Tor André Johnsen

Svar fra landbruks- og matministeren · 27.05.2026

Representanten Johnsen stilte nylig et lignende spørsmål til skriftlig besvarelse, nr. 2630. I mitt svar 11. mai 2026 redegjorde jeg for at det er tatt hensyn til rimelighet ved behandlingen av saken:

«Saken har blitt grundig vurdert av mange instanser og i flere omganger. I behandlingen var forvaltningen enig med Røros Slakteri AS i at regelverket, retningslinjene og veiledningen ga rom for ulik oppfatning av riktig tilskuddsutmåling. Av den grunn ble nettopp hensynet til et rimelig resultat vektlagt i vurderingen av tilbakebeta¬lingsbeløpets størrelse.

Konklusjonen i saken var at Røros Slakteri AS fikk beholde tilskuddet som om de var et lite slakteri i årene 2022, 2023 og 2024, til tross for at slakteriet i disse årene egentlig var å regne som stort. Slik departementet vurderte regelverket, tilsvarte dette en økonomisk fordel for slakteriet på kr ca. 1,9 mill. kroner.»

Staten v/Landbruks- og matdepartementet er nå saksøkt, og som saksøkt har staten ikke anledning til å trekke saken. Den følges opp på vanlig måte herfra.

Svar fra landbruks- og matministeren · 21.05.2026

Regjeringen legger til grunn at økt opptak av CO₂ i skog er et sentralt og kostnadseffektivt bidrag for å nå Norges klimamål frem mot 2030 og 2050. Planting av skog på egnede nye arealer er ett av flere tiltak innen skog som kan gi betydelig klimanytte over tid gjennom langsiktig karbonlagring, samtidig som det kan bidra til verdiskaping i skognæringen. Regjeringen understreker at tiltaket må gjennomføres på en måte som ivaretar hensyn til naturmangfold, kulturmiljø og andre arealinteresser.

Dette er et tiltak som er godt utredet, og regjeringen ser på planting av skog på nye arealer som ett av flere kostnadseffektive klimatiltak innen skogsektoren. Samtidig ser man at det foreligger en rekke mulige klimatiltak på tvers av sektorer. Så langt har regjeringen i samarbeid med budsjettpartnerne på Stortinget valgt å bruke ressurser på skogområdet blant annet til satsing på ungskogpleie, skogplanteforedling, tettere planting og suppleringsplanting. Vi har derfor ikke funnet rom for å prioritere midler til en oppskalering av planting av skog på nye arealer som klimatiltak i gjeldende budsjett. Jeg kan ikke nå forskuttere regjeringens arbeid med 2027-budsjettet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om forslag til framtidig klimasatsing i forbindelse med budsjettet for 2027.

Svar fra landbruks- og matministeren · 11.05.2026

Den 20. desember 2024 omgjorde Landbruks- og matdepartementet Landbruksdirektoratets vedtak om frakttil¬skudd til Røros Slakteri AS for 2022, som det vises til i begrunnelsen. Røros Slakteri AS klaget på dette ved¬taket, som deretter ble behandlet av Kongen i statsråd. Klagen ble ikke tatt til følge. På bak¬grunn av denne prinsipielle avgjørelsen omgjorde Landbruksdirektoratet vedtak om frakt¬til¬skudd til slakteriet også for årene 2023 og 2024. Også dette omgjøringsvedtaket ble påkla¬get, og departe¬mentet har på ordinært vis behandlet klagen. Heller ikke denne gangen ble klagen tatt til følge.

Saken har blitt grundig vurdert av mange instanser og i flere omganger. I behandlingen var forvaltningen enig med Røros Slakteri AS i at regelverket, retningslinjene og veiledningen ga rom for ulik oppfatning av riktig tilskuddsutmåling. Av den grunn ble nettopp hensynet til et rimelig resultat vektlagt i vurderingen av tilbakebetalingsbeløpets størrelse.

Konklusjonen i saken var at Røros Slakteri AS fikk beholde tilskuddet som om de var et lite slakteri i årene 2022, 2023 og 2024, til tross for at slakteriet i disse årene egentlig var å regne som stort. Slik departementet vurderte regelverket, tilsvarte dette en økonomisk fordel for slakteriet på kr ca. 1,9 mill. kroner.

Ettersom saken nå ligger til behandling i domstolene, blir det ikke riktig av meg å forhånds-prosedere saken gjennom svar på spørsmål fra Stortinget.

Svar fra landbruks- og matministeren · 15.04.2026

Som jeg har understreket i tidligere svar, er jeg svært glad for at vi har en høy etterspørsel etter norsk melk, også norsk økomelk.

