Margret Hagerup

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 07.07.2026

I mitt svar på representantens spørsmål nr. 3143 ga jeg en beskrivelse av den aktuelle økonomiske situasjonen til Helse Stavanger HF med tilhørende hovedårsaker til avvik mot budsjettmålene hittil i år. Denne situasjonsbeskrivelsen mener jeg står seg, også sett opp mot forholdene representanten trekker frem i sitt nye spørsmål.

Dommen som representanten viser til angående søksmål fra Bravida omfatter leveranser av elektroarbeid for 535 mill. kroner. Ved en eventuell rettskraftig dom vil dette beløpet inngå som en del av den totale bygginvesteringen. Den regnskapsmessige avskrivingstiden på elektroarbeid utgjør om lag 25 år, hvilket innebærer at sykehuset eventuelt vil få økte årlige avskrivningskostnader på om lag 21 mill. kroner. Sett opp mot årlige inntektsbudsjetter på om lag 11 mrd. kroner og samlede avskrivningskostnader på over 700 mill. kroner, bør de økte årlige avskrivningene som følge av en eventuell dom være håndterbare for Helse Stavanger HF. Jeg minner også om at den samlede investeringskostnaden til Nye Stavanger universitetssjukehus er på om lag 12,7 mrd. kroner.

Påløpte advokatkostnader i Helse Stavanger HF vil belaste Helse Stavanger HF sitt økonomiske resultat i 2026. Ved en eventuell rettskraftig dom vil også motpartens advokatkostnader bli belastet resultatet til Helse Stavanger HF.

Helse Vest RHF har et sørge-for-ansvar for hele regionen, noe som innebærer å sikre løpende drift og økonomiske forpliktelser. Dette er forhold som Helse Vest RHF følger opp i tråd med gjeldende lover og regler.

Jeg vil avslutningsvis igjen presiserer at den aktuelle dommen ennå ikke er rettskraftig, og at Helse Stavanger HF ikke har fattet en endelig beslutning om hvorvidt de vil anke den.

Svar fra næringsministeren · 03.07.2026

Regjeringen er opptatt av å redusere unødvendige byrder for næringslivet og gjøre det enklere å etablere, drive og utvikle virksomheter i Norge. Derfor har regjeringen lagt fram en egen strategi for forenklinger for næringslivet, med tiltak som skal bidra til mindre rapportering, bedre digitale løsninger og mer effektive prosesser. Målet er at forenklingsarbeidet ikke bare skal gi resultater på papiret, men også merkes i hverdagen ute i bedriftene. Dette innebærer både større, systemiske grep og mer konkrete tiltak som kan gjøre det enklere å starte og drive næringsvirksomhet.

Serveringsregelverket, som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, stiller krav til den som vil være daglig leder for et serveringssted. Blant annet er det et krav at vedkommende har bestått etablererprøven. Ettersom regelverket som kandidaten skal ha kjennskap til er på norsk, er både læremateriellet og prøven på norsk. Bakgrunnen for dette er at man den gang serveringsregelverket ble utformet ønsket at kandidaten skulle ha kjennskap til økonomistyring og norsk lovgivning av betydning for drift av serveringssteder. Dette skulle bidra til å oppnå lovens formål om å sikre forsvarlig drift av serveringssteder, bidra til stabile og forutsigbare rammevilkår for bransjen og hindre illojal konkurranse. Regelverkets formål er også å forebygge kriminalitet i og i tilknytning til bransjen.

Da dagens serveringslov ble til, ble det ikke problematisert hvorvidt etablererprøven burde tilbys på flere språk. Jeg ser at dagens innretning kan gjøre det vanskeligere for personer som ikke behersker norsk å bestå prøven, og dermed være daglig leder for et serveringssted. Dette er blant flere forhold som regjeringen vil vurdere i det videre arbeidet med oppfølgingen av regelverket.

Alkoholloven, som kunnskapsprøven springer ut av, ligger under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde. Det er derfor innhentet innspill fra Helse- og omsorgsdepartementet til det følgende.

Kunnskapsprøven er ment å sikre at aktører har god og nødvendig kunnskap om alkoholregelverket. Det er Helsedirektoratet som er ansvarlig for utforming av spørsmålene som inngår i kunnskapsprøven. Helsedirektoratet vurderer at det er behov for en revisjon av kunnskapsprøven og har i årets tilskuddsbrev til KORUS (Kompetansesentrene for rusfeltet) bedt dem om å bidra i en arbeidsgruppe Helsedirektoratet er i ferd med å sette sammen. I forbindelse med revisjonsarbeidet vil det også vurderes om kunnskapsprøven skal oversettes til engelsk.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.07.2026

Det er viktig at lovgivningen gir adgang til å reagere overfor personer som gjentatte ganger begår butikktyverier eller andre lovbrudd, men som ikke kan straffes fordi de anses strafferettslig utilregnelige. Det er forståelig at gjentatte butikktyverier begått av samme person skaper frustrasjon for de som berøres.

