Hårek Elvenes

Svar fra forsvarsministeren · 17.06.2025

Regjeringen er opptatt av å styrke norsk forsvarsindustri i en tid med krig i Europa og geopolitiske endringer. Med endringene siden starten av krigen i Ukraina er det nødvendig å utvikle ny forsvarsindustriell politikk.

Regjeringen har derfor lansert Veikart for økt produksjonskapasitet og implementerer nå tiltak fra dette. Regjeringen har blant annet sørget for norsk deltagelse i EUs forsvarsindustrielle programmer ASAP (Act in Support of Ammunition Production) og EDIRPA (European Defence Industry Reinforcement through common Procurement Act). I tillegg vurderes og forberedes mulig deltagelse i de kommende programmene EDIP (European Defence Industry Programme) og SAFE (Security Action For Europe). Vesentlig ytterligere styrket oppmerksomhet på internasjonalt samarbeid er en del av en utvikling i den forsvarsindustrielle politikken. I tillegg bidrar finansiering fra Nansen-programmet til å styrke norsk forsvarsindustri, til støtte for Ukraina.

Jeg arbeider med en ny innramming av Norges forsvarsindustrielle strategi som reflekterer utviklingen i norsk forsvarsindustrielle politikk. En videreutviklet forsvarsindustriell strategi vil sees i sammenheng med prosessen knyttet til langtidsplanen, varslet i Meld.St. 33 (2024-2025) Status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036, som vil finne sted etter at Stortinget er samlet etter stortingsvalget i 2025. Jeg tar derfor sikte på å presentere videreutviklet forsvarsindustriell strategi i løpet av denne senvinteren.

Svar fra forsvarsministeren · 16.06.2025

Arbeidet med oppdatering av Anskaffelsesregelverk for forsvarssektoren (ARF), som er en intern instruks for Forsvarsdepartementet og underlagte etater, er pågående. Etter interne innspill fra forsvarssektoren og høring med arbeidstagerorganisasjonene, etatene i sektoren og interesseorganisasjonen for forsvars og sikkerhetsindustrien, er utkast til endringer nå på høring hos et utvalg departementer og Riksrevisjonen.

Endringene planlegges iverksatt høsten 2025.

Svar fra forsvarsministeren · 11.06.2025

Regjeringen har møtt behovet for økt produksjonskapasitet med flere tiltak rettet mot norsk forsvarsindustri. Langtidsplanen innebærer et umiddelbart og langsiktig forsvarsløft for Norge, men også norsk forsvarsindustri. Forsvarsdepartementet følger opp de anskaffelsene som ligger i langtidsplanen, og som igjen vil gi industrien kapital til å investere i egen kapasitet.

For å bidra til at oppskalering kan skje raskt har regjeringen også bidratt med direkte støtte til økt kapasitet. Det er viktig å huske at norsk produksjonskapasitet bare er en liten del av den samlede kapasiteten i Europa og NATO. Norges viktigste bidrag er innenfor utvalgte nisjeprodukter alliansen trenger for at det ikke skal oppstå flaskehalser. Norsk kapasitet er i ferd med å utvides betraktelig, men for at alliansen skal lykkes i må kapasiteten løftes i fellesskap i Europa. Nettopp derfor har regjeringen besluttet å prioritere norsk deltakelse i EUs nye forsvarsindustrielle program, European Defence Industry Programme (EDIP).

Økt produksjonskapasitet har vært et sentralt saksfelt for regjeringen siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Siden den gang har regjeringen blant annet tatt Norge inn i EUs program for økt produksjonskapasitet (ASAP) og bidratt med 950 mill. kroner for å medfinansiere norsk produksjon av avansert sprengstoff, artilleriammunisjon, rakettmotorer og missiler. Sammen med bedriftenes egenfinansiering og støtte fra EU har dette utløst investeringer på om lag 3 mrd. kroner i norsk produksjonskapasitet. I tillegg bidrar regjeringen med om lag 1 mrd. kroner til oppbygging av en ny produksjonslinje for artilleriammunisjon hos Nammo på Raufoss. Det arbeides videre også med å raskt sette i bestilling deler med lang ledetid for luftvern. Det er også gjennomført et oppstartsseminar i mai for industriforum for flåteplan 2024 hvor hensikten er å utveksle informasjon slik at industrien på best mulig måte kan posisjonere seg for kommende store anskaffelser.

