Sivert Bjørnstad

Svar fra finansministeren · 09.10.2025

Regjeringen ønsker å få flere i arbeid og færre på trygd, og vurderer løpende ulike tiltak for å få flere til å delta i arbeidsmarkedet. Som et ledd i dette arbeidet, ønsker regjeringen å gjennomføre et forsøk med arbeidsfradrag for unge. Hensikten med et slikt forsøk er å skaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, påvirker yrkesdeltakelse og arbeidsinnsats. Som det fremgår av mitt svar på skriftlig spørsmål 3167 fra representanten Ola Borten Moe, er kunnskapsgrunnlaget om virkningene av et arbeidsfradrag mangelfullt. Eksisterende studier gir sprikende anslag på effektene. Virkningene vil også avhenge av hvordan et arbeidsfradrag utformes.

Sverige innførte sitt «jobbskatteavdrag» i 2007, og etter dette har fradraget blitt utvidet en rekke ganger. Det «ordinære jobbskatteavdraget», som gis til personer yngre enn 66 år, gir i 2025 en skattebesparelse på inntil om lag SEK 50 000 per person. Dette er om lag fire ganger så høyt som i Skatteutvalgets forslag, og nesten dobbelt så høyt som i regjeringens forslag til forsøksordning. Fra 2025 trappes ikke fradraget ned for høyere inntekter. Samlet anslås jobbskatteavdraget å redusere skatteinntektene i Sverige med over SEK 200 mrd.

Det er utfordrende å evaluere den svenske ordningen ettersom ordningen ble innført for alle og man dermed ikke har noen naturlig sammenligningsgruppe, se blant annet Edmark (2012):

«Vi finner dock att, så som reformen har genomförts, är det inte möjligt att trovärdigt säga någonting om dess effekter. Anledningen är att det inte finns några grupper som är opåverkade av reformen och som därmed kan användas som kontrollgrupper i utvärderingen”.

Det svenske finansdepartementet viser til anslag fra modellbaserte analyser som tyder på at jobbskatteavdraget øker arbeidstilbudet. Den svenske Riksrevisionen har gransket endringene som ble gjennomført i perioden 2011-2023, som samlet reduserte inntektsskatten med nærmere SEK 100 mrd. De vurderer at endringene på sikt gir økt arbeidstilbud, men anslår at selvfinansieringsgraden er relativt lav (om lag 11 pst.). Det vil si at økte skatteinntekter som følge av adferdsendringer anslås å dekke inn om lag 11 mrd. kroner av det opprinnelige provenytapet på 100 mrd. kroner. Riksrevisionen konkluderer med at den svenske regjeringen «har gitt et ufullstendig og delvis forskjønnet bilde av hvordan foreslåtte endringer i inntektsskatten skaper forutsetning for en høy sysselsetting, flere arbeidede timer og rettferdig fordelt velstand». Også det finanspolitiske rådet i Sverige har vurdert at den svenske regjeringens anslag på sysselsettingseffekter av jobbskatteavdraget trolig er overvurdert, og at effekten på skatteinntekter dermed er undervurdert.

Departementet har ikke hatt mulighet til å gå grundigere inn i beregningene den svenske Riksrevisionen har gjort innenfor tidsrammen for å svare på dette spørsmålet.

Departementet vil imidlertid vise til utredningen av forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge, som er gjort i samarbeid med forskere ved Frischsenteret og Norwegian Fiscal Studies ved Universitetet i Oslo. Her vises en rekke simuleringer av effekter av ulike utforminger av et arbeidsfradrag gitt ulike anslag fra forskningslitteraturen på hvordan arbeidsdeltakelse og arbeidstid påvirkes av økonomiske insentiver. For eksempel anslås det at et arbeidsfradrag etter modell fra Skatteutvalget (med forholdsvis langsom utfasing) for alle unge (20-35 år), vil kunne ha en selvfinansieringsgrad på 11 pst. i forskernes referansescenario for styrken i responsene. Denne anslåtte selvfinansieringsgraden omfatter både økte skatteinntekter og reduserte trygdeutgifter, som til sammen anslås å dekke inn 0,9 mrd. kroner av det opprinnelige provenytapet på 8 mrd. kroner.

Utredningen viser at de samlede effektene på arbeidstilbudet, og dermed også på offentlige finanser, er svært avhengig av hvilke forutsetninger man gjør om styrken i responsene når skatten endres. At flere kommer i jobb, kan bli motvirket av færre arbeidstimer blant de som allerede er i jobb. I et alternativt scenario, med sterkere antatte responser på arbeidstid blant de som er i jobb, anslås det en negativ selvfinansieringsgrad på -11 pst. Det vil si at adferdsendringer svekker offentlige finanser med ytterligere 0,9 mrd. kroner i tillegg til det opprinnelige provenytapet på 8 mrd. kroner. Dersom det i tillegg legges til grunn at responsen i arbeidsdeltakelse er svakere enn i referansescenarioet, anslås det at arbeidsfradraget har en negativ selvfinansieringsgrad på -21 pst.

Basert på dagens kunnskapsgrunnlag kan det altså ikke utelukkes at et arbeidsfradrag vil ha negative effekter på samlet arbeidstilbud. Effektene vil også avhenge av hvordan arbeidsfradraget utformes. I forsøksordningen legges det opp til et relativt stort fradrag med rask nedtrapping. Dette kan sies å være en mer «risikabel strategi» enn å bruke det samme provenyet på et mindre fradrag med lav eller ingen nedtrapping. Både de potensielle gevinstene (at flere kommer i jobb og jobber noe mer) og de uheldige bivirkningene (at noen jobber mindre) kan bli større. Hensikten med forsøket er nettopp å lære om disse effektene. I et begrenset forsøk kan man tillate seg å «ta i litt» for å lære om effektene. Dette er grunnen til det i forsøket legges opp til et relativt stort fradrag med rask utfasing.

Regjeringens strategi er først å skaffe kunnskap om virkningene et arbeidsfradrag kan ha på arbeidstilbudet, før en eventuelt iverksetter et kostbart fradrag for alle som er i arbeid. Dersom man i stedet innfører et arbeidsfradrag for alle, kan man ikke forvente å få økt kunnskap om effektene. Årsaken er, som henvisningen til Sverige over viser, at man ikke har noen kontrollgruppe å sammenligne med for å si noe om hvordan utviklingen hadde blitt uten fradraget. Selv i etterkant, etter at fradraget har virket noen år, vil man trolig ikke ha noe bedre grunnlag enn det vi har i dag for å vurdere virkningene av fradraget.

Forsøket som regjeringen nå ønsker å gjennomføre, vil gi grunnlag for å vurdere både om et arbeidsfradrag bør innføres og hvordan et slikt fradrag eventuelt bør utformes.

