Erling Sande

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 23.06.2026

NRKs frie programbudsjett for TV består av all investering i TV-innhold i et år, fratrukket investeringer i nyheter, sport, direktesendinger, innhold fra NRK Sápmi, samt kjøp av visningsrett til internasjonale produksjoner.

NRK rapporterer på hvor stor gjennomsnittsandel av det frie programbudsjettet som har gått til norske, eksterne produsenter de siste tre år. De rapporterer ikke på enkeltår. I perioden 2023–2025 var denne eksternandelen 51,8 prosent.

Andelen av det frie programbudsjettet for TV som var lagt til NRKs kontorer utenfor Marienlyst var i perioden 2023–2025 beregnet til 16,0 prosent.

I 2010 var rapporteringskravene til NRK annerledes, og de rapporterte ikke direkte på eksternandel. Tallene fra 2010 er basert på interne beregninger og er derfor heftet med noe større usikkerhet. Beregningene viser at eksternandelen i 2010 var på 28 prosent og andelen som var lagt til NRKs kontorer utenfor Marienlyst var ca. 15 prosent.

Svar fra kunnskapsministeren · 19.06.2026

Jeg takker for spørsmålet fra representanten Sande. Først av alt vil jeg understreke at lesing og lesevansker er et veldig viktig tema for regjeringen. Som en del av Regjeringens plan for Norge har jeg satt i gang Leseløftet, et initiativ for å forbedre leseferdighetene til barn og unge. I forbindelse med dette, har regjeringen satt av 10 millioner kroner i 2026 til tiltak for elever med behov for særskilt tilrettelegging, herunder dysleksi og andre lesevansker. En del av disse midlene har gått inn i tilskuddsordningen for innkjøp av trykte læremidler, der det fra i år er åpnet for at inntil 10 prosent av midlene kan gå til innkjøp av digitale versjoner av de trykte læremidlene, for elever med dysleksi eller andre lesevansker. Det er også satt av 2 millioner kroner til at Utdanningsdirektoratet kan utvikle støtte- og veiledningstiltak for denne målgruppen.

Stortinget behandlet våren 2020 Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO («Tett på-meldingen»), jf. Innst. 188 S (2019–2020). Dette lå til grunn for endringer i Statpeds faste oppdrag. Statped er en statlig støttetjeneste som bistår kommuner og fylkeskommuner med tjenester innenfor små og særlig spesialiserte fagområder. Det fører til at Statped noen ganger må gjøre valg, og avvikle tjenester som de har gitt til enkelte grupper elever, for å prioritere og beskytte tjenestene og ressursene til elever som er i Stapeds primære målgrupper.

Statpeds lydbøker er særskilt tilrettelagt for blinde og sterkt synshemmede elever. Synstolking av for eksempel bilder, illustrasjoner og grafer i læremiddelet fører til at Statpeds manus inneholder mye mer tekst enn vanlige lydbøker, noe som er lite hensiktsmessig for andre brukere. Det finnes ulike andre digitale løsninger som kan være egnet for elever med lesevansker. Dette kan for eksempel være digitale versjoner av de trykte bøkene, universelt utformede digitale læremidler eller tekniske hjelpemidler som penneskanner. Dagens digitale læremidler er bedre universelt utformet enn tidligere, og det er gode muligheter for opplest tekst. Hva eleven har behov for av tilrettelegging må vurderes individuelt i hvert enkelt tilfelle og bør være tema for den sakkyndige vurderingen PPT utarbeider før kommunen fatter sitt vedtak.

Jeg vil understreke at ansvaret til kommunene eller rettighetene til elevene ikke er endret med justeringene i Statpeds skolelydbokordning. I etterkant av Tett på-meldingen har kompetansen til ansatte i barnehager og skoler og i det lokale støttesystemet blitt styrket, slik at de blir bedre i stand til å forebygge, fange opp og følge opp alle barn og elever. Det er kommunen og fylkeskommunen, som skoleeiere, som skal sørge for at opplæring er tilpasset, og at elevene i den offentlige skolen får individuell tilrettelegging dersom de trenger det for å kunne få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 11.

Kommunen og fylkeskommunen har også ansvaret for de læremidlene som brukes. Det framgår av opplæringsloven § 15-6 at skolene skal ha tilgang til nødvendige læremidler. Man anslår at mellom 5 og 10 prosent av elevmassen har dysleksi eller andre lesevansker. Det er derfor viktig at kommunene og fylkeskommunene har kompetanse for hvordan man skal tilrettelegge for disse elevene, og at de får de læremidlene de trenger.

