Nikolai Astrup

Svar fra finansministeren · 12.08.2026

Utgangspunktet er at det er den som har foretatt en anskaffelse, som kan ha krav på fradrag eller kompensasjon for den merverdiavgiften som påløp ved anskaffelsen. Utgangspunktet er videre at både fradragsrett og kompensasjonsrett avgjøres ut fra forholdene på anskaffelsestidspunktet. Omsetning av fast eiendom er unntatt fra merverdiavgiftsloven. Utbygging av eiendom som skal omsettes gir dermed ikke rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift. Merverdiavgift vil dermed være en kostnad ved slik eiendomsutvikling, enten anskaffelsene direkte gjelder oppføringen av byggene som skal omsettes eller oppfylling av vilkår for utbyggingen.

For bygg og anlegg er det regler om at den som har overtatt slike kapitalvarer, kan få utbetalt merverdiavgift, ut fra sin bruk av kapitalvaren. Dette er nærmere regulert i justeringsreglene. Formålet med reglene er at merverdiavgiftsbehandlingen skal gjenspeile den faktiske bruken av bygg og anlegg over en tiårsperiode. Gjennom justeringsreglene kan dermed en kommune som overtar infrastruktur få utbetalt merverdiavgiftsbeløpet som knytter seg til investeringen.

Justeringsreglene er generelt utformet. De fordeler merverdiavgiftskostnaden over 10 år og stiller krav til bruken for hvert enkelt av disse årene. Kommunen kan få utbetalt en tiendedel av det samlede merverdiavgiftsbeløpet per år, og ikke mer. Kommunen har rett til utbetaling i de årene kommunen bruker kapitalvaren i fradrags- eller kompensasjonsberettiget virksomhet.

Målet om at merverdiavgiften skal være enkel og praktikabel blir best ivaretatt med generelle regler. Generelle regler bidrar samtidig til at avgiften virker nøytralt, slik at den ikke favoriserer enkelte bransjer, aktører eller formål. Nøytrale merverdiavgiftsregler legger til rette for effektiv ressursbruk og bidrar til verdiskapningen i Norge. En særordning som gir et selektivt fortrinn for bestemte utbyggere eller formål, kan dessuten reise spørsmål etter statsstøttereglene i EØS-avtalen. Utgangspunktet mitt er derfor at de generelle reglene er tilstrekkelige til å ivareta aktørene, og at det ikke bør innføres særskilte merverdiavgiftsregler for bygg og anlegg som overføres til det offentlige.

Svar fra statsministeren · 11.08.2026

Spørsmålet er overført fra statsministeren til meg for besvarelse ettersom saken ligger under mitt ansvarsområde.

Regjeringen er sterkt uenige i USAs ensidige bruk av tollsatser mot Norge og andre handelspartnere. Vi er også uenige i begrunnelsen for den nye tollsatsen som ble annonsert i sommer. Det har vi vært tydelige på overfor amerikanske myndigheter over lang tid. Vi mener også det er sterkt urimelig at Norge og EU forskjellsbehandles. Dette har regjeringen understreket overfor amerikanske myndigheter gjentatte ganger i høringsprosessen og i kontakt både på embetsnivå og politisk nivå. Dette har vi gjort både gjennom formelle skriftlige tilsvar, brev og muntlige diskusjoner. Samme dag som anbefalingen fra USTR om ny tollsats for blant annet Norge ble gjort kjent i juni, tok jeg dette opp med USAs handelsrepresentant Greer. I oppfølgingen av den samtalen har vi igjen gitt skriftlige innspill, samt tatt opp saken på embetsnivå og politisk nivå i flere omganger.

Dette inkluderer brev fra meg til den amerikanske handelsrepresentanten Jamieson Greer. Jeg har også tatt opp saken med USAs utenriksminister Rubio. Finansministeren har også tatt saken opp med Greer.

Min statssekretær har hatt regelmessig kontakt med representanter for den amerikanske handelsmyndigheten (USTR) om saken gjennom hele prosessen. Dette inkluderer også samtaler med USTRs visehandelsrepresentant (Deputy United States Trade Representative) og USTRs øverste juridiske rådgiver (General Counsel). Vår ambassade i Washington DC har hatt løpende kontakt med amerikanske myndigheter.

Regjeringen vil fortsette å benytte alle relevante kanaler for å fremme vårt syn og forsøke å påvirke den amerikanske administrasjonen, slik at norsk næringsliv kan få best mulig konkurransevilkår.

Svar fra finansministeren · 18.06.2026

Tabell 1 viser innslagspunkt og satser i trinnskatten for 2026 slik de er vedtatt av Stortinget, og vedtatt 2021-budsjett fremført til 2026 med faktisk årslønnsvekst i perioden 2021-2025 (21,5 pst.) og anslått årslønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett for 2026 (4,4 pst.).

Tabell 1 Innslagspunkt og satser i trinnskatten. 2026-regler og 2021-regler fremført til 2026 med faktisk lønnsvekst for 2021 til 2025 og anslag for lønnsvekst i 2026 fra RNB 2026.

2026-regler 2021-regler fremskrevet til 2026

Innslagspunkt trinn 1, kroner 226 100 234 500

Sats trinn 1, prosent 1,7 % 1,7 %

Innslagspunkt trinn 2, kroner 318 300 330 050

Sats trinn 2, prosent 4,0 % 4,0 %

Innslagspunkt trinn 3, kroner 725 050 826 400

Sats trinn 3, prosent 13,7 % 13,2 %1

Innslagspunkt trinn 4, kroner 980 100 1 296 300

Sats trinn 4, prosent 16,8 % 16,2 %

Innslagspunkt trinn 5, kroner 1 467 200

Sats trinn 5, prosent 17,8 %

1 I 2021 var satsen i trinn 3 på 11,2 pst. for bosatte i innsatssonen i Troms og Finnmark. Denne særskilte satsen ble avviklet i 2024. Samtidig ble Finnmarksfradraget økt.

Kilde: Finansdepartementet.

De vedtatte innslagspunktene i 2026 er lavere enn innslagspunktene med fremførte 2021-regler av to grunner.

For det første er innslagspunktene i trinn 3 og 4 underjustert i denne regjeringsperioden sammenlignet med referansesystemet for hvert budsjett. Referansesystemet skal gi uttrykk for reelt uendret politikk fra et år til neste, og innebærer at regler for inneværende år fremføres i tråd med forventet utvikling i lønn og priser mv. I tillegg ble det i 2022 innført et femte trinn i trinnskatten. Samtidig er bunnfradragene og nedre grense for å betale trygdeavgift («frikortgrensen») økt vesentlig sammenlignet med referansen. Trygdeavgiften i lønn og næringsinntekt er redusert med 0,6 prosentenheter. Samlet har dette gjort inntektsskatten mer omfordelende. Reduksjonen i satsen i trygdeavgiften tilsvarer økningen i satsen i trinn 4 og 5 i trinnskatten. På denne måten er marginalskatten på arbeid holdt uendret i disse trinnene.

