
Foto: Stortinget
Erlend Larsen
Høyre · Sitter på Stortinget
Slik har Erlend stemt siden 09.10.2025
For 492 · Mot 801 · Ikke til stede 405
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025HøyreStortinget 2025-2029Stortinget
- 2021HøyreStortinget 2021-2025Stortinget
- 2017HøyreStortinget 2017-2021Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
norsk politiker (Høyre)
Erlend Larsen er en norsk politiker som representerer Høyre. Han er stortingsrepresentant for Vestfold siden 2017.
Roller og koblinger
3 registrerte roller i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
- 2021-2025
- 2017-2021
Saksordfører på Stortinget
4 saker. Saksordføreren leder behandlingen av en sak i komiteen.
Spørsmål til regjeringen
156 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Kystvakten initierte og fulgte en utvikling under statens egen innovasjonskontrakt og mottok leveransen – før Forsvarsmateriell i etterkant avviste kommersielt oppgjør, enda kontrakten fastslår at bruksretten ikke er vederlagsfri. Mener statsråden at ansvarsdelingen mellom Kystvakten og Forsvarsmateriell i innovasjonsanskaffelser er hensiktsmessig, og er Forsvarsmateriell rigget for å anskaffe innovasjon smidig, slik at gründerbedrifter ikke blir kasteballer mellom etater i forsvarssektoren?
Spørsmålet
Kystvakten initierte og fulgte en utvikling under statens egen innovasjonskontrakt og mottok leveransen – før Forsvarsmateriell i etterkant avviste kommersielt oppgjør, enda kontrakten fastslår at bruksretten ikke er vederlagsfri.
Mener statsråden at ansvarsdelingen mellom Kystvakten og Forsvarsmateriell i innovasjonsanskaffelser er hensiktsmessig, og er Forsvarsmateriell rigget for å anskaffe innovasjon smidig, slik at gründerbedrifter ikke blir kasteballer mellom etater i forsvarssektoren?
Begrunnelse
En gründerbedrift i Agder utviklet fra 2023 et kontroll- og rapporteringssystem for Kystvakten, etter Kystvaktens eget initiativ, organisert som innovasjonskontrakter gjennom Innovasjon Norge. Underveis utvidet Kystvaktens egne mannskaper behovet fra et måleverktøy til et komplett operativt system, og etaten ga skriftlige referanser om et samarbeid som «har vært utmerket» og «et meget stort potensiale». Systemet ble levert komplett og til avtalt tid 1. desember 2025.
Innovasjonskontrakten av mai 2025 fastslår at bruksretten til det ferdige systemet ikke er automatisk og ikke vederlagsfri, og at en egen kommersiell avtale skulle inngås etter prosjektet. Samme ledelsesfunksjon hos Kystvakten signerte begge innovasjonskontraktene, definerte spesifikasjonene og forhandlet selv frem oppgjøret, som i november 2025 ble anbefalt overfor etatens eget beslutningsråd. I april 2026 kom Forsvarsmateriell inn som merkantilt kontaktpunkt og avviste kommersiell avtale – skriftlig fastholdt 17. juni 2026 – med den begrunnelse at Kystvaktens eget bidrag var tilstrekkelig kompensasjon. Samme brev bekrefter at Kystvakten har vært tilfreds med leveransen.
Spørsmålet gjelder ikke den konkrete avtaletvisten, som partene og eventuelt domstolene må håndtere, men organiseringen den springer ut av. Når én etat definerer behovet, følger utviklingen og mottar leveransen, mens en annen etat i etterkant avviser oppgjøret, blir leverandøren kasteball mellom etater med delt ansvar. Kan forsvarssektoren motta leveranser utviklet under statens egne innovasjonskontrakter og deretter avvise oppgjør med henvisning til eget bidrag, er innovasjonskontrakten i praksis gratis utvikling for staten, med gründeren som risikobærer.
Stortinget har vedtatt en historisk satsing på forsvarssektoren, og regjeringen har uttalt ambisjon om å trekke små teknologibedrifter og dual use-miljøer inn i totalforsvaret. Kystvaktens egen årsrapport for 2025 viser samtidig redusert kontrollkapasitet på sjøen. Skal ambisjonen lykkes, må anskaffelsene kunne skje smidig, og små leverandører må kunne stole på at forsvarssektoren står ved forutsetningene i statens egne kontrakter.
Svar fra forsvarsministeren · 22.09.2026
Saken det vises til gjelder ikke en offentlig anskaffelsesprosess, men handler om at en norsk bedrift har blitt tildelt tilskudd fra Innovasjon Norge gjennom en Innovasjonskontrakt. Dette er en konkret finansiell støtteordning som gir tilskudd til en leverandørbedrift som inngår samarbeid med en pilotkunde om å utvikle en ny teknologi eller løsning. Formålet med ordningen er å avlaste økonomisk risiko for bedriften under dette samarbeidet, samtidig som bedriften kan få tilgang til kompetanse og ressurser fra pilotkunden som den ellers ikke ville ha hatt tilgang til. Pilotkunden forplikter seg til å bidra i utviklingen gjennom egeninnsats i form av for eksempel rådgivning, testing og andre former for kompetanseoverføring. Innovasjon Norge stiller krav om at bedriften utvikler en løsning med betydelig potensial for kommersialisering og vekst, og at det foreligger planer om salg til et større marked. Innovasjonskontrakter er ikke er ment å utløse en anskaffelsesplikt for pilotkunden.
Regjeringen ønsker å bidra til at norske bedrifter kan utvikle løsninger som møter Forsvarets behov, og samtidig blir konkurransedyktige i større nasjonale og internasjonale markeder. Det omtalte samarbeidet gjennom en innovasjonskontrakt mellom Kystvakten og en norsk gründerbedrift er et eksempel på hvordan dette kan foregå. Dersom en spesifikk løsning som utvikles skal anskaffes i etterkant, gjelder det offentlige anskaffelsesregelverket på vanlig måte.
Når det gjelder den konkrete saken som spørsmålsstiller henviser til opplyser Forsvarsmateriell at Kystvakten henvendte seg til Forsvarsmateriell for bistand knyttet til en mulig anskaffelse i etterkant av at Kystvakten hadde vært pilotkunde i flere innovasjonskontrakter med leverandøren. I etterkant av en prosess med leverandøren, og basert på egne vurderinger, besluttet Kystvakten at de ikke går videre med anskaffelsen. Basert på informasjonen jeg har fått forelagt mener jeg derfor at Forsvarsmateriell sin bistand til Kystvakten i dette tilfellet, og den generelle arbeidsdelingen mellom forsvarsetatene i slike saker er hensiktsmessig.
Hvordan har regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak 875 av 5. juni 2026 om å sikre enhetlig nasjonal praksis for håndheving av gjødselforskriften gjennom tydelige styringssignaler til statsforvalterne, hvilke konkrete styringssignaler er gitt, og er Statsforvalteren i Rogalands systematiske gjennomgang av tidligere godkjent spredeareal et resultat av et sentralt oppdrag som også gjelder øvrige statsforvaltere?
Spørsmålet
Hvordan har regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak 875 av 5. juni 2026 om å sikre enhetlig nasjonal praksis for håndheving av gjødselforskriften gjennom tydelige styringssignaler til statsforvalterne, hvilke konkrete styringssignaler er gitt, og er Statsforvalteren i Rogalands systematiske gjennomgang av tidligere godkjent spredeareal et resultat av et sentralt oppdrag som også gjelder øvrige statsforvaltere?
Begrunnelse
Ved behandlingen av Innst. 427 S vedtok Stortinget uttrykkelig at regjeringen skulle sikre enhetlig nasjonal praksis gjennom tydelige styringssignaler til statsforvalterne.
Statsforvalteren i Rogaland har senere satt i gang en systematisk gjennomgang av tidligere godkjent spredeareal på innmarksbeite.
Statsforvalteren skriver selv at gjødselbrukforskriften «heimlar gjennomgangen» som nå gjennomføres, og videre:
«Det er her lagt opp til at me skal gå gjennom dei godkjende spreieareala i Rogaland.»
Statsforvalteren beskriver at gjennomgangen skjer stegvis gjennom fylket.
