Carl I. Hagen

Svar fra næringsministeren · 19.08.2025

Det fremgår av eierskapsmeldingen (Meld. St. 6, 2022–2023) at staten er eier i Argentum for å opprettholde et investeringsselskap, rettet mot aktive eierfond, med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Staten som eier kommenterer vanligvis ikke spørsmål om eventuelle planlagte eller pågående transaksjoner.

På generelt grunnlag for den typen transaksjon som spørsmålsstiller beskriver, vil det være naturlig å be om Stortingets tilslutning før en eventuell gjennomføring, og departementet vil følgelig også være involvert.

Svar fra næringsministeren · 18.08.2025

Det fremgår av eierskapsmeldingen (Meld. St. 6, 2022–2023) at staten er eier i Argentum for å opprettholde et investeringsselskap, rettet mot aktive eierfond, med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Staten som eier kommenterer vanligvis ikke spørsmål om eventuelle planlagte eller pågående transaksjoner.

På generelt grunnlag for den typen transaksjon som spørsmålsstiller beskriver, vil det være naturlig å be om Stortingets tilslutning før en eventuell gjennomføring.

Svar fra næringsministeren · 19.08.2025

Det som har skjedd ifm. og i etterkant av militærkuppet i Myanmar den 1. februar 2021 er et tragisk tilbakeslag for Myanmar og medfører store menneskelige lidelser. Jeg tror vi alle har den største medfølelse for befolkningen i landet.

Som eier har staten klare forventninger til selskapenes arbeid med ansvarlig virksomhet, og departementet følger opp disse i eierdialogen med selskapene. Som forhenværende næringsminister Vestre har gjort rede for tidligere til Stortinget, blant annet i svar på spørsmål fra stortingsrepresentanter om situasjonen i Myanmar, hadde departementet, som aksjeeier i Telenor, en rekke møter og kontaktpunkter med selskapet om situasjonen i Myanmar etter at militærkuppet fant sted, og om hvilke vurderinger og avveininger selskapet gjorde av ulike alternativer. Telenor hadde også kontakt med Utenriksdepartementet.

I henhold til selskapslovgivningen og prinsippene nedfelt i eierskapsmeldingen er det styret og ledelsen i Telenor som har ansvaret for forvaltningen av selskapet. Det inkluderer også hvordan den krevende situasjonen i Myanmar best kunne håndteres. Telenor har ved flere anledninger vist til at dette var en situasjon hvor det ikke fantes noen gode løsninger, og hvor Telenor ble tvunget til å velge mellom alternativer som alle hadde negative konsekvenser.

Som kjent konkluderte Telenor med at de ikke kunne drive videre i Myanmar på grunn av at det ikke var forenlig med selskapets verdier, internasjonale lover og menneskerettighetene, og selskapet kom etter grundige vurderinger til at et salg var det minst ufordelaktige alternativet.

Telenor har vist til at de ikke kunne utsette ansatte for fare ved å ikke respondere på ordre eller lokale lover, og at å handle i strid med pålegg fra et slikt brutalt regime trolig kunne innebære svært alvorlige konsekvenser. Telenor har også vist til at en sentral del av begrunnelsen for at Telenor ikke så noe annet valg enn å forlate landet, var at fortsatt tilstedeværelse ville kreve at Telenor Myanmar aktiverte overvåkingsutstyr (til bruk for myndighetene), og at aktivering av slikt utstyr ville være i strid med selskapets verdigrunnlag og underlagt norske og europeiske sanksjoner.

Som eier er vi opptatt av at selskapene utviser åpenhet om vesentlige forhold knyttet til selskapets drift. Det er imidlertid selskapet som må vurdere hvilken åpenhet selskapet kan utvise i ulike situasjoner, herunder knyttet til datautleveringer. Selskapet opplyser i den forbindelse at alle mobilselskaper som har lisenser får løpende forespørsler med krav om utlevering av data, også i Norge, og at når det gjelder det antall utleveringer som det også vises til i begrunnelsen for spørsmålet, så omfatter dette antallet i Myanmar for perioden 2015-2021, og ikke for perioden etter at militærkuppet fant sted.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 27.06.2025

I Norge er stoffer som kan misbrukes til å lage hjemmelagde eksplosiver, slik som nitrometan, regulert i forskrift 28. august 2024 om utgangsstoffer for eksplosiver.

Forskriften skal forebygge at slike stoffer kommer på avveie og blir benyttet til uønskede tilsiktede hendelser. Forskriften gjennomfører forordning (EU) 2019/1148 om markedsføring og bruk av utgangsstoffer for eksplosiver i norsk rett. Forordningen er en del av EUs handlingsplan mot terror.

