Bengt Rune Strifeldt

Svar fra næringsministeren · 04.09.2026

Norge er et attraktivt reisemål, og vi er avhengig av tillit og samarbeid mellom lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og de besøkende. Målet er å utvikle en konkurransedyktig reiselivsnæring som skaper verdier og helårsarbeidsplasser, og samtidig tar vare på natur, kultur og lokalsamfunn. Skal reiselivsnæringen fortsette å vokse, må dette skje innenfor bærekraftige rammer. På sikt kan dette også bidra til at reisemålet blir mer attraktivt for turistene.

Muligheten til å kreve inn et besøksbidrag er etterspurt av flere norske kommuner. Bakgrunnen for forslaget er at flere turister betyr et økt press på fellesgoder, som for eksempel tilgang til stier, offentlige toaletter og søppelhåndtering. Besøksbidragsloven gir kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet et nytt verktøy til å håndtere disse utfordringene.

Et lokalt besøksbidrag for overnatting vil sikre at besøkende bidrar til å finansiere fellesgodene de benytter seg av, og vil bidra til større tillit mellom besøkende, næringslivet og lokalbefolkningen i Norge.

Besøksbidragsordningen er en frivillig kommunal ordning. Besøksbidragsloven og forskriften om overnattingsavgift til kommunene trådte i kraft 1. juli i år. Dette regelverket setter rammene for kommunenes handlingsrom.

Som stortingsrepresentanten er kjent med, fremgår det av besøksbidragsloven at den som mot betaling omsetter overnattingstjenester, skal beregne, kreve inn fra kunden og betale avgiften til kommunen hvor overnattingen finner sted.

Videre fastsetter forskrift om overnattingsavgift til kommunene rammer for når kommunene kan innføre, endre eller avvikle overnattingsavgift. De kommunale forskriftene kan tidligst tre i kraft fra 1. januar 2027. Paragraf 3 fastsetter at kommunale forskrifter om å innføre, endre eller fjerne overnattingsavgift etter besøksbidragsloven § 2-1 må vedtas og kunngjøres senest 31. desember året før forskriften skal tre i kraft.

For å legge bedre til rette for at kommuner kan innføre avgiften i 2027 har departementet fastsatt overgangsregler i § 5 i forskriften som innebærer at det ikke er noen særskilt frist for vedtak og kunngjøring av kommunale forskrifter om overnattingsavgift som skal tre i kraft i 2027.

I arbeidet med å fastsette forskriften har departementet gjort en samlet vurdering av hensynet til kommunene, overnattingsbransjen, formidlingsselskaper og besøkende. Høringsnotatet beskrev både fordeler og ulemper av ulike forslag.

Ved å sette fristen til 31. desember for når kommunale forskrifter om å innføre, endre eller fjerne overnattingsavgiften må vedtas og kunngjøres, legges det til rette for at kommunene kan fastsette forskrift om overnattingsavgift i forbindelse med budsjettbehandlingen, som normalt er sent på året. Regelen er imidlertid ikke til hinder for at kommunene vedtar og kunngjør forskriften tidligere på året, eller at kommunene fastsetter senere ikrafttredelse enn 1. januar. Regelen gir dermed kommunene fleksibilitet. Av hensyn til hoteller, formidlingsselskaper, besøkende og andre berørte aktører vurderes det som hensiktsmessig med en fast, årlig frist. Når de kommunale forskriftene er vedtatt og offentliggjort, vil aktørene få klarhet i om avgiften skal gjelde for det kommende året, og hvilke måneder det er avgift.

For å sikre forutsigbarhet bør derfor kommunene legge til rette for at aktørene får nødvendig tid til å innrette seg. Etter besøksbidragsloven § 2-2 første ledd må kommunene også utarbeide en plan for bruken av inntektene fra avgiften, med en beskrivelse av reiselivsnæringen i kommunen og utfordringene knyttet til mange besøkende. Det følger av besøksbidragsloven § 2-2 annet ledd at kommunen skal legge til rette for at berørt næringsliv får komme med innspill til planen. Videre må kommunens forskrift om overnattingsavgift sendes på høring før forskriften kan vedtas, jf. forvaltningsloven § 37. Planen må være godkjent av departementet før avgiften kan tre i kraft. Departementet vurderer at dette vil bidra til å gi berørte aktører informasjon om avgiften før den trer i kraft.

Etter departementets syn bør kommunene så tidlig som mulig opplyse om at de har som intensjon å innføre eller gjøre endringer i overnattingsavgiften.

Departementet har til orientering mottatt fem søknader om godkjenning av planer fra Vågan kommune, Tromsø kommune, Karlsøy kommune, Lyngen kommune og Stranda kommune.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 30.06.2026

Den aktuelle saken som departementet for tiden har til vurdering, gjelder eierendringer i selskapet Aker Biomarine Antarctic AS, senere Aker Qrill Company AS. Eierendringene ble godkjent av Fiskeridirektoratet i vedtak 3. juli 2024. Dette vedtaket er endelig, og eierendringene er gjennomført i henhold til vedtaket.

Departementet besluttet deretter på eget initiativ høsten 2024 å se nærmere på Fiskeridirektoratets godkjenningsvedtak, selv om vedtaket allerede den gang var endelig. En del av bakgrunnen for departementets beslutning var den relativt store oppmerksomheten som saken etter hvert fikk.

Det er riktig at departementets saksbehandling har tatt tid. Den har på ordinær måte skjedd i dialog med parten i saken, Aker Biomarine Antarctic AS. Så lenge saken er i prosess, kan jeg imidlertid ikke kommentere innholdet i saken.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 06.07.2026

Til tross for krevende geografi og værforhold, er sikkerheten for sjøtransport i norske farvann gjennomgående høy. Det gjennomføres en rekke tiltak langs kysten som øker sikkerheten og fremkommeligheten for fartøy og skip. Farvannsutbedringer reduserer sannsynligheten for ulykker og miljøskadelige utslipp, bidrar til enklere navigering i trange farvann og reduserer seilingsdistansene. Navigasjonsinnretninger gir navigasjonsveiledning til skipstrafikken og øker sjøsikkerheten ved kystnær seilas. Drift, vedlikehold og modernisering av innretningene prioriteres høyt og lostjenesten, sjøtrafikksentralene og meldings- og informasjonstjenester rettet mot skipsfarten bidrar til trygg og effektiv ferdsel langs kysten.

Regjeringen prioriterer sikkerhet og fremkommelighet for sjøtransporten og fiskeflåten i Finnmark. I tillegg til det pågående arbeidet med å realisere fiskerihavneprosjekter i Vardø, Kjøllefjord og Mehamn, har Kystverket gjennomført reparasjon av molodekket på Storekorsnes i Alta kommune og nødreparasjon av stormskader på moloen i Sørvær i Hasvik kommune. Regjeringen har mer enn doblet bevilgningene til kommunale fiskerihavnetiltak. I 2025 ga Kystverket tilsagn om tilskudd til elleve prosjekter gjennom tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg, hvorav fire var lokalisert i Finnmark. Disse prosjektene bidrar til å styrke sjøsikkerheten ved å gi fiskere og fartøy trygge innseilinger og sikre havner under krevende forhold.

Regjeringen har besluttet at det skal igangsettes et arbeid med ny nasjonal transportplan for perioden 2029-2040. Planen skal legges frem våren 2028. Som en del av planarbeidet utreder transportvirksomhetene utfordringer knyttet til sikkerhet og framkommelighet i transportsystemet, samtidig som det vil bli gjennomført regionale møter med fylkeskommuner og næringsliv for å få innspill til transportplanarbeidet.

