Mathilde Tybring-Gjedde

Svar fra kunnskapsministeren · 24.09.2026

Jeg er opptatt av at kommunene og nasjonale myndigheter fortsatt skal ha god informasjon om resultatutviklingen i norsk skole. I stortingsmelding nr. 34 (2023-2024) beskriver regjeringens mål om å utvikle nye prøver som i større grad gir støtte til lærerens arbeid med underveisvurdering av elevene, samtidig som det presiseres at lokale skolemyndigheter må ha et godt og relevant kunnskapsgrunnlag for å følge opp og utvikle sine skoler.

Dagens nasjonale prøver fungerer ikke godt nok. Dette er godt dokumentert fra Utdanningsdirektoratet og det partssammensatte kvalitetsutviklingsutvalget som beskrev utfordringene ved prøvene i NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling. I NOUen understrekes behovet for at prøvene må kunne gi lærerne umiddelbare og konkrete tilbakemeldinger om elevenes resultater. Lærerne peker på at det kan være vanskelig å se sammenhengen mellom resultater fra prøvene og egen opplæringspraksis, og at ferdighetsområdene fra prøvene ikke alltid gir tilstrekkelig støtte for tilpassing av undervisningen. For at prøvene skal oppleves som nyttige er det nødvendige at resultatene er tilgjengelig lokalt på et tidspunkt og i et format som gjør dem handlingsrelevante.

Utdanningsdirektoratet skal sammen med partene, blant annet representanter for lærere, skoleledere, kommunene som skoleeier og andre som jobber i og med skole, utrede og foreslå ulike løsninger for de nye prøvene. Oppdraget er gitt overordnede føringer for hvordan de nye prøvene skal utredes.

En vesentlig del av oppdraget jeg har gitt til Utdanningsdirektoratet handler om å utrede og anbefale hvilken informasjon lokale skolemyndigheter kan få fra et nytt kvalitetsutviklingssystem og nye prøver. Direktoratet skal også utrede hvilken informasjon nye nasjonale prøver og et nytt kvalitetsutviklingssystem kan gi til forskningsformål.

Det vil være uaktuelt å gå videre med prøver som ikke gir tilstrekkelig styringsinformasjon eller som ikke sikrer gode data til forskning på norsk skole

Representanten peker på bruk av ankeroppgaver, og det kan være én måte å legge til rette for at prøvene gir informasjon om elevenes resultatutvikling over tid, men det kan også finnes andre måter å få slik informasjon på. Når fagfolk i Utdanningsdirektoratet er bedt om å utrede ulike løsninger som gjør det mulig å vurdere resultatutvikling over tid, har de også fått faglig handlingsrom til å vurdere både bruk av ankeroppgaver og andre løsninger som kan være aktuelle i nye prøver og kvalitetsutviklingssystemet.

Så vil jeg til slutt igjen understreke at vi fortsatt skal ha dagens nasjonale prøver inntil nye prøver er klare for bruk. Utviklingen av nye prøver pågår nå. For at vi skal komme fram til prøver som er bedre enn i dag, mener jeg det er viktig at vi også ser på flere alternativer og vurderer deres styrker og svakheter før jeg tar en endelig beslutning.

Svar fra kunnskapsministeren · 24.09.2026

Jeg har i likhet med representanten Tybring-Gjedde merket meg at andelen ekskluderte elever i PISA 2025 er høyere enn tidligere for Norge. I PISA 2025 er 10,4 prosent av de elevene i Norge som er trukket ut, ekskludert fra å delta i undersøkelsen. Den norske PISA-rapporten gir ingen nærmere forklaring på hvorfor eksklusjonsandelen øker.

Kriteriene for å ekskludere enkeltelever fra PISA-undersøkelsen er følgende:

1. Elever med en type fysisk funksjonsnedsettelse som kan hindre dem i å gjennomføre prøven.

2. Elever med kognitive, psykiske og/eller emosjonelle vansker. Dette er elever som PP-tjenesten, BUP eller andre faginstanser har vurdert, og som ikke er i stand til å forstå og følge instruksjonene i undersøkelsen.

