Erling Sande

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 02.09.2026

NRKs nye hovedkontor er et omfattende prosjekt som vil kunne gi betydelige effektiviseringsgevinster, med mål om å frigjøre ressurser som kan styrke innholdsproduksjonen og publikumstilbudet. Flyttingen medfører en arealreduksjon fra dagens ca. 112 000 m2 på Marienlyst til ca. 52 000 m2 på Ensjø, noe som alene vil gi direkte driftsgevinster i størrelsesorden 45 millioner kroner årlig. Dette er mulig, bl.a. fordi NRK i samme periode skal oppgradere til en ny produksjonsplattform basert på moderne IP-teknologi. Det nye hovedkontoret bygges med utgangspunkt i denne nye teknologien, som er vesentlig mindre plasskrevende enn tradisjonell kringkastingsteknologi. Den moderne produksjonsplattformen vil ifølge NRK gi stordriftsfordeler og mer effektive arbeidsformer ved å legge til rette for en smartere arbeidsflyt, økt fjernproduksjon og delte systemer og ressurser. Dette gjør at utstyr, studioer og andre ressurser kan utnyttes langt bedre enn i dag. Ut over de økonomiske besparelsene, styrker den nye plattformen NRKs beredskap og sikkerhet ved å være geografisk uavhengig. NRK opplyser at dette sikrer tilgjengeligheten og gjør at NRK kan opprettholde driften selv under alvorlige kriser.

NRK har opplyst at endelig utforming av NRKs nye hovedkontor på Ensjø nå er i sluttfasen, og at rom- og funksjonsprogrammet er lagt opp for at NRKs nye hovedkontor skal være fleksibelt, slik at det kan tilpasses fremtidige behov. Fremtidens allmennkringkaster har andre behov enn de som eksisterte da Marienlyst-komplekset ble bygget ut i flere faser. Alle funksjoner som i dag finnes på Marienlyst, vil ikke nødvendigvis være å finne i NRKs nye hovedkontor. Dette skyldes at behovene har endret seg.

Når det gjelder hvorvidt den samlede studiokapasiteten for TV-produksjon vil bli større eller mindre, opplyser NRK at antall kvadratmeter til studioer reduseres noe i nytt hovedkontor. NRK har arbeidet med ulike scenarier for fremtidig behov for studiokapasitet. I beslutningen om antall, størrelse og funksjonalitet i studioene, har NRK vektlagt flerbruk og fleksibilitet for å sikre riktig kapasitet. Ved høyt samtidig studiobehov vil nåværende praksis med å leie studiofasiliteter eksternt, bli videreført.

På spørsmålet om NRK vil måtte ha flere lokasjoner etter flyttingen fra Marienlyst, har NRK pekt på at det er ønskelig å minimere trafikk av tunge produksjonskjøretøy i indre by, noe som også var et premiss ved anskaffelse av tomten på Ensjø. NRK planlegger derfor å leie lokaler for parkering og vedlikehold av produksjonskjøretøy som brukes på produksjoner som foregår utenfor NRKs lokaler. Her vil det også bli lager for utstyr som brukes i produksjonskjøretøyene.

Svar fra kunnskapsministeren · 26.08.2026

La meg begynne med å si at jeg deler representantens engasjement for å sikre at flere elever opplever mestring gjennom praktisk læring og at de får tilgang til praktiske læringsarenaer. Skolehager er et godt eksempel på en læringsarena som legger til rette for praktisk og relevant opplæring i ulike fag og i tverrfaglig arbeid. Den kan samtidig gi elevene viktig kunnskap om hvordan grønnsaker dyrkes, om betydningen av kortreist og bærekraftig mat, og ikke minst om viktigheten av god matberedskap.