Der viktig at utforming av tiltakene i farledene og i innseilingene til havnene tilpasses behovene. Kystverket jobber kontinuerlig med å utrede og planlegge prosjekter som bedrer fremkommeligheten og sikkerheten i farvannet. Det er bl.a. gjennomført utredninger av strekningene Tromsø–Nordkapp og Nordkapp–Kirkenes. Som en oppfølging av disse utredningene kan det være aktuelt å kartlegge behov og vurdere innretning av eventuelle tiltak for fartøy som skal seile rundt Nordkinnhalvøya.

Som representanten Strifeldt nevner, er ett liv tapt på sjøen ett for mye. Jeg er godt kjent med de eksponerte og værutsatte farvannene utenfor kysten av Finnmark, blant annet utenfor Nordkinn, og at konsekvensene av en ulykke kan være svært alvorlige for både liv, helse og miljø. Som del av arbeidet med neste Nasjonal transportplan, vil jeg derfor vurdere ytterligere tiltak for å styrke sjøsikkerheten i disse farvannene, med utgangspunkt i utredningene fra Kystverket.

Svar fra næringsministeren · 27.05.2026

Regjeringens ambisjon er at Norge skal være en stabil og forutsigbar leverandør av kritiske råvarer til EU og til våre allierte. Norge har forekomster av kritiske råvarer som kan være verdifulle i våre alliertes verdikjeder for blant annet forsvarsmateriell. Dette må forvaltes på en forsvarlig måte.

Først vil jeg komme med en opprydding i begrepsbruken til spørsmålsstiller. «Minerallisenser» er ikke er ord som benyttes i mineralforvaltningen. Mineralvirksomhet foregår i flere stadier som krever ulike tillatelser. Leting etter mineraler som innebærer mindre inngripende arbeider og prøvetaking fra grunnens overflate, krever ikke egen tillatelse. Mer omfattende undersøkelser i grunnen, slik som kjerneboring, krever en egen undersøkelsesrett eller undersøkelsestillatelse. Skal et selskap faktisk utvinne mineraler i Norge, må de ha både en utvinningsrett og driftskonsesjon etter mineralloven, i tillegg til arealavklaring etter plan- og bygningsloven og ulike tillatelser etter annet regelverk.

Selskapene United Minerals AS og Nordic Minerals AS har fått tildelt undersøkelsesrett etter gjeldende minerallov. En undersøkelsesrett etter mineralloven innebærer kun en tillatelse til undersøkelser av hvilke mineraler som finnes i grunnen. Det er viktig å presisere at en tildelt undersøkelsesrett, etter dagens minerallov, i seg selv ikke nødvendigvis innebærer aktivitet. For å utføre undersøkelsesarbeid må rettighetshaver varsle både grunneier, bruker av grunnen og forvaltningen. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) videreformidler slikt varsel til kommune, fylkeskommune og statsforvalter. I 2025 ble det varslet åtte undersøkelser i de om lag 2 500 aktive undersøkelsesrettene som finnes i DMFs databaser. Jeg vil også understreke at det gjerne er flere forhold som må på plass før undersøkelsesaktivitet kan foregå. Ofte vil for eksempel rettighetshaver trenge tillatelse fra kommunen til motorferdsel i utmark for å komme til undersøkelsesområdet og en avtale med grunneier for tilgang til grunn og vei. Det kan også være nødvendig med avklaring etter plan- og bygningsloven, kartlegging av kulturminner mm. Det er ikke varslet om undersøkelsesarbeider tilbake i tid innen de aktuelle rettighetene som i dag eies av United Minerals AS eller Nordic Minerals AS.

Etter ny minerallov tildeles undersøkelsestillatelser etter en bredere vurdering enn etter gjeldende lov. Søker må også legge ved en plan for undersøkelsene. DMFs vurdering er at dette vil føre til en betydelig nedgang i antallet søknader og derfor tildelinger etter 1. juli 2026, når ny minerallov trer i kraft.

Mineralloven hindrer ikke foretak registrert i Foretaksregisteret som har utenlandske eierinteressenter å undersøke etter mineraler i Norge. Dette endres ikke i ny minerallov.

Undersøkelsesbransjen er en internasjonal næring hvor utenlandsk eierskap på ingen måte er uvanlig, verken i Norge eller andre land. Disse selskapene er ofte små, gjerne bare et fåtall ansatte, og ofte børsnotert i land som Canada og Australia. Det er et marked for kjøp og salg av slike rettigheter mellom selskapene, noe som bidrar til at selskap ikke blir sittende med prosjekter de ikke lenger har interesse for eller kapasitet til å følge opp. Trolig er det slike internasjonale undersøkelsesselskap som er den viktigste kilden til kapital for mineralundersøkelser i Norge. Overdragelser av undersøkelsestillatelser må godkjennes av DMF.

Det er likevel ikke sånn at mindre seriøse aktører kan samle undersøkelsesrettigheter og holde på dem over tid. Varigheten for slike rettigheter er i den nye mineralloven redusert fra syv til tre år – har det ikke skjedd noe i løpet av den tiden, eller er undersøkelsene ikke utført på en tilfredsstillende måte, blir ikke rettighetene forlenget.

Denne regjeringen ønsker mer aktivitet i norsk mineralnæring. Da må vi ikke lage rammevilkår som i praksis hemmer viljen til å etablere ny virksomhet. Samtidig er vi opptatt av å styrke Norges økonomiske sikkerhet. Og vi skal forvalte de norske mineralressursene på en forsvarlig måte. Her jobber regjeringen langs flere spor.

Regjeringen arbeider med et lovforslag som skal gi staten hjemmel til å kontrollere og eventuelt stanse utenlandske personers investeringer i sikkerhetssensitive sektorer. Lov om investeringskontroll skal bidra til en bredere og mer forutsigbar kontroll av utenlandske investeringer. EU vil i løpet av få uker endelig vedta en ny og utvidet forordning for kontroll av utenlandske direkteinvesteringer, hvor medlemsstatene vil være forpliktet til å kontrollere investeringer knyttet til utvinning, bearbeiding, og lagring av kritiske råmaterialer. I arbeidet med den nye norske loven ser vi hen til denne. Planen er å sende det norske lovforslaget på høring over sommeren.

Den nye mineralloven skjerper reglene for tildeling av undersøkelsesretter blant annet for å hindre at useriøse aktører beslaglegger områder over lengre tid. I den nye mineralloven har vi også laget en egen hjemmel som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser knyttet til mineralvirksomhet. Med den har vi sikret oss en bred mulighet til å forskriftsfeste tiltak som er nødvendige for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn. Arbeidet med en slik forskrift pågår.

Det viktigste nasjonale sikkerhetshensynet knyttet til mineralutvinning og produksjon av kritiske råmaterialer er å hindre at stater som kan true norske sikkerhetsinteresser, får kontroll over produksjonen eller kan begrense tilgangen til slike råmaterialer for norske og allierte virksomheter med betydning for nasjonal sikkerhet. Mineralvirksomheter i undersøkelsesfasen har mange år igjen til produksjon kan realiseres. Det er også stor usikkerhet om tidlig fase prosjekter i det hele tatt realiseres – mange slike prosjekter blir aldri noe av, oftest fordi det ikke identifiseres en drivverdig forekomst.

Dersom det skulle oppstå situasjoner som kvalifiserer som sikkerhetstruende for nasjonale interesser, har vi i dag i alle tilfeller virkemidler i sikkerhetsloven. Kongen i statsråd kan fatte nødvendige vedtak for å hindre sikkerhetstruende virksomhet eller annen planlagt eller pågående aktivitet som kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale interesser blir truet.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 08.05.2026

Regjeringen jobber med å følge opp alle Stortingets anmodningsvedtak som er fattet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk (Havbruksmeldingen).

I anmodningsvedtak 1051 ba Stortinget regjeringen om å, i løpet av 2026, legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikling av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket.