Forordningen gir regler om tilgjengeliggjøring, innførsel, utførsel, besittelse og bruk av stoffer som kan misbrukes til å lage hjemmelagde eksplosiver. Hovedregelen i forordningen er et forbud mot slike stoffer for medlemmer av allmenheten, altså enhver fysisk eller juridisk person som opptrer med formål som ikke er knyttet til vedkommendes nærings-, forretnings- eller yrkesvirksomhet. Forordningen åpner i artikkel 5 nr. 3 for at medlemslandene kan innføre et lisensregime for medlemmer av allmennheten når det gjelder stoffene nitrometan, salpetersyre, hydrogenperoksid og svovelsyre. Av EUs 27 medlemsland har 20 land valgt å følge hovedregelen om forbud for medlemmer av allmennheten, mens syv land har innført et lisensregime. Sverige, Finland og Danmark er blant de sistnevnte landene.

Innføring av et lisensregime for visse utgangsstoffer for eksplosiver ble vurdert ved gjennomføring i norsk rett av både 2013- og 2019 forordningene om utgangsstoffer for eksplosiver. I begge tilfellene ble det anbefalt å ikke innføre et lisesregime, blant annet som følge av et ønske om en streng regulering av utgangsstoffene, at omfanget av privatbruk av alle stoffene sett under ett var begrenset, at alternative stoffer eller lavere konsentrasjonsgrenser i de fleste tilfeller kunne benyttes, samt økonomiske og administrative kostnader med å etablere et lisensregime. Norge har derfor i likhet med majoriteten av EUs medlemsland, valgt å følge hovedregelen i forordningen. Dette innebærer at nitrometan over 16 vektprosent er forbudt for medlemmer av allmennheten. Førere som driver med dragracing med bruk av nitrometan som hobby, er dermed omfattet av forbudet.

Siden 2016 har navngitte førere gjennom en dispensasjon gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til Norges Motorsportforbund (NMF) og Norges Bilsportforbund (NBF), kunnet håndtere nitrometan på stevner og oppvisninger i regi av forbundene. Det er kun NMF og NBF som har dispensasjon fra forskriften og vilkårene for dispensasjon er strenge. DSB har fra 2015 hatt omfattende kontakt med forbundene for å etablere rutiner og praksis for håndtering i tråd med dispensasjonsvedtaket. Dette inkluderer blant annet krav til opplæring, hvordan stoffet skal håndteres, sikring av stoffet og loggføring av mengdeoversikt. DSB vil fortsette dialogen med forbundene.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 13.06.2025

Lagring og bruk av stoffer som nitrometan er ikke under Kultur- og likestillingsdepartementets ansvarsområde. Dette regelverket er det Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har ansvar for.

Jeg kjenner heller ikke til at dette er en problemstilling som er blitt tatt opp med mitt departement. Dersom berørte aktører mener at regelverket gir uheldig utslag og konkurranseulemper, kan dette tas opp med relevante myndigheter som DSB.

Regjeringen er generelt opptatt av å sikre gode rammer for idrettsutøvere i Norge, men samtidig må det sikres at bruk og håndtering av farlige stoffer skjer på en forsvarlig måte.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 15.04.2025

Dette er en konkret byggesak og byggetillatelsen er så vidt jeg kan forstå gitt av kommunen i tråd med regelverket som gjaldt på tidspunktet for tillatelsen. Først vil jeg si at jeg har stor forståelse for at det oppleves belastende når beboere på denne måten blir rammet av feil ved bygget de bor i. Det er likevel lite jeg som statsråd får gjort med det. Det er tiltakshaverens ansvar å sørge for at det bygges i tråd med regelverket og tillatelsen. Hvis tiltakshaver ønsker dispensasjon fra kravene i TEK10 som tillatelsen bygger på, må dette i utgangspunktet gis av kommunen. Det samme gjelder hvis tiltakshaveren søker om ny byggetillatelse med smalere dører. Et avslag kan påklages til Statsforvalteren. Slik forvaltningen er organisert er det ikke en statsråds rolle å gripe inn i konkrete saker ved å overprøve eller instruere kommunen eller Statsforvalteren. Jeg har ansvaret for regelverket, men det er tiltakshavere og kommunene som har ansvaret for at det følges.

Når det gjelder lovlig minste bredde på dører kan jeg opplyse om at det er riktig at innvendige dører etter byggteknisk forskrift (TEK17) skal ha en bredde på minst 76 cm. Dette gjelder imidlertid ikke alle dører. Det er derfor tiltakshaver som har ansvaret for å vurdere hva som gjelder i den enkelte byggesaken. Kommunen kan føre tilsyn. Byggteknisk forskrift inneholder for øvrig ikke en regel om «slingringsmonn» for oppfyllelsen av krav om dørbredde.