3. Elever med begrensede norskkunnskaper og som oppfyller alle disse tre kriteriene: (1) har ikke norsk som morsmål, (2) har begrensede norskkunnskaper og (3) har hatt mindre enn ett års undervisning i norsk.

For å sikre kvaliteten på dataene og mest mulig lik gjennomføring av PISA-undersøkelsen i alle land, er det etablert felles internasjonale kriterier for når en skole eller en elev skal kunne ekskluderes fra undersøkelsen. En høyere eksklusjon gir økt utvalgsusikkerhet, og det må tas forbehold om at det kan være en skjevhet i de norske resultatene. Jeg forholder meg til at OECD har godkjent det norske datagrunnlaget, og at de norske dataene er publisert i den internasjonale rapporten. Som alltid må vi tolke resultater fra undersøkelser med de forbehold som fremgår av rapporten.

De norske PISA-forskerne viser i sin rapport til at de norske resultatene i PISA trolig ville ha vært svakere dersom deltakelsen hadde vært innenfor de tekniske standardene. Forskerne skriver i rapporten at dersom man antar at elevene som ble ekskludert i gjennomsnitt ville prestert 100 poeng lavere enn elevene som deltok, vil 1 prosentpoeng økning i eksklusjon gi omtrent 1 poeng høyere gjennomsnittsresultat. Andelen ekskluderte elever er ca. 4 prosentpoeng høyere i PISA 2025 enn i 2015. Dersom andelen ekskluderte elever i PISA 2025 hadde vært den samme som i 2015, ville det med denne antakelsen vært 4 poeng

større tilbakegang i gjennomsnittsresultatene i de tre fagområdene. I tillegg ville det trolig vært en høyere andel av elevene som presterer under nivå 2.

Norge har siden PISA 2009 hatt en eksklusjonsandel som er over PISA sin tekniske standard. Utviklingen i Norge følger en internasjonal trend med økende eksklusjon. Eksempelvis var Sverige merket i PISA 2018-rapporten som følge av høy eksklusjon, og Danmark i PISA 2022-rapporten. I Danmark avviste også over 200 skoler å delta i siste PISA-undersøkelse.

Representanten etterspør også oversikt over andel elever på 10. trinn som har fritak fra ett eller flere fag. Elever kan etter visse kriterier få fritak fra vurdering med karakter i fag, og vil da ikke få standpunktkarakter i faget. Hvis tallene skal ses i sammenheng med eksklusjonsandelen i PISA-undersøkelsen, vil det være relevant å ikke inkludere fritak fra norsk sidemål og kroppsøving. Fritaksandelen i sidemål er langt høyere enn i andre fag, og er skoleåret 2025/26 på 25 prosent på 10. trinn, mens fritak fra kroppsøving er av mindre relevans for eksklusjon fra PISA.

Hvis populasjonen begrenses til elever som fyller 16 år i løpet av året de avslutter 10. trinn, viser tall fra Utdanningsdirektoratet følgende utvikling i elever med fritak fra vurdering med karakter i ett eller flere fag unntatt norsk sidemål og kroppsøving:

Skoleår Andel med fritak (prosent)

2025–2026 10,1

2024–2025 10,1

2023–2024 10

2022–2023 8,3

2021–2022 6,4

2020–2021 6,1

2019–2020 6,0

2018–2019 5,8

2017–2018 6,0

2016–2017 5,6

2015–2016 5,2

Til slutt vil jeg trekke fram at det i 2026 var en betydelig nedgang i antall elever som fullførte ungdomsskolen uten grunnskolepoeng, med 1035 færre elever enn i 2025. Det er en positiv utvikling vi må arbeide for at fortsetter.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 21.09.2026