Økt utnyttelse av slam og andre avfallsstoffer fra havbruk har et betydelig potensial, men det krever forskning, innovasjon og regelverksutvikling. I mitt skriftlige svar til representant Harry Valderhaug den 29. april redegjør jeg for mine foreløpige vurderinger av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi. Jeg tar sikte på å legge frem en strategi for sirkulærøkonomi for havbruk i løpet av året.

I anmodningsvedtak 1054 ba Stortinget regjeringen om å fremme forslag om en ordning som også omfatter lavutslippsløsninger, når det foreligger tilstrekkelig datagrunnlag og teknologisk verifikasjon – herunder automatisert lusetelling. Dette forutsetter utredning og høring, og ny ordning skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Ordningen skal erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet og innrettes slik at effekt på lusereduksjon og styrke på insentiv henger sammen.

I mitt skriftlige svar til representant Bård Ludvig Thorheim 11. februar viste jeg til Havbruksmeldingen, hvor regjeringen beskriver usikkerheten som ligger i dagens tellemetoder, og behovet for å øke datakvaliteten for å gjøre reguleringen av lakselusutslipp treffsikker. Stortinget påpeker i anmodningsvedtaket at en lavutslippsordning vil kreve datagrunnlag av god kvalitet, særlig når det gjelder antall lakselus og antall fisk. Jeg prioriterer høyt å få på plass nytt regelverk som kan sikre akkurat dette. Blant annet er Mattilsynet i gang med å utarbeide forslag til krav til automatisk lusetelling. Det er også av stor betydning at vi har en felles definisjon av «lavutslipp» når vi vurderer hvilke virkemidler som vil sikre effektiv reduksjon av lakselus og styrke insentivene, og som vil kunne erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet. Jeg mener det også er vesentlig at vi innretter en eventuell ny ordning på en slik måte at den gir individuelle insentiver til å redusere miljøpåvirkningen og bedre fiskevelferden, sånn at den kan fungere som en overgangsordning til nytt helhetlig reguleringssystem er på plass. Det er viktig for meg at de investeringene vi oppfordrer næringen til å foreta på kort sikt, gjennom en slik ordning, også er lønnsomme på lang sikt. Oppfølgingen av Havbruksmeldingen og enigheten på Stortinget er høyt prioritet for meg. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging av dette anmodningsvedtaket.

I anmodningsvedtak 1039 ber Stortinget regjeringen utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen basert på faktisk miljøpåvirkning og innrettet med individuelle insentiver, inkludert regjeringens foreslåtte modell, havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk. Utredningene skal sendes på offentlig høring, og valg av reguleringsmodell skal legges frem for Stortinget til endelig behandling. Regjeringen gjennomfører nå utredninger i tråd med utredningsinstruksen og vil deretter gjennomføre offentlige høringer før vil kommer tilbake til Stortinget. Det er min klare vurdering at regjeringen er forpliktet til å gjøre en grundig jobb for å oppfylle Stortingets vedtak.

Regjeringens mål er å sikre størst mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Jeg mener at endringsforslagene som regjeringen har lagt frem i Havbruksmeldingen vil sørge for at vi oppnår dette målet på en mye bedre måte enn i dag. Forslaget vil imidlertid innebære en betydelig omlegging, og da er det viktig at vi er grundige i oppfølgingsarbeidet. Etter sommeren vil Menon Economics levere en rapport med vurdering av hvordan en lusekvote eller en luseavgift konkret kan se ut og iverksettes, og Havforskningsinstituttet vil levere faglige råd til departementet med vurdering av hva som vil være et akseptabelt luseutslipp for å nå miljømålet som vi forvalter etter. Her er flere relevante kunnskapsinstitusjoner involvert. Disse rapportene og rådene vil publiseres fortløpende. Engasjementet er stort, og jeg inviterer derfor også til innspillsmøte denne våren. Der vil jeg særlig be om innspill til fremtidig lakseluseregulering, som er den første store milepælen jeg vil levere på.

Jeg er opptatt av å holde tempoet oppe, men er like opptatt av at vi gjør et grundig arbeid med en så stor omlegging som skal stå seg over tid, og som skal sikre størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Det fortjener en av Norges største og viktigste næringer.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 08.05.2026

Vi har i dag et godt kunnskapsgrunnlag når det gjelder miljøpåvirkning fra havbruk, spesielt knyttet til påvirkning fra lakselus. Jeg vil understreke at dersom kunnskapsgrunnlaget ikke var tilstrekkelig, ville vi ikke kunne tillate drift av havbruk i den skalaen vi gjør i dag. Det er min klare mening at kunnskapsgrunnlag knyttet til miljøpåvirkning fra lakselus er godt nok til at vi kan forvalte næringen etter det, og at det har vært det siden trafikklyssystemet ble etablert for ti år siden. Dette viser også behandlingen av kapasitetsjusteringen i rettssystemet, der nedtrekket i PO4 i 2020 er prøvet. Samtidig er jeg opptatt av at kunnskapsgrunnlaget alltid kan og skal videreutvikles.

I Meld. St. 24 (2024–2025) har regjeringen foreslått å erstatte dagens lakselusregulering gjennom trafikklyssystemet med et system med lusekvote eller -avgift, for å gi en mer effektiv regulering som bidrar til å øke de individuelle insentivene til å sikre bærekraftig drift. I forbindelse med Stortingets behandling av meldingen ble partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre blant annet enige om at dagens system med maksimalt tillatt biomasse (MTB) og trafikklyssystem skal videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt. Utgangspunktet er dermed at regjeringen skal fatte beslutning om fargelegging og kapasitetsjustering i tråd med dagens trafikklyssystem. Jeg følger opp denne føringen.

Indikatoren i trafiklyssystemet ble laget for å best mulig kunne vurdere hva som er den faktiske påvirkningen fra lakselus på vill laksefisk. Det gjøres ved å beregne påvirkningen på utvandrende laksesmolt ved hjelp av både overvåkning i felt og modeller. Innsig av sjøørret og laks i elvene påvirkes av en rekke faktorer i tillegg til lakselus. Det er derfor ikke mulig å bruke innsiget som et effektmål på om lakseluspåvirkningen endrer seg. Det samme gjelder for oppnåelse av gytebestandsmål.

Det er også viktig å merke seg at Kvalitetsnorm for villaks inkluderer både gytebestandsmål, høstbart overskudd og genetisk integritet i vurderingen av om en bestand har god tilstand. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) rapporterer at bestandsnivåer og innrapporterte fangster av villaks er historisk lave, og Norge rødlistet villaksen i 2021 som «nær truet». Forskning har vist negativ effekt av lakselus på den minste vektklassen av laks som returnerer til elv, noe som viser at lakselus både påvirker hvor mange laks som returnerer til elvene for å gyte og størrelsesfordelingen i laksebestandene.

Å synliggjøre vitenskapelig uenighet er viktig for forskningens utvikling, og jeg er positiv til at det er et stort engasjement knyttet til kunnskapsgrunnlaget. Samtidig vil jeg bemerke at vitenskapelig uenighet ligger i forskningens natur og bidrar til å utvikle kunnskap. Vitenskapelig uenighet er derfor ikke ensbetydende med at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å forvalte etter. Det å utvikle et helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag om havbrukets miljøpåvirkning er et pågående arbeid, og ikke noe som kan gjøres gjennom én enkelt rapport. Styringsgruppen (for trafikklyssystemet) lakseluspåvirkning har i sitt mandat at de skal arrangere fagmøter der alle som ønsker kan komme og presentere ny kunnskap for faglig diskusjon. Forrige fagmøte ble arrangert 23. april i år med god deltakelse fra de aller fleste kunnskapsmiljøene og representanter fra næringen. Dette er en av brikkene i den pågående utviklingen av kunnskapsgrunnlaget.

