Foto: Stortinget
Rasmus Hansson
Miljøpartiet De Grønne · Tidligere stortingsrepresentant
Ingen registrerte voteringer siden 09.10.2025.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2021Miljøpartiet De GrønneStortinget 2021-2025Stortinget
- 2013Miljøpartiet De GrønneStortinget 2013-2017Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
Valgt til Stortinget
- 2021-2025
- 2013-2017
Spørsmål til regjeringen
243 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Posten bekrefter til Dagsavisen at de står bak utsendelsene av 380.000 brosjyrer sendt av anonyme bakmenn til store deler av landet i forbindelse med valget. Dette kan bety at Posten i ytterste konsekvens har latt seg bruke i en ulovlig kampanje der ukjente bakmenn har etterlignet Valgdirektoratet for å få velgere til å stemme taktisk på borgerlige partier. Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i dette og sørge for at noe lignende aldri skjer igjen?
Spørsmålet
Posten bekrefter til Dagsavisen at de står bak utsendelsene av 380.000 brosjyrer sendt av anonyme bakmenn til store deler av landet i forbindelse med valget. Dette kan bety at Posten i ytterste konsekvens har latt seg bruke i en ulovlig kampanje der ukjente bakmenn har etterlignet Valgdirektoratet for å få velgere til å stemme taktisk på borgerlige partier.
Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i dette og sørge for at noe lignende aldri skjer igjen?
Svar fra næringsministeren · 16.09.2025
Staten er eier av Posten Bring AS (Posten). Iht. rollefordelingen mellom eier og selskapet, er det styret og ledelsen i Posten som har ansvaret for de forretningsmessige og operative vurderingene og beslutningene i selskapet. Denne rollefordelingen følger av selskapslovgivningen og den fremgår også av Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap - Statens direkte eierskap i selskaper (eierskapsmeldingen), som et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til. Det ligger derfor til styret og ledelsen å vurdere hvilke kundeavtaler selskapet inngår, og å påse at selskapet følger gjeldende lover og regler.
For øvrig viser jeg til svaret fra kommunal- og distriksministeren 9. september på skriftlig spørsmål nr. 3077 relatert til samme tema.
I juli 2025 nedla regjeringen forbud mot anonyme/hemmelige pengedonasjoner til politiske partier. Den anonyme brosjyrekampanjen som nå oppfordrer til taktisk stemming på KrF og V er stor og det må ligge mye penger bak. Kampanjen er i praksis direkte økonomiske støtte til Vs og KrFs valgkamp og dermed ulovlig, og føyer seg inn i en utvikling der hemmelige penger og aktører forsøker å påvirke valget. Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen følger dette opp, og om det gjøres nødvendige tiltak for å avdekke hvem som står bak?
Spørsmålet
I juli 2025 nedla regjeringen forbud mot anonyme/hemmelige pengedonasjoner til politiske partier. Den anonyme brosjyrekampanjen som nå oppfordrer til taktisk stemming på KrF og V er stor og det må ligge mye penger bak. Kampanjen er i praksis direkte økonomiske støtte til Vs og KrFs valgkamp og dermed ulovlig, og føyer seg inn i en utvikling der hemmelige penger og aktører forsøker å påvirke valget.
Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen følger dette opp, og om det gjøres nødvendige tiltak for å avdekke hvem som står bak?
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 09.09.2025
Norge har gjennomført anbefalingene fra Europarådets Ministerkomité fullt ut ved å forby partiene å motta alle former for bidrag (monetære eller ikke-monetære) fra anonyme givere. Med «anonyme» givere menes givere som partiet eller underliggende organisasjonsledd, ikke kjenner identiteten til eller har noen mulighet til å finne ut hvem er.
Forbudet følger av partiloven §17a første ledd bokstav a, som har vært gjeldende siden 2006.
Ved lovendring i juli i år ble regelen i § 17a endret til også å gjelde forbud mot å motta bidrag fra juridiske personer som har som formål eller vesentlig del av sin virksomhet å støtte politiske partier eller partiledd økonomisk, og privatpersoner som har mottatt bidrag fra andre for å gi disse til politiske partier eller partiledd. Forbudene i § 17a bokstav b og c kommer likevel ikke til anvendelse dersom:
«(…) partiet eller partileddet har mottatt dokumentasjon på hvem giveren har mottatt bidrag fra i forrige kalenderår og i inneværende kalenderår frem til tidspunktet bidraget til partiet eller partileddet ble gitt, og på størrelsen på bidragene.»
Forbudsbestemmelsene i § 17a bokstav b og c som ble innført med virkning fra 1. juli, er derfor en utvidelse av gjeldende regel. Formålet med endringen var å skape økt åpenhet om finansieringen av de politiske partiene.
Spørsmålet berører også § 19 tredje ledd om hva som regnes som «bidrag» etter partiloven og forutsetningen for at et bidrag blir regnskapspliktig og/eller innberetningspliktig til SSB. Partiloven § 19 tredje ledd lyder:
«(3) Med bidrag menes pengebidrag og verdien av varer, tjenester og andre tilsvarende ytelser som er mottatt vederlagsfritt eller til underpris. Ytelse fra privatpersoner som består i ordinært dugnadsarbeid som ikke krever særskilte kvalifikasjoner, eller som ikke er en del av bidragsyters inntektsgrunnlag, regnes ikke som bidrag. Det samme gjelder utlån av lokaler og gjenstander fra privatpersoner som ikke har dette som del av sitt inntektsgrunnlag.»
I tillegg til penger, krever loven at partier og partiledd rapporterer inn alle former for ikke- monetære bidrag og tjenester. Disse kan f.eks. være betalte avisannonser, hotellopphold, utleie av lokaler, lån av valgkampbil/-buss, frikjøp av arbeidskraft, arv av hytter eller hus o.l. som de mottar. Som tommelfingerregel er det bare alminnelig dugnadsinnsats som går utenom reglene om innrapportering.
Forutsetningen for at pengebidrag eller verdien av varer, tjenester eller ytelser skal anses som bidrag i lovens forstand er at bidragene anses mottatt av partiet.
Tilsynet og kontrollen med at partiene og partileddene etterlever reglene om finansiering og innberetning, er lagt til Partilovnemnda, jf. partiloven § 24. Nemnda er et uavhengig forvaltningsorgan som fatter sine vedtak og gjør sine vurderinger på selvstendig grunnlag. Verken Kongen eller departementet kan gi instruks om eller omgjøre Partilovnemndas utøving av myndighet i enkelttilfeller etter loven.
Jeg vil derfor understreke at verken regjeringen eller departementet har myndighet til å følge opp enkeltsaken som representanten viser til. Det er Partilovnemnda som på selvstendig grunnlag eventuelt må vurdere saken i forhold til reglene i partiloven om mottak av bidrag, regnskapsføring og innberetning til SSB.
Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak ved å sette ned et bredt sammensatt utvalg bl.a. for å vurdere reglene om bidrag til politiske partier.
Klima- og miljøministeren har slått fast at bevaring av gammel naturskog er viktig. Kartlegging er startet for å styrke grunnlaget for bevaring. Statsforvalteren i Oslo og Akershus har fulgt opp med å avslå hogst i verneverdig gammel naturskog ved Spålen Naturreservat, Ringerike kommune. Vedtaket ble omgjort og hogst tillatt etter pålegg fra LMD. Hvordan vil statsråden sikre systematisk, fagbasert bevaring av gammelskog når Statsforvalterens vedtak om beskyttelse av slik skog blir overprøvd av LMD?
Spørsmålet
Klima- og miljøministeren har slått fast at bevaring av gammel naturskog er viktig. Kartlegging er startet for å styrke grunnlaget for bevaring. Statsforvalteren i Oslo og Akershus har fulgt opp med å avslå hogst i verneverdig gammel naturskog ved Spålen Naturreservat, Ringerike kommune. Vedtaket ble omgjort og hogst tillatt etter pålegg fra LMD.
Hvordan vil statsråden sikre systematisk, fagbasert bevaring av gammelskog når Statsforvalterens vedtak om beskyttelse av slik skog blir overprøvd av LMD?
Begrunnelse
Statsforvalteren i Oslo og Akershus sa opprinnelig nei til ønske om hogst i gammel naturskog inntil verneområdet i Spålen-Katnosa naturreservat.
Landbruks- og matdepartementet opphevet vedtaket og påla Statsforvalteren å tillate hogst. Nå kan det hogges i 120 – 160 år gammel naturskog midt i Marka.
Mye av den hogstaktuelle skogen er registrert som naturtype av A-kvalitet. I hogstområdet er det gjort funn av både truete og nær truete, rødlistede arter. Området inngår i et forslag til vern som Statsforvalterens miljøvernavdeling arbeidet med i 2012 og er registrert verneverdig både etter Naturmangfoldloven (reservat) og etter Markaloven (friluftslivsområde). Området grenser til Spålen-Katnosa naturreservat og har ekstra stor verdi for artsmangfoldet i denne artsrike delen av Marka.
Skogforskere har i et opprop bedt om at de siste naturskogene i Norge kartlegges og beskyttes. Regjeringen ved KLD har fulgt opp med å be Miljødirektoratet kartlegge naturskog i Norge, for å ta bedre vare på de mer enn tusen trua artene som lever i slik skog.
Kartleggingsarbeidet er påbegynt, men det hindrer tydeligvis ikke hogst. Hogsten skal omfatte 5 områder, hvorav 3 berører naturskog. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har klaget på vedtaket for de tre naturskogsteigene.
Oslomarka og skogområdene nordafor har enestående verdi som rekreasjons- og naturområde for kanskje en million mennesker. De få, begrensede områdene med gammel naturskog er ekstra viktige også for friluftslivet, fordi de gir folk mulighet til å oppleve skogsnatur som den er uten industriell hogst.
Hogst i gammel naturskog i Marka påfører både arbeidet for bevaring av naturmangfold, og opplevelsesverdiene i Marka, betydelig tap. Det rimer lite med regjeringens signaler om prioritering av naturmangfold og friluftsliv.
Saksgangen og sakens konklusjon etterlater spørsmål om Klima- og miljøministeren og underliggende etater egentlig har virkemidler til å gjennomføre noen form for fagbasert og systematisk beskyttelse av naturmangfold i praksis, når KLD uten videre kan overprøve vedtak om beskyttelse.
Svar fra klima- og miljøministeren · 09.09.2025
Spørsmålet fra representanten Hansson er rettet til klima- og miljøministeren, men det er etter dialog med meg oversendt til meg som rett adressat. Bakgrunnen for dette er at skogen det er søkt om å hogge ligger utenfor verneområdet som er omtalt i spørsmålet.
Regjeringen Støre legger til grunn at vern av privateid skog skal skje som frivillig skogvern. Dette prinsippet er blant annet fastslått i naturmeldingen. I dette tilfellet foreligger det ikke tilbud om frivillig vern av det aktuelle skogarealet.
I henhold til søknad skulle hogst av bestand 252464 og 254462 på gnr. 15 bnr. 1 i Ringerike kommune skje som selektiv hogst med planting som foryngelsesmetode. Ringerike kommune ga i juni 2023 tillatelse til slik hogst med maksimalt 50 % uttak. Tillatelsen ble påklaget, og Statsforvalteren i Oslo og Viken vedtok 3. juni 2024 som klageinstans å nekte hogsten. Landbruks- og matdepartementet opphevet 12. desember 2024 Statsforvalterens vedtak fordi det forelå feil ved faktagrunnlaget og feil ved rettsanvendelsen. Feilene innebar at vedtaket var ugyldig. Departementet sendte deretter saken tilbake til Statsforvalteren for ny klagebehandling. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus fattet 17. juni 2025 nytt vedtak i saken. I dette vedtaket har statsforvalteren ikke gitt klager medhold. Det innebærer at kommunens vedtak fra 2023 gjelder for de to bestandene. Det er etter dette ikke riktig at Statsforvalteren i Oslo og Akershus har tillatt hogst etter pålegg fra Landbruks- og matdepartementet slik representanten Hansson har gitt uttrykk for i sitt skriftlige spørsmål til klima- og miljøministeren.
De to bestandene saken gjelder er ikke vernet etter naturmangfoldloven, og det er heller ikke inngått avtale om frivillig vern av skogen. Forvaltning av skogen skal dermed skje etter reglene i skogbruksloven. Skogbrukslovens regler forutsetter at eieren av skogen kan drive skogbruk, herunder hogge hogstmoden skog, men at drift må skje på en bærekraftig og miljøvennlig måte. I den aktuelle saken er det gitt tillatelse til hogst under forutsetning av at det tas betydelige miljøhensyn, jf. forutsetningene om hogstmetode og maksimalt 50 % uttak. Dette legger til rette for at naturmangfoldet og hensynet til friluftsliv ivaretas selv om det gjennomføres hogst på arealene.
Arbeidet med og virkemidlene for en bærekraftig skogpolitikk er godt beskrevet i Naturmeldingen (Meld. St. 35 (2023-2024)). Miljøkvalitetene varetas gjennom frivillig vern etter naturmangfoldloven, samt gjennom Landbruks- og matdepartementets ulike virkemidler og skognæringens egne miljøhensyn.
Har regjeringen anslått provenytap for staten ved å ikke avgiftsbelegge utslipp av mikroplast og andre miljøgifter som havner i natur og i menneskers kropper som følge av industriell virksomhet og produkter som selges på markedet i dag, og har helsemyndighetene anslått årlige kostnader for helsevesenet i Norge som følge av at innbyggere eksponeres for mikroplast og ulike miljøgifter som PFAS?