Som representanten peker på, kreves det tilgang til egnede læringsarenaer og utstyr hvis vi skal legge bedre til rette for mer praktisk, variert og relevant opplæring. Dette var en tydelig tilbakemelding til oss i arbeidet med Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole; Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Nettopp derfor foreslo regjeringen i statsbudsjettet for 2024 å etablere et eget tilskudd som kommunene kunne søke på for å investere i praktisk utstyr og læringsarenaer både ute og inne. I 2024 ble det avsatt 127 millioner kroner, i 2025 160 millioner. I år er det avsatt 191 millioner, og tilskuddsordningen er utvidet til også å gjelde 1.–4. trinn. Kommunene som søker og har en plan for bruk av tilskuddet som er i tråd med kriteriene, vil motta tilskudd i tråd med fordelingsnøkkelen utfra antall elever. Tilskuddet kan brukes til:

• utstyr som bidrar til mer praktisk, variert og relevant opplæring

• utstyr som styrker de praktiske sidene av de praktiske og estetiske fagene

• investeringer i læringsarenaer både inne og ute som fremmer praktisk og variert læring, lek og fysisk aktivitet

• å fremme samarbeid om utstyr, læringsarenaer og kompetanseutvikling mellom grunnskoler og videregående skoler, næringsliv, UH og relevante organisasjoner

Ut fra de søknadene som kom inn i 2026 var det ca. 50 av de 351 kommunene som søkte, som oppga at de blant annet planla å bruke midler til skolehager. Søknadene viser at det er behov på mange ulike områder, men tilskuddet gir kommunene mulighet til å ruste opp utstyret på ulike områder over tid. Tilskuddsordningen gir kommunene selv mulighet til å vurdere hvor de har størst behov, det tror jeg er viktig. For meg er det imidlertid også viktig å understreke at dette tilskuddet skal komme i tillegg til at skolene skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel, som det er kommunen selv som har ansvaret for å sikre, jf. § 15-6 i Opplæringsloven.

I tillegg til tilskuddsordningen, har vi etablert en rentekompensasjonsordning som skal stimulere kommunene til å gjøre større investeringer i læringsarenaer, utstyr og inventar som bidrar til mer praktisk og variert opplæring, særlig på 5.–10. trinn i grunnskolen. Denne ordningen innførte vi også i 2024 og investeringsrammen skal økes årlig med 1 milliard kroner i inntil 8 år. I år er den på 3 milliarder kroner.

Når det gjelder å bidra med støtte og kompetanse til hvordan skolene kan drive god praktisk opplæring, utvikles det fortløpende støtte av Utdanningsdirektoratet og de ulike nasjonale sentrene som har ansvar for ulike skolefaglige områder. Både direktoratet og de nasjonale sentrene har fått i oppdrag å bidra inn i det nasjonale programmet for praktisk læring med pedagogiske, kompetansebyggende og andre støtteressurser. Utvalgte nasjonale sentre er over tid i tillegg styrket slik at de i større grad kan gi støtte innenfor sine fagområder.

Videre er det satt av 30 mill. kroner til å utvikle pedagogiske, kompetansebyggende og veiledende ressurser gjennom det nasjonale programmet for en mer praktisk skole, jf. Meld. St. 34 (2023–2024). Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å koordinere og samordne dette programmet, og for å formidle innholdet på en enhetlig og hensiktsmessig måte. Som det framgår av Prop. 96 S (2025–2026) (Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen), har utvalgte nasjonale sentre i år fått i oppdrag å etablere lokale utviklingsprosjekter hvor det blant annet skal rekrutteres pilotskoler som skal bidra til kompetanseutvikling, erfaringsdeling og spredning av inspirasjon. I prosjektene kan det både rekrutteres skoler som allerede har en særlig praktisk praksis og som vil utvikle seg videre, og skoler som ønsker å iverksette tiltak for mer praktisk skolehverdag. Her kan for eksempel utvikling av skolehager inngå. Midlene i tildelingen skal komme pilotskolene til gode både direkte og indirekte, og det er et kriterium at innsatsen skal bidra til varig praksisendring i skolene som deltar. Videre skal utviklingsprosjektene på sikt komme flest mulig skoler til gode. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) er et av de utvalgte sentrene som skal bidra inn i dette arbeidet, og dette senteret har også har fått i oppgave å koordinere samarbeidet mellom sentrene. MHFA er tildelt 8 millioner kroner til dette arbeidet, som er en relativt stor andel av disse midlene, og det er nettopp fordi vi ønsker å legge godt til rette for at mat, helse og fysisk aktivitet blir et fokusområde i mange av utviklingsprosjektene.

