Silje Hjemdal

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 28.09.2026

Ledelsen i Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har ytringsfrihet og kan uttale seg og bidra med kunnskap om pengespillmarkedet, inkludert å si hva de mener om hvordan man best sikrer en ansvarlig spillpolitikk i Norge. Jeg har følgelig ikke gitt noen føringer til ledelsen i selskapene om deltakelse i debatten om fremtidig pengespillregulering.

Embetsverket skal ivareta hensynet til faglighet og kontinuitet over tid, men skal samtidig bistå den til enhver tid sittende regjering i å utvikle og gjennomføre regjeringens politikk. Enerettsmodellen, herunder virksomheten til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, er verktøy for å oppfylle det primære målet i regjeringens pengespillpolitikk og i pengespilloven, som er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill. Dersom Stortinget beslutter en annen regulering av pengespillmarkedet, vil selvsagt både embetsverk og enerettsaktørene forholde seg til dette.

Svar fra barne- og familieministeren · 18.09.2026

Surrogati er ikke tillatt i Norge, men foreldreskap kan likevel etableres etter de alminnelige reglene i barneloven og adopsjonsloven. Etablering av et farskap har omfattende rettsvirkninger og jeg vil understreke at det må skje på en betryggende måte som ivaretar en samlet vurdering av hva som er til barnets beste. Når et barn fødes i utlandet, er det ingen fødselsmelding som kan gi grunnlag for registering i Folkeregisteret, slik som for barn født i Norge. Det kan være utfordringer med å fastslå identitet og relasjoner – og det kan mangle tilstrekkelig dokumentasjon eller det kan være dokumenter med lav troverdighet.

De siste årene har norske myndigheter blitt stadig mer oppmerksom på risikofaktorer som foreligger ved adopsjon av barn over landegrenser. Dette omfatter blant annet risiko for dokumentforfalskninger, opplysninger som ikke stemmer i fødselsattester mv. og andre typer feil og mangler. Derfor er dokumentkontrollen nå styrket. Flere av de samme risikofaktorene kan også gjelde surrogatisaker.

Jeg viser til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal foreta en tverrsektoriell gjennomgang av regelverk og praksis knyttet til ID-fastsettelse for antatt norske barn født i utlandet. Dette omfatter statsborgerloven, barneloven, folkeregisterloven og passloven, med tilhørende forskrifter. Utvalget skal se på hvordan norske myndigheter bedre kan sikre barns rettigheter, samtidig som det legges til rette for god kontroll, likebehandling og forutsigbarhet i sakene. Utvalget skal etter planen levere en rapport i form av en NOU i løpet av juli neste år.

Svar fra barne- og familieministeren · 21.09.2026

De regionale A-krimsentrene i Norge er en del av et tverretatlig samarbeid mellom Arbeidstilsynet, NAV, Skatteetaten og politiet. Formålet er å forebygge og avdekke arbeidslivskriminalitet gjennom kontroller, kunnskapsbygging og beslutningsstøtte, som et ledd i innsatsen mot kriminelle nettverk. A-krimsenteret i Tønsberg har utarbeidet en rapport om risiko for at kriminelle aktører begår velferdskriminalitet ved private barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. En offentlig versjon av rapporten ble lagt frem onsdag 26. august 2026.

Som det fremgår av rapporten, er det er indikasjoner på at kriminelle aktører og nettverk kan utnytte velferdsmarkedet innen private barneverntiltak. Analysen viser at kriminelle aktører kan etablere seg gjennom lovlige virksomheter, organisasjoner og samarbeidsformer. Over tid bygger de legitimitet gjennom blant annet tomme skallselskaper, uriktige opplysninger og falske dokumenter. Dette gir en risiko for at useriøse virksomheter vinner anbud fordi de legger seg lavere i pris og er mer fleksible enn seriøse foretak.

Det er identifisert sårbarheter i kontrollmekanismene som skal sikre seriøsitet når det offentlige kjøper private barnevernstjenester. Dokumentbasert kontroll kan gi en falsk trygghet, når rutiner, planer og kvalitetssystemer ser tilfredsstillende ut på papiret. Flere kontrolletater ser noe, men det er svært krevende å se helheten på tvers av etatene. Derfor er tverretatlig samarbeid, som vi ser ved A-krimsentrene, avgjørende i det videre arbeidet med å bekjempe denne kriminaliteten.

Funnene har ledet til flere tiltak, og noe av det første som ble gjort var å beslutte at det skulle utarbeides en nasjonal rapport. Det er også opprettet et tettere samarbeid mellom Økokrim og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). De har startet et arbeid med å vurdere ulike tiltak, herunder om det er riktige krav til politiattester for eiere og ansatte i barnevernssektoren, og rutinene for informasjonsdeling mellom etatene. Parallelt har alle som har med innkjøp av institusjonsplasser å gjøre, fått beskjed om økt årvåkenhet. Én barnevernsinstitusjon har mistet godkjenningen etter at Bufdir ble kjent med funnene til A-krimsenteret. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt denne saken også gir grunnlag for etterforsking og tiltaler, må vi avvente påtalemyndighetens vurdering.

Jeg vil understreke viktigheten av denne typen etterretningsarbeid, og rapporten A-krimsenteret har utarbeidet. Rapporten bekrefter sårbarheter som er omtalt i tidligere vurderinger fra politiet, nemlig at velferdssamfunnet vårt er sårbart for utnyttelse til profittmotivert kriminalitet. Et stadig bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan de kriminelle opererer, er et resultat av Ap-regjeringens satsing mot kriminelle nettverk og styrkingen av politiets evne og kapasitet til å drive kartlegging av områder vi vet er interessante for disse nettverkene.

Det er svært viktig at denne kunnskapen kommuniseres offentlig, og deles med andre relevante myndigheter. Økt bevissthet om hvordan kriminalitet kan oppstå i markedet for barnevernstjenester, som i andre sektorer, er avgjørende for å forebygge bedre. Når det er indikasjoner på at kriminelle aktører infiltrerer barnevernssektoren, er det svært viktig med informasjonsdeling for å lukke sårbarheter og stanse infiltrasjonen, men også å orientere bredt om trusselen for å heve årvåkenheten generelt og spre kunnskapen om hvordan de kriminelle opptrer.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 18.09.2026

Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med å koordinere handlingsplanen skjer som en del av departementets løpende oppgaver, og det er ikke avsatt egne budsjettmidler eller særskilte årsverk til oppgaven. Tilsvarende gjelder for øvrige departementer, underliggende etater og organisasjoner som følger opp tiltak innenfor sine respektive ansvarsområder.