Siden jeg ble statsråd den 4. februar 2025 har jeg gitt Forsvarsmateriell i oppdrag å utarbeide en ny søkbar tilskuddsordning for produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri. Forsvarsdepartementet har jobbet nært sammen med Nammo for å gjøre det mulig for bedriften å igangsette bestillinger av produksjonsutstyr med lang ledetid til en fjerde rakettmotorlinje. Sammen med Chemring Nobel har Forsvarsdepartementet ferdigstilt første fase av en mulighetsstudie for eventuelt å etablere en ny fabrikk for avansert sprengstoff i Norge. Regjeringen har videre sendt et lovforslag på høring for å gi regjeringen hjemmel til å prioritere nasjonale sikkerhetshensyn, herunder forsvarsindustrien, når det kommer til nettilknytning. Den 5. juni d.å. ble det også kunngjort at Tyskland skal kjøpe Joint Strike Missiles (JSM) i et myndighet-til-myndighet-samarbeid med Norge. Kontrakten har en verdi på om lag 6,5 mrd. kroner. Dette er en viktig kontrakt som bidrar til forutsigbarhet for Kongsberg Defence & Aerospace og deres underleverandører. Andre eksempler inkluderer salg av NSM til Storbritannia og Danmark.

Svar fra forsvarsministeren · 12.06.2025

Forsvarsdepartementet har vært en aktiv bidragsyter både økonomisk og på andre måter i opprettelsen av Roseslottet.

Vi anerkjenner den betydningen Roseslottet har hatt og har ved å formidle viktig informasjon om okkupasjonen i Norge under andre verdenskrig, og i formidlingen av demokratiske og humanistiske verdier. Disse verdiene ser vi nå står på spill gitt den betydelig endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og andre steder i verden. Dette bør styrke Roseslottets relevans som historieformidler av okkupasjonen også i årene som kommer og bidra til økt kunnskap og engasjement for de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme til fremtidige generasjoner.

Innenfor mitt fagområde er jeg derfor beredt på fortsatt å støtte Roseslottet, slik Forsvarsdepartementet har gjort siden opprettelsen i 2020. Det ligger til klima- og miljøministeren å håndtere spørsmål knyttet til markaloven.

Svar fra forsvarsministeren · 02.06.2025

Forsvaret og FMA er nå i prosess med å forberede mottak og innfasing av Seahawk helikoptrene. Som en del av dette arbeidet inngår det å vurdere lokasjon for tungt vedlikehold. En av de aktuelle lokasjonene som vurderes er Bardufoss – med en ekstern vedlikeholdsleverandør. Lokasjon for tungt vedlikehold vurderes også i lys av andre helikopteranskaffelser til Forsvaret.

Svar fra forsvarsministeren · 30.05.2025

Stortinget vedtok i fjor at stortingsmeldingen om gjennomføringen av langtidsplanen som hovedregel skal legges frem og behandles i vårsesjonen, men at første rapportering skulle skje «i løpet av 2025». Regjeringen fremskynder fremleggelsen av meldingen, og vil legge den frem i juni. Meldingen vil i tråd med Stortingets vedtak omtale status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføringen. Den vil blant annet også redegjøre for hvordan eksterne utviklingstrekk påvirker langtidsplanens rammebetingelser, herunder endringer som følge av de fem faktorene som Elvenes tar opp i sitt spørsmål. Det er ikke naturlig for meg å forskuttere deler av meldingen som svar på spørsmålet fra Elvenes nå, kun kort tid før regjeringen legger frem meldingen med en samlet status i gjennomføringen av langtidsplanen.

