Sveinung Rotevatn

Svar fra klima- og miljøministeren · 01.10.2025

Vern er vårt viktigaste verkemiddel for å bevare marin natur i eit langsiktig perspektiv.

I Meld. St- 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur — Norsk handlingsplan for naturmangfold vert det slått fast at regjeringa vil vidareføre prosessane som er satt i gang for marine verneområde. Det er starta verneprosess for alle områda i marin verneplan frå 2004 som ligg innafor territorialgrensa, og desse er på ulike stadar i verneprosessen.

Krossfjorden (også omtalt som Korsfjorden) er eit av områda som er ein del av marin verneplan frå 2004. Området har som representanten seier eit stort mangfald av artar, mellom anna korallar, kalkalgar og store tareskogar. Desse tareskogane er viktige for naturen si evne til å binde og lagre karbon, og fungerer òg som leveområde for mange marine dyr, og som oppvekst og næringssøkområde for mange fiskeslag og for sjøfugl. Klima- og miljødepartementet mottok Miljødirektoratet si tilråding om å opprette Krossfjorden marine verneområde i 2019, og i 2021 fekk vi enkelte supplerande vurderingar om mellom anna tilhøvet til mogeleg akvakultur i området. Saka er for tida til vurdering i departementet, og blir òg sett i samanheng med andre verneframlegg i Vestland fylke.

Før sommaren vart Lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet (havvernloven) vedteke. Lova vil tre i kraft 1. januar 2026. For at vi skal kunne bidra i gjennomføringa av målet i naturavtalen om 30 prosent bevaring innan 2030, vil både den nye lova og arbeidet med opprettinga av marine verneområde etter naturmangfaldlova vere svært viktig.

Svar fra næringsministeren · 17.09.2025

I veikart for grønt industriløft står det at regjeringen vil dimensjonere virkemiddelapparatet for å kunne møte et økende behov for garantier og lån til grønne industriprosjekter. Regjeringen har imidlertid ikke lovet 60 mrd. kroner til hhv. garantier, lån og egenkapital, slik spørsmålsstiller legger til grunn. Dette beløpet, slik det ble omtalt i veikartet, var et anslag fra virkemiddelapparatet når det gjaldt behovet for statlig risikoavlastning i perioden frem mot 2025.

Regjeringens arbeid for å legge til rette for omstilling og fremvekst av grønn industri følges opp av flere departementer og gjennom ulike virkemidler med ulik budsjettering. Prosjektene som finansieres er ikke kategorisert etter hvorvidt de oppfyller ambisjonene i Grønt industriløft. Noen virkemidler er rettet spesifikt mot det grønne, mens andre treffer bredere.

Regjeringen har innrettet det næringsrettede virkemiddelapparatet for å fremme lønnsomme prosjekter og grønn omstilling. Regjeringen har innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Effekt på arbeidsplasser, eksportinntekter og reduserte klimagassutslipp, avhenger av bedriftene og prosjektene som får innvilget støtte. Privat kapital skal lede an i omstillingen, og regjeringens mål er å mobilisere mest mulig privat kapital til gode, bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter innenfor grønn industri.

I Meld. St. 16 (2024–2025) Industrien – konkurransekraft for en ny tid la jeg i vår frem en oppdatering av samlede utfordringer og muligheter som favner hele industrien, med tiltak innenfor de områdene som har størst betydning for industrien i bredt. For å bidra til fortsatt vekst vil regjeringen føre en aktiv næringspolitikk som bidrar til økt verdiskaping, legger til rette for lønnsomme private investeringer og et mer omstillingsdyktig næringsliv.

Svar fra landbruks- og matministeren · 09.09.2025

Jeg vil takke stortingsrepresentant Rotevatn for hans engasjement når det gjelder fremdriften av forskriftsarbeidet som handler om sunn hundeavl. Som representanten viser til, har en sak om temaet vært behandlet av Høyesterett, og det er behov for å regulere denne aktiviteten.

Allerede i 2019 fikk Mattilsynet i oppdrag fra departementet å utarbeide et utkast til forskrift om hundeavl. Et forslag til regulering ble så oversendt i 2023. Departementet var da i gang med å lage en melding til Stortinget der det ble gitt en kunnskapsbasert gjennomgang av status, utviklingstrekk og målsettinger for dyrevelferden for et bredt spekter av dyrearter i Norge. Det ble dermed naturlig å avvente det videre arbeidet med forskriften for å se det i sammenheng med innholdet i meldingen.

