Mímir Kristjánsson

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 14.08.2026

Slik representanten peker på, har Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendt på høring et forslag om å legge om barnetillegget til uføretrygd til et universelt, standardisert tillegg. Formålet med omleggingen er å forenkle reglene og å styrke arbeidsinsentivene. Høringsfristen er 24. september 2026. Etter høringen vil departementet på ordinær måte vurdere høringsinnspillene før det eventuelt legges fram et forslag til behandling i Stortinget.

I høringsnotatet er det lagt opp til at omleggingen blir gjennomført om lag budsjettnøytralt på innføringstidspunktet. I høringsnotatet er utgiftene til dagens barnetillegg anslått til om lag 2 350 mill. kroner, og det anslås at et barnetillegg på om lag 0,15 G per barn vil gi en budsjettnøytral omlegging.

Departementet har innhentet beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet for å besvare spørsmålene. Med tilsvarende forutsetninger som i høringsnotatet anslås et universelt, standardisert barnetillegg på 0,4 G per barn (spørsmål a) å gi årlige merutgifter på om lag 4,2 mrd. kroner.

I høringsforslaget kan barnetillegget gis til begge foreldrene dersom begge er uføre, mens bare den ene får barnetillegg i dag. Det betyr at et par samlet kan få 0,8 G per barn dersom barnetillegget settes til 0,4 G. Dersom man alternativt legger til grunn at enslige skal få 0,4 G per barn, mens gifte/samboende skal få 0,2 G hver per barn, anslås de årlige merutgiftene til 2,1 mrd. kroner. Par der kun den ene er ufør vil imidlertid da få 0,2 G per barn, men kan ofte ha redusert barnetillegg i dag hvis partneren har arbeidsinntekt.

Den skisserte overgangsordningen i spørsmål b) reiser en rekke spørsmål som måtte vurderes nærmere. Eksempelvis ville det være svært krevende å beregne barnetillegget etter to parallelle regelverk for gamle mottakere, der utbetalingen ble satt til det høyeste av disse. Det burde derfor vurderes andre løsninger. Siden spørsmålet gir for mange uklare forutsetninger, måtte det utredes utover det som kan forventes i svar på skriftlige spørsmål. Jeg viser ellers til at forslaget i høringsnotatet om at gamle mottakere beholder gamle regler i en overgangsperiode, innebærer at ingen av disse får redusert barnetillegg i denne perioden.

Direktoratet har anslått endringer i utbetalt barnetillegg fra i dag med forslaget i hørings¬notatet. Dette er basert på en mikrosimulering på beholdningen av uføre i august 2024. Det er tatt høyde for avkortning mot uføregrad, trygdetid og inntekt over fribeløpet. I simuleringen er det brukt et fribeløp for arbeidsinntekt på 0,4 G. Departementet antar at noen flere fått økt barnetillegg hvis det hadde vært brukt et fribeløp på 1 G for dem som har vært uføre i minst to år, jf. lovendring som trer i kraft 1. oktober 2026, siden dette fribeløpet også ville gjelde for reduksjon av barnetillegget etter omleggingen.

Mottakerne av barnetillegg er kategorisert i tre ulike grupper: 1) enslige, 2) par der kun den ene er ufør og 3) par der begge er uføre. For par der begge er uføre er det identifisert par der begge mottar uføretrygd og der begge er registrert med barn. For denne gruppen er det regnet samlet utbetalt barnetillegg i husholdningen. Som nevnt kan dagens barnetillegg kun gis til den ene i et par, mens forslaget innebærer at barnetillegget kan gis til begge. Det er derfor hensiktsmessig å vurdere endringen i samlet barnetillegg for husholdningen.

Samlet anslås det at forslaget i høringsnotatet innebærer at drøyt 21 000 husholdninger får lavere barnetillegg enn i dag, mens nær 53 000 husholdninger får høyere barnetillegg. Detaljert fordelingstabell med intervaller for størrelsen på endringene er vedlagt.

Vedlegg

Tabell 1 Endring i samlet utbetalt barnetillegg fra dagens ordning til høringsforslaget. Mikrosimulering. Antall husholdninger

Endring i barnetillegget Antall enslige Antall par (kun den ene er ufør) Antall par (begge er uføre) Sum antall husholdninger