Dette gjør det relevant å få avklart hva som ligger i formuleringen «lagt opp til», og om gjennomgangen følger av et konkret oppdrag, en instruks eller andre styringssignaler fra Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet eller annen sentral myndighet.
Dersom dette er en nasjonal forståelse av § 36, bør det også avklares om tilsvarende gjennomgang skal gjennomføres av de øvrige statsforvalterne.
Dersom gjennomgangen derimot er initiert regionalt, oppstår spørsmålet om hvordan regjeringen sikrer den enhetlige nasjonale praktiseringen som Stortinget ba om 5. juni.
Det bes derfor konkret opplyst hvilke brev, instrukser, rundskriv, veiledere eller andre styringssignaler som er gitt til statsforvalterne etter vedtak 875.
Svar fra landbruks- og matministeren · 31.08.2026
Som redegjort for i mitt svar til Stortinget ved behandling av to representantforslag om gjødselregelverket våren 2026, jf. Dokument 8:195 S (2025-2026) og Dokument 8:224 S (2025-2026), legger jeg vekt på enhetlig nasjonal praksis for gjennomføring av gjødselregelverket.
Landbruksdirektoratet, sammen med Miljødirektoratet og Mattilsynet, har i oppgave å utarbeide retningslinjer og veiledning om gjødselregelverket. Hensikten med slike retningslinjer og veiledning er å sette forvaltning og næring i stand til å følge opp regelverket på en god og mest mulig enhetlig måte. Som del av dette foreligger et rundskriv fra Landbruksdirektoratet som omtaler gjødselbrukforskriftens bestemmelse i § 36 om at tidligere godkjenninger kan falle bort eller omgjøres etter gitte vilkår, uten at rundskrivet går i detalj om saksbehandlingen i slike saker.
Representanten spør også om hvilke styringssignaler som er gitt til statsforvalteren. Slike styringssignaler er gitt i tildelingsbrevet til statsforvalteren i 2026. Jeg viser særlig til punkt 5.1.5.12 i tildelingsbrevet, om vannforvaltning på landbruks- og matområdet, der styringssignalet er at statsforvalteren skal «vareta myndigheitsoppgåver og vurdere bruk av heimlar til å stille høvesvis strengare og lempelegare krav etter gjødselbrukforskrifta.» Videre viser jeg til punkt 3.1.6.2 om Bærekraftig landbruk, der Statsforvalteren bes om å tilby «veiledning om ny gjødselbrukforskrift og bistå Landbruksdirektoratet i å videreutvikle veiledningsmateriell og støttesystemer for gjødselbrukere og kommuner». Statsforvalteren er videre bedt om å gi en vurdering om hva som er viktig å følge opp for at regelverket skal bli praktisert på en god måte, og av de største utfordringene med gjennomføring av nytt regelverk i deres region. I tråd med disse signalene er det etablert god dialog mellom Statsforvalteren i Rogaland og mitt departement om den pågående gjennomgangen av tidligere godkjent spredeareal, om utfordringer i denne prosessen og om gode løsninger.
Pågående arbeid hos Statsforvalteren i Rogaland som representanten viser til, er således en oppfølging av det regelverket som er fastsatt og av generelle styringssignaler som er gitt.
Jeg vil bemerke at det særlig er i Rogaland at det er mye innmarksbeite. I dette fylket utgjør innmarksbeiter en vesentlig del av fôrgrunnlaget og spredearealene hos et større antall jordbruksforetak, mens dette i mindre grad er tilfelle i øvrige landsdeler. På samme måte har Rogaland mye verdifull naturbeitemark som er formet og opprettholdt av jordbruk gjennom generasjoner. Bortfall av spredeareal-godkjenninger av hensyn til å ivareta naturbeitemark, kan ha stor betydning for dem det gjelder, noe som er bakgrunnen for statsforvalterens signaler i Rogaland om ekstra nøye vurderinger i slike tilfeller.
Mitt departement har ikke hittil sett behov for noe konkret sentralt oppdrag og spesifikke styringssignaler om tematikken til alle statsforvaltere. Vurderingen er at regelverksoppfølgingen er ivaretatt gjennom de ordinære styringssignalene referert over.
Hvordan vurderer statsråden denne konsentrasjonsrisikoen, og hvilke konkrete initiativer tar regjeringen – nasjonalt og i samarbeid med EU – for å redusere avhengigheten av amerikansk verifiseringsinfrastruktur for kontaktløs betaling?
Spørsmålet
Hvordan vurderer statsråden denne konsentrasjonsrisikoen, og hvilke konkrete initiativer tar regjeringen – nasjonalt og i samarbeid med EU – for å redusere avhengigheten av amerikansk verifiseringsinfrastruktur for kontaktløs betaling?
Begrunnelse
Norge topper Europa i andel digitale betalinger, og «tæpping» med telefon er blitt hovedmåten vi betaler på. Denne funksjonen virker i dag bare hvis telefonen er godkjent av enten Google (gjennom «Play Integrity») eller Apple – uten noe europeisk alternativ. NSM peker i Risiko 2026 på at slik ensidig avhengighet av utenlandske teknologileverandører kan utnyttes til politisk eller økonomisk press. Jeg ønsker svar på hvordan regjeringen vurderer denne risikoen, og hva som gjøres nasjonalt og i EU for å redusere den.
Ingen private aktører har forutsetninger for å bygge et alternativ. Det er teknisk mulig, men kommersielt ulønnsomt – man må bruke penger på å bygge noe som allerede finnes, ikke fordi det er lønnsomt, men fordi det er strategisk nødvendig. Dette er en klassisk infrastruktur i et moderne land, på linje med kraftnett og veier.
Norge har både den tekniske og kompetansemessige forutsetningen for å bidra, og en uttalt politisk ambisjon om å være verdensledende på digitalisering. Den ambisjonen er lite verdt hvis fundamentet eies og kontrolleres av andre.
Samtidig er dette åpenbart ikke noe Norge bør bygge alene. Norge bør arbeide aktivt for felleseuropeiske avtaler og løsninger – et europeisk verifiserings- og infrastrukturlag som gir alle europeere reell valgfrihet i teknologi, uavhengig av de internasjonale gigantene.
Norges Bank skriver i rapport Finansiell infrastruktur 2026: «I en tilspisset geopolitisk situasjon kan avhengigheter av ressurser i andre land bli en alvorlig sårbarhet. Utenlandsk eierskap, tjenesteutsetting til utlandet og avhengighet av nøkkelressurser fra andre land kan svekke norske aktørers styringsevne og handlefrihet, særlig i en krise-, krigs- eller konfliktsituasjon.»
Nasjonal sikkerhetsmyndighet peker i Risiko 2026 på at norsk avhengighet av et fåtall utenlandske teknologileverandører gir en konsentrasjonsrisiko som kan utnyttes til politisk eller økonomisk press. Kontaktløs betaling med telefon («tæpping») – som i praksis er blitt en forutsetning for å delta i det norske betalingssystemet – forutsetter i dag at telefonen er godkjent gjennom enten Googles eller Apples verifiseringsinfrastruktur, uten noe nasjonalt eller europeisk alternativ.
Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 03.09.2026
Det norske betalingssystemet vurderes som sikkert, effektivt og robust av Finanstilsynet og Norges Bank. Samtidig stiller trusselbildet og den geopolitiske virkeligheten nye krav til foretakene og til myndighetene. Det er bankene og andre betalingsleverandørers ansvar å sørge for at kundene har tilgang til betalingsløsninger. Finanstilsynet skriver i sin Risiko- og sårbarhetsanalyse 2026 at den geopolitiske utviklingen forsterker behovet for at foretakene i finanssektoren gjør gode vurderinger av konsentrasjonsrisiko og avhengighet til enkeltleverandører, samt evne til å håndtere endrede forutsetninger over tid.
Norske myndigheter har tatt en rekke grep som skal bidra til å styrke robustheten i betalingssystemet, også overfor mer alvorlige scenarioer. Et felleseuropeisk regelverk om digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA-forordningen) trådte i kraft i Norge 1. juli 2025, og innebærer en styrking av kravene til foretak i finanssektoren. Norske myndigheter og finansnæringen arbeider dessuten med oppfølgingen av 18 anbefalinger fra en arbeidsgruppe som har vurdert beredskapen i det digitale betalingssystemet. Finansdepartementet har som en del av dette gitt Finanstilsynet i oppdrag å vurdere den samlede beredskapen ved kortbetaling i fysiske utsalgssteder, og om det er behov for tiltak. Finanstilsynet skal komme tilbake til departementet innen 18. desember 2026.
