
Foto: Stortinget
Abid Raja
Venstre · Sitter på Stortinget
Slik har Abid stemt siden 09.10.2025
For 561 · Mot 538 · Ikke til stede 642
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025VenstreStortinget 2025-2029Stortinget
- 2021VenstreStortinget 2021-2025Stortinget
- 24.01.2020VenstreKulturministerRegjeringen
- 2017VenstreStortinget 2017-2021Stortinget
- 2013VenstreStortinget 2013-2017Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
norsk politiker og jurist
Abid Qayyum Raja er en norsk politiker (V) og advokat. Raja ble valgt inn på Stortinget for Akershus Venstre høsten 2013. Han var kultur- og likestillingsminister i Erna Solbergs regjering fra 24. januar 2020 til 14. oktober 2021. Ved stortingsvalget 2025 ble han gjenvalgt.
I regjeringen
Roller og koblinger
3 registrerte roller i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
- 2021-2025
- 2017-2021
- 2013-2017
Saksordfører på Stortinget
1 sak. Saksordføreren leder behandlingen av en sak i komiteen.
Spørsmål til regjeringen
174 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Hvorfor blir ikke det stortingsbevilgede tilskuddet på 67 millioner kroner til norsk heksaminproduksjon brukt som forutsatt, og hva betyr dette for regjeringens ambisjon om å bygge opp sprengstoffproduksjon i Norge?
Spørsmålet
Hvorfor blir ikke det stortingsbevilgede tilskuddet på 67 millioner kroner til norsk heksaminproduksjon brukt som forutsatt, og hva betyr dette for regjeringens ambisjon om å bygge opp sprengstoffproduksjon i Norge?
Begrunnelse
I statsbudsjettet for 2026 bevilget Stortinget 67 millioner kroner i et enkeltstående tilskudd til Chemring Nobel AS, for å bidra til at selskapet kunne bygge opp produksjon av heksamin hos Dynea AS. Heksamin er en viktig innsatsfaktor i sprengstoff framstilt av Chemring Nobel. I proposisjonen het det:
«Enkeltståande tilskot – Chemring Nobel AS
Regjeringa foreslår eit enkeltståande tilskot på 67 mill. kroner til Chemring Nobel AS for å bidra til at Chemring Nobel AS kan bygga opp produksjon av heksamin hjå Dynea AS. Heksamin er ein viktig innsatsfaktor for sprengstoff framstilt av Chemring Nobel.»
Heksamin produseres i dag kun ved én fabrikk i hele Europa. Kapasiteten er tilstrekkelig per i dag, men vil kunne bli presset dersom Norge og andre europeiske land ønsker økt tilgang til heksamin framover, blant annet som følge av økt sprengstoffproduksjon, slik regjeringen selv har lagt til rette for gjennom utvidelsen av Chemring Nobels produksjonsanlegg i Asker. Med bare én fabrikk i Europa vil forsyningen også være sårbar dersom noe skulle skje med eller ved denne fabrikken.
Før sommeren fikk imidlertid Dynea beskjed om at det likevel ikke blir aktuelt å produsere heksamin i Norge – til tross for at Europa nå er avhengig av én enkelt fabrikk for hele forsyningen.
Svar fra finansministeren · 02.09.2026
Tilskuddet representanten viser til er på totalt 100 mill. kroner, hvorav 67 mill. kroner ble utbetalt til tilskuddsmottaker Chemring Nobel AS i 2025. Heksamin er, som representanten skriver, en sentral innsatsfaktor for framstilling av avansert militært sprengstoff. Behovet er definert som et tiltak i regjeringens veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien og Stortinget bevilget 100 mill. kroner som et enkeltstående tilskudd som til Chemring Nobel, for at de i samarbeid med Dynea AS skulle bygge opp produksjon av heksamin i Norge.
Med støtte fra myndighetene er Chemring Nobel i ferd med å øke sin eksisterende kapasitet for å produsere avansert militært sprengstoff betraktelig. Regjeringen jobber også sammen med Chemring Nobel for å vurdere etableringen av en ny fabrikk for avansert militært sprengstoff i Norge. I tillegg samarbeides det med Chemring Nobel om å etablere produksjon av heksamin i Norge.
Chemring Nobel AS henvendte seg våren 2026 til Forsvarsdepartementet for å rapportere om heksamin-prosjektets framdrift. Forsvarsdepartementet følger opp prosjektet i dialog med Chemring Nobel og regjeringen vil på vanlig måte rapportere om framdriften i prosjektet i forbindelse med de regulære budsjettprosessene.
Regjeringens ambisjon for å bygge opp sprengstoffproduksjon i Norge er ikke endret.
Vil helse- og omsorgsministeren sørge for at den vandrende blodbanken i Finnmark videreføres, når ordningen allerede har vist at den kan redde liv, og hvordan mener statsråden at en avvikling av denne beredskapen kan forsvares samtidig som regjeringen har bedt helsetjenesten og kommunene om å styrke blodberedskapen?
Spørsmålet
Vil helse- og omsorgsministeren sørge for at den vandrende blodbanken i Finnmark videreføres, når ordningen allerede har vist at den kan redde liv, og hvordan mener statsråden at en avvikling av denne beredskapen kan forsvares samtidig som regjeringen har bedt helsetjenesten og kommunene om å styrke blodberedskapen?
Begrunnelse
Helse Nord og Finnmarkssykehuset har varslet at den vandrende blodbanken i Finnmark skal avvikles. Det vil svekke blodberedskapen i flere kommuner i et fylke hvor store avstander, krevende værforhold og sårbare transportlinjer gjør rask tilgang til sykehus og blodbank særlig utfordrende.
Alta er Finnmarks største kommune med om lag 22 000 innbyggere, men har rundt to timers transporttid til nærmeste sykehus med blodbank i Hammerfest. Ved alvorlige ulykker, store blødninger, fødselskomplikasjoner og andre livstruende hendelser kan tilgang til blod i løpet av minutter være avgjørende. En blodbank to timer unna gir ikke den samme beredskapen som muligheten til å mobilisere blodgivere og gi blod lokalt.
Den vandrende blodbanken er heller ikke bare en Alta-sak. Ordningen omfatter også mindre kommuner i Finnmark, hvor avstandene til sykehus er lange og beredskapen kan være enda mer sårbar. Nettopp i disse kommunene kan muligheten til raskt å mobilisere lokale blodgivere være avgjørende når vær, avstander eller andre forhold forsinker transport til sykehus.
Det er særlig viktig at dette ikke bare er en teoretisk beredskapsressurs. Den vandrende blodbanken har vært aktivert ved reelle akuttmedisinske hendelser, og ordningen har allerede bidratt til å redde liv. Dette viser at behovet er reelt, og at systemet fungerer når minutter kan være avgjørende.
Ordningen må også sees i et større beredskapsperspektiv. I en krise, ved større ulykker eller i en sikkerhetspolitisk situasjon hvor transportlinjer og ordinære forsyningskjeder kan bli satt under press, er lokal tilgang til blod en viktig del av den samlede helseberedskapen. Den vandrende blodbanken har også inngått i øvelser hvor det sivile helsevesenet og Forsvaret trener på å håndtere mange alvorlig skadde.