-245 001 til -250 000 kr 0 # 0 #

-215 001 til -220 000 kr 0 # 0 #

-210 001 til -215 000 kr 0 # 0 #

-205 001 til -210 000 kr # # 0 #

-200 001 til -205 000 kr 0 # 0 #

-195 001 til -200 000 kr 0 # 0 #

-190 001 til -195 000 kr 0 # 0 #

-185 001 til -190 000 kr # 12 # 17

-180 001 til -185 000 kr 0 # 0 #

-175 001 til -180 000 kr 0 6 0 6

-170 001 til -175 000 kr 0 # 0 #

-165 001 til -170 000 kr # # 0 #

-160 001 til -165 000 kr # 7 0 #

-155 001 til -160 000 kr 17 43 # #

-150 001 til -155 000 kr # 8 0 #

-145 001 til -150 000 kr # 7 0 #

-140 001 til -145 000 kr 5 6 0 11

-135 001 til -140 000 kr # 18 # 21

-130 001 til -135 000 kr 8 10 0 18

-125 001 til -130 000 kr 8 14 0 22

-120 001 til -125 000 kr 95 178 # #

-115 001 til -120 000 kr 20 25 0 45

-110 001 til -115 000 kr 11 35 0 46

-105 001 til -110 000 kr 32 49 # #

-100 001 til -105 000 kr 23 55 # #

-95 001 til -100 000 kr 29 56 # #

-90 001 til -95 000 kr 435 569 6 1 010

-85 001 til -90 000 kr 42 90 0 132

-80 001 til -85 000 kr 108 137 5 250

-75 001 til -80 000 kr 124 146 # #

-70 001 til -75 000 kr 126 193 10 329

-65 001 til -70 000 kr 165 182 # #

-60 001 til -65 000 kr 2 013 1 438 8 3 459

-55 001 til -60 000 kr 218 233 # #

-50 001 til -55 000 kr 168 234 # #

-45 001 til -50 000 kr 174 235 # #

-40 001 til -45 000 kr 366 498 15 879

-35 001 til -40 000 kr 511 297 7 815

-30 001 til -35 000 kr 5 274 2 230 7 7 511

-25 001 til -30 000 kr 654 473 10 1 137

-20 001 til -25 000 kr 1 041 535 9 1 585

-15 001 til -20 000 kr 402 374 7 783

-10 001 til -15 000 kr 938 937 31 1 906

-5 001 til -10 000 kr 378 321 19 718

-1 til -5 000 kr 314 301 16 631

0 kr 24 32 0 56

+1 til +5 000 kr 347 402 13 762

+5 001 til +10 000 kr 1 588 2 709 22 4 319

+10 001 til +15 000 kr 1 872 3 711 12 5 595

+15 001 til +20 000 kr 13 146 15 865 12 29 023

+20 001 til +25 000 kr 222 1 050 23 1 295

+25 001 til +30 000 kr 191 1 079 42 1 312

+30 001 til +35 000 kr 195 884 48 1 127

+35 001 til +40 000 kr 1 323 5 875 95 7 293

+40 001 til +45 000 kr 48 129 15 192

+45 001 til +50 000 kr 39 101 21 161

+50 001 til +55 000 kr 38 161 29 228

+55 001 til +60 000 kr 260 891 19 1 170

+60 001 til +65 000 kr 11 17 5 33

+65 001 til +70 000 kr 13 26 12 51

+70 001 til +75 000 kr 124 173 11 308

+75 001 til +80 000 kr 5 6 # #

+80 001 til +85 000 kr # # # 8

+85 001 til +90 000 kr # # # 6

+90 001 til +95 000 kr 18 17 6 41

+95 001 til +100 000 kr # 0 # #

+100 001 til +105 000 kr # 0 # #

+105 001 til +110 000 kr 0 0 # #

+110 001 til +115 000 kr 16 9 # #

+115 001 til +120 000 kr 0 # 0 #

+125 001 til +130 000 kr 0 # 0 #

+130 001 til +135 000 kr # 0 # 5

+145 001 til +150 000 kr # # 0 #

+185 001 til +190 000 kr # 0 0 #

+225 001 til +230 000 kr # 0 0 #

# = Supprimert av personvernhensyn (antallet er fra 1 til 4 husholdninger). I sum-kolonnen kan antallet også være supprimert hvis antallet i en av de andre kolonnene er supprimert.

Svar fra finansministeren · 24.06.2026

I Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 anslås skatteutgiften som følger av at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgiftsplikt, til 19,8 mrd. kroner i 2025. Fratrukket finansskatt, som ble innført i 2017 som erstatning for manglende merverdiavgift, anslås gjenstående skatteutgift til 13,1 mrd. kroner i 2025. Anslaget er høyere enn tidligere års anslag. Økningen skyldes oppdatert beregningsmetode. Beregningen inkluderer nå et bredere sett av foretak som tilbyr finansielle tjenester, og tar i større grad enn før hensyn til foretakenes omsetningsvekst de senere årene.

Innenfor tidsrammen for besvarelse av spørsmålet er det ikke mulig å anslå skatteutgiften med ny beregningsmetode bakover i tid.

Svar fra finansministeren · 18.06.2026

Finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Unntaket er bredt og omfatter kjerneområdene innenfor bank, forsikring og verdipapirhandel. Bakgrunnen for unntaket er først og fremst at det er vanskelig å finne et egnet grunnlag for å beregne merverdiavgift på marginbaserte inntekter, for eksempel bankenes rentemargin. I tidligere omtaler til Stortinget er det gitt foreløpige vurderinger om det er mulig å innføre merverdiavgift på finansielle tjenester, blant annet i Prop. 1 LS (2021–2022), med særlig vekt på skadeforsikring. Her gikk Finansdepartementet gjennom ulike problemstillinger og oppsummerte med at sakens omfang og kompleksitet, sammenholdt med at ingen andre EU/EØS-land har merverdiavgift på skadeforsikring, gjør at det gjenstår utredningsbehov.

Torvik-utvalget (NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem) anbefalte å fortsette utredningen av merverdiavgift på skadeforsikring samt andre finansielle tjenester som ytes mot konkrete identifiserbare vederlag. Unntaket fra merverdiavgiften har flere uheldige virkninger. For det første vrir unntaket ressurser og forbruk i retning av finanssektoren. For det andre kan det gi vridninger i finansforetakenes valg av innsatsfaktorer ved at de ikke kan fradragsføre inngående merverdiavgift på anskaffelser. Den manglende fradragsretten gir virksomheter insentiv til egenproduksjon eller til å bruke vare- og tjenesteinnsats med lav avgift. Det fører til en mindre effektiv produksjon. Unntak kan også føre til brudd i verdikjeden og at produksjonsinnsats avgiftslegges flere ganger, som strider med et grunnprinsipp i merverdiavgiften.

Jeg viser for øvrig til at det er satt ned en skattekommisjon som skal foreta en helhetlig gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet, herunder merverdiavgiftsreglene.

