepartementets beredskapsarbeid har vært, og er, et kontinuerlig tilpasningsarbeid til endrede trusler, risikoer, nærings- og handelsstrukturer og teknologiske løsninger. Departementet arbeider derfor kontinuerlig med utvikling og oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for å kunne vurdere behovet for nye tiltak. I lys av de siste årene med pandemi, krig og økte spenninger i det internasjonale samfunnet, har departementet blant annet gjennomført flere risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til forsyningssikkerhet generelt og matvare- og drivstofforsyning spesielt. I mars leverte blant annet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sin rapport om forsyningssikkerhet for mat og drivstoff i krig. Rapporten og anbefalte tiltak følges nå opp i departementet.

Av pågående arbeid på beredskapsområdet som jeg har ansvar for, kan jeg nevne bl.a. utredning av et system med beredskapsbutikker i Norge, utredning av ny beredskapslagermodell for drivstoff, videreutvikling av prioriteringsordninger for drivstoff og vurdering av sivile planforutsetninger for arbeidet med forsyningssikkerhet.

Svar fra næringsministeren · 09.06.2026

Det å sikre oppskytingskapasiteten på Andøya har vært og vil fortsette å være høyt prioritert for regjeringen. Derfor har vi fulgt opp med bevilgninger for å realisere disse planene. Andøya Space ligger i dag helt i front i Europa når det kommer til oppskytingskapasitet.

Beslutning om etablering av Andøya Spaceport ble fattet i 2021. Grunnlaget for beslutningen var Stortingets betingede tilsagn i Prop. 127 S (2019-2020) om å bevilge inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i regionalstøttetilskudd, for å etablere en romhavn med to oppskytingsramper på Andøya. Romhavnen ble etablert på kommersielt grunnlag, med mål om høyest mulig avkastning over tid på den investerte egenkapitalen.

Verden har endret seg betydelig siden investeringsbeslutningen ble fattet i 2021. Russlands angrepskrig på Ukraina, Europas ambisjon om å ta større ansvar for egen sikkerhet, og den økende betydningen av romdomenet for norsk og alliert forsvarsevne, har gjort det stadig tydeligere at Norge og våre europeiske allierte har et strategisk brukerbehov for Andøya Spaceport. Som følge av dette har det blitt satt av til sammen 300 mill. kroner over forsvarsministerens budsjett for å gjennomføre nødvendige sikringstiltak for å klargjøre Andøya Spaceport for militær bruk.

I arbeidet med å gjøre Andøya til det foretrukne stedet for oppskytning til polare baner har også politisk dialog med allierte land, særlig i Europa, vært viktig. Regjeringen arbeider opp mot EU for å sikre størst mulig innpass for norsk industri i EUs romprogrammer. Summen av de finansielle bidragene og det politiske arbeidet har vært avgjørende for at Andøya Spaceport i dag ligger i front når det kommer til oppskytingskapasitet i Europa.

Svar fra samferdselsministeren · 02.06.2026

Det skal være trygt å reise med tog i Norge, og det er aldri bra at noen besvimer på togene. Togoperatøren har det operative ansvaret for den enkelte avgangen, inkludert å sikre at forholdene om bord er forsvarlige.

Den grunnleggende utfordringen for jernbanen på Østlandet er knyttet til slitt og overbelastet infrastruktur og gamle togsett. Dette har regjeringen tatt tak i, både gjennom Nasjonal Transportplan og i de årlige statsbudsjettene. Bevilgningene til drift, vedlikehold og fornyelse har økt kraftig og det pågår store utbyggingsprosjekter flere steder på Østlandet. Det tar samtidig tid før disse tiltakene gir full effekt, og det er en utfordring å sikre tilstrekkelig tid til arbeid i sporet samtidig som jernbanen må møte den kraftige veksten i antall reisende på jernbanen.

Vi har ikke nok tog tilgjengelig i dag, og derfor har vi gjort mye for å bedre situasjonen fremover. Jeg har fått opplyst at Vy, for å bedre materielltilgangen på linje RE11 Skien-Eidsvoll, fra og med tirsdag 26. mai flyttet to ekstra togsett til denne linjen. Fra 2027 kommer det nye regiontog, og da blir det bedre plass på pendlertogene på Østlandet. Det blir også flere tog på Vestfoldbanen fra andre halvår 2027, og det blir tre ekstra avganger hver time fra Tønsberg. Fra desember 2027 legges også togrutene om og de reisende på Østlandet får flere togavganger og bedre plass om bord. Den nye ruteplanen er den største endringen og forbedringen i togtilbudet de siste 12 årene. De store forbedringene er mulige fordi alle tog blir tilgjengelige for alle reisende, ved at Vy overtar togtransporten til Oslo Lufthavn fra Flytoget.

