Ove Trellevik

Svar fra fiskeri- og havministeren · 11.08.2026

Kystverkets rapport med vurdering av og anbefaling om videre tiltak i denne saken, er ikke ferdig utarbeidet, men skal oversendes NFD senest 28. august. Innspillene fra Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarsmateriell som representanten viser til vil inngå som deler av kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten. Ettersom arbeidet med rapporten ikke er ferdigstilt ønsker jeg ikke å kommentere de faglige vurderingene på det nåværende tidspunkt.

Formålet med den eksterne kvalitetssikringen er å foreta en uavhengig gjennomgang av helheten i beslutningsgrunnlaget. Kvalitetssikrerne skal bl.a. vurdere om faktagrunnlaget, metodene, risiko- og usikkerhetsvurderingene og analysen av ulike alternativer samlet sett gir et tilstrekkelig grunnlag for videre beslutninger. Dersom det foreligger faglig uenighet eller innvendinger til deler av grunnlaget, er dette forhold som skal inngå i den samlede vurderingen.

Kvalitetssikringen gjennomføres i tråd med statens prosjektmodell for store investeringer. Oppdraget utføres av uavhengige kvalitetssikringsmiljøer i henhold til rammeavtale mellom Finansdepartementet og eksterne konsulenter.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 06.08.2026

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 3. august 2026 vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3375 om statsstøtte til Fjell festning fra representant Ole Trellevik. Ved kongelig resolusjon 15. september 2023 ble jeg oppnevnt som settestatsråd for statsråd Lubna Jaffery ved behandling av blant annet saker hvor statsråd Jaffery på grunn av sin relasjon til Lennart Fjell er inhabil eller ønsker å fratre fordi det foreligger omstendigheter som medfører at hun er nær grensen for inhabilitet. Lennart Fjell er leder for Kystmuseet i Øygarden, og en del av ledergruppen i Museum Vest. Spørsmålet fra representanten gjelder blant annet Museum Vest sitt tidligere driftsansvar, og besvares følgelig av meg som settestatsråd for statsråd Lubna Jaffery.

Fjell festning er et fredet anlegg fra andre verdenskrig som eies av stiftinga Fjell festning. Fjell festning har tidligere vært en del av det konsoliderte museet Museum Vest, som får fast driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet, kap. 328, post 70. Stiftinga Fjell festning har fra januar 2024 valgt å avslutte en samarbeidsavtale med Museum Vest, som hadde ansvar for drift og formidling av festningen som en del av sitt samlede ansvarsområde knyttet til formidling av krigs- og okkupasjonshistorie, forsvarshistorie og menneskerettigheter.

Museene i det nasjonale museumsnettverket under Kultur- og likestillingsdepartementet, herunder stiftelsen Museum Vest, er selvstendige institusjoner som mottar fast driftstilskudd fra departementet. Driftstilskuddet gis som et rammetilskudd som skal bidra til at museene utfører sine kjerneoppgaver innen formidling, samlingsforvaltning og forskning. Som selvstendige institusjoner disponerer de konsoliderte museene selv rammetilskuddet i tråd med tilskuddsbrev, vedtekter, strategier m.m. Formidling og drift av Fjell festning har fram til 2024 vært finansiert innenfor Museum Vests rammetilskudd. Dette er i tråd med armlengdes avstand-prinsippet for tildeling av statlige midler til kulturformål.

Kultur- og likestillingsdepartementet er kjent med at stifterne av stiftinga Fjell Festning - Øygarden kommune, Sotra og Øygarden forsvarsforening – i 2025 gjennomførte en prosess som førte fram til nye vedtekter for stiftelsen og valg av nytt styre. I de nye vedtektene fremgår det av § 2 bl.a. at formålet med stiftinga er «å sørge for at det blir inngått avtale med profesjonell museumsaktør om formidling, forsking og annan museumsverksemd med utgangspunkt i kulturminna på og historia til Fjell festning. Museumsaktøren skal stå for museal drift og utvikling på eigedomane til stiftinga…». Dette er også i tråd med gjeldende museumspolitikk, som er tydelig på at veien videre for museumssektoren bl.a. går gjennom samarbeid mellom institusjoner og ytterligere konsolideringer, der det er hensiktsmessig.