Finansskatten ble innført i 2017 for å bøte på svakhetene ved at finansnæringen er unntatt merverdiavgift, men den har ikke de samme gode nøytralitetsegenskapene som merverdiavgiften. Den er en skatt på finansiell aktivitet og består av to elementer. Det ene er en egen skatt på lønn, fastsatt til 5 pst. av grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Det andre elementet er videreføring av skattesatsen på selskapsoverskuddet (grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt) på 2016-nivå for finanssektoren på 25 pst. Satsen for denne sektoren er tre prosentenheter over satsen for øvrige sektorer. Finansskatten ilegges virksomheter som driver finansiell aktivitet. Offentlige aktører som er generelt fritatt fra skatt, svarer imidlertid bare finansskatt på lønn. Det er videre enkelte unntak fra plikten til å svare finansskatt, blant annet hvis virksomheten bare i liten grad utøver finansiell aktivitet.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2019 la departementet frem vurderinger av ulike alternativer til dagens finansskatt, jf. Prop. 1 LS (2018–2019) kapittel 32. Vurderingene fulgte opp anmodningsvedtak nr. 867, jf. Dokument 8: 190 S (2017–2018) og Innst. 365 S (2017–2018). Departementet la her frem en skisse til en ny finansskatt på merverdien i finansnæringen. Den skisserte finansskatten slår merverdien fra arbeidskraft og kapital sammen til ett felles skattegrunnlag som beskattes med én skattesats. I en slik modell vil grunnlaget for finansskatten være summen av lønnskostnader og skattepliktig overskudd.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2020 vurderte departementet en provenynøytral omlegging av finansskatten, jf. Prop. 1 LS (2019 – 2020) kapittel 22. Bakgrunnen var anmodningsvedtak 868, jf. Dokument 8: 190 S (2017–2018) og Innst. 365 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket forutsatte at finansskatten på lønn skulle fjernes.

Vurderingen tok utgangspunkt i ovennevnte skisse til en ny finansskatt. Departementet uttalte følgende:

«Et felles skattegrunnlag vil tydeliggjøre finansskatten som en skatt på merverdien i næringen, på samme måte som merverdiavgift er en avgift på merverdien i andre næringer. Finansskatten vil på den måten ikke lenger fremstå som to separate skatter på henholdsvis lønn og overskudd. En provenynøytral omlegging til ny finansskatt med et felles skattegrunnlag vil innebære en skattesats som ligger noe under dagens finansskatt på lønn (5 pst.) og noe over finansskatten på overskudd (3 prosentenheter i 2019).»

Videre ble det pekt på at en ny finansskatt på merverdien i finansnæringen kan reise EØS-rettslige problemstillinger:

«I 2015 konkluderte ESA foreløpig med at det generelle skattefritaket for staten, fylkeskommuner og kommuner i skatteloven § 2-30 kan innebære at EØS-rettslig økonomisk aktivitet i regi av disse organene mottar økonomiske fordeler i strid med EØS-avtalen. En arbeidsgruppe (ledet av professor Erling Hjelmeng) har blant annet sett på hvilke tiltak som er nødvendige etter EØS-avtalen for å bøte på dette. Gruppen har levert en rapport om «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører», som har vært på høring. I rapporten legges det til grunn at skattefritaket for offentlige aktører med EØS-rettslig økonomisk aktivitet innebærer ulovlig statsstøtte. Det er for tiden under utredning hvordan skatteplikt for offentlige virksomheter med EØS-rettslig økonomisk aktivitet skal gjennomføres.»

Departementet varslet at det ville avvente å fremme forslag om innføring av en ny finansskatt til prosessen knyttet til like konkurransevilkår for offentlig og privat virksomhet er avklart. Denne prosessen er omfattende, og pågår fortsatt.

Svar fra finansministeren · 15.05.2026

Prisutviklingen på boligkonsum beregnes på forskjellige måter i konsumprisindeksen (KPI) i Norge og Sverige. For husholdninger som leier bolig, benyttes husleien som prisindikator i begge land, men for boligeiere må kostnaden ved konsum av egen bolig beregnes indirekte. Norsk KPI bygger på leieekvivalensprinsippet. Det innebærer at konsumkostnaden for boligeiere settes lik en beregnet husleie, som skal reflektere hva det ville kostet selveiere å leie en tilsvarende bolig. Det er i tråd med internasjonal praksis.

Svensk KPI benytter i stedet en brukerkostnadsberegning der renteutgifter inngår som en del av bokostnadene for eierboliger. Endringer i Riksbankens styringsrente slår dermed direkte ut i KPI. En renteheving for å dempe inflasjonen vil isolert sett løfte KPI på kort sikt. Det er denne mekanismen som er bakgrunnen for at Riksbanken bruker KPIF, en indeks der rentesatsen holdes fast, som sin målvariabel for pengepolitikken. Norsk KPI har ingen tilsvarende rentekostnadskomponent.

Departementet drøftet hvilken indeks inflasjonsmålet skal knyttes til i Meld. St. 8 (2017–2018) Ny forskrift for pengepolitikken. Det ble blant annet vist til at konsumprisindeksen er konstruert for beregning av kjøpekraft og er den mest brukte prisindeksen for å måle inflasjon. Bestemmelsen om pengepolitikken sier at inflasjonsstyringen skal være fleksibel og fremoverskuende, og da skal pengepolitikken se gjennom forstyrrelser som anslås å ha en midlertidig virkning på KPI-veksten for å unngå unødige svingninger i realøkonomien.

Norges Bank drøfter valg av prisindeks i sitt innspill til den pågående evalueringen av bestemmelsen om pengepolitikken (Norges Bank Memo 4 / 2026). I en utdyping om betydningen av husleie i KPI viser Norges Bank at det ikke virker å være systematiske forskjeller mellom KPI med og uten husleie i Norge. Selv om KPI er målvariabelen, benytter Norges Bank en rekke indikatorer for underliggende inflasjon i de pengepolitiske vurderingene.

Departementet har satt i gang en evaluering av bestemmelsen om pengepolitikken. Det tas sikte på å sluttføre evalueringen av den pengepolitiske bestemmelsen og annonsere eventuelle endringer senere i år.

Svar fra finansministeren · 07.05.2026

Tabell 1 viser anslag på årets beregnede skjermingsfradrag for 2024, 2025 og 2026. Årets beregnede skjermingsfradrag er tilveksten av nytt skjermingsfradrag for det angitte året. Det inkluderer ikke den ubenyttede skjermingen fra tidligere år, men inkluderer renteberegningen som gis på denne ubenyttede skjermingen fra tidligere.