De elleve tiltakene i handlingsplanen for forebygging av drukningsulykker følges opp av Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

På Justis- og beredskapsdepartementets område er tiltakene om god og tilgjengelig beredskap og frivillige organisasjoners plass i grunnberedskapen løpende fulgt opp. Tiltakene om flere promillekontroller og vurdering av økt polititilstedeværelse på sjøen følges opp innenfor politiets operative prioriteringer og gjeldende budsjettrammer. De kan derfor ikke anses som tidsavgrensede eller endelig gjennomførte tiltak. Det gis betydelige statlige tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten og til Redningsselskapet. Midlene skal understøtte redningsberedskap og forebyggende arbeid og disponeres av organisasjonene innenfor tilskuddsordningenes formål. Deler av virksomheten bidrar direkte eller indirekte til å forebygge drukning, men midlene er ikke særskilt øremerket drukningsforebygging. Det er derfor ikke mulig å oppgi et presist beløp som utelukkende går til dette formålet.

På Helse- og omsorgsdepartementets område er samarbeidsavtalen med Skadeforebyggende forum (Skafor) videreført. Skafor bidrar til bedre forebygging av personskader, også drukning gjennom samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører. Avtalen skal styrke arbeidet med skadedata, spre modellen Trygge lokalsamfunn og hjelpe kommuner og fylker med å jobbe mer systematisk og kunnskapsbasert med forebygging. Helse- og omsorgsdepartementet bidrar med 2 millioner kroner i året, og Finans Norge bidrar med det samme. Samarbeidet videreføres fram til og med 2028, med vurdering av videreføring. Videre har Helse- og omsorgsdepartementet etablert Fyrtårnprosjektet, for å møte utfordringer med underrapportering av trafikk- og personskader, og for å gi et mer helhetlig bilde av skadeomfanget i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider aktivt med å forbedre registreringen gjennom dialog med direktørene i de regionale helseforetakene. Når det gjelder det siste tiltakspunktet på Helse- og omsorgsdepartementets område, har helsedirektoratet har levert en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet med anbefalinger knyttet til revidert bassengbadforskrift. Departementet har dette til vurdering.

Innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde ønsker vi, som jeg også viste til i mitt svar den 12. august, å revidere kompetansekravene til båtførerprøven og evaluere erfaringene med høyhastighetsbeviset, og vurderer blant annet en nedjustering av grensen for høyhastighetsbevis. Vi har mottatt innspill fra Sjøfartsdirektoratet og er i gang med å vurdere tiltak. Nærings- og fiskeridepartementet har også startet opp arbeidet med en etterkontroll av havne- og farvannsloven, hvor man blant annet ser på om loven bør endres slik at den også gir hjemmel til å fastsette forskrift om sikkerhetskrav for fritidsbåtanlegg. Sjøfartsdirektoratet og Kystverket gjennomfører flere holdningsskapende tiltak rettet mot fritidsbåtliv og drukningsforebygging. I tillegg deltar etatene i kampanjer som «Løft blikket», «Klar for sjøen» og informasjonsarbeid knyttet til sikkerhet i havn, med mål om å øke bevisstheten om risikofaktorer som fart, rus og fall til sjø – også når båten ligger fortøyd.

Både Sjøfartsdirektoratet og Kystverket har i sine tildelingsbrev hovedmål om ingen omkomne eller hardt skadde som følge av ulykker til sjøs. Dette omfatter arbeid med forebyggende sjøsikkerhet og drukningsforebygging. Jeg viser særlig til Sjøfartsdirektoratet nasjonale handlingsplan for sjøsikkerhet, hvor Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og politiet i samarbeid har utviklet 70 tiltak som skal bidra til å redusere antall alvorlige ulykker på sjøen. Handlingsplanen inneholder også tiltak fra frivillige- og ideelle organisasjoner.

I sum viser ovenstående at det gjøres mye godt drukningsforebyggende arbeid, både blant offentlige og private aktører, og at dette er et arbeid som vi tar på alvor. En viktig målsetning med handlingsplanen har vært å få til bedre samarbeid mellom sektorer og skape synergier fra det gode arbeidet som gjøres på tvers av sektorer.

Svar fra barne- og familieministeren · 17.09.2026

Samvær mellom barn og foreldre skal være til barnets beste. Det klare utgangspunktet er derfor at barn ikke skal ha samvær om det er risiko for vold. Barnets rett til beskyttelse går foran samværsretten der det etter en konkret vurdering er risiko for at barnet kan bli utsatt for vold eller overgrep. Dette er føringer som gjelder i dag, men som også er understreket i forarbeidene til ny barnelov.

Jeg vil understreke at oppfølging av anmodningsvedtakene om bedre beskyttelse av barn er et sentralt arbeid for regjeringen, og jeg ønsker å prioritere oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 1013. Utredningen fra NIM om det menneskerettslige handlingsrommet ved begrensninger i samvær mellom barn og foreldre vil være et viktig grunnlag i det videre arbeidet med å følge opp dette anmodningsvedtaket. Samtidig peker NIMs rapport på flere forhold som må utredes nærmere. Dette omfatter blant annet hvilke voldshendelser som skal inngå i en eventuell hovedregel om når det ikke skal være samvær. Videre må konkrete forslag til lovendringer og tiltak vurderes nærmere, inkludert økonomiske og administrative konsekvenser.

Det videre utredningsarbeidet må gjøres i samråd med andre berørte departement. En lovproposisjon med forslag til lovendringer kan fremmes for Stortinget etter at lovforslag er tilstrekkelig utredet og har vært på alminnelig høring.

Svar fra barne- og familieministeren · 02.09.2026

Alle barn på barnevernsinstitusjon skal gis forsvarlig omsorg og beskyttelse. Kriminelle aktører og personer med aktive koblinger til kriminelle miljøer har ingenting i barnevernet å gjøre – verken som eiere, ledere eller ansatte.