I mandatet til Ekspertgruppen (for trafikklyssystemet) står det bl.a. at Ekspertgruppen skal «gjøre en overordnet analyse av all tilgjengelig kunnskap i vurderingen av lakselusindusert villfiskdødelighet per produksjonsområde». «All tilgjengelig kunnskap» er publiserte fagfellevurderte artikler, vitenskapelige avhandlinger, data fra overvåkning, offentlig tilgjengelige rapporter (fra rapportserier og lignende), andre typer rapporter og data samt ervervet kunnskap som medlemmene i Ekspertgruppen besitter. Her vil fagmøtene være en viktig informasjonskanal, spesielt for ikke-publiserte data. Før hver vurdering inviterer Styringsgruppen til å sende inn informasjon som Ekspertgruppen bør ha med i sine vurderinger, særlig knyttet til observasjoner av årets smoltutvandring. Styringsgruppen arrangerer også årlige dialogmøter der Ekspertgruppens rapporter og Styringsgruppens råd gjennomgås. Her er det åpent for kommentarer og innspill. Videre tar departementet imot og vurderer alle innspill, både skriftlige og muntlige, når fargelegging besluttes. Jeg mener at praksisen sikrer og underbygger at vi har et godt kunnskapsgrunnlag om påvirkningen fra lakselus på vill laksefisk.

Debatten om kunnskapsgrunnlaget viser imidlertid at det er et behov for å tydeligere kommunisere hvordan dagens kunnskapsgrunnlag knyttet til lakseluspåvirkning på vill laksefisk blir til. Dette er også påpekt i evalueringen av trafikklyssystemet, og er noe forvaltningen og regjeringen jobber kontinuerlig med å forbedre. Ekspertgruppen og Styringsgruppen har allerede tatt tak i de anbefalingene som kom i evalueringen og gjort endringer i både hvordan ekspertvurderingene gjennomføres og hvordan de formidles. Jeg ser også at det til stadighet etterlyses at Ekspertgruppen synliggjør usikkerhet i sine vurderinger. Her vil jeg påpeke at dette er noe som allerede gjøres i svært detaljert grad, noe som understreker viktigheten av å synliggjøre det arbeidet og de vurderingene som faktisk gjøres i dag. Jeg vil også presisere at ekspertene i Ekspertgruppen, som representerer seks av de største forskningsmiljøene vi har i Norge for vill laksefisk, er samstemte i sine konklusjoner.

Jeg vil understreke at arbeidet med fargelegging og kapasitetsjustering vil fortsette som normalt. Ekspertgruppen og Styringsgruppen har levert sine vurderinger av lakseluspåvirkning på villaks for 2024 og 2025. Disse utgjør det naturfaglige grunnlaget for beslutningen om fargelegging og kapasitetsjustering, sammen med øvrige innspill departementet har mottatt.

Svar fra næringsministeren · 18.03.2026

Vestrekonsernet har fått innvilget følgende lån, garantier, tilskudd og tjenester fra statlige aktører:

2020:

• markedsmessige garantier på 146 550 000 kroner fra Eksfin

• 20 mill. kroner i risikolån fra Innovasjon Norge

• 27,4 mill. kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge

• 6 539 100 kroner i tilskudd fra Enova

2021:

• tilskudd på 1 762 500 kroner fra Enova i juni 2021

2022:

• tjenester og rådgivning fra SIVA for 3 300 kroner

2023:

• tjenester og rådgivning fra SIVA for 81 718 kroner

2024:

• tjenester og rådgivning fra SIVA for 105 000 kroner

For garantiene fra Eksfin må konsernet betale markedsmessige garantipremier. Risikolån må betales tilbake med en risikopremie. Tilskudd trenger ikke å bli tilbakebetalt.

Vestre AS, og datterselskapet Vestre Produksjon AS, deltar i en næringshage og en inkubator som er en del av Sivas nettverk. Deltakelsen kan gi tilgang på rabatterte tjenester som til sammen er verdsatt til 190 019 kroner.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 27.03.2026

Jeg er enig med representanten Bengt Rune Strifeldt i at bruksendring av eksisterende næringsbygg til boligformål i noen tilfeller kan gi rask tilvekst av nye boliger. Kommunene bør derfor benytte seg av denne muligheten der det ligger til rette for det.

Det vil i mange tilfeller være mulig å endre arealformål fra næring til bolig gjennom en forenklet planprosess. Jeg tror derfor ikke reglene om endring av reguleringsplaner er det største hinderet for bruksendring fra næring til bolig. Dersom det imidlertid må lages ny plan, vil det ta lenger tid.

Det er i mange tilfeller ikke mulig å omdanne næringsbygg til boliger uten en mer grundig prosess. En bygning som skal brukes som bolig må oppfylle en del krav for å ivareta hensyn til sikkerhet, helse, miljø og bokvalitet.

I 2023 ble det innført endringer i plan- og bygningsloven for å oppnå mer effektiv utnyttelse av bygningsmassen. En viktig forutsetning for å nå målet er at flere kommuner og bygningseiere tar i bruk det økte handlingsrommet i regelverket. For eksempel kan kommunen gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav dersom det vurderes som forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø. Unntaksmuligheten gir kommuner større mulighet til å løse utfordringer knyttet til tomme lokaler, og bygningseiere større fleksibilitet og insentiver til å oppgradere og gjenbruke bygningsmassen. Et prioritert innsatsområde for Direktoratet for byggkvalitet er å veilede kommuner og utbyggere om hvordan regelverket skal forstås og praktiseres.

Regjeringen har som kjent et mål i plan for Norge om å legge til rette for bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Det innebærer at regjeringen vil fornye boligpolitikken og gjennom planen forsterke arbeidet på tvers av departements- og sektorgrenser. Vi har allerede satt i gang en rekke tiltak som skal bidra til raskere og enklere byggesaksbehandling. Mer digitalisering av plan- og byggesaksprosesser, samt forenkling og tydeliggjøring av regelverk er viktige tiltak i arbeidet. For å effektivisere byggesaksbehandlingen har vi nylig hatt forslag til endringer i reglene om beregning av tidsfrister i byggesaker på høring.

Jeg er opptatt av at vi også utnytter ressursene i byggene vi allerede har. Boliger som kommer til gjennom ombygging av eksisterende bygg inngår også i målet om 130 000 nye boliger. Bedre bruk av bygningsmassen er en nøkkel for å utvikle lokalsamfunn og skaffe gode boliger. Vi vil vise at det er mulig å bygge om eksisterende bygninger til gode boliger. Derfor bruker vi i år Statens arkitekturpris til å løfte fram gode prosjekter hvor bygg er transformert til bolig.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å legge til rette for at det blir enklere å transformere og oppgradere bygg. Vi ser på om Husbanken har gode nok virkemidler, og vi har satt i gang et samarbeid mellom Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet, slik at de sammen kan legge til rette for bedre bruk av byggene vi allerede har. Arbeidet vi gjør for å øke boligbyggingen – for eksempel forenkling av byggeregler og plan- og byggesaksprosessene – kan også bidra til at det blir enklere å ta vare på bygg

Jeg vurderer nå hvilke regelendringer vi kan gjøre for at det skal bli lettere å bygge nytt. Vi vurderer blant annet det tyske konseptet Rett på byggesak som ble foreslått innført i Norge av arbeidsgruppen som Kommunal- og distriktsdepartementet nedsatte i april 2025. Jeg ønsker blant annet også å se nærmere på om vi kan gjennomføre tiltak som forenkler og effektiviserer planprosessene.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 06.03.2026

Først vil jeg bemerke at jeg svarer på spørsmålet ut ifra mitt konstitusjonelle ansvar for akvatisk husdyrproduksjon (akvakultur).