Det framstår derfor som et paradoks at en etablert og utprøvd beredskapsressurs som faktisk har vært brukt til å redde liv, foreslås avviklet samtidig som nasjonale myndigheter understreker behovet for å styrke helse- og blodberedskapen.
Å styrke beredskapen kan vanskelig være forenlig med å fjerne en fungerende ordning som sikrer rask tilgang til blod i noen av de delene av landet som har lengst avstand til sykehus.
Vil statsråden sørge for at den vandrende blodbanken i Finnmark videreføres?
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 03.09.2026
Jeg er enig med representanten Raja om at det er behov for å styrke tilgangen til blod i Finnmark. Det er derfor positivt at Helse Nord RHF arbeider helhetlig med blodberedskap og har utarbeidet en ny regional blodberedskapsplan.
Helse Nord RHF vil nå prioritere økt tilgang til blod som kan benyttes i sykehus og i distriktene. Blod fra «Vandrende blodbank» har en mer begrenset bruk og utgjør en liten mengde av det som behøves. Helse Nord RHF har i styremøte 28. august besluttet å etablere nye tappestasjoner for blod i Troms og Finnmark innen utgangen av året. Dette vil kunne gjøre det enklere å gi blod, bidra til å rekruttere flere blodgivere og styrke tilgangen på blod til sykehus og akuttjenester i hele regionen. Helse Nord RHF har satt «Vandrende blodbank» på pause fra 1. november. Jeg har forståelse for at Helse Nord RHF må gjøre krevende prioriteringer.
En trygg og robust blodforsyning er en viktig del av vår nasjonale beredskap. Derfor arbeider regjeringen målrettet med å styrke regelverk, kvalitets- og sikkerhetsstandarder, smittevern og beredskap for å sikre tilgang på blod, både i hverdagen og i kriser.
Jeg vil for øvrig vise til utfyllende svar på et lignende spørsmål om «Vandrende blodbank», (dokument nr. 15:3610 (2025-2026)).
Vil statsråden ta initiativ til at også innkassogjeld omfattes av rapporteringsplikten til Gjeldsregisteret, og sikre at skyldnere får digital tilgang til oppdatert informasjon om sin egen sakshistorikk hos inkassoselskaper?
Spørsmålet
Vil statsråden ta initiativ til at også innkassogjeld omfattes av rapporteringsplikten til Gjeldsregisteret, og sikre at skyldnere får digital tilgang til oppdatert informasjon om sin egen sakshistorikk hos inkassoselskaper?
Begrunnelse
I dag er det krav om at en rekke typer gjeld rapporteres til gjeldsregistrene, noe som bidrar til bedre oversikt og ansvarlig kredittgivning. Innkassogjeld er imidlertid ikke underlagt samme rapporteringsplikt. Dette kan svekke både oversikten over samlet gjeld for den enkelte og muligheten til å følge egen sak. Venstre har fått flere beskrivelser av situasjoner hvor det har vært svært krevende for mennesker i vanskelige situasjoner å få oversikt over egen gjeld. Det finnes over 50 inkassoselskaper i Norge, men i dag ingen standardiserte regler for hvordan gjeldsinformasjonen behandles. Økt transparens og tilgjengelighet kan bidra til bedre økonomisk kontroll for skyldnere og mer effektive prosesser.
Svar fra finansministeren · 20.08.2026
Gjeldsregistrene inneholder pr. i dag kun opplysninger om usikret forbrukskreditt. Bakgrunnen for denne begrensningen er hensynet til personvernet. Mitt departement sendte i fjor vår et forslag om utvidelse med andre typer gjeld på høring. I høringsnotatet ble det drøftet om bl.a. inkassogjeld burde inkluderes i gjeldsregistrene. Departementet fremmet ikke forslag om dette, men ba om høringsinstansenes syn. Disse var noe delte i synet på spørsmålet. De som var imot, viste i all hovedsak til personvernhensyn.
Mitt departementet har nå dette spørsmålet til vurdering. Jeg ser at det kunne være nyttig for forbrukerne dersom gjeldsregistrene også hadde omfattet krav som er sendt til inkasso. Det ville da bli enklere for forbrukerne å få oversikt over denne typen gjeld, noe som er viktig for de som sliter med gjeldsproblemer. På den annen side kan inkassoopplysninger røpe sosiale forhold som kan være personsensitive. Ordningen med såkalt «samtykkebasert innsyn», hvor gjeldsopplysninger hentes ut etter fullmakt fra den registrerte, krever særlig grundige personvernvurderinger før inkassoopplysninger kan registreres. I det videre arbeidet med å vurdere utvidelse av gjeldsregistrene med flere former for gjeld, vil dette være ett av spørsmålene det vil bli tatt stilling til.
Hva mener statsråden om at UDIs lange saksbehandlingstid i saker som denne og andre er med på å sette arbeidsføre og godt kvalifiserte arbeidstakere utenfor arbeidslivet og avhengig av sosialstøtte, samtidig med den konsekvens at arbeidsgivere kvier seg for å ansette godt kvalifiserte arbeidstakere med annen nasjonalitet.
Spørsmålet
Hva mener statsråden om at UDIs lange saksbehandlingstid i saker som denne og andre er med på å sette arbeidsføre og godt kvalifiserte arbeidstakere utenfor arbeidslivet og avhengig av sosialstøtte, samtidig med den konsekvens at arbeidsgivere kvier seg for å ansette godt kvalifiserte arbeidstakere med annen nasjonalitet.
Begrunnelse
Faiza ble i mars i år tilbudt vikarstilling som lærer i en mindre vestlandskommune. Hun skulle begynne fra 1. april og leverte allerede 18. februar søknad til UDI om godkjenning som faglært arbeidstaker med godkjent lærerutdanning, med alle krav oppfylt. Skoleåret er nå slutt og Faiza har fortsatt til gode å få godkjenningen hun trenger for å gå inn i lærerstillingen. Hun har ikke fått svar på hvorfor prosessene drøyer. Hun har purret. Rektoren på skolen har ringt til UDI. Tiden går og skolen får ikke tilført sårt tiltrengt faglært arbeidskraft.
Dette er UDIs behandling av en arbeidstaker som har vært i Norge i fire år, med godkjent utdanning, som snakker språket godt og som inderlig ønsker å jobbe med det hun er utdannet som. I Norge trenger vi at folk kan bidra aktivt i arbeidslivet med den kompetansen man har, samtidig som man selv tjener til livsoppholdet og ikke trenger å være avhengig av støtte fra NAV.
