Jenny Klinge

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 08.10.2025

Dei nyaste nordiske ernæringsråda (NNR) vart publiserte i 2023, og dannar det vitskaplege grunnlaget for dei nasjonale næringsstofftilrådingane og matbaserte kosthaldsråda i Danmark, Finland, Island, Noreg, Sverige og dei baltiske landa. Arbeidet med NNR var eit reint vitskapleg arbeid, og openheit var viktig i prosessen. Det vart gjennom heile arbeidet lagt opp til omfattande høyringar av bakgrunnsartiklar og kapitla i NNR, både gjennom fagfellevurderingar og frå næringa, forbrukarar og andre interessentar. Det var likevel viktig å skilje det vitskaplege arbeidet med NNR frå direkte påverknad frå næringsinteresser og politiske interesser. Også uavhengigheit blant forskarane som deltok i det vitskaplege arbeidet var svært viktig, og dei som deltok måtte signere ein uavhengigheitserklæring.

I Noreg er det Helsedirektoratet som har ansvar for å utarbeide nasjonale kostråd. Dei norske kostråda vart lanserte i august 2024. Desse er utelukkande baserte på samanhengen mellom kosthald og helse. I tillegg er det publisert ein artikkel på nettsidene til Helsedirektoratet om korleis ein kan ta klimahensyn innan kvart av råda, utarbeidd av Miljødirektoratet med bakgrunn i NNR.

For å utforme dei nye kostråda nytta Helsedirektoratet ein kunnskapsbasert tilnærming. NNR 2023 utgjorde det vitskaplege forskingsgrunnlaget for kostråda. I tillegg er utforminga av råda basert på eit innsiktsarbeid som inkluderer klinisk erfaring og brukarerfaring. Det vart sett ned ei prosjektgruppe i Helsedirektoratet for revideringa av kostråda. Prosjektgruppa bestod av tilsette med kompetanse innan ernæring og kommunikasjon.

For å få betre innsikt i forståing, behov og bruk av kostråda blant befolkninga og andre aktørar, gjennomførte Helsedirektoratet eit omfattande innsiktsarbeid. Innsiktsarbeidet vart utført av Opinion, som leverte ein endeleg rapport til Helsedirektoratet. Arbeidet inkluderte både kvantitative og kvalitative undersøkingar i eit representativt utval av befolkninga og relevante grupper av helsepersonell og andre faggrupper. Helsedirektoratet nytta rapporten i arbeidet med å formulere forståelege og brukarvenlege kostråd. I tillegg var kostråda ute på offentleg høyring våren 2024. Alle høyringsinnspela er publiserte på helsedirektoratet.no.

Helsedirektoratet har ikkje nytta ekstern kommunikasjonsrådgiving i utforminga av kostråda, eller til førebuing av debattinnlegg, pressehenvendingar m.m. For å auke kjennskapen til dei nye kostråda gjennomførte Helsedirektoratet ein reklamekampanje i vekene etter lansering. Helsedirektoratet nyttar vanlegvis eksterne medie- og reklamebyrå til brei ekstern kommunikasjon. Desse bistår med kjøp av medieplassering og bidreg til å lage kampanjar. Det faglege innhaldet er alltid styrt direkte av Helsedirektoratet.

Svar fra samferdselsministeren · 03.10.2025

God lysutrusting er eit viktig trafikktryggingstiltak. Det gir føraren høve til å oppdage personar og dyr som ferdast på eller langs vegen, og gjer dessutan at ein enklare kan sjå tilstanden på vegen og eventuelle andre hindringar som gir grunn til å avpasse køyrefarten. Sjølv om moderne lysutrusting er avansert, er det ikkje til å komme bort i frå at den under enkelte omstende kan gi ein blendande effekt mot andre trafikantar. Reglane både for godkjenning og bruk, søkjer å vareta desse omsyna.