Et annet sentralt tiltak i Leseløftet er opprettelsen av en lesekommisjon som skal bidra til å utvikle og anbefale konkrete tiltak. Lesekommisjonen skal blant annet gi anbefalinger til skolene om beste praksiser for leseopplæring som bidrar til utvikling av språk, leselyst og leseferdigheter, slik at alle elever, uavhengig av nivå, får den støtten og de utfordringene de trenger. Anbefalingene kan også omfatte råd om bruk av læremidler og læringsressurser, og om bruk av skolebibliotek som en del av opplæringen. Videre skal anbefalingene bidra til inkluderende leseopplæring hvor generelle tiltak så langt som mulig skal ivareta mangfoldet i barne- og elevgruppen, og kan også omfatte målrettede tiltak og tilretteleggingstiltak som ulike elevgrupper trenger.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 19.06.2026

NRK opplyser at selskapet totalt hadde 3 422 årsverk i 2000, 3 636 i 2010 og 3 137 i 2025. Bemanningen vokste altså gjennom det første tiåret, for deretter å falle med om lag 500 årsverk de siste femten årene. Ved hovedkontoret på Marienlyst i Oslo var det 2 390 årsverk i 2000, 2 417 i 2010 og 2 207 i 2025. Utenfor Marienlyst var tallene 1 032, 1 219 og 930 i de samme årene. NRK opplyser at tallene for 2000 og 2010 er beregnet ut fra organisasjonsstrukturen på den tiden, mens tallene for 2025 bygger på faktisk arbeidssted.

NRK peker på to forhold som forklarer utviklingen overordnet. Det ene er at Lisenskontoret i Mo i Rana ble avviklet da NRK gikk over fra lisensfinansiering til finansiering over statsbudsjettet, noe som reduserte bemanningen utenfor Marienlyst med om lag 100 årsverk. Det andre er digitalisering. Selskapet har bygget opp nye teknologi- og IT-miljøer, i hovedsak ved Marienlyst. NRK har sammenlignbare tall for disse fagområdene fra 2015, og opplyser om at antall årsverk innenfor digitalisering og teknologi økte fra 312 i 2015 til 520 i 2025.

NRK viser til at selskapet gjennom hele perioden har forsøkt å skjerme den redaksjonelle bemanningen. Selskapet har sammenlignbare tall for redaksjonelle årsverk fra 2015, og disse viser at NRK hadde 1 970 redaksjonelle årsverk i 2015 og 1 736 i 2025. Av disse var 877 i 2015 og 772 i 2025 knyttet til Distriktsdivisjonen og NRK Sápmi, i begge årene utgjorde dette 44,5 prosent av de redaksjonelle årsverkene.

Svar fra kunnskapsministeren · 05.06.2026

Det er viktig at barn og unge som er innlagt i helseinstitusjoner får et godt opplæringstilbud i tråd med rettighetene de har etter opplæringsloven. Som jeg har vist til i tidligere svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1661 (2025-2026), er det fylkeskommunen der institusjonen ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring til de som er innlagt. Ansvaret omfatter spesialisthelsetjenester finansiert av staten.

Når opplæringen blir gitt i institusjon, for eksempel på en sykehusskole, er det institusjonen som skal sørge for nødvendige lokaler. Lokalene må være egnet og oppfylle alminnelige tekniske og sikkerhetsmessige krav i plan- og bygningsloven og forskrift om miljørettet helsevern. Lokalene skal også være i samsvar med kravene til det fysiske miljøet i opplæringsloven. Hvilke lokaler som er nødvendige må vurderes konkret, blant annet ut fra hvor mange elever som skal få opplæring i institusjonen, og innholdet i og organiseringen av opplæringen.

Jeg har tillit til at Oslo kommune sørger for at barn og unge som er innlagt på sykehus i kommunen, får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven.

Når opplæringen gis ved institusjonen, legger jeg til grunn at institusjonen sørger for egnede lokaler.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 28.05.2026

Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker. Mitt svar er derfor ikke knyttet til de konkrete sakene det er vist til i spørsmålet.