Svar fra finansministeren · 04.03.2025

Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk av varer og tjenester. Formålet er å skaffe inntekter til staten, blant annet for å finansiere offentlige velferdstjenester. Merverdiavgiften er mest effektiv når den omfatter flest mulig varer og tjenester med en generell sats. Omfanget av særregler og fritak for merverdiavgift bør derfor begrenses.

Merverdiavgiften beregnes i alle omsetningsledd. Avgiftspliktige virksomheter kan fradragsføre inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Dette innebærer at innsatsfaktorene i merverdiavgiftspliktige virksomheter er renset for merverdiavgiftskostnader, herunder både råvarer og ferdigvarer.

At virksomhetene må betale merverdiavgift ved uttak fra den merverdiavgiftspliktige virksomhet, og ikke bare ved merverdiavgiftspliktig omsetning, er nødvendig for å avgiftslegge forbruk av varer og tjenester som tas ut av virksomheten uten at det kreves vederlag. Et mål med reglene er at butikkinnehaver skal betale merverdiavgift på uttak av melk og brød, på linje med den merverdiavgiften kundene må betale ved sine kjøp i butikken.

I proposisjon 121 LS (2015–2016) er det uttalt at uttaksreglene er sentrale, videre at de : «[….] medverkar til at forbruk blir belasta med meirverdiavgift og dermed til konkurransenøytralitet. Reglane inneber til dømes at forbruk av varer som er knytt opp til svart omsetning, ikkje kan forklarast bort som store gåveutdelingar. Plikta til å betale meirverdiavgift når varer blir tekne ut av den avgiftspliktige verksemda, er etter departementet sitt syn ein viktig føresetnad for at meirverdiavgifta skal vere ei generell avgift på innanlands forbruk av varer og tenester.». I proposisjonen foreslo daværende finansminister Siv Jensen merverdiavgiftsfritak for næringsmidler som leveres vederlagsfritt til mottakere for utdeling på veldedig grunnlag.

Bakgrunnen for forslaget om merverdiavgiftsfritak, var blant annet arbeidet til regjeringen (Solberg) med å redusere matsvinn. Stortinget vedtok enstemmig forslaget, og fritaket trådte i kraft 1. juli 2016. Etter dette har merverdiavgiftsreglene lagt til rette for at mat kan deles ut uten plikt til å betale merverdiavgift. Det er like fullt flere utdelingsituasjoner som vil kunne utløse merverdiavgiftsplikt. Jeg viser til at daværende finansminister Siv Jensen fant det«[…] nødvendig at fritaket blir avgrensa til velgjerande grunnlag for at det ikkje skal få eit for vidt bruksområde. Uttaksreglane vil medverke til å sikre at forbruk blir belasta med meirverdiavgift. Det er viktig med avgrensingar av fritaket for å unngå at meirverdiavgiftsgrunnlaget blir uthula.»

Jeg gjør i tillegg oppmerksom på at gave og utdeling i reklameøyemed faller utenfor merverdiavgiftsplikten dersom verdien er bagatellmessig, det vil si 200 kroner eller mindre. Vilkåret om bagatellmessig verdi knytter seg til utdelingen til den enkelte mottaker, og ikke den samlede verdien på utdelingene.

Til stortingsrepresentantens spørsmål om jeg vil sørge «[… ] for et system som fjerner momsplikten når mat blir gitt bort for å unngå matsvinn», understreker jeg at reglene som nevnt allerede legger til rette for merverdiavgiftsfrie utdelinger av mat. Regjeringen har også satt ned en ekspertgruppe for utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter som gir bedre utnyttelse av ressursene. Mandatet åpner for at ekspertgruppen kan vurdere elementer som bidrar til ressurssløsing, herunder matsvinn. Regjeringen har dessuten hatt på høring forslag til ny lov om forebygging og reduksjon av matsvinn. Finansdepartementet vurderer fortløpende behovet for regelverksendringer, herunder i lys av faglige anbefalinger.

Svar fra forsvarsministeren · 31.01.2025

Regjeringen besluttet i februar 2023 å anskaffe 54 stridsvogner av typen Leopard 2 fra Tyskland. I etterkant signerte Forsvarsmateriell anskaffelseskontrakten med den tyske leverandøren. De første stridsvognene skal i henhold til kontrakten leveres innen utgangen av 2026. Innfasing i Hæren planlegges fra og med 2027.