Økt etterspørsel etter økologisk melk er en viktig forutsetning for å øke det økologiske jordbruksarealet i Norge. Økt omlegging fra konvensjonell til økologisk melkeproduksjon er derfor også viktig i oppfølgingen av Stortingets vedtatte mål om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032.

Det er i dag Tine, Rørosmeieriet og flere mindre lokalmatprodusenter som baserer sin produksjon på økomelk. Melkeproduksjon er en biologisk produksjon som tar tid å bygge opp, og en overgang fra konvensjonell produksjon til økologisk tar om lag tre år. Det er derfor svært vanskelig å gjøre hurtige endringer i melketilgangen, selv om etterspørselen svinger.

I forskriften som regulerer melkeproduksjonen i Norge, skilles det ikke mellom økologisk og konvensjonell melk. Det er derfor ikke mulig å frita kun økologisk melk fra overproduksjons-avgiften med dagens forskrift. Forskriften skiller mellom kumelk og geitemelk, men det er ingen ytterligere differensiering mellom spesialmelktyper eller melk som produseres med ulike driftsmetoder. Dette er det flere grunner til. Som jeg svarte i november 2025, vil egne kvoteordninger for ulike typer melk, med tilhørende forholdstallberegninger, medføre økte kostnader, administrasjon og byråkrati. Viktigst er det likevel at det, som følge av en relativt sett liten mengde melk, vil gjøre de ulike produksjonene mer sårbare for etterspørsels-endringer. Produsentene vil riktignok kunne få økt forholdstall når etterspørselen går opp, men de vil også få redusert forholdstall når etterspørselen går ned. Jo mindre det totale volumet i ordningen er, jo større konsekvenser vil det få for enkeltprodusenten.

Norsk melkeråvare, som håndterer melk fra gård til meieri, offentliggjorde 10. april i år at kontrakttillegget til melkeprodusentene for økologisk melk økes fra 1 krone til 1,05 kroner per liter fra 1. juli 2026. Økningen gjelder alle produsenter med kontrakt, og har som mål å stimulere til økt produksjon gjennom å styrke rekrutteringen og hindre frafall blant økologiske melkeprodusenter. Pristillegget for økologisk melk kommer i tillegg til gjeldende noteringspris. I jordbruksoppgjøret i 2024 ble det innført et pristilskudd til økologisk melk. Tilskuddet bidrar både til økt lønnsomhet i produksjonen av økologisk melk og til en mer effektiv verdikjede. Tilskuddet ble økt i jordbruksoppgjøret i 2025, og partene forutsatte at økningen skulle komme de økologiske melkeprodusentene til gode gjennom økt utbetalingspris for økologisk melk.

Å stimulere til økt omlegging fra konvensjonell til økologisk melkeproduksjon er den mest langsiktige måten å møte markedsbehovet på, og jeg er spent på å se resultatene av prisjusteringen fra Norsk melkeråvare.

Svar fra næringsministeren · 08.04.2026

Bygg- og anleggsnæringen er konjunktursensitiv og har hatt noen år med krevende markedsforhold, særlig byggebransjen. Det har vært økende kostnader når det gjelder innsatsfaktorer og styringsrenten har i en periode vært høyere enn det vi har vært vant til. Samlet har disse faktorene trolig bidratt til en lavere igangsetting av bygging av nye boliger. Konsekvensene av lav aktivitet har vært oppsigelser og permitteringer som jeg forstår er krevende for de som blir berørt.

Med dette som bakteppe er det gledelig å se flere signaler om at næringen kanskje kan se mot lysere tider. Rapporten til NAV fra mars om arbeidsmarkedet er den niende på rad med nedgang i bruttoledigheten i bygg- og anleggsbransjen. Den siste rapporten fra Norges Banks regionale nettverk viser at virksomhetene selv forventer vekst de to første kvartalene i år. Den 26. januar i år meddelte Moelven Byggmodul at de henter tilbake alle permitterte, nå i høst, etter solid ordrevekst. Dette er gode nyheter.

Hva fremtiden bringer av utfordringer og muligheter vet ingen. Næringen må hele tiden tilpasse seg den situasjonen de ser i dag og forventer fremover. Utfordrende tider kan være tider hvor slik tilpasning skjer.

I regjeringens plan for Norge vil regjeringen legge til rette for at det kan settes i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Det er allerede gjort en rekke grep for å bidra til dette og det arbeides med andre tiltak som skal gjøre det enklere å bygge boliger. Kommunal- og distriktsdepartementet jobber med og koordinerer tiltak for raskere planprosesser og raskere byggesaksprosesser. Det arbeides også med å forenkle og modernisere byggereglene og tekniske krav for å få ned byggekostnader og øke produktiviteten i næringen.