For det andre har den faktiske lønnsveksten i perioden blitt høyere enn anslått i de årlige budsjettene. I referansesystemet for inntektsskatten fremføres de ulike beløpsgrensene og fradragene med ulike fremføringsfaktorer. Trinnskattens beløpsgrenser fremføres med anslått lønnsvekst i referansen. Det regnes kun som en politikkendring med provenyvirkning når det gjøres endringer i regelverket sammenlignet med referansen. For eksempel har regjeringen justert innslagspunktene i trinn 1 og 2 i tråd med referansen i hvert budsjett. Det tilsvarer «uendret politikk» på vedtakstidspunktet. Når lønnsveksten i perioden har vist seg å bli høyere enn forventet, blir innslagspunktene i trinn 1 og 2 likevel noe lavere enn med fremførte 2021-regler.

Å benytte fremførte 2021-regler for trinnskatten gir et anslått provenytap på om lag 20,7 mrd. kroner sammenlignet med vedtatte skatteregler for 2026. Beregningene inkluderer ikke den særskilte satsen i trinn 3 i innsatssonen. Tabell 2 viser de anslåtte fordelingsvirkningene av å benytte fremførte 2021-regler sammenlignet med gjeldende regelverk. Det er anslått at om lag 3,6 millioner skatteytere ville fått en lettelse større enn 200 kroner av endringen.

Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i trinnskatten for personer 17 år og eldre. Desiler fordelt etter bruttoinntekt. Negative tall er skattelettelser. Sammenlignet med vedtatte regler for 2026

Desiler Bruttoinntekt1 Gjennomsnittlig skatt,

referanse. Kroner Gjennomsnittlig skatt i referansealternativet. Prosent Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner2 Endring i pst. av bruttoinntekt

1 0 -179 200 2 400 3,4 0 0,0

2 179 200 - 323 800 16 400 6,2 0 0,0

3 323 800 - 408 200 44 800 12,2 -400 -0,1

4 408 200 - 490 800 73 600 16,4 -400 -0,1

5 490 800 - 576 400 103 000 19,3 -400 -0,1

6 576 400 - 667 000 131 200 21,1 -400 -0,1

7 667 000 - 767 400 160 400 22,4 -800 -0,1

8 767 400 - 901 200 202 600 24,4 -6 800 -0,8

9 901 200 - 1 161 400 278 600 27,5 -11 400 -1,1

10 1 161 400 - 685 200 35,6 -23 800 -1,2

I alt 169 800 25,0 -4 400 -0,7

¹ Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.

2 Avrundet til nærmeste 200-kroner.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Anslagene på lønns- og prisvekst i de årlige nasjonalbudsjettene er usikre. De vil noen ganger være lavere enn det som i etterkant viser seg å bli den faktiske veksten, og noen ganger høyere. Avvik mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst er normalt. For eksempel ble lønnsveksten undervurdert med 1,3 prosentenheter fra 2020 til 2021 under Solberg-regjeringen. Dette avviket er like stort som det største årlige avviket i denne regjeringsperioden.

Over tid vil avvik mellom faktisk og anslått lønns- og prisvekst gå i begge retninger og motvirke hverandre, gitt at vekstanslagene er forventningsrette. Det er også viktig å huske på at under- eller overvurdering av lønns- og prisvekst virker inn på flere deler av budsjettet. For eksempel vil det også påvirke avgiftene som i referansen fremføres med anslått vekst i konsumprisene. Der underjustering av personskattereglene som følge av for lavt anslag på lønnsveksten virker innstrammende, innebærer underjustering av avgiftene som følge av for lavt anslag på prisveksten en lettelse.

Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2023. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2026. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget er sjablongmessig framskrevet.

Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Svar fra finansministeren · 19.06.2026

Gjennom EØS-avtalen og andre ordninger har Norge mulighet til å sende nasjonale eksperter til blant annet EU-kommisjonen. Regjeringen prioriterer EØS-arbeidet høyt, og jeg er opptatt av å legge til rette for norsk tilstedeværelse både i Europa og internasjonalt for øvrig for å ivareta norske interesser.

For tiden har den norske EU-delegasjonen i Brussel tre spesialutsendinger som dekker Finansdepartementets fagområder. Finansdepartementet har også jevnlig sendt ansatte gjennom hospitantordningen til EU-kommisjonen («National Experts in Professional Training», «NEPT»). For tiden hospiterer en ansatt i DG FISMA gjennom denne ordningen. Norske myndigheter deltar også i ekspertgrupper under EU-kommisjonen.

Norge har ikke de senere årene hatt nasjonale eksperter i DG FISMA eller DG ECFIN. Jeg vil ikke utelukke at det kan bli aktuelt med slike eksperter fremover, men jeg er først og fremst opptatt av at vi skal ha høy EØS-kompetanse. Etter mitt syn bidrar vår nåværende kontakt med EU-systemet godt til det.

Svar fra finansministeren · 23.04.2026

Jeg takker for anledningen til å redegjøre for hvordan Statens prosjektmodell og den eksterne kvalitetssikringen av prosjektene bidrar til å redusere risikoen i store statlige investeringsprosjekter. Målet med statens prosjektmodell er nettopp å unngå feilinvesteringer og holde god kontroll med kostnader og nytte gjennom planlegging og gjennomføring av de største statlige investeringene. Modellen stiller krav til hvordan de største investeringsprosjektene skal utredes, organiseres og kvalitetssikres. Det skal bidra til lavere risiko og mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser.

Nedenfor redegjør jeg for hvordan ordningen skal redusere risikoen for feilinvesteringer, kostnadsoverskridelser og manglende realisering av nytten i prosjekter, og hva forskningen på området sier. Til slutt redegjør jeg for hvordan valg av kontraktsstrategi kan bidra til å avgrense statens risiko.

Samtidig vil jeg understreke at et godt rammeverk i seg selv ikke er tilstrekkelig for å oppnå gode statlige investeringsprosjekter. Gode resultater krever også god prosjektorganisering, aktiv styring og oppmerksomhet om risiko blant beslutningstakerne.

Ekstern kvalitetssikring

Statens prosjektmodell stiller krav til utredning og ekstern kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter med anslått samlet kostnadsramme over 300 millioner kroner for digitaliseringsprosjekter og over 1 milliard kroner for øvrige prosjekter. Hensikten med ekstern kvalitetssikring er at informasjonen og analysene som er gjort i prosjektet skal gjennomgås av en uavhengig tredjepart.