I Norges Banks Kunderetta betalingsformidling 2025 fremgår det at 37 prosent av betalingene på fysiske utsalgssteder ble gjort med mobiltelefon i mars 2026. Hoveddelen av kortbetalinger på fysiske utsalgssteder gjøres fremdeles med fysiske kort. Norges Bank publiserer egenberedskapsråd for betaling, og anbefaler bl.a. at alle har et fysisk BankAxept-kort tilgjengelig. Norges Bank viser til at enkelte av dagens beredskapsløsninger for kortbetalinger i butikk bygger på denne typen kort, og at betalingskort i apper på mobiltelefon eller andre digitale enheter ikke nødvendigvis vil fungere i en beredskapssituasjon. Norges Bank viser også til at fysiske betalingskort er god beredskap også for tilfeller som mistet mobil eller tomt batteri.
Regjeringen arbeider bredt for at kritisk digital infrastruktur skal være så robust som mulig. Beredskapen i betalingssystemet bygger likevel på at brukerne også har andre tilgjengelige betalingsinstrumenter enn kontaktløs betaling med telefon.
Hva tenker statsråden om muligheten for at et slikt prøveprosjekt kan få sin tilslutning, og når vil kommunen få svar på henvendelsen?
Spørsmålet
Hva tenker statsråden om muligheten for at et slikt prøveprosjekt kan få sin tilslutning, og når vil kommunen få svar på henvendelsen?
Begrunnelse
Høsten 2023 vedtok Sandefjord kommunestyre at kommunen ønsker en prøveordning for å gi hjemmetjenesten større handlingsrom ved parkering på tjenesteoppdrag. De ønsket dispensasjon slik at hjemmetjenesten kan overskride parkeringstidsbegrensninger. Ved akutte tilfeller ønsket kommunen også at hjemmetjenesten kan parkere utenfor godkjente parkeringsområder.
Samme høst, for tre år siden, sendte administrasjonen i Sandefjord kommune en forespørsel til Samferdselsdepartementet om dette. Departementet har, ifølge Sandefjords Blad, fortsatt ikke gitt kommunen et svar. Sandefjord kommune har fulgt opp henvendelsen ved å purre på departementet en rekke ganger gjennom disse tre årene.
Det offentlige har store forventninger til at innbyggere, bedrifter og organisasjoner svarer innenfor de tidsfristene det offentlige gir. Tre år uten svar er manglende respekt ovenfor avsender. Det er fristende å spørre om dette er allment akseptert i Samferdselsdepartementet.
Svar fra samferdselsministeren · 14.08.2026
Henvendelsen fra Sandefjord kommune som det vises til i begrunnelsen for spørsmålet ble besvart av Samferdselsdepartementet 10. august 2026.
I svaret til kommunen fremkommer det at det er muligheter innenfor det eksisterende regelverket for å ivareta hjemmetjenestens behov på en tilfredsstillende måte. Kommunen oppfordres til å vurdere tilpasninger blant annet som indikert av ordføreren i innspillet, og vurdere dialog med lokale skiltmyndigheter og andre lokale parkeringsaktører. Departementet ser derfor ikke at det er tilstrekkelig grunnlag for å vurdere prøveordning eller andre regelverksendringer for å gi hjemmetjenestens biler generell anledning til å fravike parkeringsbestemmelsene.
Denne problemstillingen skaper en rekke spørsmål, slik som hva statsråden vil bidra med for å løse denne typen problemstillinger, på hvilken måte statsråden mener at en enkelt kommune som velger å løse problemet framfor å sende problemet videre til andre kommuner skal løse denne typen problemer, om kommunen skal bære kostnaden selv, hvilke ordninger finnes for å fordele kostnadene, og vil statsråden vurdere nye tiltak eller finansieringsordninger som fordeler belastningene når utfordringene er av regional eller nasjonal karakter?
Spørsmålet
Denne problemstillingen skaper en rekke spørsmål, slik som hva statsråden vil bidra med for å løse denne typen problemstillinger, på hvilken måte statsråden mener at en enkelt kommune som velger å løse problemet framfor å sende problemet videre til andre kommuner skal løse denne typen problemer, om kommunen skal bære kostnaden selv, hvilke ordninger finnes for å fordele kostnadene, og vil statsråden vurdere nye tiltak eller finansieringsordninger som fordeler belastningene når utfordringene er av regional eller nasjonal karakter?
Begrunnelse
I sommer har et båtfølge bestående av opptil 16 båter og joller oppholdt seg flere steder langs Oslofjorden og Sørlandskysten. De som står bak båtfølget har blitt bedt om å forlate flere kommuner, blant annet Oslo, Larvik, Holmestrand og Kristiansand. Kommunene har vist til utfordringer knyttet til sikkerhet, ferdsel, oppankring, forsøpling og fartøyenes tekniske tilstand. Det er en frykt for at båtene blir lagt igjen til permanent oppbevaring, senket eller på annet vis ender opp som forurensing.
Nå er det Horten kommune som forsøker å håndtere en svært krevende situasjon. Horten kommune har valgt å håndtere situasjonen med mål om å finne en varig og forsvarlig løsning, fremfor at utfordringene bare flyttes videre til nabokommuner.
Arbeidet Horten kommune gjør er viktig av hensyn til miljøet, sikkerheten og allmennhetens interesser. Dette arbeidet tar store menneskelige og økonomiske resurser fra Horten kommune, midler kommunen ikke har i en ellers økonomisk krevende periode.
Oslofjorden er et nasjonalt fellesgode, og utfordringer av denne karakter stopper ikke ved kommunegrensene. Når én kommune tar ansvar for å løse en ekstraordinær situasjon med betydning for hele fjorden, vil det samtidig kunne medføre betydelige økonomiske konsekvenser.
Samtidig har det over flere år vært et problem at lystbåter senkes når båten ikke lenger har noen bruksverdi. En utvidet panteordning for sports- og fritidsbåter bidrar forhåpentligvis til at flere båter ender i et resirkuleringsanlegg. Flere av båtene i det nevnte båtfølget burde destrueres. Horten kommune skriver på sin hjemmeside at deres «vurdering er at fartøyene samlet sett er i så dårlig stand at de ikke kan bli liggende der de ligger i dag. Flere av båtene bærer preg av manglende vedlikehold over tid, og det er registrert skader og svekkelser i skrog på flere fartøy. Kommunen vurderer at båtene ikke kan seile for egen maskin og at de trenger kontinuerlig tilsyn og omfattende reparasjoner for å kunne håndteres trygt.» De skriver også at «Båtene har hull i skroget, og få av båtene har motor eller mast. De kan dermed ikke ferdes på sjø ved egen hjelp.»
Svar fra klima- og miljøministeren · 14.08.2026
Horten kommune gjør en svært viktig jobb for å forhindre ytterligere forurensning i Oslofjorden. Kommunen er forurensningsmyndighet i denne saken, og plikter dermed å håndheve forurensningsloven.
Forurensningsloven er klar på at det er forurenser selv som skal betale opprydningskostnadene. Videre forvalter Miljødirektoratet tilskuddsordninger som skal sikre at kasserte fritidsbåter håndteres på en forsvarlig måte, og en annen ordning hvor det kan søkes om midler til tiltak for vannmiljøet. Hvorvidt de nevnte tilskuddsordningene er relevante i den aktuelle saken, må vurderes konkret i forbindelse med en eventuell søknad.
Statsforvalterne forvalter en stor del av skjønnsmidlene innenfor rammetilskuddet til kommunene. En del av disse midlene holdes tilbake, blant annet for å kunne dekke uforutsette forhold som dukker opp i løpet av året.
Ansvaret i regelverket er klart, og jeg er glad for å se at saken følges veldig godt opp av kommunen. Saken er fortsatt under utvikling, og jeg vil se nærmere på statens rolle.