Jeg takker representanten for spørsmålet. Vedlagt dette svaret ligger et regneark med fem arkfaner som inneholder tallene fra de studietypene jeg oppfatter at representanten spør om; barnehagelærer-, grunnskolelærer-, lektor- og yrkesfaglærerutdanninger samt lærerutdanninger i praktiske og estetiske fag. Jeg viser først en nasjonal, samlet oversikt over antall møtte studenter og antall planlagte studieplasser i perioden 2019–2025. Videre er disse tallene brutt ned på utdanningstype, så på hvert universitet og høyskole, og deretter på hvert studiested slik representanten etterpurte. Det er en egen arkfane for inneværende år, 2026, da årets opptak ennå ikke er sluttført og rapportert fra institusjonene. Tall med en verdi lavere enn fem er fjernet og markert med en stjerne (*) i datamateriale, av hensyn til personvernet og for å overholde personvernforordningen (GDPR).

De tallene jeg kan legge frem på nåværende tidspunkt for 2026-opptaket er hvor mange søkere som hittil i år har takket ja til studieplassen de har fått tilbud om. Først siste dag i oktober er møttallene klare fra årets opptak.

Tallene er levert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), fra Samordna opptak og inneholder de utdanningene der vi har et nasjonalt, samordnet opptak. Dette utelukker studietyper som har lokalt opptak ved hver enkelt institusjon som praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og flere arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanninger (ABLU).

Svar fra kunnskapsministeren · 21.09.2026

Bruken av droner øker, og teknologien tas i bruk på stadig flere områder. Derfor mener jeg at det er det viktig å videreutvikle kompetansen på feltet, slik at samfunnet har tilgang på fagfolk som kan bruke teknologien trygt og effektivt.

Første august 2023 innførte vi droneoperatørfaget som nytt lærefag i videregående opplæring. Droneoperatørfaget handler om planlegging, gjennomføring og oppfølging av droneoperasjoner. Lærefaget har hatt en positiv utvikling i antall lærlinger siden det startet opp (fra 11 til 40 løpende lærekontrakter).

Troms fylkeskommune og Arctic Aviation Centre har foreslått å etablere et nasjonalt droneteknikertilbud ved Bardufoss videregående skole. Det foreslåtte droneteknikertilbudet vil være et nytt lærefag i videregående opplæring. Forslagsstiller ønsker et femårig utdanningsløp med et tredje fordypningsår i skole etterfulgt av to års læretid i bedrift. Tilbudet skal være en del av flyfagtilbudet som ligger i utdanningsprogrammet for elektro og datateknologi. Til forskjell fra dagens droneoperatørfag, som i hovedsak er rettet mot planlegging og gjennomføring av droneoperasjoner, skal utdanningen gi kompetanse innen vedlikehold, integrasjon, reparasjon og modifikasjon av droner og tilhørende systemer, i samsvar med sivile og militære luftfartskrav.

Jeg ser på forslaget om å etablere et droneteknikerfag som spennende.

Utdanningsdirektoratet viser til kompleksiteten i denne saken fordi den også er omfattet av andres regelverk. I denne saken gjelder det særlig Luftfartstilsynet og internasjonale regler. Det gjør at en slik sak vil ta noe tid å utrede. Utdanningsdirektoratet opplyser at de vil gå i dialog med bransjen, og at de kan ha en beslutning klar på om det kan bli et droneteknikertilbud i videregående i løpet av høsten 2027.

Svar fra kunnskapsministeren · 31.08.2026

Det er ikke kvantitative krav til antall fysiske lærebøker eller spesifisert i hvilke fag og på hvilke trinn disse skal benyttes, i lovforslaget som er på høring.

Regjeringen ønsker å løfte posisjonen til trykte læremidler i norsk skole. Lovforslaget henger sammen med flere andre tiltak som allerede er igangsatt for å oppnå mer lesing og bedre leseferdigheter.