Spørsmålet
Har regjeringen anslått provenytap for staten ved å ikke avgiftsbelegge utslipp av mikroplast og andre miljøgifter som havner i natur og i menneskers kropper som følge av industriell virksomhet og produkter som selges på markedet i dag, og har helsemyndighetene anslått årlige kostnader for helsevesenet i Norge som følge av at innbyggere eksponeres for mikroplast og ulike miljøgifter som PFAS?
Begrunnelse
I dag er det helt gratis for ulike typer industri og bedrifter å slippe ut store mengder mikroplast, PFAS, og andre miljøgifter direkte i deres virksomhet eller gjennom produkter som selges til forbrukere. Tall fra 2020 anslår at det slippes ut rundt 19 000 tonn med mikroplast årlig i Norge. Dette bryter i praksis med forurenser-betaler prinsippet, som bl.a er gjeldende for industri som slipper ut CO₂. Miljøgiftene som er nevnt havner senere i mat, drikke og mennesker der de enten ikke bryter ned eller bryter ned svært sakte, og kan ha store helsemessige kostnader for samfunnet, som i dag utelukkende betales av skattebetalere gjennom at helsevesenet tar regningen for behandling av sykdom som kan være relatert til eksponering. Det er ukjent hvor mye staten taper årlig på å ikke sørge for at de som står bak slik forurensning gjennom produksjon og salg av slike produkter betaler en rettmessig sum for dette, med mindre slike produkter enten reguleres strengere eller fases ut.
En ny studie publisert i Lancet viser at kostnadene for samfunnet årlig fra helseskader som følge av plast kan utgjøre astronomiske 15 000 milliarder årlig(https://www.theguardian.com/environment/2025/aug/03/world-in-15tn-plastics-crisis-hitting-health-from-infancy-to-old-age-report-warns). Anslaget gjelder kun noen få plasttyper, og kostnadene kan reelt sett være høyere. Det er uklart hva slike kostnader er estimert til årlig i Norge, og hvorvidt helsemyndighetene sitter på anslag her, eller om det pågår arbeid med å utarbeide slike oversikter. Det er oppsiktsvekkende at private aktører fosser markedet med nye plasttyper som ikke er regulert, og som kan ha ukjente helseeffekter i negativ forstand. Så langt henger myndighetenes arbeid med regulering svært langt bak, og det er heller ikke konkrete forslag på bordet for å gjennomføre grep for å få bukt med dette per dags dato. Regjeringen har ikke gjennomført aktive grep i Norge under denne stortingsperioden for å regulere dette strengere, på tross av at man de siste årene har funnet mikroplast i alle menneskets organer, og at forskningen tyder på at plast i kroppen kan ha sammenheng med flere ulike sykdommer.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 01.09.2025
Jeg deler bekymringene rundt eksponering for PFAS-er og andre miljøgifter samt utslipp av mikroplast til miljøet. Norske miljømyndigheter har lenge jobbet for stans i bruk og utslipp av miljøgifter inkludert PFAS-er og for å redusere utslipp av mikroplast. Avgift har ikke vært vurdert som det mest effektive virkemiddelet for å begrense utslipp av mikroplast og tilhørende kjemikalier i Norge, og derfor har Regjeringen heller ikke anslått provenytap for staten ved å ikke avgiftsbelegge slike utslipp.
Prinsippet om at forurenser skal betale innebærer ikke nødvendigvis at forurenser må ilegges en avgift. Forurensning reguleres på flere måter, for eksempel med direkte forbud, tillatelser med vilkår om volum, grenseverdier/utslippsgrenser, utvidet produsentansvar mv.
Forurensningsloven med tilhørende forskrifter regulerer utslipp fra virksomheter i Norge. Virksomheter med tillatelse til forurensende virksomhet ilegges ikke avgift for utslipp som er tillatt, virksomheten må imidlertid dekke kostnadene knyttet til oppfyllelse av utslippskravene. Ut over dette er alle som har en tillatelse til forurensende virksomhet forpliktet til kontinuerlig å jobbe for å redusere sine utslipp. Konkret er det ikke gitt tillatelse til utslipp av plast/mikroplast, men enkelte bedrifter har tillatelse til utslipp av suspendert stoff hvor plast/mikroplast utgjør en andel av utslippet. Suspendert stoff er en samlebetegnelse for utslipp av partikler med ulikt opphav. Miljødirektoratet ser nå på mulighetene for å regulere utslipp av mikroplast i tillatelser hos relevante bedrifter.
Helsemyndighetene har per i dag ikke tall for kostnader for helsevesenet i Norge som følge av at innbyggere eksponeres for mikroplast og miljøgifter, men Folkehelseinstituttet deltar i flere EU-prosjekter som ser på elementer av dette. Sykdomsbyrde og tidlig død er en del av arbeidet, mens den sosioøkonomiske byrden er veldig kompleks å vurdere.
Den mest effektive reguleringen for et giftfritt miljø og trygge forbrukerprodukter skjer gjennom internasjonalt samarbeid, også fordi handel med produkter skjer på tvers av landegrensene. På globalt og regionalt nivå jobber Norge med initiativer og regelverksutvikling på flere områder, som direkte eller indirekte kan begrense utslipp av mikroplast. For eksempel er bruken av tilsatt mikroplast forbudt gjennom kjemikalieregelverket REACH, og det er nylig politisk enighet i EU om regelverk om forebygging av tap av plastpellets for å redusere mikroplastforurensning. Regjeringen arbeider også for å få på plass en ambisiøs global plastavtale med tiltak som kan redusere mikroplastutslipp og tilhørende farlige kjemikalier. PFAS og andre miljøgifter reguleres gjennom ulike kjemikalieregelverk som REACH og POPs-forordningen, samt produktspesifikke regelverk for matkontaktmateriale, kosmetikk, leketøy og EE-produkter. Dette er felleseuropeiske regelverk som gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen. Ordningen med svanemerkede produkter bidrar også til redusert bruk og utslipp av miljøgifter.
Kunnskapen om farlige stoffer i plast har økt de siste årene, men det er fortsatt kunnskapsbehov både når det gjelder hvilke kjemikalier som brukes i plast, hvorvidt de kan lekke ut av plasten og i hvilken grad de kan ha negative innvirkninger på menneskers helse og miljø. Samtidig er mange farlige stoffer som vi kjenner til allerede faset ut av plast på det europeiske markedet, blant annet gjennom forbud i ulike kjemikalieregelverk.