Svar fra finansministeren · 09.10.2025

Det er krevende å gjøre en kvantitativ og kvalitativ vurdering av om høyere offentlige utgifter i Norge synes igjen i bedre offentlige tjenester sammenlignet med våre naboland. Spørsmålet i sin natur er svært omfattende, og det er ikke rett frem å definere og måle hva som skal til for at ett lands tjenester er bedre enn andre lands. Under har jeg henvist til relevante rapporter og indikatorer som kan benyttes som en tilnærming til mål på kvaliteten på tjenester i Norge sammenlignet med Danmark, Finland og Sverige (heretter Norden), og redegjort for deler av arbeidet som gjøres for å sørge for at samfunnets ressurser benyttes effektivt.

To viktige offentlige tjenestesektorer i Norden er utdanning og helse og omsorg. I tillegg har alle de nordiske landene gode velferdsordninger med inntektssikring. Tabell 1 viser offentlige utgifter til disse tre områdene målt som andel av BNP (for Norge vises relativt til BNP for Fastlands-Norge). Norge har høyere utgifter til helse- og omsorgssektoren enn de andre nordiske landene, mens utgiftene til utdanning er på linje med andre nordiske land. Ulik befolkningssammensetning og geografisk utstrekning vil påvirke begge disse utgiftsområdene, og bør hensyntas i en mer helhetlig tilnærming. Ulik skattemessig behandling av offentlige ytelser vil påvirke størrelsen på utgifter til stønader til husholdningene, og gjør sammenligningen på tvers av land mer krevende.

Indikatoren «Government effectiveness» fanger opp oppfatninger om kvaliteten på offentlige tjenester, kvaliteten på embetsverket og graden av dets uavhengighet fra politisk press, kvaliteten på utforming og gjennomføring av politikk, samt troverdigheten til myndighetenes forpliktelse til slike politiske tiltak. Som vist i kolonne 3 i tabell 3 oppnår Danmark høyest score, mens Norge har nest høyest score blant de nordiske landene.

PISA-undersøkelsen viser at Norge scorer lavere enn de øvrige nordiske landene i lesing, matematikk og naturfag, se tabell 2. Det er verdt å merke seg at Norge i PIAAC2-undersøkelsen fra 2023, oppnår bedre resultater enn Danmark og noe dårligere resultater enn Finland og Sverige – for nevnte fag. OECD fremhever at norske elevers utvikling i matematikk fra 15 til 25 års alder – altså etter tidspunktet for PISA-testen – er blant de beste i verden.

I helse- og omsorgssektoren kommer Norge generelt godt ut sammenlignet med Norden, jf. indikatorer fra «Health at a Glance Europe 2024». Norge har lavere forekomst av både unngåelige og behandlingsbare dødsfall enn de øvrige nordiske landene, se kolonne 1 og 2 i tabell 3, og vi har også flere leger, sykepleiere, tannleger og sykehussenger per innbygger. Samtidig finnes det områder der Norge scorer lavere i rapporten, eksempelvis når det gjelder ventetid for enkelte typer operasjoner. Health at a Glace-tallene er fra 2023. Regjeringen har de siste årene blitt satt inn en rekke tiltak for å få ned ventelistene, og ventetidene har kommet ned.

Utgifter til stønader knyttet til sykdom og uførhet er høyere i Norge enn i Norden.

Ifølge OECD Economic Surveys Norway 2024 mottar også en større andel nordmenn uføretrygd, og sykefraværet blant heltidsansatte er høyere enn i de øvrige nordiske landene. I hvilken grad dette kan tolkes som et uttrykk for bedre tjenester, er et normativt spørsmål. Det er flere utfordringer ved å sammenligne sykefraværstall mellom land i Norden, blant annet at det er ulike regelverk for sykefravær. Dette gjør at SSB anbefaler å ikke legge for stor vekt på nivåforskjeller i sykefravær mellom land, men heller utviklingen. OECD beskriver norske sykelønns- og trygdeordninger som svært generøse, noe som i denne sammenheng kan forstås som en bedre tjeneste, men påpeker samtidig at denne generøsiteten kan svekke insentivene til å arbeide og komme tilbake i jobb.

I Norge har vi en politisk ambisjon om å sikre bosetting i hele landet. OECD peker på at dette gir Norge høyere utgifter sammenlignet med øvrige nordiske land. Kostnaden ved å opprettholde bosetting i rurale områder er beregnet til 1,6 prosent av BNP.

Jeg er opptatt av at offentlige midler skal brukes best mulig, og at vi har en effektiv offentlig sektor som tilbyr gode tjenester til innbyggerne. For at Norge skal ha en effektiv offentlig sektor, må det kontinuerlig arbeides med hvordan regulering og organisering av tjenesteproduksjonen kan forbedres. Det gjøres jevnlig analyser og gjennomganger av ulike offentlige tjenester, som for eksempel områdegjennomganger, offentlige utvalg og interne analyser som gjengis i budsjettdokumenter.

Gjennom de årlige budsjettene arbeider regjeringen med å utrede strukturtiltak. Hensikten er å løse opp i strukturelle bindinger som gjør at samfunnets ressurser brukes på en lite effektiv måte. Kap. 5 i nasjonalbudsjettet omtaler bedre bruk av samfunnets ressurser, herunder pågående arbeid for mer effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Det vises også til at Finansdepartementet har satt i gang et arbeid med mål om at budsjettprosessen skal gi et bedre grunnlag for å vurdere samlet offentlig ressursbruk og bedre tilrettelegge for politikkutvikling og prioriteringer over flere år, jf. omtale i Prop. 1 S (2024–2025).

Tabell 1 Tjenester etter formål som andel av BNP1

Utdanning Helse Sosial beskyttelse

Danmark 5,5 8,2 19,5

Finland 6,3 7,6 25,7

Norge 6,1 10,5 23,0

Sverige 7,2 7,3 18,7

1For Norge benyttes BNP for Fastlands-Norge

Kilder: OECD COFOG og OECD Economic Outlook (nr. 117).

Tabell 2 Resultater fra PISA-undersøkelsen1 2022

Pisa-undersøkelsen Danmark Finland Norge Sverige

Lesing 489 490 477 487

Matte 489 484 468 482

Naturfag 494 511 478 494

Gjennomsnitt 490,7 495,0 474,3 487,7

1En høyere score i undersøkelsen indikerer et bedre resultat.

Kilde: OECD

Tabell 3 Ulike indikatorer

Unngåelige dødsfall1 Behandlingsbare dødsfall1 Government effectiveness 2

Danmark 148,93 64,25 2,02

Finland 156,41 69,77 1,74

Norge 113,88 55,61 1,80

Sverige 117,83 59,65 1,60

1Se Health at a glance 2024 side 158 for begrepsdefinisjoner. Lavere score indikerer et bedre resultat.