Kommunene har i dag et ansvar for, og er finansiert i rammetilskuddet for, løpende utskifting av læremidler, dvs. å sørge for at skolene har tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler, jf. opplæringsloven § 15-6. I tillegg har kommunene i 2023, 2024

og 2026 fått til sammen 525 mill. kroner i øremerkede tilskudd til trykte lærebøker.

Lovforslaget innebærer en tydeligere regulering av tilgangen til trykte lærebøker og ressurser, i tillegg til at det innebærer en klar forventning om en høyere andel trykte læremidler og ressurser. Det er derfor omtalt i høringsnotatet at dersom reglene endres i tråd med forslaget, er det naturlig å vurdere om det øremerkede tilskuddet til innkjøp av trykte læremidler skal innlemmes i rammetilskuddet. En slik økning av rammetilskuddet kommer i tillegg til det kommunene bruker på utstyr, inventar og læremidler i dag. Som det er omtalt må vi også kunne forvente en viss vridning av kommunenes utgifter, fra digitalt utstyr og digitale læremidler til trykte lærebøker og ressurser.

Svar fra kunnskapsministeren · 11.08.2026

Regjeringen vil at elever i norsk skole skal få tilgang til flere bøker og få hjelp til å bli bedre lesere, samtidig som skolen legger til rette for mer konsentrasjon og mindre skjermbruk. Forslaget om et nytt lovkrav om tilgang til trykte læremidler og læringsressurser i grunnskolen henger sammen med flere andre tiltak som allerede er igangsatt for å oppnå mer lesing og bedre leseferdigheter.

Det er svært viktig for regjeringen å løfte posisjonen til trykte læremidler i norsk skole. Et lovkrav som foreslått vil bidra til å øke oppmerksomheten rundt viktigheten av trykte læremidler for elevene. Det er ikke aktuelt å lovfeste en generell adgang til digitale læremidler.

Forslaget vil forplikte kommunene til å sørge for at skolene har tilgang til trykte læremidler og ressurser. Forslaget vil gi kommunene og skolene god fleksibilitet, og et godt grunnlag for lokale prioriteringer ut fra behovene lokalt.

Det må vurderes konkret hva som utgjør læremidler og læringsressurser. Læremidler er utviklet til bruk i opplæringen, skal brukes jevnlig i opplæringen, og dekker vesentlige deler av læreplanen i faget. Det som kalles læringsressurser er typisk relevant faglig innhold, men gjerne av mindre omfang. Ettersom verken atlas eller kladdebøker typisk utgjør læremidler, vil dette alene ikke være tilstrekkelig etter forslaget.

Målet med forslaget til regulering er at elever i norsk skole skal få tilgang til flere bøker og få hjelp til å bli bedre lesere, samtidig som skolen legger til rette for mer konsentrasjon og mindre skjermbruk.

Norske kommuner og andre skoleeiere rapporterer ikke i dag om hva slags læremidler og/eller læringsressurser de benytter på sine skoler i ulike klasserom i forskjellige fag. Det er heller ingen nasjonale føringer rundt hvilke trykte læremidler som anbefales faglig. For digitale læringsverktøy har Utdanningsdirektoratet og Sikt utarbeidet en lærmiddelkatalog som hjelper skolen å ta gode valg rundt digitale læremidler, som gir god og trygg læring for alle elever. Utdanningsdirektoratet har også etablert støttetjenesten Tryggere digital læring, som gir skole- og barnehageeiere hjelp til å vurdere digitale løsninger opp mot krav til informasjonssikkerhet, personvern og universell utforming. Vurderingene er tilgjengelige i læremiddelkatalogen.