I havbruksmeldingen foreslo regjeringen å innføre en avgift på tapt fisk for å øke de individuelle insentivene til å sikre god velferd, redusere dødelighet og forhindre rømming. Forslaget er en oppfølging av dyrevelferdsmeldingen og må også ses i sammenheng med havbruksmeldingens forslag om endret luseregulering. Det fremgår videre av meldingen at vi ville utrede utformingen av en tapsavgift nærmere, herunder ev. unntak fra avgiften. I forbindelse med behandlingen av meldingen fattet Stortinget et anmodningsvedtak hvor regjeringen ble bedt om å iverksette arbeid med tiltak for å nå målsettingen satt i dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet for alle fiskearter i akvakultur ned mot fem prosent. Som ledd i dette arbeidet utredes det nå hvordan en avgift på tapt fisk best kan innrettes.

Aktørene i akvakulturnæringen kan iverksette ulike tiltak for å redusere risikoen for tap av fisk. God helsetilstand gjennom hele produksjonen gjør fisken bedre rustet for håndtering og eksponering for smittestoffer. Jeg vil også nevne at det i dag tilbys en rekke forsikringer innen akvakultur. Forsikringene dekker de fleste plutselige og uforutsette skader som kan ramme levende fisk, både på land, i sjø og under transport.

En eventuell avgift på tapt fisk vil sendes på høring så alle berørte gis god mulighet til å uttale seg før regjeringen konkluderer.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 27.02.2026

Det er riktig at Finnmarkssykehuset la fram forslag om at jordmødre på fødestuen i Alta, som et kompetansehevende tiltak, skulle jobbe på fødeenheten i Hammerfest noen uker i sommer. De planlagte fødslene ved fødestuen i Alta skulle overføres til Hammerfest i denne perioden. Forslaget har skapt uro og usikkerhet.

Finnmarkssykehuset publiserte 20. februar en pressemelding der de informerte om at de vurderer andre løsninger. Fødslene på fødestuen i Alta skal gå som planlagt i sommer og jeg legger til grunn at foretaksledelsen sammen med de tillitsvalgte, ansatte og vernetjenesten finner gode løsninger for hvordan de kompetansehevende tiltakene kan gjennomføres. Det er viktig for meg å være tydelig om at Klinikk Alta skal videreutvikles, og at det skal være en fødestue i Alta i framtiden.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 12.01.2026

Utvikling i antall ansatte

Tallene knyttet til antall ansatte er hentet fra SSBs tidsseriedata om antall arbeidsforhold i staten. Det foreligger ikke tall for 2025 ennå.

Tabell 1: Utvikling i antall arbeidsforhold i Fiskeridirektoratet 2017-2024

Antall arbeidsforhold 2017-2024

2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

Fiskeridirektoratet 447 439 423 422 432 435 425 449

Endringen i antall arbeidsforhold i perioden 2017-2021 og 2021-2024 er vist i tabellen under.

Tabell 2: Endringer i antall arbeidsforhold 2021-2024 og 2021-2024

Endringer i antall arbeidsforhold

2017-2021 2021-2024

Fiskeridirektoratet -15 +17

Økningen i siste periode skyldes i hovedsak styrking av IT-avdelingen og arbeidet med fiskerikontroll. Fiskeridirektoratet har blant annet erstattet innkjøp av konsulenttjenester med 14 fast ansatte IT-rådgivere. Bevilgningene til fiskerikontroll ble styrket i 2021, og har medført flere ansatte innenfor analyse, kriminalitetsforebygging og operativ kontroll.

Etaten har fått følgende nye større oppgaver i perioden 2021-2025:

- Sekretariat og klagesaksbehandling for Prisrådet for havbruk er en ny oppgave for Fiskeridirektoratet fra 2024.

Svar fra næringsministeren · 14.01.2026

Å styrke næringslivets konkurransekraft er en hovedprioritering for regjeringen. Forenklinger for næringslivet er et viktig virkemiddel for å sikre at bedriftenes ressurser brukes på verdiskaping, innovasjon og omstilling – ikke på unødvendige administrative byrder. Regjeringen arbeider langs to hovedspor i forenklingsarbeidet. Det ene handler om å forenkle og forbedre lover og forskrifter. Det andre handler om å digitalisere og gjøre rapporteringen til myndighetene enklere og mer sammenhengende.

I perioden 2021-2025 ble det gjennomført forenklingstiltak som gir årlige besparelser for næringslivet på om lag 7 mrd. kroner, jf. forenklingsrapporten Forenklingsarbeidet for næringslivet - regjeringen.no. Dette bidrar til mer effektiv ressursbruk og styrker næringslivets konkurranseevne. Vi har blant annet gjort det enklere å etablere selskap digitalt, forenklet skattemeldingen for bedriftene og videreutviklet digitale og mer effektive byggesaksprosesser. Disse tiltakene har allerede gitt, og vil fortsatt gi, betydelige gevinster for næringslivet.

Som ledd i konkretiseringen av regjeringens plan for Norge er vi nå i full gang med å kartlegge, vurdere og prioritere nye forenklingstiltak som skal redusere byrder og rapporteringskrav for næringslivet. I tett samarbeid med næringslivet vil regjeringen identifisere og gjennomføre nye tiltak som bidrar til enklere regelverk, mindre og mer målrettet rapportering der det er hensiktsmessig, og igangsette eller videreføre større forenklingsprosjekter som styrker konkurransekraften og verdiskapingen i norsk økonomi.

Tabellen under omfatter nye lover og forskrifter, samt endringer i eksisterende lover og forskrifter som innebærer påbud, forbud og eller nye rapporterings- eller dokumentasjonskrav for næringslivet. Endringer i tekniske forskrifter, prisjusteringer eller andre redaksjonelle endringer er ikke tatt med i oversikten.

Jeg viser for øvrig til at alle departementer to ganger i året sender en oversikt til Stortinget over alle vedtatte forskrifter innenfor sine ansvarsområder. Informasjonen oversendes til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, og regjeringen offentliggjør hvert halvår en oversikt over de viktigste regelendringene.

Tabell over nye reguleringer samt påbud, forbud og forskrifter innenfor fiskeri- og havministerens ansvarsområde som har tråd i kraft i perioden 2021-2025:

År Forskrift/lov Type Kort beskrivelse Nye krav Lovdata (lenke)

2021 Sjøtrafikk-forskriften Påbud Krav til ankring i Narvik – påbud om å bruke bestemte ankringsplasser Nei Forskrift om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften) - Lovdata

2021 Endringer av forskrift om statlige fartsgrenser på sjøen Forbud Enkelte nye områder i sjø underlagt fartsbegrensning Nei Forskrift om endring i forskrift om statlige fartsgrenser på sjøen - Lovdata

2021 Endring av sjøtrafikkforskriften Forbud Om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann Ja Forskrift om endring i forskrift om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften) - Lovdata

2021 Forskrift om infrastruktur for alternativt drivstoff Påbud Standardisering av tekniske spesifikasjoner for landstrømforsyning til fartøy Ja Forskrift om infrastruktur for alternativt drivstoff - Vedlegg I. Tekniske spesifikasjoner - Lovdata

2021 Forskrift 8. mars 2021 nr. 624 om endring i forskrift om utsatte frister på transportområdet knyttet til covid-19 Rettighet Covid 19. Forordningene gjaldt forlengelse av visse sertifikater, lisenser og tillatelser innen veg, bane og sjø. Nei Forskrift om endring i forskrift om utsatte frister på transportområdet knyttet til covid-19 - Lovdata

2021 Forskrift 18. mars 2021 nr. 815 om helikopterdekk på flyttbare innretninger Påbud Forskriften gjelder innretning og bruk av helikopterdekk på flyttbare innretninger Tidligere dokumentasjonskrav til myndigheter opphevet. Forskrift om helikopterdekk på flyttbare innretninger - Lovdata