Selv om det er Faiza som bærer børen i denne saken, er dette og krevende for arbeidsgiver. Dersom det skal medføre måneder med ekstra arbeid, uten å komme i mål på arbeidsplassen, kan det hende at man tenker seg om en ekstra gang ved annen anledning, dersom det skal være så vanskelig å gjøre det som er rett, nemlig å tilby jobben til den som er best kvalifisert. Om en vet at systemet er så dårlig rigget for arbeidstakere med annen nasjonalitet, risikerer vi at arbeidsgiver hopper bukk over den reelt beste kandidaten, fordi man da sparer seg for mye ekstraarbeid. Arbeidsgiver vil kunne sitte igjen med dårlig samvittighet, fordi de må sende varsel om avslutning av arbeidsforhold, og gå til formell oppsigelse fordi personalet ikke kan møte opp som avtalt. Inntrykket som blir skapt er at UDI, med sin saksbehandlingstid og manglende informasjon, stikker kjepper i hjulene for motiverte arbeidssøkere.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 29.06.2026
Jeg viser til svar på spørsmål nr. 2873, om saksbehandlingstid for søknader om oppholdstillatelse på grunnlag av arbeid, og til tidligere justis- og beredskapsministers svar på spørsmål nr. 472 om det pågående arbeidet for å få ned saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen.
Det fremgår av begrunnelsen at spørsmålet ditt har utgangspunkt i en konkret sak. Som representanten nok kjenner til, kan jeg ikke gripe inn i enkeltsaker, med mindre saken gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven.
Det høye antallet fordrevne fra Ukraina som har kommet til Norge, i tillegg til andre ekstraordinære hendelser de senere årene, har satt utlendingsforvaltningen under et stort press over tid. Dette har ført til høyere restanser og lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig i en del saker.
UDI mottar et stort antall søknader om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. De siste årene har det blitt avdekket økende bruk av falske dokumenter i søknader om oppholdstillatelse som faglært. UDI har derfor behov for å undersøke utdanningsdokumenter nærmere for å få bekreftet at de er ekte. Dette arbeidet kan være tidkrevende.
UDI har samtidig gjennom 2025 oppnådd en rekke positive resultater, og har redusert antallet restanser i flere porteføljer. Videre arbeider UDI aktivt for å få på plass flere digitaliserte og automatiserte løsninger, som på sikt vil gi gevinster.
Jeg har forståelse for at lang ventetid i denne typen saker kan skape utfordringer for dem det gjelder. Jeg har tillit til at UDI jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene og prioriteringene som er gitt av Stortinget og departementet. Justis- og beredskapsdepartementet vil fortsette å ha fokus på saksbehandlingstider i styringsdialogen vi har med UDI.
Vil statsråden prioritere å få på plass raskere og mer automatisert utbetaling av sykepenger, fremfor å skyve mer økonomisk risiko over på arbeidsgivere og den enkelte sykmeldte?
Spørsmålet
Vil statsråden prioritere å få på plass raskere og mer automatisert utbetaling av sykepenger, fremfor å skyve mer økonomisk risiko over på arbeidsgivere og den enkelte sykmeldte?
Begrunnelse
Altfor mange mennesker opplever unødvendig økonomisk utrygghet når sykepenger lar vente på seg i uke etter uke, og i noen tilfeller i måneder. For noen betyr det helt konkret dyre lån for å betale husleie og mat, midt i en situasjon der de egentlig skal bruke kreftene på å bli friske.
Samtidig ser vi at dette ble trukket inn i lønnsoppgjøret, der mer risiko og ansvar kan skyves over på arbeidsgivere. Mange jobber i små virksomheter med trange marginer. Det er en dårlig idé å gjøre velferdsstatens likviditetsproblemer til småbedriftenes ansvar.
Store deler av informasjonen som trengs for å behandle sykepenger digitalt, finnes allerede i offentlige systemer.
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 02.06.2026
Regjeringen er opptatt av at saksbehandlingstidene for sykepenger skal ned. Nav skal ha gode rammebetingelser for å løse sine oppgaver. Derfor styrket regjeringen Nav sitt driftsbudsjett varig med 100 millioner kroner i 2025 for å møte utfordringen med lange saksbehandlingstider, og for å øke kvaliteten i saksbehandlingen.
I bakgrunnen for sitt spørsmål har representanten vist til at forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiver er blitt trukket inn i lønnsoppgjøret. Som jeg har vist til i tidligere svar til Stortinget, vil jeg ikke uttale meg om pågående lønnsoppgjør. Det er partene som avtaler hvorvidt forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiveren skal tariffestes.
Under meklingen i frontfagsoppgjøret tok imidlertid Riksmekleren kontakt med regjeringen med et felles ønske fra partene knyttet til arbeid med sykepenger. Denne henvendelsen svarte jeg positivt på, og regjeringen har fulgt opp med forslag om å styrke Nav med 20 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for i år. Økningen skal gå til raskere behandling av sykepengesaker ved at etaten kan ansette flere saksbehandlere. Videre vil regjeringen foreslå en lovendring for Stortinget om å utvide arbeidsgiveres frist for å kreve refusjon fra tre til seks måneder, og Arbeids- og velferdsdirektoratet har startet systemutvikling for å sørge for samtidig informasjon om vedtak om sykepenger til arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette viser at regjeringen har fulgt opp enigheten i frontfagsoppgjøret med konkrete tiltak.
Representanten har spurt om jeg vil prioritere å få på plass raskere og mer automatisert behandling av sykepenger. I dag har jeg svart på et representantforslag hvor jeg blant annet redegjør for hvilke tiltak som skal bidra til at saksbehandlingstiden for sykepenger går ned. Et av tiltakene er videreutvikling av det nye fagsystemet for saksbehandling av sykepenger, slik at flere saker kan behandles automatisk. Arbeids- og velferdsetaten står i overgang til et nytt fagsystem for sykepenger. Ettersom stadig flere typer saker har blitt tatt inn i den nye løsningen, har automatiseringsgraden økt. Ved utgangen av 2023 ble 55 prosent av alle søknader om sykepenger behandlet automatisk, i 2025 hadde dette økt til 70 prosent. Om ressursene som utvikler den nye sykepengeløsningen må utvikle andre løsninger, for eksempel en løsning for forskuttering av sykepenger, vil det forsinke overgangen til det nye fagsystemet. Dette vil også være til hinder for å få på plass mer automatisert saksbehandling av sykepenger.
Representanten har vist til at store deler av den informasjonen som trengs for å behandle sykepenger digitalt, allerede finnes i offentlige systemer. Jeg viser til svar på nevnte representantforslag der jeg har redegjort for hvorfor det er nødvendig med flere opplysninger i sykepengesaker enn det arbeidsgiver rapporterer gjennom a-meldingen. For å beregne sykepenger til arbeidstakere trenger Nav en inntektsmelding fra arbeidsgiveren. Inntektsmeldingen er arbeidsgivers melding til Nav i tilknytning til en konkret fraværshendelse. Der a-meldingen er en løpende og generell rapportering, er inntektsmeldingen situasjonsspesifikk: den sendes når en arbeidstaker blir sykmeldt og inneholder opplysninger som er direkte relevante for den aktuelle saken.