Jeg mener det foreslåtte kravet vil bidra til å skape en bedre balanse mellom trykt og digitalt i opplæringen. Et slikt krav vil både innebære et tydelig signal til kommunene, og innebære at kommunene aktivt må vurdere hvordan de skal følge opp kravet. Kravet vil omfattes av kommunens internkontrollplikt, jf. kommuneloven § 25-1, noe som innebærer at kommunene må kunne vise til rutiner for å sikre at lovkravet oppfylles lokalt. Forslaget er nå på høring, og jeg håper mange benytter muligheten til å gi innspill.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 11.08.2026

Takk for forespørselen om statistikk. Vedlagt ligger et Excel-skjema med en oversikt over statistikken representanten etterspør. Skjemaet inneholder de siste tilgjengelige tallene fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) og dekker opptak via Samordna opptak, inkludert supplerings/etterfyllingsopptak og ledige studieplasser, samt lokale opptak. I opptaket 2024 åpnet regjeringen for at lærerutdanningene kunne søke om dispensasjon fra nivåkravene. Dette medførte at mange søkte grunnskolelærerutdanninger gjennom lokale opptak dette året. Filen inneholder faner med tallene samlet og fordelt på de to grunnskolelærerutdanningene GLU 1-7 og GLU 5-10. Merk at frafallstallene for 2025-kullet ikke er tilgjengelige, da DBH-statistikken ikke er oppdatert med disse tallene enda.

Statistikken er levert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som administrerer Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

år studiumkode tilbud (alle tilbud) tilbud (unike søkere) akseptert møtte frafalt fra samme studium frafalt fra GLU-utdanning Andel akseptert av tilbud (unike søkere) Andelen møtte av tilbud (unike søkere) Andel frafalt av møtte (samme studium) Andel frafalt av møtte (frafalt GLU)

2019 GLU 5-10 2877 2647 1809 1665 224 207 68 % 63 % 13 % 12 %

2020 GLU 5-10 2856 2594 1751 1595 257 245 68 % 61 % 16 % 15 %

2021 GLU 5-10 2430 2194 1515 1362 274 263 69 % 62 % 20 % 19 %

2022 GLU 5-10 2257 2062 1379 1248 236 225 67 % 61 % 19 % 18 %

2023 GLU 5-10 1918 1679 1019 917 168 157 61 % 55 % 18 % 17 %

2024 GLU 5-10 1887 1701 1122 985 147 132 66 % 58 % 15 % 13 %

2025 GLU 5-10 2678 2300 1329 1161 58 % 50 %

Tilbud (alle tilbud) - viser alle tilbud som er gitt i opptaket til en glu-utdanning. Tilsvarer feltet "tilbud om opptak" fra statistikken dbh.hkdir.no. NB: her kan en enkelt søker telles flere ganger, dersom de har fått mer enn ett tilbud på en glu-utdanning.

Tilbud (unike søkere) - antall unike søkere med tilbud til en glu-utdanning. Her telles en søker bare en gang. Dette er grunnlaget for utregning av andelen som har akseptert tilbud om plass.

Akseptert - antallet som har akseptert tilbud om studieplass.

Møtte - antallet som møtte til studiestart.

Frafalt fra samme studium - antallet som ikke er semesterregistrerte på samme studium året etter de møtte til utdanningen.

Frafalt fra GLU-utdanning - antallet som ikke er semesterregistrerte på en glu-utdanning året etter de møtte til utdanningen.

Andel akseptert av tilbud (unike søkere) - andelen aksepterte tilbud opp mot unike søkere med tilbud til glu-utdanning.

Andel frafalt av møtte (samme studium) - andelen av møtte som har falt fra samme studium etter ett år (dvs. ikke semesterregistrert).

Andel frafalt av møtte (frafalt GLU) - andelen av møtte som har falt fra glu-utdanning etter ett år (dvs. ikke semesterregistrert).