I dag har mange museer under Kultur- og likestillingsdepartementet ansvar for å forvalte og formidle ulike sider av krigs- og etterkrigshistorien. Fjell festning er en del av denne nasjonale formidlingen, men bør inngå i et bredere museumslandskap. Eventuelle søknader om statlige midler fra stiftinga Fjell festning bør fremmes i samarbeid med et museum i det nasjonale museumsnettverket, og behandles som en del av den ordinære budsjettprosessen.

Svar fra finansministeren · 24.06.2026

EØS-avtalens generelle bestemmelser om de fire friheter og forbudet mot statsstøtte, setter visse begrensninger på innholdet i de norske skatte- og avgiftsreglene.

Statsstøtteforbudet innebærer at Norge i utgangspunktet ikke kan ha skatteregler som gir enkeltforetak eller grupper av foretak, gunstigere skattemessig behandling enn det som er hovedregelen for slike foretak. Forbudet rammer både fordeler for enkeltforetak og fordeler for enkelte sektorer eller geografiske områder. Fiskerisektoren er imidlertid ikke omfattet av EØS-avtalen. De reduserte (null-) satsene som ble fremmet i forslag 57 og 58, anses dermed ikke å utgjøre statsstøtte. Jeg har da lagt til grunn at det i forslagene menes «strekpunkt» og ikke «punktum».

Svar fra fiskeri- og havministeren · 24.06.2026

I arbeidet med U 864 har Kystverket innhentet faglige vurderinger fra flere relevante fagmiljøer i forsvarssektoren, bl.a. fra Forsvarsmateriell (FMA), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og fra operative miljøer i Forsvaret. Disse har gitt sine vurderinger på selvstendig faglig grunnlag.

FMA har en viktig rolle og høy kompetanse innen bl.a. materiellsikkerhet og ammunisjon. Samtidig inngår deres vurderinger som én del av et bredere faglig grunnlag hvor flere miljøer bidrar med komplementær kompetanse.

Jeg viser for øvrig til spørsmål til skriftlig besvarelse fra Stortinget, dokument nr. 15:993 (2025-2026). Spørsmålet til forsvarsministeren var om det er aktuelt for regjeringen å tildele Forsvarsmateriell det formelle fagmyndighetsansvaret for eksplosive krigsetterlatenskaper fra 2. verdenskrig. Forsvarsministeren svarte at det ikke er vurdert å gi Forsvarsmateriell det formelle fagmyndighetsansvaret for slikt materiell.

Det foreligger ulike faglige vurderinger, blant annet når det gjelder risiko knyttet til ammunisjon og mulige tiltak. I en slik situasjon er det viktig å sikre et bredt og godt kvalitetssikret beslutningsgrunnlag. Regjeringen legger derfor opp til at de samlede vurderingene fra de ulike fagmiljøene sees i sammenheng, og at beslutningsgrunnlaget som Kystverket skal levere underlegges en uavhengig kvalitetssikring før det tas stilling til den videre håndteringen av saken.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 01.06.2026

Regjeringen er allerede i gang med å bedre praktiseringen av innsigelsesordningen. Gjennom innsigelsesprosjektet som jeg har satt i gang, vil departementet se nærmere på statlige og regionale myndigheters bruk av innsigelser. Dette gjelder også for statsforvalterne, og mitt departement har allerede etablert god dialog med statsforvalterne om dette.

En viktig del av innsigelsesprosjektet vil være å revidere rundskriv T-2/14 som representanten Trellevik viser til. Dette arbeidet er startet opp, og min ambisjon er at et forslag til oppdatert rundskriv skal være klart i løpet av året. I årets tildelingsbrev til statsforvalterne er det også gitt tydeligere føringer om at statsforvalterne skal legge vekt på behovet for fornybar energi og næringsutvikling i sin deltakelse i planprosessene.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 26.05.2026

Som stortingsrepresentant Trellevik skriv har Kystverket bedt FFI gjennomføre ei vurdering av risikoen knytt til torpedoane i vrakdelane i U-864. I tillegg til oppdraget til FFI har Kystverket og innhenta vurderingar ifrå andre aktørar om andre problemstillingar knytt til den vidare handteringa av ubåtvraket og kvikksølvforureininga. Kva for vurderingar og kven som gjennomfører desse går fram av lista under:

- Oppdatering av rapporten “Site-Specific Seismic Hazard Study for the Submarine Wreck U-864 Location”, 2019 (NORSAR).