På hvilken måte vil statsråden sikre seg at politibilene som blir produsert på en fabrikk med kinesiske eiere ikke overfører skjermingsverdig informasjon til kinesiske myndigheter, og hvordan vil statsråden løse utfordringene med at innsatsbilene ikke får plass i politiets garasjer?
Spørsmålet
På hvilken måte vil statsråden sikre seg at politibilene som blir produsert på en fabrikk med kinesiske eiere ikke overfører skjermingsverdig informasjon til kinesiske myndigheter, og hvordan vil statsråden løse utfordringene med at innsatsbilene ikke får plass i politiets garasjer?
Begrunnelse
Regjeringen har besluttet å kjøpe politibiler fra Volvo, et selskap eid av kinesere. Vi er vel kjent med at kinesisk lovgivning pålegger kinesere å gi kinesiske myndigheter tilgang på den informasjonen Kina måtte ha behov for. Vi er også vel kjent med at kinesisk produserte biler (det er ikke så viktig om bilene er produsert i Kina, så lenge det er kinesisk eid) har en omfattende kommunikasjon med bilfabrikkene. Vi er også vel kjent med at bilene har et stort antall sensorer som fanger opp bilder og lyd på innsiden og rundt bilens utside.
Også sensorene kommuniserer selvstendig til produsentene av sensorene. I tilfeller hvor kameraer produsert i Kina er montert på utstyr som tilsynelatende er produsert i et annet land, for eksempel i Norge (som viltkameraer), vet vi at kameraenheten kommuniserer selvstendig til fabrikanten i Kina, selv om viltkameraet ikke gjør det.
En skal med andre ord vite veldig mye om en bil for å kunne klare å de-aktivisere kommunikasjonsmodulene i bilen.
En bil produsert av en bilfabrikk med kinesisk eierskap er i realiteten å anse som en etterretningsplattform. Bilens sensorer vil hente inn informasjon om skjermingsverdige objekter, personer, hendelser osv. Alle steder politibilene kjører vil i realiteten bli registrert og lagret i kinesiske databaser.
Skulle politiet rykke ut til steder hvor Kina har interesse i at politiet ikke møter opp, kan politibilen stanses fjernstyrt.
En eventuell dokumentasjon fra bilfabrikanten på at politibilene ikke overfører informasjon til kinesiske myndigheter har ingen verdi. En moderne bil skal gjennom en rekke oppdateringer av programvaren til bilens systemer.
Den norske forskningen gjennom det såkalte Lion cage-programmet er vel kjent, også i departementet. Forskningsresultatene, og advarselen forskerne fremmet mot kjøp av kinesiske biler, burde forhindret kjøp av kinesiske biler.
Sjåførene på XC-60 er stipulert å måtte gå igjennom et opplæringsprogram som tar 14-15 timer pr sjåfør, det vil si omkring 9000 arbeidstimer. Det er vanskelig å forstå at det er et så omfattende opplæringsbehov.
Jeg er også informert om at valgt modell som innsatsbil ikke passer i noen politigarasje.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.07.2026
Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker også politiet, og det er avgjørende at politiet har evne til å løse oppdrag. Ved anskaffelse av nytt materiell gjennomfører politiet grundige risikovurderinger knyttet til blant annet leverandørers eierforhold, slik det er gjort med politibilene.
Som det blant annet er påpekt i den korte og spissede områdegjennomgangen av økonomistyringen og budsjettsituasjonen i politiet av mars 2024, har kortsiktig styring for stor oppmerksomhet rettet mot spesifikke innsatsfaktorer virket negativt inn på politiets evne til å løse samfunnsoppdraget og til å drive god økonomistyring. Etter mitt syn er det derfor uheldig dersom politikere går inn og detaljstyrer hvilke anskaffelsesavtaler politiet skal inngå og om det plass i politiets garasjer. Dette ansvaret bør ligge hos etaten selv. Det er de som har best forutsetninger for å foreta en helhetlig vurdering av behov knyttet til ulike anskaffelser og plass i politiets garasjer.
Vil anbudet fra Forsvarsmateriell følge stortingets vedtak?
Spørsmålet
Vil anbudet fra Forsvarsmateriell følge stortingets vedtak?
Begrunnelse
Forsvarsmateriell planlegger anskaffelse av kjøtt. En veiledende kunngjøring om kommende anskaffelse av rammeavtale for levering av rødt og hvitt kjøtt til Forsvaret har gitt inntrykk av at et samlet anbud har vært så stort at det i praksis kun er en norsk leverandør som har mulighet til å levere. Den planlagte anskaffelsen er så omfattende at det vil ha betydning for nasjonal beredskap, men også stor betydning for konkurranseforholdet i leverandørmarkedet. Ikke minst for små og mellomstore bedrifter i hele landet.
Den 5. juni vedtok Stortinget:
Vedtak 881
Stortinget ber regjeringen sørge for at Forsvaret i vesentlig større grad enn i dag inngår forpliktende og langsiktige avtaler om levering av mat fra lokale produsenter samt beredskapssamarbeid med Sverige og Finland i nord.
Svar fra forsvarsministeren · 06.07.2026
Forsvarsdepartementet har gitt Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg føringer relatert til ivaretakelse og bruk av små og mellomstore bedrifter i anskaffelser.
Departementet har hentet inn informasjon fra FMA om hvordan de planlegger å gjennomføre den konkrete anskaffelsen. Forsvarsmateriell (FMA) informerer om at de i har i slutten av april kunngjort en veiledende kunngjøring - anskaffelse av rødt og hvitt kjøtt til Forsvaret. I denne inviterte FMA til skriftlige tilbakemeldinger fra leverandørmarkedet på generelle spørsmål om markedet og leverandørsammensetning, samt til foreslått utkast til deler av konkurransegrunnlaget. FMA har mottatt omfattende innspill fra leverandørmarkedet og holder nå på med den videre planleggingen av anskaffelsen som vil lede ut i en kunngjøring av konkurransen. De rapporterer at de, blant annet på bakgrunn av tilbakemeldingene fra leverandørmarkedet, vil legge opp til en oppdeling av anskaffelsen i delkontrakter. Dette er i tråd med lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Akkurat hvordan oppdelingen vil arte seg er fortsatt til vurdering og vil kommuniseres ut til markedet ved utlysning av konkurransen, slik at samtlige leverandører får samme informasjon på samme tidspunkt i henhold til anskaffelsesregelverket.
I henhold til opplysningene fra FMA, som nå arbeider med å planlegge anskaffelsen, ses det på muligheter for å legge til rette for levering av mat fra lokale produsenter i samsvar med styringssignalene gitt fra departementet og signalene i Stortingets vedtak.
Kan statsråden dele opp beløpet på 700 millioner i de ulike planprosessene for strekningen Stokke-Torp-Sandefjord, og hva er gjenstående kostnader for å få strekningen Stokke-Torp-Sandefjord ferdig regulert?
Spørsmålet
Kan statsråden dele opp beløpet på 700 millioner i de ulike planprosessene for strekningen Stokke-Torp-Sandefjord, og hva er gjenstående kostnader for å få strekningen Stokke-Torp-Sandefjord ferdig regulert?
Begrunnelse
Den 11. juni sendte jeg spørsmål om "hvor mye penger har staten lagt ned i planlegging av denne strekningen [Stokke-Torp-Sandefjord] fram til nå, og hvor mye er det antatt å koste å sluttføre planlegging av strekningen?"
I svaret står det at gjenstående kostnader er anslått om lag 700 mill. kroner. Jeg forutsetter at dette er forventede kostnader på strekningen som det ble spurt om, og ikke strekningen Tønsberg til Larvik. Jeg forutsetter at øvrige del av svaret kun gjelder strekningen jeg spurte om, dvs Stokke-Torp-Sandefjord: "ved utgangen av 2026 vil det være brukt anslagsvis 270 mill. kroner på planlegging. Samlet restbehov for ferdigstilling av effektpakken anslås å være om lag 17,6 mrd. kroner."
Svar fra samferdselsministeren · 06.07.2026
For strekningen Stokke-Torp-Sandefjord anslår Bane NOR at gjenstående kostnader til planlegging og gjennomføring av reguleringsprosessen frem til og med vedtatt reguleringsplan er på om lag 250 mill. kroner.