2En høyere score indikerer et bedre resultat.

Kilder: OECD og Verdens Banken, Worldwide Governance Indicators2

Svar fra finansministeren · 29.09.2025

Størrelsen på det norske, svenske, finske og danske statsbudsjettet målt ved statens utgifter er oppstilt i tabell 1. Statsbudsjettenes størrelse som andel av BNP er også vist, for å kunne sammenligne budsjettene relativt til økonomienes størrelse.

Det er imidlertid flere forhold som gjør at statsbudsjetter er lite sammenlignbare mellom land. Ansvarsfordelingen mellom ulike forvaltningsnivåer er forskjellig mellom land, og det varierer i hvor stor grad lokale myndigheter finansierer sine utgifter med egne skatteinntekter eller med overføringer fra staten. Det kan også være forskjeller i budsjettpraksis, for eksempel ved at fordelingen mellom statsbudsjettet og andre statsregnskaper er forskjellig. Det tilsier at man burde se på utgifter i hele offentlig forvaltning ved sammenligning med andre land. Ulik skattemessig behandling av offentlige ytelser vil også påvirke størrelsen på offentlige utgifter, og bør hensyntas ved sammenligning mellom land. Dette er ikke hensyntatt i tallene som gjengis under.

Tabell 2 viser utviklingen i offentlige utgifter målt som andel av BNP fra 2014 til 2024. Siden 2014 har offentlige utgifter i Norge økt raskere enn verdiskapningen, mens de i samme periode har vokst mindre enn verdiskapingen i Danmark og Sverige. I Finland har offentlige utgiftene i sum over perioden utviklet seg om lag i takt med verdiskapingen.

Utvikling i offentlige utgifter bør sees i sammenheng med utviklingen i offentlige inntekter. For de fleste andre representerer BNP et anslag på landets inntekter eller skattegrunnlag. Siden Norge har store fondsinntekter som ikke regnes med i BNP-tallene, gir en sammenligning av utgifter målt i forhold til BNP et ufullstendig bilde av forholdet mellom inntektene i økonomien og statens utgifter. Målt som andel av (justert) brutto nasjonalinntekt er utgiftsandelen i Norge lavere enn målt som andel av Fastlands-BNP, og mer på linje med våre naboland, se tabell 3. For Norge er BNI justert for kontantstrømmen, ettersom det kan anses som en omplassering av formue og ikke en inntekt.

Finansdepartementet har ikke hatt mulighet til å gjøre en kvantitativ eller kvalitativ vurdering av om høyere offentlige utgifter i Norge synes igjen i bedre offentlige tjenester innenfor svarfristen for skriftlige spørsmål.

Tabell 1 Statsbudsjettets utgifter for nordiske land1,

Norge3 Sverige Finland Danmark

Statsbudsjett 2025 (mrd. NOK2) 1 991,2 1 890,5 1 038,6 1 526,4

Andel av BNP (pst.) 51,64 26,5 31,4 31,2

1 Statsbudsjett-utgifter for Sverige, Finland og Danmark er hentet fra landenes budsjetter for 2025.

2 Tall i millioner NOK, valutakurser er Norges Banks midtkurser for 22.09.25.

3Statsbudsjettets utgifter for Norge er uten petroleum og lånetransaksjoner.

4 Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge.

Kilde: OECD og Finansdepartementet.

Tabell 2 Utgifter i offentlig forvaltning. Prosent av BNP.

År Fastlands-Norge1 Finland Danmark Sverige

2014 57,1 57,6 55,1 45,9

2015 58,3 55,7 54,4 49,0

2016 58,9 55,1 52,4 51,2

2017 59,0 52,8 50,6 50,1

2018 58,7 52,7 50,8 48,5

2019 59,4 52,6 49,8 51,1

2020 64,5 56,5 53,3 57,5

2021 60,9 55,1 49,4 47,1

2022 58,9 52,6 44,9 38,1

2023 60,5 55,9 46,8 46,7

2024 62,0 57,6 46,5 49,3

1 For Fastlands-Norge er utgiftene er fratrukket rente-, skatte- og forvaltningskostnader i SPU.

Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå.

Tabell 3 Utgifter i offentlig forvaltning. Prosent av BNI1.

År Norge Sverige Finland Danmark

2014 48,7 50,7 57,0 53,2

2015 49,8 50,0 55,3 52,8

2016 50,9 50,3 54,9 51,1

2017 50,9 49,5 52,8 49,5

2018 50,4 49,8 52,5 49,4

2019 52,8 48,3 52,4 48,4

2020 56,7 51,2 55,6 51,7

2021 52,1 48,2 54,2 47,6

2022 49,5 47,0 52,2 43,5

2023 53,4 47,3 55,7 45,5

2024 53,8 47,9 57,2 44,9

1 For Norge er BNI fratrukket utbytte fra Equinor, inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)

og påløpte petroleumsskatter.

Kilde: OECD, Verdens Banken og Statistisk sentralbyrå.

Svar fra statsministeren · 25.09.2025

Regjeringens hovedmål i finanspolitikken de siste årene har vært å bidra til at prisveksten kan komme ned samtidig som sysselsettingen holder seg høy. Det viktigste vi gjør for å oppnå dette er føre en ansvarlig økonomisk politikk. De siste fire årene har over 160 000 flere kommet i jobb. Etter flere år uten reallønnsvekst har lønningene nå steget mer enn prisene de siste to årene. Denne utviklingen ventes å fortsette. I tillegg bidrar rentekuttene i både juni og september til at folk får økt kjøpekraft. Det at folk nå får bedre råd etter en krevende periode er både gledelig og viktig for folk.

Svar fra næringsministeren · 01.07.2025

Jeg viser til vedlagte tabell for det siste estimerte gevinsttallet fra mai 2025. Der går det frem at det er 36 tiltak med besparelser på om lag 5,8 milliarder kroner.

Departementet gjennomgår nå alle tiltak og estimater som er registrert med sikte på å offentliggjøre en rapport om forenklingsarbeidet for næringslivet for perioden 2021–2025. Etter planen vil rapporten foreligge i august i år. Status for tiltak og estimater må avklares med ansvarlige departementer. Det vil derfor kunne bli noen endringer, både om hvilke tiltak som kommer med på den endelige listen og anslagene for forenklingsgevinster.