Avslutningsvis vil jeg også nevne at Utdanningsdirektoratet nylig har innvilget en forsøkssøknad fra Bjørnafjorden kommune om å prøve ut skolehage som valgfag på Nore Neset ungdomsskole i to skoleår, en vurdering fra Udir jeg støttet. I forsøkslæreplanen er det å være selvforsynt og matberedskap noe av det elevene skal lære om. Forsøket vil legge grunnlag for å vurdere om skolehage skal bli et nytt valgfag på ungdomstrinnet, og om det skal bli ett av de nye valgfagene vi skal innføre på mellomtrinnet.

Svar fra næringsministeren · 26.08.2026

Regjeringa er oppteken av å leggje til rette for ei berekraftig og framtidsretta mineralnæring i Noreg. Den nye minerallova, som trådde i kraft 1. juli, understøtter dette målet ved å løfte fram god og berekraftig ressursutnytting som eit sentralt formål.

Eg har merka meg næringskomiteens merknad om Hub for Minerals og den rolla initiativet kan spele i utviklinga av kompetanse, samarbeid og innovasjon i mineralnæringa. Det er positivt at regionale aktørar har teke initiativ til å vidareutvikle samarbeidet gjennom etableringa av eit klyngeprosjekt. Erfaring og kompetanse frå arbeidet i Sunnfjord, både når det gjeld næringsutvikling, lokal forankring og samhandling mellom ulike aktørar, kan vere relevante også for andre delar av landet. Eg er kjend med at DMF har hatt dialog med Hub for Minerals gjennom det siste året, og ser positivt på at direktoratet vurderer korleis kunnskapen og erfaringane frå initiativet kan skape synergieffektar og styrke andre relevante satsingar.

Det er fleire initiativ og samarbeidsarenaer som skal bidra til auka utnytting av overskotsmassar og styrka ressurseffektivitet i mineralnæringa. Eg vil særleg framheve Gruveforum, som vart lansert av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard (DMF) tidlegare i år. Forumet skal fungere som ein møteplass for aktørar som har ansvar i utviklinga av mineralprosjekt.

Eventuelle prioriteringar og budsjettmessige konsekvensar må vurderast innanfor dei ordinære budsjettprosessane. Dersom det er aktuelt med statleg medverking til konkrete prosjekt, kan dei ansvarlege aktørane fremje søknader som vil vurderast på ordinær måte.

Svar fra samferdselsministeren · 18.08.2026

Reguleringsplan for E39 Gullkista i Gloppen kommune er under utarbeiding av Statens vegvesen i samarbeid med kommunen. Løysinga er, som representanten omtalar i spørsmålet sitt, ein relativt kort tunnel, og tilhøyrande dagsoner for å knyte seg til eksisterande veg på ein trafikksikker og elles god måte. Det er snart klart for å legge planforslaget ut til offentleg ettersyn.

Prosjektet har ein venta kostnad under 1 mrd. kroner. For slike mindre prosjekter er det ikkje krav om omtale av kostnadsramme for Stortinget, og Statens vegvesen vil difor vurdere prosjektet innanfor tildelte økonomiske rammer og fullmakter i det enkelte budsjettår.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 14.08.2026

Stadnamnlova har reglar om fastsetjing av skrivemåte av stadnamn og reglar om vern av lokalt nedarva stadnamn. Det er Kartverket og fylkeskommunane/kommunane som er vedtaksorgan til kvar sine typar namn. Saksbehandlinga på begge nivå krev lokal høyring av namna og innhenting av informasjon om namnebruken på staden. Språkrådet har ikkje avgjerdsmakt, men skal gje tilråding om skrivemåten før vedtak. Sametinget gjer det same for samiske namn. I alle delar av prosessen, både i kommunane og hos Kartverket er det rom for skjønn innanfor rammene av regelverket. Til dømes går det an å vurdere at fleire skrivemåtar og namneval er innanfor reglane, og dermed at ikkje berre éin skrivemåte eller eitt namneval som er mogeleg. Offentlege organ kan også bruke skjønn i vurdering av om det er nødvendig å reise namnesak. Saker kan også bli reiste av grunneigarar og organisasjonar.