For neste fase etter vedtatt reguleringsplan og frem til investeringsbeslutning i Stortinget, anslår Bane NOR at kostnadene vil være om lag 450 mill. kroner inklusiv nødvendig grunnerverv.
Hva vil statsråden gjøre for raskt å redusere saksbehandlingstiden for godkjenning av søknader fra utenlandsutdannede, vil statsråden gjøre noe for særlig å redusere saksbehandlingstiden for søkere med utdannelse fra land utenfor EØS området, der vurdering av søknadene erfaringsmessig er mindre krevende, eksempelvis Australia og New Zeeland?
Spørsmålet
Hva vil statsråden gjøre for raskt å redusere saksbehandlingstiden for godkjenning av søknader fra utenlandsutdannede, vil statsråden gjøre noe for særlig å redusere saksbehandlingstiden for søkere med utdannelse fra land utenfor EØS området, der vurdering av søknadene erfaringsmessig er mindre krevende, eksempelvis Australia og New Zeeland?
Begrunnelse
Helsedirektoratet bruker uforståelig lang tid på godkjenning av utdannelse gjennomført i utlandet. Særlig er behandlingstiden lang når det gjelder utdannelse gjennomført i land utenfor EØS/Storbritannia. Bare det seneste året har forventet saksbehandlingstid økt fra 13 til 23 måneder.
En slik saksbehandlingstid er i seg selv helt uakseptabel, og den skjer samtidig som Norge har sterkt behov for den arbeidskraft som søkerne kan tilby. Godt kvalifiserte manuellterapeuter blir som følge av dette forhindret fra å yte sine tjenester. Dette medfører betydelige tap både for den enkelte og for samfunnet.
Også saksbehandlingstiden for utdanning innenfor EØS området overskrider ofte saksbehandlingstid på 3 måneder.
Den enormt lange og sterkt økende saksbehandlingstiden rammer ikke bare manuellterapeuter, men også annet helsepersonell.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 30.06.2026
Det vises til svar på spørsmål nr. 2831 til skriftlig besvarelse datert 1. juni, samt svar på spørsmål nr. 3240 der jeg redegjør for prosess og tiltak for å forbedre godkjenningsprosessen for helsepersonell med utdanning fra tredjeland (stater utenfor EU/EØS-området).
Representanten er spesielt opptatt av at godt kvalifiserte manuellterapeuter blir forhindret fra å yte sine tjenester grunnet lang saksbehandlingstid og spør konkret om jeg vil gjøre noe for å redusere saksbehandlingstiden for søkere med utdannelse fra land utenfor EØS-området, eksempelvis Australia og New Zealand, der vurdering av søknadene ifølge representanten erfaringsmessig er mindre krevende.
Helsedirektoratet opplyser at de mottar få søknader fra søkere med utdanning gjennomført i Australia og New Zealand. Helsedirektoratet opplyser videre at de i 2025 mottok 31 søknader om autorisasjon som manuellterapeut. Søknadene fordelte seg slik på utdanningsland:
Australia: 1
Nederland: 2
Norge: 24
Storbritannia: 3
USA: 1
I samme periode fattet Helsedirektoratet 43 vedtak til denne gruppen:
Avslag med praksisløp: 7
Innvilget: 36
Helsedirektoratet vurderer på denne bakgrunn at dette er en gruppe der de klarer å holde restansene unna. De opplyser at det kan forekomme at enkelte opplever har lengre saksbehandlingstid enn ønsket, men at lang saksbehandlingstid ikke er en generell utfordring for denne gruppen.
Hva er videre plan for strekningen Stokke-Torp-Sandefjord, hvor mye penger har staten lagt ned i planlegging av denne strekningen fram til nå, og hvor mye er det antatt å koste å sluttføre planlegging av strekningen?
Spørsmålet
Hva er videre plan for strekningen Stokke-Torp-Sandefjord, hvor mye penger har staten lagt ned i planlegging av denne strekningen fram til nå, og hvor mye er det antatt å koste å sluttføre planlegging av strekningen?
Begrunnelse
Nå har politisk ledelse på ny skapt usikkerhet om fortsatt planlegging og utbygging av jernbanestrekningen Stokke-Torp-Sandefjord – på tross av vedtaket i Nasjonal Transportplan (NTP). Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund sa til Sandefjords Blad den 9. juni at det kan se dårlig ut for jernbaneplanene i Sandefjord.
Statsråden har flere ganger bekreftet at planleggingen skal fortsette, senest i svar til meg på spørsmål datert 5. mars i år.
I Sandefjord kommune er det 90 eiendommer i sonen som er båndlagt av Bane Nor. For de menneskene som bor i denne sonen har det vært syv vanskelige år med tanke på vedlikehold, videreutvikling av bolig og eiendom, samt utfordringer med salg til rimelige priser.
Sandefjord kommune har de siste syv årene tilrettelagt alt av utviklingsplaner med utgangspunkt i planarbeidet. Kommuneplanene er tilrettelagt for en kommende jernbane.
Å avslutte planlegging av traseen før alt av planer er ferdigstilte, virker som samfunnsøkonomisk sløsing. Vi har brukt tilstrekkelig med milliarder av kroner på å planlegge halvveis. Dersom det er slik at Støre-regjeringen ikke har til hensikt å følge Stortingets vedtak etter NTP, men heller avvikle planleggingen, så vil vi få et nytt eksempel på sløseri. Dersom planleggingen ferdigstilles, vil det på sikt være mulig å starte opp bygging den dagen en finner investeringsmidler til å bygge banen – dersom det ikke lar seg gjøre å bygge den i nær fremtid.
Svar fra samferdselsministeren · 19.06.2026
Prosjektet Stokke–Sandefjord inngår i effektpakken Flere og raskere tog på Vestfoldbanen (Oslo–Skien). I Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 vises det til at jernbaneporteføljen må gås gjennom for å tilpasse den samlede aktiviteten til budsjettrammene fremover. En nærmere avklaring av videre fremdrift i effektpakker som planlegges, herunder Flere og raskere tog på Vestfoldbanen (Oslo–Skien), må avvente denne gjennomgangen, fordi videre arbeid blant annet kan ha betydning for kontraktinngåelser som medfører betydelige fremtidige bindinger. Jeg vil redegjøre for arbeidet med planleggingen av effektpakker i budsjettforslaget for 2027.
Gjenstående kostnader knyttet til planlegging av infrastrukturen i effektpakken er anslått om lag 700 mill. kroner. Ved utgangen av 2026 vil det være brukt anslagsvis 270 mill. kroner på planlegging. Samlet restbehov for ferdigstilling av effektpakken anslås å være om lag 17,6 mrd. kroner.
På hvilke områder har næringsdepartementet fullførte beredskapsplaner (f.eks. i forhold til rasjonering mv.), og innenfor hvilke områder er planarbeidet i gang, og det ønskes en punktvis liste over ugraderte tiltak som viser arbeidet som foregår innenfor beredskapsområdet?
Spørsmålet
På hvilke områder har næringsdepartementet fullførte beredskapsplaner (f.eks. i forhold til rasjonering mv.), og innenfor hvilke områder er planarbeidet i gang, og det ønskes en punktvis liste over ugraderte tiltak som viser arbeidet som foregår innenfor beredskapsområdet?
Begrunnelse
Vi er inne i det femte året etter den storstilte invasjonen av Ukraina. Krigen gir oss mye lærdom, men det oppleves like vel at vi fortsatt lever i en Tornerosesøvn: Arbeidet med å styrke vår nasjonale beredskap går sent.
Det er mye læring å se tilbake på hvilke beredskapsordninger vi hadde gjennom den kalde krigen. Alt var ikke bedre før, men jeg har enda til gode å se at noe har blitt bedre.
Den 27. mai utfordret jeg næringsministeren innenfor tre områder i ordinær spørretime. I et av svarene sier næringsministeren: «Jeg tror det er viktig at vi planlegger ut fra 2026 og tiden vi lever i og de erfaringene vi har i ganske nær tidsregning til oss, ikke bare ser tilbake på krig og kald krig."
Ingenting er bedre enn å lære av hva Ukraina gjør – så lenge det er overførbart. Flere beredskapstiltak er universelle, og burde vært klare for lenge siden. Som for eksempel krigsutflytting og forskrift om tilfluktsrom- og beskyttelsesrom. En behøver ikke se til Ukraina for å løse dette, som vi har hatt gode planer for inntil 30 år siden.