Jernbanedirektoratet følger situasjonen tett, og Norske tog og Vy samarbeider om tiltak for å få flere tog i drift. Vy har også iverksatt spesifikke tiltak ved verkstedet i Skien som skal bedre tilgangen på togsett og effektivisere vedlikeholdet.

Svar fra landbruks- og matministeren · 01.06.2026

Innledningsvis vil jeg vise til at stortingsvedtaket som spørsmålet sikter til lyder;

«Stortinget ber regjeringa ta initiativ til at Mattilsynet, i staden for å avvikle heile villgeitflokken innan fristen som no er sett, arbeider vidare for å finne løysingar som sikrar dyrevelferda til Kvistgeitene og tar vare på genressursane i vidare husdyrhald.»

Videre ble det i Prop. 1 S (2025-2026) gitt informasjon til Stortinget om oppfølgingen: «Landbruks- og matdepartementet har vore i dialog med Mattilsynet om saka, og legg til grunn at Mattilsynet finn gode løysingar i samarbeid med andre interessentar. Desse interessentane er eigar av flokken, Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for bioøkonomi og verten for ei planlagd bevaringsbesetning. Det går føre seg arbeid for å etablere ei bevaringsbesetning og å avvikle resten av den forvilla geiteflokken. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 568, av 16. april 2025, med dette er følgt opp.»

I begrunnelsen for spørsmålet står det at det i området har «eksistert en flokk med ville geiter i omtrent hundre år». Jeg bemerker derfor at dette er forvillede husdyr som har tilhørt gården Kvist. Mattilsynet har opplyst at geitene er etterkommere etter en flokk med kje som ble gående ute da melkeproduksjonen på gården ble avsluttet i 1970-årene, og at dyreeierne i tre generasjoner har vedkjent seg eierskapet og forsøkt å ta seg av dem.

I begrunnelsen for spørsmålet er det også vist til at Mattilsynets inspektører i følge en artikkel hos NRK i 2023 ikke fant at det var noe galt med geitenes velferd. Jeg er kjent med at Mattilsynet både før og etter 2023 har gjort faglige vurderinger knyttet til dyrevelferden. Mattilsynet varslet vedtak om avvikling av dyreholdet i 2022.

Før Stortingets anmodningsvedtak hadde Mattilsynet ut fra hensyn til dyrevelferd fattet vedtak om avvikling av dyreholdet - altså den forvillede geiteflokken på Kvist - innen 31. desember 2025. Avviklingen ble satt på vent mens det ble jobbet med å finne alternativer som både kunne sikre dyrevelferden og ta vare på genressurser i videre husdyrhold.

Mattilsynets vedtak var rettet mot dyreeieren, og det er da dyreeierens oppgave å følge det opp. En prosjektgruppe bestående av dyreeier, Norsk genressurssenter ved NIBIO og en lokal småbruker, utarbeidet en tids- og tiltaksplan for etablering av en bevaringsbesetning og avvikling av den forvillede flokken. Mattilsynet gav veiledning til gruppen, og utsatte fristen for avvikling til 31. mai 2027.

Gjennom vinteren 2025/2026 arbeidet prosjektgruppen med temmingsforsøk. Jeg er gjort kjent med at målet var at flest mulig av geitene skulle inngå i en bevaringsbesetning. Mattilsynet opplyste 13. april 2026 følgende om dette arbeidet og status på dette tidspunktet:

«Daglig tilsyn, fôring, bruk av viltkamera og hestehenger som leskur, har ført til at mange flere dyr har oppholdt seg ved fôringsplassen i lengre perioder. Der har det vært kamp om fôret, og kamp om å komme inn i hengeren. Dette tilsier at dyra har hatt behov for den økte fôringen, og for å søke ly for vær og vind. Som følge av det økte tilsynet på Kvist har det også vært mulig å ta hånd om syke og skadde dyr som har blitt oppdaget. Status nå er at vi er kjent med at nærmere 40 dyr er avlivet som følge av sykdom, skade og/eller at de ikke er mulige å temme (og derfor heller ikke mulig å føre tilsyn med, eller gi hjelp til ved sykdom osv.) Totalt er ca 23 dyr tatt hånd om og oppstallet i fjøs.»