Rapporten som omtales i saken representanten viser til, omfatter både kommersielle og ideelle aktører som leverer tjenester til både statlig og kommunalt barnevern og andre velferdstjenester. Tre av 16 selskaper der det er gjort alvorlige funn, er knyttet til drift eller godkjenning for drift av barnevernsinstitusjon. Øvrige aktører har levert tjenester til blant annet det kommunale barnevernet og andre velferdstjenester. Samtidig er funnene knyttet til barnevernsinstitusjoner spesielt alvorlige. Dette er barnas hjem, og barna er avhengige av de ansatte for omsorg, beskyttelse og oppfølging. Ansatte får tett tilgang til barn som ofte befinner seg i en sårbar livssituasjon. Dersom personer med koblinger til kriminelle miljøer får roller i barnevernsinstitusjoner, kan konsekvensene for barna bli svært alvorlige. Derfor har det vært nødvendig å prioritere den umiddelbare oppfølgingen av institusjonene, samtidig som funnene knyttet til andre deler av barnevernet undersøkes og følges opp.

Bufetat har ansvaret for etablering og drift av barnevernsinstitusjoner. Ansvaret ivaretas gjennom en kombinasjon av etablering og drift av statlige institusjoner, og ved kjøp av plasser fra private aktører. Ved kjøp av private plasser stilles det krav i kontraktene som skal sikre et tilbud tilpasset barnas behov. Kravene omhandler blant annet bemanningstetthet, turnus, faglig kompetanse, ansettelsesforhold, lønns- og arbeidsvilkår, og leverandørens og underleverandørens straffehistorikk.

Barn kan bare bo på barnevernsinstitusjoner som er godkjent av Bufetat. Ansvaret for godkjenning er lagt til en egen enhet for godkjenning (BEG). De gjennomfører også etterfølgende kontroll av private barnevernsinstitusjoner. For å kunne godkjennes må institusjonene oppfylle en rekke krav i barnevernsloven og i kvalitets- og godkjenningsforskriften, blant annet krav til forsvarlig omsorg og behandling, forsvarlig drift, nødvendig og forsvarlig bemanning og kompetanse og internkontroll.

I ett av rapportens tre tilfeller som omhandlet barnevernsinstitusjoner, informerte politiet i juni Bufetat om alvorlige forhold. Dette ble fulgt opp ved at godkjenningen til institusjonsdrift ble trukket tilbake i august. Samtidig ble de barna som bodde på institusjonen flyttet til andre tiltak. Når det gjelder de to øvrige aktørene, har politiet informert om at de har vurdert at det ikke var behov for akutt handling. Bufetat fikk likevel informasjon om disse fra Økokrim sent i august. Bare én av de har hatt barn plassert hos seg. Jeg har fått bekreftet at de berørte barna i denne institusjonen blir fulgt opp på en forsvarlig måte.

Statens Helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med barnevernet, mens statsforvalterne har ansvar for å føre tilsyn blant annet med barnevernsinstitusjonene og med Bufetat. Innholdet i tilsynet er nærmere regulert i tilsynsforskriften. Tilsynsansvaret omfatter både å føre kontroll med at institusjonen følger krav fastsatt i lov og forskrift, og at det enkelte barn får forsvarlig omsorg og behandling. Statsforvalteren vurderer behovet for tilsyn med den enkelte institusjon på grunnlag av risikovurderinger. For å ivareta rettssikkerheten til barna stilles det samtidig krav om regelmessige stedlige tilsyn med alle institusjoner. Dersom statsforvalteren får kunnskap om hendelser som innebærer fare for liv eller helse, eller forhold som tilsier at barn ikke gis forsvarlig omsorg og behandling, skal dette følges opp så raskt som mulig.

Nedenfor følger en kortfattet redegjørelse for hvilke øvrige tiltak som er igangsatt eller planlagt:

Deling av informasjon

Det vil ofte være behov for dialog, samarbeid og kontakt mellom politiet og barnevernsmyndighetene. Det er derfor viktig at politiet benytter de mulighetene de har til å dele informasjon. Vi forventer at de deler informasjon mellom sektorene når det er nødvendig, og at dette skjer raskt. Arbeidet med rapporten viser også at det er behov for å gjennomgå regelverket, praktiseringen og samarbeidet mellom etatene, for å sikre at alvorlig informasjon raskt når riktig myndighet. Dette arbeidet har vi allerede satt i gang. Dersom gjennomgangen avdekker hindringer for nødvendig informasjonsdeling, må vi fjerne dem. Taushetsplikten og praktiseringen av den skal ikke være til hinder for at barn gis nødvendig og forsvarlig omsorg og beskyttelse. Økokrim skal i samarbeid med Bufdir utarbeide en nasjonal rapport for å avdekke eventuelle andre aktører. Rapporten vil bli fulgt opp av etatene, gjennom det samarbeidet som nå er etablert.

Politiattester

Økokrim og Bufdir ser på en rekke ulike tiltak, blant annet på om det er riktige krav til politiattester for eiere og ansatte i barnevernssektoren. Gjennom dette arbeidet vurderes både innholdet i politiattesten som kreves, hvor ofte den må fornyes, og hvem som kontrollerer den.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med et forslag om utvidelse av ordningen med barneomsorgsattester, herunder en utvidelse av hvilke straffebud som skal være omfattet av barneomsorgsattesten. Arbeidet er en oppfølging av tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget.

Godkjenning, kontroll og kjøp av institusjonsplasser

Alle regionene i Bufetat, som er de som har ansvar for innkjøp av institusjonsplasser, fikk i juni i år umiddelbar beskjed om økt årvåkenhet knyttet til sine kjøp. Bufdir har også en pågående gjennomgang av organisering og gjennomføring av anskaffelser av institusjonsplasser, der både selve anskaffelsene, avtaleverket, oppfølgingen av leverandørene og gjennomføringen av kjøpene, skal vurderes. Bufdir er også i gang med å gjennomgå Bufetats godkjenning av og etterfølgende kontroll med institusjonene.

Regjeringen har også et mål om å øke grunnkapasitet gjennom en kombinasjon av statlige plasser og rammeavtaler med seriøse, private aktører. Økt grunnkapasitet er det beste grunnlaget for både faglig kvalitet, kontroll og omstilling, og vi har derfor økt denne med om lag 15 prosent siden 2021. Vi trenger et mangfold av aktører i institusjonsbarnevernet, både ideelle og kommersielle, men det skal aldri gå på bekostning av kvalitet eller trygghet. De mange seriøse og gode aktørene har også en sterk interesse av å holde useriøse og kriminelle ute fra å drive barnevernsinstitusjoner. Jeg har invitert arbeidsgiverorganisasjonene til et oppfølgingsmøte om velferdskriminalitet og seriøsitet hos de private aktørene. Dette omfatter både ideelle og kommersielle aktører.