Studier viser at både jomfruelig og gjenvunnet plast lekker kjemikalier som forstyrrer hormoner og stoffskifte over i mat og drikke som folk konsumerer gjennom plastemballasje. I dag er giftfrie alternativer som metall- og glassemballasje avgiftsbelagt høyere enn plastemballasje, selv om stadig mer forskning tyder på at plastemballasje lekker både kjente og ukjente stoffer som kan være skadelige over i mat og drikke. Mener regjeringen det er logisk at giftfrie alternativer har høyere avgifter enn emballasje som kan være giftig?
Spørsmålet
Studier viser at både jomfruelig og gjenvunnet plast lekker kjemikalier som forstyrrer hormoner og stoffskifte over i mat og drikke som folk konsumerer gjennom plastemballasje. I dag er giftfrie alternativer som metall- og glassemballasje avgiftsbelagt høyere enn plastemballasje, selv om stadig mer forskning tyder på at plastemballasje lekker både kjente og ukjente stoffer som kan være skadelige over i mat og drikke.
Mener regjeringen det er logisk at giftfrie alternativer har høyere avgifter enn emballasje som kan være giftig?
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 01.09.2025
Formålet med miljøavgiften på drikkevareemballasje er å prise kostnadene ved at drikkevareemballasje havner som forsøpling i naturen, og er ikke begrunnet i mulig lekkasje av kjemikalier og eventuelle helseeffekter hos mennesker. Differensieringen er begrunnet med at ulike emballasjematerialer gir forskjellig miljøskade, og er gjort på grunnlag av den tilgjengelige informasjonen om miljøpåvirkning av ulike materialer på 1990-tallet.
Det EØS-baserte regelverket for emballasje og materialer som er ment å komme i kontakt med mat er strengt. Et overordnet krav er at matemballasjen skal være trygg og ikke avgi stoffer til næringsmiddelet i mengder som kan utgjøre en helsefare. Plast er et av materialene som er mest detaljregulert, og plaststoffene (utgangsstoffene) som er lov å bruke er risikovurdert av EUs mattrygghetsorgan, EFSA. Det er fastsatt restriksjoner for de stoffene som er tillatt å bruke i plast, blant annet migrasjonsgrenser – dvs. hvor mye av et plaststoff som kan avgis/migrere til maten.
Emballasje som er i samsvar med regelverket skal altså ikke være «giftig». Når ny kunnskap viser at den godkjente bruken av stoffer kan innebære en helserisiko, må helsemyndighetene endre regelverket så raskt som mulig – slik det f.eks. har skjedd med stoffet bisfenol A og andre bisfenoler som nå blir forbudt å bruke i kontakt med næringsmidler. For tiden revideres hele regelverket om matemballasje (matkontaktmaterialer) i EU, og Norge bidrar i denne prosessen.
Det er lite aktuelt å legge avgifter på materialer med mattrygghet som utgangspunkt og ev. differensiere dem ut fra risikoen de ulike stoffene kan utgjøre. Maten skal være trygg, og det gjelder også emballasjen som er ment å komme i kontakt med den.
Regjeringens vedtak om nullfiske i Oslofjorden kan bety at yrkesfiskere der mister mye inntekt. Regjeringen burde samtidig med fiskeritiltakene ha skissert hva slags kompensasjon fiskere kan vente seg. I stedet sier statsråden at hun “er klar til å jobbe fram evt. kompenserende tiltak”. Kort tid før tiltak trer i kraft står yrkesfiskere dermed helt i uvisse om framtidig økonomi og yrke. Kan jeg be statsråden redegjøre for aktuelle kompensasjonsordninger, slik at yrkesfiskere får konkret informasjon å forholde seg til?
Spørsmålet
Regjeringens vedtak om nullfiske i Oslofjorden kan bety at yrkesfiskere der mister mye inntekt. Regjeringen burde samtidig med fiskeritiltakene ha skissert hva slags kompensasjon fiskere kan vente seg. I stedet sier statsråden at hun “er klar til å jobbe fram evt. kompenserende tiltak”. Kort tid før tiltak trer i kraft står yrkesfiskere dermed helt i uvisse om framtidig økonomi og yrke.
Kan jeg be statsråden redegjøre for aktuelle kompensasjonsordninger, slik at yrkesfiskere får konkret informasjon å forholde seg til?
Begrunnelse
Regjeringen har innført tre nullfiskeområder i Oslofjorden, der alt yrkesfiske og fritidsfiske blir forbudt. Det innføres begrensinger på redskap i hele Oslofjorden.
MDG har foreslått og lenge etterlyst slike tiltak, og ønsker regjeringens vedtak velkommen. MDG har samtidig tatt til orde for at vern må følges av kompensasjon til yrkesfiskere som rammes negativt.
Regjeringens vedtak om Oslofjorden kommer etter en lang hørings- og utredningsperiode. Det har lenge vært klart at yrkesfiskere kan bli hardt rammet økonomisk av tiltakene. Konflikt om denne typen tiltak er vanskelig å unngå, men det er dermed viktig å begrense konflikt mest mulig gjennom å gi god informasjon om hvilken oppfølging, evt. kompensasjon og andre avbøtende tiltak, som kommer til folk som rammes av tiltakene.
Regjeringen burde åpenbart brukt utrednings- og høringsperioden til å også utrede og varsle aktuelle former for kompensasjon. I stedet er situasjonen nå blitt at fiskere som mener at tiltakene vil frata dem yrke og inntekt, fortsatt står helt i uvisse om evt. kompensasjon og sin framtidige økonomi. Statsråden bidrar ikke til å avhjelpe denne situasjonen når hun til NRK 8.8.25 uttaler
– Så vil jeg være klar til å jobbe frem eventuelle kompenserende tiltak hvis situasjonen skulle tilsi det. Men det må vi komme tilbake til når vi ser hvordan dette slår ut.
Konflikten om og presset mot vernetiltakene øker. I stortingsvalgkampen blir konflikten nå brukt av enkelte partier og politikere til å angripe vernetiltakene. I verste fall kan konflikten bli så hard at den truer gjennomføring av nødvendige tiltak.
Det er viktig at statsråden motvirker dette mest mulig ved å raskt konkretisere hva slags kompenasjonstiltak som er aktuelle for fiskere som rammes, slik at dialog kan komme i gang.
Svar fra fiskeri- og havministeren · 20.08.2025
Jeg har stor forståelse for at fiskeritiltakene som nå skal innføres er inngripende, og medfører mye usikkerhet for den lokale fiskerinæringen i Oslofjorden. Som representanten skriver kan tiltakene føre til at noen aktører mister store deler av sitt inntektsgrunnlag. Jeg har gjennom denne prosessen lagt vekt på at vi skal ivareta fiskeriene og mottaksstrukturen på land der det er mulig, og finne gode løsninger og justeringer som tilrettelegger for fortsatt drift. Regjeringen har på bakgrunn av dette valgt å gjøre en rekke justeringer i tiltakene som nå innføres. Blant annet har vi valgt å holde et viktig fangstområde kalt Hvalerrenna fortsatt åpent for fiske, tillate fortsatt bruk av krepsespalte for å fange bifangst av kreps som i rekefisket utgjør en viktig del av inntektsgrunnlaget for mange aktører, og ikke innføre de foreslåtte begrensningene i fisket etter brisling og sild. Vi skal også utrede om det bør innføres en vektbegrensning på trålredskaper som kan brukes i Oslofjorden. En vektbegrensning vil kunne bidra til å prioritere de mindre fartøyene, som vil rammes hardest, i områdene i fjorden som forblir åpne for fiske.