Statens vegvesen er kjend med at mange trafikantar opplever blending frå billykter som eit aukande problem, og dei følger utviklinga tett gjennom regelverks- og trafikktryggleiksarbeid. Blending kan vere problematisk, særleg ved feilinnstilling, ettermontering eller mangelfullt vedlikehald. Det tekniske blir difor fulgt opp både ved periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll) og ved utekontroller utført av Statens vegvesen. Bruken av billys er ei trafikantatferdssak som blir fulgt opp av politiet.

Den originale lysutrustinga på køyretøyet, mellom anna nærlys og fjernlys, er for dei aller fleste køyretøya omfatta av ei EU-typegodkjenning – som Noreg er forplikta til å godta gjennom EØS-avtalen. I internasjonale ekspertgrupper som set krava til EU-typegodkjenning, der også Noreg deltek, ser ein kontinuerleg på forbetringsområde. Statens vegvesen opplyser at det pågår diskusjonar rundt blendande nærlys, dvs. lysintensitet og fargesamansetning. Men det er for tidleg å seie om dette vil resultere i endra reglar. Det er dessutan slik at bilprodusentane heile tida jobbar aktivt med å forbetre køyretøya, og det gjeld også lysutrustinga.

Hausten 2018 vart den nasjonale regelen for montering av ekstra fjernlys endra slik at det ikkje lenger er nokon avgrensing i talet på lykter og styrken på desse. Intensjonen var å betre sikta for førar, spesielt på vegar utanfor tettbygd strøk utan vegbelysning, og dessutan å ha eit enklare regelverk. Dette var også ei tilpassing i høve til svensk regelverk som ikkje hadde tilsvarande avgrensingar som i Noreg. Dette må likevel sjåast i samanheng med regelen i trafikkreglane § 15 nr. 2 om at «fjernlys må ikkje nyttast slik at annan trafikant blir blenda».

Statens vegvesens opplyser at dei ikkje er kjent med at denne endringa har ført til auka utfordringar med blending.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 23.09.2025

Kven som har klagerett er regulert i forvaltningslova § 28: «Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken.» I saka om eigarendringar er det Aker BioMarine Antarctic AS (nå Aker Qrill AS) som har klagerett som part.

Om det er andre i saka som har klagerett i kraft av å ha rettsleg klageinteresse utan å vere part, har ikkje departementet vurdert. Dersom det er aktørar som meiner eller lurar på om dei har rettsleg klageinteresse i ei sak utan å vere part, har dei høve til å be forvaltningsorganet som har gjort vedtaket (Fiskeridirektoratet i saka om eigarendringar) om å ta stilling til dette.

I saka om eigarendringar i Aker BioMarine Antarctic AS har spørsmålet om rettsleg klageinteresse likevel ikkje lenger praktisk interesse, då fristane for klagehandsaming har løpt ut. Eg viser her til forvaltningslova § 31 siste ledd: «Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.» Eg viser vidare til forvaltningslova § 29 andre ledd andre punktum: «Ved vedtak som går ut på å tilstå noen en rettighet, skal klagefristen for andre likevel senest løpe ut når det er gått 3 måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet.» Departementet legg til grunn at aktørar i fiskerinæringa har relevant kunnskap om dette regelverket.

I den aktuelle saka om eigarendringar har departementet som kjent likevel på eige initiativ valt å sjå nærare på saka og har i den samanheng hatt møte både med parten Aker BioMarine Antarctic AS og med ein annan krillaktør, Rimfrost AS.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 11.09.2025

Den aktuelle saka som departementet for tida ser på, gjeld eigarendringar i selskapet Aker BioMarine Antarctic AS, ikkje sal av krillkonsesjonar.

Fiskeridirektoratet godkjende 3. juli i fjor dei aktuelle eigarendringane i selskapet Aker BioMarine Antarctic AS. Dette vedtaket vart ikkje påklaga, og departementet har såleis aldri fått saka på sitt bord til ordinær handsaming. Eigarene kunne difor gjennomføre eigarendringane i medhald av vedtaket frå Fiskeridirektoratet.