Skatteverdien av årets beregnede skjermingsfradrag er anslått å falle med 100 mill. kroner fra 2025 til 2026. Dersom årets beregnede skjermingsfradrag blir benyttet fullt ut i 2025 og 2026, vil dette tilsvare nedgangen i skatteverdien av benyttede skjermingsfradrag.

Tabell 1 Årets beregnede skjermingsfradrag 2024-2026. Anslag for årene 2025 og 2026

Mrd. kroner

År 2024 20251 20261

Årets beregnede skjermingsfradrag 8,5 8,2 7,9

Skatteverdien av årets beregnede skjermingsfradrag2 3,2 3,1 3,0

1Anslag basert på forutsetninger fra statsbudsjettet for 2026.

2All skjerming er antatt benyttet i det angitte året.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet

Hvorvidt all skjerming fra årets beregnede skjermingsfradrag benyttes eller ikke, avhenger av samlet utbytte til aksjonærene, nivået på skjermingsrenten og hvor mye ubenyttet skjerming som går tapt. Skjerming kan gå tapt ved at aksjonæren realiserer en aksje med lavere gevinst enn skjermingsfradraget knyttet til aksjen.

Tillegget som kommer av påslaget i skjermingsrenten på 0,5 prosentenheter, utgjorde om lag 11 pst. av årets beregnede skjermingsfradrag i 2025. Det tilsvarer om lag 900 mill. kroner.

Beregningen er basert på sjablongmessige framskrivninger. Tallgrunnlaget inkluderer ikke aksjer som eies gjennom aksjesparekonto.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 30.04.2026

Som statsråd har jeg i utgangspunktet ikke tilgang til interne dokumenter for tidligere regjeringer. Som følge av Stortingets anmodningsvedtak 23. april 2026 har jeg imidlertid blitt gitt tilgang til den interdepartementale utredningen «Eksport av velferdsytelser» fra 2014, slik at jeg kunne oversende den til Stortinget.

Dette innebærer imidlertid ikke at jeg har – eller bør ha – tilgang til andre interne dokumenter fra regjeringen Solberg. Jeg har derfor ikke kunnskap om hvilke utredninger som eventuelt ble satt i verk som følge av de aktuelle utredningene.

Jeg er imidlertid kjent med at professor Finn Arnesen som ledet det granskningsutvalget som la fram NOU 2020: 9 Blindsonen, under høringen i Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. november 2020 sa at «… utredningen fremstår […] som en forstudie til stortingsmeldingen om eksport av norske velferdsytelser». Dette er Meld. St. 40 (2016–2017), som ble framlagt av regjeringen Solberg 16. juni 2017.

Svar fra finansministeren · 31.03.2026

Handlingsregelen gir en langsiktig rettesnor for bærekraftig bruk av midlene i Statens pensjonsfond utland og legger opp til en bruk av fondsmidler som over tid skal følge den forventede realavkastningen av fondet, anslått til 3 pst.

Finanspolitikken må ta høyde for at man vil ønske å øke bruken av fondsmidler ved større økonomiske tilbakeslag, som ikke motsvares av tilsvarende fall i bruken ved store økonomiske oppgangstider. I tillegg kan det være ønskelig å bruke ekstra tid på å tilpasse bruken av fondsmidler ved et eventuelt fall i fondsverdien. Disse faktorene vil kunne føre til et merforbruk av fondsmidler. Hvis man da planlegger for å bruke 3 pst. av fondet i normalår, vil man over tid bruke mer enn forventet realavkastning. Det tilsier at fondsuttaket bør ligge under forventet realavkastning i gode og normale tider for å holde handlingsregelen over tid.

Hvor stor buffer man bør ha i normale tider, avhenger av hvor omfattende motkonjunkturtiltak man ønsker å ha i kraftige nedgangskonjunkturer og kriser, og hvor lang tid det tar å tilpasse finanspolitikken etter et fall i fondsverdien sammenlignet med en økning i fondsverdien. I tidligere analyser har Finansdepartementet anslått at en pengebruk på 2,7 pst. av fondet i normale tider er forenlig med et fondsuttak som over tid tilsvarer forventet realavkastning på 3 pst. med rimelige forutsetninger om de forstyrrelsene som kan treffe oss.

Regjeringen har i sine budsjettframlegg for Stortinget lagt opp til en bruk av fondsmidler godt under 3 prosent av fondet. Slik er vi godt forberedt til å håndtere ulike forstyrrelser som treffer økonomien.

Svar fra finansministeren · 08.04.2026

Å trygge folks økonomi er en viktig prioritering for regjeringen.

Trygg økonomisk styring er det viktigste regjeringen kan bidra med for å ivareta folks privatøkonomi. Det viktigste er at folk har en jobb å gå til. Siden regjeringen overtok, har om lag 170 000 flere kommet i jobb. I tillegg har reallønnen vokst to år på rad, etter flere år med lav reallønnsvekst.

Regjeringen prioriterer gode universelle velferdstjenester og andre ordninger som hjelper barnefamilier og dem med lave ytelser og andre inntekter. Det omfatter blant annet: brede inntektsskattelettelser, redusert el-avgift, norgespris på strøm, strømstøtte for husholdningene, økt minstepensjon, økt fribeløp for uføre og billigere barnehager og SFO. De allerede omfattende ordningene for inntektssikring, blant annet i folketrygden, bidrar også til at norsk økonomi er godt rustet til å håndtere økonomiske svingninger.

Ved ekstraordinære hendelser kan det likevel oppstå behov for å justere etablerte ordninger eller finne nye løsninger. Slike tiltak bør skje innenfor ansvarlige økonomiske rammer. I dag er det ikke etablert en løsning for kontantutbetalinger til befolkningen i Norge, og det vil være utfordrende å gjennomføre en slik utbetaling på kort sikt. Ved utforming av en slik ordning må prinsipielle avveininger gjøres, herunder hvem som skal omfattes og hvordan grupper skal avgrenses.