Når det gjelder kortsiktige enkeltkjøp av institusjonsplasser, som er den anskaffelsesformen med høyest risiko, ba jeg i fjor Bufdir om en gjennomgang av etatens arbeid med rutiner og kontrakter. Det er gjort endringer for å stramme inn mulighet for at folk som tidligere er dømt for økonomisk kriminalitet, som for eksempel korrupsjon, kan inngå avtale om å drive en barnevernsinstitusjon. Dette er også utvidet til å gjelde underleverandører. Bufdir har også besluttet at det skal være en felles nasjonal enhet for kjøp, og vil i forlengelsen av dette gå gjennom hvordan avtaler inngås, innhold i avtaler og oppfølgingen av kontraktsvilkårene.

Nytt Ø-krimsenter

Vi jobber videre med å styrke samarbeidet mellom offentlige etater og private for å forebygge og avdekke profittmotivert kriminalitet. Regjeringen har besluttet at det skal opprettes et nytt Ø-krimsenter hos Økokrim, der både politi, andre offentlige etater og privat næringsliv vil delta.

Forslag til ny Ø-kriminformasjonsforskrift ble sendt på høring forrige uke. Forslaget gir en rekke forvaltningsorganer en klar hjemmel til å dele taushetsbelagte opplysninger og personopplysninger for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet. Senteret er allerede under etablering. En av grunntankene er nettopp å velge ut prosjekter der politiet jobber sammen med andre myndigheter (og privat sektor) for å kartlegge trusler og sårbarheter, identifisere tiltak, og bruke myndighetenes samlede verktøykasse. Rapporten som omtales i Klassekampen-saken spørsmålsstilleren viser til, er fra et prosjekt som illustrerer viktigheten av en slik arbeidsmetode.

Svar fra finansministeren · 25.08.2026

Formålet med merverdiavgiften er å skaffe staten inntekter på en enkel måte.

Merverdiavgiften anses som en effektiv form for beskatning, spesielt når omfanget av reduserte satser og unntak er lite. Reduserte satser er administrativt ressurskrevende for næringsdrivende. Flere utvalg, herunder NOU 2022: 20 Skatteutvalget og NOU 2019: 11 Enklere merverdiavgift med én sats, har anbefalt at merverdiavgiften gjøres mer enhetlig. Skattekommisjonen har flere forslag som peker i samme retning i NOU 2026: 9.

I utgangspunktet skal alt forbruk avgiftslegges med 25 pst. merverdiavgift, men det finnes enkelte unntak fra denne generelle regelen. Som du viser til, er det en redusert sats på 15 pst. for matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Servering av mat og drikke på restauranter og kafeer skal imidlertid avgiftslegges med den alminnelige satsen på 25 pst.

Det klare utgangspunktet er at omsetning av mat og drikke som fortæres på stedet, skal avgiftslegges med alminnelig sats. Dette gjelder også om serveringstedet er en bensinstasjon eller kiosk. Det avgjørende er om forholdene ligger til rette for fortæring på stedet og utsalget dermed skal anses som et serveringssted. Det er imidlertid et unntak for omsetning av tradisjonelle kioskvarer. Slike varer skal alltid omsettes med redusert sats, også fra serveringssteder.

Skillet mellom matservering og mat som tas med, ble etablert ved innføring av redusert merverdiavgiftssats for matvarer.

Eksempelet du viser til, illustrerer en av utfordringene med differensierte merverdiavgiftssatser. Differensieringen skaper et konkurransefortrinn for den omsetningen som får redusert sats, som ofte oppfattes som en konkurranseulempe for den omsetningen som ilegges den alminnelige satsen på 25 pst. I tillegg forutsetter differensieringen iblant vanskelige grensedragninger, og den øker risikoen for feil og uønskede tilpasninger. Dersom satsen på serveringstjenester reduseres til 15 pst., oppstår nye avgrensningsproblemer. Serveringstjenester må i så fall avgrenses mot andre leveranser med alminnelig sats, for eksempel når servering inngår som del av en samlet pakke som også består av leveranser med alminnelig sats.

Å redusere merverdiavgiftssatsen på servering vil redusere statens inntekter fra merverdiavgiften. En reduksjon til 15 pst. ville redusert statens inntekter med anslagsvis mellom 5 og 7,5 milliarder kroner i året.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 19.08.2026

Jeg er glad for at representanten deler synet om at spill av nettpoker hos utenlandske aktører ikke er ønskelig, og at norske spillerne må forsøkes kanalisert til mer ansvarlige tilbud hos norske regulerte aktører.

Departementet jobber nå med et høringsnotat med forslag til endringer i pengespillforskriften, som vil åpne for at Norsk Tipping vil kunne tilby nettpoker. Arbeidet er nå i en sluttfase og jeg tar sikte på å sende et forslag om endringer knyttet til nettpoker på høring innen kort tid.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 20.08.2026

Jeg har stor forståelse for at lang saksbehandlingstid i voldserstatningssaker oppleves krevende for søkere.

Det har blitt iverksatt en rekke tiltak over tid for å forhindre at voldsutsatte må vente på svar i flere år. Lang saksbehandlingstid var en viktig del av bakgrunnen for at det ble innført en ny voldserstatningslov 1. januar 2023. Den nye loven gir raskere behandling da de aller fleste saker behandles i domstolene og hvor idømt erstatning bare utbetales av Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) uten videre behandling. Også søknader etter ny lov som ikke behandles av domstolen er enklere å behandle for KFV på grunn av færre skjønnsmessige vilkår. På sikt vil dette bidra til kortere saksbehandlingstid i alle voldserstatningssaker.

Ved overgangen til ny lov var det imidlertid over 6 700 saker i restanse etter gammel lov. For å sikre en god og effektiv implementering av ny lov ble det gitt føringer om at saker etter ny lov skulle prioriteres, samtidig som at saker etter gammel lov skulle «behandles innen rimelig tid».