Som kjent har det likevel i etterkant vore relativt stor merksemd rundt transaksjonen og om usemja mellom Aker BioMarine Antarctic AS og eit anna krillselskap, Rimfrost AS. Dette er ein del av bakgrunnen for at departementet på eige initiativ i ettertid har funne grunn til å sjå nærare på omstenda rundt eigarendringane. Dette arbeidet tek departementet på alvor, men det vil ta tid og på ordinær måte skje i dialog med parten i saka, Aker BioMarine Antarctic AS.

Så lenge saka er i prosess i departementet, kan eg ikkje kommentere innhaldet i ho.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 08.07.2025

Departementet var godt kjend med usemja mellom Rimfrost AS og Aker BioMarine Antarctic AS om det aktuelle nybygget då vi samtykte i at direktoratet kunne handsame søknaden om løyve til spesifisert nybygg på vanleg måte. Denne usemja gjeld mellom anna privatrettslege høve som ikkje har vore avgjerande for departementet si vurdering. Departementet vurderte i det heile saka som godt nok opplyst til å kunne gje direktoratet nødvendig samtykke.

Når det gjeld eigarendringane i krillselskapet Aker BioMarine Antarctic AS som Fiskeridirektoratet godkjende 3. juli i fjor, så har departementet som kjend i etterkant teke ei avgjerd om å sjå nærare på dei, og vi arbeider framleis med dette. Då dette såleis er ei pågåande sak i departementet, kan eg ikkje kommentere innhaldet i saka nærare.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 30.06.2025

Departementet har på grunn av saka om eigarendringar i krillselskapet Aker BioMarine Antarctic AS hatt behov for å bli halde orientert av Fiskeridirektoratet om enkelte andre søknadsprosessar knytta til krill, og å stanse saksbehandlinga i Fiskeridirektoratet midlertidig. Når det gjeld behandlinga av søknaden om løyve til spesifisert nybygg, så orienterte Fiskeridirektoratet departementet om mottaket av søknaden. Saka vart deretter stansa midlertidig, men departementet fann ikkje grunn til å ha innvendingar mot at direktoratet behandla søknaden om løyve til spesifisert nybygg på vanleg måte.

Når det gjelder eigarendringane i krillselskapet Aker BioMarine Antarctic AS som Fiskeridirektoratet godkjente 3. juli i fjor, så har departementet som kjent i etterkant beslutta å sjå nærmare på saka, og vi arbeider framleis med dette. Sidan dette er ei pågåande sak i departementet, kan eg ikkje kommentere innhaldet i saka no.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 04.06.2025

Eg går ut frå at representanten i sitt spørsmål siktar til ei sak der Fiskeridirektoratet 28. februar 2025 tildelte ervervsløyve og krill-løyve til spesifisert nybygg for Aker BioMarine Antarctic AS, seinare The Qrill Company AS, til erstatning for tidlegare løyve til nybygg. Frist for iverksetjing av vedtaket er sett til 31. desember 2026.

Dette vedtaket byggjer på ein søknad frå Aker BioMarine Antarctic AS til Fiskeridirektoratet som deretter orienterte departementet om søknaden før den vart handsama. Departementet har ikkje hatt innvendingar mot at direktoratet har handsama denne søknaden om erstatningsløyve til nybygg og fatta vedtak 28. februar 2025, sjølv om departementet samtidig ser nærare på dei eigarendringane i krillselskapet Aker BioMarine Antarctic AS som Fiskeridirektoratet godkjende i fjor sommar. Ettersom saka om eigarendringar er ei pågåande sak i departementet som vert handsama i medhald av forvaltningslova og anna relevant regelverk, kan eg ikkje gje ytterlegare kommentarar, korkje om prosess eller innhaldet i saka.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 04.04.2025

Som et føre-var-tiltak har det europeiske organet for matsikkerhet (EFSA) innført forbud mot titandioksid i mat. EFSA publiserte en omfattende rapport om bruk av titandioksid i mat i 2021. De konkluderte med at det ikke er vist at titandioksid i mat gir sykdom. Samtidig kunne ikke studiene utelukke at titandioksid muligens kan skade DNA, og føre til helseskader som kreft. Det var derfor ikke mulig å fastsette hvilke mengder titandioksid som er trygt å bruke i mat.