Formålet med stadnamnlova er å ta vare på stadnamn som språklege kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk, og som ikkje endrar meiningsinnhaldet i namnet. Stadnamnlova slår fast at det ikkje er lov å bytte ut eit namn på ein stad, dersom det er nedarva på staden. Nokre gonger kan det likevel oppfattast som at eit vedtak om fastsetjing av skrivemåte medfører endring av eit namn. Dette kan vekkje engasjement og motvilje. Det gjeld både vedtak som Kartverket fattar, men også fylkeskommunale og kommunale vedtak. Forklaringa er nokre gonger at lokal nedarva uttale av namnet skal ha forrang. Slik er det fordi den lokale uttalen ber i seg meiningsinnhaldet i namnet, det som namnet fortel om natur, levemåte, ferdsel, planter og om språket på staden. Lokal uttale blir tilpassa norske rettskrivingsprinsipp, og slik blir skrivemåte fastsett. Usemje kan oppstå når vedtaksorganet fastset ein skrivemåte som byggjer på ein lokal uttale som er nedarva, men som er lite kjend lokalt og som få brukar dagleg. Mange i lokalsamfunnet vil då kunne oppfatte namnet som ”endra”, medan andre igjen meiner vedtaket om skrivemåte representerer munnleg overleverte namn som kanskje er i ferd med å gå ut av bruk.

Saker om fastsetjing av vegnamn som kommunen gjer, kan vere opphav til usemje, både lokalt og mellom vedtaksorgan. Dersom kommunen til dømes fastset eit vegnamn som byggjer på eit gardsnamn, skal vegnamnet etter reglane ha same skrivemåte som gardsnamnet det byggjer på. Kartverket vedtek gardsnamnet. Grunnen til at det er lagt til rette for at vedtak om gardsnamna overstyrer vegnamna på denne måten, er fordi gardsnamna er av dei eldste språklege kulturminna våre og primære i busetjingshistoria vår. Det er dessutan både potensielt farleg for utrykkingskøyretøy og upraktisk for andre som brukar GPS dersom same namnet i same geografiske område har ulike skrivemåtar.

Stadnamnlova er med på å sikre gode kartdata som mange sektorar treng. For særleg sikkerheit og beredskap er dette viktig. Stadnamna er viktige kulturminne og ein kollektiv arv som det er viktig å ta vare på. Folk er glade i stadane sine og dermed også i stadnamna. Vi som berre køyrer eller går forbi og les namna på kart og skilt, undrar oss over kva namna kjem av og kva dei fortel om både språk og samfunn lokalt. God vidareføring av stadnamna og kunnskap om dei er avhengig av både lokalt engasjement og lokalkunnskap – men også språkhistorisk og namnefagleg kunnskap. Nokre kommunar har eigne namnekomitear og har innarbeidde rutinar. For andre kommunar er det lenge mellom stadnamnsakene. Språkrådet har derfor utvikla e-kurs om stadnamnarbeid, tilpassa behovet i kommunane. Både Språkrådet og Kartverket er avhengig av god dialog med kommunane, og det er låg terskel for å ta kontakt og informere kvarandre gjensidig. Dette er nødvendig for god stadnamnforvaltning.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 18.08.2026

Merkur-programmet er et treffsikkert og godt virkemiddel for de minste og mest sårbare dagligvarebutikkene i våre distriktsområder. Vi har lenge oppmuntra Merkur-butikkene om å tilby ulike tilleggsoppgaver til sine lokalsamfunn, blant annet for å styrke det økonomiske grunnlaget og å gi innbyggerne et bredere tjenestetilbud lokalt.

De minste Merkur-butikkene med under 5 millioner kroner i årsomsetning kan søke om kr 150 000 i året i servicetilskudd fra Merkur-programmet. Det er en støtte for at butikken tilbyr sine tjenester til lokalsamfunnet. En forutsetning for å kunne søke om servicetilskudd, er at butikken tilbyr minimum 3 tilleggstjenester, som kan være kaffekrok i butikken, post i butikk, utleie av sykler osv. Det å trekke ut inntektene fra disse tilleggstjenestene – som er en forutsetning for å kunne søke om servicetilskudd – er ikke mulig ut fra dagens Merkur-forskrift.