Svar fra kunnskapsministeren · 27.03.2026

Kunnskapsdepartementet har i oppdragsbrevet til Utdanningsdirektoratet gitt en rekke føringer for arbeidet med å utvikle læringsstøttende prøver. Innenfor disse rammene er det avgjørende at direktoratet får anledning til å arbeide faglig med utredningsarbeidet som nå pågår. Jeg har ikke gitt noen ytterligere føringer i arbeidet med å utvikle læringsstøttende prøver i etterkant av direktoratets første delleveranse. Scenarioene som skisseres i oppdragets delleveranse 1 er foreløpige vurderinger og ikke noe Kunnskapsdepartementet har tatt stilling til. Slike delleveranser er like fullt nyttig for at sektor, departementet og offentligheten for øvrig skal ha mulighet til å være orientert om direktoratets vurderinger underveis i arbeidet med oppdraget.

Som jeg opplyste om i mitt forrige svar vedrørende samme tema, inngår det i oppdraget å utrede hvilken informasjon lokale skolemyndigheter og forskere kan få fra et nytt kvalitetsutviklingssystem og nye prøver.

Som jeg belyste i Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole, viser et solid kunnskapsgrunnlag at dagens nasjonale prøver ikke svarer godt nok til behovene i skolen og ikke godt nok oppfyller sitt doble formål – både informasjon til lærere og myndigheter. Derfor konsentrerer dette oppdraget seg om å utvikle nye læringsstøttende prøver som skal være gode verktøy i lærerens faglig-pedagogiske arbeid med å støtte elevenes læring. I hvilken grad det er mulig å forene læringsstøttene prøvers formative formål med andre hensyn – som behovet for informasjon til forskning og myndigheter – er noe utredningsarbeidet skal belyse nærmere.

Etter planen skal Utdanningsdirektoratet levere delleveranse 2 innen 1. juni 2026, og der beskrive alternative løsninger.

Svar fra kunnskapsministeren · 20.03.2026

Utdanningsdirektoratet arbeider med å utvikle nye prøver med læringsstøttende formål. Dette var et av tiltakene i Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole, som blant annet bygger på anbefalinger fra det partssammensatte utvalget som avga NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling. Bakgrunnen for arbeidet er blant annet at dagens nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5., 8. og 9. trinn ikke svarer godt nok til behovene i skolen.

Som representanten viser til, peker direktoratet i delleveranse 1 av oppdraget på noen mulige scenarioer for nye prøver. Disse illustrerer ulike konseptvalg, men gir ikke et uttømmende bilde av mulige løsninger. Scenarioene illustrerer at prøver kan innrettes på ulike måter, med konsekvenser for hva slags informasjon som er tilgjengelig for hvem.

Scenarioene som skisseres i oppdragets første delleveranse er kun foreløpige vurderinger, og direktoratet arbeider nå videre med ulike alternativer for hvordan de nye prøvene kan utformes. Direktoratet leverer delleveranse 2 innen 1. juni 2026 med alternative løsninger og anbefalinger, og jeg vil på bakgrunn av dette ta stilling til hva direktoratet skal arbeide videre med å utvikle og implementere.

I arbeidet med nye prøver undersøker Utdanningsdirektoratet hvilken informasjon skolemyndigheter kan få uten at det begrenser prøvenes læringsstøttende formål. Partene i skolen og representanter fra sektor er involvert i dette arbeidet. Jeg vil forsikre representanten om at jeg er opptatt av at både lokale og nasjonale myndigheter skal ha et godt og relevant kunnskapsgrunnlag for å følge utviklingen i skolen. Derfor vil dagens prøver heller ikke bli avviklet før nye prøver er klare.

Svar fra kunnskapsministeren · 18.02.2026

Jeg mener absolutt det er behov for å løfte realfagene i tiden som kommer, og jeg er glad for at Høyre ønsker å være med på arbeidet som vi allerede har satt i gang. Da handler det både om å sikre at elevene utvikler nødvendige ferdigheter og mestringsfølelse i grunnskolen, og å øke rekrutteringen til og interessen for realfag i videregående opplæring og i høyere utdanning. Det er tiltakene vi setter i gang som er nøkkelen mener jeg, ikke hva vi kaller det.