For at Nav skal kunne fastsette et sykepengegrunnlag som er dekkende for arbeidstakers inntektstap, er det nødvendig med tidsnære opplysninger fra arbeidsgiver. Inntektsmeldingen i ny løsning på nav.no løser dette ved at Nav forhåndsutfyller deler av et utkast basert på importerte data fra a-meldingen. Arbeidsgiver som benytter denne løsningen, fyller ut resten av inntektsmeldingen og bekrefter eller korrigerer de forhåndsutfylte opplysningene. Arbeidsgivere som ikke benytter ny løsning, fyller ut og sender inntektsmeldingen via Altinn. Nav arbeider med å ta i bruk den nye løsningen for alle arbeidsgivere.
Meldingen inneholder opplysninger om beregnet månedsinntekt på sykmeldingstidspunktet, fraværets startdato – inkludert eventuell forutgående egenmeldingsperiode – og om arbeids-giver har forskuttert sykepenger og krever refusjon fra Nav. Et alternativ kunne vært å utvide a-meldingen til å omfatte alle opplysninger som er nødvendige for behandling av søknader om sykepenger. Det ville kreve at arbeidsgivere rapporterer disse opplysningene løpende for samtlige ansatte – uavhengig av om de faktisk blir sykmeldt, for det tilfellet at de ble sykmeldt i mer enn 16 dager. En betydelig del av rapporteringen ville dermed gjelde hypotetiske situasjoner som aldri inntreffer. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å se hvordan dette ev. skulle vært implementert på en måte som ikke medfører betydelig merarbeid og økt rapporteringsbyrde for arbeidsgiverne.
-ekvivalenter. Det slutter heller ikke der, for ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2026 hadde gapet økt til 13,3 millioner tonn, og nå, i RNB, har det økt med ytterligere 500 000 tonn, til 13,8 millioner tonn. På to år har vi gått fra påstander om overoppfylling til kollaps i klimapolitikken. Alt dette skjer samtidig med at Arbeiderpartiet i den samme perioden ikke har fremmet ett eneste nytt tiltak som ikke ble varslet i den klimaplanen Venstres klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn la fram i januar 2021, og som Stortinget sluttet seg til. Ikke bare har Arbeiderpartiet latt være å innføre nye tiltak, de har heller svekket de eksisterende. Den eneste reelle satsingen er kjøp av tvilsomme klimakvoter i Aserbajdsjan og andre tilsvarende land. Resultatet er mindre omstilling i Norge, men mer i utlandet, et mindre konkurransedyktig norsk næringsliv og mindre forutsigbarhet for norske bedrifter. Hva har skjedd med partiet som skulle la klimaet være rammene for all politikk, men som i stedet har latt all annen politikk ramme klimaet? Hvordan synes statsministeren det går med oppfyllelsen av klimamålene han selv har satt?
Spørsmålet
-ekvivalenter. Det slutter heller ikke der, for ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2026 hadde gapet økt til 13,3 millioner tonn, og nå, i RNB, har det økt med ytterligere 500 000 tonn, til 13,8 millioner tonn.
På to år har vi gått fra påstander om overoppfylling til kollaps i klimapolitikken. Alt dette skjer samtidig med at Arbeiderpartiet i den samme perioden ikke har fremmet ett eneste nytt tiltak som ikke ble varslet i den klimaplanen Venstres klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn la fram i januar 2021, og som Stortinget sluttet seg til. Ikke bare har Arbeiderpartiet latt være å innføre nye tiltak, de har heller svekket de eksisterende.
Den eneste reelle satsingen er kjøp av tvilsomme klimakvoter i Aserbajdsjan og andre tilsvarende land. Resultatet er mindre omstilling i Norge, men mer i utlandet, et mindre konkurransedyktig norsk næringsliv og mindre forutsigbarhet for norske bedrifter.
Hva har skjedd med partiet som skulle la klimaet være rammene for all politikk, men som i stedet har latt all annen politikk ramme klimaet? Hvordan synes statsministeren det går med oppfyllelsen av klimamålene han selv har satt?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
I september skal Kommisjonen legge fram EUs oppdaterte Arktis-strategi sammen med en ny sikkerhetsstrategi. Det er påfallende at EU, som knapt har noe arktisk territorium og ingen kystlinje mot Polhavet, skal sitte med definisjonsmakten for europeisk politikk i en region der Norge er en av hovedaktørene. Dette er en direkte konsekvens av vårt utenforskap. Hvordan vil regjeringen sikre at norske interesser og norsk kunnskap får reell innflytelse på EUs arktiske politikk, når vi ikke sitter ved bordet der den utformes?
Spørsmålet
I september skal Kommisjonen legge fram EUs oppdaterte Arktis-strategi sammen med en ny sikkerhetsstrategi. Det er påfallende at EU, som knapt har noe arktisk territorium og ingen kystlinje mot Polhavet, skal sitte med definisjonsmakten for europeisk politikk i en region der Norge er en av hovedaktørene. Dette er en direkte konsekvens av vårt utenforskap.
Hvordan vil regjeringen sikre at norske interesser og norsk kunnskap får reell innflytelse på EUs arktiske politikk, når vi ikke sitter ved bordet der den utformes?
Svar fra utenriksministeren · 28.05.2026
Regjeringen har vært og er opptatt av å ivareta norske interesser i EUs arktiske politikk. Et land som ikke er medlem av EU, har selvfølgelig i utgangspunktet mindre innflytelse på EUs politikk enn et medlemsland. Men Norge og EU ser hverandre som nære partnere i nord. Vi bruker aktivt de mulighetene det gir oss til å fremme norske synspunkter og interesser, og til å styrke samarbeidet der det er i vår interesse.
For regjeringen er nordområdene Norges viktigste strategiske interesse- og satsingsområde. Norge er en ledende polarnasjon internasjonalt og den europeiske staten med størst tilstedeværelse, kunnskap om, forvaltningsansvar og situasjonsforståelse i nord. Arktis har i økende grad blitt mer strategisk viktig, og har fått større geopolitisk oppmerksomhet. Regjeringens mål er at Norge skal være en tydelig premissleverandør for europeisk politikk i nord, også utenfor EUs beslutningsrom.
Regjeringen arbeider langs flere spor for å styrke vår innflytelse vis-à-vis EUs arktiske interesser.
For det første samarbeider vi på nær alle områder med våre naboland og EU-medlemmer Danmark, Sverige og Finland. Det nordiske samarbeid har aldri vært tettere. Dette har blitt ytterligere forsterket gjennom Sveriges og Finlands NATO-medlemskap. Vi bygger også allianser og partnerskap med øvrige sentrale EU-land for å ivareta norske interesser i nord. Gjennom bilateralt samarbeid og regionale initiativ styrker vi gjennomslaget for norske perspektiver i EUs samlede tilnærming. Vi jobber tettere med sentrale europeiske land som Tyskland, Frankrike og Polen, og landene i Baltikum.
For det andre har Norge fremmet substansielle innspill til oppdateringen av EUs arktiske strategi, både fra regjeringen og fra lokale og regionale aktører. Norske kunnskapsmiljøer, næringslivsaktører, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner har også bidratt, både direkte og gjennom sine respektive europeiske samarbeids-/paraplyorganisasjoner. I forbindelse med EUs utenrikssjef Kallas’ besøk til Tromsø i februar, etablerte vi en ny Arktis-dialog under det sikkerhetspolitiske partnerskapet vi har med EU. Dette er viktige plattformer for tydelig å fremme norske interesser og kunnskap om vår egen region.