Svar fra finansministeren · 05.06.2025

I tråd med omtalen i kapittel 8.2 i Prop. 1 S (2022-2023) er det normalt to vilkår som må være oppfylt for å kunne budsjetteres «under streken»:

1. Tiltaket må gi en forventet avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen.

2. Avkastningen må være finansiell og stamme fra inntekter i et marked.

Den forventede avkastningen beregnes ifm. vurderingen av om en investering skal gjennomføres, og hvordan den i så fall skal budsjetteres. For at en plassering skal gi tilstrekkelig finansiell avkastning, må staten kunne forvente å få like godt betalt for risikotaking som det en finansiell investor ville ha krevd i samme situasjon. Det innebærer at det må gjøres en grundig vurdering av om staten kan forvente en avkastning som svarer til risikoen. Det gjøres isolert for den enkelte investering, og det er ingen direkte kobling eller sammenligning med forventet avkastning i oljefondet.

Markedsmessig verdi kan anslås ved ulike tilnærminger. Nåverdien av fremtidige kontantstrømmer (løpende avkastning) vil ofte være sentralt for å fastsette verdier, men det vil også være relevant å bruke metoder basert på observerte priser i markedet. Hva markedet verdsetter eiendelen til, er også relevant for staten. Selv om staten skulle ha andre forutsetninger eller preferanser enn private investorer for å realisere kontantstrømmer, må det kunne legges til grunn at staten i de fleste tilfeller kan selge eiendelen på et senere tidspunkt til en markedsmessig verdi.

I forbindelse med kjøpet av Meraker Brug vurderte statens finansielle rådgiver at kjøpesummen var innenfor rammen av en markedsmessig verdsettelse av aksjene, jf. Prop. 6 S (2022-2023). Dette var blant annet basert på forventninger om hva private aktører ville være villige til å betale for eiendommen. Det er derfor ikke bare den løpende avkastningen det er relevant å se hen til ved vurdering av om investeringen gir tilstrekkelig avkastning, men også mulig salgsverdi for eiendommen.

Den får vi først kjennskap til dersom det på et senere tidspunkt skulle bli aktuelt å selge eiendommene.

Svar fra finansministeren · 17.03.2025

Personer som er (skattemessig) bosatt i Norge, skal i utgangspunktet betale formuesskatt til Norge for all formue både her i landet og i utlandet. Personer som ikke er (skattemessig) bosatt i Norge, har derimot bare en begrenset formuesskatteplikt hit for fast eiendom og løsøre som ligger i Norge og som personen eier direkte. Det samme gjelder for formue i virksomhet som personen deltar i, og som drives/styres fra Norge, for eksempel gjennom et ansvarlig selskap (ANS).

Representanten spør om det er adgang til å innføre formuesskatt også på utenlandske (personlige) eiere i norske aksjeselskaper.

Det er i utgangspunktet ingen juridiske hindringer mot å innføre en slik skatteplikt for utenlandske eiere i skatteloven. Men jeg tror ikke det er en god ide.

Den samlede skatten på henholdsvis norske og utenlandske eiere vil bero på hvordan det enkelte lands skattesystem er innrettet, blant annet når det gjelder skatt på eiendom, formue, arv, selskapsoverskudd og gevinster. Selv om Norge er ett av få land med formuesskatt, har vi til forskjell fra mange andre land ikke en arveskatt, og eiendomsskatten vår er relativt lav. Det kan derfor ikke legges til grunn at en norsk formuesskatt på utenlandske eiere av aksjer i norske selskaper, ville gi dem de samme rammevilkårene som norske eiere.

Kapitalmarkedene er velfungerende i Norge, og lønnsomme prosjekter synes samlet sett å ha god tilgang på kapital. Utenlandsk kapital bidrar til å finansiere investeringer i norske selskaper. Innføring av en formuesskatteplikt på utenlandske aksjonærer vil gjøre det mindre lønnsomt for utenlandske personer å investere i næringsvirksomhet Norge. Norske selskapers tilgang på utenlandsk kapital kan dermed bli redusert.

En slik generell formuesskatt på utenlandske fysiske personer vil også være krevende å håndheve for norske skattemyndigheter. Dette gjelder særlig i de tilfeller hvor eieren er bosatt i et land der Norge ikke har avtale om informasjonsutveksling og innfordring. En slik regel vil heller ikke få virkning for aksjonærer bosatt i land som Norge har skatteavtale med hvis avtalen omfatter formuesskatt. Det er fordi disse skatteavtalene gir beskatningsretten til slik formue til bostedslandet. En slik fordeling av beskatningsretten er i tråd med OECDs mønsteravtale.

Svar fra næringsministeren · 25.02.2025

Det er positivt at rederiet satser på nybygg som er tilpasset en stor brukergruppe. Jeg merker meg at rederiet ønsker en så høy grad av universell utforming som mulig på fartøyet, og at fartøyet derfor har store bevegelsesflater, og er innredet med et HC-toalett/stellerom, fremfor to toaletter – ett til passasjerer og ett til mannskap.

Fartøyet er imidlertid, basert på opplysninger om at det blant annet skulle drive med organisert skoleskyss, i utgangspunktet omfattet av et krav i innredningsforskriften om eget toalett til dem som arbeider om bord. Rederiet søkte om dispensasjon fra dette kravet.

Regelverket åpner for at det kan dispenseres fra krav i forskrift om innredning, rekreasjonstilbud, kost og forpleining (innredningsforskriften) dersom kravet ikke anses vesentlig, at slik dispensasjon anses sikkerhetsmessig forsvarlig, og det ikke er i strid med Maritime Labour Convention.

I sin vurdering av dispensasjonsspørsmålet har Sjøfartsdirektoratet vist til at det er svært positivt med fokus på universell utforming, men at dette ikke kan gå på bekostning av påkrevde fasiliteter for mannskapet, og at tilgang på forskriftsmessige fasiliteter om bord er en forutsetning for et godt arbeidsmiljø.

Departementet har etter en samlet vurdering kommet til et annet resultat enn Sjøfartsdirektoratet. Departementet har funnet at det er tilstrekkelige grunner for at dispensasjon innvilges i denne konkrete saken, og viser særlig til fartøyets driftsmønster og størrelse. Sjøfartsdirektoratet har nylig opplyst departementet om at rederiet vil levere inn passasjerskipssertifikatet, da de ikke skal drive organisert skoleskyss p.t. Dette innebærer at innredningsforskriften, herunder kravet om eget toalett til mannskapet, ikke lenger vil gjelde for fartøyet. Departementet har likevel ferdigbehandlet klagesaken, ettersom det kan være aktuelt for rederiet å sertifisere fartøyet på et senere tidspunkt.

Svar fra finansministeren · 12.02.2025

Regjeringen legger stor vekt på å skape gode og forutsigbare rammevilkår for næringslivet. Skatt er en av flere faktorer som spiller inn på investeringsadferden og verdiskapningen.

Det norske skattesystemet har siden skattereformen i 1992 bygget på prinsippene om brede skattegrunnlag og likebehandling av næringer, virksomhetsformer og investeringer. Det bidrar til å holde kostnadene ved beskatning nede og til at skattyterne i stor grad behandles likt.