Prosjektgruppen informerte Mattilsynet om syke og skadde dyr som de tok hånd om, og som ble undersøkt og behandlet eller avlivet i samråd med praktiserende veterinær. Mattilsynet har opplyst at det er «dokumentert flere dyr med skader og sykdommer og dyr som ikke hadde overlevd dersom de ikke hadde blitt tatt hånd om. Mattilsynet har gjennomført tilsyn på Kvist i februar 2026 og observert at arbeidet utføres i samsvar med plan.»

I anledning spørsmålet representanten har stilt, har Mattilsynet orientert meg om følgende:

«Det at flokken har overlevd, er ikke ensbetydende med at den ikke har lidd noen nød eller at det har vært god velferd. Flokken økte i antall i begynnelsen, men har i de senere årene gått ned i antall. Dette viser at mange dyr har dødd av ulike grunner. Funn på dyr som er tatt hånd om fra flokken viser at disse dyrene trengte hjelp. Det er funnet kje som var sultne og nedkjølte, med lidelser som leddbetennelse, entropion (innrullede øyelokk) og selen og E-vitaminmangel (stivsjuke), og voksne dyr med haltheter, traumatiske skader (muligens etter påkjørsler), jurbetennelser, tette spener og dehydrering. Det er ingen tvil om at i årenes løp har mange dyr i denne flokken lidd, som en følge av manglende tilsyn og stell.»

Når det gjelder spørsmålet om ressursbruk, har Mattilsynet opplyst følgende:

«Arbeidstidsregistreringen i Mattilsynet er ikke så detaljert at det er mulig å hente ut data for å beregne ressursbruken til en spesifikk sak. Vi har ikke brukt vesentlig mer ressurser på denne saken enn andre saker der det er nødvendig å føre tilsyn med dyr og levemiljø, fatte vedtak med pålegg og følge opp disse over år. Mattilsynet har ikke vært ute i felt og arbeidet aktivt med den praktiske avviklingen av geiteholdet. I tillegg til oppfølging av selve dyreholdet, har Mattilsynet brukt en god del ressurser på å svare ut henvendelser og spørsmål fra media, politikere, dyrevernorganisasjoner og privatpersoner. Det har også vært behov for å korrigere en del feil, som har festet seg som fakta.»

Jeg forstår engasjementet for saken, men det er viktig å huske at Mattilsynets vedtak bygger på faglige vurderinger av dyrevelferden. Prosjektgruppen har også gjort observasjoner som bekrefter Mattilsynets vurderinger. Det er grunnleggende at dyra skal ha god dyrevelferd med tilsyn og stell, fôr og vann, hjelp ved sykdom og ly fra vær og rovdyr. Individmerking og journalføring er viktig for sporing og dyrehelse, og for overvåking av dødelighet og dyrevelferd.

I den forvillede geiteflokken på Kvist har ikke disse kravene vært oppfylt, men dyreeier og resten av prosjektgruppen har nå gjort en stor innsats for at tamme og friske dyr fra flokken kan leve videre i et registrert dyrehold med god dyrevelferd. Disse dyra vil kunne beite på Kvist også i fremtiden, og videreføre en stamme med gammel norsk mjølkegeit fra Sogn på en god og forsvarlig måte.

Jeg viser ellers til mitt svar 15. april 2026 på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Sofie Marhaug (R).

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 26.05.2026

Våren og forsommeren er høysesong for søknad om pass. Etterspørselen er særlig stor i tett befolkede områder.

For å oppnå en jevnere fordeling av søknadene gjennom året, sender politiet SMS-varsler til innbyggerne seks og tre måneder før passet utløper. Allerede ved mottak av det første varselet kan innbyggerne gå inn i timebestillingsløsningen og reservere en ledig time. Dette gir gode muligheter til å finne et tidspunkt som passer, både for dem selv og eventuelle familiemedlemmer, og det bidrar til å redusere toppene i etterspørselen.

Passkontorene utvider, så langt det lar seg gjøre, bemanning og åpningstider i perioder med høy pågang. Strukturert utlegging av timer over tid for å gi bedre forutsigbarhet for publikum, samt fortløpende publisering av nye passtimer, er andre tiltak.

Justis- og beredskapsdepartementet vurderer situasjonen i dialog med Politidirektoratet.