Kommunene har selvråderett til å utforme sin egen lokale alkoholpolitikk innenfor rammene av alkoholloven. Uavhengig av om dagligvarebutikken har fysisk betjening eller er fjernbetjent er det ingen som har krav på bevilling til salg av alkohol. Om det skal gis salgsbevilling er opp til kommunens frie skjønn og vil variere ut fra den alkoholpolitikken kommunen ønsker å føre. Dette følger av alkoholloven § 1-7a. Det er derfor naturlig at noen kommuner tillater fjernbetjent salg (forutsatt at de tekniske løsningene er gode nok til å oppfylle alkohollovens krav) og at noen ikke vil tillate dette. At departementet vurderer at kommunene kan gi bevilling til salg av alkohol i fjernbetjente butikker, gitt at de tekniske løsningene er gode nok til å oppfylle alkohollovens krav, innebærer ikke at kommunene må gi bevilling til dette.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 07.05.2026

Jeg har fått følgende informasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Per 1. mai har Arbeids- og velferdsetaten behandlet 59 søknader om stønad til folkehøgskole for kommende skoleår. Av disse er 28 søknader innvilget og 31 søknader er avslått. To av avslagene og ingen av innvilgelsene gjaldt søknad om tilskudd til et andre år på folkehøyskole. Resten av søknadene gjaldt tilskudd til et første år på folkehøgskole.

Svar fra kunnskapsministeren · 24.04.2026

: Som representanten, er jeg opptatt av at ungdom lærer på ulikt vis. Jeg er derfor positiv til at fylkeskommuner samarbeider med bedrifter om opplæringen. Jeg vil imidlertid understreke at den modellen representanten viser til, bare er en av mange måter å inngå samarbeid med bedrifter på. Andre fylkeskommuner har andre modeller.

Fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring og å planlegge opplæringstilbudet i sitt fylke. Det innebærer å vurdere hvilke tilbud som trengs og tilby opplæring som treffer hele bredden av elever, lærlinger og lærekandidater. Dette ansvaret ble ytterligere forsterket ved innføring av fullføringsretten høsten 2024.

Fylkeskommunene har et stort handlingsrom til å inngå ulike former for opplæringssamarbeid med bedriftene i fylket. Mitt inntrykk er at stadig flere fylkeskommuner og skoler tar i bruk dette handlingsrommet, og at fylkeskommunene deler sine erfaringer med hverandre. Hva som er en god modell, vil imidlertid variere fra fylke til fylke. Det avhenger for eksempel av tilgang på bedrifter, herunder hvilken kapasitet bedriftene har til å påta seg ekstra opplæringsansvar, skolestruktur og ikke minst hva som er elevenes behov. Selv om enkelte elevgrupper kan ha behov for et opplæringstilbud hvor mye av opplæringen foregår i bedrift gjelder ikke det alle som har utfordringer i skolehverdagen. En del vil for eksempel ha større nytte av ekstra støtte og opplæring på skolen, fremfor å komme tidlig ut i en bedrift.

Jeg er opptatt av at fylkeskommunene skal utnytte den fleksibiliteten som ligger i regelverket til å lage gode tilbud slik at flere unge kommer inn i arbeidslivet og bedriftene får arbeidskraften de trenger. Denne forventningen uttrykker jeg overfor fylkeskommunene i mine møter med dem. Dette vil jeg fortsette med fremover.

Jeg mener det er fylkeskommunene som er best til å vurdere hva som er gode tiltak for ungdommene i sitt fylke. Derfor har regjeringen fra og med 2026 innlemmet tilskuddet på 466 millioner kroner til å kvalifisere og formidle til læreplass, i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Jeg har stor tillit til at fylkeskommunene fortsatt kommer til å prioritere arbeidet med å kvalifisere flere ungdommer til læreplass.

Fylkeskommunene har også lang tradisjon for samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring. Innenfor dette samarbeidet finnes det mange lokale samarbeidsmodeller. For å styrke innsatsen overfor utsatte unge i alderen 16 til 19 år som trenger praksisnær fag- og yrkesopplæring, ble Navs regelverk for opplæringstiltaket og mentor endret i august 2025. Endringene ble gjort nettopp for å imøtekomme ønsket om at Nav i større grad kan bidra inn med sine virkemidler overfor denne målgruppen.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at hele den norske fag- og yrkesopplæringen bygger på et samarbeid mellom skole og bedrift. Vanligvis foregår samarbeidet innenfor to års opplæring i skole med utplassering i bedrifter, etterfulgt av to års læretid i en lærebedrift. Alle fylkeskommuner samarbeider dermed allerede tett med bedriftene om læreplasser.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 13.04.2026

For å kunne gje Stortinget oversikt over fordelinga av VTA-plassar har eg bestilt tal frå Arbeids- og velferdsdirektoratet. Disse er samla i vedlegget.