I tillegg vil den planlagte styrkingen av Forsvaret gi behov for betydelige investeringer innenfor eiendom, bygg og anlegg, og tilhørende behov for arbeidskraft. Fremover vil også energieffektivisering trolig øke oppdragsmengden for byggenæringen.

I møte med dette vil vi fortsatt trenge en kompetent og omstillingsdyktig byggenæring, noe regjeringens politikk skal støtte oppunder.

Svar fra landbruks- og matministeren · 11.03.2026

Jeg vil innlede med å si at arbeid med dyrevelferd er et høyt prioritert oppdrag for Mattilsynet, og de mest alvorlige sakene prioriteres høyest. Dette i tråd med Landbruks- og matdepartementets føringer for tilsynet.

Mattilsynet har organisert sine tilsynsdivisjoner med inndeling i team, og det er etablert egne team for arbeidet med kronisk dårlige dyrehold. Det er mellom 30 og 40 deltakere i disse teamene, og deltakerne har arbeid med kronisk dårlige dyrehold som sin primære oppgave. De samme deltakerne må også bidra inn i andre prioriterte oppgaver i tilsynet, slik at antall teamdeltakere ikke er det samme som antall årsverk knyttet til arbeidet med kronisk dårlige dyrehold.

De mest alvorlige sakene på dyrevelferdsområdet er saker som må bygge på grundig arbeid gjennom tilsyn, saksbehandling og eventuell gjennomføring av vedtak. Forvaltningsloven pålegger tilsynet å påse at sakene er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Gjennomgående er saker knyttet til kronisk dårlige dyrehold omfattende, med stor grad av kompleksitet. Sakene må bygges opp gjennom opptrappende virkemiddelbruk, slik at dyreeier har mulighet til å rette opp feil og mangler i dyreholdet, og rettssikkerheten må ivaretas enten resultatet blir en utvikling eller avvikling av dyreholdet. En eventuell avvikling og aktivitetsforbud er svært inngripende tiltak som i praksis kan bety næringsforbud for dyreeier.

Oppfølgingen av kronisk dårlige dyrehold innebærer i mange tilfeller et høyt konfliktnivå. Dette påvirker også ressursbruken i dette arbeidet. Mattilsynet opplever at en stor andel av sakene på dette området påklages, noe som innebærer ytterligere arbeid for tilsynet. Rettsavgjørelser understreker også betydningen av og behovet for grundig arbeid med denne typen saker.

Jeg vil understreke at Mattilsynet gjennom arbeidet med kronisk dårlige dyrehold følger opp styringssignaler fra departementet, vedtak fra Stortinget og påpekninger fra Riksrevisjonen ved å bruke nødvendige ressurser på disse sakene.

Svar fra landbruks- og matministeren · 06.03.2026

Bakgrunnen for Mattilsynets praksisendring var et nytt krav som kom inn i kontrollforordningen i mai 2022, om at ante mortem-kontroll i felt skal utføres av veterinær med kompetanse som offentlig veterinær, utpekt av Mattilsynet (jf. forskrift om offentlig kontroll på matområdet). Dette gjelder både ved nødslakt, ved slakt av oppdrettsvilt og ved avliving av begrenset antall slaktedyr på oppdrettsenhet (feltslakting).

Mattilsynet besluttet med utgangspunkt i kravet i kontrollforordningen at de skal bidra til å legge til rette for tilstrekkelig utdanning av offentlige veterinærer med sikte på at disse oppgavene utføres av kompetent personell i privat regi.

Ante mortem-kontroll av nødslakt har alltid vært utført av privatpraktiserende veterinærer, og med denne endringen ble dette utvidet til å gjelde alle tilfeller der ante mortem-kontroll er nødvendig på gården eller oppdrettsstedet. Godtgjøring for oppgavene med ante mortem-kontroll i felt blir derfor i alle disse tilfellene et anliggende mellom husdyreier og offentlig veterinær som utfører oppgaven.