I dagens Merkur-forskrift skal Merkur-butikkene ta utgangspunkt i sin årsomsetning eksklusiv merverdiavgift, drivstoff, kraftfôr og gjødsel. Det er ikke andre typer varer og tjenester enn disse som kan trekkes fra årsomsetningen.

Jeg vil ta en helhetlig gjennomgang og vurdere omsetningskravet i Merkur-programmet på nytt i høst. Jeg vil vurdere om det er flere konkrete varetyper og ev tjenester som bør unntas når en regner ut årsomsetningen for en Merkur-butikk. Jeg vil også vurdere om årsomsetningen, som er grunnlag for å søke om investeringsstøtte med mer fra Merkur-programmet, kun skal være dagligvareomsetningen.

Jeg kommer tilbake til Stortinget dersom det gjøres endringer i omsetningsgrunnlaget i Merkur-forskriften i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 23.06.2026

NRKs frie programbudsjett for TV består av all investering i TV-innhold i et år, fratrukket investeringer i nyheter, sport, direktesendinger, innhold fra NRK Sápmi, samt kjøp av visningsrett til internasjonale produksjoner.

NRK rapporterer på hvor stor gjennomsnittsandel av det frie programbudsjettet som har gått til norske, eksterne produsenter de siste tre år. De rapporterer ikke på enkeltår. I perioden 2023–2025 var denne eksternandelen 51,8 prosent.

Andelen av det frie programbudsjettet for TV som var lagt til NRKs kontorer utenfor Marienlyst var i perioden 2023–2025 beregnet til 16,0 prosent.

I 2010 var rapporteringskravene til NRK annerledes, og de rapporterte ikke direkte på eksternandel. Tallene fra 2010 er basert på interne beregninger og er derfor heftet med noe større usikkerhet. Beregningene viser at eksternandelen i 2010 var på 28 prosent og andelen som var lagt til NRKs kontorer utenfor Marienlyst var ca. 15 prosent.

Svar fra kunnskapsministeren · 19.06.2026

Jeg takker for spørsmålet fra representanten Sande. Først av alt vil jeg understreke at lesing og lesevansker er et veldig viktig tema for regjeringen. Som en del av Regjeringens plan for Norge har jeg satt i gang Leseløftet, et initiativ for å forbedre leseferdighetene til barn og unge. I forbindelse med dette, har regjeringen satt av 10 millioner kroner i 2026 til tiltak for elever med behov for særskilt tilrettelegging, herunder dysleksi og andre lesevansker. En del av disse midlene har gått inn i tilskuddsordningen for innkjøp av trykte læremidler, der det fra i år er åpnet for at inntil 10 prosent av midlene kan gå til innkjøp av digitale versjoner av de trykte læremidlene, for elever med dysleksi eller andre lesevansker. Det er også satt av 2 millioner kroner til at Utdanningsdirektoratet kan utvikle støtte- og veiledningstiltak for denne målgruppen.

Stortinget behandlet våren 2020 Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO («Tett på-meldingen»), jf. Innst. 188 S (2019–2020). Dette lå til grunn for endringer i Statpeds faste oppdrag. Statped er en statlig støttetjeneste som bistår kommuner og fylkeskommuner med tjenester innenfor små og særlig spesialiserte fagområder. Det fører til at Statped noen ganger må gjøre valg, og avvikle tjenester som de har gitt til enkelte grupper elever, for å prioritere og beskytte tjenestene og ressursene til elever som er i Stapeds primære målgrupper.

Statpeds lydbøker er særskilt tilrettelagt for blinde og sterkt synshemmede elever. Synstolking av for eksempel bilder, illustrasjoner og grafer i læremiddelet fører til at Statpeds manus inneholder mye mer tekst enn vanlige lydbøker, noe som er lite hensiktsmessig for andre brukere. Det finnes ulike andre digitale løsninger som kan være egnet for elever med lesevansker. Dette kan for eksempel være digitale versjoner av de trykte bøkene, universelt utformede digitale læremidler eller tekniske hjelpemidler som penneskanner. Dagens digitale læremidler er bedre universelt utformet enn tidligere, og det er gode muligheter for opplest tekst. Hva eleven har behov for av tilrettelegging må vurderes individuelt i hvert enkelt tilfelle og bør være tema for den sakkyndige vurderingen PPT utarbeider før kommunen fatter sitt vedtak.