2021 Forskrift 22. mars 2021 nr. 947 om endring i forskrift om sikkerhetstiltak på m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere Unntak fra krav Ombord- og ilandkjøring og plassering av kjøretøy m.m. på ferjer

Nei Forskrift om sikkerhetstiltak m.m. på passasjerskip, lasteskip og lektere - Lovdata

2021 Forskrift 23. mars 2021 nr. 999 om endring i forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk Påbud Dokumentasjon som kreves framlagt for Sjøfartsdirektoratet etter forskriften kan sendes inn på godkjent elektronisk format Ja Forskrift om endring i forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk - Lovdata

2021 Forskrift 10. juni 2021 nr. 2007 om arbeids- og hviletid på fiskefartøy Påbud Gjennomføring EU-direktiv Nei Forskrift om endring i forskrift om arbeids- og hviletid på fiskefartøy - Lovdata

2021 Forskrift 28. juni 2021 nr. 2257 om passasjerskip i norsk internasjonalt skipsregister (NIS) Forbud Forskriften gjelder for NIS-registrerte passasjerskip. Nei Forskrift om passasjerskip i norsk internasjonalt skipsregister (NIS) - Lovdata

2021 Forskrift 9. juli 2021 nr. 2382 om endring i forskrift om frakt av last på norske skip og lektere Påbud Oppdatering av IMSBS- koden. Nei Forskrift om endring i forskrift om frakt av last på norske skip og lektere - Lovdata

2021 Forskrift 30. juli 2021 nr. 2465 om endring i forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger Rettighet Endringer som følge av gjennomføring av nytt EU-regelverk Nei Forskrift om endring i forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger - Lovdata

2021 Forskrift 24. august 2021 nr. 2568 om endring i forskrift om skipsutstyr Påbud Endringer som følge av gjennomføring av nytt EU-regelverk Nei Forskrift om endring i forskrift om skipsutstyr - Lovdata

2021 Forskrift 15. september 2021 nr. 3116 om endring i flere forskrifter til skipssikkerhets-loven blant annet som følge av endringer i direktiv 2009/45/EF om innenriks passasjerskip og behov for endring av reglene om bunntilsyn for lasteskip Påbud Endringer som følge av gjennomføring av nytt EU-regelverk Nei Forskrift om endring i flere forskrifter til skipssikkerhetsloven blant annet som følge av endringer i direktiv 2009/45/EF om innenriks passasjerskip og behov for endring av reglene om bunntilsyn for ... - Lovdata

2021 Forskrift om endring i forskrift om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde

Påbud Endring av eksisterende forskrift for å forenkle og harmonisere regelverket slik at det samsvarer med dagens praksis. Nei Forskrift om endring i forskrift om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde - Lovdata

2022 Forskrift 24. januar 2022 nr. 118 om endring i diverse forskrifter etter skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven og fritids- og småbåtloven

Påbud Gjennomføring av mindre endringer i flere forskrifter som er basert på skipssikkerhetsloven og fritids- og småbåtloven, for å sikre konsistens og oppdatere regelverket. Nei Forskrift om endring i diverse forskrifter etter skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven og fritids- og småbåtloven - Lovdata

2022 Forskrift 21. mars 2022 nr. 460 om endring i forskrift om bruk av fartøy i oljevern Påbud Forskriftsendringen inneholder en del presiseringer, samtidig som de tar sikte på å fjerne dobbeltreguleringer. Ja Forskrift om endring i forskrift om bruk av fartøy i oljevern - Lovdata

2022 Forskrift 25. mai 2022 nr. 944 om endring i forskrift om måling av skip og flyttbare innretninger Påbud Endringer for å avklare nærmere hvilke deler av fartøyet som er omfattet av begrepet «skrog». Nei Forskrift om endring i forskrift om måling av skip og flyttbare innretninger - Lovdata

2022 Forskrift 1. juni 2022 nr. 1323 om endring i forskrift om farlig last på norske skip og forskrift om frakt av last på norske skip og lektere Påbud Gjennomføring av internasjonalt regelverk Nei Forskrift om endring i forskrift om farlig last på norske skip og forskrift om frakt av last på norske skip og lektere - Lovdata

2022 Forskrift 21. juni 2022 nr. 1152 om endring i forskrift om fartsområder Påbud Endringer i koordinatene som rammer inn fartsområdet Bankfiske I. Nei Forskrift om endring i forskrift om fartsområder - Lovdata

2022 Forskrift 28. juni 2022 nr. 1234 om endring i forskrift om navigasjon og navigasjons-hjelpemidler for skip og flyttbare innretninger Påbud Blant annet krav om AIS og brovaktsalarm for flere skip. Ja Forskrift om endring i forskrift om navigasjon og navigasjonshjelpemidler for skip og flyttbare innretninger - Lovdata

2022 Forskrift 15. august 2022 nr. 1438 om endring i forskrift om skipsutstyr Påbud Inkorporering av EU-forordning Nei Forskrift om endring i forskrift om skipsutstyr - Lovdata

2022 Forskrift 21. september 2022 nr. 1628 om fartøy som blir brukte av lag eller foreiningar Påbud Forskrift gjelder for norske fartøy uten sertifikat for å føre passasjerer, under 24 meter i største lengde og som blir brukt av lag eller foreninger til fritidsaktiviteter med 35 eller færre. Nei Forskrift om fartøy som blir brukte av lag eller foreiningar - Lovdata

2022 Forskrift 21. september 2022 nr. 1627 om fartøy som blir brukte av opplæringsinstitusjonar Påbud Forskriften gjelder for norske fartøy med største lengde under 24 meter i innenriksfart som opererer i maksimum 15 knop, og som blir brukt av opplæringsinstitusjoner med 35 eller færre personer om bord Ja Forskrift om fartøy som blir brukte av opplæringsinstitusjonar - Lovdata

2022 Forskrift 21. november 2022 nr. 1997 om endring i forskrift om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger Påbud Nedtegning av fast og langvarig forvaltningspraksis om årlig tilsyn ved flyttbare innretninger. Nei Forskrift om endring i forskrift om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger - Lovdata

2022 Dyrehelse-forskriften (gj.føring av EUs dyrehelse-forordning) Påbud Nye/strengere krav til helse- og velferdsmessig godkjenning av akvakulturanlegg før driftsstart Ja Forskrift om dyrehelse (dyrehelseforskriften) - Lovdata

2023 Forskrift 2. juni 2023 nr. 791 om endring i forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger Påbud Forskriftsendring for å sikre oppfyllelse av kravene til personvern i GDPR og personopplysnings-loven ved å fjerne tilgangen til Sjøfartsdirektoratets database for sjømannsleger i tredjeland uten tilstrekkelig beskyttelsesnivå. Ja Forskrift om endring i forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger - Lovdata

2023 Forskrift 7. september 2023 nr. 1411 om endring i forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk

Påbud Forskriftsendring for å sikre gjennomføring av direktiv 2008/106/EF og tilsvarende bestemmelser i STCW. Nei Forskrift om endring i forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk - Lovdata

2023 Forskrift 5. oktober 2022 nr. 1589 om endring i forskrift om skipsutstyr Påbud Endringsforskrift som inkorporerer forordning inntatt i EØS-avtalen 22. september 2022. Nei Forskrift om endring i forskrift om skipsutstyr - Lovdata

2023 Forskrift 9. oktober 2023 nr. 1596 om endring i forskrift om opptelling og registrering av ombordværende på passasjerskip

Påbud Endringsforskrift som gjennomfører endringer som vil følge av direktiv 2017/2109/EU som gjør endringer i direktiv 98/41/EF. Ja Forskrift om endring i forskrift om opptelling og registrering av ombordværende på passasjerskip - Lovdata