I mars 2026 var det om lag 14 320 plassar i VTA. For landet samla var noko over 10 000 (70 pst.) VTA-deltakarar tilset i ei førehandsgodkjent verksemd (VTA-F) og noko under 4300 (30 pst.) i ei ordinær verksemd (VTA-O). Ansvaret for fordelinga av plassar mellom VTA-F og VTA-O ligg hos fylkesleddet i Nav, som er i dialog med lokalkontora. Fordelinga varierer betydeleg mellom fylka. Til dømes er noko under 41 pst. av VTA-deltakarane i Trøndelag i ei ordinær verksemd. Tilsvarande var den same andelen 22 pst. i Troms og Finnmark (sjå tabell 1).

I statsbudsjettet for 2026 er det lagt til rette for om lag 700 nye plassar i VTA. Hittil i år har det vore ei auke frå januar til mars på 129 nye tiltaksplassar. 86 plassar er innvilga hos førehandsgodkjende verksemder, medan 42 plassar er hos ordinære verksemder (sjå tabell 2). Sidan det framleis er tidleg i året og mange plassar ikkje er etablert ennå, har eg og valt å legge ved ei fylkesvis oversikt over Arbeids- og velferdsdirektoratets fordeling av tiltaksmidlar til VTA (sjå tabell 3). Det er midlane som vært fordelt til fylke, ikkje plassar.

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at rundt årsskiftet var om lag 3 660 eller 37 pst. av deltakarane i VTA i førehandsgodkjent verksemd personar med utviklingshemming Tilsvarande hadde 992 eller 23 pst. av deltakarane i VTA i ordinær verksemd, utviklingshemming (sjå tabell 4).

Direktoratet legg til at det kan vere ei underrapportering av brukarar med utviklingshemming i statistikken. Ein del med utviklingshemming står truleg oppført med ei anna hovuddiagnose. I tillegg er mange VTA-deltakarar (17 pst.) ikkje registrert med nokon diagnose.

Diagnosedata for nye deltakarar i 2026 var ikkje tilgjengeleg.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 13.04.2026

Norge har en desentralisert universitets- og høyskolestruktur med 24 statlige universiteter og høyskoler og 25 private høyskoler som tilbyr utdanning på omtrent 120 studiesteder. I tillegg kommer tilbud som gis utenfor de faste studiestedene, som for eksempel ved studiesenter, samt nettbasert undervisning. I hvilken grad høyere utdanning kommer hele landet til gode, må derfor vurderes ut fra flere forhold. Fleksibel undervisning som er for eksempel samlingsbasert eller nettbasert, gjør at studenter som bor i andre kommuner enn der hvor studiestedene ligger, kan følge undervisningen.

21 statlige universiteter og høyskoler og 15 private høyskoler mottar midler over Kunnskapsdepartementets budsjett på kap. 260. Bevilgningen på kap. 260 i 2026 er på 48,2 mrd. kroner, hvorav 45,9 mrd. kroner til statlige institusjoner og 2,3 mrd. kroner til private institusjoner.

Universitetene og høyskolene får midlene som én rammebevilgning, som betyr at institusjonen selv skal disponere og fordele tildelingen mellom sine formål, aktiviteter og enheter for å møte de målene som er satt for sektoren og den enkelte virksomhet. Kunnskapsdepartementet tildeler ikke midler til de enkelte studiestedene, og har ikke oversikt over hvordan kostnadene er fordelt på ulike kommuner.

Tabellen under viser registrerte studenter høstsemesteret 2025 ved universiteter og høyskoler med finansiering over kap. 260, fordelt etter studiestedets kommune. Siden de ti største kommunene kan avgrenses på ulike måter, er det vist tall for alle kommuner sammen med innbyggertallet per 1.1.2026 (SSB-tall). Tabellen viser også institusjonens totale studentantall og delen kommunens studiesteder utgjør av dette, samt institusjonens rammebevilgning for 2026. Institusjoner som har studiesteder i flere kommuner, fremkommer dermed flere ganger. Fordelingen av studentene mellom studiestedene kan gi en grov indikasjon på hvordan kostnadene er fordelt, men viser ikke dette direkte. De faktiske kostnadene vil avhenge av faktorer som blant annet antall ansatte på studiestedene, bygningsmassen og annen infrastruktur, hvilke studieprogram som tilbys, og andre oppgaver de ansatte har utover undervisning. Studentene på noen nettbaserte tilbud er registrert på kommunen hvor fagmiljøet er etablert, mens andre ikke er knyttet til en kommune. Bevilgning er oppgitt i 1 000 kroner.