Svar fra næringsministeren · 11.03.2026

Det legges til grunn at spørsmålet gjelder det næringsrettede virkemiddelapparatet, som består av flere virksomheter som på ulike måter bidrar til innovasjon, næringsutvikling, eksport og omstilling i norsk økonomi. Regjeringen er opptatt av at de næringsrettede virkemidlene er innrettet slik at de bidrar til størst mulig samlet verdiskaping, samtidig som de ivaretar andre politiske mål.

I dette svaret har jeg tatt utgangspunkt i de virksomhetene som normalt anses å utgjøre virkemiddelapparatet, og som har finansieringsordninger for næringslivet.

Flere av virksomhetene forvalter også andre typer støtte enn tilskudd. Eksempler på dette er låne- og garantiordninger (Innovasjon Norge og Eksfin), eiendomsinvesteringer (Siva), egenkapitalvirkemidler (Nysnø og Investinor), profilering og markedsføring av Norge som reisemål, næringsfremme i utlandet (Innovasjon Norge), samt rådgivning og kompetansehevende tiltak for næringslivet (alle aktørene). Informasjon om Enova er innhentet fra Klima- og miljødepartementet.

I tabellen nedenfor vises de samlede driftskostnader for de aktørene som har finansieringsordninger rettet mot næringslivet. Driftskostnadene er hentet fra virksomhetenes årsrapporter og årsregnskap. Jeg vil gjøre stortingsrepresentanten oppmerksom på at tallene omfatter virksomhetenes totale driftskostnader, og ikke bare den delen som gjelder forvaltningen av tilskuddsordninger. Virksomhetenes samlede driftskostnader inkluderer blant annet lønns- og personalkostnader, leie av kontorlokaler, drift og vedlikehold av IT-utstyr og IT-systemer. Hva slags typer oppgaver og tjenester virksomhetene tilbyr næringslivet, påvirker de samlende driftskostnadene. Rådgivningstjenester har typisk en høy lønnsandel per levert tjeneste, mens tilskudds- og låneordninger har en lavere lønnskostnad per innvilget beløp. Tilsvarende vil små tilskuddsordninger ha relativt høyere andel driftskostnader enn store.

Tabell 1 – Driftskostnader (millioner kroner). Kilde: Virksomhetenes årsregnskap 2024.

Samlede driftskostnader 2024 (totalt)

Enova 217

Skattefunn Forvaltning inkl. i Forskningsrådet

Innovasjon Norge 1 889

Norges forskningsråd - faktisk 851

Siva - Selskapet for industrivekst 116

DOGA 83

Eksfin 285

Investinor 90

Nysnø 59

Utfyllende merknader

Enova forvalter midlene fra Klima- og energifondet og er et sentralt virkemiddel for å fremskynde utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger. I 2024 ga Enova tilsagn om støtte på om lag 11,6 mrd. kroner til mer enn 4 500 prosjekter i offentlige og private virksomheter, samt over 21 000 tiltak i norske husholdninger. Av de 11,6 mrd. kronene er 11,3 mrd. kroner tildelt prosjekter i næringslivet og 0,3 mrd. kroner til norske husholdninger. I tabellen under er kun tilskudd til prosjekter i næringslivet inkludert.

Skattefunnordningen er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Skatteetaten, og gir bedrifter økonomisk støtte til utviklingsprosjekter i form av skattefradrag. Det er en rettighetsbasert ordning der alle som oppfyller kravene, får støtte.

Innovasjon Norge tildelte i 2024 tilskudd, lån og garantier på totalt om lag 10 mrd. kroner. Dette omfatter 4,5 mrd. kroner i tilskudd, 4,9 mrd. kroner i lån og 600 mill. kroner i garantier. Selskapets driftskostnader omfatter i tillegg en rekke aktiviteter som ikke er knyttet til tilskuddsforvaltning, blant annet internasjonalt næringsfremme med eksportkontorer i 23 land, samt profilering og markedsføring av Norge som reisemål og kompetansetjenester til næringslivet. Selskapet har oppgitt at direkte kostnader til gjennomføring av tilskuddsordningene er på om lag 235 mill. kroner. En del av tilskuddene går til landbruket og inngår derfor ikke i SSBs statistikk.

Forskningsrådet - En begrenset del av Forskningsrådets samlede portefølje er rettet mot næringslivet. Tallene i tabellen gjelder kun tilsagn til næringslivet.

Siva - For SIVA er hoveddelen av virksomheten knyttet til eiendomsvirksomheten som ikke gir ut tilskudd. Innrapportert tilskudd til næringslivet gjelder i all hovedsak tilskudd levert i form av subsidierte tjenester gjennom programvirksomheten Siva forvalter. Slik som Inkubasjonsprogrammet, katapult-programmet og Næringshageprogrammet.

DOGA gav tilsagn om tilskudd til næringslivet for 11,7 mill. kroner i 2024 under ordningen designedrevet innovasjonsprogram. Tilskuddsordningen er en mindre del av DOGAs samlede virksomhet.

Eksfin tilbyr finansiering i form av lån og garantier til næringslivet. I 2024 ble det gitt 12,75 mrd. kroner i nye lån og 12,1 mrd. kroner i nye garantier.

Investinor hadde ved utgangen av 2024 direkte eller indirekte investeringer i 776 unike bedrifter. Et stort flertall av investeringene er gjort indirekte gjennom 63 tidligfasefond som Investinor har investert i.

Nysnø hadde per utgangen av 2024 investert og kommittert til sammen 3,5 mrd. kroner i 24 selskaper og 20 fond. Gjennom fondsporteføljen har Nysnø bidratt med vekstkapital til 325 selskaper.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over tildelt tilskudd i 2024 fordelt på virksomhetene i virkemiddelapparatet i 2024, utfra henholdsvis SSBs statistikk for nærings- og forskningspolitiske virkemidler og fra virksomhetenes rapportering fra årsrapporter for 2024.

