Foto: Stortinget
Tina Bru
Høyre · Tidligere stortingsrepresentant
Ingen registrerte voteringer siden 09.10.2025.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2021HøyreStortinget 2021-2025Stortinget
- 24.01.2020HøyreEnergiministerRegjeringen
- 2017HøyreStortinget 2017-2021Stortinget
- 2013HøyreStortinget 2013-2017Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
I regjeringen
Roller og koblinger
1 registrert rolle i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2021-2025
- 2017-2021
- 2013-2017
Spørsmål til regjeringen
47 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Arbeiderpartiet lover rentekutt i sin valgkamp. Mener regjeringen dermed at den også har ansvar for de 13 renteøkningene som har kommet på denne regjeringens vakt?
Spørsmålet
Arbeiderpartiet lover rentekutt i sin valgkamp.
Mener regjeringen dermed at den også har ansvar for de 13 renteøkningene som har kommet på denne regjeringens vakt?
Svar fra finansministeren · 12.09.2025
Arbeiderpartiregjeringen har ikke lovet rentekutt, men vi har lovet ansvarlig økonomisk styring. Det er en klar arbeidsdeling i den økonomiske politikken, der det er Norges Bank som setter renten. For regjeringen har det vært viktig å føre en ansvarlig økonomisk politikk som kan legge til rette for at prisveksten, og dermed også renten, kommer videre ned.
Har statsråden en oversikt over skoler som praktiserer 15 minutter daglig lesing, og kan statsråden redegjøre for hvordan dette skal etterleves på alle landets skoler?
Spørsmålet
Har statsråden en oversikt over skoler som praktiserer 15 minutter daglig lesing, og kan statsråden redegjøre for hvordan dette skal etterleves på alle landets skoler?
Begrunnelse
Regjeringen vil sette i gang et leseløft fra 2026 med mål om å få opp leseferdighetene. Ett av tiltakene er at elever på alle klassetrinn skal lese minst 15 minutter hver dag. Veldig mange skoler praktiserer en eller annen form for «lesekvart» eller lesestund. Dette bekrefter Utdanningsforbundets leder, Geir Røssvoll, som uttaler at «[…] dette er svært utbredt allerede i dag, og noe nesten alle lærere gjør […].». Når over 15 000 elever går ut av grunnskolen uten tilstrekkelige leseferdigheter, så er det viktig å sette inn målrettede tiltak, som intensiv opplæring og flere kvalifiserte lærere.
Svar fra kunnskapsministeren · 07.08.2025
Jeg vet at mange skoler allerede jobber godt og systematisk for at elevene skal utvikle gode leseferdigheter. Dette gjør de nettopp ved å blant annet sette av tid til lesing i løpet av dagen og dermed legge til rette for gode leseopplevelser og mengdetrening. Når mange skoler og lærere viser til gode erfaringer med å sette av daglig tid til lesing mener jeg det er grunn til å oppfordre enda flere til å gjøre dette. Og jeg mener det er behov for at vi tydelig signaliserer hvor viktig det er at elevene får lese hver dag, og at vi får til en felles innsats for lesing på skolen. Representanten etterspør med sitt spørsmål en type detaljstyring og rapporteringsregime i norsk skole som jeg ikke er enig i at bidrar til verken bedre leseferdigheter eller en bedre skole. Jeg kommer ikke til å innføre kontrollmekanismer, regler, nye rapporteringskrav eller andre pålegg om økt byråkrati på området Jeg er derimot opptatt av at vi må ha tillit til at lærerne og skolene løser dette godt lokalt, og jeg kommer til å ha dialog med partene i skolen om hvordan vi sammen best får dette til i praksis. Jeg vil samtidig minne om at det i vårt leseløft er flere tiltak som til sammen skal bidra til at elevene våre blir enda bedre lesere.
Det føres ikke nasjonal oversikt over skoler som i dag praktiserer 15 minutter daglig lesing, og det er heller ikke en rapporteringsplikt jeg har til hensikt å pålegge skolene. Men jeg vil understreke at læreplanverket gir tydelige føringer om at skolene skal arbeide med å utvikle elevenes leseferdigheter gjennom hele skoleløpet. Å kunne lese er avgjørende for å lære i de ulike fagene, for å utvikle ordforråd og kritisk tenkning. Barn og unges lesevaner, holdninger til lesing og deres leselyst henger nøye sammen med hvor godt de leser. Dessverre har vi sett en utvikling hvor barn og unge leser mindre, og de leser dårligere.
Vi vet at hvis elevene skal bli gode lesere, må de lese mye. Når de er motiverte til å lese, utvikler de bedre leseferdigheter og lesekondisjon. Derfor er jeg opptatt av at elevene får sammenhengende tid til å lese på skolen, både for å øve, utvikle utholdenhet til å lese lengre tekster, men også at de får lese for opplevelsens skyld. Gode leseopplevelser og en god kultur for lesing på skolen kan gi flere elever lyst til å lese mer. Elevene må erfare at skolen ser på lesing som viktig og verdifullt og at skolen prioriterer lesing.
Hvilke tollsatser på import fra USA mener regjeringen kan settes ned for å legge til rette for en avtale om lavere toll for norsk eksport?
Spørsmålet
Hvilke tollsatser på import fra USA mener regjeringen kan settes ned for å legge til rette for en avtale om lavere toll for norsk eksport?
Begrunnelse
Statsråden bes også kommentere om andre ting enn toll som kan gi grunnlag for forhandlinger.
Svar fra finansministeren · 08.08.2025
For industrivarer gjenstår det kun tollavgift på klær og enkelte andre tekstiler som håndklær, duker og gardiner. Tollavgiftssatser er fra 5,6 pst. til 10,7 pst. av tollverdi. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde deklarert tollavgift på innførsel av industrivarer fra USA 6,1 mill. kroner i 2024.
For landbruksvarer er tollbeskyttelsen mer omfattende. De høyeste tollavgiftssatsene er på landbruksvarer som også produseres i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade, er tollnivået moderat. Det er tollfrihet for mange landbruksvarer som ikke produseres i Norge, for eksempel sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris. Deklarert tollavgift på landbruksvarer fra USA utgjorde ifølge SSB 25,5 mill. kroner i 2024.