Lavere risiko for å velge dyre investeringer som ikke møter samfunnsproblemet Statens prosjektmodell stiller krav til at det utredes ulike måter å løse et problem på, for eksempel kan en vei bygges i ulike traseer eller man kan vurdere vedlikehold opp mot nybygg. Disse ulike konseptuelle alternativene utredes grundig i en konseptvalgutredning (KVU). I konseptvalgutredningen settes det samfunnsmål for prosjektet som de konseptuelle alternativene vurderes mot, og det gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse som skal vise hvor godt de ulike alternativene bidrar til måloppnåelse. Gjennom den samfunnsøkonomiske analysen kartlegges alle relevante kostnader og nyttevirkninger over prosjektets levetid (se rundskriv R-109 om samfunnsøkonomiske analyser) for hvert alternativ. Det utarbeides informasjon om investeringskostnader, levetidskostnader og nyttevirkninger, og hvor usikre anslagene er. Det stilles videre krav til en vurdering av hva som er viktige usikkerheter og risiko ved konseptene som må følges opp i det videre arbeidet.

Konseptvalgutredningen og kvalitetssikringen av denne (KS1) bidrar til at regjeringen får et valg mellom flere godt belyste alternativer når en investering skal vurderes (konseptvalg). Concept rapport nr. 72, om toppolitikeres bruk av beslutningsgrunnlag for store statlig investeringsprosjekter, framhever at denne prosessen gir høyere kvalitet på prosjektene som til slutt blir gjennomført. Det framheves også at prosessen «virker skjerpende på aktørene som er involvert, gjennom at prosjektforslagene blir grundig drøftet av blant annet eksterne, uavhengig konsulenter.» Statens prosjektmodell reduserer på denne måten risikoen for feilinvesteringer og legger til rette for at beslutningstaker kan velge den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme løsningen på problemet (det vil si det alternativet som gir mest nytte fratrukket kostnader).

Krav om usikkerhetsanalyse for å kartlegge og redusere risiko

Når regjeringen har valgt en konseptuell løsning, planlegges prosjektet videre gjennom en forprosjektfase som også kvalitetssikres (KS2). I forprosjektfasen utarbeides det en plan for gjennomføring og styring av prosjektet og et oppdatert kostnadsestimat med en tilhørende usikkerhetsanalyse. Gjennom usikkerhetsanalysen kartlegges det hvilke faktorer som bidrar til usikkerheten i prosjektet og mulige tiltak for å redusere usikkerheten. Risikoen i prosjektet omfatter både risiko for at kostnadene blir høyere enn forventet, risiko for at prosjektet ikke blir ferdigstilt i tide og risiko for at nytten fra prosjektet ikke blir realisert.

Basert på usikkerhetsanalysen beregnes en kostnadsramme som fremmes for Stortinget. Kostnadsrammen (P85) er den øvre rammen prosjektet må gjennomføres innenfor. Den anslås slik at det skal være 85 prosent sannsynlig for at prosjektet lykkes med å holde rammen. I tillegg beregnes en lavere styringsramme (P50) som legges til grunn for den daglige styringen av prosjektene i etatene. Det er krav til grundige vurderinger før midler utover styringsrammen kan benyttes.

Det gjøres jevnlige gjennomganger av kostnadsutviklingen og sluttkostnaden for prosjekter innenfor statens prosjektmodell. Systematisering av krav, metodikk og innsamling av data gir mulighet til å iverksette tiltak dersom det er systematiske utfordringer.

Lavere risiko kostnadsvekst i tidlig fase og for kostnadsoverskridelser

Arbeidet med god kostnadskontroll i prosjektene har to hovedfaser. Det er krav til oppfølging og måling av resultater både i forprosjektfasen, fra regjeringen tar et konseptvalg og fram til prosjektet er planlagt for investeringsbeslutning, og i gjennomføringsfasen, fra Stortinget fatter investeringsbeslutning og frem til ferdigstilt prosjekt. I Norge har vi gjennom tiltak oppnådd relativt lav kostnadsvekst samlet sett for porteføljen av store prosjekter etter at Stortinget har vedtatt en kostnadsramme. Samtidig har vi de senere årene hatt høy kostnadsvekst i forprosjektfasen.

For å redusere kostnadsveksten i forprosjektfasen innførte Finansdepartementet i 2017 krav til fastsetting av styringsmål og endringslogg for investeringsprosjekter. Styringsmålet settes til P50 og endringsloggen skal synliggjøre utvikling i prosjektets nytte, omfang og kostnader etter at dette styringsmålet er satt.

Før krav om styringsmål og endringslogg ble innført, var det en gjennomsnittlig kostnadsvekst på rundt 40 prosent i forprosjektfasen (se Concept sine arbeidsrapporter om kostnadsutvikling i store statlige investeringsprosjekter fra KS1 til KS2 og om kostnads og nytteutvikling i tidligfasen). Innføring av styringsmål og endringslogg har trolig redusert risikoen for kostnadsvekst i forprosjektfasen vesentlig (se Concept rapport nr. 79 om kostnadskontroll i prosjekters tidligfase). Selv om utvalget av prosjekter etter innføringen er lite, er det en tydelig positiv utvikling.

Planleggingen gjennom forprosjektfasen og den eksterne kvalitetssikringen bidrar til lavere kostnadsusikkerhet etter investeringsbeslutningen er tatt. Avvikene mellom sluttkostnaden for prosjektene og kostnadsrammene som vedtas i Stortinget, er samlet sett lave sammenlignet med andre land. Mens gjennomsnittlig kostnadsoverskridelser ifølge internasjonal litteratur ligger rundt 30 prosent, viser forskning på prosjektene under statens prosjektmodell at de i gjennomsnitt leveres 5 prosent under vedtatt kostnadsramme (se Concept arbeidsrapport Kostnadsoverskridelser og forsinkelser i store statlige prosjekter – en oppdatering). Dette er relativt gode resultater selv om det fortsatt er rom for forbedring. Det er alvorlig og utfordrende for de enkeltprosjektene som opplever store kostnadsoverskridelser og det er mål ha færre slike tilfeller.

Samlet sett underbygger dette at statens prosjektmodell bidrar til bedre risikooppfølging og kostnadskontroll både i forprosjektfasen og gjennomføringen av investeringsprosjektene.

Lavere risiko for manglende nytte fra prosjektet gjennom gevinstrealiseringsplaner

Statens prosjektmodell legger også føringer for å redusere risikoen for at nytten i prosjektene ikke realiseres. Gjennom forprosjekt og KS2 skal endringer som påvirker nytten av tiltaket dokumenteres og ved større endringer skal det vurderes tiltak for å bedre lønnsomheten. Det skal presenteres et oppdatert anslag for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av tiltaket for å vurdere om den valgte løsningen fortsatt er egnet. Det skal også lages en plan for å følge opp at gevinstene fra prosjektet blir realisert (se også DFØs veileder Gevinstrealisering – planlegging for å hente ut gevinster fra offentlige prosjekter).