For det tredje har Norge en tett og kontinuerlig dialog med EU om norske interesser i bredt, også om arktiske spørsmål. Gjennom EØS-avtalen, politiske konsultasjoner og faglig samarbeid med EU-kommisjonen og EUs utenrikstjeneste spiller regjeringen tidlig inn norske synspunkter i prosesser som former EUs politikk. I tillegg bidrar sterke og kompetente norske fagmiljøer og næringslivsaktører aktivt inn mot EU på alle områder som er viktig for Norge.
For det fjerde bruker regjeringen Norges sterke arktiskompetanse strategisk. Norske forsknings- og forvaltningsmiljøer er sentrale i europeiske forskningsprogrammer og partnerskap. Dette sikrer at norsk erfaring og kunnskap blir en del av grunnlaget for EUs politikkutvikling i Arktis.
For det femte er regjeringen tydelig på at Arktis allerede er regulert gjennom folkeretten og eksisterende samarbeidsstrukturer. For Norge er det grunnleggende at de folkerettslige spillereglene følges i Arktis, både av arktiske og ikke-arktiske stater.
Internasjonalt samarbeid i Arktisk råd har spilt og spiller fortsatt en helt sentral rolle i å bidra til stabilitet og bærekraftig utvikling, og vil være en viktig prioritet for Norge også i tiden fremover.
Fravær fra formelle vedtaksbord betyr ikke fravær av innflytelse. Det gjør imidlertid arbeidet mer krevende. Gjennom tidlig involvering, deling av kunnskap og erfaring, og tett politisk dialog arbeider regjeringen aktivt for at norske interesser blir hørt og vektlagt i EUs arktiske politikk.
Draghi- og Letta-rapportene har inspirert EU til å fullføre arbeidet med å integrere europeiske kapitalmarkeder. Lovendringer fra denne agendaen vil nødvendigvis bli relevante for hele EØS, og dermed også for norske bedrifters tilgang til kapital og norske sparepenger. Kan norske oppstartsbedrifter med stort kapitalbehov være trygge på at regjeringen vil slutte seg til det EU måtte komme frem til på dette området, og i så fall hvor raskt?
Spørsmålet
Draghi- og Letta-rapportene har inspirert EU til å fullføre arbeidet med å integrere europeiske kapitalmarkeder. Lovendringer fra denne agendaen vil nødvendigvis bli relevante for hele EØS, og dermed også for norske bedrifters tilgang til kapital og norske sparepenger.
Kan norske oppstartsbedrifter med stort kapitalbehov være trygge på at regjeringen vil slutte seg til det EU måtte komme frem til på dette området, og i så fall hvor raskt?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Hvordan vil regjeringen sikre tilstrekkelig og forutsigbar nettkapasitet i Nord Norge på kort og mellomlang sikt, slik at eksisterende industri kan utvikles og nye investeringer ikke stanses, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å unngå at Statnetts midlertidige beslutning i realiteten blir en permanent brems for verdiskaping, bosetting og beredskap i nordområdene?
Spørsmålet
Hvordan vil regjeringen sikre tilstrekkelig og forutsigbar nettkapasitet i Nord Norge på kort og mellomlang sikt, slik at eksisterende industri kan utvikles og nye investeringer ikke stanses, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å unngå at Statnetts midlertidige beslutning i realiteten blir en permanent brems for verdiskaping, bosetting og beredskap i nordområdene?
Begrunnelse
Statnetts midlertidige stans i reservasjoner av nettkapasitet til nytt strømforbruk over 5 MW nord for Svartisen innebærer i praksis full stopp for større industriutvikling og nyetableringer i Nord Norge. Dette rammer sentrale næringer som sjømat, verkstedindustri og grønn omstilling, og står i sterk kontrast til regjeringens uttalte ambisjoner om vekst, verdiskaping og beredskap i nord.
Svar fra energiministeren · 03.05.2026
Statnett har stanset ytterligere reservasjoner fra større forbruk fra Svartisen og nordover for å sikre strømforsyningen og vekst i vanlig forbruk. Mange bedrifter ønsker å etablere seg og utvikle seg i nord. Statnett har allerede reservert nettkapasitet i for en betydelig forbruksvekst i området nord for Svartisen. Dette er forbruksvekst som følge av verdiskaping og arbeidsplasser.
Statnetts beslutning innebærer også at kapasitet som frigjøres dersom prosjekter som har fått reservere kapasitet faller fra, ikke vil omfordeles til prosjekter i kapasitetskø. Når nettet er fullt, er det fullt. Det er nettet og tilgjengelig effekt fra produksjon i nettets høylasttimer som begrenser hvor mye forbruket kan øke.
Nettutbygging er store investeringer som tar tid og koster penger. Derfor er det viktig at vi bygger nok nett på riktig sted til rett tid. Jeg forventer at Statnett gjør sitt ytterste for å ha framgang i arbeidet med å styrke forsyningsevnen i kraftsystemet fra Svartisen og nordover. Tiltak som må vurderes inkluderer nettforsterkninger fra sør (Helgeland) via Ofoten eller via Harstad/Vesterålen, og fra øst (Sverige). Arbeidet er høyt prioritert, og regjeringen følger det tett. Det er helt nødvendig at Statnett øker kapasiteten i nord.
Samtidig legger Statnett og de regionale nettselskapene i Nord-Norge nord for Svartisen til rette for en vekst på om lag 60 prosent sammenlignet med dagens maksimale forbruk i regionen på om lag 1500 MW. Beslutningen om en midlertidig stopp i reservasjoner gjelder for nye større etableringer over 5 MW. 5 MW tilsvarer forbruket til om lag 1500 -2000 husholdninger. Små og mellomstore bedrifter skal fortsatt få tilknytte seg nettet som før. Prosjekter som allerede har fått reservere kapasitet får beholde denne.
At strømforbruket i nord øker, er bra, og reflekterer økt aktivitet og verdiskaping. Men Statnetts beslutning om å midlertidig begrense nytt stort forbruk, viser også at strømnettet har vært underprioritert over lang tid. Arbeiderpartiets nordområdepolitikk ligger fast. Vi skal legge til rette for aktivitet, industri og bosetting i nord. Nettet er en forutsetning for dette, og derfor er det også en hovedprioritet for oss.
Vil statsråden sørge for at staten raskt tar tilleggsregningen, slik at det viktige rehabiliteringsarbeidet ved DNS kan holde frem uten at teatrets egenkapital utfordres?
Spørsmålet
Vil statsråden sørge for at staten raskt tar tilleggsregningen, slik at det viktige rehabiliteringsarbeidet ved DNS kan holde frem uten at teatrets egenkapital utfordres?
Begrunnelse
Staten tar regningen når Den Nationale Scene (DNS) i Bergen nå endelig får nødvendig rehabilitering. Rehabiliteringsarbeidet får stor ros for prosjektering og gjennomføring.