- Oppdatering av rapporten «Supplementary studies - Study No. 1: Corrosion, Teknisk rapport nr. 23916-1», 2008 (DNV).

- Moglegheitsstudie om heving av kvikksølvlast ifrå U-864, med formål å vurdere ulike metodar for å sikre tilgang til kjølkassen på dei to vrakdelane, samt gje eit kostnadsestimat for og varigheit av operasjonen, og beskrive risiko knytt til dei ulike metodane (Subsea7).

- Undersøkingar av vrak og sjøområde rundt (Reach Subsea).

- Dialogmøte med ulike aktørar i subsea-sektoren.

Svar fra samferdselsministeren · 22.05.2026

Kollektivstudien for Østlandet er en utredning som vurderer hvilket lokal- og regiontogtilbud på Østlandet som vil være nødvendig for å møte forventet etterspørsel frem mot 2050 og videre. Langsiktige analyser med 25-30 års planhorisont er forbundet med betydelig usikkerhet. For å sikre et robust beslutningsgrunnlag, opplyser Jernbanedirektoratet at de i utredningsarbeidet har tatt i bruk flere metodikker for å utforske og forstå hvordan fremtiden kan bli.

Analysene viser at befolkningsutvikling er den enkeltfaktoren som bidrar mest til usikkerhet i konklusjonene, både når det gjelder samlet vekst, alderssammensetning og grad av sentralisering. I analyser med svært lang tidshorisont forsterkes denne usikkerheten ytterligere.

Jernbanedirektoratet legger til grunn at hovedalternativet (MMM) skal være førende i beslutningsgrunnlaget. Samtidig er det viktig å analysere konsekvensene av både høyere og lavere utviklingsbaner. For å belyse usikkerheten er det gjennomført scenario- og følsomhetsanalyser med blant annet SSBs høyalternativ (HHH).

Svar fra samferdselsministeren · 26.05.2026

Eg har lagt fram spørsmålet for Jernbanedirektoratet, som har gitt meg følgjande tabellar med tilhøyrande føresetnader:

Utanom rush 2025

Linjenamn Linje-nummer Snitt kapasitet Snitt reisande om bord (alle stopp) Snitt reisande om bord (max) Utnyttings-grad (alle stopp) Utnyttingsgrad (max)

Lillehammer-Oslo S RE10 366 122 223 35,3 % 65,0 %

Sandefjord-Oslo S RE11 354 139 198 39,4 % 56,3 %

Fredrikstad-Oslo S RE20 266 107 142 41,3 % 54,8 %

I rush 2025

Linjenamn Linje-nummer Snitt kapasitet Snitt reisande bord (alle stopp) Snitt reisande om bord (max) Utnyttingsgrad (alle stopp) Utnyttingsgrad (max)

Lillehammer-Oslo S RE10 415 168 358 40,7 % 86,2 %

Sandefjord-Oslo S RE11 370 193 344 51,4 % 93,1 %

Fredrikstad-Oslo S RE20 456 244 383 54,4 % 86,2 %

FØRESETNADER:

• «Rush» er alle avgangar som anten har ei planlagd innkomsttid på Oslo S mellom 07:00 og 09:00 (morgonrush) eller ei planlagd avgangstid på Oslo S mellom 15:00 og 17:00 på kvardagar. Tabellen «I rush» vil derfor alltid vera på kvardagar, medan «Utanom rush» vil både ha tal for kvardagar og helgedagar.

• «Snitt kapasitet» er gjennomsnittleg setekapasitet per avgang.

• «Snitt reisande om bord (alle stopp)» tek gjennomsnittet av talet på reisande om bord på alle stoppa for kvar avgang, og tek så snittet av dette.