En utilregnelig lovbryter kan idømmes særreaksjonene overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg dersom vedkommende har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art. Det kreves dessuten at særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet mot slike lovbrudd, og at faren for nye lovbrudd av samme art er særlig nærliggende. I tillegg kreves at andre tiltak har vist seg åpenbart uhensiktsmessige, ettersom syke personer og personer med psykisk utviklingshemming i utgangspunktet bør ivaretas gjennom behandlingstiltak utenfor strafferettssporet, slik som frivillig psykisk helsevern.

I lovforarbeidene er det lagt til grunn at en strafferettslig særreaksjon kan idømmes på grunnlag av tyveri eller skadeverk, dersom lovbruddene er begått med særlig høy hyppighet og har vedvart over tid. Det vil også ha betydning hvilke samlede økonomiske tap de fornærmede er påført. Dersom det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan en lovbryter som var utilregnelig på handlingstidspunktet pågripes etter straffeprosessloven § 171 tredje ledd, gitt at de ordinære vilkårene i § 171 første ledd er oppfylt. Pågripelse kan være aktuelt når det foreligger gjentakelsesfare, unndragelsesfare eller bevisforspillelsesfare. Videre kan utilregnelige lovbrytere varetektsfengsles når vilkårene i straffeprosessloven § 184 er oppfylt. I stedet for ordinær varetektsfengsling kan retten treffe beslutning om plassering i institusjon eller kommunal boenhet, jf. straffeprosessloven § 188 annet og tredje ledd.

Dagens lovgivning gir virkemidler for å verne samfunnet mot strafferettslig utilregnelige personer som begår gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art. Forarbeidene viser likevel at det flere kryssende hensyn som gjør seg gjeldende, og de nærmere vilkårene loven oppstiller bygger på en grundig avveining av disse hensynene. Hvorvidt lovens vilkår er oppfylt i det enkelte tilfellet, beror på konkrete, skjønnsmessige vurderinger, som det ligger til påtalemyndigheten og domstolene å foreta.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 02.07.2026

Det er viktig at helsetjenesten tar i bruk teknologi som kan bidra til at vi også fremover kan levere gode og likeverdige tjenester til befolkningen. Kunstig intelligens og moderne medisinsk utstyr kan, når det tas i bruk på en forsvarlig måte, bidra til bedre ressursutnyttelse og støtte helsepersonell i tjenesten.

Det foreligger per nå ikke et samlet tallgrunnlag for hvor mye de regionale helseforetakene har disponert særskilt til kunstig intelligens hittil i år. Helse- og omsorgsdepartementet har lagt opp til at slik rapportering skal skje én gang årlig gjennom de regionale helseforetakenes årlige melding. De regionale helseforetakene har frist 15. mars 2027 for å rapportere på inneværende år. Denne rapporteringen vil gi et samlet bilde av ressursbruken i 2026. Departementet har ikke stilt krav om rapportering om ressursbruk underveis i året. Dette må også ses i sammenheng med at en betydelig del av satsingen gjelder investeringer, og at oversikten derfor følger de ordinære årlige rapporterings- og regnskapsprosessene. Løpende innhenting av slike opplysninger ville dessuten være tidkrevende for de regionale helseforetakene og helseforetakene.

Jeg er samtidig kjent med at det arbeides godt i tjenesten med å ta i bruk løsninger basert på kunstig intelligens. Økt bruk av tale-til-tekst som støtte for å lage journalnotater mer nøyaktig og effektivt, er ett eksempel på dette.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.06.2026

Stavanger universitetssjukehus HF er som kjent i en krevende økonomisk situasjon. Kostnadsnivået, særlig knyttet til bemanning, har over tid vært høyere enn det budsjettet gir grunnlag for. På toppen av dette kommer kjente kostnader knyttet til det nye sykehuset på Ullandhaug. Innflytting og innkjøringsperioden har hatt større negativ påvirkning på aktiviteten og de aktivitetsbaserte inntektene enn planlagt, samtidig som kostnadene har vært høyere enn budsjettert. I sum har dette gjort at Stavanger universitetssjukehus etter mai ligger om lag 240 millioner kroner bak det de har budsjettert for i 2026.