Fordi det ikke kan utelukkes at titandioksid kan gi helseskade, har EU som et sikkerhetstiltak bestemt at titandioksid ikke lenger skal brukes i mat. De internasjonale matsikkerhets-organene i Verdens helseorganisasjon, USA, Canada, Storbritannia og New Zealand har i motsetning til EFSA konkludert med at titandioksid trygt kan brukes i mat.

Titandioksid brukes som hjelpestoff i mange legemidler, men i svært små mengder. Titandioksid har mange viktige egenskaper, blant annet å beskytte virkestoffet mot lys så det ikke inaktiveres, og bidra til at tabletter løses opp. I tillegg brukes det til å farge tabletten eller kapselen hvit, men det er ikke den viktigste egenskapen. Titandioksid har vært brukt i tusenvis av legemidler i mange tiår uten påvist helseskade. Legemidler gjennomgår omfattende undersøkelser og testing før de blir godkjent til bruk i Norge og EU. I tillegg overvåkes alle legemidler så lenge de er i bruk, for å sikre at nytten er større enn risikoen.

Mengden titandioksid man får i seg ved å ta tabletter er liten sammenlignet med det man får via mat. De fleste voksne får i seg 200 - 1100 mg titandioksid per dag via mat. Til sammen-likning tilsvarer dette et inntak av 120 - 2200 tabletter daglig. Daglig anbefalt dose Paracet er maks 8 tabletter og Viagra 1 tablett. Det er for øvrig bare en liten andel av titandioksid i legemidler som suges opp i tarmen. Størstedelen av titandioksid skilles ut uendret i avføringen.

EU og det europeiske legemiddelbyrået (EMA) undersøker om det er mulig å fase ut titandioksid som hjelpestoff i legemidler. Det er ikke angitt noen tidslinje for dette arbeidet. Foreløpig er det ikke funnet gode nok alternativer som kan erstatte titandioksid sine egenskaper i legemidler uten at det går utover legemidlets kvalitet, sikkerhet og effekt.

En utfasing av titandioksid vil omfatte svært mange legemidler, og kreve omfattende undersøkelser og testing av de berørte legemidlene. I tillegg vil legemidlene måtte gjennomgå ny evaluering for godkjenning av regulatoriske myndigheter.

Dersom det blir besluttet å fase ut titandioksid i legemidler, er det viktig at denne prosessen gjennomføres på en kontrollert måte slik at vi unngår leveringsvansker og mangel på legemidler. En slik omlegging vil antakelig pågå i minst 10 år og føre til økte legemiddelpriser.

I Europa er det om lag 90 000 godkjente legemidler til mennesker som inneholder titandioksid. Et forbud mot titandioksid i legemidler vil føre til mangel på mange viktige legemidler som for eksempel antibiotika og legemidler mot diabetes.

Den potensielle risikoen knyttet til bruk av titandioksid i legemidler må veies mot de store helseproblemene som kan oppstå ved krav om en rask utfasing av titandioksid som hjelpestoff.

Svar fra landbruks- og matministeren · 02.04.2025

Jeg har fått oversendt spørsmålet til representant Klinge fra landbruks- og matministeren, da kosthold og regelverket det her er snakk om knyttet til matinformasjon, ligger innenfor mitt ansvarsområde.

Høsten 2024 lanserte Helsedirektoratet nye kostråd, hvor det gis råd om å velge hele råvarer av fisk, frukt, grønnsaker eller kjøtt. Videre gis det råd om å velge produkter med et høyt innhold av fullkorn, magre meieriprodukter, og å begrense inntaket av bearbeidet mat med mye mettet fett, salt eller sukker innenfor matvaregrupper hvor det er god nok dokumentasjon for dette. Det gis imidlertid ingen egne anbefalinger eller råd om ultraprosessert mat. Helsedirektoratet vurderer at graden av bearbeiding ikke nødvendigvis sier noe om maten er sunn eller ikke. Mange av matvarene som Helsedirektoratet anbefaler å begrense inntaket av kan, i henhold til noen definisjoner, anses som ultraprosessert mat. Basert på kunnskapsgrunnlaget kostrådene er utarbeidet fra (hovedsakelig de nordiske ernæringsanbefalingene fra 2023), vurderer Helsedirektoratet at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å gi anbefalinger om ultraprosessert mat og at anbefalinger for et sunt kosthold bør settes sammen basert på mer egnede kriterier.