Kommune Innbyggere Inst. Studenter i kommunen Institusjonens studenter totalt Prosent av institusjonens studenter i kommunen Institusjonens rammebevilgning totalt

Oslo/Bærum 861 942 UiO 27 411 27 411 100 7 302 468

OM 20 339 24 118 84,3 3 229 635

BI 14 993 22 456 66,8 445 553

HK 13 690 15 037 91,0 409 598

VID 3 536 5 806 60,9 543 805

NIH 2 028 2 028 100 322 538

LDH 1 385 1 385 100 158 383

MF 955 955 100 119 748

AHO 891 891 100 273 704

NLA 875 3 331 26,3 349 873

NMH 794 794 100 345 228

KHiO 611 611 100 442 807

STH 335 335 100 21 214

HLT 324 324 100 17 329

FIH 238 331 71,9 13 024

BDM 49 49 100 35 417

HFDK 16 16 100 2 422

Bergen 294 860 UiB 20 618 20 618 100 4 589 045

HVL 11 082 16 854 65,8 2 539 260

NHH 4 497 4 497 100 669 219

BI 3 853 22 456 17,2 445 553

HK 1 347 15 037 9,0 409 598

VID 1 207 5 806 20,8 543 805

NLA 1 113 3 331 33,4 349 873

BAS 167 167 100 23 106

Trondheim 218 460 NTNU 36 917 43 665 84,5 8 583 369

BI 2 425 22 456 10,8 445 553

DMMH 762 839 90,8 152 040

NLA 20 3 331 0,6 349 873

Stavanger 151 669 UiS 13 647 13 647 100 2 054 484

BI 1 079 22 456 4,8 445 553

VID 983 5 806 16,9 543 805

NLA 45 3 331 1,4 349 873

Kristiansand 119 287 UiA 11 287 14 636 77,1 1 990 904

AHS 398 398 100 35 649

NLA 336 3 331 10,1 349 873

Drammen 106 013 USN 3 712 18 680 19,9 2 353 196

Lillestrøm 96 771 OM 3 779 24 118 15,7 3 229 635

Fredrikstad 86 243 HiØ 2 668 7 405 36,0 896 629

Tromsø 79 943 UiT 11 639 16 674 69,8 4 281 564

Tromsø 79 943 VID 18 5 806 0,3 543 805

Ålesund 59 663 NTNU 2 690 43 665 6,2 8 583 369

Bodø 53 638 NU 6 837 11 759 58,1 1 851 729

Bodø 53 638 UiT 60 16 674 0,4 4 281 564

Indre Østfold 47 943 HiØ 95 7 405 1,3 896 629

Haugesund 38 663 HVL 1 776 16 854 10,5 2 539 260

Porsgrunn 37 435 USN 3 001 18 680 16,1 2 353 196

Hamar 33 817 INN 3 197 15 257 21,0 1 531 613

Molde 33 291 HiM 3 184 3 801 83,8 357 036

Halden 32 082 HiØ 4 642 7 405 62,7 896 629

Ringerike 31 942 USN 1 491 18 680 8,0 2 353 196

Gjøvik 31 350 NTNU 3 953 43 665 9,1 8 583 369

Lillehammer 29 669 INN 5 316 15 257 34,8 1 531 613

Kongsberg 29 169 USN 1 238 18 680 6,6 2 353 196

Horten 28 173 USN 4 637 18 680 24,8 2 353 196

Rana 25 844 NU 370 11 759 3,1 1 851 729

UiT 30 16 674 0,2 4 281 564

Grimstad 25 569 UiA 3 349 14 636 22,9 1 990 904

Harstad 25 204 UiT 1 124 16 674 6,7 4 281 564

Stjørdal 25 108 NU 995 11 759 8,5 1 851 729

Kristiansund 24 479 HiM 617 3 801 16,2 357 036

DMMH 77 839 9,2 152 040

NTNU 31 43 665 0,1 8 583 369

HVO 8 4 371 0,2 450 550

Steinkjer 24 007 NU 433 11 759 3,7 1 851 729

Sunnfjord 22 804 HVL 721 16 854 4,3 2 539 260

Ås 22 725 NMBU 8 936 8 936 100 1 695 344

Alta 22 074 UiT 2 583 16 674 15,5 4 281 564

Elverum 21 937 INN 2 870 15 257 18,8 1 531 613

Narvik 21 647 UiT 925 16 674 5,5 4 281 564

Klepp 21 444 HGUt 23 23 100 2 401

Levanger 20 807 NU 2 283 11 759 19,4 1 851 729

NTNU 62 43 665 0,1 8 583 369

Stord 19 276 HVL 945 16 854 5,6 2 539 260

Namsos 15 112 NU 489 11 759 4,2 1 851 729

Notodden 13 389 USN 1 443 18 680 7,7 2 353 196

Sogndal 12 552 HVL 2 330 16 854 13,8 2 539 260

Hammerfest 11 391 UiT 109 16 674 0,7 4 281 564

Midt-Telemark 11 157 USN 2 848 18 680 15,2 2 353 196

Volda 11 009 HVO 4 363 4 371 99,8 450 550

Sør-Varanger 9 947 UiT 105 16 674 0,6 4 281 564

SA 8 187 4,3 132 389

Vågan 9 905 UiT 35 16 674 0,2 4 281 564