Norske myndigheter har hatt en tett dialog med amerikanske myndigheter på flere nivåer over tid. Det er ikke naturlig å gå inn i detaljene om hva Norge eventuelt kan tilby av tollavgiftslettelser eller andre tema, og det er for tidlig å si noe om utfallet nå.
Hva er proveny- og fordelingsvirkningene av å innføre et arbeidsfradrag uten utfasing på hhv. 13 646 kroner, 18 182 kroner, 27 273 kroner og 31 818 kroner?
Spørsmålet
Hva er proveny- og fordelingsvirkningene av å innføre et arbeidsfradrag uten utfasing på hhv. 13 646 kroner, 18 182 kroner, 27 273 kroner og 31 818 kroner?
Begrunnelse
Vi ber om at fordelingsvirkningene vises for hhv. alle personer over 17 år og personer over 17 år som berøres av arbeidsfradraget.
Svar fra finansministeren · 06.06.2025
Et arbeidsfradrag er et særskilt fradrag som kun gis i arbeidsinntekt, og som dermed gjør det mer lønnsomt å arbeide – også sammenlignet med å motta trygd. I svaret er det lagt til grunn at fradraget gis ved fastsetting av alminnelig inntekt.
Basert på dagens kunnskapsgrunnlag, er det betydelig usikkerhet om hvilke effekter et arbeidsfradrag vil ha på det samlede arbeidstilbudet. Behovet for mer kunnskap er bakgrunnen for at regjeringen vurderer en mulig begrenset forsøksordning med et arbeidsfradrag for et tilfeldig utvalg unge. Utformingen av forsøket er avgjørende for at det skal gi oss mer kunnskap om effektene. Dersom man innfører et arbeidsfradrag for alle, uten et forutgående forsøk, vil det trolig heller ikke i ettertid være mulig å vite hvilke effekter fradraget har.
Beregningene under inkluderer kun de direkte, mekaniske virkningene på skatteinntektene. De tar ikke hensyn til at endringer i skattereglene kan påvirke skattyternes atferd, som igjen kan ha betydning for offentlige finanser. Økonomisk teori tilsier at et arbeidsfradrag vil ha ulike, og til dels motstridende, effekter på samlet arbeidstilbud. Et arbeidsfradrag styrker insentivene til å delta i arbeidsmarkedet sammenlignet med å stå helt utenfor, og forventes derfor å ha en positiv effekt på sysselsettingen. Størrelsen på responsen er imidlertid svært usikker. For personer som allerede er i arbeid, vil fradraget øke den disponible inntekten etter skatt. Denne «inntektseffekten» trekker isolert sett i retning av redusert arbeidstilbud, ettersom det kan forventes at disse personene vil ta ut noe av inntektsøkningen i mer fritid. Avhengig av utforming, kan et arbeidsfradrag også påvirke lønnsomheten av å jobbe en time ekstra («substitusjonseffekt»), ved at det endrer skatten på den siste kronen man tjener. Typisk vil et arbeidsfradrag redusere marginalskatten og dermed styrke insentivene til å jobbe litt ekstra for personer med lave inntekter (der fradraget fases inn).
Tabell 1 viser anslåtte provenyvirkninger av å innføre et arbeidsfradrag gitt ulike størrelser på fradraget, i tråd med spørsmålet. Tabellene 2-5 viser anslåtte fordelingsvirkninger.
Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2022. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2025. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet.
Tabell 1 Anslåtte provenyvirkninger av å innføre et arbeidsfradrag uten utfasing. Negative tall betyr lettelser. Sammenlignet med 2025-regler
Arbeidsfradrag Påløpt proveny
13 646 kroner -8,5 mrd. kroner
18 182 kroner -11,3 mrd. kroner
27 273 kroner -16,8 mrd. kroner
31 818 kroner -19,5 mrd. kroner
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av å innføre et arbeidsfradrag på 13 646 kroner for alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelser.1 Sammenlignet med 2025-regler
Bruttoinntekt2 Antall personer Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Antall som får endring i skatt Andel som får endring i skatt. Pst. Gjennom-snittlig endring for de som får endring i skatt. Kroner
0–100 000 kr 307 800 1 000 0 n.a.3 n.a.3 n.a.3
100 000–200 000 kr 212 000 6 000 0 4 800 2,3 -2 000
200 000–250 000 kr 132 200 11 800 -800 39 900 30,2 -2 400
250 000–300 000 kr 200 900 18 000 -800 63 900 31,8 -2 800
300 000–350 000 kr 250 100 33 000 -1 000 83 800 33,5 -2 800
350 000–400 000 kr 288 100 51 200 -1 000 103 100 35,8 -2 800
400 000–450 000 kr 285 600 68 600 -1 200 128 800 45,1 -2 800
450 000–500 000 kr 271 800 85 800 -1 600 150 800 55,5 -2 800
500 000–550 000 kr 282 400 102 600 -2 000 187 200 66,3 -3 000
550 000–600 000 kr 273 300 118 200 -2 200 210 100 76,9 -3 000
600 000–700 000 kr 510 500 141 200 -2 600 441 000 86,4 -3 000
700 000–800 000 kr 424 400 173 800 -2 800 390 100 91,9 -3 000
800 000–1 mill. kr 509 300 229 000 -2 800 477 700 93,8 -3 000
1 –2 mill. kr 548 500 406 600 -2 800 527 100 96,1 -3 000
2 –3 mill. kr 59 700 889 400 -2 800 57 300 96,0 -3 000
3 mill. kr og over 33 600 2 556 000 -2 800 31 200 92,9 -3 000
I alt 4 590 200 165 200 -1 800 2 897 000 63,1 -3 000
1 Beløpene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
2 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
3 Tall oppgis ikke ettersom antall personer er lavere enn SSBs minstegrense for en enkelt gruppe av personer.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 3 Anslåtte fordelingsvirkninger av å innføre et arbeidsfradrag på 18 182 kroner for alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelser.1 Sammenlignet med 2025-regler
Bruttoinntekt2 Antall personer Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Antall som får endring i skatt Andel som får endring i skatt. Pst. Gjennom-snittlig endring for de som får endring i skatt. Kroner