Det finnes ingen definisjon i internasjonalt eller norsk regelverk av begrepet ultraprosessert mat, men mange av problemstillingene som ofte reises i forbindelse med ultraprosessert mat, dekkes i gjeldende regelverk for mat. Regelverket om merking av mat krever at informasjon om mat skal være korrekt, gi tilstrekkelig informasjon og ikke villede. Det er også krav om å opplyse om allergener i produkter og retter, for at forbrukere med allergier og intoleranser skal kunne ta valg som er trygge for dem. Disse kravene må restaurantene følge når de opplyser om matretter i menyer og i dialogen med forbrukere.

Helsedirektoratet vurderer at kunnskapsgrunnlaget om ultraprosessert mat ikke er entydig på at ultraprosessering er en hensiktsmessig måte å differensiere matvarer på.

I tillegg til å følge gjeldende regelverk på matområdet, er det, som for annen produksjon av mat, viktig å ta hensyn til målsetningene i kostholdspolitikken når man tilbereder mat på restaurant. Blant annet bør man tenke på at maten man serverer bør inneholder mindre salt, sukker og mettet fett samt mer fullkorn, frukt, grønnsaker, fisk og sjømat.

Svar fra landbruks- og matministeren · 28.03.2025

Regjeringen la i mars 2024 fram sin strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer (Meld. St. 11 (2023–2024)). Hovedstrategien som ligger til grunn for regjeringen sitt arbeid med økt selvforsyning, er å forbedre og øke produksjon av planteprodukter, både til mat og fôr, på en måte som styrker jordbruket sin konkurransekraft mot import. Det viktigste bidraget fra regjeringen til å sikre norsk jordbruk og matproduksjon er gjennom de årlige jordbruksforhandlingene.

I vedtak 850 i Innst. 448 S (2023–2024) ble regjeringa bedt om å utrede en tiltakspakke for å redusere jordbruksareal som er ute av drift, fram mot jordbruksoppgjøret i 2025. Staten legger fram sitt tilbud i jordbruksoppgjøret i starten av mai, etter at jordbruket har fremmet sitt krav. Stortingets vedtak vil bli fulgt opp i statens tilbud i jordbruksoppgjøret.

I jordbruksoppgjøret 2024 ble partene enige om å sette av 5 mill. kroner til å prøve ut et teigbasert tilskudd, eller lignende, i Nord-Norge. Formålet er å teste ut ordninger som kan bidra til å hindre gjengroing av areal. Landbruksdirektoratet har fått oppdraget og er godt i gang med arbeidet. Utprøvingen skal gjennomføres i utvalgte kommuner i Nord-Norge, og innenfor en ramme på 5 mill. kroner, som skal utbetales i 2025. Det er opprettet en referansegruppe med aktuelle instanser, blant annet partene i jordbruksoppgjøret. Landbruksdirektoratet skal rapportere om resultatene av prosjektet til avtalepartene før jordbruksoppgjøret 2026.

Utenfor jordbruksavtalen er jordvernet og driveplikten de viktigste redskapene vi har for å hindre brakklegging av matjord. Disse er det kommunene som forvalter, innenfor rammene Stortinget har fastsatt.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 17.03.2025

Helse- og omsorgsdepartementet har vært i kontakt med Pasientreiser HF for å få redegjort for gjeldende relevant regelverk med tilhørende praksis for de forhold stortingsrepresentanten er opptatt av. Det er også gitt orientering om løpende utviklingsarbeid for å forbedre pasientreiseordningen for pasientene.