Nedbyggingen av restansene etter gammel lov har dessverre ikke har gått raskt nok. Det har blitt igangsatt flere tiltak. I revidert nasjonalbudsjett i juni 2024 ble det blant annet tilført ekstraordinære midler til nedarbeidelse av restanser etter gammel lov; henholdsvis to mill. kroner for 2024 og fire mill. kroner for 2025. Økte budsjetter har likevel ikke automatisk gitt økt produksjon siden KFV over tid har hatt utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde arbeidskraft. Som det fremgår av KFVs årsrapport for 2025 har imidlertid kontoret ved utgangen av 2025 klart å øke bemanningen til 34 ansatte, fra 30 ansatte ved utgangen av 2024 og 26 ansatte ved utgangen av 2023. KFV peker blant annet på at restansene etter gammel lov kjennetegnes av høy kompleksitet og varierende dokumentasjonsgrunnlag. Dette bidrar til økt ressursbruk per sak og lengre behandlingstid.

I tillegg til bemanningsøkning, har KFV blitt bedt om å se på ytterligere tiltak, herunder hvordan en kan få til en mer effektiv saksbehandling og ressursbruk, muligheter for forenklinger, og bedre informasjon ut til brukerne.

I årsrapporten for 2025 skriver etatsstyrer Statens sivilrettsforvaltning (SRF) følgende om KFVs tiltak:

«Resultater per 1. tertial 2025 lå under SRFs forventning, noe som ga grunn til bekymring om målsetningene ville nås. På denne bakgrunn fikk KFV i oppdrag å utarbeide en konkret tiltaksplan for bruk av ekstramidlene ut året. I oppfølgingen viste SRF også til Sivilombudets særskilte melding til Stortinget som peker på ulike måter å nedarbeide restanser i en overgangsperiode. KFVs tiltaksplan omfattet blant annet opprettelse av prosjektstillinger, forenklede fullmakter og sortering av sakene etter sakstype og kompleksitet slik at saksbehandlere kan behandle flere like saker i sammenheng.

Ved årsskiftet er restansen redusert med 33 prosent - fra 4714 til 3156 saker og saksproduksjonen har økt med 46 prosent sammenliknet med 2024. Dette viser en tydelig og positiv utvikling. Samtidig gjenstår et betydelig arbeid før restansen er nedbygd. Resultatene tyder på at kapasitetsøkningen og de målrettede tiltakene har hatt god effekt, men at det fortsatt vil være behov for vedvarende innsats for å sikre at brukere som lenge har ventet på svar, får behandlet sine saker. Restansen bestod ved årsskiftet av 2986 førstegangssøknader og 170 tilleggssøknader og 94 prosent av sakene var vedtaksklare.»

SRF skriver også i årsrapporten at informasjonen til brukerne er forbedret, både på nettsider, i søknadsskjema og via telefonsvar. Brukerne får oppdaterte estimater for når deres sak kan forventes behandlet, samt veiledning om innsending av supplerende dokumentasjon. Dette øker brukervennligheten, reduserer henvendelser til saksbehandlere og frigjør tid til saksbehandling.

Samlet mener jeg dette er en positiv utvikling. Jeg vil imidlertid fortsette å følge situasjonen tett.

Svar fra barne- og familieministeren · 14.08.2026

Foreløpig foreligger det ikke endelige tall for utbetaling av statstilskudd for 2026 til registrerte tros- og livssynssamfunn etter trossamfunnsloven. Det gis ikke kommunale tilskudd etter trossamfunnsloven, og departementet har ikke oversikt over annen kommunal støtte som eventuelt gis til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. I statistikken over utbetalte statstilskudd til registrerte tros- og livssynssamfunn for 2025, som er publisert på statsforvalteren.no, er det mulig å sortere på hvilken religion samfunnene tilhører. Statistikken viser at det samlet under denne ordningen ble utbetalt nær 1,2 mrd. kroner i statstilskudd til ulike tros- og livssynssamfunn i 2025. Av disse mottok muslimske trossamfunn til sammen 300 mill. kroner.

I tillegg til ovennevnte ordning har departementet sett på tildelingene fra ordningene med momskompensasjon og strømstøtte til frivillige organisasjoner. Til orientering ble tilskuddsordningen for privateide kirkebygg avviklet for flere år siden. Det har ikke innen fristen vært anledning til å gjennomgå tildelingen fra alle statlige tilskuddsordninger.

Tildelingene av momskompensasjon til frivillige organisasjoner i 2026 er ennå ikke publisert på Lotteri- og stiftelsestilsynets nettsider. Mitt departement har sett på tildelingene i 2025, som til sammen utgjorde 2,87 mrd. kroner, og sortert ut mottakerne som er muslimske trossamfunn. De muslimske trossamfunnene fikk samlet utbetalt 10,8 mill. kroner i momskompensasjon i 2025. Departementet har gjort samme utsortering blant de frivillige organisasjonene som fikk strømstøtte i 2025. De muslimske trossamfunnene mottok i alt om lag 226 000 kroner i strømstøtte i 2025.

Det er grunnlovsfestet at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje, men det stilles klare krav til åpenhet og innsyn i tros- og livssynssamfunnenes verdigrunnlag, aktiviteter og økonomi.

Når et tros- eller livssynssamfunn søker om å bli registrert, skal det ifølge trossamfunnsforskriften § 3 første ledd gi opplysninger om blant annet

• religionen eller livssynet samfunnet bygger på

• samfunnets lære eller verdigrunnlag i form av religiøse skrifter, verdidokument e.l.

• samfunnets tros- eller livssynsaktiviteter og eventuell annen virksomhet

• samfunnets organisasjons- og styringsstruktur, utbredelse, og regler om organisering i form av vedtekter e.l.