2023 Forskrift 7. november 2023 nr. 1815 om endring i forskrift om skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 grader Påbud Forskrift for å gjennomføre resolusjonene MSC.458(101) og MSC.475(102). Nei Forskrift om endring i forskrift om skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 grader - Lovdata

2023 Forskrift 7. november 2023 nr. 1794 om endring i forskrift om farlig last på norske skip Påbud Forskrift om endring i forskrift om farlig last på norske skip som følge av endringer i IGC-koden og IMDG-koden (MSC.441(99), MSC.476(102), MSC.492(104) og MSC.501(105). Nei Forskrift om endring i forskrift om farlig last på norske skip - Lovdata

2023 Forskrift 18. desember 2023 nr. 2173 om endring i diverse forskrifter hjemlet i skipssikkerhetsloven Påbud Endringer i flere forskrifter for å sikre gjennomføringen av internasjonale resolusjoner. Nei Forskrift om endring i diverse forskrifter hjemlet i skipssikkerhetsloven - Lovdata

2023 Forskrift 19. desember 2023 nr. 2200 om endring i forskrift om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip Påbud Endring i forskrift for gjennomføring av resolusjon MSC.498(105) og MSC.499(105).

Nei Forskrift om endring i forskrift om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip - Lovdata

2023 Forskrift om krav til teknisk standard for akvakultur-anlegg for fisk i sjø, innsjø og vassdrag (NYTEK23) Påbud Nye krav til rømmingssikker utforming og drift av oppdrettsanlegg Ja Forskrift om krav til teknisk standard for akvakulturanlegg for fisk i sjø, innsjø og vassdrag (NYTEK23) - Lovdata

2023 Forskrift om avsiling av vann og prøvetaking mv. av industrifangster ved landing

Påbud Setter krav til utstyr og bruken av dette for fastsettelse av fangstsammensetningen ved landinger av fisk til fiskemel og -olje (industrilandinger). Ja Forskrift om prøvetaking av industrifangster ved landing - Lovdata

2024 Havneberedskaps-forskriften Påbud Krav til utpekte havner om å øve, ha planverk Nei Forskrift om havners beredskap for og støtte til Forsvaret under krig, krigsfare og liknende forhold (havneberedskapsforskriften) - Lovdata

2024 Forskrift om opprettelse av et harmonisert

europeisk rapporterings-system for sjøfart Påbud Krav om at rapporteringssystemet i skipsfarten endres, påvirker bruk Nei Forskrift om opprettelse av et harmonisert europeisk rapporteringssystem for sjøfart - Lovdata

2024 Forskrift 23. januar 2024 nr. 165 om endring i forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip, og endringer i andre forskrifter Påbud Det er blant annet laget felles bestemmelser om entring av lukkede rom, som nå er plassert i ASH-forskriften Nei Forskrift om endring i forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip, og endringer i andre forskrifter - Lovdata

2024 Forskrift 20. juni 2024 nr. 1378 om endring i forskrift om evakuerings- og redningsredskaper på flyttbare innretninger og i forskrift om radiokommunika-sjonsutstyr for norske skip og flyttbare innretninger Påbud Forskriftsendringer som følge av MSC.404(96) og MSC.496(105), og påfølgende endringer i SOLAS kapittel III og IV. Nei Forskrift om endring i forskrift om evakuerings- og redningsredskaper på flyttbare innretninger og i forskrift om radiokommunikasjonsutstyr for norske skip og flyttbare innretninger - Lovdata

2024 Forskrift 21. juni 2024 nr. 1307 om endring i forskrift om farlig last på norske skip (og forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger) Påbud Endringer for å gjennomføre MSC.526(106). Nei Forskrift om endring i forskrift om farlig last på norske skip og forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger - Lovdata

2024 Forskrift 28. juni 2024 nr.1391 om lasteskip som skal føre industrielt personell Påbud

Forskriften gjennomfører SOLAS kapittel XV, om sikkerhetstiltak for skip som fører industrielt personell, i norsk rett. Ja Forskrift om lasteskip som skal føre industrielt personell - Lovdata

2024 Forskrift 5. juli 2024 nr. 1620 om endring i forskrift om skipsutstyr Påbud Inkorporering av EU-forordning Nei Forskrift om endring i forskrift om skipsutstyr - Lovdata

2024 Forskrift3. september 2024 nr. 2088 om endring i forskrift om skipsutstyr Påbud Inkorporering av EU-forordning Nei Forskrift om endring i forskrift om skipsutstyr - Lovdata

2024 Forskrift 5. desember 2024 nr. 3131 om endring i forskrift om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriksfart og endringer i andre forskrifter Påbud Innføring i EU-direktiv. Ja Forskrift om endring i forskrift om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriksfart og endringer i andre forskrifter - Lovdata

2024 Forskrift 19. desember 2024 nr. 3275 om endring i forskrift om frakt av last på norske skip og lektere

Påbud Ved endringsforskriften gjennomføres IMO-resolusjonen MSC.539 (107) som inneholder revisjon av IMSBC-koden. Nei Forskrift om endring i forskrift om frakt av last på norske skip og lektere - Lovdata

2024 Forskrift 19. desember 2024 nr. 3286 om endring i forskrift om bruk av arbeidsformidlingsvirksomhet på skip Påbud Gjennomføring av endringer i Maritime Labour Convention, 2006 (MLC). Nei Forskrift om endring i forskrift om bruk av arbeidsformidlingsvirksomhet på skip - Lovdata

2024 Forskrift 19. desember 2024 nr. 3287 om endring i forskrift om melde- og rapporteringsplikt ved sjøulykker og andre hendelser til sjøs Påbud Gjennomføring av endringer i Maritime Labour Convention, 2006 (MLC). Ja Forskrift om endring i forskrift om melde- og rapporteringsplikt ved sjøulykker og andre hendelser til sjøs - Lovdata

2024

Forskrift 19. desember 2024 nr. 3288 om endring i forskrift om sikkerhetsstillelse for forlatte arbeidstakeres rettigheter på norske skip Påbud Gjennomføring av endringer i Maritime Labour Convention, 2006 (MLC). Nei Forskrift om endring i forskrift om sikkerhetsstillelse for forlatte arbeidstakeres rettigheter på norske skip - Lovdata

2024 Forskrift 19. desember 2024 nr. 3290 om endring i forskrift om garanti for trygderettigheter for arbeidstakere på norske skip Påbud Gjennomføring av endringer i Maritime Labour Convention, 2006 (MLC). Nei Forskrift om endring i forskrift om garanti for trygderettigheter for arbeidstakere på norske skip - Lovdata

2024 Akvakultur-driftsforskriften Påbud Standardisering/forskriftsfesting av forurensningsvilkår for akvakultur i sjø Ja Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) - Lovdata

2024 Laksetildelings-forskriften, andre arter-forskriften Ingen Skjerpede minstekrav til dokumentasjon ved søknad om nye akvakulturlokaliteter i sjø Ja Forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) - Lovdata

2025 Endringsforskrift til sjøtrafikkforskriften Forbud Ferdselsforbud for passasjerfartøy over 150 meter på utsatte værstrekninger Nei Forskrift om endring i forskrift om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften) - Lovdata

2025 Endring av lospliktforskriften Forbud Forbud mot å utstede farledsbevis til russiske navigatører Nei Forskrift om endring i forskrift om losplikt og bruk av farledsbevis (lospliktforskriften) - Lovdata

2025 Forskrift 16. januar 2025 nr. 41 om endring i forskrift om frakt av last på norske skip og lektere Påbud Gjennomføring av resolusjon MSC.539(107) for skip og lektere i innenriksfart