• «Snitt reisande om bord (max)» finn stoppet med flest reisande per avgang, og tek snittet av dette.

• «Utnyttingsgrad (alle stopp)» er (Snitt talet på reisande om bord (alle stopp) / Snitt kapasitet) på kvar avgang, og tek så snittet av dette.

• «Utnyttingsgrad (max)» er (Snitt talet på reisande om bord (max) / Snitt kapasitet) på kvar avgang, og tek så snittet av dette.

• For Lillehammer-Oslo S (RE10) er alle stasjonar på strekninga med, men Oslo S er tatt ut når neste stopp er Nationaltheatret, då det ikkje seier noko om talet på reisande på nemnd strekning.

• For Sandefjord-Oslo S (RE11) er alle stasjonar på strekninga med, men Oslo S er tatt ut når neste stopp er Lillestrøm, då det ikkje seier noko om talet på reisande på nemnd strekning.

• For Fredrikstad-Oslo S (RE20) er alle stasjonar på strekninga med, men Oslo S er tatt ut når neste stopp eventuelt er Nationaltheatret, då det ikkje seier noko om talet på reisande på nemnd strekning.

Ein god del tog køyrer med dobbeltsett utanom rushtida, hovudsakleg for å få toga på riktig sted. Dette kan føre til ein viss overkapasitet på nokre avgangar i statistikken, men er naudsynt for å få logistikken til å hengje i hop.

Vi har svært knapp jernbaneinfrastruktur og må difor nytte han så effektivt som mogleg. Staten arbeider med å etablere eit togtilbod som i størst mogleg grad svarar til etterspurnaden. Frå desember 2027 blir togrutene lagde om, og dei reisande på Austlandet får fleire togavgangar og betre plass om bord. Den ledige kapasiteten til Flytoget skal utnyttast slik at tog som no er forbehaldne flyreisande, blir opne for alle.

Svar fra klima- og miljøministeren · 19.05.2026

Det er Kystverket som er forurensningsmyndighet for den totale oppfølgingen av vraket av ubåten U-864 som ligger på sjøbunnen utenfor Fedje i Vestland fylke, med Nærings- og fiskeridepartementet som overordnet departement. Kystverket er ansvarlig for den videre håndtering av vrakdelene og kvikksølvlasten, og vil vurdere hvordan miljøpåvirkninger fra vrakdelen kan reduseres i størst mulig grad.

Ammunisjonssikkerhet er viktig. Kvikksølv er et av de farligste miljøgiftene vi kjenner til, og bør absolutt ikke spres i naturen. Det er derfor viktig at Kystverket, som forurensningsmyndighet, håndterer U-864 på en måte som reduserer risiko for spredning. Miljødirektoratet har kun en rolle som miljøfaglige rådgiver. Jeg har tillit til at Miljødirektoratet gir gode, oppdaterte og faglige vurderinger til Kystverket.

Svar fra klima- og miljøministeren · 06.05.2026

Kystverket har ansvar for å ivareta statens beredskap mot akutt forurensning, og er ansvarlig for prosessen knyttet til U-864. Miljødirektoratet fungerer som en miljøfaglig rådgiver og har gitt sitt faglige tilsvar på ekspertutvalgets vurdering.

Kystverket gjennomfører nå undersøkelser av vraket og sjøbunnen rundt, i tråd med bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet, og skal ferdigstille en rapport om dette i løpet av mai 2026. I dette arbeidet skal de bl.a. innhente mer kunnskap om mulighetene for å heve deler av kvikksølvlasten. Miljødirektoratet jobber tett med Kystverket i saken og vil eventuelt komme med synspunkter etter at Kystverket sin rapport foreligger.

Svar fra samferdselsministeren · 16.04.2026

P50.