Norge er helt avhengig av mennesker med slik kompetanse for å løse fremtidens utfordringer innen teknologi, klima og helse. Og ikke minst for å øke innovasjons- og konkurransekraften til Norge. Skal vi klare dette må elevene, helt fra barneskolen, få oppleve mestring og motivasjon gjennom praktisk og variert undervisning.

Regjeringen har allerede tatt tak i fallende realfagsresultater i grunnskolen og sviktende rekruttering til realfagene i videregående, en utvikling som har pågått over tid. Jeg mener at elever må oppleve mestring for å bli engasjerte i realfagene.

Vi gjør mange grep for at opplæringen i realfag skal bli mer praktisk og variert, og sikrer at lærerne har gode rammebetingelser for å drive opplæring. Gjennom nasjonalt program for en mer praktisk skole finnes blant annet tilskuddsordning og rentekompensasjonsordning. Dette er viktige tiltak for at vi skal lykkes. Vi har styrket Matematikksenteret og Naturfagssenteret, som bidrar med å løfte kvaliteten i realfagsundervisning, og vi har etablert et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling som skal bidra til at lærere og andre yrkesgrupper får kompetanseutvikling i tråd med lokale behov.

Jeg ser at antall elever som velger å fordype seg i matematikk i videregående har falt, og for mange velger den enkleste matematikken. Antall elever som har valgt å fordype seg i matematikk for samfunnsfag er halvert etter innføringen av de nye læreplanene i 2020. For at samfunnet ikke skal tape viktig kompetanse i matematikk er vi nødt til å endre læreplanen slik at faget blir innpasset på et fornuftig mellomnivå.

Vi er derfor i gang med å forbedre læreplaner i matematikk i hele skoleløpet. Regneferdigheter er løftet tydeligere fram. Mål som flere har oppfattet som utydelige eller for åpne, gjøres nå mer konkrete og lettere å forstå. Vi foreslår nå justeringer i læreplanen i matematikk for 1.-10. trinn for å tydeliggjøre innholdet i kompetansemålene, gi klarere faglige avgrensninger og synliggjøre regning som grunnleggende ferdighet. Dette skal gi bedre støtte til lærernes arbeid med matematikkopplæringen.

For grunnskolen er målet at den justerte læreplanen i matematikk skal tre i kraft fra høsten 2026, mens vi fra høsten 2027 innfører to nye matematikkfag i videregående som senker terskelen for å fordype seg i matematikk i videregående opplæring.

Jeg mener vi må ha målrettet innsats, samtidig som det er viktig med en helhetlig tilnærming for å løfte interessen for og kompetanse i realfag i hele utdanningsløpet. Vi ser også på organiseringen av opplæringen for de yngste elevene, og hvordan vi kan sikre tidlig innsats med styrket fokus på regning som grunnleggende ferdighet, og skape motivasjon for realfag tidlig i skolen.

Svar fra kunnskapsministeren · 28.01.2026

Våren 2025 ble det fra sensorene rapportert om 448 enkeltmistanker om juks på enkeltbesvarelser. Av disse var 349 fra videregående opplæring og 99 fra grunnskolen. De fleste av tilfellene var knyttet til mistanke om ikke-tillatt bruk av KI under eksamen. Av eksamener som ble annullerte etter mistanke om juks knyttet til bruk av KI eller annen juks var det 22 i videregående og 15 i grunnskolen fra våren 2025.

Disse tallene må ses i sammenheng med at det totalt ble gjennomført ca. 264 000 eksamener våren 2025 (ca. 186 000 i videregående opplæring og ca. 78 000 i grunnskolen).

Juks eller forsøk på juks medfører annullering av eksamen og bortfall av standpunktkarakter i tråd med regelverket i opplæringsforskriften § 9-42. Dette får konsekvenser for vitnemål og videre utdanning.