Hadsel 8 374 NU 117 11 759 1,0 1 851 729

Alstahaug 7 489 VID 62 5 806 1,1 543 805

Målselv 6 819 UiT 51 16 674 0,3 4 281 564

Gol 4 902 USN 144 18 680 0,8 2 353 196

Åmot 4 191 INN 3 659 15 257 24,0 1 531 613

Vinje 3 829 USN 166 18 680 0,9 2 353 196

Guovdageaidnu 2 886 SA 179 187 95,7 132 389

Stor-Elvdal 2 239 INN 215 15 257 1,4 1 531 613

Nesna 1 796 NU 232 11 759 2,0 1 851 729

Svar fra landbruks- og matministeren · 14.04.2026

Jeg mener at tilstrekkelig tilgang på veterinærer er avgjørende for å ivareta beredskapsevne, dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet, slik at vi kan ha aktivt landbruk og matproduksjon i hele landet. Det er derfor bekymringsfullt at det oppleves som lite attraktivt for veterinærer å etablere praksis i enkelte områder.

Kommunene har siden 2008 hatt et lovpålagt ansvar for veterinærdekningen, herunder organisering av en vaktordning. Behovene for veterinærtjenester i kommunene varierer med en rekke forhold, blant annet dyretetthet, geografi, næringsstruktur, beredskapsbehov og hvor mange veterinærer man bør ha tilgang til i et vaktområde for at ordningen med døgnvakt skal være forsvarlig. Flertallet i et utvalg som i 2005 utredet organisering og bemanning av klinisk veterinærvakt, mente at vaktordningen som hovedregel burde være slik at 80 % av gårdsbruk med husdyr burde kunne nås innen 100 minutter. Departementet antok at en slik norm kunne være veiledende også for hva som var tilfredsstillende tjenestetilgang på dagtid.

Departementet forutsatte da kommunene fikk ansvaret for veterinærdekning at de måtte ta grep for at det skal være god nok tilgang på dyrehelsepersonell til sine innbyggere. De måtte også legge til rette for det praktiske ved ordningen og finne samarbeidsformer kommunene imellom. KS ble pekt på som en sentral medspiller.

Staten bidrar fortsatt med øremerkede tilskudd til kommunenes tiltak for veterinærdekning. Stortinget har i statsbudsjettet for 2026 bevilget 237 millioner kroner. Dette omfatter tilskudd til vaktordning, stimuleringstilskudd i områder med svakt næringsgrunnlag for veterinærtjenester, samt en mentorordning. Mange kommuner supplerer i tillegg med egne midler, og flere har valgt å opprette kommunale veterinærstillinger for å dekke behovet.

Det har som kjent over tid vært utfordringer med å rekruttere veterinærer mange steder i landet. Regjeringen tar situasjonen på alvor. Derfor satte Landbruks- og matdepartementet ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skulle utrede problemstillingen. Arbeidsgruppens rapport fra mars 2023 viste at utfordringene er kompliserte og sammensatte, og at det ikke finnes en enkelt løsning.

Jeg har fulgt opp rapporten fra arbeidsgruppen med målrettede tiltak, blant annet en mentorordning for nye veterinærer. Mentorordningen, gjennomført i regi av Den norske veterinærforening, har fått gode tilbakemeldinger. Den gjør overgangen fra studier til praksis tryggere og senker terskelen for produksjonsdyrpraksis og vaktdeltakelse. Departementet har gitt tilsagn om en videreføring og styrking av mentorordningen i 2026 med et samlet tilskudd på 6 millioner kroner.

Det ble i 2008 ikke foreslått særskilte sanksjonsbestemmelser knyttet til kommunenes plikt etter loven. Departementet hadde imidlertid stor tiltro til at kommunene ville ivareta ansvaret på en god måte.