Det er nærmere 30 år siden det i praksis ble slutt på å ivareta Totalforsvar og sivil beredskap. En generasjon har vokst opp uten å ha opplevd en stående trussel mot landet vårt. Det tar tydeligvis lang tid å komme i gang med beredskapsarbeid igjen.
Næringsministeren sa i et av svarene til meg at «Beredskapsarbeidet har utviklet seg siden den kalde krigen.»
Hun sa også at regjeringen har «flere muligheter til å sette inn tiltak ved en eventuell mangel på drivstoff, med mindre inngripende frivillige grep, til mer inngripende tiltak som prioritering av drivstoff til samfunnskritiske funksjoner.»
Det er bra, og det er nødvendig med planer om inngripende tiltak, som for eksempel rasjonering. Inntil for 25 år siden hadde alle kommunene lagret rasjoneringskort for mat. Det var planer som sørget for at krigsviktig industri hadde råvarer, kraft og personell tilgjengelig i tilfelle krig. Det var systemer som hindret at en person kunne fylle flere krigsviktige funksjoner – og veldig mye mer. Hvordan er status i dag?
Svar fra næringsministeren · 18.06.2026
Med bred politisk enighet har vi beveget oss bort fra et system med omfattende regulering av næringslivet og rasjoneringsordninger, til i større grad å søke løsninger gjennom samarbeid og dialog. Hovedfokuset har vært å bygge robuste nettverk for samarbeid med næringslivet, og ha systemer og rutiner som gjør at de næringsdrivende kan opprettholde sine leveranser, også i kriser og krig. Å sikre mest mulig normal aktivitet i samfunnet i krise og krig er avgjørende for vår motstandskraft og forsvarsevne.
Nærings- og fiskeridepartementets beredskapsarbeid bygger på et prinsipp om at beredskapsordninger som etableres skal baseres på næringslivets ordinære organisering og infrastruktur, og kun etableres der det er dokumentert nødvendig, enten gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser eller praktisk erfaring.
Innen enkelte næringer som samfunnet er særskilt avhengig av, har departement i dag etablert formell kontakt med de sentrale aktørene i form av egne næringsberedskapsråd. Innenfor mine ansvarsområder omfatter dette matvarenæringen, drivstoffnæringen og bygg-og anleggsnæringen. Et eget råd for innkvarteringsbransjen er også under etablering.
Rådene fungerer som samarbeidsorganer for departementet, både når det gjelder beredskapsforberedelser og krisehåndtering.
I tillegg har myndighetene et bredt og fleksibelt hjemmelsgrunnlag i næringsberedskapsloven for å kunne pålegge næringslivet en rekke oppgaver for å løse ulike typer forsyningskriser ved behov. Loven omfatter både varer og tjenester, og regulerer både beredskapsforberedelser og krisehåndtering. Etter nærmere føringer fra myndigheten kan næringslivet f.eks. pålegges å produsere, prioritere eller lagre varer, samt utføre tjenester for å dekke samfunnets eller Forsvarets behov i krise og krig.
I tillegg til næringslivets egne ressurser og logistikksystemer, samarbeidet med næringene og hjemlene for styring som ligger i næringsberedskapsloven, har departementet også forberedt tiltak og planer på utvalgte områder som følger av et dokumentert behov. Innenfor mitt ansvarsområde omfatter dette:
- Beredskapslager av nødproviant og drivstoff
- Lageroppbyggingsplaner for matvarer (i Nord-Norge)
- Nødstrømsaggregater ved sentrale distribusjonspunkter
- Varekrigsforsikringsordning
- Prioriteringsordning for drivstofforsyning ved bensinstasjoner (under etablering)
Nærings- og fiskeridepartementets beredskapsarbeid har vært, og er, et kontinuerlig tilpasningsarbeid til endrede trusler, risikoer, nærings- og handelsstrukturer og teknologiske løsninger. Departementet arbeider derfor kontinuerlig med utvikling og oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for å kunne vurdere behovet for nye tiltak. I lys av de siste årene med pandemi, krig og økte spenninger i det internasjonale samfunnet, har departementet blant annet gjennomført flere risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til forsyningssikkerhet generelt og matvare- og drivstofforsyning spesielt. I mars leverte blant annet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sin rapport om forsyningssikkerhet for mat og drivstoff i krig. Rapporten og anbefalte tiltak følges nå opp i departementet.
Av pågående arbeid på beredskapsområdet som jeg har ansvar for, kan jeg nevne bl.a. utredning av et system med beredskapsbutikker i Norge, utredning av ny beredskapslagermodell for drivstoff, videreutvikling av prioriteringsordninger for drivstoff og vurdering av sivile planforutsetninger for arbeidet med forsyningssikkerhet.
Er Andøy Space og Space port tilstrekkelig finansiert og fulgt opp politisk for å hevde seg i den økende konkurransen for å bli det foretrukne oppskytingsstedet for satellitter i polar bane for vestlig romindustri?
Spørsmålet
Er Andøy Space og Space port tilstrekkelig finansiert og fulgt opp politisk for å hevde seg i den økende konkurransen for å bli det foretrukne oppskytingsstedet for satellitter i polar bane for vestlig romindustri?
Begrunnelse
Den siste tiden ser vi at konkurrenter til Andøya i Sverige, Canada og Storbritannia satser kraftig, samtidig som en vellykket oppskyting av Isar Aerospace lar vente på seg, og sist måtte avbrytes grunnet manglende forbyggende sikkerhetstiltak fra norske myndigheters side.
Herunder er Esrange i Kiruna nord i Sverige tilført 400 millioner svenske kroner av den svenske regjeringen og denne fasiliteten har blitt foretrukket av Firefly på tross av at oppskyting må skje over til dels tett bebygde områder på norsk territorium i stedet for over hav med lite flytrafikk, slik som fra Andøya.
Vi registrerer også at Isar i en pressemelding 26. mai annonserte en samarbeidsavtale med Maritime Launch Services (MLS) og dermed knytter seg nærmere til oppskytingsfasiliteter i Canada. Samtidig kan vi lese i Financial Post av Canada satser tungt på en space port i Nova Scotia med midler, delvis over forsvarsbudsjettet, i størrelsesorden 200 millioner dollar i en 10 årig leasing-avtale og 20 millioner dollar årlig i tilskudd.
Det er kjent at for hver krone man investerer i romindustri vil vellykket verdiskaping gi flere kroner tilbake. Antall satellitter som går i bane rundt jorden kan potensielt tidobles de neste tiårene og Andøya er geografisk sett unikt plassert og tok ledelsen da Høyre i regjering ga oppstartsbevilgningen til Space Port. Det er nå en bekymring for at Andøya og Norge kan sakke akterut i konkurransen grunnet manglende finansiering og politisk oppfølging på toppnivå, og manglende inngrep i prosesser i EU som ikke-medlem.
Svar fra næringsministeren · 09.06.2026
Det å sikre oppskytingskapasiteten på Andøya har vært og vil fortsette å være høyt prioritert for regjeringen. Derfor har vi fulgt opp med bevilgninger for å realisere disse planene. Andøya Space ligger i dag helt i front i Europa når det kommer til oppskytingskapasitet.
Beslutning om etablering av Andøya Spaceport ble fattet i 2021. Grunnlaget for beslutningen var Stortingets betingede tilsagn i Prop. 127 S (2019-2020) om å bevilge inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i regionalstøttetilskudd, for å etablere en romhavn med to oppskytingsramper på Andøya. Romhavnen ble etablert på kommersielt grunnlag, med mål om høyest mulig avkastning over tid på den investerte egenkapitalen.
Verden har endret seg betydelig siden investeringsbeslutningen ble fattet i 2021. Russlands angrepskrig på Ukraina, Europas ambisjon om å ta større ansvar for egen sikkerhet, og den økende betydningen av romdomenet for norsk og alliert forsvarsevne, har gjort det stadig tydeligere at Norge og våre europeiske allierte har et strategisk brukerbehov for Andøya Spaceport. Som følge av dette har det blitt satt av til sammen 300 mill. kroner over forsvarsministerens budsjett for å gjennomføre nødvendige sikringstiltak for å klargjøre Andøya Spaceport for militær bruk.