Avgrensning av statens risiko gjennom valg av kontraktsstrategi

Hvordan risikoen i et investeringsprosjekt påvirker statens risiko avhenger blant annet av hvilken kontraktsstrategi som velges for prosjektet. Kontraktsstrategien påvirker blant annet om det er staten eller entreprenøren som skal bære kostnadsusikkerheten i prosjektet.

Ansvaret for usikkerheten bør plasseres hos den parten som er best egnet til å påvirke usikkerheten og har størst evne til å håndtere usikkerheten. Entreprenøren har i noen tilfeller større mulighet til å påvirke usikkerheten, og i slike tilfeller bør det inngås kontrakter der entreprenøren holdes ansvarlig for kostnadsoverskridelser. Samtidig har staten større evne til å håndtere kostnadsusikkerhet enn private entreprenører. Dersom entreprenøren får ansvar for kostnadsusikkerhet han i liten grad kan påvirke og styre, vil staten normalt måtte betale for at entreprenøren tar denne risikoen. Det vil normalt medføre en høyere pris for anskaffelsen.

Hva som er riktig kontraktsstrategi og ansvarsdeling vil derfor variere fra prosjekt til prosjekt. De siste årene har totalentreprisekontrakter, hvor ansvaret for prosjektering og utførelse overføres til entreprenøren, blitt mer vanlig i bygg- og anleggsprosjekter. Slike entrepriser kan i noen tilfeller være et godt virkemiddel for å oppnå mer kostnadseffektive prosjekter, men det empiriske kunnskapsgrunnlaget er ikke tilstrekkelig til å gi klare svar på når slike entrepriseformer er mest vellykket (se Concept rapport nr. 75 om erfaring med totalentrepriser i bygg- og anleggsprosjekter).

Statens prosjektmodell setter krav til at minst to ulike kontraktstrategier vurderes, slik at man har et best mulig grunnlag for å velge en kontraktstrategi som er best tilpasset risikoen i det enkelte prosjekt.

Svar fra finansministeren · 17.04.2026

EU vedtok 8. oktober 2025 forordning (EU) 2025/2075 som endrer det felleseuropeiske regelverket for verdipapirsentraler. Endringen innebærer at den obligatoriske oppgjørssyklusen i verdipapirsentralene forkortes fra to dager til senest én bankdag etter handel (T+2 til T+1). Formålet er å redusere tiden mellom handel og oppgjør i verdipapirmarkedet og på den måten forbedre oppgjørseffektiviteten i hele EU/EØS.

Finansdepartementet følger regelutviklingen i EU tett, og arbeidet med innlemming i EØS-avtalen og nasjonal gjennomføring av EØS-relevant regelverk er høyt prioritert. Det er viktig å få regelverket om kortere oppgjørssyklus på plass raskt for å sikre like regler og konkurransevilkår mellom aktører i EU og Norge. Vi har tydeliggjort overfor de andre EFTA-landene at dette er en sak som må prioriteres for innlemmelse i EØS-avtalen, slik at omleggingen kan skje samtidig med øvrige land.

Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet et høringsnotat med forslag til gjennomføring av regelverket i norsk rett. Departementet sendte høringsnotatet på høring 17. april med høringsfrist 29. mai.

Svar fra finansministeren · 19.03.2026

I 2010 startet Skatteetaten planleggingen av et omfattende moderniseringsløft av etatens IT-systemer. Et sentralt mål har vært å utvikle Skatteetatens IT-systemer slik at systemene kan håndtere hyppige regelverksendringer og samtidig legge til rette for høy grad av automatisering.

Digitaliseringsprosjektene har gitt betydelige gevinster i form av spart tid og reduserte kostnader for innbyggere, næringsliv og offentlige virksomheter. Samlede samfunnsgevinster av systemendringene som er gjennomført siden 2010 er anslått til om lag 5 mrd. kroner årlig.

Nye systemer og bedre organisering har også gitt betydelige interne effektiviseringsgevinster i Skatteetaten. Selv om etaten i perioden 2015–2020 fikk overført nye oppgaver og om lag

1 900 ansatte fra andre virksomheter, har det samlede antallet ansatte bare økt med rundt 550 siden 2010. I realiteten innebærer dette en effektivisering på om lag 1 350 ansatte siden 2010.

Digitalisering innebærer økt bruk av teknologiske løsninger i forvaltningen og tilsvarende økte investeringer i teknologi. Det medfører også en dreining i etatens kompetansesammensetning mot mer IT-kompetanse. Samlet sett har den økte digitaliseringen medført at etaten kan løse oppgavene mer effektivt og med høyere kvalitet enn tidligere.

I Skatteetaten er IT-kompetansen i hovedsak organisert i IT-divisjonen. Utviklingen i antall IT-ansatte gis derfor med basis i bemanningsutviklingen i divisjon IT. Nedenfor vises utviklingen i antall årsverk i divisjon IT og etaten for øvrig i perioden 2019-2025. Årsaken til bemanningsøkningen i IT de seneste årene er som nevnt digitaliseringsprosjektene i tillegg til utskifting av konsulenter med interne ansatte (omtales nedenfor).

Bemanning 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Antall avtalte årsverk i divisjon IT 847 883 905 951 1 065 1 164 1 277

Øvrige avtalte årsverk i Skatteetaten (direktoratet og divisjoner) 5 350 6 358 6195 5 950 5 698 5 710 5 557

Skatteetaten har en stor utviklingsportefølje og bruker en stadig større andel av budsjettet på IT og digitalisering. Det er særlig innenfor IT at etaten har behov for å supplere intern kapasitet og kompetanse med konsulenttjenester. Etaten har de siste årene arbeidet målrettet for å redusere konsulentbruken på flere områder. Kjøp av konsulenttjenester skjer oftest der behovet er midlertidig. Vurderinger av både kompetansebehov og tilgangen på relevant kompetanse påvirker om etaten velger å kjøpe konsulenttjenester eller tilsette for å dekke et varig behov. Tiltakene som ble iverksatt i 2023 og 2024 for å redusere konsulentbruken har særlig vært rettet mot rekruttering innen områder med varig kompetansebehov.

Det viktigste tiltaket har vært å rekruttere flere medarbeidere for å erstatte konsulenter innen drift, forvaltning og videreutvikling av etatens IT-løsninger. Etaten har erstattet konsulenter med 71 faste stillinger i perioden 2023 til 2025.