Jeg vil understreke at tiltakspakken som innføres har tatt utgangspunkt i at det skal være mulig å videreføre et rekefiske i Oslofjorden. Det er store områder som stenges, men det er også store områder som forblir åpne. Det vil variere fra fartøy til fartøy i hvilken grad de har evne til å tilpasse seg og opprettholde aktiviteten. Noen fartøy har en stor andel av sin fangst i områdene som stenges, mens andre fisker mer i områdene som forblir åpne. Noen fartøy vil få problemer med å flytte sin aktivitet, mens andre vil ha større muligheter for omstilling. Det er utfordrende å si hvor store konsekvenser de ulike aktørene vil oppleve som følge av tiltakspakken. Vi har også som sagt gjort flere justeringer som skal bidra til å avbøte disse konsekvensene. Nullfiskeområder av dette omfanget er i stor grad et nytt verktøy i norsk fiskeriforvaltning, og det er derfor behov for tett oppfølging fremover og for å gjøre vurderinger underveis i prosessen.
Tilstanden og ressursgrunnlaget i Oslofjorden tilsier at det er behov for en omstilling av fiskerinæringen. De kommende ti årene med nullfiskeområder gir ikke grunnlag for den samme næringen som vi har i dag. Jeg vet at fiskerinæringen er tilpasningsdyktig og har et stort potensial for innovasjon og omstilling. Jeg har snakket med aktører som allerede er i gang med å tenke nytt og se på alternative inntektskilder, og det er også et stort engasjement i lokalsamfunnene for å utforske nye muligheter for verdiskaping fra ressursene i fjorden.
Samtidig er det viktig for meg at fiskeriene som har stor lokal betydning, som rekefisket, skal bestå og fortsette å levere sunn og kortreist sjømat i fremtiden. Jeg ønsker en tett dialog med fiskerne, organisasjonene og andre berørte aktører i tiden frem mot ikrafttredelse av tiltakene, og jeg har stor tro på at vi vil finne gode løsninger som både støtter opp om innovative satsinger og som bidrar til å bevare de tradisjonelle fiskeriene som er selve ryggraden i kystsamfunnene langs Oslofjorden. Så må vi komme tilbake til hvilke konkrete løsninger som er nødvendige og mest hensiktsmessige.
Kan statsråden redegjøre for hvorfor dette angivelige kapasitetsproblemet kun rammet dokumentene fra Wiersholm og ikke andre dokumenter som ble mottatt og journalført løpende i samme tidsperiode?
Spørsmålet
Kan statsråden redegjøre for hvorfor dette angivelige kapasitetsproblemet kun rammet dokumentene fra Wiersholm og ikke andre dokumenter som ble mottatt og journalført løpende i samme tidsperiode?
Begrunnelse
Statsråden har i sitt svar på mitt spørsmål (Dokument nr. 15:2650 (2024-2025) om forsinket journalføring av dokumenter fra advokatfirmaet Wiersholm vist til «høy arbeidsbelastning» som årsak.
Flere dokumenter knyttet til arbeidet med lov om Norgespris og strømstønad ble journalført fortløpende i perioden februar til juni, mens fire sentrale dokumenter fra Wiersholm som inneholder juridiske vurderinger om EØS-rettslige spørsmål ikke ble journalført før 6. juni. Dette til tross for at disse dokumentene var mottatt i perioden 20. februar til 28. april. Dette gir grunnlag for å stille spørsmål ved om forsinkelsen faktisk skyldes høy arbeidsbelastning, eller om det er andre grunner til at nettopp disse dokumentene ikke ble gjort synlige i postjournalen før lang tid etter at de var mottatt av departementet.
Svar fra energiministeren · 13.08.2025
Dokumentene fra Wiersholm ble mottatt og vurdert av departementet fortløpende i arbeidet med lov om Norgespris og strømstønad for husholdninger. Vurderingene fra Wiersholm ble brukt som en del av departementets interne saksforberedelse. Prop. 148 L ble oversendt Stortinget i slutten av mai og vurderingene fra Wiersholm ble journalført kort tid etter dette. Den høye arbeidsbelastningen i denne perioden bidro til at dokumentene ble journalført noe senere enn normal praksis i departementet.
Kan statsråden opplyse om regjeringen gjennomfører risikovurderinger for erstatningsansvar og mulige folkerettsbrudd ved sin energipolitikk og tildeling av oljelisenser, og avklare om ICJ sin vurdering vil innebære endringer for regjeringens politikk på feltet?
Spørsmålet
Kan statsråden opplyse om regjeringen gjennomfører risikovurderinger for erstatningsansvar og mulige folkerettsbrudd ved sin energipolitikk og tildeling av oljelisenser, og avklare om ICJ sin vurdering vil innebære endringer for regjeringens politikk på feltet?
Begrunnelse
International Court of Justice(ICJ) slår nå fast at utdeling av flere olje- og gasslisenser kan være brudd på folkeretten, og at stater som gjennomfører slike tildelinger kan ha et økonomisk erstatningsansvar overfor de som blir skadelidende som følge av klimaendringer.
Svar fra energiministeren · 07.08.2025
Den rådgivende uttalelsen til Den internasjonale domstolen om staters klimaforpliktelser ble avgitt 23. juli 2025.
Uttalelsen er omfattende. Regjeringen vil nå gjennomgå og sette seg nærmere inn i uttalelsen. Som del av dette arbeidet vil regjeringen, på vanlig måte, også vurdere om uttalelsen gir behov for videre oppfølging innenfor bestemte politikkområder.
Flere bakerier har den siste tiden fått kritikk for manglende informasjon om ingredienser i produktene, og at de heller ikke gir kunder grunnleggende informasjon rundt dette, selv når det etterspørres. Forbrukere bør ha rett på lik og god informasjon hos alle utsalgssteder, uavhengig om bakeriene ønsker å gi ut informasjon av egen vilje eller ikke. Det bør derfor innføres nasjonale regler som pålegger dette. Vil regjeringen nå ta initiativ til å pålegge alle bakerier å opplyse om ingrediensene i sine produkter?