Det er viktig for regjeringen at stridsvognene snarest mulig blir operative etter levering. Det er derfor iverksatt en anskaffelse av stridsvognammunisjon. Forsvarsmateriell planlegger å inngå en intensjonsavtale med en leverandør i løpet av februar d.å. for å få reservert produksjonskapasitet. Anskaffelseskontrakten planlegges signert i april. Ammunisjonen planlegges levert fra årsskiftet 2026/2027.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 14.08.2024

Departementet er ikke involvert i politiets håndtering av enkelte straffesaker.

Hverken mitt departement eller etaten gjenkjenner tallet på 72 unge gjengkriminelle, og representanten har ikke oppgitt hvilket medium eller artikkel det er snakk om. Det er således ikke mulig å kommentere dette antallet spesifikt, og spørsmålet besvares derfor mer generelt.

Oslo politidistrikt utarbeidet i 2022 en rapport som kan bidra til å belyse tematikken. Rapporten med tittelen «Risiko og livsmestring for unge kriminelle i Oslo – en ustødig grunnmur for mestring» er utarbeidet i samarbeid med Oslo kommune og er en enkeltstående fenomenrapport. Tilsvarende rapporter er ikke produsert siden.

Det er grunn til å understreke at Oslo har særskilte utfordringer sammenlignet med andre byer i Norge. Det var viktige skritt at politiet opprettet nabolagspoliti på Grønland og en politipost på Tøyen som skal jobbe målrettet mot narkotikasalg, vold og trusler og være mer synlige i bydelen. Styrkingen på Mortensrud, Grønland og Tøyen er grunnleggende i kampen mot gjengkriminalitet og rekruttering av ungdommer.

Politiet iverksetter tiltak, basert på lokale forhold og utfordringer.

Regjeringen har iverksatt målrettede tiltak for å forebygge og bekjempe gjengkriminalitet. Styrkingen av politiet, senest med 1,6 milliarder i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett er et vesentlig bidrag til dette arbeidet. I tillegg har regjeringen foreslått, og Stortinget har vedtatt, lovendringer som sikrer at barn og unge som begår kriminelle handlinger skal møtes med raske og treffsikre reaksjoner. Regjeringen har også satt ned to ekspertgrupper som skal utrede tiltak overfor barn og unge som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, og vurdere hvordan vi kan bli bedre på forebygging.

Svar fra landbruks- og matministeren · 02.07.2024

Reindrifta er ein sentral del av samisk kultur og identitet, og viktig for samisk samfunnsliv. Reindrift er ikkje berre ei næring, men òg ein viktig del av den samiske kulturarven.

Etter Grunnlova § 108 skal dei statlege styresmaktene leggje til rette for at det samiske folket, som urfolk, kan tryggje og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

For å legge til rette for dette kan styresmaktene iverksette tiltak for å sikre den samiske reindriftsnæringa. Styresmaktene kan gi økonomisk støtte til samiske næringar, sikre rettar til bruk av areal som er nødvendige for næringsutøving, og tilpasse regelverk og lover for å ivareta samiske interesser. Dette kan inkludere særreglar for reindrift, som kan innebere at andre ikkje har ein lik rett til å drive med denne næringa. Å sikre at samar kan drive med reindrift, vil leggje til rette for å vareta og vidareføre den samiske kulturen.

Etter reindriftslova § 9 er det berre personar med rett til reinmerke etter § 32 som har rett til å eige rein innanfor det samiske reinbeiteområdet. Eit grunnleggande vilkår for rett til reinmerke er at vedkommande er av samisk ætt. Det følgjer av reindriftslova § 4 at det berre er den samiske befolkning på grunnlag av alders tids bruk, som har rett til å utøve reindrift innanfor det samiske reinbeiteområdet. Reindrift er såleis ei spesifikk samisk næring, og dette bidreg til vern i tråd med Grunnlova § 108.

Vidare spør representant Hagen om kvifor det var landbruksministeren som gav svar på representantens skriftlege spørsmål til justis- og beredskapsministeren, jf. Dokument nr. 15:1557 (2023-2024). Spørsmålet gjaldt reindriftsloven § 32 og føresegna sitt forhold til ratifiserte menneskerettskonvensjonar og Grunnlova.

Sidan reindriftslova fell inn under mitt konstitusjonelle ansvar, blei spørsmålet oversendt frå justis- og beredskapsministeren til meg som rette fagstatsråd.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 12.06.2024

Selv om Helse- og omsorgsdepartementet er overordnet Statens helsetilsyn, vil departementet ikke instruere Statens helsetilsynet når det gjelder deres saksbehandling. Departementet vil imidlertid orientere Statens helsetilsynet om representanten Hagen sitt spørsmål.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 22.03.2024

Spørsmålet er vidaresendt til landbruks- og matministeren frå justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Reindrifta er ein særskild og tradisjonell samisk næring og kulturform som byggjer på sedvane og alders tids bruk. Reindrifta har eit særskilt rettsleg vern, jf. Grunnlova § 108 og reglane i folkeretten om urbefolkningar og minoritetar.