Nedenfor vises utviklingen i konsulentkjøp i etaten i perioden 2019-2025 angitt per budsjettpost:

I mill. kroner

Konsulentkjøp per budsjettpost 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Driftsutgifter (post 01) 315 523 624 576 696 654 599

Større IT-prosjekter – øremerkede midler (post 22) 312 256 208 240 286 368 410

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (post 45) 24 99 48 90 103 115 61

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen (post 23) 24 26 23 25 25 29 34

Totalt konsulentkjøp 675 904 903 931 1 110 1 166 1 104

Totalt i 2025 kjøpte etaten konsulenttjenester for 1,1 mrd. kroner, hvorav 410 mill. kroner var på post 22 (øremerkede midler) og dermed midlertidig. For det samlede konsulentkjøpet er dette 62 mill. kroner (5,3 prosent) lavere enn i 2024. I samme periode økte prisene på konsulentavtalene med 5,7 prosent. Når prisjusteringen tas med i beregningen, reduserte etaten de reelle konsulentkostnadene med 113 mill. kroner i 2025.

Nedenfor vises utviklingen i driftsregnskapet (post 01), øremerkede midler til større IT-prosjekter (post 22) og lønnskostnader for IT-divisjonen i 2019-2025. Tabellen viser også hvor stor andel IT-ansatte utgjør av etatens driftsregnskap samt hvor stor andel konsulentkjøp utgjør av post 01 og post 22 i samme periode. I 2021 ble Skatteoppkreverne overført til Skatteetaten, og det forklarer mye av økningen i regnskapet fra 2020 til 2021.

Post 22 har økt de siste årene som følge av flere større, øremerkede satsinger. Dette gjelder blant annet Fremtidens innkreving og overgangen til Altinn 3, som begge innebærer utvikling og innføring av nye løsninger og modernisering av sentrale systemer. Denne typen tidsavgrensede utviklingsprosjekter finansieres i hovedsak over post 22, og vil derfor gi utslag i høyere bevilgninger på denne posten i perioder hvor prosjektene gjennomføres.

I mill. kroner

2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Driftsregnskap (post 01) 6 103 6 377 7 221 7 253 7 790 7 955 8 347

Større IT-prosjekter (post 22) 429 359 313 427 478 576 631

Faste ansatte i IT - lønnskostnad 624 649 731 721 833 943 1 127

Faste ansatte i IT - andel av driftsregnskapet (post 01) 10,2 % 10,2 % 10,1 % 9,9 % 10,7 % 11,8 % 13,5 %

Konsulentkjøp - andel av driftsregnskapet (post 01) 5,2 % 8,2 % 8,6 % 7,9 % 8,9 % 8,2 % 7,2 %

Konsulentkjøp – andel av øremerkede midler for større IT-prosjekter (post 22) 72,7% 71,3% 66,4% 56,2% 59,8% 63,8% 65,0%

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 18.03.2026

Sikkerhet og robusthet i den digitale grunnmuren er svært viktig og høyt på dagsorden for regjeringen. Regjeringens strategiske retning, prioriteringer og tiltak for å ivareta digital sikkerhet fremgår av Meld. St. 9 (2022–2023) Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for

å ivareta nasjonal sikkerhet og Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig prioriterer å styrke digital motstandskraft og nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur og strategisk viktige virksomheter, naturressurser, eiendom og verdier.

Den 8. mai 2025 la regjeringen frem den første nasjonale sikkerhetsstrategien som definerer hvilke nasjonale sikkerhetsinteresser som skal fremmes og forsvares. Her peker vi på at samfunnet må gjøres mer motstandsdyktig som en av tre hovedprioriteringer. Regjeringen la videre 1. september 2025 frem Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur – Elektronisk kommunikasjon i fred, krise og krig. Flere av tiltakene i sikkerhetsplanen dekker de samme hensynene som forslagene fra Lysne III-utvalget har ment å ivareta. Det arbeides systematisk med sikkerhet, og vår første prioritet er å gjennomføre tiltakene i denne sikkerhets-planen. Regjeringen har i tillegg utpekt 2026 til Totalforsvarsåret, og vil i løpet av året for første gang legge frem en langtidsplan for sivilt beredskap med særlig vekt på kritisk digital infrastruktur.

Jeg ga i januar 2024 et oppdrag til Lysne III-utvalget om å komme med forslag til hvordan staten kan ivareta nasjonal kontroll med kritisk digital infrastruktur. Jeg mottok rapporten fra utvalget 28. februar 2025. Tiltakene som foreslås i Lysne III er grundige, omfattende, og vil til dels være svært ressurskrevende å gjennomføre. Prioriteringer blir dermed svært viktig.

Jeg vil i det følgende redegjøre for status for arbeidet med tiltakene som anbefales av Lysne III. En oversikt over de 13 anbefalingene er vedlagt, og nummereringen i det følgende referer til denne. Anbefalingene er tverrsektorielle og i utarbeidelsen av dette svaret, har jeg innhentet innspill fra Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Anbefaling 1 om adgang til registre over rettighetshavere

En arbeidsgrupperapport om norsk gjennomføring av EUs nye antihvitvaskingspakke er sendt på høring av Finansdepartementet, med høringsfrist 30. april 2026. Rapporten inneholder vurderinger av tilgangen til registeret over reelle rettighetshavere.

Anbefaling 2 om rettidig gjennomføring av EØS-regelverk

Regjeringen arbeider kontinuerlig med å gjennomføre EØS-regelverk som er inntatt i EØS-avtalen i norsk rett, og tilstreber å gjøre dette uten vesentlige forsinkelser. EU-regelverk innenfor digitalisering- og cybersikkerhetsområdet har økt i omfang, og regjeringen jobber med tiltak for å redusere etterslepet.

Anbefaling 3 om å ivareta samfunnssikkerhet gjennom eierskap

Rammene for den statlige eierskapspolitikken vurderes samlet og fremgår av eierskaps-meldingen, jf. Meld. St. 6 (2022–2023). Her fremgår blant annet at regulering er det primære virkemiddelet for å ivareta hensyn knyttet til nasjonal sikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap. Det fremgår videre at staten i særskilte tilfeller kan vurdere det som nødvendig å unngå at uønskede interesser kan få tilgang til informasjon, innflytelse på eller kontroll over selskaper som har betydning for nasjonal sikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap, noe som blant annet kan gjøres ved å underlegge selskapene sikkerhetsloven eller eie en gitt andel i enkelte selskaper. Gjennom en bestemt eierandel vil staten som eier typisk kunne ha kontroll med ulike beslutninger som krever ulike flertall ved vedtak på selskapenes general-forsamlinger. Rollefordelingen mellom eier og styret, slik den fremgår av selskaps-lovgivningen, gjelder uavhengig av statens begrunnelse for sitt eierskap. Målet for staten som eier i selskaper som driver i konkurranse med andre, er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Med dette som utgangspunkt vil innspillet fra utvalget bli vurdert i forbindelse med eventuelle fremtidige endringer i eierskapspolitikken.

Anbefaling 4 om oversikt over virksomheter som forvalter digital infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har gjort et omfattende arbeid etter sikkerhetsloven innenfor ekomsektoren, blant annet når det gjelder utpeking av grunnleggende nasjonale funksjoner og underleggelse av virksomheter. Dette er imidlertid et tids- og ressurskrevende arbeid som er løpende, og som vil fortsette.