Som kjent ble Meld. St. 8 Dyrevelferd (2024–2025) lagt frem før jul i 2024. Blant de over 90 tiltakene som ble besluttet gjennomført som følge av meldingen, er forskrift om velferd for hunder i forbindelse med avl ett av dem.

Jeg kan derfor forsikre representant Rotevatn om at departementet i tiden fremover vil jobbe aktivt videre med forslaget som er utarbeidet av Mattilsynet. Det er viktig at det gjøres et godt og grundig arbeid med forskriften så alle ansvarlige parter får et solid og faglig forankret regelverk å forholde seg til når det drives avl av fremtidige valpekull. Det er foreløpig ikke satt noen dato for når forskriften vil kunne sendes på offentlig høring.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 03.09.2025

Statsbygg har laget et grovt overordnet estimat for kostnadene ved en tenkt forsinkelse på tre år i ferdigstillingen av Regjeringskvartalet. De oppgir at en slik forsinkelse ville medføre økte kostnader på rett i overkant av 1 mrd. kroner. Ytterligere forsinkelser, utover tre år, ville medføre kostnader på 300 mill. kroner per år. Estimatene er basert på dagens kostnader, bemanningsplaner og tilgjengelig informasjon, og har svært høy grad av usikkerhet. Brukeravhengige drifts- og virksomhetskostnader er ikke medtatt i beregningene. Det er lagt til grunn at utsettelsen omfatter byggetrinn 2, del 2 (G-blokken) og byggetrinn 3. Byggetrinn 1 og byggetrinn 2, del 1 er forutsatt gjennomført som planlagt. Estimatene omfatter ikke kostnader knyttet til ferdigstillelse av Regjeringskvartalet i et tilfelle der det ikke gjennomføres prosjekter utover byggetrinn 1 og byggetrinn 2, del 1.

Regjeringskvartalet er planlagt som et helhetlig prosjekt. Det er først når hele prosjektet er gjennomført at forutsetningene for å nå samfunnsmål og effektmål er til stede. Konsekvensene av forsinkelser vil derfor blant annet være at det tar lenger tid å oppnå sikkerhetsmålene. Ikke-prissatte konsekvenser av en utsettelse i prosjektet er også økt risiko knyttet til vedlikeholdsetterslepet for G-blokken, økt risiko knyttet til oppgraderingsbehovet i R5 (Akersgata 59), en forlenget byggeperiode med støy og støv, utsatt ferdigstillelse av gaterommet og parkanlegg som går utover naboer og innbyggere, og manglende utnyttelse av allerede bygget infrastruktur.

Svar fra samferdselsministeren · 27.08.2025

Det fremgår av yrkestransportforskriften § 2 tredje ledd bokstav a) at det ikke er krav om løyve for transport med motorvogn med største tillatte hastighet på høyst 40 km/t. I dette ligger det at kjøretøyet ikke er konstruert for å kjøre over 40 km/t. Bestemmelsen innebærer ikke at for eksempel turvogner kan drive busstransport, uten løyve, ved å kjøre under 40 kilometer i timen.

Svar fra statsministeren · 08.08.2025

Regjeringen har over lenger tid jobbet for å beskytte norske arbeidsplasser mot konsekvensene av handelskrig. Næringsministeren er ansvarlig statsråd for forhandlingene med USA. Arbeidet med å beskytte norske interesser fra en handelskrig har samtidig vært systematisk og bredt for å fremme norske synspunkter og interesser overfor ulike medlemmer i den amerikanske administrasjonen. Det innebærer at både statsministeren, finansministeren, næringsministeren og utenriksministeren har jobbet med saken i bredt og vært involvert i arbeidet opp mot USA gjennom tett kontakt med amerikanske beslutningstakere.

I tillegg har politisk ledelse i de ulike departementene og utenrikstjenesten jobbet aktivt opp mot amerikanske myndigheter på ulike nivåer. Utover løpende dialog er det avholdt møter i Washington, herunder i Det hvite hus og i det amerikanske USTR, og regjeringens medlemmer har benyttet internasjonale møtearenaer til å ta opp tollsaken med amerikanerne.