Jeg er kjent med at det har blitt stilt spørsmål om denne praksisendringen var i strid med forskrift om gebyr til dekning av utgifter ved kjøttkontroll (gebyrforskriften). Da gebyrforskriften ble fastsatt i 2005, kunne ante mortem-undersøkelse, med unntak av for nødslakt, kun utføres av Mattilsynets egne veterinærer. Gebyrforskriften regulerer hva Mattilsynet kan og skal kreve i gebyr til dekning for Mattilsynets utøvelse av kjøttkontroll. Gebyrforskriften regulerer ikke hva kjøttkontrollen innebærer, hvilke undersøkelser som skal utføres, krav til personell, mv. Dette er regulert i forskrift om offentlig kontroll – animalsk produksjon, forordning (EU) 2019/624 og forordning (EU) 2019/627. Gebyrforskriften pålegger følgelig ingen plikter for Mattilsynet til utøvelsen av kjøttkontroll. Det nevnte kontrollregelverket legger til rette for at privatpraktiserende veterinærer som etter å ha gjennomført opplæring er utpekt som offentlige veterinærer, kan utføre ante mortem-kontroll.

Mattilsynet sin beslutning om å endre praksis til ikke lenger å utføre ante mortem-kontroll i felt ble tatt ut fra vurderinger av egen ressursbruk, regelverksforståelse, samfunnsøkonomisk kost/nytte og prinsipper for likebehandling/enhetlighet.

Mattilsynet påpeker at praksisendringen legger bedre til rette for likebehandling av alle oppdrettere. Ante mortem-kontrollen har vært utført med antatt ulik praksis rundt om i landet, og har ikke vært i tråd med enhetlighet og likebehandling. Noen steder ble kontrollen uført av Mattilsynets inspektører, mens den andre steder ble utført av privatpraktiserende veterinærer med offentlig godkjenning. Mattilsynet har gjennom praksisendringen tydeliggjort hvilke krav til ante mortem-kontroll som gjelder, og Mattilsynet vil etter praksisendringen behandle alle oppdrettere likt.

Endringen ble vurdert til å være innenfor regelverket, det ble derfor ikke gjennomført en ordinær høring fra Mattilsynet. Mattilsynet har informert meg om at det ble det gitt informasjon til næring og bransjeaktører på flere måter og ved flere anledninger i perioden mai 2023 – april 2025. Mattilsynet opplyser også at de mener de har hatt tett dialog med næringen, og at innspill ble vurdert før praksisendringen trådte i kraft.

Jeg er klar over at det for produsentene hvor Mattilsynets veterinærer tidligere utførte ante mortem-kontroll av oppdrettsvilt, vil medføre en kostnadsøkning å få utført ante mortem-kontroll av private veterinærer. Dette ble formidlet til Norsk Hjortesenter og Norsk Hjorteavlsforening våren 2025. Slik Mattilsynet har forstått det vil merkostnaden først og fremst være en utfordring for de oppdretterne som i dag har eget slakteri på oppdrettsstedet.

Dagens regelverk og praksis med kontroll av slakt ivaretar både hygienehensyn og god dyrevelferd. Dette gjelder for alle dyr som slaktes. Hvordan kontrollen utføres vil være ulik, avhengig av dyrenes egenart og særpreg ved ulike dyrehold. Gebyrregelverket inneholder ikke forskjell på hvor i landet produksjonen skjer.

Jeg har ikke ambisjoner å gjøre endringer i dagens gebyrløsning på nåværende tidspunkt.

Svar fra næringsministeren · 06.03.2026

Jeg er opptatt av at byggenæringen skal være robust og levere gode kvalitetsbygg til det offentlige i lang tid fremover. Det har vært krevende tider i byggenæringen i flere år. Stigende renter, økte byggekostnader og usikkerhet i økonomien generelt, er noen av forklaringene. Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak som støtter opp om å gjøre det enklere å bygge. Vi vil blant annet forenkle og modernisere byggteknisk forskrift.

Stortinget vedtok nylig at et formål med anskaffelsesloven skal være å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Dette inkluderer både økonomisk og miljømessig bærekraft. En målsetning er derfor at anskaffelser gjennomføres på en måte som sikrer at offentlige ressurser brukes på en langsiktig og økonomisk ansvarlig måte. Samtidig er det helt sentralt å ta hensyn til anskaffelsenes påvirkning på miljøet, og bidra til et bærekraftig klima.

Som det fremgår av Prop. 147 L (2024─2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.), som ligger til grunn for nylig vedtatte endringer i anskaffelsesloven, kan klima- og miljøkrav gjøre anskaffelser mer komplekse, og stille krav til kompetansen hos oppdragsgivere og leverandører. Slike krav kan også medføre at færre leverandører kan gi tilbud, noe som kan føre til mindre konkurranse mellom leverandører, og dermed økte priser.