I skattesystemet er det først og fremst selskapsskattesatsen som har betydning for selskapenes investeringer i Norge. Regjeringen har holdt denne satsen uendret på 22 pst., som er et moderat nivå internasjonalt. Betydningen av denne satsen øker jo mer åpen økonomien er, og jo mer mobil kapitalen er over landegrensene. En investor kan spare skatt på å flytte virksomheten til et land med lavere selskapsskatt, men kan ikke få lavere eierskatt eller formuesskatt ved å flytte virksomheten.

Norske og utenlandske eiere beskattes forskjellig avhengig av innretningen av det enkelte lands skattesystem når det gjelder eiendom, formue, selskapsoverskudd, gevinster mv. Selv om Norge er ett av få land med formuesskatt, er ikke den samlede skatten på kapitalbeholdning særlig høy i Norge. Dette skyldes at vi, i motsetning til mange andre land, ikke har arveskatt og har relativt lav eiendomsskatt.

Skattesatsen på aksjeinntekt er relativt høy i internasjonal sammenheng. Ifølge OECD var det i 2024 fem land med høyere formell skattesats på utbytte enn Norge. Dette gjelder både når en ser på utbytteskatt på aksjonærens hånd, og når en ser på samlet utbytteskatt der selskapsskatt er medregnet. Men Norge skiller seg ut med en gunstig fradragsordning (skjermingsfradrag), som reduserer den effektive skatten betydelig. Skatteutvalget (NOU 2022: 20) beregnet at skjermingsfradraget ved et normalt rentenivå reduserer den effektive skattesatsen med om lag 12 prosentenheter. Se også svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 852 fra stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen.

Personer som er skattemessig bosatt i Norge, betaler som hovedregel formuesskatt og skatt på aksjeinntekt til Norge, uavhengig av hvor investeringen foretas. Disse eierskattene gjør det derfor ikke mindre lønnsomt å investere i Norge enn i andre land. Skjermingsfradraget gjør dessuten at skatten på aksjeinntekter i liten grad påvirker norske aksjonærers investeringer og hvordan de finansieres, siden skjermingsfradraget medfører at risikofri avkastning ikke blir beskattet på aksjonærens hånd.

For personer som skattemessig flytter ut av Norge med en netto latent gevinst på over 3 mill. kroner, fastsettes det utflyttingsskatt på gevinst som overstiger denne grensen. Reglene er ment å sikre at verdier som opparbeides mens aksjonæren er skattemessig bosatt i Norge, også skattlegges i Norge. Dette bidrar samtidig til å redusere skattemessige insentiver til å flytte ut.

Selv om personer flytter, vil virksomhetene i de fleste tilfeller bli værende og drives videre i Norge. Med velfungerende kapitalmarkeder, som i Norge, vil en lønnsom investering normalt få finansiering.

Samlet har vi et skattesystem som legger til rette for næringsutvikling, og en god og omfordelende skattepolitikk som sikrer finansieringen av velferdsgodene. Jeg opplever at det er bred politisk enighet om at Norge er tjent med at de økonomiske forskjellene ikke blir for store. Det er likevel alltid rom for å vurdere forbedringer i skattesystemet og å diskutere hvordan ulike hensyn skal balanseres.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 10.02.2025

Min viktigste oppgave som helse- og omsorgsminister er å sørge for at folk i hele landet kan være trygge på at de får helsehjelp av høy kvalitet når de trenger det. Velferdsstaten skal være den beste forsikringen vi har for å raskt få den hjelpen vi trenger når sykdom eller fare for sykdom oppstår.

Derfor er jeg glad for at pasienten som er omtalt i Adresseavisen kunne få operasjon betalt av det offentlige i løpet av januar. Alle som skal til utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten har rett til å velge mellom offentlige behandlingssteder og private behandlingssteder som har avtale med et regionalt helseforetak. Det viktige er at behandlingen er offentlig prioritert, organisert og finansiert. Fastlegene har en viktig rolle i å informere og rådføre pasientene om denne muligheten, og ventetider hos ulike behandlingssteder er offentlig tilgjengelig informasjon på Helsenorge.no.

Jeg deler representantens syn om at det er viktig at ventetidene i den offentlige helsetjenesten er lave, for å blant annet unngå en todeling av helsetjenesten. Det å beholde en helsetjeneste i verdensklasse er en hovedprioritering for denne regjeringen. Som representanten Bjørnstad kjenner til er målsettingen i Ventetidsløftet en markant nedgang i ventetidene i løpet av 2024 og 2025. I 2025 skal vi tilbake til nivået før koronapandemien. Vi er pragmatiske på bruk av privat kapasitet. Private aktører, både ideelle og kommersielle, kan bidra til å redusere ventetidene. Det viktigste er at tiltakene er effektive, ventetidene går ned, og ikke hvorvidt det er i privat eller offentlig regi.

Jeg merker meg at Helse Midt-Norge RHF oppgir til Adresseavisen at det først og fremst er medisinskfaglige grunner til at de vil kjøpe inn mindre volum av enkelte typer behandlinger. Helse Midt-Norge RHF opplyser om at de tidligere har kjøpt inn et stort volum av private operasjoner som det nå vurderes at har lav nytteverdi på gruppenivå. Jeg er enig med Helse Midt-Norge RHF i at det er viktig å bruke helsekronene riktig og prioritere. Spørsmålet er også forelagt Helse-Midt Norge RHF som har gitt følgende svar:

«Helse Midt-Norge RHF har ikke uttalt seg om forhold rundt en enkeltpasient eller andre i hans situasjon. Helse Midt-Norge RHF har på generelt grunnlag uttalt seg til Adresseavisen om nye rammeavtaler med private leverandører av helsetjenester. Helse Midt-Norge RHF har hatt, og ønsker å ha, et godt samarbeid med private aktører. Helse Midt-Norge RHF har nylig gjennomført en ny anskaffelse av somatiske helsetjenester. Ny avtale trer i kraft fra 1. april. Det private tilbudet som omtales i nevnte sak i Adresseavisen, og som representanten Bjørnstad refererer til, videreføres i ny avtaleperiode.

Helse Midt-Norge RHF skal forvalte offentlige midler i henhold til prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. Den nye somatikkavtalen mellom Helse Midt-Norge RHF og private leverandører gir Helse Midt-Norge RHF en høy grad av fleksibilitet der volumet av tjenester som skal leveres kan justeres både opp og ned i samråd med leverandøren. Minimum avtaleperiode er to år og maksimal avtaleperiode åtte år. Dersom Helse Midt-Norge RHF kjøper mer enn det årlige gjennomsnittet av rammen i starten av avtaleperioden, kan avtalelengden forkortes og ny konkurranse utlyses».