Med hjemmel i Matloven er det erstatningsordninger for pålagte tiltak mot sjukdommer, smittestoffer og skadegjørere hos dyr og planter, og det er forskrifter om kompensasjon for å lette etterlevelse av matlovens krav og forpliktelser i primærproduksjonen. Det er ingen statlig erstatningsordning for tap av dyr på grunn av utilfredsstillende veterinærdekning. I slike tilfeller må dyreeier selv dekke tapet, eventuelt tegne privat forsikring eller henvende seg til kommunen som ansvarlig for veterinærdekningen. Det kan i prinsippet oppstå et kommunalt erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Det forutsetter at kommunen har opptrådt uaktsomt, lovbruddet kan dokumenteres og det foreligger årsakssammenheng mellom manglende veterinærdekning og tapet.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 14.04.2026

Spørsmålet viser til anmodningsvedtak 487 til saken Representantforslag om alkoholsal i fjernbetente butikkar (Dokument 8:59 S (2025−2026)). Vedtaket lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringa varsle kommunane, statsforvaltarane og Helsedirektoratet om at kommunane kan halde fram med å godkjenne sal av alkohol og tobakk i fjernbetente butikkar, gitt at dei tekniske løysingane er gode nok til å oppfylle alkohollovens og tobakkskadelovens krav, fram til ei eventuell lovendring er lagd fram for Stortinget.»

Tobakksskadeloven kom inn som en del av vedtaket uten at dette hadde vært en del av representantforslaget eller forutgående behandlinger. Det er flere viktige forskjeller mellom alkohollovens og tobakksskadelovens regler for salg, særlig knyttet til at alkoholsalg er underlagt et kommunalt bevillingssystem, mens det ikke er tilfelle for tobakkssalg. Dette førte til at det har tatt noe lengre tid å få ferdigstilt brevet til kommunene, statsforvalterne og Helsedirektoratet. Departementet holder på å ferdigstille brevet og vil sende det ut om kort tid.

Lovlighetskontroller gjennomført av statsforvalterne beskriver at det er ulike måter å innrette det fjernbetjente salget på. Kommunene som bevillingsmyndighet, vil fremdeles måtte foreta en konkret vurdering i det enkelte tilfellet om det vil være mulig å oppfylle kravene i alkoholloven.

For tobakksskadelovens del er det som nevnt ingen forutgående kommunal vurdering og behandling av søknader om salgsbevilling, noe som kompliserer oppfølgingen av vedtak 487. Departementet har derfor behov for å gjøre særskilte vurderinger av gjeldende rett og videre prosess på dette lovområdet.

Jeg viser for øvrig til at Helsedirektoratet den 7. april 2026 leverte svar på oppdraget om å gjøre en vurdering av ulike teknologiske løsninger for fjernbetjent salg opp mot alkoholregelverket. Departementet vil gjennomgå utredningen og komme tilbake til Stortinget ved behov for ev. lovendringer.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 07.04.2026

Det har vært mye oppmerksomhet rundt planene for omstilling av deler av tjenestetilbudet ved Helse Førde HF. Saken har vært gjenstand for flere spørsmål fra Stortinget og et eget representantforslag (Dokument 8:45 S (2025-2026)) som ble behandlet i Stortinget 24. februar i år.

Styret i Helse Førde HF behandlet planene for omstilling i styremøte som ble holdt 25. februar i år. Dette skjedde etter en grundig gjennomgang av ulike sider ved tjenestetilbudet og organiseringen av tjenestene ved sykehusene i Sogn og Fjordane, og med siktemål om å få en mer bærekraftig økonomi for sykehusene. Styret besluttet å gjøre en del endringer for å sikre en bedre fremtidig bærekraft, men samtidig ble de vedtatte endringene betydelig nedjustert i forhold til de tiltakene man opprinnelig vurderte.

Med styret sitt vedtak er det fastslått at sykehusene i Nordfjord og Lærdal fortsatt skal ha et skadepoliklinisk tilbud som skal være tilpasset for å redusere reisebelastning for pasienter, og særlig sårbare grupper. Det skal også gjøres en vurdering av om ytterligere poliklinske tilbud kan legges til de nevnte lokalsykehusene, dersom dette er bærekraftig.