Jeg vil understreke at ansvaret til kommunene eller rettighetene til elevene ikke er endret med justeringene i Statpeds skolelydbokordning. I etterkant av Tett på-meldingen har kompetansen til ansatte i barnehager og skoler og i det lokale støttesystemet blitt styrket, slik at de blir bedre i stand til å forebygge, fange opp og følge opp alle barn og elever. Det er kommunen og fylkeskommunen, som skoleeiere, som skal sørge for at opplæring er tilpasset, og at elevene i den offentlige skolen får individuell tilrettelegging dersom de trenger det for å kunne få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 11.

Kommunen og fylkeskommunen har også ansvaret for de læremidlene som brukes. Det framgår av opplæringsloven § 15-6 at skolene skal ha tilgang til nødvendige læremidler. Man anslår at mellom 5 og 10 prosent av elevmassen har dysleksi eller andre lesevansker. Det er derfor viktig at kommunene og fylkeskommunene har kompetanse for hvordan man skal tilrettelegge for disse elevene, og at de får de læremidlene de trenger.

Et annet sentralt tiltak i Leseløftet er opprettelsen av en lesekommisjon som skal bidra til å utvikle og anbefale konkrete tiltak. Lesekommisjonen skal blant annet gi anbefalinger til skolene om beste praksiser for leseopplæring som bidrar til utvikling av språk, leselyst og leseferdigheter, slik at alle elever, uavhengig av nivå, får den støtten og de utfordringene de trenger. Anbefalingene kan også omfatte råd om bruk av læremidler og læringsressurser, og om bruk av skolebibliotek som en del av opplæringen. Videre skal anbefalingene bidra til inkluderende leseopplæring hvor generelle tiltak så langt som mulig skal ivareta mangfoldet i barne- og elevgruppen, og kan også omfatte målrettede tiltak og tilretteleggingstiltak som ulike elevgrupper trenger.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 19.06.2026

NRK opplyser at selskapet totalt hadde 3 422 årsverk i 2000, 3 636 i 2010 og 3 137 i 2025. Bemanningen vokste altså gjennom det første tiåret, for deretter å falle med om lag 500 årsverk de siste femten årene. Ved hovedkontoret på Marienlyst i Oslo var det 2 390 årsverk i 2000, 2 417 i 2010 og 2 207 i 2025. Utenfor Marienlyst var tallene 1 032, 1 219 og 930 i de samme årene. NRK opplyser at tallene for 2000 og 2010 er beregnet ut fra organisasjonsstrukturen på den tiden, mens tallene for 2025 bygger på faktisk arbeidssted.

NRK peker på to forhold som forklarer utviklingen overordnet. Det ene er at Lisenskontoret i Mo i Rana ble avviklet da NRK gikk over fra lisensfinansiering til finansiering over statsbudsjettet, noe som reduserte bemanningen utenfor Marienlyst med om lag 100 årsverk. Det andre er digitalisering. Selskapet har bygget opp nye teknologi- og IT-miljøer, i hovedsak ved Marienlyst. NRK har sammenlignbare tall for disse fagområdene fra 2015, og opplyser om at antall årsverk innenfor digitalisering og teknologi økte fra 312 i 2015 til 520 i 2025.

NRK viser til at selskapet gjennom hele perioden har forsøkt å skjerme den redaksjonelle bemanningen. Selskapet har sammenlignbare tall for redaksjonelle årsverk fra 2015, og disse viser at NRK hadde 1 970 redaksjonelle årsverk i 2015 og 1 736 i 2025. Av disse var 877 i 2015 og 772 i 2025 knyttet til Distriktsdivisjonen og NRK Sápmi, i begge årene utgjorde dette 44,5 prosent av de redaksjonelle årsverkene.