Spørsmålet
Flere bakerier har den siste tiden fått kritikk for manglende informasjon om ingredienser i produktene, og at de heller ikke gir kunder grunnleggende informasjon rundt dette, selv når det etterspørres. Forbrukere bør ha rett på lik og god informasjon hos alle utsalgssteder, uavhengig om bakeriene ønsker å gi ut informasjon av egen vilje eller ikke. Det bør derfor innføres nasjonale regler som pålegger dette.
Vil regjeringen nå ta initiativ til å pålegge alle bakerier å opplyse om ingrediensene i sine produkter?
Svar fra landbruks- og matministeren · 12.08.2025
Spørsmålet er overført fra landbruks- og matministeren til meg som ansvarlig for regelverket for merking av bakervarer.
Regelverket om merking av mat er regulert i matinformasjonsforskriften som gjennomfører matinformasjonsforordningen i norsk rett. Regelverket skal sikre forbruker god informasjon om matvarer. Dette innebærer at regelverket i hovedsak er felles med EU på dette området gjennom EØS-avtalen.
Det stilles blant annet krav i matinformasjonsregelverket om at ikke-ferdigpakkede matvarer, som bakervarer, skal merkes skriftlig med tydelig varebetegnelse. Det skal også gis skriftlig informasjon dersom bakervarene inneholder et eller flere av 14 allergener som listes i forordningen, slik det også er krav om for ferdigpakkede matvarer. Informasjon om allergener kan gis på et skilt plassert ved bakervarene i disken eller på hyllen. Denne informasjonen skal være lett tilgjengelig. Dersom informasjonen ikke står rett ved den aktuelle matvaren, skal det på annen måte være enkelt for forbrukeren å finne og lese den.
Det er ikke krav i regelverket om ingrediensliste for ikke-ferdigpakkede matvarer, slik det er krav om for ferdig-pakkede matvarer. Men bakeriutsalgene kan oppgi disse opplysningene frivillig, så lenge de oppgir korrekte opplysninger og de ikke er villedende.
Etter min oppfatning vil det være i næringens egen interesse å ivareta kundene ved å kunne besvare eventuelle spørsmål både om ingredienser og eventuelle andre spørsmål de har om varene. Jeg oppfatter det også slik at flere aktører har slik informasjon tilgjengelig i bakeriutsalgene og/eller på sine nettsider.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre finansiering og langsiktighet for strandrydding langs norskekysten?
Spørsmålet
Hva vil statsråden gjøre for å sikre finansiering og langsiktighet for strandrydding langs norskekysten?
Begrunnelse
Fra flere hold meldes det om bekymring knyttet til finansieringen av strandrydding. Bekymringsmeldingene kommer både fra organiserte kystrenovatører som har fått støtte fra Handelens Miljøfond gjennom Rydd i Tide-programmet, og fra uorganiserte strandryddere som bidrar på dugnad med støtte fra Miljødirektoratets tilskuddsordning.
Miljødirektoratet opplyser at de prioriterer søkere i områder som ikke er omfattet av Rydd i Tide-programmet. Samtidig opplever mottakere av tilskudd gjennom Rydd i Tide, at Handelens Miljøfond setter av mindre penger til formålet. Dette har igjen ført til at aktører som tidligere har kunnet rette mesteparten av innsatsen mot strandrydding, må spe på med charterturisme og andre inntektskilder - samtidig som omfanget av forsøpling er like stort som før.
Bekymringen er dermed at utilstrekkelige bevilgninger rammer både kystnaturen, og aktører som har gjort omfattende investeringer for å kunne drive effektiv rydding av kysten vår.
Svar fra klima- og miljøministeren · 07.07.2025
Marin forsøpling er et stort miljøproblem og arbeidet mot plastforurensning er høyt prioritert av regjeringen. Regjeringen har sikret midler i statsbudsjettet til tiltak mot marin forsøpling hvert år de senere årene. Den statlige tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling er på 27,4 millioner kroner i 2025. Miljødirektoratet forvalter denne tilskuddsordningen og prioriterer midlene ut fra kriterier som er fastsatte på forhånd. I 2025 prioriterte Miljødirektoratet store, samordnede prosjekter som organiserte regionale eller nasjonale opprydningstiltak, og prosjekter i området som ikke er omfattet av Rydd i Tide programmet som Handelens Miljøfond administrerer. Også Handelens Miljøfond bidrar med betydelige midler til opprydning av plastforsøpling. Hvordan de prioriterer bruken av sine midler, er opp til Handelens Miljøfond selv. Totalt sett er summen som brukes på plastrydding større enn noensinne.
Arbeidet mot plastforurensning er høyt prioritert av regjeringen. Vi jobber på flere fronter for å hindre tilførselen av plast til naturen. For eksempel har vi fått på plass forbud mot visse engangsprodukter. Vi har også innført designkrav til enkelte plastprodukter. For tiden arbeider vi med å innføre produsentansvarsordninger både for enkelte engangsprodukter av plast og utstyr fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur. I tillegg fortsetter regjeringen arbeidet med en internasjonal plastavtale med mål om å stanse plastforurensningen innen 2040 og forpliktelser som reduserer produksjon og forbruk av primærplast til bærekraftige nivåer og dermed også reduserer forsøpling.
Hvorfor ble fire dokumenter fra Wiersholm som ble mottatt av Energidepartementet 20. februar, 28. februar, 19. mars og 28. april ikke fortløpende ført inn i postjournalen, men først publisert i journalen 6. juni?
Spørsmålet
Hvorfor ble fire dokumenter fra Wiersholm som ble mottatt av Energidepartementet 20. februar, 28. februar, 19. mars og 28. april ikke fortløpende ført inn i postjournalen, men først publisert i journalen 6. juni?
Begrunnelse
Dokumentene det gjelder omhandler om forslaget om ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger er innenfor EØS-retten. Andre anerkjente advokatfirmaer har stilt spørsmål ved om lovforslaget er innenfor EØS-retten, og om Norgespris må notifiseres av ESA som statsstøtte. Departementet har nektet innsyn i dokumentene fra Wiersholm.
Det bes om at statsråden i sitt svar vurderer departementet sin journalføring opp mot Offentleglova § 10, Arkivlova og Arkivforskriften.
Svar fra energiministeren · 26.06.2025
I forbindelse med arbeidet med Norgespris innhentet Energidepartementet juridiske vurderinger fra Wiersholm om ulike spørsmål. Dokumentene ble mottatt og vurdert av departementet fortløpende i arbeidet med lov om Norgespris og strømstønad for husholdninger.
Energidepartementet er som et offentlig organ pliktig til å ha et arkiv og journalføre inn- og utgående dokumenter. De ovennevnte dokumentene ble journalført som inngående dokumenter. På grunn av høy arbeidsbelastning ble dokumentene journalført noe senere enn normal praksis i departementet.