Pasientreiser HF har vedtaksmyndighet for søknader om reisestøtte. I 2024 ble det gjennomført 3,14 millioner slike reiser fordelt på 345.000 unike brukere.

Totalt ble det sendt inn 1,1 millioner søknader og utbetalt 430 millioner kroner til de som søkte. 91 % av alle søknadene ble mottatt digitalt, via Helsenorge, og 64,1 % av alle vedtak ble fattet automatisk.

Siden 2021 har søknadsprosessen for reisestøtte og fagsystemet som behandler disse søknadene vært kontinuerlig forenklet ifølge Pasientreiser HF. De opplyser at tiltak for å forbedre løsningene er basert på konkrete innspill fra brukerne og at disse tiltakene har gitt positive resultater. Kravet til dokumentasjon er generelt sett redusert for både pasienter og behandlere, språket er forenklet, og forvaltningspraksis for blant annet reisevei er forbedret. Effektene av dette arbeidet er en jevn økning i andelen søknader som mottas elektronisk og andelen vedtak som fattes automatisk. Dette har redusert både saksbehandlingstid og antallet klager på søknader om reisestøtte.

Målbildet på pasientreiseområdet sier at ordningen skal være enkel og tilgjengelig for pasientene. For utviklingen av søknader om reisestøtte er dette formulert som at brukere skal gi og få svar digitalt, og få umiddelbart svar hvis det ikke er behov for skjønn. Videre at rettigheten utløses automatisk.

Det finnes i følge Pasientreiser HF ikke i dag et enhetlig nasjonalt register med informasjon om at pasienter har møtt til behandling i Norge. For å kontrollere oppmøter benytter de registre som er utarbeidet for andre formål, henholdsvis NPR (Norsk pasientregister) og KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner). Dette begrenser muligheten for å kunne presentere en helhetlig liste med behandlingssteder- og datoer for pasienten når de logger seg inn på Helsenorge.

Helseforetaket er imidlertid i dialog med Norsk helsenett SF som drifter Helsenorge.no om muligheten for å få informasjon om oppmøter fra andre tjenester på deres plattform. Helse Sør-Øst RHF er allerede ute med å lansere løsninger der slike tjenester er integrert mot IT-systemet DIPS Arena. Ulike aktører i primærhelsetjenesten har allerede tatt tjenesten i bruk. Med en slik tjeneste kan pasienter som søker om å få standard kilometersats (minstetakst) for reisen få støtte bare ved å bekrefte at reisen var fra folkeregistrert adresse til behandlingsstedet. Distanseberegning finnes allerede som en del av ordningen i dag.

Helsenorge utvikler plattformen basert på et veikart som søker å koordinere ulike aktiviteter på tvers av ulike interessenter. Pasientreiser sine interesser er ivaretatt i mange områder av dette veikartet, slik at alle parter er oppmerksomme på mulighetene for å forenkle pasientreiseområdet ettersom utviklingen tillater det.

Pasientreiser HF har ingen konkrete planer om å innføre en løsning hvor det kan søkes om reisestønad fra betalingsautomater på behandlingssteder.

Jeg vil avslutningsvis understreke at det er viktig at de regionale helseforetakene og Pasientreiser HF er åpne for innspill fra brukere og at det kontinuerlig arbeides med å videreutvikle og automatisere behandlingen av søknader om reisestøtte. Jeg mener vi fortsatt må jobbe for å forenkle, standardisere og integrere tilganger til nødvendige data. Dette vil sikre oss en pasientreiseordning som fungerer godt for pasientene, og som understøtter de mål vi har for både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 07.03.2025

Deltakarlova skal mellom anna bidra til at inntektene frå fiske på norske løyve og kvotar kjem norske statsborgarar til gode. Det er særleg nasjonalitetskravet i deltakarlova § 5 som medverkar til dette, mellom anna ved å stille krav om 60 prosent norsk eigarskap i selskap som skal drive ervervsmessig fiske og fangst. Eg er glad for at det synest å vere brei politisk semje om at slike grunnleggjande føresegner i deltakarlova skal liggje fast.