Klima- og miljøvennlige bygge- og anleggsanskaffelser vil likevel ikke nødvendigvis være dyrere for oppdragsgiverne. Dette gjelder særlig dersom oppdragsgiver ikke bare ser på innkjøpsprisen, men også kostnader gjennom hele byggets levetid.

Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA), Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har i samarbeid utarbeidet Veileder for klimagassreduksjoner: Formålsbygg. I veilederen fra 2023 har de vurdert at utslipp kan reduseres med omtrent 20 prosent sammenlignet med 2020-nivå gjennom gode materialvalg, uten at dette medfører merkostnader. Jeg kjenner ikke til det nærmere grunnlaget for dette anslaget.

Regjeringen jobber nå videre med å forenkle anskaffelsesregelverket. Dette vil også komme byggenæringen til gode, ved at det kan bli enklere å levere tilbud til det offentlige.

Svar fra samferdselsministeren · 19.02.2026

I svaret på dette spørsmålet, viser jeg til mitt svar på spørsmål 1038 fra representant Jørgen H. Kristiansen i januar 2026.

I Konseptvalgutredningen (KVU) for Inter City fra 2012, som lå til grunn for å bygge dobbeltspor mellom Oslo og Hamar, la daværende Jernbaneverket til grunn et togtilbud med to regionekspresstog i såkalt grunnrute, uten stopp på Tangen og Stange, ett regiontog i timen i grunnrute med stopp på Tangen og Stange, og ett ekstra regiontog i rush med stopp på Tangen og Stange.

Dette er det samme tilbudet som det nå legges opp til, ved at regionekspresstogene (RE10 og RE11) kjører uten stopp mellom Eidsvoll og Hamar, mens regiontoget fra Kongsberg (R12), inkludert en planlagt rushtidsavgang i hver retning, forlenges fra Eidsvoll til Hamar, med stopp på Tangen og Stange. I etterkant av nevnte KVU har det også vært utredet togtilbud med færre avganger til Hamar (to i stedet for tre avganger per time), og uten redusert stoppmønster for regionekspresstogene. I forbindelse med Jernbanedirektoratets siste utredning av fremtidig togtilbud på Østlandet (Ny rutemodell Østlandet), har tre avganger per time, og differensiert stoppmønster mellom region- og regionekspresstog, igjen blitt vurdert.

Tilbudet som det nå planlegges med er altså det samme som ble anbefalt i KVUen, da det ble beregnet å gi størst samfunnsøkonomisk nytte. Hovedårsaken er at svært mange reisende fra/til strekningen Hamar-Lillehammer får betydelig redusert reisetid ved at regionekspresstogene ikke stopper ved Stange og Tangen stasjon. For at toget skal bidra til at flere reiser klimavennlig, er det viktig å kunne tilby en konkurransedyktig reisetid sammenlignet med bil på de lengre reisene. Ett av hovedmålene for InterCity-utbyggingen har nettopp vært redusert reisetid, og for strekningen Oslo-Hamar har det vært et mål å oppnå en reisetid på under en time. Dette er ikke mulig å oppnå dersom toget skal stoppe på alle stasjonene underveis. Strekningen bygges også for en hastighet på 250 kilometer i timen, noe som ikke er mulig å oppnå med mange stopp.

Når det gjelder togforbindelse til det nye Mjøssykehuset ved Moelv som representanten trekker frem, ser regjeringen behovet for et godt kollektivtilbud til og fra sykehuset, men målt opp mot andre store behov for jernbaneinvesteringer, og innenfor stramme økonomiske rammer, har det ikke vært rom for å prioritere dette tiltaket i inneværende NTP.

Det planarbeidet som til nå er gjennomført for videre dobbeltsporparseller nord for Hamar vurderer forbedring av togtilbudet til Lillehammer med mål om å legge til rette for to tog i timen til/fra Lillehammer. Et evt. slikt togtilbud vil også omfatter stopp ved Moelv stasjon, som ligger ca. en kilometer fra Mjøssykehuset.

Det foreligger en kommunedelplan (KDP) for dobbeltspor mellom Brumunddal-Moelv. Denne er utarbeidet av Bane NOR, og var på høring og offentlig ettersyn frem til 15. februar 2023. I planene er nytt sykehus i Moelv omtalt, og plasseringen av dobbeltsportrasé hensyntar arealene der sykehuset er ventet å etableres.

Svar fra samferdselsministeren · 10.02.2026

Bane NORs aktiviteter får konsekvenser for mange, f.eks. for reisende ved endringer i ruteplaner eller for naboer til byggeprosjekter, og det er viktig at foretaket har god dialog med berørte. Derfor har jeg i foretakets vedtekter slått fast at foretaket skal etterstrebe åpenhet, forutsigbarhet og tidlig involvering i sin dialog med offentlige myndigheter og virksomheter, private aktører samt bransje- og brukerorganisasjoner.