Svar fra samferdselsministeren · 27.05.2025

I mitt brev av 22. april 2025 til Asker kommune har jeg redegjort for de vurderingene som er gjort i forbindelse med den midlertidige stengingen av Ring 1 i Oslo. På oppdrag fra departementet har Statens vegvesen helt siden i fjor høst arbeidet med å finne tiltak som kan bidra til å bedre den trafikale situasjonen i Vestkorridoren, uten at dette fører til en uforsvarlig økning av trafikken inn mot Oslo sentrum og spesielt i Operatunnelen. Forslaget til utvidet bruk av kollektivfeltene i Vestkorridoren som nå er sendt på høring fra Statens vegvesen er et resultat av dette arbeidet. I møteforespørselen fra Asker kommune av 23. april 2025 fremkommer det at kommunen ønsket innsyn i analysegrunnlaget, valg og utforming av nye midlertidige tiltak i Vestkorridoren.

Etter min vurdering er det Statens vegvesen som er nærmest til å redegjøre for detaljer knyttet til de konkrete forslagene som er sendt på høring, og bakgrunnen for vurderingene og geografiske avgrensninger som er gjort i den forbindelse. Basert på dette vurderte jeg det som mest hensiktsmessig at et slikt møte som Asker kommune ba om – midt i høringsperioden – ble tatt direkte med Statens vegvesen.

Svar fra forsvarsministeren · 03.06.2025

Både min forgjenger og jeg har hatt møter med veteranorganisasjonene NVIO og SIOPS om deres engasjement overfor ukrainske veteraner.

Foruten støtten til Ukraina i statlig regi, foregår det en omfattende innsats i det norske samfunnet for å hjelpe Ukraina. Dette er et løft hele Norge tar del i. Vi ser en imponerende innsatsvilje hos frivillige organisasjoner.

Regjeringen har siden 2022 støttet Ukraina med betydelige sivile og militære donasjoner. Den sivile og militære støtten er innrettet for å støtte Ukraina med nødvendige ressurser og utstyr der behovet er størst, og med vekt på internasjonale mekanismer og samarbeid med andre land.

I tråd med Nansen-programmet som Stortinget har besluttet, er ikke den militære og sivile støtten til Ukraina per i dag innrettet for å støtte den type frivillige initiativ som NVIO og SIOPS lanserer.

Regjeringen har lagt til grunn viktigheten av at den internasjonale støtten er samordnet og basert på ukrainske behov, i tråd med forutsetningene i Nansen-programmet. Dette er nødvendig både for å sikre at midler brukes der behov og utbytte er størst, og for å gjøre det enklest mulig for ukrainske myndigheter å dra nytte av støtte i et slikt omfang. Norge må derfor arbeide sammen med andre store givere og forholde seg til hva Ukraina ønsker, hva vi og våre partnere har evne til å donere og hva som er realistisk å gjennomføre innenfor gitt tid og forutsetninger, sett opp mot hva som kan prioriteres.

Vi anerkjenner imidlertid de store utfordringene Ukraina har og vil få med veteraner og vil derfor vurdere om og eventuelt hvordan det vil være hensiktsmessig å støtte Ukraina også på dette området, basert på ukrainske ønsker og behov.

Svar fra forsvarsministeren · 23.05.2025

Det vil fremover være behov for en endret innretning på hvordan de tradisjonelle kontroll og varslings (CRC)-oppgavene skal utføres for å tilpasse luft kommando og kontroll til femtegenerasjonskapabiliteter som F-35. Norge vil ha en viktig rolle i videreutviklingen av ledelse av fremtidens luftoperasjoner i NATO.

Som følge av de oppdragene en NATO CAOC skal være i stand til å løse, vil opprettelsen av dette kreve kraftsamling av den nødvendige kompetansen. Dersom personell ikke flyttes fra Sørreisa til først midlertidig CAOC på Forsvarets base Bodø, og senere til den permanente CAOC på Reitan, vil Luftforsvaret ikke ha tilstrekkelig personell til å etablere en NATO CAOC. Årsverkene knyttet primært til kontroll-delen av virksomheten ved Sørreisa, om lag 40 årsverk, er derfor planlagt flyttet fra Sørreisa til den midlertidige CAOC på Forsvarets base Bodø, og senere til den permanente lokasjonen for CAOC på Reitan. De pålagte oppgavene som har blitt løst fra Sørreisa vil fortsatt bli løst fremover, men med ny innretning. Dette gjelder både for nasjonale oppgaver og NATO-oppgaver.