• samfunnets rutiner for inn- og utmelding, vilkår for medlemskap og medlemsregisterføring

Alle registrerte tros- og livssynssamfunn må rapportere årlig om virksomheten. I årsrapporten som sendes til Statsforvalteren, skal det etter trossamfunnsforskriften § 15 blant annet opplyses om

• aktivitetene, arbeidet og tilbudene tros- eller livssynssamfunnet driver

• særskilte tilbud for barn og unge, blant annet om undervisning eller andre trosopplæringstilbud og andre aktiviteter

• den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i tros- eller livssynssamfunnet, herunder kjønnsfordelingen i samfunnets styrende organer

• tiltak tros- eller livssynssamfunnet har iverksatt og planlegger iverksatt for å fremme kjønnslikestilling

• tiltak for å oppnå minst 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i styrende organ som forvalter statstilskuddet (fra og med årsrapporten for 2026)

• begrensninger tros- eller livssynssamfunnet har eller praktiserer når det gjelder tilgang til egne aktiviteter, styrende organer, verv eller stillinger som har sammenheng med ett eller flere diskrimineringsgrunnlag

• segregerte aktiviteter eller tilbud i samfunnet

Registrerte tros- og livssynssamfunn som mottar statstilskudd etter trossamfunnsloven, skal også sende et årlig regnskap til statsforvalteren. I trossamfunnsforskriften § 13 er det fastsatt at regnskapet skal gi en spesifisert oversikt over tros- eller livssynssamfunnets inntekter og utgifter, og vise hva tilskuddet er benyttet til.

For mange mennesker utgjør tros- og livssynssamfunnene viktige fellesskap som skaper tilhørighet og identitet i lokalsamfunnet, og jeg mener det grunnleggende er bra at staten legger til rette for at mennesker kan utøve sin tro eller sitt livssyn, blant annet gjennom trossamfunnslovens tilskuddsordning. Dette endres ikke av at enkelte samfunn enten valgte eller ikke hadde mulighet for å besvare spørsmål fra NRK i sommerferien.

Like fullt deler jeg bekymringen for uakseptable holdninger knyttet til blant annet skeive, som vi vet eksisterer både i noen muslimske og i andre religiøse miljøer. Dette er bakgrunnen for at flere av tiltakene i Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold dreier seg om å styrke aksepten for kjønns- og seksualitetsmangfold i minoritetsmiljøer og religiøse samfunn, og for et omfattende arbeid med tros- og livssynsdialog. Dette arbeidet er særlig viktig i en urolig tid, der behovet for å demme opp for polarisering, fordommer og misforståelser er stort. Jeg opplever at det er god dialog mellom det offentlige og tros- og livssynssamfunnene og mellom samfunnene. Dette skjer blant annet i paraplyorganisasjonen Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, som får tilskudd fra mitt departement for å legge til rette for dialog mellom tros- og livssynssamfunn, LHBT+-organisasjoner og organisasjoner for skeive religiøse som opplever utfordringer i tros- og livssynssamfunn.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 12.08.2026

Hvert år omkommer mange personer som følge av drukning. Ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk har det de siste ti årene i snitt druknet 85 personer årlig, og 55 personer så langt i 2026. Dette er noe regjeringen tar på alvor, og er bakgrunnen for at det ble vedtatt en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker.

Den nasjonale handlingsplanen for forebygging av drukning ble utarbeidet for å følge opp nullvisjonen og skal bidra til å styrke innsatsen for å redusere antall drukningsulykker og sikre bedre samordning av tiltak på tvers av sektorer. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for å koordinere arbeidet med handlingsplanen, mens ansvaret for forebygging av drukningsulykker er spredt på ulike departementer.

Drukningsulykker skjer hele året og i mange ulike situasjoner – under bading, etter fall fra båt eller land, ved brygger og kaier, gjennom isen og i basseng. Vi er derfor avhengig av godt arbeid på tvers av sektorer, og samarbeid mellom offentlige og private aktører for å jobbe effektivt med forebygging av drukningsulykker. Et av fokusområdene i handlingsplanen har vært å sammenstille eksisterende informasjon om drukningsulykker, og eksisterende eller planlagte tiltak av relevans for drukningsforebygging i ulike departementer. Planen inneholder syv innsatsområder og elleve konkrete tiltak.

Forebygging av drukning er et viktig og kontinuerlig arbeid. Nærings- og fiskeridepartementet bevilger årlig betydelige midler til det ulykkesforebyggende arbeidet i Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Etatene gjennomfører flere holdningsskapende tiltak rettet mot fritidsbåtliv og drukningsforebygging. I tillegg deltar direktoratene i kampanjer som «Løft blikket», «Klar for sjøen» og informasjonsarbeid knyttet til sikkerhet i havn, med mål om å øke bevisstheten om risikofaktorer som fart, rus og fall til sjø – også når båten ligger fortøyd.

Nærings- og fiskeridepartementet vil revidere kompetansekravene til båtførerprøven og evaluere erfaringene med høyhastighetsbeviset, og blant annet vurdere en nedjustering av grensen for høyhastighetsbevis. Vi har mottatt innspill fra Sjøfartsdirektoratet og er i gang med å vurdere tiltak. Departementet har også startet opp arbeidet med en etterkontroll av havne- og farvannsloven, hvor man blant annet ser på om loven bør endres slik at den også gir hjemmel til å fastsette forskrift om sikkerhetskrav for fritidsbåtanlegg.

Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet en nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet for nærings- og fritidsfartøy. Planen følger opp regjeringens nullvisjon for omkomne og alvorlig skadde på fartøy og innretninger underlagt direktoratets myndighet, og har flere tiltak som sammenfaller med det drukningsforebyggende arbeidet og tiltakene i regjeringens handlingsplan.

Justis- og beredskapsdepartementet gir årlige tilskudd til Redningsselskapet, som er en sentral aktør i ulykkesforebyggende arbeid, og andre frivillige organisasjoner i redningstjenesten. Frivillige og ideelle aktører bidrar både med drukningsforebyggende arbeid og med ressurser når en redningsaksjon må igangsettes.

Helse- og omsorgsdepartementet har fornyet en femårig samarbeidsavtale med Finans Norge om drift av Skadeforebyggende forum (Skafor) for perioden 2024 til 2028. Skafor samler offentlige, private og frivillige aktører i arbeidet med å forebygge drukning. Skafor har via Trygge lokalsamfunn den siste tiden arbeidet enda mer systematisk med drukningsforebygging i sin ordinære virksomhet og møte med sine kommuner. Helsedirektoratet har levert en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet med anbefalinger knyttet til revidert bassengbadforskrift. Departementet har dette til vurdering.