I arbeidet med å gjøre Andøya til det foretrukne stedet for oppskytning til polare baner har også politisk dialog med allierte land, særlig i Europa, vært viktig. Regjeringen arbeider opp mot EU for å sikre størst mulig innpass for norsk industri i EUs romprogrammer. Summen av de finansielle bidragene og det politiske arbeidet har vært avgjørende for at Andøya Spaceport i dag ligger i front når det kommer til oppskytingskapasitet i Europa.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å unngå at folk besvimer på toget, og at de snarlig får et verdig togtilbud igjen?
Spørsmålet
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å unngå at folk besvimer på toget, og at de snarlig får et verdig togtilbud igjen?
Begrunnelse
Den 27. mai kan Tønsbergs Blad fortelle om passasjerer som besvimer på overfylte tog. En pendler beskriver reisen som et mareritt. «Når tre-fire personer besvimer når de er på vei til jobben, da går det for langt,» mener pendleren. Dette er en beskrivelse alle burde være enige om. Det bør være en situasjon som alle med ansvar for jernbanedriften bør gjøre hva de kan for å unngå, for dette er ikke en verdig arbeidsdag.
Situasjonen kunne blitt verre dersom det var en varm sommerdag, og ikke en tidlig morgenavgang denne dagen.
Pressekontakten til Vy sier til avisen at togene er konstruert for å tåle seks personer pr kvadratmeter. Det er veldig tett å stå i en time eller mer på en varm sommerdag. En skulle tro det er sikkerhetsmessig uforsvarlig å frakte folk så tett. Besvimelsene viser at det ikke er forsvarlig.
Jeg antar at manglende vedlikeholdskapasitet er en av årsakene til det dårlige togtilbudet. Det er grunn til å spørre om vedlikeholdsrutinene hos togselskapene er tilfredsstillende. Følger Norske tog opp vedlikeholdsrutinene hos togselskapene?
Etter hva enkelte ansatt i Vy sier, blir reparasjon av kjente feil utsatt, og at utsettelsene fører til større følgefeil og behov for lengre tid til reparasjoner. Dette strider mot hva jeg er vant med fra flyselskapene, som har vedlikeholdsrutiner som gjør at passasjerene får langt bedre tilbud enn passasjerene på jernbanen får i disse dager.
Statsråden skriver i sitt svar til mitt spørsmål av 12. mai at «togkunder i rushtid sjeldent velger suppleringsbusser siden reisetiden er lengre med buss enn tog, selv om togene er fulle.» Det er grunn til å spørre om bussene som for eksempel blir satt opp fra Tønsberg skal innom flere stasjoner i Vestfold, eller om de går direkte til stasjoner i Oslo-området. Jeg ville tro at direktebusser er et bedre alternativ enn busser som stopper mange steder langs ruta.
Svar fra samferdselsministeren · 02.06.2026
Det skal være trygt å reise med tog i Norge, og det er aldri bra at noen besvimer på togene. Togoperatøren har det operative ansvaret for den enkelte avgangen, inkludert å sikre at forholdene om bord er forsvarlige.
Den grunnleggende utfordringen for jernbanen på Østlandet er knyttet til slitt og overbelastet infrastruktur og gamle togsett. Dette har regjeringen tatt tak i, både gjennom Nasjonal Transportplan og i de årlige statsbudsjettene. Bevilgningene til drift, vedlikehold og fornyelse har økt kraftig og det pågår store utbyggingsprosjekter flere steder på Østlandet. Det tar samtidig tid før disse tiltakene gir full effekt, og det er en utfordring å sikre tilstrekkelig tid til arbeid i sporet samtidig som jernbanen må møte den kraftige veksten i antall reisende på jernbanen.
Vi har ikke nok tog tilgjengelig i dag, og derfor har vi gjort mye for å bedre situasjonen fremover. Jeg har fått opplyst at Vy, for å bedre materielltilgangen på linje RE11 Skien-Eidsvoll, fra og med tirsdag 26. mai flyttet to ekstra togsett til denne linjen. Fra 2027 kommer det nye regiontog, og da blir det bedre plass på pendlertogene på Østlandet. Det blir også flere tog på Vestfoldbanen fra andre halvår 2027, og det blir tre ekstra avganger hver time fra Tønsberg. Fra desember 2027 legges også togrutene om og de reisende på Østlandet får flere togavganger og bedre plass om bord. Den nye ruteplanen er den største endringen og forbedringen i togtilbudet de siste 12 årene. De store forbedringene er mulige fordi alle tog blir tilgjengelige for alle reisende, ved at Vy overtar togtransporten til Oslo Lufthavn fra Flytoget.
Jernbanedirektoratet følger situasjonen tett, og Norske tog og Vy samarbeider om tiltak for å få flere tog i drift. Vy har også iverksatt spesifikke tiltak ved verkstedet i Skien som skal bedre tilgangen på togsett og effektivisere vedlikeholdet.
Hvordan er stortingsvedtaket fulgt opp, og hvor store ressurser har Mattilsynet brukt på denne saken?
Spørsmålet
Hvordan er stortingsvedtaket fulgt opp, og hvor store ressurser har Mattilsynet brukt på denne saken?
Begrunnelse
I området Høyanger og Balestrand har det eksistert en flokk med ville geiter i omtrent hundre år. Mattilsynet anbefalte å avlive flokken, visstnok begrunnet med hensyn til geitenes velferd. I følge en artikkel hos NRK fra 2023 fant ikke mattilsynets inspektører at noe var galt med geitenes velferd.
Det vil være naturlig med menneskelig innblanding dersom dyrene lider. At geiteflokken har klart seg gjennom så lang tid tyder på at de ikke har lidd noen nød.
Saken kom til Stortinget, og næringskomiteen kom med Innst. 192 S (2024–2025). Stortingets flertall, alle partiene unntatt Ap og Sp, vedtok at «Stortinget ber regjeringa ta initiativ til at Mattilsynet, i staden for å avvikle heile villgeitflokken innan fristen som no er sett, arbeider vidare for å finne løysingar som sikrar dyrevelferda til Kvistgeitene og tar vare på genressursane i vidare husdyrhald.»
Svar fra landbruks- og matministeren · 01.06.2026
Innledningsvis vil jeg vise til at stortingsvedtaket som spørsmålet sikter til lyder;
«Stortinget ber regjeringa ta initiativ til at Mattilsynet, i staden for å avvikle heile villgeitflokken innan fristen som no er sett, arbeider vidare for å finne løysingar som sikrar dyrevelferda til Kvistgeitene og tar vare på genressursane i vidare husdyrhald.»
Videre ble det i Prop. 1 S (2025-2026) gitt informasjon til Stortinget om oppfølgingen: «Landbruks- og matdepartementet har vore i dialog med Mattilsynet om saka, og legg til grunn at Mattilsynet finn gode løysingar i samarbeid med andre interessentar. Desse interessentane er eigar av flokken, Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for bioøkonomi og verten for ei planlagd bevaringsbesetning. Det går føre seg arbeid for å etablere ei bevaringsbesetning og å avvikle resten av den forvilla geiteflokken. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 568, av 16. april 2025, med dette er følgt opp.»
I begrunnelsen for spørsmålet står det at det i området har «eksistert en flokk med ville geiter i omtrent hundre år». Jeg bemerker derfor at dette er forvillede husdyr som har tilhørt gården Kvist. Mattilsynet har opplyst at geitene er etterkommere etter en flokk med kje som ble gående ute da melkeproduksjonen på gården ble avsluttet i 1970-årene, og at dyreeierne i tre generasjoner har vedkjent seg eierskapet og forsøkt å ta seg av dem.
I begrunnelsen for spørsmålet er det også vist til at Mattilsynets inspektører i følge en artikkel hos NRK i 2023 ikke fant at det var noe galt med geitenes velferd. Jeg er kjent med at Mattilsynet både før og etter 2023 har gjort faglige vurderinger knyttet til dyrevelferden. Mattilsynet varslet vedtak om avvikling av dyreholdet i 2022.