0–100 000 kr 307 800 1 000 0 n.a.3 n.a.3 n.a.3
100 000–200 000 kr 212 000 6 000 0 4 800 2,3 -2 600
200 000–250 000 kr 132 200 11 800 -800 39 900 30,2 -3 000
250 000–300 000 kr 200 900 18 000 -1 200 63 900 31,8 -3 600
300 000–350 000 kr 250 100 33 000 -1 200 83 800 33,5 -3 600
350 000–400 000 kr 288 100 51 200 -1 400 103 100 35,8 -3 600
400 000–450 000 kr 285 600 68 600 -1 600 128 800 45,1 -3 800
450 000–500 000 kr 271 800 85 800 -2 200 150 800 55,5 -3 800
500 000–550 000 kr 282 400 102 600 -2 600 187 200 66,3 -3 800
550 000–600 000 kr 273 300 118 200 -3 000 210 100 76,9 -4 000
600 000–700 000 kr 510 500 141 200 -3 400 441 000 86,4 -4 000
700 000–800 000 kr 424 400 173 800 -3 600 390 100 91,9 -4 000
800 000–1 mill. kr 509 300 229 000 -3 800 477 700 93,8 -4 000
1 –2 mill. kr 548 500 406 600 -3 800 527 100 96,1 -4 000
2 –3 mill. kr 59 700 889 400 -3 800 57 300 96,0 -4 000
3 mill. kr og over 33 600 2 556 000 -3 600 31 200 92,9 -4 000
I alt 4 590 200 165 200 -2 400 2 897 000 63,1 -3 800
1 Beløpene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
2 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
3 Tall oppgis ikke ettersom antall personer er lavere enn SSBs minstegrense for en enkelt gruppe av personer.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 4 Anslåtte fordelingsvirkninger av å innføre et arbeidsfradrag på 27 273 kroner for alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelser.1 Sammenlignet med 2025-regler
Bruttoinntekt2 Antall personer Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Antall som får endring i skatt Andel som får endring i skatt. Pst. Gjennom-snittlig endring for de som får endring i skatt. Kroner
0–100 000 kr 307 800 1 000 0 n.a.3 n.a.3 n.a.3
100 000–200 000 kr 212 000 6 000 0 4 800 2,3 -3 400
200 000–250 000 kr 132 200 11 800 -1 200 39 900 30,2 -3 800
250 000–300 000 kr 200 900 18 000 -1 600 63 900 31,8 -5 200
300 000–350 000 kr 250 100 33 000 -1 800 83 800 33,5 -5 400
350 000–400 000 kr 288 100 51 200 -2 000 103 100 35,8 -5 400
400 000–450 000 kr 285 600 68 600 -2 400 128 800 45,1 -5 400
450 000–500 000 kr 271 800 85 800 -3 200 150 800 55,5 -5 600
500 000–550 000 kr 282 400 102 600 -3 800 187 200 66,3 -5 800
550 000–600 000 kr 273 300 118 200 -4 400 210 100 76,9 -5 800
600 000–700 000 kr 510 500 141 200 -5 200 441 000 86,4 -6 000
700 000–800 000 kr 424 400 173 800 -5 400 390 100 91,9 -6 000
800 000–1 mill. kr 509 300 229 000 -5 600 477 700 93,8 -6 000
1 –2 mill. kr 548 500 406 600 -5 800 527 100 96,1 -6 000
2 –3 mill. kr 59 700 889 400 -5 800 57 300 96,0 -6 000
3 mill. kr og over 33 600 2 556 000 -5 600 31 200 92,9 -6 000
I alt 4 590 200 165 200 -3 600 2 897 000 63,1 -5 800
1 Beløpene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
2 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
3 Tall oppgis ikke ettersom antall personer er lavere enn SSBs minstegrense for en enkelt gruppe av personer.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 5 Anslåtte fordelingsvirkninger av å innføre et arbeidsfradrag på 31 818 kroner for alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelser.1 Sammenlignet med 2025-regler
Bruttoinntekt2 Antall personer Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Antall som får endring i skatt Andel som får endring i skatt. Pst. Gjennom-snittlig endring for de som får endring i skatt. Kroner
0–100 000 kr 307 800 1 000 0 n.a.3 n.a.3 n.a.3
100 000–200 000 kr 212 000 6 000 0 4 800 2,3 -3 600
200 000–250 000 kr 132 200 11 800 -1 200 39 900 30,2 -4 000
250 000–300 000 kr 200 900 18 000 -2 000 63 900 31,8 -6 000
300 000–350 000 kr 250 100 33 000 -2 000 83 800 33,5 -6 200
350 000–400 000 kr 288 100 51 200 -2 200 103 100 35,8 -6 200
400 000–450 000 kr 285 600 68 600 -2 800 128 800 45,1 -6 400
450 000–500 000 kr 271 800 85 800 -3 600 150 800 55,5 -6 600
500 000–550 000 kr 282 400 102 600 -4 400 187 200 66,3 -6 800
550 000–600 000 kr 273 300 118 200 -5 200 210 100 76,9 -6 800
600 000–700 000 kr 510 500 141 200 -6 000 441 000 86,4 -6 800
700 000–800 000 kr 424 400 173 800 -6 400 390 100 91,9 -7 000
800 000–1 mill. kr 509 300 229 000 -6 600 477 700 93,8 -7 000
1 –2 mill. kr 548 500 406 600 -6 600 527 100 96,1 -7 000
2 –3 mill. kr 59 700 889 400 -6 600 57 300 96,0 -7 000
3 mill. kr og over 33 600 2 556 000 -6 400 31 200 92,9 -7 000
I alt 4 590 200 165 200 -4 200 2 897 000 63,1 -6 800
1 Beløpene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
2 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
3 Tall oppgis ikke ettersom antall personer er lavere enn SSBs minstegrense for en enkelt gruppe av personer.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Norske datasentre, som en kritisk del av vår digitale infrastruktur, er avhengige av nødstrømanlegg for å sikre stabil drift. Uklarhet i regelverket knyttet til forurensingsforskriften og treg saksbehandling skaper stor usikkerhet, samtidig som uavklart ansvarsdeling mellom Miljødirektoratet og Statsforvalterne har skapt store forsinkelser. Hva vil statsråden gjøre for å tydeliggjøre regelverket og sikre rask, tydelig og forutsigbar behandling av nødstrømanlegg for datasentre og når kan industrien forvente en avklaring?
Spørsmålet
Norske datasentre, som en kritisk del av vår digitale infrastruktur, er avhengige av nødstrømanlegg for å sikre stabil drift. Uklarhet i regelverket knyttet til forurensingsforskriften og treg saksbehandling skaper stor usikkerhet, samtidig som uavklart ansvarsdeling mellom Miljødirektoratet og Statsforvalterne har skapt store forsinkelser.