Sørreisa vil fortsatt være en viktig lokasjon for Forsvaret, og bygging av gjenkjent luftbilde vil skje fra Sørreisa. Årsverk for teknisk understøttelse og drift av stasjonen vil fortsatt være i Sørreisa. Det skal etableres et regionalt vedlikeholdssenter for radarer i nord på Sørreisa, og det skal etableres et alliert treningssenter på Sørreisa underlagt Hæren. I tillegg skal Luftforsvarets kommando- og kontrollskole på Sørreisa styrkes. I årene fremover skal det investeres betydelig i Sørreisa, som blant annet skal gi operative flater, kaserner og kjøkken.

Svar fra samferdselsministeren · 12.05.2025

Den 1. juli 2024 ble Ring 1 midlertidig stengt i tre år for å bygge om og oppgradere Hammersborg- og Vaterlandstunnelen. Hovedformålet med ombyggingen av Ring 1 er å ivareta sikkerheten i nytt regjeringskvartal. Prosjektet finansieres av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og gjennomføres av Statens vegvesen i nært samarbeid med Statsbygg.

Som følge av helstengingen av Ring 1 i byggeperioden, har det vært nødvendig å redusere privatbiltrafikken inn til Oslo sentrum. Dette er viktig for å unngå økte køer, blant annet i Operatunnelen som er hovedomkjøringsvei under stengingen. Operatunnelen var allerede før stengingen belastet på kapasitetsgrensen. Det er derfor viktig at flere reiser kollektivt, sykler eller går for å gi bedre plass til næringstrafikken og andre som må kjøre bil. Kø i Operatunnelen vil øke risikoen for ulykker med potensielt store konsekvenser for liv og helse – samt framkommelighet for nødetatene ved alvorlige hendelser i tunnelen. Siden dette er den mest trafikkerte riksveien i Norge, vil en ulykke i tunnelsystemet kunne få meget store konsekvenser.

I stengingsperioden for Ring 1 er det gjennomført avbøtende trafikale tiltak for å begrense privatbiltrafikken inn mot Oslo sentrum og for å bedre fremkommelighet og kapasitet for busstrafikken. Tiltakene omfatter bl.a. fjerning av adgang for elbiler i kollektivfeltene på riks- og europaveier i Oslo og Akershus samt utvidelse av kollektivfelt.

Elbilforbudet i kollektivfeltene ble innført 6. mai 2024. Tiltaket har i hovedsak virket etter hensikten med bedre framkommelighet og hastighet for busstrafikken og mindre biltrafikk til Oslo sentrum i rushtimene.

E18 Operatunnelen er hovedomkjøringsvei for all trafikk som tidligere benyttet Ring 1. Ring 1 hadde før stengingen en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 17 400. Statens vegvesen opplyser at trafikknivået i Operatunnelen i dag ligger på kapasitetsgrensen i rushtiden og trafikkavviklingen er ustabil. Dette vises både på trafikktallene og at hastigheten i tunnelen har gått ned. Vegvesenet opplyser videre om at bare et mindre antall ekstra kjøretøy i rush kan føre til sammenbrudd og køer i tunnelsystemet. Elbilforbudet er derfor et helt nødvendig tiltak i perioden Ring 1 er stengt, for å sikre at trafikknivået i Operatunnelen er på et akseptabelt nivå. Statens vegvesen vurderer at det per i dag ikke er nødvendig å sette inn ytterligere restriktive tiltak, men følger utviklingen nøye.

Statens vegvesen opplyser at trafikkutviklingen i Asker og Bærum på E18 og på fylkesveiene har stabilisert seg i løpet av høsten og på nyåret. Trafikknivået på E18 ved Slependen er stabilt, og på samme nivå som i tilsvarende periode året før. Trafikken på fylkesveiene har økt noe i forhold til tidligere, noe som forsterker behovet for tiltak for å prioritere myke trafikanter og busstrafikken. Statens vegvesens trafikkdata viser at den gjennomsnittlige bilreisen på hverdager på E18 mellom Asker og Skøyen har blitt fire til fem minutter lengre i rushtiden morgen og ettermiddag. Bilistene som på ukedager tidligere kunne kjøre i kollektivfeltet, har imidlertid fått større forsinkelser.