Før Stortingets anmodningsvedtak hadde Mattilsynet ut fra hensyn til dyrevelferd fattet vedtak om avvikling av dyreholdet - altså den forvillede geiteflokken på Kvist - innen 31. desember 2025. Avviklingen ble satt på vent mens det ble jobbet med å finne alternativer som både kunne sikre dyrevelferden og ta vare på genressurser i videre husdyrhold.
Mattilsynets vedtak var rettet mot dyreeieren, og det er da dyreeierens oppgave å følge det opp. En prosjektgruppe bestående av dyreeier, Norsk genressurssenter ved NIBIO og en lokal småbruker, utarbeidet en tids- og tiltaksplan for etablering av en bevaringsbesetning og avvikling av den forvillede flokken. Mattilsynet gav veiledning til gruppen, og utsatte fristen for avvikling til 31. mai 2027.
Gjennom vinteren 2025/2026 arbeidet prosjektgruppen med temmingsforsøk. Jeg er gjort kjent med at målet var at flest mulig av geitene skulle inngå i en bevaringsbesetning. Mattilsynet opplyste 13. april 2026 følgende om dette arbeidet og status på dette tidspunktet:
«Daglig tilsyn, fôring, bruk av viltkamera og hestehenger som leskur, har ført til at mange flere dyr har oppholdt seg ved fôringsplassen i lengre perioder. Der har det vært kamp om fôret, og kamp om å komme inn i hengeren. Dette tilsier at dyra har hatt behov for den økte fôringen, og for å søke ly for vær og vind. Som følge av det økte tilsynet på Kvist har det også vært mulig å ta hånd om syke og skadde dyr som har blitt oppdaget. Status nå er at vi er kjent med at nærmere 40 dyr er avlivet som følge av sykdom, skade og/eller at de ikke er mulige å temme (og derfor heller ikke mulig å føre tilsyn med, eller gi hjelp til ved sykdom osv.) Totalt er ca 23 dyr tatt hånd om og oppstallet i fjøs.»
Prosjektgruppen informerte Mattilsynet om syke og skadde dyr som de tok hånd om, og som ble undersøkt og behandlet eller avlivet i samråd med praktiserende veterinær. Mattilsynet har opplyst at det er «dokumentert flere dyr med skader og sykdommer og dyr som ikke hadde overlevd dersom de ikke hadde blitt tatt hånd om. Mattilsynet har gjennomført tilsyn på Kvist i februar 2026 og observert at arbeidet utføres i samsvar med plan.»
I anledning spørsmålet representanten har stilt, har Mattilsynet orientert meg om følgende:
«Det at flokken har overlevd, er ikke ensbetydende med at den ikke har lidd noen nød eller at det har vært god velferd. Flokken økte i antall i begynnelsen, men har i de senere årene gått ned i antall. Dette viser at mange dyr har dødd av ulike grunner. Funn på dyr som er tatt hånd om fra flokken viser at disse dyrene trengte hjelp. Det er funnet kje som var sultne og nedkjølte, med lidelser som leddbetennelse, entropion (innrullede øyelokk) og selen og E-vitaminmangel (stivsjuke), og voksne dyr med haltheter, traumatiske skader (muligens etter påkjørsler), jurbetennelser, tette spener og dehydrering. Det er ingen tvil om at i årenes løp har mange dyr i denne flokken lidd, som en følge av manglende tilsyn og stell.»
Når det gjelder spørsmålet om ressursbruk, har Mattilsynet opplyst følgende:
«Arbeidstidsregistreringen i Mattilsynet er ikke så detaljert at det er mulig å hente ut data for å beregne ressursbruken til en spesifikk sak. Vi har ikke brukt vesentlig mer ressurser på denne saken enn andre saker der det er nødvendig å føre tilsyn med dyr og levemiljø, fatte vedtak med pålegg og følge opp disse over år. Mattilsynet har ikke vært ute i felt og arbeidet aktivt med den praktiske avviklingen av geiteholdet. I tillegg til oppfølging av selve dyreholdet, har Mattilsynet brukt en god del ressurser på å svare ut henvendelser og spørsmål fra media, politikere, dyrevernorganisasjoner og privatpersoner. Det har også vært behov for å korrigere en del feil, som har festet seg som fakta.»
Jeg forstår engasjementet for saken, men det er viktig å huske at Mattilsynets vedtak bygger på faglige vurderinger av dyrevelferden. Prosjektgruppen har også gjort observasjoner som bekrefter Mattilsynets vurderinger. Det er grunnleggende at dyra skal ha god dyrevelferd med tilsyn og stell, fôr og vann, hjelp ved sykdom og ly fra vær og rovdyr. Individmerking og journalføring er viktig for sporing og dyrehelse, og for overvåking av dødelighet og dyrevelferd.
I den forvillede geiteflokken på Kvist har ikke disse kravene vært oppfylt, men dyreeier og resten av prosjektgruppen har nå gjort en stor innsats for at tamme og friske dyr fra flokken kan leve videre i et registrert dyrehold med god dyrevelferd. Disse dyra vil kunne beite på Kvist også i fremtiden, og videreføre en stamme med gammel norsk mjølkegeit fra Sogn på en god og forsvarlig måte.
Jeg viser ellers til mitt svar 15. april 2026 på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Sofie Marhaug (R).
Hva gjør statsråden for å redusere ventetidene for å få pass?
Spørsmålet
Hva gjør statsråden for å redusere ventetidene for å få pass?
Begrunnelse
Det er for tiden betydelige passkøer. Det nærmer seg riktignok ferie og det er sikkert mange blant oss som har glemt at passet er i ferd med å gå ut på dato. Samtidig bør usteder av pass ha såpass kapasitet at de klarer å tilby nye pass innenfor noen få uker. I dag må man ha særdeles god tålmodighet flere steder i landet.
Jeg tok utgangspunkt i mitt eget hjemsted, midt i Vestfold, og så på hvor lange ventelister det er innenfor det som bør anses som rimelig nærhet for den som har pass som går ut på dato før ferien setter inn.
På Torp passkontor er det ikke ledig time før midt i september. Bærum er et godt alternativ, der har de god kapasitet fra midten av juni. Ski politistasjon har også ledig kapasitet i juni. Grønland i Oslo har god kapasitet fra juli. Det er et særdeles stort nedslagsfelt rundt disse tre stasjonene, så det er stor sannsynlighet for at timene fylles opp. Ikke minst med tanke på at – så vidt jeg kunne se – det ikke er muligheter for å få pass i Østfold.
Notodden har ikke ledige timer før i midten av august. Arendal har ikke ledige timer før midt i september. Grenland og Drammen har ikke ledige timer før tidligst slutten av oktober. Kongsberg har kun en time i november, det kommer ikke opp ledige timer etter det. Kragerø har ingen ledige timer innenfor bestillingsperioden.
Tre av ti passkontor har pt et godt tilbud, men de syv andre kontorene viser hvor sårbart dette er.
Antall passkontor har gått ned, men det er ikke antall passkontor som avgjør hvor lang køen er, men bruk av digitale hjelpemidler, rutiner, antall ansatte osv.
Det er å forvente at det lar seg gjøre å få nytt pass innenfor et fåtall uker, ikke minst siden passmottager betaler et særdeles høyt beløp for å få utlevert pass.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 26.05.2026
Våren og forsommeren er høysesong for søknad om pass. Etterspørselen er særlig stor i tett befolkede områder.
For å oppnå en jevnere fordeling av søknadene gjennom året, sender politiet SMS-varsler til innbyggerne seks og tre måneder før passet utløper. Allerede ved mottak av det første varselet kan innbyggerne gå inn i timebestillingsløsningen og reservere en ledig time. Dette gir gode muligheter til å finne et tidspunkt som passer, både for dem selv og eventuelle familiemedlemmer, og det bidrar til å redusere toppene i etterspørselen.
Passkontorene utvider, så langt det lar seg gjøre, bemanning og åpningstider i perioder med høy pågang. Strukturert utlegging av timer over tid for å gi bedre forutsigbarhet for publikum, samt fortløpende publisering av nye passtimer, er andre tiltak.
Justis- og beredskapsdepartementet vurderer situasjonen i dialog med Politidirektoratet.
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 698 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Innstillingens tilråding | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Finanskomiteen | Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII | Mot | VEDTATT |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 2017–2021Valgt til Stortinget
- 1965Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.