Svar fra samferdselsministeren · 13.04.2026

Nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski, Follobanen, var prioritert i Nasjonal transportplan 2014-2023 med oppstart i 2015. Totalkostnaden vart i Stortingsmeldinga berekna til om lag 20 milliardar kroner. Dei store investeringskostnadene gjorde at prosjektet isolert sett hadde ein negativ berekna samfunnsøkonomisk netto nytte, på om lag (minus) ni milliardar kroner. Bygginga av dobbeltsporet vart likevel prioritert fordi det vart rekna som ein heilt nødvendig føresetnad for å kunna etablera eit togtilbod som svarer til dei framtidige transportbehova i denne korridoren (Oslo-Svinesund).Som kjent vart Follobanen vesentleg dyrare, og ferdigstilt seinare enn det som vart lagt til grunn i nemnde NTP. Det planleggast ei etterevaluering av Follobane-prosjektet i regi av forskingsprogrammet Concept ved NTNU. Concept har som formål å bidra til betre avgjerdsgrunnlag og styring av store statlege investeringsprosjekt, og gjennomfører mellom anna etterevalueringar av prosjekt som har vore underlagde den statlege KS-ordninga. Concept-rapportane blir brukte som eit fagleg og uavhengig grunnlag for å dokumentera kostnadsutvikling, resultatoppnåing (samfunnsnytte) og læring i etterkant av gjennomførte prosjekt.

Svar fra forsvarsministeren · 17.04.2026

I avgjørelsen fra Høyesterett var spørsmålet om fartøy- og landbasert vakttillegg for tjeneste i Kystvakten er å anse som pensjonsgivende. Høyesterett kom til at de omtvistede tilleggene skulle inngå i pensjonsgrunnlaget som variable pensjonsgivende tillegg etter lov om statens pensjonskasse § 11 andre ledd, jf. Hovedtariffavtalen vedlegg 4. Vilkårene om at tilleggene måtte være forutsigbare og gjelde arbeid som forekom regelmessig gjennom året i ordinær stilling ble ansett oppfylt for disse to.

Statens pensjonskasse, som var part i saken fra statens side, har det formelle ansvaret for at utfallet av dommen følges opp for disse to. Statens pensjonskasse har informert Forsvarsdepartementet om at de kan foreta utbetalingen av endret pensjon i de to enkeltsakene i løpet av kort tid. Som en direkte konsekvens av avgjørelsen i Høyesterett vil Forsvaret også i løpet av kort tid iverksette innrapportering av fartøy- og landbasert vakttillegg for alle ansatte i Kystvakten til Statens pensjonskasse. Forutsetningen som ligger i hovedtariffavtalen må være oppfylt i det enkelte tilfellet.

Selv om avgjørelsen i Høyesterett formelt sett kun gjaldt spørsmål om fartøytillegg og landbaserte vakttillegg i Kystvakten, vil avgjørelsen kunne få konsekvenser også for øvrige tillegg som følger av Særavtale om arbeidstidsbestemmelser i Forsvaret (ATF). Forsvaret fikk sommeren 2025 i oppdrag å vurdere dette nærmere. Vurderingene ble gjort i tett dialog med arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret og oversendt til Statens pensjonskasse for en pensjonsfaglig vurdering. Statens pensjonskasse har gitt sine innspill til de vurderingene som Forsvaret har gjort.

Det arbeides nå med oppfølgingen av rapporten, inkludert administrative og økonomiske konsekvenser. Dette er et kompleks juridisk og administrativt arbeid, som er grunnen til at saken trekker ut i tid. For meg er det viktig at også denne siden av saken finner en løsning, og at de uavklarte pensjonsmessige spørsmålene knyttet til ATF får en endelig avklaring.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 10.04.2026

En samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet gjør at vi får samlet kompetansen i to av våre viktigste forvaltningsinstitusjoner i ett bygg, og virksomhetene får mer hensiktsmessige lokaler. Prosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet er i forprosjektfasen. Et ev. vedtak om byggebevilgning vil bli gjort etter at forprosjektet er avsluttet og eksternt kvalitetssikret.

Forslaget om områdefredning rundt Bergenshus festning påvirker ikke samlokaliseringsprosjektet direkte. Jeg oppfatter det slik at spørsmålet er knyttet til om prosjektet blir berørt indirekte, ved at mer av skipstrafikken eventuelt må flyttes til Dokken som følge av fredningsforslaget.