Hva vil statsråden gjøre for å tydeliggjøre regelverket og sikre rask, tydelig og forutsigbar behandling av nødstrømanlegg for datasentre og når kan industrien forvente en avklaring?
Begrunnelse
Norske datasenterselskaper står overfor utfordringer knyttet til rammebetingelsene for nødstrømanlegg. Regelendringer i 2021 og treg saksbehandling har skapt stor usikkerhet om hvilke regler som gjelder, hvordan de skal forstås, og hvem som har myndighet.
For å være konkurransedyktige og sikre stabil drift, er datasentre avhengige av nødstrøm som beskyttelse mot eventuelle strømbrudd. Selv om strømbrudd er svært sjeldne i Norge og anleggene i hovedsak står i beredskap, har et komplisert regelverk, manglende svar fra myndighetene og lang saksbehandlingstid ført til betydelig usikkerhet rundt rammebetingelsene for slike anlegg. En konkret utfordring er for eksempel manglende avklaring rundt hvorvidt et nødstrømsaggregat er meldepliktig eller søknadspliktig.
Miljødirektoratet og Statsforvalterne har i lengre tid diskutert ansvarsfordelingen, noe som har bidratt til ytterligere forsinkelser. Nødstrømanlegg er avgjørende for å sikre kontinuerlig drift og oppetid for datasentre, som utgjør en kritisk del av Norges digitale infrastruktur.
Det er derfor viktig at regelverket tilpasses datasenterindustriens spesifikke behov, slik at saksbehandlingen kan effektiviseres.
Svar fra klima- og miljøministeren · 06.06.2025
Klima- og miljødepartementet endret 25. mars rundskriv T-3/12 om statsforvalterens myndighet etter forurensningsloven, oreigningslova og produktkontrolloven. Endringen betyr at Statsforvalteren er myndighet for datalagringssentre – og ansvarsdelingen ble i den forbindelse klargjort. Statsforvalter er også myndighet for nødstrømanlegg for datalagringssentre. Nødstrømsaggregater kan bestå av ulike typer mindre forbrenningsenheter som kan variere i størrelse, effekt, brensel og utslipp. Testing, vedlikehold og bruk av disse fører til utslipp til luft som omfattes av bestemmelsene i forurensningsforskriften. Miljødirektoratet veileder Statsforvalteren på saksområdet.
Spørsmålet mitt går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. En god skole er vår aller viktigste sosialpolitikk. Forutsetningene for å skape en skole der det ikke spiller noen rolle hvilken bakgrunn du har eller hvem foreldrene dine er, er å ha nok kvalifiserte og dyktige lærere som ønsker å jobbe i skolen over lengre tid. De siste årene har krav etter krav og mulighet etter mulighet blitt fjernet av denne regjeringen. Firerkravet – i den absolutt enkleste formen for matematikk fra videregående – for å komme inn på lærerutdanningen er borte. Det var et krav som bidro til at flere lærerstudenter fullførte. Kravet om at lærere skal ha fordypning i fagene de underviser i, er også borte. Lærerspesialistordningen, altså en karrierevei for lærere som trives i klasserommet og som vil bli i skolen, er borte. Den ga mulighet for videreutdanning, opprykk og økt lønn. I 2021 var søkertallet til grunnskolelærerutdanningen 2 272 – ned fra 2 494 året før. Arbeiderpartiet gikk da hardt ut og mente at Solberg-regjeringen måtte bære deler av ansvaret for at søkertallet gikk ned. Nå er søkertallet 1 918 – opp fra 1 676 i fjor. Det er selvfølgelig bra at tallene nå går opp sammenlignet med i fjor, men vi må vel kunne innrømme at dette på ingen som helst måte er jubeltall. I 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020 og 2021 lå søkertallet til grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. klasse på godt over 2 000. I 2023, 2024 og 2025 var det under 2 000 søkere, så tallene går feil vei. Det sier noe om hvor mange som har lyst til å ha en av verdens viktigste jobber. Spørsmålet er om statsråden er fornøyd med at færre enn før nå ser for seg å jobbe med de aller yngste barna våre.
Spørsmålet
Spørsmålet mitt går til forsknings- og høyere utdanningsministeren.
En god skole er vår aller viktigste sosialpolitikk. Forutsetningene for å skape en skole der det ikke spiller noen rolle hvilken bakgrunn du har eller hvem foreldrene dine er, er å ha nok kvalifiserte og dyktige lærere som ønsker å jobbe i skolen over lengre tid. De siste årene har krav etter krav og mulighet etter mulighet blitt fjernet av denne regjeringen. Firerkravet – i den absolutt enkleste formen for matematikk fra videregående – for å komme inn på lærerutdanningen er borte. Det var et krav som bidro til at flere lærerstudenter fullførte. Kravet om at lærere skal ha fordypning i fagene de underviser i, er også borte. Lærerspesialistordningen, altså en karrierevei for lærere som trives i klasserommet og som vil bli i skolen, er borte. Den ga mulighet for videreutdanning, opprykk og økt lønn.
I 2021 var søkertallet til grunnskolelærerutdanningen 2 272 – ned fra 2 494 året før. Arbeiderpartiet gikk da hardt ut og mente at Solberg-regjeringen måtte bære deler av ansvaret for at søkertallet gikk ned. Nå er søkertallet 1 918 – opp fra 1 676 i fjor. Det er selvfølgelig bra at tallene nå går opp sammenlignet med i fjor, men vi må vel kunne innrømme at dette på ingen som helst måte er jubeltall. I 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020 og 2021 lå søkertallet til grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. klasse på godt over 2 000. I 2023, 2024 og 2025 var det under 2 000 søkere, så tallene går feil vei. Det sier noe om hvor mange som har lyst til å ha en av verdens viktigste jobber.
Spørsmålet er om statsråden er fornøyd med at færre enn før nå ser for seg å jobbe med de aller yngste barna våre.