DNS leverte i januar en søknad til Kultur- og likestillingsdepartementet om tilleggsbevilgning til moderniseringsprosjektet ved teaterbygget på Engen. Bakgrunnen er forhold som først ble avdekket etter at bygget ble tømt og rivningsarbeidet startet – blant annet omfattende fuktskader, større forekomster av asbest enn tidligere kartlagt, uforutsette grunnforhold og nødvendige tiltak knyttet til byggets fredningsstatus. Dette er skjulte forhold som ikke kunne identifiseres i forprosjektfasen, og som samlet har økt prosjektets kostnader. De samlede funnene innebærer en økning i prosjektets kostnader, foreløpig anslått til 61,52 MNOK eks. mva.
Etter det opplyste er dette forhold som DNS opplyste staten om i januar. I forbindelse med departementets behandling av DNS’ årsrapport for 2025 er det blitt reist spørsmål fra dept. om teatrets egenkapital. DNS har redegjort for at egenkapitalen kan fremstå nominelt relativt høy, men en betydelig del består av pensjonsmidler og bokførte eiendeler som ikke representerer fri kapital. Den reelt disponible egenkapitalen er derfor langt lavere og må samtidig fungere som økonomisk buffer i en periode der teatret driver uten eget hus.
Styret i DNS har anført at egenkapitalen ikke kan brukes til å finansiere uforutsette bygningsmessige forhold i et statlig finansiert moderniseringsprosjekt.
Vestland fylkesting har på Venstres forslag enstemmig vedtatt at staten må ta denne tilleggsregningen.
Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 10.04.2026
Jeg har notert meg søknaden fra Den Nationale Scene og har god dialog med teatret om rehabiliteringsprosjektet. Dette er et prosjekt som staten til nå har fullfinansiert. Det har også tidligere oppstått uforutsette kostnader i prosessen, og senest i fjor bevilget vi ytterligere 100 mill. kroner til prosjektet, slik at totalen nå er på 809,4 mill. kroner. Det er derfor overraskende at DNS allerede et halvt år senere søker om ytterligere 77 mill. kroner, og det ville være uansvarlig av meg å ikke gå nærmere inn i saken for å se på mulighetene for innsparinger eller alternative finansieringsmåter, samt å være trygg på at DNS har gjort alt de kan for å sikre at det ikke kommer ytterligere tilleggsregninger i dette prosjektet.
Jeg merker meg innspillet fra spørsmålsstilleren, Vestland fylkesting samt styret i DNS, og tar dette med i vurderingen av søknaden i det videre arbeidet med statsbudsjettet.
Er statsråden tilfreds med de store mengdene innstillinger og forsinkelser på Sørlandsbanen, og, hvis ikke, hvilke tiltak har han tenkt å gjøre for å bedre situasjonen?
Spørsmålet
Er statsråden tilfreds med de store mengdene innstillinger og forsinkelser på Sørlandsbanen, og, hvis ikke, hvilke tiltak har han tenkt å gjøre for å bedre situasjonen?
Begrunnelse
Denne uken skriver Fædrelandsvennen om full krise på Sørlandsbanen med over 1 000 innstillinger av avgangene bare det siste halve året, jf. Skrekktall for Go-Ahead: Feil på tog har stanset over 1 000 avganger – fvn.no. Togpendlere beskriver uholdbare sitasjoner og sterk fortvilelse over å ikke kunne stole på togtilbudet, jf. Gamle og utslitte tog blir ikke byttet ut nå - fvn.no Sørlandsbanen var den minst punktlige jernbanestrekningen i Norge i fjor. For landsdelen er det utrolig viktig at det snarest gjøres noe for å få et stabilt togtilbud som passasjerer og ikke minst togpendlere kan stole på.
Svar fra samferdselsministeren · 09.04.2026
Driftsstabiliteten på Sørlandsbanen er ikke god nok og det er svært uheldig at dette går ut over togpassasjerene. Utfordringene skyldes i stor grad tekniske problemer knyttet til aldrende togmateriell og vedlikeholdsetterslep. Dette har medført at leveransekvaliteten har vært vesentlig lavere enn kravene i trafikkavtalen mellom togoperatør og staten.
Det er iverksatt en rekke tiltak og driftsstabiliteten har bedret seg de siste ukene. Seks av sju togsett er nå i operativ drift, men tilbudet er sårbart for utfall på kjøretøyene da det mangler reservekapasitet. Jernbanedirektoratet opplyser om at det syvende togsettet forventes klart i løpet av april, men at materiellsituasjonen på Sørlandsbanen fremdeles er sårbar.
Jernbanedirektoratet har styrket oppfølgingen gjennom fast rapportering og regelmessige statusmøter med togoperatøren Go-Ahead, for å sikre bedre innsikt i utfordringene og kunne følge opp med nødvendige tiltak. Jernbanedirektoratet vil videreføre den tette oppfølgingen og opplyser at det også tas initiativ til samarbeid mellom togoperatører for å sikre bedre tilgang på viktige deler til togene, blant annet gjennom utveksling av deler som ikke lenger produseres.
Jeg viser ellers til mine svar på tidligere spørsmål nr. 2107, nr. 1996, nr. 1782, nr. 1457, nr. 1112, nr. 2182 og nr. 2140.
Hvor mye må forsvarsrammen økes for statsbudsjettet for 2027 og evt. RNB 2026 for å innfri forsvarsforliket slik det ble vedtatt i 2024?
Spørsmålet
Hvor mye må forsvarsrammen økes for statsbudsjettet for 2027 og evt. RNB 2026 for å innfri forsvarsforliket slik det ble vedtatt i 2024?
Begrunnelse
I tid med stor sikkerhetspolitisk usikkerhet, er det å styrke forsvaret av Norge den viktigste oppgaven vi har foran oss. Når det gjelder inneværende forsvarsplan, har Forsvarsministeren uttalt at «både prisvekst, lange ledetider, teknologisk utvikling og byrdeskiftet i NATO, [påvirker] budsjettene og fremdriften i opptrappingen. Hovedprioriteringene i Forsvarsløftet bør ligge fast, men det er behov for at vi gjør justeringer for å nå målene.» Han har også slått fast at «det er grunn til å understreke at dette blir krevende økonomisk, også for Norge.» (begge sitat fra forsvarsministerens tale til Oslo militære samfund). Det er ønskelig med klarhet i nøyaktig hvor krevende den økonomiske situasjonen for Forsvaret er.
Svar fra forsvarsministeren · 07.04.2026
Regjeringen har i budsjettene for 2025 og 2026 fulgt opp den økonomiske opptrappingsplanen i forsvarsforliket. Den vedtatte langtidsplanen legger til grunn en videre opptrapping på 4,2 mrd. kroner i 2027.