Jeg er kjent med at stengingen av Jernbanegata skaper utfordringer for lokalbefolkningen, og dette er beklagelig, men sikkerhet kommer først. Bane NOR opplyser til departementet om at foretaket jobber for å redusere konsekvensene av anleggsarbeidene for lokalbefolkningen. Foretaket vurderer tiltak for å optimalisere anleggsarbeidet og bedre trafikksikkerheten, og kartlegger alternative omkjøringsruter. Bane NOR opplyser også om at foretaket sammen med Statens vegvesen og fylkeskommunen har iverksatt flere tiltak for å bedre situasjonen på kort sikt, blant annet styrket vintervedlikehold, fartsreduksjoner og trafikkvakter ved nærliggende barnehage. Bane NOR har anslått at arbeidene vil kreve stenging av Jernbanegata i inntil 2,5 år, men at omfanget av stengingen vil tilpasses anleggsaktiviteten i perioden.

Jeg har tillit til at Bane NOR gjør alt som er praktisk og sikkerhetsmessig mulig for å begrense ulempene for innbyggerne i Stange, samtidig som arbeidet med nytt dobbeltspor går fremover på en trygg og effektiv måte.

Svar fra landbruks- og matministeren · 27.01.2026

Jeg viser til mitt svar på skriftlig spørsmål nr 1048 fra representanten Sve, hvor jeg også redegjorde for denne saken. Ifølge Mattilsynet er det ikke innført noe nytt regelverk som gjør slakting av høner vanskeligere enn før, og Mattilsynet har heller ikke endret sin generelle tolkning av det gjeldende regelverket.

Som nevnt i det ovennevnte svaret legger jeg stor vekt på arbeidet for minst mulig kasting av mat. Samtidig er det viktig å ivareta mattryggheten, og slaktingen må skje i henhold til gjeldende regler. Mattilsynet samarbeider med bransjen for å finne praktiske løsninger innenfor regelverket, og legger vekt på å være lydhøre i denne dialogen.

Jeg er opptatt av god ressursutnyttelse og ønsker nye initiativ for å utnytte kjøttet fra høner velkommen, forutsatt at mattryggheten ivaretas og slaktingen skjer etter gjeldende regler for slaktehygiene.

Svar fra landbruks- og matministeren · 12.01.2026

Etter mitt syn er det viktig å unngå unødvendig regulering. Vurderingen av hva som er nødvendig må skje fra saksfelt til saksfelt og i lys av de faktiske forholdene.

Spørsmålet fra representanten er generelt formet, og gjelder mange av mine saksfelt. Det er gitt både lov- og forskriftsendringer som hører inn under departementets ansvarsområde i den aktuelle perioden. Noen av disse reglene kan inneholde påbud, forbud, rapporterings- eller dokumentasjonskrav som gjelder bønder, skogeiere, matprodusenter eller kommuner. Det er likevel ikke tilfelle for alle. Det er variabler i søkeresultatene i Lovdata når man søker på antall lover og forskrifter under departementet. Jeg har derfor lagt opp til en mer manuell gjennomgang i håp om å gi representanten et mer treffende svar enn det som følger av rene digitale søk. Jeg vil presisere at det også ved denne opptellingen er risiko for at listene kan være mangelfulle eller inneholde feiltolkinger i forbindelse med utvelgelsen.

Helse- og omsorgsministeren, nærings- og fiskeriministeren og jeg er ansvarlige for matområdet under Mattilsynet, med våre respektive ansvarsområder. Redegjørelsen her begrenser seg til regelverk som er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet på mitt ansvarsområde. Også tilskuddsregler, lokale forskrifter om organisering, f.eks. fylkesdeling og forskrifter om innkreving av gebyrer er holdt utenfor. Det samme gjelder i all hovedsak lokale forskrifter.

Innenfor enkelte saksfelt på matområdet er reguleringene en følge av forhold i andre land. Dette gjelder for eksempel reguleringer på dyrehelse-feltet som gjelder import av kjøtt, animalske produkter mv. fra andre EØS-land eller tredjeland. Mange slike reguleringer har sammenheng med alvorlige sykdomsutbrudd i de aktuelle landene. Det kan føre til ukentlige forskriftsendringer. Forbudene retter seg mot landene som har sykdomsutbrudd, og det er de som i utgangspunktet er ansvarlige for at det ikke føres ulovlige produkter ut av sonene. Videre er det en rekke forskrifter som regulerer forholdet mellom medlemsstatene og EU/EØS, herunder krav om overvåkingsprogrammer, sykdomsfri status m.m.