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Regjeringen har gjentatt i det uendelige at vi trenger mer kraft og lavere forbruk. Men etter snart fire år med Arbeiderpartiet står vi igjen med løfter, utredninger, pressekonferanser og knapt en eneste ny kilowattime inn i nettet. Regjeringen Støre har på snart fire år godkjent kun 0,5 TWh ny kraftproduksjon. Dette utgjør kun 370 kWh per dag, nok til noen få ekstra runder med tørketrommel, men langt fra tilstrekkelig for å sikre norsk industri konkurransekraft og vekstmuligheter. Kontrasten er slående. Norges kraftoverskudd i et normalår ligger på 15 til 18 TWh, mens bedriftene i kø representerer et potensielt forbruk på rundt 100 TWh. Bedrifter som SMA Mineral, Alcoa, Hydro og mange andre venter på krafttilgang som kan skape arbeidsplasser og verdier. Denne situasjonen hemmer ikke bare næringsutvikling, men den svekker også Norges langsiktige økonomiske sikkerhet. I stedet for å satse på løsninger som gir mer kraft, foreslår regjeringen norgespris, en strømstøtte uten kostnadsoverslag. THEMA Consulting anslår at ordningen kan koste staten over 20 mrd. kr i året mot slutten av tiåret. De pengene kunne finansiert store mengder ny kraftproduksjon. Vi har altså en regjering som heller vil kjøpe seg tid enn å løse selve problemet, og det er ikke en ansvarlig energipolitikk. Spørsmålet mitt er om statsråden er tilfreds med å ha godkjent 0,5 TWh ny kraft på tre år, og mener han at det er bærekraftig å bruke over 20 mrd. kr i året på å subsidiere et kraftmarked som regjeringen ikke har styrt?
Spørsmålet
Regjeringen har gjentatt i det uendelige at vi trenger mer kraft og lavere forbruk. Men etter snart fire år med Arbeiderpartiet står vi igjen med løfter, utredninger, pressekonferanser og knapt en eneste ny kilowattime inn i nettet. Regjeringen Støre har på snart fire år godkjent kun 0,5 TWh ny kraftproduksjon. Dette utgjør kun 370 kWh per dag, nok til noen få ekstra runder med tørketrommel, men langt fra tilstrekkelig for å sikre norsk industri konkurransekraft og vekstmuligheter.
Kontrasten er slående. Norges kraftoverskudd i et normalår ligger på 15 til 18 TWh, mens bedriftene i kø representerer et potensielt forbruk på rundt 100 TWh. Bedrifter som SMA Mineral, Alcoa, Hydro og mange andre venter på krafttilgang som kan skape arbeidsplasser og verdier. Denne situasjonen hemmer ikke bare næringsutvikling, men den svekker også Norges langsiktige økonomiske sikkerhet.
I stedet for å satse på løsninger som gir mer kraft, foreslår regjeringen norgespris, en strømstøtte uten kostnadsoverslag. THEMA Consulting anslår at ordningen kan koste staten over 20 mrd. kr i året mot slutten av tiåret. De pengene kunne finansiert store mengder ny kraftproduksjon.
Vi har altså en regjering som heller vil kjøpe seg tid enn å løse selve problemet, og det er ikke en ansvarlig energipolitikk. Spørsmålet mitt er om statsråden er tilfreds med å ha godkjent 0,5 TWh ny kraft på tre år, og mener han at det er bærekraftig å bruke over 20 mrd. kr i året på å subsidiere et kraftmarked som regjeringen ikke har styrt?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Hva har den finansielle avkastningen vært på Meraker Brug hvert år siden statens kjøp, og hva har årlig avkastning vært på å plassere 2,63 milliarder kroner risikofritt i samme periode?
Spørsmålet
Hva har den finansielle avkastningen vært på Meraker Brug hvert år siden statens kjøp, og hva har årlig avkastning vært på å plassere 2,63 milliarder kroner risikofritt i samme periode?
Svar fra finansministeren · 05.05.2025
Regjeringen er opptatt av at norske naturressurser skal komme felleskapet til gode. De brede lag av befolkningen i Norge skal ha tilgang til jakt og fiske. Dette er noen av de sentrale målene med kjøpet. Det er bra at disse naturområdene har blitt enda mer tilgjengelige for folk.
Statskog SF kjøpte 100 prosent av aksjene i AS Meraker Brug i slutten av 2022. Dette sikret at eiendommen på 1,2 mill. dekar med sine ressurser og sin historie, forblir på norske hender. Kjøpet skjedde etter en prosess der Statskog SF, sammen med rådgivere innen blant annet skog, finans og energi, hadde gjennomført en verdivurdering av aksjene. Verdivurderingen var basert på eksisterende inntektsstrømmer, priser på tømmer og energi m.m., samt utviklingsmuligheter på lang sikt. Denne verdivurderingen ble forelagt Landbruks- og matdepartementet, som i sin tur innhentet en uavhengig vurdering fra Pareto Securities. Pareto Securities mente at prisen var innenfor den rammen andre budgivere ville kunne verdsatt aksjen til.
Statskog SF har vært eier av AS Meraker Brug i to hele regnskapsår. Årsregnskapene for Statskog Meraker AS i 2023 og 2024, viser et årsresultat på 10,5 millioner kroner i 2023 og 13,5 millioner kroner i 2024. Statskog SF viser til at disse resultatene er i tråd med forventningene som ble lagt til grunn ved kjøpet. Den største endringen fra verdivurderingene gjort ved kjøpstidspunktet knytter seg til tømmerprisene, som har økt vesentlig fra 2022 til 2025. Om vi sammenligner oppnådde tømmerpriser i Meråker i 1. kvartal 2025 med prisene som lå til grunn i 2022, så representerer dette en økning på om lag 75 %. Dette igjen innebærer betydelige økte verdier i skogen.
Den totale avkastningen av aksjene vil ikke kunne beregnes med mindre eiendommen hadde blitt solgt, børsnotert eller ved annen reell verdsetting i markedet. Regjeringen har derimot et langsiktig perspektiv på eierskapet av Statskog SF, også av de grunner som er nevnt innledningsvis i svaret.
Når det gjelder avkastning på et risikofritt beløp av samme størrelse har jeg fått bistand fra Finansdepartementet som peker på at det kan være flere innganger for å fastsette avkastning på en relevant risikofri plassering. Legges det til grunn at Meraker Brug er en langsiktig investering, kan en naturlig risikofri rente å sammenligne med, være den langsiktige statsrenten på det tidspunktet investeringen ble gjort. Gjennomsnittlig tiårig statsobligasjonsrente i oktober 2022 var om lag 3,5 pst. En annen tilnærming kan være å se på avkastningen av en statsrente med én måneds løpetid i perioden etter kjøpet. Denne renten hadde en årlig avkastning på om lag 4 pst. i perioden 2023-2024.