Som kjent har det vært gjennomført en prosess for å videreutvikle langtidsplanen for forsvarssektoren, der det også har vært en dialog med Stortinget. Jeg viser i denne forbindelse til Prop. 68 S (2025–2026) som nylig er fremlagt for Stortinget. Regjeringen anbefaler i denne proposisjonen nødvendige justeringer og prioriteringer for å gjennomføre Forsvarsløftet, samt en nødvendig økning av forsvarsbudsjettene, innenfor en ansvarlig økonomisk totalramme.
I Prop. 68 S (2025–2026) er det foreslått en ytterliggere økning i 2027, slik at samlet opptrapping blir 6,2 mrd. kroner i 2027.
Når vil regjeringen sørge for at vi får på plass et lovverk som gir oss kontroll over uønskede utenlandske investeringer og oppkjøp i Norge?
Spørsmålet
Når vil regjeringen sørge for at vi får på plass et lovverk som gir oss kontroll over uønskede utenlandske investeringer og oppkjøp i Norge?
Begrunnelse
I 2023 fikk regjeringen en tydelig og enstemmig anbefaling om å innføre en lov som gir Norge kontroll over utenlandske investeringer og oppkjøp som truer norsk sikkerhet. Dette gjennom konklusjonen i NOU 2023: 28 Investeringskontroll – en åpen økonomi i usikre tider. Våre naboland har allerede lover for å sikre kontroll over utenlandske investeringer. Nå er det 2026, og vi har fortsatt ikke en lov på plass i Norge. Det er grunn til å frykte at uønskede investeringer har glippet gjennom i mangel på tydelig lovverk. Media har også dokumentert russiske oppkjøp av tomter nær forsvarsinstallasjoner. I Senja Kommune klarte kommunen selv å stoppe salg av Skrolsvik fort til utenlandske kjøpere. Sentrale sikkerhetspolitiske vurderinger for den norske stats sikkerhet kan likevel ikke bli delegert til kommunepolitikere. Det er behov for langt tydeligere rammer og regelverk fra statlig hold.
Svar fra næringsministeren · 18.03.2026
Ivaretakelse av nasjonal sikkerhet er en grunnleggende og sentral oppgave for regjeringen. Men jeg vil også understreke at dette er et felles ansvar. Kommuner, næringslivet og hver enkelt innbygger må bidra for å gjøre egen hverdag, og Norge, tryggere.
Regjeringen deler representant Rajas bekymring knyttet til uønskede investeringer i Norge. Jeg prioriterer derfor arbeidet med en lov om kontroll med utenlandske investeringer i Norge høyt. Formålet med en ny lov er å få på plass et mer helhetlig og forutsigbart rammeverk for håndteringen av denne type saker. Loven skal redusere risikoen knyttet til utenlandske investeringer og samtidig ivareta behovet for en mest mulig åpen norsk økonomi. En ny investeringskontrollov må balansere disse hensynene på en god måte. Ved utformingen av den nye loven sees det også hen til den internasjonale utviklingen, særlig i EU, hvor de er i ferd med å revidere sitt investeringskontrollregelverk. Prosessen i EU har tatt lengre tid enn ventet og bidrar følgelig til forsinkelser i utformingen av det norske regelverket også. Jeg tar sikte på å sende et lovforslag på høring i løpet av første halvår i år.
Regjeringen har tatt flere grep for å forbedre kontrollen med økonomisk aktivitet som kan utfordre nasjonale sikkerhetsinteresser og det er ikke slik at vi dag ikke kan gripe inn mot utenlandske oppkjøp i Norge. Regjeringen fører med hjemmel i sikkerhetsloven kontroll med utenlandske investeringer og oppkjøp i virksomheter av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. For virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, gjelder bestemmelser om eierskapskontroll. I tilfeller hvor bestemmelsene om eierskapskontroll ikke gjelder, men der det likevel er behov for å gripe inn, kan sikkerhetsventilen i sikkerhetsloven § 2-5 brukes. Denne bestemmelsen kan brukes «… for å hindre sikkerhetstruende virksomhet eller annen planlagt eller pågående aktivitet som kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet.»
Ettersom stortingsrepresentanten i sin begrunnelse for spørsmålet omtaler en sak som gjelder et eiendomskjøp i Senja kommune, minner jeg om at regjeringen har styrket kontrollen med eiendommer av sikkerhetsmessig betydning gjennom endringer i sikkerhetsloven. Endringene trådte i kraft 1. juli 2023, og er et forebyggende verktøy for å sikre verdier av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Hvordan vurderer statsråden at dokumentert og langvarig avvik - hvor Akershus kommer over tid klart svakest ut i statlig kulturfinansiering per innbygger - er forenlig med Kulturloven, hvilke kriterier eller føringer i regelverk, tildelingsbrev eller politiske vedtak samt indikatorer for geografisk balanse ligger til grunn for fordelingen av midler fra statlige kulturordninger, og hvilke vurderinger eller korrigerende tiltak gjøres dersom ett fylke over tid systematisk kommer svakest ut?
Spørsmålet
Hvordan vurderer statsråden at dokumentert og langvarig avvik - hvor Akershus kommer over tid klart svakest ut i statlig kulturfinansiering per innbygger - er forenlig med Kulturloven, hvilke kriterier eller føringer i regelverk, tildelingsbrev eller politiske vedtak samt indikatorer for geografisk balanse ligger til grunn for fordelingen av midler fra statlige kulturordninger, og hvilke vurderinger eller korrigerende tiltak gjøres dersom ett fylke over tid systematisk kommer svakest ut?
Begrunnelse
Undertegnede viser til statsrådens svar på skriftlig spørsmål 18. februar, der det legges vekt på andel tildelinger i forhold til antall søknader fra Akershus.
Spørsmålet gjaldt imidlertid den samlede geografiske effekten av statlige kulturbevilgninger målt per innbygger – ikke treffprosent per søknad i enkeltordninger.
Tall fra Norsk kulturindeks og Telemarksforsking viser at Akershus over en årrekke har hatt lavest statlig kulturfinansiering per innbygger i landet. I 2024 mottok Akershus om lag 11 kroner per innbygger fra Norsk kulturfond, om lag sju ganger lavere enn landsgjennomsnittet og lavest av alle fylker. Et avvik av denne størrelsesorden kan vanskelig forklares med kunstfaglige kvalitetsforskjeller alene.
Tallgrunnlaget omfatter kulturfondstildelinger med tydelig lokal og regional forankring. Tildelinger til plateinnspillinger, bokutgivelser og tiltak uten fast geografisk plassering er ikke inkludert. Sammenligningen gjelder dermed midler med faktisk geografisk effekt i fylkene.
Over tid kan lav og stabil underfinansiering påvirke kapasitet, institusjonsutvikling og søknadsvolum. Søknadsandel alene gir derfor ikke et dekkende bilde av geografisk balanse.
Tilsvarende viser tall fra Norsk kulturindeks og Telemarksforsking at Akershus over tid kommer svakest ut i statlige tilskudd som gis over statsbudsjettet sammenlignet med landet for øvrig. Dette illustreres ved at Dans Sørøst-Norge, det regionale kompetansesenteret for dans i Akershus, var det eneste av de etablerte regionale kompetansesentrene som ikke fikk økning i statsbudsjettet i den aktuelle perioden, til tross for dokumentert aktivitet og regional/kommunal medfinansiering.