I helgene er det mindre trafikk i Operatunnelen, og elbilene er derfor igjen gitt adgang til kollektivfeltene på riks- og europaveier i Oslo og Akershus. Dette har bedret trafikksituasjonen, og trafikken i helgene flyter omtrent som den gjorde tidligere.

Statens vegvesen har skiltet om kollektivfeltene på E6 inngående på strekningene Hvam – Tangerud i nord og Taraldrud – Klemetsrud i sør til tungtrafikkfelt, dvs. sambruksfelt for buss og lastebil over 7,5 tonn.

Etter at elbilforbudet ble innført på riksveinettet inn mot Oslo, har Statens vegvesen sett på muligheten for å slippe andre trafikantgrupper inn i kollektivfeltet uten at det vil øke belastningen i Operatunnelen. Det er blant annet gjort en omfattende vurdering av muligheten for å etablere et tungtrafikkfelt på E18 i vest for buss og lastebil over 7,5 tonn.

På oppdrag fra departementet har Statens vegvesen derfor i lengre tid vurdert mulige tiltak som kan lette den trafikale situasjonen vest for Oslo, uten at trafikken inn mot Oslo sentrum og Operatunnelen øker - med tilhørende økt fare for liv og helse. Basert på vurderingene som er gjort foreslår Statens vegvesen å etablere tungtrafikkfelt på den 3 km lange strekningen på E18 mellom Asker og Holmen, noe som vil gi en betydelig framkommelighetsforbedring for tungtrafikken på denne strekningen. Hensynet til trafikksikkerhet må veie tyngst, og vegvesenet anbefaler ikke et tilsvarende tungtrafikkfelt mellom Holmen og Slependen siden eksisterende kollektivfelt der er for smalt på deler av strekningen. I stedet foreslås det å teste ut samkjøring for elbil med minst to passasjerer på den 3,4 km lange strekningen fra Holmen til avkjøringen til Sandvika. Tiltakene gjør at de ordinære feltene på E18 og lokalveinettet kan bli noe avlastet. Forslaget er sendt på høring til Oslo politidistrikt, Akershus fylkeskommune og Asker og Bærum kommuner.

Statens vegvesen opplyser at kun ca. 13 prosent av trafikken på E18 ved Ikea kjører helt inn til Operatunnelen, og konsekvensene for trafikkøkning og avvikling i Operatunnelen vurderes derfor som akseptabel. Statens vegvesen vil imidlertid følge bruken av et eventuelt samkjøringsfeltet mellom Holmen og Sandvika.

Statens vegvesen opplyser at på E18 ved Høvik kjører om lag 33 prosent av trafikken helt inn til Operatunnelen, og etaten frarår derfor en eventuell videreføring av samkjøringsfeltet før effekten av piloten mellom Holmen og Sandvika er vurdert nærmere. Operatunnelen er som nevnt allerede belastet på kapasitetsgrensen, og det er en risiko for at trafikkøkningen kan føre til sammenbrudd i tunnelsystemet under midlertidig stengt Ring 1.

Statens vegvesen har gått igjennom rapport 2025/06 fra Vista Analyse AS «Framkommelighet Vestkorridoren – Virkning av elbilforbud i kollektivfeltet» som er utarbeidet for Opplysningsrådet for veitrafikken. I rapporten er det beregnet at de samfunnsøkonomiske forsinkelseskostnadene på E18 mellom Asker og Sørenga er ca. 1 989 mill. kroner per år etter at Ring 1 ble midlertidig stengt, en økning på ca. 544 mill. kroner sammenliknet med førsituasjonen i 2023. Beregningene viser at forsinkelseskostnaden har økt med ca. 214 mill. kroner mellom Asker og Lysaker og ca. 330 mill. kroner mellom Lysaker og Sørenga, dvs. at økningen er størst i Oslo. Statens vegvesen opplyser at uten elbilforbudet ville tunnelsystemet i Oslo sentrum kunne bryte sammen, og de økonomiske konsekvensene av dette i forhold til forsinkelser og samfunnssikkerhet er ikke vurdert. Vegvesenet opplyser videre at elbilforbudet gir bedre framkommelighet for kollektivtrafikken, og at den positive gevinsten av dette er ikke vurdert i rapporten.