Fiskeriforvaltninga bruker ein god del ressursar på å kontrollere at nasjonalitetskravet i deltakarlova vert etterlevd, både ved handsaming av søknadar om tildeling av løyve og godkjenning av eigarendringar etter deltakarlova, og ved løpande kontroll av om regelverket vert etterlevd. Det er i fleire saker behov for å undersøkje nærare ikkje berre det formelle eigarskapet i reiarlaga, men også kven som har den reelle makta over selskapet, og kven som finansierer verksemda. Dette kan ofte vere tidkrevjande og komplekse saker.

Det er riktig som representanten peikar på at departementet ser nærare på ei tidlegare godkjend eigarendring i krillselskapet Aker BioMarine Antarctic AS, men eg har ikkje trekt konklusjonar enno. Ettersom dette er ei pågåande sak i departementet, kan eg ikkje gje ytterlegare kommentarar.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 18.06.2024

Jeg er enig i representanten om at debatten omkring flagging med prideflagg har blitt polarisert. Jeg synes vi alle har et ansvar for å motvirke polarisering, også vi som politikere har et ansvar, spesielt i spørsmål som handler om å gi mennesker trygghet og mulighet til å være seg selv. Jeg kjenner ikke igjen at «frivillighet blir erstatta meir og meir med parade- og flaggingstvang». Jeg vil understreke at det selvfølgelig er helt frivillig å flagge eller gå i parade. Dersom noen opplever det som en parade- og flaggingstvang vet ikke jeg hvor den forståelsen kommer fra.

Representanten mener at pridebevegelsen har flere problematiske sider ved seg. Det hadde vært interessant å få vite mer konkret hva representanten mener med dette utsagnet, og om representanten sikter til de skeive organisasjonene.

I så fall har jeg respekt for at representanten kan være uenig i hele eller deler av de skeive organisasjonenes vedtatte politikk. Det er riktignok en misoppfatning av representanten hvis hun tror det er slik at de skeive organisasjonene eier eller har enerett på prideflagget, og at dersom man f.eks. heiser flagget eller markerer pride på andre måter må stå inne for alt av de skeive organisasjonenes vedtatte politikk. Dette har organisasjonene gjentatte ganger selv vært helt tydelige på i den offentlige debatten om flagging og pride.

Prideflagget er et symbol, og som med alle andre former for symboler vil det være forskjell på hva folk legger i det. Det norske flagget er et eksempel på dette. Det norske flagget har flere ganger aktivt blitt brukt av nynazistiske og rasistiske grupperinger. Det har ikke hindret meg i å flagge med det norske flagget f.eks. på 17. mai.

Når skoler, barnehager, næringsbygg eller andre velger å flagge med prideflagget i juni, forstår jeg det slik at de ønsker å vise at man står sammen for likeverd, mangfold og inkludering. Det synes jeg er positivt, og dette er verdier som regjeringen setter høyt. Jeg håper og tror at flertallet av oss også setter disse verdiene høyt i vårt samfunn.

Og la det være helt klart: Når skoler eller barnehager velger å heise prideflagget eller markere pride, så er det med utgangspunkt i skolens læreplanverk og barnehagens rammeplan.

Rammeplanen sier at barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Jeg anser at det å heise regnbueflagget og markere pride fungerer som et viktig bidrag inn i dette arbeidet.

Utover dette så er det å heise prideflagget en måte å vise solidaritet og støtte til skeive. Skeive er en gruppe som historisk sett har blitt diskriminert, usynliggjort, sykeliggjort og kriminalisert. Og vi er ikke i mål når det kommer til likestilling og inkludering av skeive. Heiser vi prideflagget viser vi at vi vil fortsette å vise støtte til skeive og for kampen som gjenstår.

I løpet av den siste måneden har vi sett en økning i hat mot skeive på sosiale medier, trusler under pridearrangement, nedriving og brenning av prideflagg. Dette skaper utrygghet blant skeive. Vi vet at grupper som utsettes for slikt ender opp med å vegre seg eller blir totalt fraværende fra den offentlige debatten. Dersom representanten virkelig er opptatt av å ivareta ytringsfriheten i demokratiet vårt vil jeg oppfordre representanten til å ta til motmæle mot hatet skeive utsettes for.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er uenig i representantens analyse om at kampen for toleranse og mangfold gikk godt fremover før pridemarkeringer kom inn i bildet.