Kulturloven § 1 og § 3 slår fast statens ansvar for å legge til rette for et mangfoldig og tilgjengelig kulturliv i hele landet og å sikre likeverdige rammevilkår.
Statsråden har vist til at nærheten til Oslo kan ha påvirket institusjonslokalisering. Undertegnede ber derfor om en prinsipiell vurdering.
Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 18.03.2026
Kulturloven har som formål å legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte gjennom å fastlegge offentlige myndigheters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet i tråd med prinsippet om armlengdes avstand, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Dette følger vi opp blant annet gjennom prioritering av midler til kultur i de årlige statsbudsjettene.
Statens viktigste økonomiske virkemiddel rettet mot kulturfeltet er tilskudd til mottakere direkte på statsbudsjettet, og tilskudd som forvaltes av Kulturrådet gjennom Norsk kulturfond.
For regjeringen er det et mål at alle i hele landet skal ha mulighet til å delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet, uavhengig av hvem vi er og hvor i landet vi bor. Antall kroner til kultur per innbygger, eller per fylke, er ikke en målestokk regjeringen opererer med når budsjettene legges.
Et rikt og mangfoldig kulturliv må bygges med utgangspunkt i lokale forutsetninger og gjennom helhetlig prioriteringer mot et overordnet mål. Vi vet at kulturtilbud ofte favner langt utover eget nærområde, og befolkningens tilgang til kunst og kultur begrenses dermed heller ikke ved kommune- og fylkesgrensene.
Et eksempel på det er forholdet mellom festivaltilbudet i Oslo og Akershus – og dermed også den statlige finansieringen av det. Her er forholdet mellom Akershus og Oslo sammenlignbart med forholdet mellom Trondheim og resten av Trøndelag, og mellom Bergen og Vestland.
Representanten spør hvilke korrigerende tiltak som gjøres dersom et fylke over tid kommer systematisk svakere ut. Selv om jeg gjennom kulturbudsjettet ikke gjør prioriteringer direkte gjennom antall kroner per innbygger, kan jeg forsikre om at jeg hele tiden helt klart har oppmerksomheten rettet mot geografisk fordeling av tilskuddsmidler. I budsjettet for 2026 ble for eksempel tilskuddet til Unge Viken Teater styrket med 0,5 mill. kroner og overført til kap. 323, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner. Teateret fikk i budsjettforliket også 10 mill. kroner til nye lokaler i 2026 og tilsagn om ytterligere 20 mill. kroner over kap. 322, kap. 70 Nasjonale kulturbygg.
Kulturdirektoratet har videre opplyst meg om at Kulturrådet jobber kontinuerlig med å stimulere til flere søknader fra fylker det kommer relativt få søknader fra, eller som har lav tildelingsprosent. Der hvor de mener slike ulikheter krever tiltak gjøres dette blant annet ved at rådet selv og/eller ett av rådets fagutvalg, besøker fylker med få søknader eller lav tildelingsprosent. Besøkene vil da omfatte dialogmøte med kunstnere, kulturaktører og lokale/regionale myndigheter for gjensidig informasjonsutveksling og dialog. Slik ekstrainnsats bidrar til å stimulere til flere og bedre søknader.
Mener statsråden at dagens innretning av og nivå på logistikk og understøttelse knyttet til Finnmarksbrigadens – og potensielt andre norske og allierte styrkers – operative virksomhet i Finnmark, herunder lagring av materiell, drivstoff, proviant og lignende, er god?
Spørsmålet
Mener statsråden at dagens innretning av og nivå på logistikk og understøttelse knyttet til Finnmarksbrigadens – og potensielt andre norske og allierte styrkers – operative virksomhet i Finnmark, herunder lagring av materiell, drivstoff, proviant og lignende, er god?
Begrunnelse
Å Forsvaret skal kunne forsvare hele Norge er essensielt, og det inkluderer åpenbart vårt nordligste fylke. Derfor var det viktig å etablere Finnmarksbrigaden i 2025, en operativ og stående brigade øremerket forsvaret av Finnmark. For at Finnmarksbrigaden skal kunne fungere i krigsoperasjoner over tid, kreves det naturlig nok mer enn soldater. I Forsvarsdepartementets Prop 1 S 2025-2026 heter det at Forsvarets utholdenhet ikke vurderes som tilstrekkelig robust for å kunne gjennomføre operasjoner i en krigssituasjon over tid. Begrensninger er beredskapslagre av ammunisjon til kampplattformer, reservedeler og andre forsyningsklasser. Undertegnede er bekymret for hvordan dette spiller seg ut i Finnmark spesielt og hvorvidt Finnmarksbrigaden vil være i stand til å fylle sin tiltenkte rolle i en potensiell krigssituasjon, og lurer på hva statsrådens plan for dette er.
Svar fra forsvarsministeren · 09.03.2026
Som stortingsrepresentant Raja korrekt påpeker i sin begrunnelse for spørsmålet, vurderes status på hovedmålet om styrkestrukturens utholdenhet som ikke tilfredsstillende i Prop. 1 S (2025 – 2026). Begrensninger er beredskapslagre av ammunisjon til kampplattformer, reservedeler og andre forsyningsklasser.
Regjerningen prioriterer å styrke forsyningsberedskapen, og øke beholdningene med stridsavgjørende ammunisjon. De siste års budsjetter er styrket med særskilte midler for å sikre aktivitet og lagerbygging, og pågående satsinger vil gradvis bidra til forbedret status.
Norge er ikke det eneste landet som nå ruster opp, og det er lange leveringstider i markedet for ulike ammunisjonstyper. Regjeringen planlegger å omsette midler så tidlig som produksjonskapasiteten i markedet tillater.
Finnmarksbrigaden ble etablert 20. august 2025 som en utvidelse av tidligere Finnmark landforsvar og skal utvides og bygges opp med en lett infanteribataljon, artilleri, luftvern og støtteenheter innen sanitet, logistikk, samband og etterretning.
Behovet for å styrke forsyningsberedskapen gjelder for hele Forsvaret, også for Finnmarksbrigaden. Logistikk og understøttelseskapasitet må sees i sammenheng med utviklingen i landdomenet både i Forsvarssektoren, men også i Totalforsvaret. Hæren utvikler sin logistikk og sanitetskapasitet på et divisjonsnivå (tilsvarende), slik at den totale logistikken i de ulike brigadene ikke kan sees på isolert, men som en del av et helhetlig understøttelse- og logistikksystem.
Jeg legger til grunn at utviklingen av Finnmarksbrigaden, med tilhørende krav til logistikk og forsyningsberedskap, blir gjennomført på bakgrunn av helhetlige vurderinger i Forsvarets gjennomføringsplan.
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 741 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Innstillingens tilråding | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | For | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Mot | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Finanskomiteen | Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII | Mot | VEDTATT |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 2020–2021Kulturminister
- 2017–2021Valgt til Stortinget
- 2013–2017Valgt til Stortinget
- 1975Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.