Siden samtalene med amerikanerne omhandler en rekke temaer har også andre departementer bidratt på sine ansvarsområder, herunder Landbruks- og matdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 26.06.2025

Det er et mål for regjeringen at innvandringen til Norge skal være kontrollert, rettferdig og bærekraftig. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Syria er uoversiktlig. Det er likevel flere indikasjoner på at utviklingen i landet samlet sett går i riktig retning, og at det er utsikter til bedring. Av den grunn har Justis- og beredskapsdepartementet formelt besluttet å berostille behandlingen av søknader om asyl (beskyttelse) fra syriske statsborgere og statsløse fra Syria, med virkning fra 24. juni 2025, i inntil seks måneder. Per nå har ikke utlendingsmyndighetene tilstrekkelig informasjon om sikkerhetssituasjonen i landet til å sikre riktige avgjørelser i alle asylsaker.

Jeg vil understreke at instruksen om berostillelse åpner for behandling av saker hvor søkeren har et avklart beskyttelsesbehov, dvs. saker som må anses som klare innvilgelsessaker uavhengig av den nye maktovertakelsen i Syria.

Det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som er nærmest til å vurdere hvilke profiler som må anses som klare innvilgelsessaker, herunder hvorvidt saker om LHBTI+ kan omfattes.

Det fremgår for øvrig av departementets instruks at UDI skal følge utviklingen i Syria tett og raskt komme tilbake til departementet dersom de ser behov for endringer i instruksen.

For søkerne kan det oppleves vanskelig og utfordrende at søknadsbehandlingen stilles i bero. Utlendingsdirektoratet har derfor tett dialog med driftsoperatørene i asylmottakene for å forebygge uønskede hendelser i mottak, og direktoratet har egne retningslinjer for identifisering og oppfølging av sårbare beboere. Utlendingsdirektoratet har også forberedt informasjon som vil bli kommunisert til berørte beboere i mottak i den nærmeste tiden.

Svar fra samferdselsministeren · 24.06.2025

Eg er einig i at det er viktig å markere mangfald, inkludering og solidaritet med dei skeive. Vi må samstundes unngå at markeringane i seg sjølv utilsikta bidrar til auka utryggleik og risiko. Mangefarga oppmerking av gangfelt kan gi utryggleik både for bilistar, gåande og syklande om dette faktisk er eit gangfelt, og slik skape farlege situasjonar og ulykker og ikkje minst gi uavklarte juridiske ansvarsforhold ved uhell/ulykker.

Offentlege trafikkskilt og vegoppmerking skal regulere trafikken av omsyn til trafikktryggleik, framkomme og miljø, og kvart enkelt skilt, signal og oppmerking er særleg utforma for å fylle berre denne funksjonen. Vegoppmerking må derfor praktiserast einsarta og konsekvent i heile landet. Dette gjeld all skilting og vegoppmerking, og er kanskje særleg viktig ved gang-feltoppmerking som pålegg plikter og gir rettar utan at det er supplerande skilting, og som alle trafikantar i alle aldrar skal forhalda seg til.

Regnbogefarga merking av gangfelt er difor ikkje i tråd med reglane i skiltforskrifta. Dette blei gjort tydeleg etter ei forskriftsendring i juli 2024, men merkinga var etter departementets syn heller ikkje tillate tidlegare, jf. også mitt svar 7. februar 2024 på spørsmål nr. 1089 frå representanten Grunde Almeland. Dette gjeld uavhengig av om vegdekket var einsfarga eller fargelagt frå før.

Det er likevel mogeleg å ha regnbogefarga merking i vegen, så lenge det ikkje kjem i konflikt med trafikal oppmerking eller skilting. Det finst gode døme på regnbogefarga merking i vegen utanom gangfelta, til dømes i Oslo. Dersom Bergen kommune framleis ønsker regnbogefarge på gatene i Bergen, vil eg oppmode dei til å gå i dialog med Statens vegvesen for å finne eigna stader kor dette kan gjerast, til dømes på liknande vis som det er gjort i Oslo.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 24.06.2025

Spørsmålet gjelder både Energidepartementets og Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområder. For å kunne besvare spørsmålet har jeg derfor innhentet informasjon om Arbeidstilsynet fra arbeids- og inkluderingsministeren. Svaret redegjør imidlertid i hovedsak for varslingsregler og -rutiner innen Havindustritilsynets myndighetsområde, da jeg av spørsmålsstillingen oppfatter at representanten primært er interessert i dette.