Kan jeg be om en tabell over provenyet i 2026 av de ulike endringene i utflyttingsskatten som er gjennomført siden 2021?
Spørsmålet
Kan jeg be om en tabell over provenyet i 2026 av de ulike endringene i utflyttingsskatten som er gjennomført siden 2021?
Svar fra finansministeren · 24.04.2025
Samlet bokført proveny av endringene i utflyttingsskatten etter 2021 er på meget usikkert grunnlag anslått til om lag 100 mill. kroner i 2026.
I forhandlingene om statsbudsjettet for 2023 ble utflyttingsskattereglene endret til at skatten ikke lenger skal falle bort fem år etter utflyttingen. Reglene ble samtidig utvidet til å omfatte overføring av aksjer mv. også til andre nære slektninger bosatt i utlandet enn ektefelle. Disse endringene ble gjort gjeldende for utflyttinger og overføringer fra og med 29. november 2022. Endringene ble anslått å ikke ha provenyvirkninger i påfølgende år.
I forhandlingene om statsbudsjettet for 2024 ble reglene utvidet til å gjelde enhver overføring av aksjer mv. til personer bosatt eller selskaper hjemmehørende utenfor Norge. Denne endringen gjelder for overføringer som skjer 3. desember 2023 eller senere. Endringene ble anslått å ikke ha provenyvirkninger i påfølgende år.
Grunnen til at de to ovennevnte endringene ikke var anslått å gi provenyvirkninger på kort sikt, er at skattyter fortsatt har insentiver til å utsette betaling av utflyttingsskattekravet ettersom kravet først betales ved realisasjon og ikke renteberegnes.
Med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 eller senere, ble det vedtatt flere endringer i reglene om utflyttingsskatt ifm. 2025-budsjettet. Endringene innebærer bl.a. at utflyttingsskatten må betales innen 12 år, og ikke først ved realisasjon. Skattyter kan velge å betale skatten umiddelbart, i rater over 12 år eller å få utsettelse i 12 år med tillegg av renter. Retten til bortfall av utflyttingsskatten på aksjer som er i behold ved tilbakeflytting, ble også begrenset til 12 år.
For provenyanslaget er det lagt til grunn at skattyter velger alternativet med betaling i rater over 12 år. Provenyet av endringene av reglene som er gjeldende fra 20. mars 2024, ble på meget usikkert grunnlag anslått til 100 mill. kroner påløpt i 2025. Provenyet bokføres i 2026. Provenyet vil øke med om lag 100 mill. kroner for hvert år i takt med at nye skattyterne begynner sin ratebetaling. Det innebærer at det påløpte provenyet øker til 200 mill. kroner i 2026 og videre til om lag 1 200 mill. kroner etter 12 år. Beløpene blir bokført ett år etter at utflyttingsskatten påløper.
Frem til 7. oktober 2024 kunne det deles ut utbytte fra selskapet uten at det måtte betales avdrag på utflyttingsskattekravet. Denne muligheten til å redusere eller unngå skatten på utflyttingsbeskattede aksjer, ble ikke tatt høyde for i provenyanslagene i høringsnotatet. Derfor ble provenyanslagene ikke justert i Prop. 1 LS (2024–2025), der det ble foreslått at utdelinger på utflyttingsbeskattede eiendeler skal lede til forholdsmessig forfall av avdraget på utflyttingsskattekravet. Endringen fra en beløpsgrense på 500 000 kroner i høringsforslaget til innføring av bunnfradrag på 3 mill. kroner i Prop. 1 LS (2024–2025) har heller ikke påvirket provenyanslaget. Dette skyldes først og fremst at anslaget i utgangspunktet er svært usikkert.
De omtalte provenyvirkningene gjelder kun for utflyttingsskatten. Generelt vil mer effektive utflyttingsskatteregler lede til at innenlandsk skattegrunnlag blir bedre bevart. Hensikten med regelendringene for utflyttingsskatten var å bidra til at verdier opptjent av personer bosatt i Norge, skattlegges i Norge. De ovennevnte endringene i utflyttingsskattereglene vil dermed kunne forventes å føre til økt proveny fra realisasjon av aksjene i Norge, fra skatt på formue eller andre skatter.
På oppdrag av Skatteutvalget (NOU 2022: 20) utførte Andresen (2022) en analyse som illustrerer størrelsen på samlede latente eierinntekter for norske, personlige aksjonærer i perioden 2006–2016. Den latente eierinntekten ble anslått til om lag 3 100 mrd. kroner i 2016. Særlig på grunn av at markedsverdien av unoterte aksjer er ukjent og må predikeres, er anslaget svært usikkert. Det ble likevel konkludert med at de latente eierinntektene er store og voksende. Det kan legges til grunn at de latente eierinntektene har vokst ytterligere etter 2016.
Reverseringer av endringene i utflyttingsskatten kan gi personlige aksjonærer med store latente eierinntekter insentiver til å flytte ut av Norge for å unngå beskatning her. På side 24 i 2025-uttalelsen til det Rådgivende utvalget for finanspolitiske analyser står det at «[f]or enkelte skatter, som utflyttingsskatten, kan selv kortvarige endringer eller reverseringer få store konsekvenser gjennom umiddelbare tilpasninger. Endringene i utflyttingsskatten bør derfor ikke reverseres uten at alternative måter å tette skattehullene først er på plass.»