Jeg viser også til svar på spørsmål nr. 1057 fra stortingsrepresentant Holm Lønseth om samme nyhetsoppslag.

Svar fra næringsministeren · 21.01.2025

Regjeringen la i juni 2023 frem sin strategi for norsk mineralnæring. Ett av fem satsingsområder i mineralstrategien er at norske mineralprosjekter skal realiseres raskere. I slutten av 2022 lanserte vi fem tiltak som inngikk i et hurtigspor. Status for tiltakene er som følger:

1. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skal prioritere behandling av søknader etter mineralloven for kritiske råvarer.

DMF prioriterer behandling av søknader etter mineralloven for kritiske råvarer. DMF behandler søknader om undersøkelsesrett, utvinningsrett og prøveuttak fortløpende. Etaten har ikke restanser for slike søknader knyttet til kritisk råvarer. Verken i 2023 eller 2024 har DMF mottatt søknader om driftskonsesjon for kritiske råvarer.

2. DMF skal etablere en ordning for nasjonal koordinering av kritiske mineralprosjekter, basert på frivillig deltakelse fra kommune og tiltakshaver.

DMF har sendt et forslag til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om hvordan etaten kan ta en mer koordinerende og mer aktiv rolle i mineralprosjekter enn det regelverk og alminnelig veiledningsplikt legger opp til. Dette arbeider departementet med nå.

Norge gir kommunene en langt større rolle i mineralprosjekter enn de fleste andre land gjennom at kommunene er ansvarlig myndighet etter plan- og bygningsloven og gir tillatelser til motorferdsel. Kommunens mulighet til å utøve skjønn i slike saker er betydelig. Dette gjør at den enkelte kommune er en sentral myndighet gjennom hele lete- og undersøkelsesfasen og gjennom perioden der det foretas avklaringer etter plan- og bygningsloven. Det gjør også at det er grenser for hva en nasjonal koordinering kan oppnå i de tidlige stadiene for et mineralprosjekt. Mye av tidsbruken i mineralprosjektene er nettopp i denne perioden. En nasjonal koordinering vil ikke bidra til økt fremdrift i prosjekter før prosjektene er tilstrekkelig utviklet til å søke om tillatelser fra statlige myndigheter.

NFD har gitt et særskilt tilskudd til Nome kommune for å styrke den kommunale planprosessen for Fensfeltet og gitt DMF et særskilt oppdrag for å følge opp prosessen. DMFs oppdrag inkluderer også å bidra til bedre koordinering og økt fremdrift for prosjektene. Det er i dag frivillig for statlige etater å delta i ev. koordineringsmøter. I Fens-prosessen fungerer dette likevel godt.

3. DMF skal utarbeide et rådgivende verktøy for mineralaktivitet, for å tidlig kunne identifisere og håndtere særlig krevende eller konfliktfylte spørsmål i mineralprosjekter.

DMF lanserte Mineralkompasset i desember 2024. Dette gir en samlet oversikt over mineralforekomster, tilgjengelig infrastruktur og kryssende interesser og gir mineralnæringen og kommunene et bedre beslutningsgrunnlag, reduserer risikoen for konflikter og øker forutsigbarheten for alle parter. Mineralkompasset er tilgjengelig på DMFs hjemmesider.

4. NGU skal prioritere kartlegging i områder som kan ha forekomster av kritiske mineraler.

NGU har i 2023 og 2024 økt kartleggingsvirksomheten rettet mot kritiske råvarer, og tilrettelegging for mulig fremtidig mineralutvinning basert på kritiske råvarer er i dag viktig i større kartleggingsprosjekter i norsk berggrunn ved NGU.

NGU har blant annet opprettet nye flerårige prosjekter for berggrunnskartlegging i områder som vurderes som prospektive for kritiske råvarer. Større nye kartleggingsprosjekter med dette formålet pågår nå i Sør- og Midt-Norge. NGU har videre intensivert den geofysiske kartleggingen og modelleringen til støtte for lete- og undersøkelsesvirksomheter, og den geologiske kartleggingen i områder med antatt mineralpotensial, herunder områder i Nordland, Trøndelag, Vestfold og Møre- og Romsdal.

5. NGU skal prioritere tilgjengeliggjøring og tilrettelegging av data fra områder med undersøkelser av kritiske mineraler.

NGU arbeider systematisk med å forbedre etatens databaser og innsynsløsninger, og har siden lanseringen av tiltaket økt bemanningen på området. Stadig bedre digitale løsninger for innsamling av data i felt skal sikre effektiv flyt av ulike data til NGUs databaser generelt, og et stort arbeid er i gang for å modernisere etatens nasjonale ressursdatabaser. Dette arbeidet forventes ferdigstilt i 2025. Moderniseringen vil øke datatilgjengeligheten og bruksmulighetene for både industri og offentlighet. NGU har også styrket kapasiteten innen maskinlæring for økt effektivitet i kartleggingen og for bedre analyse av innsamlede data.

Utvikling av mineralprosjekter tar lang tid og det vil ta flere år før virkningen av flere av tiltakene får full effekt. Jeg mener likevel at vi har levert når det gjelder flere av punktene og at vi er godt i gang med arbeidet.

I perioden fra 2017 og frem til i dag ser vi fra statistikken over godkjente undersøkelsesretter til statens mineraler at det har vært en økt interesse for leting og undersøkelser i Norge. Fra 2022 til 2023 – året regjeringen la frem mineralstrategien – var det mer enn en dobling i antallet undersøkelsesretter fra 401 til 826. Fra 2023 til 2024 har det vært en ytterligere økning til 1 366 gyldige undersøkelsesretter.

Dette er en betydelig økning, og større enn i sammenlignbare land. For eksempel hadde Sverige fra 2022 til 2023 en økning fra 639 til 750 undersøkelsesretter. Globalt var det en økning i investering i undersøkelser fra 2022 til 2023 på om lag 15 pst. ifølge IMF Global Critical Minerals Outlook 2024. Regjeringen skal ikke ta all ære for økningen – mye av økningen skyldes et fåtall selskaper som har vilje til å satse på utviklingen av norske mineralprosjekter. Jeg mener likevel vi kan konkludere med at det helt tydelig viser en optimisme i mineralnæringen.

De politiske signalene som gis gjennom regjeringens mineralstrategi og mineralpolitikk om at vi ønsker en sterk norsk mineralnæring og nye mineralprosjekter velkommen er mottatt i mineralnæringen. Vi vil denne våren også oversende en lovproposisjon til Stortinget med forslag til en ny minerallov som skal legge til rette for en effektiv og mer koordinert saksbehandling av mineralsaker.