Regjeringen er opptatt av et trygt og godt arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, uavhengig av nasjonalitet. Den norske arbeidslivsmodellen bygger på høy organisasjonsgrad, tett samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, og reell medvirkning fra arbeidstakerne. Dette gjelder både på sokkelen og på land, i petroleumsnæringen så vel som i andre næringer.

På Hammerfest LNG er det Havindustritilsynet som har tilsynsansvaret. I petroleumsvirksomheten er reglene om varsling i hovedsak delt mellom to kategorier; henholdsvis varsling og melding av «fare- og ulykkessituasjoner» etter styringsforskriften, og varsling av «kritikkverdige forhold» etter arbeidsmiljøloven.

Ifølge styringsforskriften skal alvorlige hendelser – som alvorlig og akutt skade, livstruende sykdom, svekkelse av sikkerhetsfunksjoner eller akutt forurensning – varsles til Havindustritilsynet. Hendelsene kategoriseres etter alvorlighetsgrad og følges opp av tilsynet, som ved behov kan iverksette gransking eller gjennomføre tilsyn. Det er operatørens ansvar å sikre umiddelbar og koordinert varsling ved slike hendelser. Operatøren har også ansvar for å undersøke nærmere definerte hendelser og ulykker i egen virksomhet.

I tillegg til varsling av fare- og ulykkessituasjoner, fører Havindustritilsynet tilsyn med virksomhetenes etterlevelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling av kritikkverdige forhold. Alle arbeidstakere – inkludert innleide og utenlandske – har rett til å varsle om slike forhold. Arbeidsgiver har plikt til å etablere rutiner for intern varsling, følge opp varsler, og sikre at varsleren ikke utsettes for gjengjeldelse. Havindustritilsynet følger opp at virksomhetene etterlever regelverket, og gir veiledning til både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Havindustritilsynet har rutiner for oppfølging og innmeldingssystemer for begge typer varslingssaker – både på engelsk og norsk. Havindustritilsynet har en egen løsning for mottak av varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Alle saker følges opp av tilsynet etter etablerte retningslinjer.

I tillegg har Arbeidstilsynet også en tipsløsning som innebærer at alle som ønsker det kan melde fra om kritikkverdige arbeidsmiljøforhold. Tipsløsningen er enkelt tilgjengelig på etatens hjemmeside på norsk, engelsk og polsk. Den som melder fra kan velge å være anonym og det gjelder naturligvis uavhengig av melderens nasjonalitet.

Jeg er kjent med at Equinor i fjor høst mottok et varsel om arbeidsmiljøutfordringer hos en underleverandør som utførte oppdrag ved Hammerfest LNG. Varselet omhandlet blant annet forhold som kunne ha betydning for ansattes sikkerhet på arbeidsplassen. Den typen forhold som varselet omhandlet, er viktige punkter i Havindustritilsynets pågående oppfølging mot Hammerfest LNG og Equinor.

Svar fra finansministeren · 27.05.2025

Registeret over reelle rettshavarar vart etablert 1. oktober 2024, med ei gradvis innføring av plikta til å registrere opplysningar fram til 1. august 2025. Ambisjonen har heile tida vore å ha eit så ope register som mogleg i arbeidet mot kvitvasking og annan økonomisk kriminalitet. Registeret er per no ope for tilgang for visse offentlege styresmakter, rapporteringspliktige etter kvitvaskingslova, media, sivilsamfunnsorganisasjonar og høgare utdanningsinstitusjonar. Dei som har tilgang, kan søke på organisasjonsnummer og få opp dei reelle rettigheitshavarane til juridiske personar. Offentlege styresmakter skal i tillegg kunne gjere oppslag på fødselsnummer eller d-nummer til fysiske personar og trekke ut heile registeret (noko som gjev moglegheit for såkalla kryssøk). Om dagens tekniske funksjonalitet fullt ut kan opnast også for andre enn offentlege styresmakter, må avklarast i regelverket. Vidare er funksjonaliteten i registeret framleis under utvikling i Brønnøysundregistrene.