Svar fra kunnskapsministeren · 05.06.2026

Det er viktig at barn og unge som er innlagt i helseinstitusjoner får et godt opplæringstilbud i tråd med rettighetene de har etter opplæringsloven. Som jeg har vist til i tidligere svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1661 (2025-2026), er det fylkeskommunen der institusjonen ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring til de som er innlagt. Ansvaret omfatter spesialisthelsetjenester finansiert av staten.

Når opplæringen blir gitt i institusjon, for eksempel på en sykehusskole, er det institusjonen som skal sørge for nødvendige lokaler. Lokalene må være egnet og oppfylle alminnelige tekniske og sikkerhetsmessige krav i plan- og bygningsloven og forskrift om miljørettet helsevern. Lokalene skal også være i samsvar med kravene til det fysiske miljøet i opplæringsloven. Hvilke lokaler som er nødvendige må vurderes konkret, blant annet ut fra hvor mange elever som skal få opplæring i institusjonen, og innholdet i og organiseringen av opplæringen.

Jeg har tillit til at Oslo kommune sørger for at barn og unge som er innlagt på sykehus i kommunen, får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven.

Når opplæringen gis ved institusjonen, legger jeg til grunn at institusjonen sørger for egnede lokaler.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 28.05.2026

Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker. Mitt svar er derfor ikke knyttet til de konkrete sakene det er vist til i spørsmålet.

Kommunene har selvråderett til å utforme sin egen lokale alkoholpolitikk innenfor rammene av alkoholloven. Uavhengig av om dagligvarebutikken har fysisk betjening eller er fjernbetjent er det ingen som har krav på bevilling til salg av alkohol. Om det skal gis salgsbevilling er opp til kommunens frie skjønn og vil variere ut fra den alkoholpolitikken kommunen ønsker å føre. Dette følger av alkoholloven § 1-7a. Det er derfor naturlig at noen kommuner tillater fjernbetjent salg (forutsatt at de tekniske løsningene er gode nok til å oppfylle alkohollovens krav) og at noen ikke vil tillate dette. At departementet vurderer at kommunene kan gi bevilling til salg av alkohol i fjernbetjente butikker, gitt at de tekniske løsningene er gode nok til å oppfylle alkohollovens krav, innebærer ikke at kommunene må gi bevilling til dette.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 07.05.2026

Jeg har fått følgende informasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Per 1. mai har Arbeids- og velferdsetaten behandlet 59 søknader om stønad til folkehøgskole for kommende skoleår. Av disse er 28 søknader innvilget og 31 søknader er avslått. To av avslagene og ingen av innvilgelsene gjaldt søknad om tilskudd til et andre år på folkehøyskole. Resten av søknadene gjaldt tilskudd til et første år på folkehøgskole.

Svar fra kunnskapsministeren · 24.04.2026

: Som representanten, er jeg opptatt av at ungdom lærer på ulikt vis. Jeg er derfor positiv til at fylkeskommuner samarbeider med bedrifter om opplæringen. Jeg vil imidlertid understreke at den modellen representanten viser til, bare er en av mange måter å inngå samarbeid med bedrifter på. Andre fylkeskommuner har andre modeller.

Fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring og å planlegge opplæringstilbudet i sitt fylke. Det innebærer å vurdere hvilke tilbud som trengs og tilby opplæring som treffer hele bredden av elever, lærlinger og lærekandidater. Dette ansvaret ble ytterligere forsterket ved innføring av fullføringsretten høsten 2024.

Fylkeskommunene har et stort handlingsrom til å inngå ulike former for opplæringssamarbeid med bedriftene i fylket. Mitt inntrykk er at stadig flere fylkeskommuner og skoler tar i bruk dette handlingsrommet, og at fylkeskommunene deler sine erfaringer med hverandre. Hva som er en god modell, vil imidlertid variere fra fylke til fylke. Det avhenger for eksempel av tilgang på bedrifter, herunder hvilken kapasitet bedriftene har til å påta seg ekstra opplæringsansvar, skolestruktur og ikke minst hva som er elevenes behov. Selv om enkelte elevgrupper kan ha behov for et opplæringstilbud hvor mye av opplæringen foregår i bedrift gjelder ikke det alle som har utfordringer i skolehverdagen. En del vil for eksempel ha større nytte av ekstra støtte og opplæring på skolen, fremfor å komme tidlig ut i en bedrift.