Tabell 2: Tilskudd fra det norske virkemiddelapparatet i 2024 (millioner kroner). Kilde: Virksomhetenes årsrapporter og SSBs statistikk for nærings- og forskningspolitiske virkemidler (tabell 12639)

Tilskudd 2024, fra SSBs statistikk (mill. kroner) Tilskudd innvilget 2024, fra årsrapporter (mill. kroner)

Enova 5 150 11 600

Skattefunn - faktisk (*2023) 3 535* Ikke tilgjengelig

Innovasjon Norge 2 816 4 500

Norges forskningsråd - faktisk 1 133 1 100

Siva - Selskapet for industrivekst 149 200

DOGA Ikke inkludert 12

Eksfin kun lån og garantier

Investinor kun egenkapital

Nysnø kun egenkapital

SSBs statistikk omfatter innvilgede beløp, og faktiske utbetalinger kan avvike fra disse. Statistikken kan også avvike fra virksomhetenes egen rapportering, blant annet fordi SSB fordeler støtte til flerårige prosjekter over hele prosjektperioden (for eksempel fordeles innvilget støtte til et treårig prosjekt jevnt over tre år). Statistikken fra SSB inkluderer heller ikke støtte til landbrukssektoren. For Skattefunn og Forskningsrådet inkluderer SSBs statistikk både budsjetterte og faktiske tilsagn, ettersom avvikene mellom tilsagn og utbetalinger kan være betydelige. I tabellen ovenfor har vi inkludert faktiske utbetalinger. Tall for 2024 er foreløpige og inkluderer ikke budsjettert skattefradrag fra Skattefunn. Tallene for Skattefunn i tabellen ovenfor gjelder derfor for 2023.

I tillegg til virksomhetene i oversikten forvalter også kommunesektoren enkelte virkemidler og tjenester rettet mot næringslivet. En oversikt over tildelinger gjennom nærings- og forskningspolitiske virkemidler i perioden 2017–2024 finnes i SSBs statistikk Nærings- og forskningspolitiske virkemidler.

Svar fra kunnskapsministeren · 04.03.2026

Utdanningsdirektoratet (Udir) ble opprettet i 2004 og har siden den gangen fått en større portefølje som favner hele utdanningsløpet fra barnehage til videregående opplæring.

Nedenfor følger to tidsserier med tall for antall årsverk som viser trenden for utviklingen i antall årsverk for Udir. Det gjøres oppmerksom på at de to oversiktene har ulike kilder og ulik opprinnelse og at tallene dermed ikke er direkte sammenlignbare. Hverken SSB eller Sikt har tall fra 2015. Det var en omlegging i registerbruk dette året.

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Antall årsverk Antall årsverk Antall årsverk Antall årsverk Antall årsverk Antall årsverk Antall årsverk Antall årsverk Antall årsverk Antall årsverk Antall årsverk

160 219 238 246 270 258 261 287 299 305 302

Kilde; Sikt, Forvaltningsdatabasen, herunder kategori: Antall årsverk, alle lønnskategorier

2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Avtalte

årsverk Avtalte

årsverk Avtalte

årsverk Avtalte

årsverk Avtalte

årsverk Avtalte

årsverk Avtalte

årsverk Avtalte

årsverk Avtalte

årsverk Avtalte

årsverk

308 300 372 359 337 341 368 375 367 381

Kilde; SSB 12623: Antall ansatte i staten, herunder statisitkkvariabelen «Avtalte årsverk».

Udir ble opprettet ved fusjon mellom det daværende Læringssenteret og Statpeds sentrale administrasjon. Det ble samtidig overført en rekke oppgaver fra departementet, herunder for eksempel regelverks- og tilskuddsforvaltning, og med disse oppgavene fulgte også et antall ansatte fra departementet. I årene deretter har det vært en økning av antall årsverk med nye oppgaver/roller som ble lagt til direktoratet.

Den større økningen i 2017-2018 skyldes sammenslåingen med daværende Senter for IKT i utdanningen. En annen større økning i årsverk i 2021-2022 skyldes i hovedsak at Udir fra 1. januar 2022 fikk ansvaret for å føre nasjonalt økonomisk tilsyn med private barnehager. Det understrekes at tallene også svinger med andre forhold enn konkrete oppgaveendringer, herunder for eksempel turnover det konkrete året.

Svar fra finansministeren · 12.02.2026

Personlige skattytere betaler formuesskatt på 1,0 pst. av skattepliktig nettoformue over et bunnfradrag på 1,9 mill. kroner i 2026. For nettoformuer over 21,5 mill. kroner betales formuesskatt med en sats på 1,1 pst. Skattepliktig nettoformue fastsettes som hovedregel til omsetningsverdien av skattyters eiendeler med økonomisk verdi, fratrukket gjeld. Flere formuesobjekter verdsettes imidlertid til dels betydelig lavere enn markedsverdi. Dette skyldes både formelle verdsettelsesrabatter i skattereglene og at enkelte eiendeler er vanskelig å verdsette. For 2026 verdsettes primærbolig til 25 pst. av beregnet markedsverdi opp til 10 mill. kroner, og til 70 pst. for beregnet boligverdi over 10 mill. kroner.

En økning i grensen for høy verdsettelse av primærbolig til 20 mill. kroner anslås på usikkert grunnlag å redusere statens inntekter med 1 250 mill. kroner påløpt sammenlignet med vedtatte skatteregler for 2026.