Jeg er bekymret for at det er blitt mer fristende for elevene å jukse på eksamen etter tilgjengeliggjøringen av KI. Bruk av KI under eksamen er en av de største risikoene vi har for en mindre rettferdig vurdering av elevenes sluttkompetanse. Jeg har derfor bedt Utdanningsdirektoratet om å iverksette hensiktsmessige løsninger for å hindre bruk av ikke tillatte hjelpemidler som KI og oversettelsesprogrammer på eksamen.

Utdanningsdirektoratet har allerede satt i verk flere tiltak for å redusere risikoen for bruk av KI i eksamensgjennomføringen, blant annet stengt tilgang til de fleste nettsteder under eksamen, fjernet forberedelsedel til eksamen og innført sikker nettleser i flere fag. Planen er å innføre sikker nettleser i alle skriftlig sentralt gitte eksamener fra våren 2027. Sikker nettleser innføres gradvis fra og med våren 2025 til og med våren 2027 for å ikke risikere problemer med den tekniske og praktiske gjennomføringen av et stort antall sentralt gitte, skriftlige eksamener.

Utdanningsdirektoratet har også bedt skoleeierne om å styrke vakthold, sikre at gjennomføringen skjer på sikkert eksamensnett. Direktoratet har også informert om mulighet til å ta stikkprøvekontroller. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med fylkeskommunene redusert antallet nettbaserte hjelpemidler fra 160 til under 15 i 2025 og reduksjonen vil fortsette.

Fylkeskommunene har utarbeidet en felles eksamensveiledning som gir informasjon og retningslinjer for gjennomføring av eksamen til både skole og elever. Den inneholder blant annet tiltak for å styrke vakthold, gjennomføre stikkprøvekontroller, og informere om konsekvenser ved juks. Utdanningsdirektoratet har også utviklet teknisk støtte til monitorering av IP-adresser i det prøveadministrative systemet som gir god informasjon om hvilke nettressurser kandidatene er inne i.

Jeg vil til slutt understreke at å arbeide for en så rettferdig eksamensgjennomføring som mulig, der det er enda mindre muligheter for juks enn i dag, er et prioritert arbeid for både meg og Utdanningsdirektoratet.

Svar fra kunnskapsministeren · 12.01.2026

Det er behov for å sette inn tiltak for å styrke kunnskapen om fravær i skolesektoren og for å støtte skoler i arbeidet med å forebygge og følge opp fravær. Det er spesielt viktig at vi klarer å forebygge at elever utvikler langvarig og bekymringsfullt skolefravær, og at skolen raskt og effektivt følger opp elever som enten har eller står i fare for å utvikle slikt fravær.

Jeg deler ikke premisset om at publisering av lokal fraværsstatistikk offentlig gir skoleeier mer kunnskap og innsikt enn det som allerede kan oppnås gjennom gode data og systematisk oppfølging. Kommunene og fylkeskommunene skal sørge for at elever med fravær fra opplæringen følges opp.

Jeg understreker at oppfølgingsplikten ved fravær gjelder uavhengig av om fraværstallene publiseres og at elevenes personvern må ivaretas ved eventuell publisering.

Jeg er opptatt av at vi har kunnskap om utviklingen i skolen, og at informasjonen som samles inn skal komme barn og unge til gode. I dag har vi ingen nasjonal oversikt over fraværet i norsk grunnskole, med unntak av 10. trinn. Derfor vedtok Stortinget i fjor opprettelsen av et individregister for grunnskolen. Dette gjør det mulig å etablere et nasjonalt fraværsregister med oversikt over fravær på alle trinn i skolen. Dataene vil lage et grunnlag for statistikk og forskning, som kan gi viktig kunnskap for utforming av utdanningspolitikk og muliggjøre mer målrettede tiltak.

Utdanningsdirektoratet arbeider nå med å utvikle registeret, og vil blant annet se nærmere på tiltak som kan bidra til lik praksis i fraværsføring og god kvalitet på fraværsdataene.