Jeg mener det ville vært uansvarlig av meg som samferdselsminister å trosse veifaglige råd gjennom å innføre tiltak som bidrar til en uforholdsmessig økning av trafikken inn mot Oslo sentrum og Operatunnelen - med tilhørende utfordringer for nødetatene ved alvorlige hendelser i tunnelen.

Svar fra forsvarsministeren · 06.05.2025

Mangelen på teknikere i Luftforsvaret er en kjent utfordring, som er belyst av både Riksrevisjonens rapport og i rapporteringen fra Forsvaret de siste årene. Forsvaret har opplyst at de mangler om lag 90 utøvende teknikere for å nå kravene til full operativ evne med F-35 per april 2025. Dette inkluderer teknikere under utdanning som bidrar i flytimeproduksjonen, men ikke kan jobbe selvstendig før de er ferdig sertifisert. Det er avvik mellom behovet for og beholdningen av ferdig utdannede teknikere. Forsvaret har derfor iverksatt en rekke tiltak for å bedre flytimeproduksjonen.

For å øke mengden teknikere har Forsvaret blant annet leid inn teknisk personell, gjennomført trening av teknisk personell i USA, økt produksjon gjennom lærlingeordningen og innført nye kategorier teknisk personell. Tiltakene gir bedre produksjonskapasitet av nye teknikere, som bidrar til at gapet minskes for hvert år. I tillegg er det gjennomført andre tiltak som bidrar til bedre vedlikehold og teknisk understøttelse. Dette inkluderer høyt aktivitetsnivå, flere stillinger for understøttelse av logistikk og reservedeler, bedre utnyttelse av lagerkapasitet, modernisering av flåtestyringen og rekruttere- og beholdetillegg for ansatte.

Forsvaret har også endret vindrestriksjoner for operasjoner med kampfly for å øke antall tilgjengelige flytimer og økt bruk av simulator for å redusere flytimebehovet. Dette har reversert en negativ trend i flytimeproduksjonen og gjør at det oppdaterte behovet for flytimer per år kan nås vesentlig raskere.

Personellbanene i langtidsplanen gir handlingsrommet Forsvaret trenger for arbeide systematisk for å øke det totale antall vedlikeholdspersonell. Det er planlagt å øke utdanningskapasiteten i Luftforsvaret fra omlag 25 til 35 F-35-teknikere i året og tillate flere kategorier og nivåer innenfor vedlikehold. Tiltakene reduserer kompetansekrav og korter ned utdanningen og tiden det tar før de kan virke. Dette er ventet å gi økt volum av teknikere, hurtigere enn hva prognosen i dag indikerer.

Tiltakene som er iverksatt virker og viser en positiv utvikling på dette området. Regjeringen er opptatt av at Forsvaret skal få full effekt av F-35 med en kampklar organisasjon og økt evne til beredskap og har lagt til rette for dette gjennom langtidsplanen.

Svar fra forsvarsministeren · 29.04.2025

Wildcat-helikopteret som er om bord på fregatten KNM Roald Amundsen er primært et anti-overflate helikopter med evne til å bære våpen til bruk mot overflatefartøy og droner. I tillegg bidrar helikopteret til å bygge situasjonsoversikt rundt fartøyet det opererer fra ved bruk av egne sensorer. Helikopteret er ikke utrustet til å fylle en anti-ubåt rolle på linje med det som er behovet på Fritjof Nansen-klassen fregatter.

Embarkeringen av Wildcat-helikopteret gir fregatten verdifull erfaring i å operere med organisk helikopter. Erfaringen vil være nyttig i overgangen til en fremtidig ny fregatt-klasse med helikopter utrustet for anti-ubåt krigføring. Tidspunktet for dette er ikke fastsatt, da valg av nytt fregatthelikopter må ses i sammenheng med valg av strategisk partner for fregattanskaffelsen.