Svar fra næringsministeren · 06.01.2025

Denne regjeringen fører en aktiv næringspolitikk. Blant annet benyttes ordninger i det næringsrettede virkemiddelapparatet for å utløse private investeringer som skal bidra til å realisere nyskapende industriprosjekter og skape arbeidsplasser.

Gjennom budsjettforliket med SV i fjor besluttet Stortinget at regjeringen skulle etablere en Grønn industrifinansieringsordning. Det har regjeringen levert på. Jeg er tilfreds med at ordningen er operativ og at Innovasjon Norge har gitt de første tilsagnene over ordningen. Dette en ordning det er bred etterspørsel etter. Ordningen er et kraftig virkemiddel som skal bidra til å skape arbeidsplasser og realisere nyskapende grønne industriprosjekter.

Både offentlighetsloven og lov om Innovasjon Norge gir rammer for offentliggjøring av informasjon om finansiering fra Innovasjon Norge. Innovasjon Norge offentliggjør informasjon om positive vedtak på sine hjemmesider, men de er også begrenset av taushetsplikten i lov om Innovasjon Norge § 27. De omtalte tilsagnene til Morrow omhandler lån på markedsmessige vilkår. Det vil si at lånevilkårene minimum skal oppfylle betingelser om blant annet rentenivå og sikkerhet som stilles i veiledningen om markedsmessige lån fra EFTAs overvåkingsorgan.

På Innovasjon Norges nettsider fremgår det at de to tilsagnene som til sammen utgjør 1,1 mrd. kroner, er gitt under ordningen for lavrisikolån. Under denne ordningen er det lagt til grunn lignende egenkapitalkrav som i private banker. Det gjøres dermed ikke tapsavsetninger slik som det er beskrevet i Prop. 104 S (2023–2024) for ordningen Grønn industrifinansiering.

Når det gjelder spesifikke opplysninger om lånevilkår for Morrow Batteries ASA, er det min vurdering at dette er omfattet av taushetsplikten i lov om Innovasjon Norge § 27.

Svar fra næringsministeren · 06.01.2025

Denne regjeringen fører en aktiv næringspolitikk. Blant annet benyttes ordninger i det næringsrettede virkemiddelapparatet for å utløse private investeringer som skal bidra til å realisere nyskapende industriprosjekter og skape arbeidsplasser. Norsun har siden etableringen i 2004 fått finansiering fra flere offentlige kilder, for å bidra til utvikling av teknologien og produksjon av wafere til solceller i Årdal. Norsun er et eksempel på et selskap som har mottatt ulike former for støtte under skiftende regjeringer. Den offentlige støtten har vært medvirkende til private investeringer i selskapet av betydelig større omfang.

De siste fem årene utgjør tilsagn om offentlige lån og tilskudd totalt om lag 950 mill. kroner, hvorav om lag 600 mill. kroner er tilsagn om tilskudd fra EUs innovasjonsfond, som ble gitt i 2023. Tilskuddet skulle bidra til utvikling av Norsun som ledd i en europeisk verdikjede for solenergi. Store deler av tilsagnene gitt de senere årene vil ikke bli utbetalt, siden selskapet er konkurs.

Innovasjon Norge har utbetalt totalt 59,4 mill. kroner i tilskudd (distriktsutviklings- og innovasjonstilskudd), 79,9 mill. kroner i risikolån og 10,2 mill. kroner i lavrisikolån til selskapet, i perioden 2006 - 2019. I tillegg har Innovasjon Norge i 2024 gitt to tilsagn om støtte på totalt om lag 30 mill. kroner, som ikke vil bli utbetalt. Selskapet har hatt renteakkumulering og avdragsutsettelse som er tillagt hovedstolen på lånene. Saldo på risikolånet etter gjeldssanering i 2022 er om lag 49,9 mill. kroner.

Norges forskningsråd har i årene 2008 - 2020 tildelt tilskudd på totalt om lag 96 mill. kroner til prosjekter der Norsun har vært prosjektansvarlig, hvorav 77 mill. kroner er utbetalt.

Enova ga i 2019 et betinget lån på 195 mill. kroner til teknologirisikoavlastning, dvs. at lånet kunne ettergis helt eller delvis dersom teknologien ikke viste seg å fungere som forutsatt.

Siva – Selskapet for industrivekst - investerte i 2008 gjennom sin eiendomsvirksomhet 252 mill. kroner i bygget for Norsun i Årdal, og inngikk en 15 års leiekontrakt. Gjennom leieperioden har Siva bistått med ulike tiltak på totalt om lag 90 mill. kroner, i form av sletting av gjeld og reduserte leiekostnader i perioden 2010 - 2019. Bygget ble solgt til Norsun i 2019 som del av en restrukturering. Siva ga selgerkreditt på hele kjøpet, slik at Norsun fikk gjeld mot Siva. Sivas fordring på Norsun utgjør per i dag om lag 40 mill. kroner, hvorav om lag 35 mill. kroner er sikret i 1. prioritetspant i eiendommen.

Nysnø Klimainvesteringer har til sammen investert 167 mill. kroner i selskapet. Hovedandelen av dette ble skutt inn i årene 2019 - 2021, før det europeiske solenergi-markedet kollapset. I ettertid har Nysnø løpende vurdert og skrevet ned verdien på eierposten.

Statkraft Ventures har investert totalt 58,5 mill. kroner i Norsun, i årene 2023 og 2024.

Både Nysnø og Statkraft Ventures beholder eierskap i NorSun Holding AS, som er morselskapet til Norsun AS i Årdal, selv om fabrikken i Årdal legges ned.

Totalt tap av offentlige midler som følge av at Norsun AS i Årdal er konkurs, vil vi ikke ha klarhet i før konkursbehandlingen er avsluttet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.12.2024

Det har vært en bekymringsfull økning i antall «kapasitetshenleggelser» i enkelte politidistrikt fra 2023 til 2024. Årsakene til dette må antas å være sammensatte og må også sees i sammenheng med økningen i antall registrerte anmeldelser totalt de siste par årene. Resultatene på straffesaksområdet har blitt adressert i styringsdialogen med både Politidirektoratet og Riksadvokaten, og den negative utviklingen har blitt særskilt fulgt opp fra departementets side utover den ordinære styringsdialogen.

For å kunne besvare spørsmålet har departementet innhentet informasjon fra Riksadvokaten. Riksadvokaten har oversendt statistikk over alle politidistriktene.

Statistikkuttrekket av henleggelseskoder er hentet fra politiets systemer per 27.11.2024, og Riksadvokaten har tatt forbehold om at det kan være enkelte nyanser/detaljer som ikke fullt ut belyses. Tidligere benyttet man koden "Henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet", men denne har endret navn til "Henlagt ikke forholdsmessig ressursbruk". Det fremgår av statistikken at det innenfor denne kategorien henleggelse (kapasitetshenleggelser) skilles mellom saker hvor det er lagt inn en mistenkt person (kode 78), og saker hvor det ikke er registrert noen mistenkt (kode 25).