Vi er enige om at vi trenger mer informasjon om hvordan og hvorfor drukningsulykker skjer. Det er imidlertid en betydelig underrapportering av skader og ulykker i helsetjenesten som gjør at et nytt register ikke nødvendigvis er den rette veien å gå på dette tidspunktet. Helse- og omsorgsdepartementet bevilger årlig 7 millioner kroner til Fyrtårnprosjektet, et samarbeid mellom samferdsels- og helsemyndigheter som har som mål å forbedre kvaliteten på registreringen av personskader. Folkehelseinstituttet har ansvaret for Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret, og gjennomfører analyser på grunnlag av data om dødsfall og ulykker. Slike analyser er viktige som grunnlag for å kunne foreslå effektive forebyggende tiltak.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 10.08.2026

Anmodningsvedtak nr. 678 og 679 ble fattet av Stortinget den 5. mai 2026. Kultur- og likestillingsdepartementet har fått oversendt vedtakene for oppfølging, og jeg vil gi en tilbakemelding til Stortinget på egnet måte. Dette gjøres normalt i den årlige budsjettproposisjonen.

Jeg er opptatt av å sikre gode rammevilkår for frivilligheten. Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er den viktigste ordningen for frivillig sektor. Derfor har vi som eneste regjering gitt full momskompensasjon hvert år siden 2021. Vi har dermed sikret forutsigbarhet for frivillige organisasjoner de siste 5 årene ved å sørge for at det ikke har vært avkortning i ordningen. Totalt har vi økt ordningen med 1,3 milliarder kroner siden Solberg-regjeringens siste budsjettforslag. Fra 2026 har vi også gjort det enda enklere for små lag og foreninger å søke momskompensasjon. Flere organisasjoner slipper nå kostnader til revisor og små lag og foreninger slipper å gjøre fradrag for utleie.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 07.08.2026

Stortinget har ved behandlingen av Prop. 151 S (2015-2016) vedtatt å legge ned Kjeller leir med flyplass. Forsvaret har ikke lenger behov for flyplassen etter utfasing av F-16. Regjeringens overordnede målsetting er å avvikle Kjeller leir i tråd med Stortingets vedtak, og i god dialog med Lillestrøm kommune. Kommunestyret i Lillestrøm vedtok 9. oktober 2024 at det skulle startes planarbeid for kommunedelplan for flyplassområdet med utgangspunkt i alternativet byutvikling med bolig, næring og andre funksjoner, men uten flystripe med flyplassfunksjon.

Regjeringens ansvar for de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller flyplass ivaretas gjennom fredning etter kulturminneloven. Riksantikvarens arbeid med en fredingssak utføres parallelt med, og samordnes med kommunens planprosess for området. Begge prosesser ventes ferdig i 2029/2030. Gjennom fredningen skal Riksantikvaren sikre at de nasjonale verdiene som ligger i bygninger og strukturer på området blir ivaretatt for framtiden. Spesifikk bruk av kulturmiljøet, som aktiv flydrift, er utenfor kulturminnelovens ansvarsområde. Jeg påpeker i denne sammenheng at selv uten flydrift vil fredningen sikre de nasjonale kulturmiljøverdiene, og at historien fortsatt er lesbar i landskapet.

Når det gjelder etablering av et luftfartøyvernsenter viser jeg til tidligere svar på spørsmål til Stortinget dokument 15: 1733 (2022-2023), der det går frem at dette ikke faller inn under statens ansvar i forbindelse med avhendingen av Kjeller leir. Jeg vet at det fra flere hold er et ønske om å etablere et luftfartøyvernsenter. En fredning av Kjeller flyplass vil ikke være til hinder dette.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket når plangrunnlaget for etterbruken av Kjeller er fullført.

Svar fra barne- og familieministeren · 13.07.2026

Barns rettigheter skal ivaretas. Det gjelder enten de er hjemme, på skolen, på et SFO-tilbud, på aktiviteter i et trossamfunn eller andre steder. I saker som dreier seg om grov omsorgssvikt, overgrep og alvorlige krenkelser av barn og unges rettigheter, som representanten viser til, skal barnevernet og eventuelt politiet kobles på. Dette gjelder generelt, og regjeringen jobber langs flere spor for at alle barn som utsettes for rettighetsbrudd, fanges opp og får den hjelpen de trenger. Av særlig viktighet er det at meldeplikten og informasjonsdeling mellom ulike hjelpetjenester fungerer, slik at bekymring knyttet til et barn fører til undersøkelser og riktige tiltak.

Vi vet likevel at tilfeller av negativ sosial kontroll kan være særlig vanskelig å identifisere. Derfor har regjeringen en egen handlingsplan mot negativ sosial kontroll, som inneholder en rekke konkrete tiltak. Flere av dem gjelder tros- og livssynssamfunn og dreier seg blant annet om å styrke samarbeidet mellom de særskilte hjelpetjenestene og tros- og livssynssamfunn for å øke kunnskapen om negativ sosial kontroll, å styrke barnevernstjenestens undersøkelsesarbeid i tros- og livssynssamfunn, å utrede behovet for regelverksendringer og å informere tros- og livssynssamfunn om regler om taushetsplikt, avvergingsplikt og meldinger til barnevernstjenesten.

Departementet har også lagt fram flere tiltak for å legge til rette for bedre dialog mellom samfunnene og myndighetene, i tillegg til informasjons- og opplæringstiltak om aktuelle tema, der negativ sosial kontroll, barns rettigheter, vold i nære relasjoner og ekstremisme inngår.

Det stilles etter gjeldende lovgiving krav til trossamfunnene når det gjelder tilbud til barn og unge, som ikke stilles til andre organisasjoner. Tilbud til barn og unge etter skoletid er i utgangspunktet bare underlagt offentlig tilsyn når det er omfattet av kommunenes opplæringstilbud (SFO, leksehjelp og kulturskole), men alle registrerte tros- og livssynssamfunn skal rapportere om virksomheten og aktiviteter, inkludert tilbudet de har til barn og unge. I trossamfunnsforskriften § 15 tredje ledd, til oppfølging av vedtak 499, 14. april 2020, jf. Meld. St. 15 (2020–2021), er det tatt inn krav om at tros- og livssynssamfunnene skal gjøre rede for særskilte tilbud for barn og unge, blant annet om undervisning eller andre trosopplæringstilbud og aktiviteter. Samfunnene skal kort gjøre rede for omfanget av undervisningstilbud, innholdet i undervisningen og hvilken form undervisningen har.