Finansdepartementet etablerte i november 2024 ei arbeidsgruppe for å greie ut norsk gjennomføring av EUs nye antikvitvaskingspakke. Arbeidsgruppa består av representantar frå Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Finanstilsynet og Økokrim. Eit sentralt punkt i gruppa sitt mandat er å vurdere korleis nye krav til register over reelle rettshavarar skal gjennomførast, inkludert om dei nye reglane gjer det mogleg å opne tilgangen til registeret ytterlegare. Pakka omfattar mellom anna reglar som skal sikre etterleving av avgjerda frå EU-domstolen i sameinte saker C-37/20 og C-601/20, den såkalla Sovim-avgjerda frå 2022. Tidlegare i denne månaden har det òg kome avgjerd i sameinte saker E-1/24 og E-7/24 frå EFTA-domstolen, der ein domstol i Liechtenstein hadde bedt om ein rådgjevande uttale. Den nye avgjerda gjev nokre rettslege avklaringar om tilgangen til registeret, og ho vil difor òg inngå i arbeidsgruppa sine vurderingar, mellom anna om tilgangen til kryssøk i registeret.

Arbeidsgruppa har frist til å ferdigstille si utgreiing innan utgangen av 2025. Gruppa skal òg vurdere om delar av mandatet som gjeld registeret over reelle rettshavarar kan ferdigstillast tidlegare, spesielt med tanke på å gje tilgang til fleire aktørar. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til regelverksendringar i lys av arbeidsgruppa sine konklusjonar. I den samanheng vil ein òg måtte sjå nærare på kva som trengs av tekniske forbetringar i funksjonaliteten i registeret. Før desse regelverksforslaga er behandla, er det ikkje klart kva for ein funksjonalitet det er mogleg eller naudsynt å ha, og dermed heller ikkje kva for tekniske løysingar som må utviklast.

Svar fra utenriksministeren · 16.05.2025

Eg viser til brev frå Stortingspresidenten 8. mai 2025 med spørsmål frå representanten Rotevatn om «(K)va europeiske land har signalisert om dei ønskjer å bidra til eit europeisk styrkebidrag i Ukraina eller ikkje?» Spørsmålet var opprinneleg retta til utanriksministeren.

Noreg har stått side om side med Ukraina heilt frå invasjonen til Russland i februar 2022. Vi vil halda fram støtta til Ukraina sin tryggleik også etter ei våpenkvile eller ein fredsavtale. Det mest verdfulle vi kan gjera er å støtta Ukraina sine eigne væpna styrker. Noreg er eit stort givarland, med omfattande støtte med militær utrusting og utdanning, så vel som viktig støtte til Ukrainas eigen forsvarsindustri.

Som kjent tek Noreg, saman med ei rekkje andre land, del i planlegging av ein fleirnasjonal styrke som skal kunna stø og trygga Ukraina etter at krigen i landet som følgje av Russland sitt åtak tek slutt. Fleire forhold må vurderast, og dei andre landa er på ulike stader i sine arbeid med å avgjera deltaking. Difor bør desse landa sjølve uttala seg om eigne planar for deltaking i ein eventuell styrke.

Svar fra energiministeren · 06.05.2025

Norgespris er ikke en ny fastprisavtale i sluttbrukermarkedet, men på samme måte som strømstønadsordningen en statlig finansieringsordning. Som med dagens strømstønadsordning må husholdningene fremdeles ha en strømavtale med en kraftleverandør. Verken orienteringen om arbeidet med Norgespris på pressekonferansen den 31. januar eller ordningen i seg selv er vurdert som børssensitiv.

Svar fra utenriksministeren · 27.03.2025

Eit mogleg lovforslag om innskrenkingar i skeives rettar i Tyrkia er vorten kjent. Ei slik lov, om ho leggjast fram for parlamentet og vedtas, vil kunne vere i strid med Tyrkias internasjonale forpliktingar, mellom anna som medlem av Europarådet og dermed part til Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Den europeiske menneskerettsdomstol. Dette vil i så fall vere bekymringsfullt. Noreg støttar aktivt desse institusjonane. Som del av Noregs internasjonale arbeid mot diskriming støttar vi og det skeive miljøet i Tyrkia, mellom anna gjennom finansiell støtte til LHBTI+-organisasjonar.