Svar fra forsvarsministeren · 22.04.2025

Hæren har så langt mottatt 24 K9 artilleriskyts og seks tilhørende K10 ammunisjonskjøretøy. Leveransene startet i 2019 og ble fullført i 2020. I 2022 ble det vedtatt å tilføre ytterligere skyts og ammunisjonskjøretøy, og disse er planlagt levert innen 2026. Om relativt kort tid vil Hæren da ha 28 skyts og 14 ammunisjonskjøretøy.

Den nye Finnmarksbrigaden skal etableres med bl.a. en artilleribataljon, og denne plan-legges utrustet på samme måte som Artilleribataljonen i Brigade Nord. Som det er opplyst i den nylig framlagte Prop. 99 S (2024–2025) pågår det for tiden en konseptvalgutredning for Finnmarksbrigaden. I denne utredningen vil bl.a. brigadens materielloppsett bli vurdert helhetlig, og i dette arbeidet er det avdekket noe usikkerhet knyttet til driftskostnader.

På denne bakgrunn har Forsvaret derfor anbefalt at det nå anskaffes 24 skyts, og så vil en eventuell ytterligere anskaffelse av skyts og ammunisjonskjøretøy bli vurdert etter at konseptvalgutredningen for Finnmarksbrigaden er ferdigstilt. Utredningen er planlagt ferdigstilt innen årsskiftet.

Svar fra forsvarsministeren · 24.04.2025

Forsvarsdepartementet gjennomførte fra 1. januar 2025 et skifte i styring av investeringsvirksomheten i forsvarssektoren for å oppnå bedre og mer effektiv gjennomføring av investeringer. Forsvaret har gjennom endringene fått økt ansvar for planlegging av hvilke investeringstiltak som skal gjennomføres for å kunne realisere vedtatt langtidsplan, i samarbeid med de andre etatene i sektoren. Dette er oppgaver som i stor grad lå i departementet tidligere. Økt handlefrihet til etatene og større grad av felles planlegging og koordinering bidrar til at forsvarssektoren utvikler innovative og effektive løsninger, noe som legger til rette for raskere og mer effektive gjennomføring av fremskaffelser.

Jeg vil også fremheve enkelte konkrete endringer som skal bidra til raskere gjennomføring av fremskaffelsene. Terskelverdien for når prosjekter må fremlegges for Stortingets godkjenning er hevet. Grensen for materiellprosjekter er økt fra 500 mill. kroner til 1 mrd. kroner, og grensen for prosjekter for eiendom, bygg og anleggsprosjekter er økt fra 200 mill. kroner til 500 mill. kroner. Fullmaktene er delegert videre til Forsvarssjefen. Videre er Forsvaret gitt i anledning til å etablere større og derav færre prosjekter, for å kunne drive prosjektene mer effektivt. Et eksempel på dette er videre arbeid med prosjekter for å realisere Finnmarksbrigaden og Brigade sør, der Forsvaret nå ser flere enkeltprosjekter i sammenheng i konseptvalgsarbeidet.

Forsvarsdepartementet er i ferd med å revidere Anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren (ARF) med sikte på å gjøre regelverket enklere og mer brukervennlig. Det legges opp til at beslutningsmyndighet innenfor tilpasninger i anskaffelsesprosessene som anses nødvendige legges til etatene som anskaffer. Et eksempel på dette er tilpasninger som hjemles i EØS-avtalens artikkel 123, som i dag må forelegges Forsvarsdepartementet. I arbeidet med revideringen av regelverket vurderes det videre å delegere fullmakt om å etablere industrisamarbeidsavtaler for enkelte nasjoner til Forsvarsmateriell. Dette vil bidra til raskere prosesser.

Jeg vurderer videre at det ligger et stort potensialt i å øke samarbeidet med andre nasjoner i anskaffelse av nytt materiell. Et eksempel på dette er fellesanskaffelse av CV-90 i samarbeid med Sverige, Finland og Danmark.

Andre tiltak som vurderes er å øke mulighetene for å utløse opsjoner i tidligere godkjente prosjekter og tilpasninger i ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser for å kunne gjennomføre anskaffelser raskere.