Jeg oppfatter at intensjonen bak det aktuelle vedtaket som representanten Sande viser til, er – og vil bli – ivaretatt, innenfor rammene av styrets vedtak. Stortingets vedtak i sakens anledning skal være godt kjent for helseforetaket, både regionalt og lokalt. Departementet følger jevnlig opp utvikling og status i aktuelle saker i alle landets helseforetak, og det vil bli gjort også i dette tilfellet.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 24.03.2026

Eg svarer på spørsmålet ut frå ansvaret mitt for miljøpåverknad frå havbruk, inkludert påverknad frå lakselus på ville laksebestandar. Det er klima- og miljøministeren som har det heilskaplege ansvaret for vill laksefisk.

Vi har i dag eit godt kunnskapsgrunnlag når det gjeld miljøpåverknad frå havbruk, særleg knytt til påverknad frå lakselus, men eg er oppteken av at dette stadig må verte utvikla. Dette kjem mellom anna til uttrykk i tildelingsbrevet til Havforskingsinstituttet, der eit prioritert tiltak er at instituttet kontinuerleg skal forbetre kunnskapsgrunnlaget og utvikle risikorådgivinga for påverknad frå akvakulturproduksjon, slik at rådgivinga blir meir dekkjande og tek omsyn til samla påverknad.

For 2026 er det eit prioritert tiltak at Havforskingsinstituttet skal bidra inn i arbeidet med oppfølginga av Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk. I Meld. St. 24 (2024–2025) blir det skissert ulike alternativ for regulering av utslepp av lakselus, med sikte på å nå miljømålet. I den samanhengen har Nærings- og fiskeridepartementet bedd Havforskingsinstituttet utarbeide eit naturfagleg råd om storleiken på eit akseptabelt utsleppsnivå av luselarver. Det går fram av bestillinga at instituttet skal involvere relevante forskingsinstitusjonar i arbeidet. Det skal gjerast greie for relevante og tilgjengelege modellar som kan nyttast i utrekningane, om fleire modellar kan nyttast i kombinasjon, samt i kva grad bruk av fleire modellar reduserer uvisse. Rådet vil bli publisert og inngå i grunnlaget for avgjerder om framtidig regulering av utslepp av lakselus, og medverke til utvikling av eit stadig meir heilskapleg og grundig kunnskapsgrunnlag for miljøpåverknaden frå havbruk.

Havforskingsinstituttet nytta 346 mill. kroner til akvakulturforsking i 2025. Miljøpåverknad frå havbruk utgjer hovuddelen av dette. I tillegg blir forsking på havbruk og berekraft finansiert gjennom Forskingsrådet sine program.

Det følgjer av tildelingsbrevet til Veterinærinstituttet for 2026 at også dei skal bidra inn i oppfølginga av Meld. St. 24 (2024–2025). Vidare går det fram at Veterinærinstituttet skal utarbeide ei oversikt over helsestatus hos villfisk, og der det er relevant, synleggjere samanhengen mellom alvorlege sjukdommar hos villfisk og oppdrettsfisk. Instituttet skal auke kunnskapen om smittestoff og dei viktigaste drivkreftene for utvikling av sjukdom og dødelegheit hos både oppdrettsfisk og villfisk. Vidare skal instituttet vidareutvikle kunnskapen om korleis lakselus frå oppdrett påverkar vill laksefisk.

Tildelingsbreva til både Fiskeridirektoratet og Mattilsynet presiserer at dei skal prioritere å bidra inn i oppfølginga av Meld. St. 24 (2024–2025). Det blir òg understreka at vidareutvikling av digital samhandling mellom havbruksnæringa og styresmaktene, og mellom forvaltings- og tilsynsmyndigheiter, vil vere viktig. Mattilsynet arbeider med utvikling av regelverk for automatisk luseteljing, medan Fiskeridirektoratet arbeider med biomassekontroll. Desse tiltaka vil styrkje datagrunnlaget, og betre tal for både fisk og lus vil gi eit betre kunnskapsgrunnlag.

Avslutningsvis vil eg understreke at sjølv om kunnskapsgrunnlaget kan og skal vidareutviklast, har vi tilstrekkeleg kunnskap til å tillate drift og regulere havbruk i Noreg. Eg ser samstundes eit behov for å kommunisere tydelegare korleis det noverande kunnskapsgrunnlaget knytt til lakseluspåverknad på vill laksefisk blir til. Mykje tyder på at ordningane for innhenting og vurdering av kunnskap om lusepåverknad ikkje er tilstrekkeleg kjende. I den samanhengen viser eg til mitt svar på spørsmål nr. 1927 til skriftleg svar om å utvikle eit heilskapleg kunnskapsgrunnlag for havbruket sin miljøpåverknad, sendt til Stortinget 18. mars 2026.