Jeg er opptatt av at fylkeskommunene skal utnytte den fleksibiliteten som ligger i regelverket til å lage gode tilbud slik at flere unge kommer inn i arbeidslivet og bedriftene får arbeidskraften de trenger. Denne forventningen uttrykker jeg overfor fylkeskommunene i mine møter med dem. Dette vil jeg fortsette med fremover.

Jeg mener det er fylkeskommunene som er best til å vurdere hva som er gode tiltak for ungdommene i sitt fylke. Derfor har regjeringen fra og med 2026 innlemmet tilskuddet på 466 millioner kroner til å kvalifisere og formidle til læreplass, i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Jeg har stor tillit til at fylkeskommunene fortsatt kommer til å prioritere arbeidet med å kvalifisere flere ungdommer til læreplass.

Fylkeskommunene har også lang tradisjon for samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring. Innenfor dette samarbeidet finnes det mange lokale samarbeidsmodeller. For å styrke innsatsen overfor utsatte unge i alderen 16 til 19 år som trenger praksisnær fag- og yrkesopplæring, ble Navs regelverk for opplæringstiltaket og mentor endret i august 2025. Endringene ble gjort nettopp for å imøtekomme ønsket om at Nav i større grad kan bidra inn med sine virkemidler overfor denne målgruppen.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at hele den norske fag- og yrkesopplæringen bygger på et samarbeid mellom skole og bedrift. Vanligvis foregår samarbeidet innenfor to års opplæring i skole med utplassering i bedrifter, etterfulgt av to års læretid i en lærebedrift. Alle fylkeskommuner samarbeider dermed allerede tett med bedriftene om læreplasser.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 13.04.2026

For å kunne gje Stortinget oversikt over fordelinga av VTA-plassar har eg bestilt tal frå Arbeids- og velferdsdirektoratet. Disse er samla i vedlegget.

I mars 2026 var det om lag 14 320 plassar i VTA. For landet samla var noko over 10 000 (70 pst.) VTA-deltakarar tilset i ei førehandsgodkjent verksemd (VTA-F) og noko under 4300 (30 pst.) i ei ordinær verksemd (VTA-O). Ansvaret for fordelinga av plassar mellom VTA-F og VTA-O ligg hos fylkesleddet i Nav, som er i dialog med lokalkontora. Fordelinga varierer betydeleg mellom fylka. Til dømes er noko under 41 pst. av VTA-deltakarane i Trøndelag i ei ordinær verksemd. Tilsvarande var den same andelen 22 pst. i Troms og Finnmark (sjå tabell 1).

I statsbudsjettet for 2026 er det lagt til rette for om lag 700 nye plassar i VTA. Hittil i år har det vore ei auke frå januar til mars på 129 nye tiltaksplassar. 86 plassar er innvilga hos førehandsgodkjende verksemder, medan 42 plassar er hos ordinære verksemder (sjå tabell 2). Sidan det framleis er tidleg i året og mange plassar ikkje er etablert ennå, har eg og valt å legge ved ei fylkesvis oversikt over Arbeids- og velferdsdirektoratets fordeling av tiltaksmidlar til VTA (sjå tabell 3). Det er midlane som vært fordelt til fylke, ikkje plassar.

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at rundt årsskiftet var om lag 3 660 eller 37 pst. av deltakarane i VTA i førehandsgodkjent verksemd personar med utviklingshemming Tilsvarande hadde 992 eller 23 pst. av deltakarane i VTA i ordinær verksemd, utviklingshemming (sjå tabell 4).

Direktoratet legg til at det kan vere ei underrapportering av brukarar med utviklingshemming i statistikken. Ein del med utviklingshemming står truleg oppført med ei anna hovuddiagnose. I tillegg er mange VTA-deltakarar (17 pst.) ikkje registrert med nokon diagnose.

Diagnosedata for nye deltakarar i 2026 var ikkje tilgjengeleg.