Arbeidet med nærmere oversikt over virksomheter som forvalter digital infrastruktur og funksjoner som anses samfunnskritiske, har også startet.

Anbefalingene 5 og 6 om målbilde og gapanalyse for nasjonal kontroll mv

Anbefalingene til utvalget er meget omfattende på disse punktene. Effekten av ulike tiltakselementer må vurderes og prioriteres. Som utvalget peker på, kan fiberinfrastrukturen være et naturlig utgangspunkt for målbildeutvikling. DFD har i første omgang prioritert å videreutvikle målsetningene for robuste nett, forsterket ekom og regionale risiko- og sårbarhetsanalyser av fiberinfrastrukturen, jf. Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur. DFD arbeider også videre på en rekke andre områder blant annet. med å kartlegge og vurdere behov for økt rettekapasitet for sjøkabler i Norge i krise og krig, og en mulig løsning for etablering av en nasjonal infrastruktur for distribusjon av presis tid som alternativ til satellittbaserte løsninger. Når det gjelder presis tid, leverte Justervesenet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 30. juni 2025 en utredning, og etatene har i år fått i oppdrag å konkretisere løsningen og gjennomføre en pilot for å høste erfaring.

DFD vil arbeide videre med å vurdere og videreutvikle tiltakene som foreslås i anbefalingene 5 og 6. Dette har også en sammenheng med anbefaling 13 og arbeidet med å kartlegge avhengighet av utenlandske innsatsfaktorer og det nasjonale digitale handlingsrommet.

Anbefaling 7 om tilgang til informasjon om kontrollsvekkende økonomisk virksomhet

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet får informasjon fra tilbyderne etter sikkerhetsloven kapittel 10, og har gjennomført en rekke prosesser i forbindelse med eierskifte. Det er tett kontakt med ekomtilbyderne. En nærmere vurdering av hjemmelsgrunnlaget på dette punktet er foreløpig ikke prioritert.

Anbefalingene 8 og 9 om utenlandske investeringer og investeringskontroll

Investeringskontroll er en viktig brikke i arbeidet med å styrke økonomisk sikkerhet i Norge. Næringsministeren har igangsatt et arbeid med å lage en ny lov om kontroll av utenlandske investeringer. Målet er å lage et helhetlig, forutsigbart rammeverk som sikrer at utenlandske investeringer ikke utgjør risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser samtidig som Norge forblir et attraktivt land for utenlandske investorer. Som et lite land med en relativt åpen økonomi er det i Norges interesse å ha en investeringskontroll som ligger nært opp til den hos våre viktigste handelspartnere i EU, og som næringslivet er kjent med. Ved utformingen av den nye loven ses det derfor hen til den internasjonale utviklingen, særlig i EU, hvor de er i ferd med å revidere sitt investeringskontrollregelverk. Norske myndigheter har dialog med EU om hvordan en eventuell norsk tilknytning til EUs investeringskontroll kan se ut. I utformingen av reglene for investeringskontroll legger Nærings- og fiskeridepartementet stor vekt på at saksbehandlingen av meldinger om utenlandske investeringer skal være mest mulig effektiv og ivareta behovet for gode helhetlige vurderinger. I den forbindelsen vurderes løsninger for hvordan relevant sektorkompetanse på best mulig måte kan gjøres tilgjengelig for investeringskontrollmyndigheten. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å sende et lovforslag på høring i løpet av første halvår 2026.

Anbefaling 10 om rammene for sikkerhetsloven § 10-3

Justis- og beredskapsdepartementet har opplyst at utvalgets anbefaling tas til etterretning, og at det vil vurderes om det er behov for nærmere avklaring av regelverket.

Anbefaling 11 om rekkevidden av bestemmelser i sektorregelverket

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil vurdere dette ved en senere revisjon av lovverket.

Anbefaling 12 om nasjonal skyløsning

Regjeringen planlegger for etablering av en nasjonal skytjeneste. Formålet er å sikre økt nasjonal kontroll med lagring og behandling av ugradert skjermingsverdig informasjon i statsforvaltningen. I budsjettet for 2026 er det satt av 30 millioner kroner til oppstart av forprosjekt for Nasjonal skytjeneste. Forprosjektet vil utrede detaljene i valgt konsept. I forkant av forprosjektet vil det bli gjennomført en kort avklaringsfase. Formålet er å påse at konseptvalg, føringer og rammebetingelser for forprosjektet fortsatt står seg, sett i lys av den sikkerhetspolitiske og teknologiske utviklingen.

Anbefaling 13 om avhengighet av utenlandske innsatsfaktorer

Regjeringen har med bakgrunn i den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden styrket kontrollen over kritisk digital infrastruktur som mobil-, bredbånd, fibernettene og datasentre i Norge. Vi bygger norsk KI-kapasitet og legger til rette for at mer data kan lagres og prosesseres i Norge. Jeg mener det er avgjørende å sikre handlingsrom, felles standarder og flere reelle alternativer for Norges evne til å bevare styring, sikkerhet og handlefrihet i en digital tidsalder. Det omfatter hele den digitale verdikjeden fra fysisk infrastruktur og nettverk, via maskinvare og skytjenester, til data, programvare og kunstig intelligens. Jeg har nettopp nedsatt en arbeidsgruppe for å kartlegge risiko knyttet til digitalt handlingsrom (digital suverenitet) samt foreslå prioriterte tiltak for å styrke dette.

Svar fra finansministeren · 12.02.2026

Eiendomsmeglingsutvalget evaluerte i NOU 2021: 7 eiendomsmeglingsloven. I hovedtrekk mente utvalget at eiendomsmeglingsloven med forskrift hadde fungert godt. Utvalget så derfor ikke behov for store endringer i loven, og understreket betydningen av at sentrale bestemmelser ble videreført. Utvalget foreslo imidlertid en rekke lovendringer, bl.a. nye regler om budgivning, differensierte konsesjonskrav for ulike typer eiendomsmeglingsvirksomhet, nye kompetanse- og egnethetskrav, opphevelse av advokaters rett til å drive eiendomsmegling og styrkede sanksjonsmuligheter for Finanstilsynet.

Finansdepartementet fulgte i Prop. 41 L (2024-2025) opp utvalgets forslag som gjaldt sikring av klientmidler, oppdragstakers undersøkelses- og opplysningsplikt, oppdragstakers plikter ved budgivningen, enkelte forenklinger i regelverket, krav om egnethetsvurdering av eiendomsmeglerfullmektiger og oppgjørsmedhjelpere, samt Finanstilsynets sanksjonsmuligheter. Lovforslaget ble vedtatt i hovedsak i tråd med departementets forslag, jf. Stortingets vedtak i april i fjor på grunnlag av Innst. 178 L (2024–2025). Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2025.