Aftenposten har dokumentert at kinesiske busser har tilgang til forsvarsbaser gjennom en kontrakt Forsvaret har om leie av busser. Eksperter slår alarm om at bussene har utstyr som gjør det mulig for Kina å innhente sensitiv informasjon. Vil regjeringen sørge for at kinesiske busser ikke lenger får tilgang til slike områder, og foreta en gjennomgang av alle pågående kontrakter i Forsvaret for å forebygge at sensitiv informasjon kan havne på avveie?
Spørsmålet
Aftenposten har dokumentert at kinesiske busser har tilgang til forsvarsbaser gjennom en kontrakt Forsvaret har om leie av busser. Eksperter slår alarm om at bussene har utstyr som gjør det mulig for Kina å innhente sensitiv informasjon.
Vil regjeringen sørge for at kinesiske busser ikke lenger får tilgang til slike områder, og foreta en gjennomgang av alle pågående kontrakter i Forsvaret for å forebygge at sensitiv informasjon kan havne på avveie?
Svar fra forsvarsministeren · 27.06.2025
Andelen busser produsert i Kina har økt i Norge de siste årene. De kinesiske elbuss-produsentene er konkurransedyktige, og økningen i andelen elbusser gir lavere klimagassutslipp i tråd med klimapolitiske mål.
Risiko knyttet til informasjonsinnhenting via sensorer er ikke avgrenset til busser, men gjelder alle moderne kjøretøy (herunder også leiebiler, varetransporter og de ansatte i forsvarssektorens private kjøretøyer), samt droner og andre typer materiell. Det vil også gjelde andre bruksområder for teknologi med sensorer, slik som telefoner, smartklokker mv.
Forsvarets kontrakter for busstransport ble anskaffet i 2022. Basert på verdivurderingen fra anskaffelsestidspunktet er dette ikke en sikkerhetsgradert anskaffelse. Det er ikke noe krav om at busser produsert i Kina ikke skal benyttes. Det er heller ikke stilt krav om at bussene ikke kan ha sensorer e.l. som er produsert i Kina. Den enkelte bruker av rammeavtalen for busstransport må foreta risikovurdering for sin bruk.
Forsvaret er bevisst på risikoen knyttet til kjøretøyer og andre innretninger som inneholder elektronikk som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Basert på risikovurderinger kan det i visse områder være aktuelt med forbud mot kjøretøyer med moderne kameraer og sensorer for å skjerme personell, materiell, objekt eller annet. Forsvarsdepartementet vurderer nå etablering av felles retningslinjer for bruk av moderne kjøretøy i sektoren og i tilknytning til sektorens installasjoner. Som del av dette vil det vurderes om det skal innføres tiltak i militærleirer eller andre sensitive områder.
Det finnes andre kontrakter i forsvarssektoren som kan ha lignende utfordringer som busskontraktene, herunder leiebil- og ulike transportkontrakter. Den enkelte avdeling som benytter de ulike tjenestene iht. disse kontraktene må foreta verdi- og risikovurderinger i det enkelte tilfelle. De fleste rammeavtaler med kommersielle tilbydere vil kunne ha en iboende risiko som det er viktig at bruker vurderer før tjenestene benyttes.
Vil statsråden sikre at informasjon om både operasjonell praksis og data knyttet til nye krav til registrering av bruk av antigroemiddel blir gjort tilgjengelig for forskere og allmennheten i offentlige registre?
Spørsmålet
Vil statsråden sikre at informasjon om både operasjonell praksis og data knyttet til nye krav til registrering av bruk av antigroemiddel blir gjort tilgjengelig for forskere og allmennheten i offentlige registre?
Begrunnelse
I Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025 beskriver Havforskningsinstituttet bruken av antigroemidler i havbruksnæringen. Miljøgiften kobber fases nå ut i næringen, men Havforskningsinstituttets “Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025” beskriver en stor økning i bruken av PFAS-stoffet Tralopyril. Jf. Statsrådens svar på mitt spørsmål i Dokument nr. 15:1936 (2024-2025) går godkjenningsperioden for bruk av Tralopyril ut i 2027 og stoffet er for øyeblikket til vurdering hos Miljødirektoratet.
I den nylig behandlede Havbruksmeldingen (Meld. St. 24) var det lite omtale av havbruksnæringens impregnering av merder. Bruken av impregneringsstoffer i havbruksnæringen utgjør store volumer av potensielt miljøskadelige stoffer. Det vises i denne sammenheng til Miljøpartiet De Grønnes forslag under Stortingets behandling av saken, om at impregneringsmidler til merder og andre formål i havbruksnæringen skal ha avklart dokumentasjon av miljø- og helseeffekter og nedbrytingsprodukter før de tillates brukt.
I den tidligere nevnte rapporten fra HI beskrives det et behov for bedre oversikt over forbruket av antigroemidler i havbruksnæringen:
Mer informasjon om operasjonell praksis som gjelder spyling og hvilke antigroemidler som er i bruk på den enkelte lokaliteten i hvert produksjonsområde vil være avgjørende for å styrke kunnskapen og dermed redusere usikkerheten i analysen. En bedre oversikt over forbruk og driftspraksis gjør også at forvaltningen kan rette tiltakene inn mot de områdene der kobber antas å ha den største påvirkningen. Målrettede tiltak vil bidra til å redusere risikoen for tap av sårbare arter ved bruk av kobber og andre stoffer i fiskeoppdrett. Bruk av antigroemiddel må registreres etter ny akvakulturforskrift som trer i kraft fra februar 2026, men det mangler retningslinjer for å registrere slik bruk i offentlige registre slik at vi får tilgang til data.
Svar fra klima- og miljøministeren · 27.06.2025
Akvakulturnæringen benytter impregneringsmidler for å hindre begroing på nøtene i anleggene i sjø. Hvilke impregneringsmidler som er tillatt å bruke er regulert gjennom det felleseuropeiske biocidregelverket.
Noe data som gjelder bruk av notimpregneringsmidler er allerede offentlig tilgjengelig. Miljødirektoratet har oversikt over tillatte stoffer i notimpregneringsprodukter og får innrapportert nasjonale salgstall. En oversikt over de mest vanlige brukte notimpregneringsmidler de siste årene er publisert på Miljødirektoratets nettsider. Akvakulturnæringen har i flere år hatt krav om å overvåke sjøbunnen på den enkelte lokalitet for innhold av kobber som slippes ut fra notimpregnering. Disse miljøundersøkelsene er offentlig tilgjengelige, blant annet på Fiskeridirektoratets nettsider, og benyttes blant annet i Havforskningsinstituttets årlige risikovurdering av norsk fiskeoppdrett.