Tabell 1 viser de isolerte fordelingsvirkningene av den forespurte endringen, både for alle og for de som blir berørt av endringen, fordelt etter bruttoinntekt. Det anslås at endringen isolert sett vil redusere skatten for om lag 114 600 personer med i gjennomsnitt om lag 11 000 kroner. Gjennomsnittlig bruttoinntekt blant disse anslås til om lag 1,72 mill. kroner. Tabellene 2-6 viser fordelingsvirkningene av den forespurte endringen etter hhv. inntektdesiler/-persentiler og beregnet nettoformue.

Tabell 7 viser fordeling av proveny etter hvilken sentralitetssone personer er bosatt i. Den mest sentrale sonen «S01» inneholder kommunene Oslo, Lørenskog, Lillestrøm, Rælingen og Bærum, mens Asker er i sone «S02».

Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av å øke grensen for høy verdsettelse av primærbolig fra 10 til 20 mill. kroner etter bruttoinntektsintervaller. Sammenlignet med 2026-regler

Bruttoinntekt1 Antall Gjennomsnittlig endring i formuesskatt. Kroner2 Antall som blir berørt Gjennomsnittlig endring i formuesskatt for de som blir berørt. Kroner2

0–100 000 kr 305 300 0 1 400 -10 400

100 000–200 000 kr 201 200 0 800 -11 000

200 000–250 000 kr 133 700 0 1 200 -7 800

250 000–300 000 kr 177 200 0 1 400 -7 600

300 000–350 000 kr 252 000 0 2 000 -8 000

350 000–400 000 kr 275 300 0 2 400 -8 200

400 000–450 000 kr 294 600 0 3 100 -8 200

450 000–500 000 kr 272 200 -200 3 700 -8 400

500 000–550 000 kr 271 900 -200 4 000 -8 800

550 000–600 000 kr 271 300 -200 4 200 -9 000

600 000–700 000 kr 498 700 -200 8 100 -9 400

700 000–800 000 kr 437 400 -200 7 800 -9 600

800 000–1 000 000 kr 561 100 -200 14 800 -9 800

1 000 000–2 000 000 kr 602 400 -600 38 000 -10 800

2 000 000–3 000 000 kr 65 300 -2 000 10 500 -13 000

3 000 000 kr og over 36 000 -5 400 11 100 -17 800

I alt 4 655 700 -200 114 600 -11 000

1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.

2 Avrundet til nærmeste 200 kroner.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av å øke grensen for høy verdsettelse av primærbolig fra 10 til 20 mill. kroner. Alle personer 17 år og eldre etter bruttoinntektsdesiler. Sammenlignet med 2026-regler

Desilgruppe

(Bruttoinntekt1) Antall Gjennomsnittlig bruttoinntekt,

referanse. Kroner Gjennomsnittlig endring i formuesskatt. Kroner2

0% - 10% 465 600 71 600 0

10% - 20% 465 600 262 800 0

20% - 30% 465 600 367 500 0

30% - 40% 465 600 448 700 -200

40% - 50% 465 600 533 800 -200

50% - 60% 465 600 620 900 -200

60% - 70% 465 600 715 900 -200

70% - 80% 465 600 829 500 -200

80% - 90% 465 600 1 012 000 -400

90% - 100% 465 600 1 925 200 -1 400

I alt 4 655 700 678 800 -200

1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.

2 Avrundet til nærmeste 200 kroner.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 3 Anslåtte fordelingsvirkninger av å øke grensen for høy verdsettelse av primærbolig fra 10 til 20 mill. kroner. Øverste bruttoinntektsdesil delt i persentiler. Sammenlignet med 2026-regler

Persentilgruppe

(Bruttoinntekt1) Antall Gjennomsnittlig bruttoinntekt,

referanse. Kroner Gjennomsnittlig endring i formuesskatt. Kroner2

90% - 91% 46 600 1 183 200 -600

91% - 92% 46 600 1 231 100 -600

92% - 93% 46 600 1 287 100 -600

93% - 94% 46 600 1 354 100 -800

94% - 95% 46 600 1 437 300 -800

95% - 96% 46 600 1 544 900 -1 000

96% - 97% 46 600 1 692 000 -1 200

97% - 98% 46 600 1 909 200 -1 400

98% - 99% 46 600 2 321 300 -2 000

99% - 100% 46 600 5 291 800 -4 800

I alt 465 600 1 925 200 -1 400

1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.

2 Avrundet til nærmeste 200 kroner.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 4 Anslåtte fordelingsvirkninger av å øke grensen for høy verdsettelse av primærbolig fra 10 til 20 mill. kroner. Alle personer 17 år og eldre etter formuesintervaller. Sammenlignet med 2026-regler

Beregnet nettoformue,

2026-regler Antall Gjennomsnittlig beregnet nettoformue,

2026-regler. Kroner Gjennomsnittlig formuesskatt,

2026-regler. Kroner Gjennomsnittlig endring i formuesskatt. Kroner1

Negativ 945 000 -613 100 0 0

0 - 499 999 kr. 1 125 400 146 700 0 0

500 000 - 1 mill. kr. 394 600 737 500 100 0

1 - 5 mill. kr. 1 587 400 2 594 000 1 000 0

5 - 10 mill. kr. 434 500 6 798 200 12 300 -600

10 - 50 mill. kr. 157 800 16 684 300 83 400 -5 400

50 - 100 mill. kr. 6 800 68 193 100 527 200 -11 200

100 - 150 mill. kr. 1 800 120 981 000 1 001 500 -11 800

Over 150 mill. kr. 2 500 457 136 100 4 005 800 -15 400

I alt 4 655 700 2 449 100 7 600 -200

1 Avrundet til nærmeste 200 kroner.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 5 Anslåtte fordelingsvirkninger av å øke grensen for høy verdsettelse av primærbolig fra 10 til 20 mill. kroner. Alle personer 17 år og eldre etter formuesdesiler. Sammenlignet med 2026-regler