Departementet prioriterte i Prop. 41 L (2024-2025) oppfølging av forslag som ble vurdert som effektive tiltak mot identifiserte svakheter ved rammene for eiendomsmeglingsvirksomhet. Som varslet i proposisjonen, vil departementet vurdere behovet for ytterligere regelverksendringer bl.a. basert på utvalgets øvrige forslag og høringssvarene til disse. Utvalget foreslo bl.a. at det innføres flere konsesjonstyper, slik at eiendomsmeglingsforetak som utelukkende skal utøve næringsmegling eller utleiemegling, kan søke om særskilt tillatelse med mindre strenge konsesjonskrav. Forslaget møtte både støtte og motstand i høringen. Gjennomføring av forslaget vil kreve lovendringer.

Eiendomsmeglingsregelverket fungerer generelt godt og legger bl.a. til rette for at forbrukernes interesser blir ivaretatt, enten de er selgere, kjøpere, utleiere eller leietakere. Departementet har nylig hatt på høring forslag til endringer i eiendomsmeglingsforskriften, bl.a. om sikring av klientmidler og minste akseptfrist i budgivningen. Det er for tidlig å si når departementet kan komme tilbake til behovet for eventuelle ytterligere regelverksendringer for eiendomsmeglingsvirksomhet.

Svar fra næringsministeren · 06.02.2026

Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene politianmeldte etaten i 2025 tre saker der de mistenker falske registermeldinger eller dokumentforfalskning. Anmeldelsen i to av disse sakene omfatter flere virksomheter.

Når det gjelder Brønnøysundregistrenes rolle i kampen mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet, vil jeg minne om at Brønnøysundregistrene ikke har egen tilsynsmyndighet som sådan, men tilrettelegger for andre aktørers kontroll gjennom registrering og tilgjengeliggjøring av data. Brønnøysundregistrene kontrollerer at innkomne registermeldinger er i samsvar med lovene som regulerer de aktuelle registrene som etaten forvalter. Jeg har i tildelingsbrevet for Brønnøysundregistrene for 2026 understreket etatens ansvar for å forebygge og anmelde straffbare forhold.

Ny teknologi, en ny registerplattform og muligheten for kontroll og analyser fra flere kilder vil i kombinasjon med et tilpasset og tidsriktig regelverk bidra til at data fra Brønnøysundregistrene kan brukes mer aktivt i forebyggingen av økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Brønnøysundregistrene kan også bidra til å redusere sårbarheter ved utvidet datadeling og samarbeid, digitalisering og automatisering. Ved bruk av kunstig intelligens og maskinlæring kan store mengder data analyseres for å oppdage uvanlige mønstre som kan indikere kriminell aktivitet.

Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene formidlet etaten 125 tips til samarbeidende etater, blant annet til politiet (via OP Deling), Arbeidstilsynet og Lotteri- og stiftelsestilsynet i 2025. Eksempler på forhold som Brønnøysundregistrene underretter andre offentlige myndigheter om er blant annet endringer i styret eller andre rolleinnehavere, avvik mellom registrerte opplysninger og faktisk aktivitet, samt informasjon om slettede virksomheter som tilsynelatende driver videre. Fra og med årsskiftet har Enhetsregisteret og Foretaksregisteret fått hjemmel til å dele taushetsbelagt informasjon med offentlige myndigheter og finansforetak, når disse kan ha bruk for opplysningene i sin virksomhet. Dette vil utvide muligheten til deling av informasjon fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette igjen kan gi andre offentlige myndigheter et bedre grunnlag for følge opp saker der de er tilsyns- eller kontrollmyndighet.

I 2025 bidro Brønnøysundregistrene, sammen med Skatteetaten, Helsedirektoratet og Nav, med å utrede potensialet for misbruk i ordninger som antas utnyttet til økonomisk kriminalitet og å konkretisere tiltak som kan motvirke misbruk. Brønnøysundregistrene skal i samarbeid med de andre etatene følge opp utredningen i dialog med de relevante departementene.

Svar fra næringsministeren · 09.02.2026

Den globale usikkerheten vi har sett det siste året understreker behovet for forutsigbarhet og stabile rammevilkår. Regjeringen prioriterer derfor regelbasert handel og markedsadgang, herunder både nye og oppfølging av eksisterende handelsavtaler.

EFTA-statene og Canada har allerede blitt enige om å gjenoppta konsultasjonene om modernisering av den eksisterende handelsavtalen som ble undertegnet 26. januar 2008. EFTA-statene ønsker å utvide handelsavtalen med bestemmelser om handel med tjenester, markedsadgang for investeringer, immaterielle rettigheter, offentlige anskaffelser, digital handel, samt handel og bærekraftig utvikling. Siktemålet er å oppnå like gode vilkår for norske bedrifter som det EUs bedrifter har i Canada.

EFTA-statene er enige med Canada om å diskutere mulighetene for en slik modernisering i Blandet komité i løpet av første halvår 2026. Dato for møtet er ikke fastsatt.

Jeg planlegger en reise til Canada i løpet av kort tid, der handelsavtalen mellom EFTA og Canada vil være blant temaene i møter med canadiske myndigheter.

Svar fra finansministeren · 23.01.2026

Personlige skattytere betaler formuesskatt på 1,0 pst. av skattepliktig nettoformue over et bunnfradrag på 1,9 mill. kroner i 2026. For nettoformuer over 21,5 mill. kroner betales formuesskatt med en sats på 1,1 pst.

Skattepliktig nettoformue fastsettes som hovedregel til omsetningsverdien av skattyters eiendeler med økonomisk verdi, fratrukket gjeld. Flere formuesobjekter verdsettes imidlertid til dels betydelig lavere enn markedsverdi. Dette skyldes både formelle verdsettelsesrabatter i skattereglene og at enkelte eiendeler er vanskelig å verdsette.

Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2025-2026) punkt 5.3, der det framgår at modellen som beregner formuesverdiene for bolig er revidert fra 2026. Med dette ble anmodningsvedtak nr. 35 punkt 34 (2021–2022); «endre metoden for verdsetting av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi» fulgt opp.

Den tidligere boligmodellen traff særlig dårlig for dyre boliger og billige boliger, og den reviderte modellen gir mer presise anslag. Selv om søkelyset har vært på at de dyre boligene, viser beregningene at også mange boliger får redusert verdi beregnet med den reviderte modellen. Den reviderte boligmodellen gir et mer rettferdig formuesgrunnlag, i tråd med stortingsflertallets ønske. Modellen er fortsatt en sjablong og vil ikke treffe markedsverdiene i alle tilfeller. I tilfeller der modellen overvurderer verdien på boligen, kan eiere selv endre verdien i skattemeldingen til en lavere, dokumentert verdi.