Trossamfunn kan etter trossamfunnsloven nektes tilskudd om de «utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter». Trossamfunnsloven tydeliggjør videre at barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som gjelder utøvelse av tro eller livssyn (§ 3). Krenkelser av barns rettigheter kan gi grunnlag for å nekte tilskudd (§ 6). Det er Statsforvalteren som fører tilsyn etter trossamfunnsloven. Blir Statsforvalter kjent med opplysninger som kan gi grunnlag for å nekte tilskudd etter trossamfunnsloven, skal Statsforvalteren vurdere behovet for å gjøre nærmere undersøkelser, jf. trossamfunnsforskriften § 10. Statsforvalteren skal vurdere om opplysningene gir grunn til å melde forholdet til politiet, barnevernet eller andre relevante myndigheter. Som en del av tilsynet, kan Statsforvalteren også be om å få utlevert dokumentasjon fra tros- eller livssynssamfunnet som kan være av betydning for vurderingen. Videre kan Statsforvalteren gjøre stedlige undersøkelser, invitere til møte, be om skriftlig redegjørelse eller be om særskilt rapportering fra tros- eller livssynssamfunnet. På bakgrunn av medieoppslag om etter-skole-tilbudet med overnatting, har Statsforvalteren igangsatt undersøkelser med hjemmel i trossamfunnsloven.

Mediesakene har også aktualisert spørsmålet om et særskilt forbud mot slike tilbud med overnatting. Arbeiderpartiet var del av flertallet som i 2020 ba regjeringen om å komme tilbake med forslag til nødvendige lovendringer med sikte på å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering, jf. vedtak 498 av 14. april 2020, jf. Innst. 208 S (2019–2020). Stortinget ba regjeringen fremme saken senest våren 2021.

Regjeringen Solberg la ikke fram et slikt forslag.

Siden har departementet sett oppfølgingen av dette vedtaket i sammenheng med oppfølgingen av vedtak 954 av 20. mai 2021, jf. Innst. 406 S (2020–2021) og fortsatt utredningen av et mulig forbud. Et forbud i samsvar med anmodningsvedtak 498 utfordrer imidlertid flere sentrale menneskerettigheter, blant annet trosfriheten, retten til privatliv og retten foreldre har til å ta avgjørelser om barna.

Utgangspunktet er at barn og foreldre sammen avgjør deltakelse i fritidsaktiviteter. Foreldre har rett til å oppdra barna i samsvar med deres religion eller livssyn, samtidig som trosfriheten til barn og foreldre og barns rett til fritid skal ivaretas.

Flertallet i komiteen kobler i Innst. 208 L (2019–2020) ønsket om et forbud til saker i media om et konkret muslimsk samfunn, men avgrenser mot tilsvarende tilbud i ikke-muslimsk regi, som for eksempel «speiderbevegelser, konfirmasjonsleirer og folkehøgskoler». Et forbud i samsvar med vedtaket vil derfor kunne være forskjellsbehandling på grunnlag av religion og i strid med diskrimineringsforbudet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. En mer generell utforming vil kunne treffe tilbud som vedtaket sier at ikke skal treffes. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har uttalt at selv generelt utformede regler vil kunne være et brudd på diskrimineringsforbudet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, dersom reglene uforholdsmessig diskriminerer en gruppe i samfunnet, jf. for eksempel Biao v. Denmark avsnitt 103. EMD har også uttalt at det er tilstrekkelig at en regel har en slik diskriminerende virkning for en gruppe, jf. Hugh Jordan v. the United Kingdom, avsnitt 154, selv om dette ikke har vært intensjonen med tiltaket eller lovgivingen.

På bakgrunn av dette har departementet kommet til at et forbud som anmodet om av Stortinget, ikke er gjennomførbart, jf. Meld. St. 4 (2024–2025). Regjeringen vil vurdere andre tiltak som kan hindre at overnattingstilbud brer om seg. Parallelt er de øvrige tiltakene mot negativ sosial kontroll som er iverksatt eller på gang, desto viktigere. Det er avgjørende at det iverksettes tilsyn dersom det er grunn til å tro at et trossamfunn ikke etterlever de krav og forventninger som stilles til dem, og i særdeleshet dersom det er mistanke om at barns rettigheter ikke blir ivaretatt.

Svar fra finansministeren · 02.07.2026

Det særskilte fradraget for sjøfolk (sjøfolkfradraget) følger av skatteloven § 6-61. Rett til fradrag forutsetter at skattyteren har arbeid om bord på «skip i fart» som hovedbeskjeftigelse, og at arbeidet om bord til sammen utgjør minst 130 dager i inntektsåret. Skattytere som oppfyller vilkårene har krav på et fradrag på 30 pst. av inntekten om bord, oppad begrenset til 86 300 kroner i 2026.

Sjøfolkfradraget ble innført i forbindelse med omlegging av skattereglene for sjøfolk i 1989. Hensikten var å videreføre skattenivået for dem som var omfattet av den tidligere beskatningsmåten for sjøfolk.

I forskrift til skatteloven § 6-61-1 er det nærmere regulert hva slags skip som ikke anses som «skip i fart». Skip som ikke er omfattet, er blant annet skip under 100 brutto registertonn, skip som vesentlig går i fart på norske innsjøer og elver, skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, lystfartøy, representasjonsfartøy, skyssfartøy, fiske- og fangstfartøy, og fartøy i petroleumsvirksomheten for så vidt angår undersøkelse, leteboring, utvinning, utnyttelse og rørledningstransport. «Skip i fart» er også blant annet avgrenset mot «annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil».

Fra inntektsåret 2024 ble kravet til utseilt distanse lempet. For skip der sjøfolkene har en avtalt turnusordning med sammenhengende opphold om bord i minst tre uker om gangen, kan skipet anses som «skip i fart» selv om det går i et begrenset fartsområde. Det ble ikke foretatt endringer i tonnasjekravet eller andre kriterier for hva som skal anses som «skip i fart».

Jeg mener at det ikke er grunnlag for å foreslå endringer i hvem som har rett til det særskilte fradraget for sjøfolk. Mange grupper arbeidstakere kan ha lange fravær fra hjemmet uten at det gir rett til et særskilt fradrag. Det gjeldende fradraget for sjøfolk innebærer en forskjellsbehandling av sjøfolk sammenlignet med andre yrkesgrupper, men har en historisk begrunnelse. Dersom sjøfolkfradraget utvides til nye grupper, vil denne forskjells-behandlingen øke, samtidig som det blir vanskelig å trekke grensen for hvem som omfattes.