Riksadvokaten har gitt følgende merknader til statistikken:

«Det er i den senere tid registrert en økning i antall kapasitetshenleggelser for en del politidistrikter. Ved vurderingen av denne økningen er det – for sammenhengens skyld – formålstjenlig å se på antallet slike henleggelser i forhold til den totale saksporteføljen, dvs. hvor stor andel av påtaleavgjorte saker som er henlagt av kapasitetshensyn. Dette fordi antall anmeldelser og antall påtaleavgjorte saker varierer fra år til år.

Det har i 2024 vært en økning i antall registrerte anmeldelser på 4,7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor (pr. andre tertial), herunder har det vært en økning i mindre alvorlige vinningslovbrudd og mindre alvorlige bedragerier. Dette er sakskategorier som over tid har utgjort størsteparten av de totale kapasitetshenleggelsene.

Andelen kapasitetshenleggelser for landet som helhet øker noe fra 2023 til 2024. Mens 6,3 prosent av de påtaleavgjorte sakene i 2023 ble henlagt av kapasitetshensyn, er andelen pr. andre tertial i år økt til 8,5 prosent. Det har med andre ord vært en økning på 2,2 prosentpoeng.

Kapasitetshenleggelser er regulert i riksadvokatens rundskriv Henleggelser på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet - RA 3/2016. Det følger av rundskrivet at sentrale og alvorlige lovbrudd ikke skal henlegges på grunn av kapasitet, og det er ressurssituasjonen for politidistriktets samlede straffesaksbehandling som skal iakttas ved vurderingen.

Riksadvokaten registrerer at bruken av kapasitetshenleggelser varierer mellom politidistriktene. Årsakene til dette er formentlig sammensatte og kan skyldes ulike forhold, herunder variasjoner i kriminalitetsbildet.

Konkret for den perioden det stilles spørsmål om, kan økt bruk av kapasitetshenleggelser for enkelte politidistrikter ha en sammenheng med en økning i alvorlige og prioriterte saker som ofte krever mye ressurser. Ett eksempel er Innlandet politidistrikt, som den siste tiden har hatt svært mange alvorlige straffesaker under etterforsking, herunder ni drapssaker. Slike forhold fordrer en aktiv prioritering fra påtalemyndighetens side for å sikre at de mest alvorlige sakene får tilstrekkelig oppfølging.

Flere statsadvokatembeter har oppfølging av politiets praksis med henleggelser, og riksadvokaten vil følge funnene og utviklingen nøye. I denne sammenheng kan nevnes at riksadvokaten arbeider med et nytt rundskriv om henleggelser, hvor man bl.a. vil se på behovet for å revidere føringene for bruk av ulike henleggelsesgrunner, herunder kapasitet.»

Vest politidistrikt:

Troms politidistrikt:

Øst politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt:

Oslo politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt

Agder politidistrikt

Møre og Romsdal politidistrikt

Trøndelag politidistrikt

Nordland politidistrikt

Finnmark politidistrikt

Innlandet politidistrikt

Kriminalitetsutviklingen i de senere årene, med stadig flere anmeldte forhold tilsier at politiet og påtalemyndigheten må prioritere. Samtidig er det avgjørende for befolkningens tillit til politiet at saker ikke henlegges på grunn av kapasitetsutfordringer i for stor utstrekning. Politiet er tilført betydelige ressurser både i RNB 2024 og foreslått i statsbudsjettet for 2025. Utfordringene på området ble også adressert i statsbudsjettet for 2024 der det ble bevilget 80 millioner kroner til et løft for etterforskingsfeltet. Midlene er fordelt med 30 millioner til styrket etterforskingskapasitet i politidistriktene og 7 millioner til kompetansehevende tiltak. Den høyere påtalemyndighet ble styrket med 43 mill. kroner for å sikre en sterkere fagledelse av politiets straffesaksbehandling. Jeg har forventninger om at styrkingen på området gir effekt.

Som nevnt innledningsvis har de bekymringsfulle resultatene på straffesaksområdet blitt adressert i styringsdialogen med både Politidirektoratet og Riksadvokaten. Den negative utviklingen har blitt særskilt fulgt opp fra departementets side utover den ordinære styringsdialogen. Det er blant annet adressert behov for tettere resultatoppfølging av de enkelte politidistrikter og et forsterket samarbeide mellom Politidirektoratet og Riksadvokatembetet.

Jeg har forventninger og legger til grunn at dette følges opp både av Politidirektoratet og av Riksadvokaten.

Svar fra næringsministeren · 02.12.2024

Reiselivsnæringens fotavtrykk på natur og klima er ikke uvesentlige, og for noen lokalsamfunn er det krevende når det kommer mange tilreisende i høysesongen. Regjeringens satsing på reiseliv innebærer en helhetlig satsing der en også tar vare på lokalsamfunnene, menneskene og naturen i de områdene av landet som får besøk. Skal reiselivsnæringen fortsette å vokse, må dette skje innenfor bærekraftige rammer.

Flere turister betyr et økt press på fellesgoder, som for eksempel tilgang til stier, offentlige toaletter og søppelhåndtering. I høringsnotatet om forslag til lov om besøksbidrag foreslår regjeringen å gi kommunene et nytt verktøy til å håndtere disse utfordringene. Løsningen vi foreslår skal være åpen for alle landets kommuner og frivillig å innføre.

Et lokalt besøksbidrag på overnatting vil sikre at turister bidrar til å finansiere fellesgodene de benytter seg av, og vil bidra til større tillit mellom turister og lokalbefolkningen i Norge. Privatpersoner som tilbyr kommersielle overnattingstjenester gjennom plattformselskaper, er også omfattet av forslaget.

Vi har lagt vekt på at avgiften skal være moderat slik at etterspørselen ikke påvirkes mye, samtidig som vi gir kommunene tilstrekkelig handlingsrom til å hente inn inntekter fra de som besøker kommunen. En overnattingsavgift på inntil fem pst. vil etter departementets vurdering ikke påvirke etterspørsel i særlig grad. Dette er ordninger vi møter i en rekke europeiske land, uten at dette synes å begrense reiselysten.

Et lokalt besøksbidrag på overnatting vil sikre at turister bidrar til å finansiere fellesgodene de benytter seg av, og vil kunne bidra til større tillit mellom turister og lokalbefolkningen i Norge. Jeg mener at regjeringens forslag vil komme næringslivet til gode ved at reisemålets attraksjonskraft øker. Det haster å få på plass løsninger som kan bidra til et mer bærekraftig reiseliv. Derfor er regjeringens ambisjon å fremme et endelig lovforslag for Stortinget våren 2025.