I år er det 50 år siden første gang kamp for skeives rettigheter ble markert i Oslo. På det tidspunktet, i 1974, ble homofili fortsatt sett på som en diagnose. En sykeliggjøring av folks seksualitet og kjærlighet. Det var ikke mulig for skeive å inngå hverken partnerskap eller ekteskap. Det fantes ikke diskrimineringsvern for skeive. Det har siden 1974 vært flere pridemarkeringer rundt omkring i Norge og jeg er glad for at det bare blir flere.

Jeg tror at pridemarkeringer har bidratt til at det er bedre å være skeive i Norge enn for 50 år siden. Representanten skriver at hun støtter kampen for mangfold og aksept. Derfor håper jeg hun faktisk mener dette og vil være med på at det skal bli enda bedre å være skeiv i Norge.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 22.11.2023

Eg takkar representant Klinge for spørsmålet.

Regjeringa ønskjer å styrke busettinga i heile landet. Vi ønskjer å leggje til rette for meir bustadbygging i område med liten befolkningstettleik. Regjeringa og eg er opptekne av lokaldemokratiet og lokalt handlingsrom for kommunane. Det inneber at kommunane skal få økt handlefridom når det gjelder kor i kommunen nye bustadar skal kunne byggjast.

Dersom Molde kommune ønskjer å opne for frådeling til bustadformål, kan kommunen mellom anna gi føresegn i kommuneplanen som legg til rette for spreidd bygging i område sett av til landbruks-, natur- og friluftsformål. Dei folkevalde i kommunane må i sine vurderingar ta heilskaplege omsyn til lokale tilhøve, regionale interesser og ulike nasjonale føringar i til dømes statlege planretningslinjer for samla bustad-, areal-, og transportplanlegging. I dei reviderte statlege planretningslinjene, som skal sendast på høyring i år, vil eg vurdere å leggje betre til rette for bustadbygging i distriktsområde med lågt utbyggingspress, lågt folketal eller negativ befolkningsutvikling. I desse områda ønskjer eg at kommunane skal ha handlefridom når det gjeld kvar i kommunen nye bustader skal byggjast. Retningslinjene skal støtte ei utvikling av levedyktige lokalsamfunn. Både statsforvaltarane og fylkeskommunane skal leggje desse retningslinjene til grunn ved medverknaden til det kommunale planarbeidet.

I grunngivinga til spørsmålet er det vist til ei konkret dispensasjonssak for frådeling av tomt til bustadformål på ein landbrukseigedom i Molde kommune. Når det gjeld saker om frådeling viser eg generelt til at landbruksinteresser skal ha fortrinn i område som er sett av til landbruks-, natur- og friluftsformål. Det er òg slik at plan- og bygningslova byggjer på eit prinsipp om at arealendringar skal skje ved ein planprosess i kommunen, og ikkje gjennom enkeltvise dispensasjonar frå vedtekne arealplanar. Bakgrunnen er at dispensasjonar kan gjere ei heilskapleg arealdisponering og samordning av sektorinteresser vanskelegare. Dispensasjon er likevel ein ventil som kan nyttast i særskilde tilfelle der kommunen finn ut at det ligg til rette for det og vilkåra i lova er oppfylt. Statsforvaltaren skal vere varsam med å overprøve avgjerder som ligg til det lokalpolitiske skjønnet, men i enkeltvedtak om dispensasjon etter plan- og bygningslova skal dei likevel bidra til rettstryggleik, likebehandling og at nasjonale og viktige regionale interesser ikkje blir vesentleg tilsidesette. Etter det som er opplyst til departementet er det ikkje treft eit endeleg vedtak frå forvaltinga i den konkrete saka i Molde kommune. Det er derfor ikkje naturleg at eg kommenterer denne saka.