Jeg oppfatter at det jobbes godt i sykehuset med tiltak for å tilpasse driften til rammene. Helseregionens økonomiske langtidsplan hensyntar at sykehuset er i en krevende økonomisk situasjon. Den oppdaterte langtidsplanen gir dem derfor frem til 2033 før det stilles krav om at de har en økonomi med positivt resultat. Med dette legges det til rette for at sykehuset får tid til å jobbe med tilpasninger av driften som er bærekraftig over tid og som gir en forsvarlig drift slik at befolkningen får en trygg og god behandling i Stavanger.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 22.06.2026

Helse- og omsorgstjenestene vil i årene fram mot 2040 stå overfor en økende mangel på tilstrekkelig arbeidskraft. Helsepersonellplan 2040 inneholder over 150 tiltak, som i sum skal bidra til å sørge for at vi i årene fremover har den arbeidskraften og kompetansen vi trenger for å kunne møte befolkningens behov som brukere, pasienter og pårørende. Planen er innrettet etter to hovedspor for tiltak: tiltak for å øke tilbudet av arbeidskraft og tiltak for å redusere etterspørselen etter arbeidskraft.

I planen foreslår regjeringen flere tiltak knyttet til arbeidsvilkår og organisering av arbeidet, og det forutsetter et tett og forpliktende samarbeid mellom og med partene i arbeidslivet. Partssamarbeidet står sentralt i den norske arbeidslivsmodellen, og er en viktig forutsetning for å lykkes med nødvendig omstilling helse- og omsorgstjenesten. Sektoren har høy organisasjonsgrad og er godt dekket av tariffavtaler. Partssamarbeidet er med andre ord godt innarbeidet.

Et forpliktende partssamarbeid er særlig viktig i arbeidet med å fremme heltid, redusere deltid, utvikle bærekraftige arbeidstidsordninger, legge til rette for gode arbeidsmiljøer og for å redusere sykefravær. Dette er områder som også har høy aktualitet, og hvor grundig involvering av partene vil være avgjørende for å lykkes.

Jeg har allerede iverksatt nasjonale partssammensatte prosesser som Ventetidsløftet og Medarbeiderløftet. I helsepersonellplanen foreslår vi også andre prosesser og tiltak knyttet til partssamarbeidet, som for eksempel Heltidsløftet og samtaler om arbeidstid. Eventuell oppstart av disse vil etter min mening ikke gå på bekostning av Stortingets behandling av planen, men heller sikre fremdrift i arbeidet med å sikre nok helsepersonell i 2040.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 19.06.2026

Når en pasient får rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal det fastsettes en frist for når helsehjelpen senest skal være påbegynt. Fristen fastsettes etter en individuell faglig vurdering av pasientens behov for helsehjelp og forsvarlig ventetid. Frister for helsehjelp fastsettes derfor ikke ut fra en generell standardfrist.

Et fristbrudd oppstår når helsehjelpen ikke er påbegynt innen den fastsatte fristen. Fristbruddstatistikken viser dermed om pasienter får helsehjelp innen den fristen som er satt etter en individuell faglig vurdering. Statistikken er et viktig styringsverktøy, men den er ikke ment å gi et fullstendig bilde av den samlede behandlingskøen eller behovet for gynekologisk behandling. Fristbruddstatistikken omfatter heller ikke ventetider videre i pasientforløpet etter at helsehjelpen er påbegynt.

For å følge utviklingen i ventetider og kapasitet benyttes derfor også andre indikatorer, blant annet gjennomsnittlig ventetid til påbegynt helsehjelp, andel pasientavtaler som er overholdte i de ulike pasientforløpene og ventetiden til de utredninger og behandlinger som inngår i indikatoren tid til tjenestestart.

Regjeringen er opptatt av at informasjonen om ventetider skal gi et best mulig bilde av pasientenes faktiske ventetid og tilgjengeligheten i tjenesten. Derfor arbeides det med å videreutvikle nye indikatorer for å ha kommet i gang med eller fått behandling, som skal omfatte de meste av behandlinger som gis i spesialisthelsetjenesten og etablere nye ventetidsmål som i større grad omfatter ventetider videre i pasientforløpet, og ikke bare tiden frem til oppstart av helsehjelp. Det arbeides også med å videreutvikle tjenesten Velg behandlingssted og forbedre informasjonen om ventetider og tilgjengelig kapasitet. Målet er å gi pasienter, helsepersonell og myndigheter et mer presist grunnlag for å følge utviklingen i ventetider og kapasitet.

Regjeringen er opptatt av å redusere ventetidene og sikre rask tilgang til helsehjelp. I oppdragsdokumentet for 2026 er de regionale helseforetakene gitt tydelige styringsmål om å redusere ventetidene, både til påbegynt helsehjelp og til videre utredning og behandling.