Lover og lovendringer

Stortinget har fastsatt en rekke lover/lovendringer innenfor Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde i perioden fra 2021 til 2025. Mange av lovene inneholder påbud/forbud/dokumentasjonskrav osv. Se liste over lovene med de nyeste lovene først:

• Lov 20. juni 2025 nr. 102 om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven). Loven er ikke satt i kraft. Loven erstatter gjeldende viltlov (lov om jakt og fangst av vilt) og trer i kraft 1. juli 2026. Loven viderefører mye av innholdet i gjeldende viltlov.

• Lov 20. juni 2025 nr. 103 om forebygging og reduksjon av matsvinn (matsvinnloven). Loven er ikke satt i kraft.

• Lov 6. juni 2025 nr. 28 om endringer i reindriftsloven og jordskiftelova. Loven gjelder distriktsstyring, reintallsreduksjon, erstatning og tilgjengeliggjøring av jordskiftelova på interne forhold i reindriften.

• Lov 6. juni 2025 nr. 27 om endringer i konsesjonsloven (priskontroll på skogeiendommer, konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser m.m.) Loven strammer inn reglene om priskontroll på rene skogeiendommer og reglene om konsesjonsvurderingen når et selskap med begrenset ansvar eller stiftelse erverver landbrukseiendom.

• Lov 6. desember 2024 nr. 74 om endringer i sektorlovgivningen for å sikre at oppgaver til kommunene og fylkeskommuner tildeles i lover og forskrifter. Endringer i bl.a. konsesjonsloven, jordlova og skogbrukslova. Endringene tydeliggjør kommunens rolle ved behandlingen av saker etter de aktuelle lovene.

• Lov 9. juni 2023 nr. 32 om endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven mv. (jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten mv.)

• Lov 14. juni 2024 nr. 37 om endringer i viltloven mv. Endringen tydeliggjør dagens organisering på direktoratsnivå.

• Lov 16. juni 2023 nr. 66 om endringer i lov om forsvarlig hundehold (retting av inkurier).

• Lov 17. juni 2022 nr. 69 om endringer i hundeloven (forsvarlig hundehold).

• Lov 18. juni 2021 nr. 134 om endringer i lov om dyrevelferd (bestemmelser om avl, dekning av kostnader og behandling av personopplysninger).

• Lov 11. juni 2021 nr. 82 om endring av jordlova. Endringen innførte et forbud mot nedbygging av myr. Forbudet ble opphevet ved lov 14. juni 2024 nr. 37 om endringer i viltloven mv.

• Lov 11. juni 2021 nr. 83 om endringer i viltloven (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin).

Forskrifter

Departementet og underliggende etater har også fastsatt en rekke forskrifter. Jeg vil nevne følgende forskrifter/forskriftsendringer i perioden 2021 til 2025:

Året 2025

• Forskrift 29. januar 2025 nr. 116 om produksjon, omsetning og import av gjødselvarer av organisk opphav og visse uorganiske gjødselvarer. Forskriften fastsetter registreringsplikt for virksomheter som produserer, omsetter eller importerer gjødselvarer, rapporteringsplikt om avløpsslam og grenseverdier for tungmetaller i gjødselvarer.

• Forskrift 29. januar 2025 nr. 115 om lagring og bruk av gjødsel mv. Forskriften fastsetter maksgrenser som gjelder felles for alle gjødselslag, til erstatning fra tidligere grenser som særlig var rettet mot husdyrgjødsel. Nytt regelverk gir noen nye og endrete dokumentasjons- og rapporteringskrav for gårdbrukerne sammenliknet med tidligere. Blant disse er innføring av krav til gjødseljournal, og nye bestemmelser om gjødslingsplanlegging, som trer i kraft 1. januar 2026 til erstatning for den separate forskrift om gjødslingsplanlegging som blir opphevet. Som tidligere skal kommunen ha melding før bruk av gjødselvarer med avløpsslam, men det er fastsatt nytt krav om kartfesting av bruksstedet. Nytt regelverk gir også noen nye rapporteringsplikter for kommunene, herunder krav om å innrapportere dispensasjoner og enkeltvedtak som fattes etter nytt regelverk.