Statsbygg og Bergen kommune har fremforhandlet en betinget kjøpsavtale for tomten på Dokken Sør der det planlegges å bygge nytt bygg for Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Ett av flere viktige tema i forhandlingene om avtalen var spørsmålet om utflytting av havnevirksomhet fra Dokken Sør. Bystyret i Bergen behandlet 18. juni 2025 en sak om havnevirksomhet og byutvikling på Dokken. Bystyrets vedtak innebærer at Havnelagspiren skal være flyttet opp til Jektevikens tverrende innen 2035, slik at bl.a. cruisetrafikken kan flyttes ut av Dokken Sør.

Jeg legger til grunn at bystyrets vedtak fra 18. juni 2025 om havnevirksomhet og byutvikling på Dokken fortsatt gjelder. På denne bakgrunn er jeg ikke bekymret for at fredningsforslaget vil få negative konsekvenser for prosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

Svar fra samferdselsministeren · 27.03.2026

Sotrasambandet er et stort og viktig prosjekt som skal løse krevende trafikale problemer for innbyggerne på Sotra og i Øygarden. Dette er et OPS-prosjekt hvor Statens vegvesen er byggherre og har kontrakt med OPS-selskapet Sotra Link AS.

Det verserer for tiden flere påstander i media om fremdriften, budsjettsituasjonen og samarbeidsklimaet i prosjektet Rv. 555 Sotrasambandet. Etter det jeg er kjent med pågår anleggsarbeidet på Sotrasambandet for fullt. Arbeidet har altså ikke stoppet opp.

Jeg er kjent med at det er utfordringer i prosjektet. Samferdselsdepartementet har derfor dialog med Statens vegvesen om saken. Jeg har forsikret meg om at etaten følger prosjektet tett. Jeg har tillit til at Statens vegvesen som byggherre håndterer alle kontraktuelle forhold knyttet til eventuelle kostnadsoverskridelser og forsinkelser på en profesjonell måte. Jeg har også bedt om å bli orientert når det foreligger dokumenterbare og verifiserbare fakta om utviklingen i prosjektet.

I et offentlig-privat samarbeid er det et klart rammeverk for hvordan prosjektet skal følges opp og styres. Prosjektet rv. 555 Sotrasambandet består av tre hovedaktører: Statens vegvesen, OPS-selskapet Sotra Link AS og hovedentreprenøren Sotra Link Construction. Det er OPS-selskapet som er vegvesenets kontraktspart i prosjektet.

Sotra Link AS har fått oppdraget med å finansiere, bygge og drifte vegprosjektet i en avtalt periode, mens Sotra Link Construction står for selve prosjekteringen og byggingen av prosjektet på vegne av OPS-selskapet.

Saken som særlig har vært i media de siste ukene handler, etter det jeg forstår, om at entreprenørselskapet Sotra Link Construction ikke er enig i spørsmål om hvem som skal bære risiko for økte kostnader.

Jeg har fått opplyst at entreprenørselskapet Sotra Link Construction (entreprenørene) har fremmet en rekke ulike krav via OPS-selskapet. De kravene som er dokumentert og har grunnlag i kontrakten er utbetalt av Statens vegvesen i samsvar med kontraktens bestemmelser. Krav man ikke har kommet til enighet om, og som Statens vegvesen ikke har betalt ut, blir håndtert gjennom et eget ekspertutvalg nedsatt av partene. Dette er en del av kontraktens konflikthåndteringsmekanisme.

Jeg er også kjent med at entreprenørene har kommunisert i ulike kanaler om både mulige kostnadsøkninger og ytterligere forsinkelser. Dette er opplysninger som ikke er fremmet gjennom de avtalte og formelle kanaler og de er, etter det jeg kjenner til, heller ikke verifisert av OPS selskapet Sotra Link AS eller av Statens vegvesen. Det er gjennom den kanalen informasjon skal behandles, og det er slik vi sikrer en ryddig, dokumenterbar og faglig forankret prosess.

Det er viktig at de involverte kontraktspartene har en god dialog, med et klart mål om å ferdigstille prosjektet. Når det oppstår uenigheter, gir kontrakten et tydelig rammeverk for konfliktløsning.

Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, dersom det er behov for det.