Departementet vil samtidige benytte anledningen til å opplyse om at Finansdepartementet nylig har mottatt informasjon fra SSB med oppdaterte anslag på virkninger av å innføre nye og mer treffsikre formuesverdier for boliger. Inntektene anslås å øke med om lag 500 millioner kroner mer enn i budsjettet. Anslagene er gjort i forbindelse med den rutinemessige oppdateringen av SSBs skattemodell, LOTTE-Skatt, på nyåret etter Stortingets budsjettbehandling. I modelloppdateringen innarbeides boligverdiene som inngår i forskuddsutskrivingen (skattekortene) for 2026, basert på den reviderte verdsettingsmodellen. En har dermed ikke kunnet ta hensyn til at flere skattytere vil kunne velge å dokumentere en lavere verdi, som gjør at anslagene fortsatt er usikre.

Intensjonen med revidert boligmodell er å gjøre formuesskattegrunnlaget bedre og mer rettferdig, ikke å øke formuesskatteinntektene. I budsjettet for 2026 ble derfor bunnfradraget i formuesskatten økt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan innretningen kan endres i lys av den nye informasjonen om virkningene av revidert verdsettingsmodell.

Beregningen nedenfor er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2023. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2026. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene. Modellen er oppdatert med verdiene fra den reviderte verdsettingsmodellen på boliger som tas i bruk fra 2026. Modellen tar imidlertid ikke hensyn til at flere skattytere vil kunne velge å dokumentere en lavere verdi.

Fra 2026 verdsettes primærbolig til 25 pst. av beregnet markedsverdi, og 70 pst. for beregnet boligverdi over 10 mill. kroner. Det anslås på usikkert grunnlag at økningen i grensen til 15 mill. kroner reduserer statens inntekter med 950 mill. kroner påløpt. En økning i grensen til 20 mill. kroner anslås å redusere statens inntekter med 1 250 mill. kroner påløpt.

Skattyter kan få nytt skattekort ved nye forutsetninger om inntekt og formue mv., men kan i utgangspunktet ikke selv få endret forskuddstrekket ved endringer i skatteregler (som satser eller beløpsgrenser). Dersom f.eks. en sats øker midt i året, har skattyter mulighet til selv å innbetale ekstra skatt til Skatteetaten eller be arbeidsgiver øke skattetrekket. Skattyter kan derimot ikke be arbeidsgiver om å trekke mindre skatt enn det som følger av skattekortet. Bokført provenytap i 2026 av forslaget er derfor sjablongmessig satt til null.

Svar fra finansministeren · 06.01.2026

Forslagspakken for å bygge et mer integrert europeisk kapitalmarked ble lagt frem av EU-kommisjonen 4. desember 2025 under navnet «Market integration package». Forslaget inngår i strategien for en spare- og investeringsunion (SIU) og knytter seg til to av fire hovedelementer i denne: «integration and scale» og «efficient supervision». Formålet med forslagspakken er å gjøre EUs kapitalmarkeder mindre fragmenterte, og gjennom det bygge dypere og mer effektive kapitalmarkeder.

Pakken er omfattende og inneholder flere lovgivningsforslag som, om de vedtas, vil innebære endringer i en rekke regelverk på finansmarkedsområdet. Viktige elementer i pakken går ut på å fjerne barrierer for grensekryssende aktivitet innenfor verdipapirhandel, etterhandel og kapitalforvaltning, og økt sentralisering av tilsynskompetanse hos den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA). Det er foreslått forenklinger i regelverket blant annet gjennom harmonisering av regelverk for markedsinfrastruktur og kapitalforvaltere og mindre rom for nasjonale tilleggskrav. Forslaget som er lagt frem av EU-kommisjonen, skal nå behandles av Rådet for den Europeiske Union og Europaparlamentet.

Norsk finansmarkedsregulering er i stor grad basert på EØS-regler, og det er forventet at regelverk som vedtas som en del av markedsintegrasjonspakken, vil bli vurdert som EØS-relevant og innlemmet i EØS-avtalen. Det er imidlertid for tidlig nå å vurdere de endelige konsekvensene av forslaget for norske aktører. Finansdepartementet følger regelutviklingen i EU tett, og arbeidet med innlemming i EØS-avtalen og nasjonal gjennomføring av EØS-relevant regelverk er høyt prioritert. Departementet har nylig publisert en nyhetssak om EU-kommisjonens forslag. I nyhetssaken oppfordrer departementet til innspill fra berørte interessenter på forslaget, spesielt om forhold som kan være av særlig betydning for norske interesser, og som berørte aktører mener Finansdepartementet bør være oppmerksom på i sitt arbeid med oppfølging av regelverksforslaget.

Svar fra finansministeren · 04.12.2025

Dokumentavgiften er en avgift som utløses ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom. Avgiftssatsen er på 2,5 pst. av salgsverdien til eiendommen ved tinglysingstidspunktet.

Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller er fritatt for dokumentavgift. Fritaket gjelder under ekteskapet, ved den annen ektefelles død, eller ved skifte av felleseie i forbindelse med separasjon eller skilsmisse, jf. dokumentavgiftsloven § 8 første ledd bokstav a og stortingsvedtaket om dokumentavgift § 2 bokstav e. Tilsvarende fritak gjelder ved overføring av felles bolig mellom samboere ved samlivsbrudd eller ved den ene partens død, jf. dokumentavgiftsloven § 8 andre ledd. Overføring av fast eiendom utover deres felles bolig, for eksempel fritidseiendom, omfattes ikke.

I dokumentavgiftsloven oppstilles det krav til hva som skal regnes som samboerskap. Fritaket skal kun gjøres gjeldende for samboere i betydningen «to personer som lever i et ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold». I tillegg til dette hovedvilkåret foreligger det to alternative tilleggsvilkår, enten felles folkeregistrert adresse i minst to år forut for samlivsbruddet, eller at paret venter, har eller har hatt felles barn.

I forarbeidene er det uttalt at: «samboere ikke er en klart definert gruppe slik som ektefeller, og at et fritak dermed vil kunne medføre dokumentasjons- og avgrensningsproblemer», jf. Innst. S. nr. 210 (2005-2006). Disse hensynene virker derfor å være lagt til grunn for den snevrere avgrensningen av fritaket for samboere til kun å omfatte deres felles bolig. Jeg ser imidlertid at det kan stilles spørsmål til hvor sterkt disse hensynene gjør seg gjeldende så lenge vilkårene for faktisk samboerskap er oppfylt. Finansdepartementet vil derfor be Skattedirektoratet om å vurdere dette nærmere.

En eventuell utvidelse av fritaket for samboere forutsetter nærmere utredning og må behandles i det samlede skatte- og avgiftsopplegget i forbindelse med det ordinære budsjettarbeidet.

Departementet har ikke tall på overføringer av fritidsboliger mellom samboere, og kan dermed ikke innenfor tidsrammen for spørsmål til skriftlig besvarelse angi noen provenyeffekt av forslaget.