• Det er fastsatt lokal forskrift om regionale miljøkrav for jordbruket, se forskrift 4. mars 2025 nr. 371 som gjelder Innlandet, og forskrift 4. desember 2025 nr. 2445 om avgrenset spredeperiode for husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel i en rekke kommuner i Rogaland (den siste er ikke trått i kraft). Formålet med reglene er å redusere avrenning til sårbare vassdrag. Regionale miljøkrav skal sikre miljøforsvarlig drift av jordbruksareal.

• Det er videre fastsatt 124 forskrifter på matområdet innenfor saksfeltet dyrehelse, mattrygghet, planter/innsatsvarer, veterinærer, grensekontroll osv. som ligger til Mattilsynet. Se liste i vedlegg. Av disse inneholdt 20 forskrifter rapporterings- eller dokumentasjonskrav. 40 forskrifter inneholdt forbud og/eller påbud.

• Forskrift 24. september 2025 om at ører med reinmerker skal følge skinnet ved slakt fastsetter at ører på reinsdyr med reinmerke ikke skal skilles fra skinnet ved slakt med mindre slik skilling er tillatt etter annet regelverk.

Året 2024

• Forskrift 10. desember 2024 nr. 3031 om endring i forskrift om overføring av myndighet til kommunen, statsforvalteren, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven. Oppfølging av lov 6. desember 2024 nr. 74 om endringer i sektorlovgivningen for å sikre at oppgaver til kommunene og fylkeskommuner tildeles i lover og forskrifter.

• Forskrift 6. mars 2024 nr. 538 om EU-gjødselvarer (EU-gjødselvareforskriften). Forskriften fastsetter bl.a. bestemmelser om språk i merking og dokumentasjon, og om registrering av virksomheter.

• Det er fastsatt lokal forskrift om regionale miljøkrav for jordbruket, se forskrift 20. desember 2024 nr. 3467 for Vestfold og deler av Telemark og forskrift 10. juni 2024 nr. 952 som gjelder Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og Gran. Formålet med reglene er å redusere avrenning til sårbare vassdrag. Regionale miljøkrav skal sikre miljøforsvarlig drift av jordbruksareal.

• Det er videre fastsatt 121 forskrifter på matområdet innenfor saksfeltet dyrehelse, mattrygghet, planter/innsatsvarer, veterinær grensekontroll osv. som ligger til Mattilsynet. Se liste i vedlegg. Av disse inneholdt 20 forskrifter rapporterings- eller dokumentasjonskrav. 36 forskrifter inneholdt forbud og/eller påbud.

Året 2023

• Forskrift 21. desember 2023 nr. 2333 om endring i forskrift om kvoteordningen for melk. Produksjonstaket ble senket til 700 000 liter for kumelk og 350 000 liter for geitemelk.

• Forskrift 9. november 2023 nr. 1801 om endring i forskrift om dokumentasjon, saksbehandling og erstatning etter naturskader (naturskadeerstatningsforskriften). Endring av egenandel.

• Forskrift 18. september 2023 nr. 1440 om forenklet saksbehandling av søknader om naturskadeerstatning etter flomhendelsene høsten 2023. Regler om dokumentasjon av skade. Det ble lempet på kravet til antall innhentede anbud fra to til ett, og rammen for hva som kunne dekkes økte.

• Forskrift 7. juli 2023 nr. 1254 om endring i forskrift om overføring av myndighet til kommunene mfl. Hvor et selskap med begrenset ansvar søker konsesjon på erverv av landbrukseiendom legges avgjørelsesmyndigheten til Statsforvalteren.

• Det er fastsatt 118 forskrifter på matområdet innenfor saksfeltet dyrehelse, mattrygghet, planter/innsatsvarer, veterinær grensekontroll osv. som ligger til Mattilsynet. Se liste i vedlegg. Av disse inneholdt 15 forskrifter rapporterings- eller dokumentasjonskrav. 28 forskrifter inneholdt forbud og/eller påbud.

Året 2022

• Det er fastsatt 133 forskrifter på matområdet innenfor saksfeltet dyrehelse, mattrygghet, planter/innsatsvarer, veterinær grensekontroll osv. som ligger til Mattilsynet. Se liste i vedlegg. Av disse inneholdt 26 forskrifter rapporterings- eller dokumentasjonskrav. 42 forskrifter inneholdt forbud og/eller påbud.

Året 2021

• Det er fastsatt 87 forskrifter på matområdet innenfor saksfeltet dyrehelse, mattrygghet, planter/innsatsvarer, veterinær grensekontroll osv. som ligger til Mattilsynet. Se liste i vedlegg. Av disse inneholdt 15 forskrifter rapporterings- eller dokumentasjonskrav. 26 forskrifter inneholdt forbud og/eller påbud.