Det er behov for innhenting av ytterligere informasjon om faktisk bruk av det enkelte impregneringsmiddel på sjølokalitetene der myndighetene tillater akvakulturvirksomhet. Dette ble tatt høyde for ved revideringen av forurensningsregelverket for akvakultur av fisk i sjø, som ble vedtatt i 2024. I tillegg til å overvåke konsentrasjon av miljøfarlige stoffer som impregneringsmidler, skal akvakulturnæringen fremover rapportere data om faktisk bruk av impregneringsmidler for den enkelte lokalitet. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet arbeider nå med å få på plass felles rapporteringsløsning slik at næringen kan rapportere inn bruk av impregneringsmidler for sine anlegg.
Russland har trappet opp luftangrepene mot Ukraina kraftig, med rekord i antall droner og store luftangrep mot mange deler av landet. Ukraina har provisorisk og enkelt luftvern i store deler av landet, med kritisk behov for støtte til luftvern, både gjennom midler og donasjoner fra allierte. Kan statsråden redegjøre for om muligheten for å kjøpe inn og donere luftvern til Ukraina er maksimalt brukt per juni 2025, eller er det mulighet for å øke luftvernstøtte gitt økte midler, innkjøp fra andre land og økt tempo i donasjoner?
Spørsmålet
Russland har trappet opp luftangrepene mot Ukraina kraftig, med rekord i antall droner og store luftangrep mot mange deler av landet. Ukraina har provisorisk og enkelt luftvern i store deler av landet, med kritisk behov for støtte til luftvern, både gjennom midler og donasjoner fra allierte.
Kan statsråden redegjøre for om muligheten for å kjøpe inn og donere luftvern til Ukraina er maksimalt brukt per juni 2025, eller er det mulighet for å øke luftvernstøtte gitt økte midler, innkjøp fra andre land og økt tempo i donasjoner?
Svar fra forsvarsministeren · 19.06.2025
Det er tverrpolitisk enighet i Stortinget om Norges støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Luftvern er en høyt prioritert del av denne støtten. Regjeringen har støttet Ukraina med luftvern siden 2022, inkludert med det norskutviklede NASAMS-systemet, som har vist seg svært effektivt mot russiske kryssermissiler. Flere andre land donerer også dette systemet, og Forsvaret bidrar til utdanning av ukrainsk personell. Vi har donert materiell fra egne avdelinger, men finansierer nå i økende grad donasjoner av luftvern via flernasjonale samarbeid koordinert av Storbritannia, Tyskland og USA. Dette sikrer at norske midler raskt og effektivt omsettes i luftvernsystemer som Ukraina trenger. Et annet prioritert område er fremskaffelse av missiler til NASAMS, slik at Ukraina kan utnytte systemet fullt ut.
Russland utvikler stadig nye våpen og metoder for å ramme Ukrainas befolkning og infrastruktur. Samtidig medfører krigen en rivende utvikling av nye og mer effektive luftvernsystemer. Selv om Ukraina melder at man lykkes i å bekjempe de fleste dronene og missilene, påføres landet fortsatt betydelig skade av angrepene. Ukraina har en kapabel forsvarsindustri og leder an i utviklingen av nye typer luftvern. Norsk støtte bidrar til dette, blant annet ved å integrere ukrainsk og vestlig luftvern slik at de til sammen gir best mulig beskyttelse. En vesentlig utfordring i vår støtte til Ukraina har vist seg å være begrenset tilgang på luftvernsystemer på verdensmarkedet. Regjeringen utforsker aktivt hvordan det betydelige handlingsrommet i Nansen-programmet kan avhjelpe denne utfordringen.
Vil statsråden ta initiativ til å sikre at biogassanlegget på Bjørkemoen får rammevilkår som gjør det mulig å realisere det fulle potensialet for klimakutt, sirkulær ressursutnyttelse og nye arbeidsplasser på Voss?
Spørsmålet
Vil statsråden ta initiativ til å sikre at biogassanlegget på Bjørkemoen får rammevilkår som gjør det mulig å realisere det fulle potensialet for klimakutt, sirkulær ressursutnyttelse og nye arbeidsplasser på Voss?
Begrunnelse
Biogassanlegget på Bjørkemoen i Voss er et viktig klimatiltak og sentralt for utviklingen av sirkulære, grønne verdikjeder i regionen. Anlegget skal ta imot både matavfall og husdyrgjødsel, og bidra til betydelige utslippskutt, produksjon av biogass og sirkulær bruk av næringsstoffer. Statsforvalterens vedtak om driftsvilkår har imidlertid møtt sterk kritikk fra BIR AS, som mener vilkårene er så strenge at de hindrer lønnsom og bærekraftig drift. Særlig gjelder dette:
Krav om at kun kildesortert matavfall fra husholdninger i papirposer kan mottas, som utelukker husholdningslignende matavfall fra næringsliv og matavfall i plastposer, til tross for at dette er akseptert praksis andre steder.
Forbud mot å ta imot emballert matavfall fra butikker, selv om BIR har teknologi for å avemballere dette.
Strenge og kostbare krav til luktmålinger, forhåndsdokumentasjon og mottakskontroll, som BIR mener er strengere enn for sammenlignbare anlegg og vil påføre anlegget betydelige merkostnader.
At bioresten fra anlegget klassifiseres som avfall, ikke produkt, noe som gir store begrensninger for videre bruk og omsetning, og vanskeliggjør etablering av nye sirkulære forretningsmodeller.
Vilkår knyttet til fosfor, hvor Statsforvalteren legger til grunn et generelt overskudd i hele Vestland uten å ta tilstrekkelig hensyn til lokale forhold på Voss.
BIR AS fremholder at disse vilkårene samlet sett gjør det svært vanskelig å realisere biogassanleggets fulle potensial for klimakutt, ressursutnyttelse og næringsutvikling, og at det foreligger usaklig forskjellsbehandling sammenlignet med andre anlegg. Dette kan svekke den viktigste og mest bærekraftige industrisatsingen på Voss noensinne, og bremse etableringen av verdikjeder for biogass i tråd med nasjonalt vedtatte målsetninger. BIR AS har klaget på Statsforvalterens vedtak, og klagesaken er oversendt Miljødirektoratet for endelig avgjørelse.
Svar fra klima- og miljøministeren · 17.06.2025
Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for biogassanlegg, med unntak av noen anlegg som følges opp av Miljødirektoratet. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene for denne, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Potensiale for klimakutt, sirkulær ressursutnyttelse og arbeidsplasser er forhold som kan være naturlig å vurdere i den forbindelse. Samtidig må forurensningsmyndigheten utvise skjønn basert på lokale forutsetninger og forhold i området hvor anlegget skal bygges.
Statsforvalterens vedtak knyttet til biogassanlegget på Bjørkemoen er påklaget og oversendt Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Miljødirektoratet har som klageinstans kompetanse til å prøve alle sider av saken. Klima- og miljødepartementet instruerer ikke Miljødirektoratet sin behandling av klagesaken.
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 2013–2017Valgt til Stortinget
- 1954Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.