I en farligere verden må vi bygge landet sterkere, raskere og bedre. Nå ser vi en utvikling som gir grunn til bekymring. Næringsinvesteringene faller, renten og inflasjonen holder seg høy, stadig flere gründere slår alarm, og bedriftseiere pakker kofferten og forlater landet. Statistisk sentralbyrå melder om full brems i antall nye bedrifter. Veksten har avtatt siden 2022, og vi må tilbake til finanskrisen i 2009 for å finne en tilsvarende flat utvikling. Samtidig er situasjonen i Ukraina dramatisk. Vi ser et USA det er vanskelig å kjenne igjen. Europa må stå mer på egne bein – og Norge må stå mer på egne bein, sammen med Europa. Det krever at vi ruster opp vårt eget forsvar, men skal vi bære større forsvarsutgifter og gi folk bedre økonomi, må vi få opp veksten i norsk økonomi. Norge og Europa må bli mer produktive, altså skape større verdier med mindre ressurser. Vi må legge bedre til rette for investeringer, gründerskap og verdiskaping. At Norge og Europa står i en usikker situasjon, har vi visst siden Russland trappet opp angrepene på Ukraina i februar 2022. Når verden blir usikker, bør norske politikere gjøre det vi kan for å gi forutsigbarhet for økonomien. Støre-regjeringen valgte helt motsatt strategi. I oktober 2022 lanserte de tidenes skattesjokk i statsbudsjettet, med midlertidig arbeidsgiveravgift for bedriftene, høyprisbidrag med tilbakevirkende kraft og kraftige økninger i formuesskatten og utbytteskatten, for å nevne noe. Siden har de uforutsigbare skatteøkningene kommet på løpende bånd, senest nå med den nye turistskatten. Dette håper jeg at finansministeren kan erkjenne at var feil. Mitt spørsmål til finansministeren er dette: Hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å bygge norsk økonomi sterkere, raskere og bedre, sånn at vi både sikrer forsvarsevnen vår og den økonomiske fremtiden til landet vårt?
Spørsmålet
I en farligere verden må vi bygge landet sterkere, raskere og bedre. Nå ser vi en utvikling som gir grunn til bekymring. Næringsinvesteringene faller, renten og inflasjonen holder seg høy, stadig flere gründere slår alarm, og bedriftseiere pakker kofferten og forlater landet. Statistisk sentralbyrå melder om full brems i antall nye bedrifter. Veksten har avtatt siden 2022, og vi må tilbake til finanskrisen i 2009 for å finne en tilsvarende flat utvikling.
Samtidig er situasjonen i Ukraina dramatisk. Vi ser et USA det er vanskelig å kjenne igjen. Europa må stå mer på egne bein – og Norge må stå mer på egne bein, sammen med Europa. Det krever at vi ruster opp vårt eget forsvar, men skal vi bære større forsvarsutgifter og gi folk bedre økonomi, må vi få opp veksten i norsk økonomi. Norge og Europa må bli mer produktive, altså skape større verdier med mindre ressurser. Vi må legge bedre til rette for investeringer, gründerskap og verdiskaping.
At Norge og Europa står i en usikker situasjon, har vi visst siden Russland trappet opp angrepene på Ukraina i februar 2022. Når verden blir usikker, bør norske politikere gjøre det vi kan for å gi forutsigbarhet for økonomien.
Støre-regjeringen valgte helt motsatt strategi. I oktober 2022 lanserte de tidenes skattesjokk i statsbudsjettet, med midlertidig arbeidsgiveravgift for bedriftene, høyprisbidrag med tilbakevirkende kraft og kraftige økninger i formuesskatten og utbytteskatten, for å nevne noe. Siden har de uforutsigbare skatteøkningene kommet på løpende bånd, senest nå med den nye turistskatten. Dette håper jeg at finansministeren kan erkjenne at var feil.
Mitt spørsmål til finansministeren er dette: Hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å bygge norsk økonomi sterkere, raskere og bedre, sånn at vi både sikrer forsvarsevnen vår og den økonomiske fremtiden til landet vårt?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
På en skala fra én til ti, hvor fornøyd er statsråden med nivået på eierbeskatningen i Norge?
Spørsmålet
På en skala fra én til ti, hvor fornøyd er statsråden med nivået på eierbeskatningen i Norge?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Når skal regjeringen legge frem forslagene som er nødvendig for å innføre «Norgespris» for Stortinget?
Spørsmålet
Når skal regjeringen legge frem forslagene som er nødvendig for å innføre «Norgespris» for Stortinget?
Svar fra energiministeren · 11.02.2025
Regjeringen er opptatt av husholdningenes trygghet og forutsigbarhet i møtet med strømregningen i en tid med store svingninger i strømprisene. Derfor etablerte vi raskt strømstønadsordningen, og nå varsler vi «Norgespris». Som det fremkom av pressekonferansen 31. januar, vil regjeringen komme tilbake med nærmere detaljer om innretningen av Norgespris. Dette innebærer blant annet at regjeringen på vanlig måte vil utarbeide et lovforslag og gjennomføre offentlig høring av forslaget, med sikte på å fremme budsjettforslag for Stortinget i løpet av våren. Regjeringen tar sikte på å fremme lovforslag for Stortinget som kan behandles før sommeren og at ordningen kan tre i kraft fra 1. oktober 2025.
Hva vil «Norgesprisen» være ut til forbruker, medregnet alle avgifter?
Spørsmålet
Hva vil «Norgesprisen» være ut til forbruker, medregnet alle avgifter?
Svar fra energiministeren · 11.02.2025
Regjeringen er opptatt av husholdningenes trygghet og forutsigbarhet i møtet med strømregningen i en tid med store svingninger i strømprisene. Derfor etablerte vi raskt strømstønadsordningen, og nå varsler vi «Norgespris». Som det fremkom av pressekonferansen 31. januar, vil regjeringen komme tilbake med nærmere detaljer om innretningen av Norgespris. Dette innebærer blant annet at regjeringen på vanlig måte vil utarbeide et lovforslag og gjennomføre offentlig høring av forslaget, med sikte på å fremme budsjettforslag for Stortinget i løpet av våren. Regjeringen tar sikte på å fremme lovforslag for Stortinget som kan behandles før sommeren og at ordningen kan tre i kraft fra 1. oktober 2025.
Norgespris vil være et valgfritt alternativ til dagens strømstønadsordning. Husholdningene må fortsatt inngå en strømavtale med en kraftleverandør, som i dag. Norgespris vil utformes som en statlig finansieringsordning der staten tar ansvar for forskjellen mellom spotprisen i markedet og Norgespris, slik at husholdninger som velger Norgespris i praksis kan forholde seg til en fast strømpris.
Som for dagens strømstønadsordning vil totale strømkostnader fortsatt inkludere nettleie, avgifter og påslag i avtalen med kraftleverandøren. Disse utgiftene påvirkes ikke av at det innføres et tilbud om en fast strømpris gjennom Norgespris.
Regjeringen har for øvrig varslet et forslag om å redusere merverdiavgiftssatsen på nettleie fra 25 prosent til 15 prosent, noe som vil gi besparelser knyttet til nettleie for husholdninger og fritidsboliger.