Desilgruppe

(Beregnet nettoformue,

2026-regler) Antall Gjennomsnittlig beregnet nettoformue,

2026-regler. Kroner Gjennomsnittlig skatt,

2026-regler. Kroner Gjennomsnittlig endring i formuesskatt. Kroner1

0% - 10% 465 600 -1 113 900 150 100 0

10% - 20% 465 600 -130 600 94 200 0

20% - 30% 465 600 16 900 45 400 0

30% - 40% 465 600 160 200 92 200 0

40% - 50% 465 600 536 500 138 400 0

50% - 60% 465 600 1 149 700 163 200 0

60% - 70% 465 600 1 953 300 171 200 0

70% - 80% 465 600 2 998 500 179 800 0

80% - 90% 465 600 4 607 900 205 100 0

90% - 100% 465 600 14 312 600 458 400 -2 600

I alt 4 655 700 2 449 100 169 800 -200

1 Avrundet til nærmeste 200 kroner.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 6 Anslåtte fordelingsvirkninger av å øke grensen for høy verdsettelse av primærbolig fra 10 til 20 mill. kroner. Øverste formuesdesil delt i persentiler. Sammenlignet med 2026-regler

Persentilgruppe

(Beregnet nettoformue, 2026-regler) Antall Gjennomsnittlig beregnet nettoformue,

20206-regler. Kroner Gjennomsnittlig skatt,

20206-regler. Kroner Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner1

90% - 91% 46 600 6 030 200 240 000 -200

91% - 92% 46 600 6 419 600 250 000 -200

92% - 93% 46 600 6 876 800 262 000 -400

93% - 94% 46 600 7 420 700 277 600 -800

94% - 95% 46 600 8 093 500 298 000 -1 200

95% - 96% 46 600 8 971 900 322 100 -1 600

96% - 97% 46 600 10 211 400 364 000 -2 200

97% - 98% 46 600 12 158 500 430 100 -3 400

98% - 99% 46 600 16 040 900 556 200 -6 400

99% - 100% 46 600 60 901 600 1 583 400 -10 200

I alt 465 600 14 312 600 458 400 -2 600

1 Avrundet til nærmeste 200 kroner.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 7 Anslåtte provenyvirkninger av å øke grensen for høy verdsettelse av primærbolig fra 10 til 20 mill. kroner fordelt på sentralitetsklasser. Mill. kroner

Sentralitet Øke innslagspunktet til 20 mill. kroner

S01 -1 075

S02 -150

S03 -25

S04 0

S05 0

S06 0

I alt -1 250

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2023. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2026. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget er sjablongmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene. Modellen er oppdatert med verdiene fra utskrevne skattekort for 2026, hvor den reviderte verdsettingsmodellen på boliger er tatt i bruk. Modellen tar imidlertid ikke hensyn til at flere skattytere vil kunne velge å dokumentere en lavere verdi.

Svar fra finansministeren · 12.02.2026

Personlige skattytere betaler formuesskatt på 1,0 pst. av skattepliktig nettoformue over et bunnfradrag på 1,9 mill. kroner i 2026. For nettoformuer over 21,5 mill. kroner betales formuesskatt med en sats på 1,1 pst. Skattepliktig nettoformue fastsettes som hovedregel til omsetningsverdien av skattyters eiendeler med økonomisk verdi, fratrukket gjeld. Flere formuesobjekter verdsettes imidlertid til dels betydelig lavere enn markedsverdi. Dette skyldes både formelle verdsettelsesrabatter i skattereglene og at enkelte eiendeler er vanskelig å verdsette. For 2026 verdsettes primærbolig til 25 pst. av beregnet markedsverdi opp til 10 mill. kroner, og 70 pst. for beregnet boligverdi over 10 mill. kroner.

Innenfor en provenyramme på 538 mill. kroner kan innslagspunktet for høy verdsettelse av primærbolig økes fra 10 mill. kroner til 12,2 mill. kroner. Alternativt kan skattefradraget for pensjonsinntekt økes fra 37 100 kroner til 37 800 kroner. Tabell 1 viser fordelingsvirkningene av endringene avgrenset til den sosioøkonomiske gruppen pensjonister. Denne gruppen omfatter personer som har sin hovedinntekt fra trygd/pensjon, og hvor pensjonsinntekt er større enn trygdeinntekt.

Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2023. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2026. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene. Modellen er oppdatert med verdiene fra utskrevne skattekort for 2026, hvor den reviderte verdsettingsmodellen på boliger er tatt i bruk. Modellen tar imidlertid ikke hensyn til at flere skattytere vil kunne velge å dokumentere en lavere verdi.

Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringene skissert i spørsmålet etter bruttoinntekt. Sosioøkonomisk gruppe pensjonister. Sammenlignet med vedtatte 2026-regler

Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner2

Bruttoinntekt¹ Antall Gjennomsnittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Økt innslagspunkt for høy verdsettelse av primærbolig til 12,2 mill. kroner Økt skattefradrag for pensjonsinntekt til 37 800 kroner

0–100 000 kr 8 000 800 0 0

100 000–200 000 kr 13 500 4 000 0 0

200 000–250 000 kr 46 500 2 500 0 0

250 000–300 000 kr 75 500 3 300 0 0

300 000–350 000 kr 110 100 13 000 0 -600

350 000–400 000 kr 119 700 34 300 0 -600

400 000–450 000 kr 121 100 56 500 0 -600

450 000–500 000 kr 107 400 76 900 -200 -600

500 000–550 000 kr 89 400 96 000 -200 -600

550 000–600 000 kr 66 300 114 600 -200 -600

600 000–700 000 kr 83 600 141 100 -400 -600

700 000–800 000 kr 46 700 177 500 -400 -400

800 000–1 000 000 kr 46 500 234 200 -600 -200

1 000 000–2 000 000 kr 35 000 394 200 -1 000 -200

2 000 000–3 000 000 kr 3 200 840 700 -1 800 -400

3 000 000 kr og over 3 000 2 615 900 -2 400 -400

I alt 975 400 94 800 -200 -600

1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.

2 Avrundet til nærmeste 200 kroner.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.