I Noreg har reindrifta sitt opphav hos den samiske befolkninga. Samisk reindrift utøvast i hovudsak innen for det samiske reinbeiteområdet i fjell- og utmarksområda i Troms, Finnmark, Nordland, Trøndelag og Innlandet. I tillegg utøves samisk reindrift i deler av Møre og Romsdal (Trollheimen).

I følgje reindriftslova § 9 er det berre personar med rett til reinmerke etter § 32 som har rett til å eige rein innanfor det samiske reinbeiteområdet. Eit grunnleggande vilkår for rett til reinmerke er at vedkommande er av samisk ætt. Det følgjar av reindriftslova § 4 at det berre er den samiske befolkning på grunnlag av alders tids bruk, som har rett til å utøve reindrift innanfor det samiske reinbeiteområdet. Reindrift er såleis ei spesifikk samisk næring.

Hovudregelen om samisk avstamming som eit vilkår for utøving av reindrift i reindriftslova § 32 er i stor grad ei vidareføring av reindriftslova av 1978 § 3 første ledd, som igjen er ei vidareføring av reindriftslova av 1933 § 1, jf. § 2.

For konvensjonane representanten Hagen visar til i sitt brev er det oppretta konvensjonsorgan som skal overvake statspartane sin etterleving av dei forpliktingar dei har påtatt seg. FN sin rasediskrimineringskomité førar tilsyn med at FN sin konvensjon om avskaffing av alle former for rasediskriminering etterlevast. Noreg rapporterer jamleg til komiteen. I avsluttande merknader til Noreg sin 23. og 24. rapport, offentleggjort 2. januar 2019, anbefaler rasediskrimineringskomitéen mellom anna at dei rettslege rammene for samane sine reindriftsrettighetar må styrkast.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 20.10.2023

Våpenforvaltningen gjennomgår nå en digitaliseringsprosess som etter planen vil effektivisere søknadsbehandlingen og redusere saksbehandlingstidene. Det er nå åpnet for at borgerne kan søke om erverv og lån av jaktvåpen digitalt. Disse søknadene behandles også digitalt. Oppslag i politiets registre og mot jegerregisteret for å kontrollere vandel, personlige egenskaper og behov gjøres maskinelt. Tillatelsene sendes ut gjennom digital post innbygger, og gebyr kreves inn av Skatteetaten i ettertid. Hele prosessen med mottak, behandling og utstedelse av en kurant jaktvåpensøknad er dermed redusert fra ca. 40 minutter til 5 minutter. Tilsvarende prosess for sportsvåpen er under utvikling, og løsningen vil senere bli videreutviklet for øvrige tillatelser. Politidirektoratet forventer en kraftig reduksjon av saksbehandlingstiden som følge av den nye løsningen, som har fått navnet Blink.

Samtidig som politiet utvikler en digital søknadsløsning, utvikles det nytt våpenregister i samarbeid med Brønnøysundregistrene. Det nye registeret vil få utvidet funksjonalitet, noe som blant annet innebærer digital løsning for eierskifte etter samme modell som for motorvogn. Totalt vil nytt register og saksbehandlingsløsning forenkle og effektivisere hele prosessen med søknad, behandling og eieroverføring. Næringslivet, skytterorganisasjonene og saksbehandlere i politiet er involvert i utviklingen for å sikre at løsningene møter deres behov.

Den digitale løsningen antas å ville ivareta behovet for rask og forsvarlig saksbehandling på en bedre måte, også for dem som allerede innehar våpen og som dermed tidligere har fått kontrollert våpenlovas krav til behov og personlige egenskaper. Politidirektoratet har dessuten spilt inn forslag om en endring i våpenlova som muliggjør at saksbehandlingen utelukkende kan baseres på automatisert behandling av personopplysninger, og som vil bli vurdert av departementet Helautomatisert saksbehandling vil redusere saksbehandlingstiden ytterligere.

Svar fra utenriksministeren · 26.04.2023

Jeg viser til mitt svar på spørsmål 1950 (2022-2023) fra representanten Wiborg, FrP, som også redegjør for den bistand som er gitt.

Det er utenrikstjenestens eget personell som har hatt stått for bistanden. I forbindelse med hjemreisen har UDs utrykningsenhet vært støttet av helsepersonell og personell fra politiet.