For å redusere ventetidene er det nødvendig å utnytte den samlede kapasiteten i helsetjenesten best mulig. Dette omfatter blant annet bedre organisering og logistikk, hensiktsmessig oppgavedeling mellom personellgrupper, bruk av teknologi og digitale løsninger, økt aktivitet i egne helseforetak og bruk av private og ideelle aktører gjennom avtaler med de regionale helseforetakene der dette er hensiktsmessig.

Målet er at flere pasienter skal få raskere tilgang til nødvendig helsehjelp, og at ventetidene innen gynekologi og andre fagområder skal videre ned.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 17.06.2026

Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 3055 fra representanten Kristoffer Sivertsen som berører den samme problemstillingen.

Alle innbyggere i Norge skal ha et godt og likeverdig helsetilbud. Vi skal ha trygge helsetjenester i hele landet, og sykehuset i Stavanger skal også framover levere forsvarlige helsetjenester av høy kvalitet til innbyggerne der. Det er lagt ned en stor innsats i å ta i bruk det nye sykehuset, men det gjenstår nå utfordringer knyttet til både for høye driftskostnader generelt, og omstillinger for å tilpasse driften til nytt sykehus. Helse Stavanger HF må omstille for å få driften tilbake på et nivå tilpasset de økonomiske rammene og den nye driftssituasjon i det nye sykehuset på Ullandhaug. At helseforetaket må gjennom en omstilling som følge av det nye sykehuset på Ullandhaug, har vært kjent siden det nye sykehuset ble planlagt og senere vedtatt. Helse Vest RHF har i sin økonomiske langtidsplan tatt høyde for at helseforetaket får mulighet til å drive med et gradvis redusert underskudd framover innenfor regionenes samlede ramme, for å nettopp kunne ivareta en forsvarlig løpende drift. Selv om situasjonen oppleves som krevende, så må staten stille samme krav til alle sykehus innenfor en samlet ramme fastsatt av Stortinget.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 27.03.2026

I Norge har kvinner opp til 34 år og menn opp til 20 år fått tilbud om gratis HPV-vaksine. Vaksinasjonsdekningen i disse gruppene er høy. I tillegg bidrar den høye vaksinasjonsdekningen hos unge kvinner til en indirekte beskyttelse (flokkbeskyttelse) av unge menn.

Likestilling var et hensyn som ble vurdert da tilbudet til gutter ble introdusert i barnevaksinasjonsprogrammet. En etablering av en opphentingsordning for unge menn er et budsjettspørsmål, hvor det må tas hensyn til forventet nytte og hvordan ressursene best kan brukes. Etter Folkehelseinstituttets vurdering avtar nytten av vaksinering med økende alder og økende sannsynlighet for tidligere HPV-eksponering. På grunnlag av de faglige vurderingene fra FHI er det i dag ikke planer om å etablere en opphentingsordning for vaksinasjon for unge menn. De som ikke har fått tilbud gjennom barnevaksinasjonsprogrammet kan fortsatt få tak i vaksine, men må betale for den selv.

Det viktigste tiltaket for å forebygge HPV-relatert kreft er å opprettholde dagens høye vaksinasjonsdekning for jenter og gutter gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Derfor skal vi glede oss over at HPV-vaksinedekningen i barnevaksinasjonsprogrammet er blant verdens høyeste!

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 07.04.2026

Regjeringen prioriterer kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester, og vi har arbeidet målrettet og systematisk for å styrke kvinners helse. I mitt svar på representantforslaget (Dokument 8:80 S (2025-2026)) redegjør jeg for mye av det viktige arbeidet som skjer på kvinnehelseområdet.

Representanten Hagerup etterspør status på oppfølgingen av anmodningsvedtak 687. Det er Helsedirektoratet som følger opp vedtaket på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet opplyser at arbeidet med de nasjonale faglige retningslinjene for hhv. osteoporose og for angst og depresjon er påstartet og planlagt ferdigstilt i løpet av 2027. Prioriteringsveilederen for 33 fagområder, inkludert kvinnesykdommer, har blitt revidert og er nå på ekstern høring.

Når det gjelder utkast til nasjonal faglig retningslinje for endometriose og adenomyose er prosessen nå i sluttfasen. Retningslinjen blir etter planen klar for ekstern høring i begynnelsen av mai.

Direktoratet opplyser også at Sanitetskvinnene er med som en viktig bidragsyter i retningslinjearbeidet. Parallelt med arbeidet med retningslinjen er det, som tidligere opplyst, utarbeidet ny informasjon om endometriose på helsenorge.no og det er opprettet en egen kvinnehelseside slik at kvinner lettere skal finne informasjon som særlig angår kvinnehelserelaterte spørsmål.