Kan jeg be om en oversikt over faktiske inntekter fra høyprisbidraget i 2022 og 2023, i millioner kroner påløpt og bokført?
Spørsmålet
Kan jeg be om en oversikt over faktiske inntekter fra høyprisbidraget i 2022 og 2023, i millioner kroner påløpt og bokført?
Svar fra finansministeren · 28.01.2025
Høyprisbidraget (avgift på kraftproduksjon) var en midlertidig avgift som ble innført i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. For store vannkraftverk (over 10 000 kVA i påstemplet merkeytelse) fikk avgiften virkning fra 28. september 2022. Fra 1. januar 2023 omfattet avgiften også inntekter fra kraft produsert i vannkraftverk med installert effekt på minst 1 MW og inntekter fra kraft produsert i konsesjonspliktige vindkraftverk.
I innføringsåret 2022 var det årlig skattleggingsperiode, som omfattet avgift påløpt fra og med 28. september 2022 til og med 31. desember 2022. Påløpt avgift for denne perioden ble innbetalt (bokført) i januar 2023. Ifølge statsregnskapet ble det innbetalt om lag 4 502 mill. kroner i høyprisbidrag i januar 2023.
I 2023 var skattleggingsperioden månedlig, og avgiften ble avviklet 1. oktober 2023. Selskapene måtte likevel betale avgift for oktober og november i påvente av Stortingets vedtak om avvikling, men kunne rette rapportert avgift i ettertid. Innbetalt avgift for disse månedene ble tilbakebetalt i 2024. Ifølge statsregnskapet ble det innbetalt om lag
3 092 mill. kroner i perioden februar 2023 – desember 2023. Dette antas å tilsvare påløpt avgift for januar 2023 – september 2023 samt rapportert avgift for oktober og november 2023. Samlet ble det dermed bokført om lag 7 594 mill. kroner i 2023. I 2024 ble det ifølge foreløpig statsregnskap utbetalt om lag 174 mill. kroner (bokført avgift -174 mill. kroner). Samlet ble det netto innbetalt 7 420 mill. kroner i høyprisbidrag.
Kan finansministeren gjøre rede for når utbetalingsordningen for ny vindkraftutbygging skal tre i kraft, og hvorfor overgangsordningen for kontraktsprisunntak er blitt avgrenset til kraft solgt i anleggets prisområde?
Spørsmålet
Kan finansministeren gjøre rede for når utbetalingsordningen for ny vindkraftutbygging skal tre i kraft, og hvorfor overgangsordningen for kontraktsprisunntak er blitt avgrenset til kraft solgt i anleggets prisområde?
Svar fra finansministeren · 23.01.2025
Forslaget om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft ble lagt frem for Stortinget i Prop. 2 LS (2023–2024). Stortinget vedtok å innføre grunnrenteskatten 19. desember 2023, med virkning fra 1. januar 2024. Lovvedtaket baserte seg på regjeringens forslag, men med enkelte endringer. Blant annet gjelder dette en utbetalingsordning for «nye kraftanlegg når anlegget blir satt i drift og Skatteetaten har gjennomført kontroll av fastsatt skatt». Tidspunktet for en eventuell utbetaling ligger dermed et stykke frem i tid. Ettersom denne lovteksten kom inn under stortingsbehandlingen, har den ikke ordinære forarbeider knyttet til seg. Lovteksten inneholder flere kriterier som fordrer utredning. I innstillingen forutsatte også flertallet at utbetalingsordningen ikke kan tre i kraft før ESA har godkjent løsningen. Finansdepartementet er i dialog med ESA for å avklare om lovbestemmelsen er forenlig med EØS-avtalen. Departementet kan foreløpig ikke si noe nærmere om ikrafttredelse av regelen om utbetalingsordningen.
Formålet med grunnrenteskattene er at en større del av meravkastningen (grunnrenten) fra naturressursene skal tilfalle fellesskapet. Den økonomiske verdien av kraftproduksjonen tilsvarer det kraften kan selges til i kraftmarkedet. Et kraftverk er fysisk nødt til å mate inn kraften i det prisområdet kraftverket ligger. Derfor er hovedregelen, både i grunnrenteskattene for vannkraft og landbasert vindkraft, at grunnrenteinntekten fastsettes med utgangspunkt i spotmarkedsprisen i det prisområdet kraften leveres inn på kraftnettet. Hovedregelen om spotmarkedspriser i grunnrenteskatten er ikke til hinder for at kraftselskaper kan inngå fastprisavtaler eller prissikre produksjonen, se boks 5.1 i Prop. 2 LS (2023–2024), ettersom selskapene kan tilpasse volumet som prissikres.
I nevnte proposisjon ble det likevel foreslått en tidsbegrenset unntaksregel i grunnrenteskatten for nye fysiske kraftavtaler, og det ble omtalt at
«Departementet ønsker å komme næringen i møte, og foreslår derfor et tidsbegrenset unntak for årene 2024–2030. Unntaket innebærer en overgangsordning slik at inntekt fra fremtidige langsiktige, fysiske fastprisavtaler mellom uavhengige parter for prosjekter som etableres i denne tidsperioden, beregnes etter avtalt pris.». Ved stortingsbehandlingen ble det vedtatt at «Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift.»
I forskriften § 18-10-5 nr. 3 er unntaket avgrenset som følger:
«Kraft som er levert i henhold til kjøpekontrakt som omfattes av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 3, verdsettes til kontraktsprisen. Kontraktene må ha en varighet på minst tre år og være knyttet til et vindkraftanlegg som etableres i perioden 2024-2030 og blir omfattet av grunnrenteskatt i den samme perioden. Kontrakten må gjelde kraft levert til kjøper som befinner seg i samme prisområde som vindkraftanlegget produserer. Endringer av vilkår i eller forlengelse av slik kjøpekontrakt innebærer at kontrakten ikke lenger er omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 3.».
Det kan være store forskjeller i salgspris mellom prisområdene. Etter hovedregelen verdsettes som nevnt kraftproduksjonen i tråd med spotmarkedsprisen i det prisområdet vindkraftanlegget ligger. Tilsvarende er det i den nevnte unntaksregelen lagt til grunn at kraften må leveres til kjøper i samme prisområde som vindkraftanlegget produserer.
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 2020–2021Energiminister
- 2017–2021Valgt til Stortinget
- 2013–2017Valgt til Stortinget
- 1986Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.