Nei Forskrift om endring i forskrift om frakt av last på norske skip og lektere - Lovdata

2025 Forskrift 19. mars 2025 nr. 563 om endring i forskrift om bygging, utrustning og drift av passasjerskip i territorialfarvannet ved Svalbard Påbud Gjennomføring av nødvendige forskriftsendringer slik at skipene som opererer i territorialfarvannet ved Svalbard omfattes av kravene til grunnleggende kurs som bygger på polarkoden. Nei Forskrift om endring i forskrift om bygging, utrustning og drift av passasjerskip i territorialfarvannet ved Svalbard - Lovdata

2025 Forskrift 24. juni 2025 nr. 1309 om endring i diverse forskrifter som følge av ikrafttredelse av passasjerskipspakken i EØS-avtalen Påbud Endringer i flere forskrifter som følge av ikrafttredelse i EØS-avtalen av flere direktiver og en forordning som berører regelverket for passasjerskip Nei Forskrift om endring i diverse forskrifter som følge av ikrafttredelse av passasjerskipspakken i EØS-avtalen - Lovdata

2025 Forskrift 22. september 2025 nr. 1942 om endring i forskrift om skipsutstyr

Påbud Endringer som følge av gjennomføring av nytt EU-regelverk Nei Forskrift om endring i forskrift om skipsutstyr - Lovdata

2025 Forskrift 16. desember 2025 nr. 2652 om bygging, utrustning og tilsyn av mindre lasteskip

Påbud Den nye forskriften gjelder for norske lasteskip med lengde (L) under 24 meter med bruttotonnasje under 500 der byggekontrakt er inngått 1. januar 2026 eller senere, eller som leveres etter 31. desember 2026. Nei Forskrift om bygging, utrustning og tilsyn av mindre lasteskip - Lovdata

2025 Forskrift 16. desember 2025 nr. 2678 om endring i forskrift om frakt av last på norske skip og lektere Påbud Gjennomføring av endringene i korn-koden, ved resolusjon MSC.552(108). Nei Forskrift om endring i forskrift om frakt av last på norske skip og lektere - Lovdata

2025 Forskrift 15. desember 2025 nr. 2611 om endring i forskrift om skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 grader

Påbud Gjennomføring av resolusjonene MSC.523(106), MSC.524(106), MSC.551(108) og MSC.556(108). Nei Forskrift om endring i forskrift om skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 grader - Lovdata

2025 Forskrift 15. desember 2025 nr. 2917 om endring i forskrift om farlig last på norske skip Påbud Gjennomføring av resolusjonene MSC.523(106), MSC.524(106), MSC.551(108) og MSC.556(108). Nei Forskrift om endring i forskrift om farlig last på norske skip - Lovdata

2025 Forskrift 17. desember 2025 nr. 2654 om tillatelse til å opprette og drive radioutstyr om bord i norske skip og flyttbare innretninger

Påbud Forskriften inneholder blant annet krav til sertifikater og krav om lisens for skipsradio. Det er også krav til radioutstyret om bord, i tillegg til at forskriften inneholder bestemmelser om tilsyn. Ja Forskrift om tillatelse til å opprette og drive radioutstyr om bord i norske skip og flyttbare innretninger - Lovdata

2025 Forskrift 17. desember 2025 nr. 2671 om endring i forskrift om melde- og rapporteringsplikt til sjøs og forskrift om navigasjonshjelpemidler for skip mv. Påbud Gjennomføring av resolusjon MSC.532(107) og MSC.550(108), og gjennomføring av ny prosedyre om meldeplikt i MARPOL protokoll I som følge av resolusjon MEPC.384(81). Ja Forskrift om endring i forskrift om melde- og rapporteringsplikt til sjøs og forskrift om navigasjonshjelpemidler for skip mv - Lovdata

2025 Forskrift 17. desember 2025 nr. 2672 om endring i forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk

Påbud Gjennomføring av endringer i del A av STCW-koden for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk. Nei Forskrift om endring i forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk - Lovdata

2025 Forskrift 19. desember 2025 nr. 2807 om endring i forskrift om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip Påbud Forskriftsendringen gjennomfører endringer i HSC2000-koden og HSC94-koden som er fastsatt ved resolusjonene MSC.536(107) og MSC.537(107). Nei Forskrift om endring i forskrift om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip - Lovdata

2025 Forskrift 19. desember 2025 nr. 2841 om endring i forskrift om bygging av skip Påbud Gjennomføring av endringer i SOLAS kapittel II, gjennom resolusjonen MSC.532(107). Nei Forskrift om endring i forskrift om bygging av skip - Lovdata

2025 Forskrift 19. desember 2025 nr. 2842 om endring i forskrift om brannsikring på skip Påbud Gjennomføring av endringer i Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) kapittel II-2 og «The International Code for Fire Safety Systems» (FSS-koden) gjennom resolusjonene MSC.520(106), MSC.532(107), MSC.550(108) og MSC.555(108). Nei Forskrift om endring i forskrift om brannsikring på skip - Lovdata

2025 Forskrift 19. desember 2025 nr. 2820 om endring i forskrift om sikkerhetstiltak for skip som opererer i polare farvann og forskrift om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger Påbud Gjennomføring av endringene i SOLAS kapittel XIV og polarkoden, slik de er vedtatt IMO-resolusjoner MSC.532(107) og MSC.538(107). Nei Forskrift om endring i forskrift om sikkerhetstiltak for skip som opererer i polare farvann og forskrift om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger - Lovdata

2025 Lov om endringer i allmenngjøringsloven og petroleums-loven mv. (allmenngjørings-lovens anvendelse på innenriks skipsfart og rettighetshaveres plikt til å sørge for norske lønnsvilkår på skip) Påbud Lovvedtaket innebærer endringer i allmenngjøringsloven for å omfatte skip i innenriksfart, og endringer i relevant sektorlovgivning for å pålegge rettighetshavere en plikt til å sørge for norske lønnsvilkår på skip. Ja Lov om endringer i allmenngjøringsloven og petroleumsloven mv. (allmenngjøringslovens anvendelse på innenriks skipsfart og rettighetshaveres plikt til å sørge for norske lønnsvilkår på skip) - Lovdata

2025 Akvabiosikkerhets-forskriften Påbud Krav om desinfeksjon av inntaksvann for akvakulturanlegg på land Ja Forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om krav til biosikkerhet ved godkjenning av akvakulturanlegg og forflytninger av akvatiske dyr mv. (akvabiosikkerhetsforskriften) - Lovdata

2025 ERS-forskriften Påbud Krav om posisjonsrapportering og elektroinsk rapportering av fangst for norske fiske- og fangstfartøy. Ja. Forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy - Lovdata

Svar fra næringsministeren · 07.01.2026

Mineralloven har i dag et todelt system hvor det skilles mellom statens mineraler og grunneiers mineraler. Begrepene ble innført med gjeldende minerallov, som da gikk bort fra begrepene mutbare og ikke-mutbare mineraler i den tidligere bergverksloven.

Den nærmere definisjonen av henholdsvis statens og grunneiers mineraler i dagens minerallov følger av § 7.

Hvorvidt det er mulig å oppheve grensen mellom mineralkategoriene har vært drøftet av flere lovutvalg og i forskjellige sammenhenger. Det er også omtalt i forarbeidene til ny minerallov i Prop. 71 L (2024–2025) kapittel 5. Regjeringen foreslo ikke å gjøre endringer i skillet mellom statens og grunneiers mineraler i ny minerallov. Dagens skille mellom statens og grunneiers mineraler er derfor videreført i § 1-6 i ny minerallov som trer i kraft 1. juli 2026.

Når det gjelder skillet mellom mineralkategoriene og forholdet til Grunnloven § 105 og EMK som det vises til i spørsmålet, så er dette en kompleks problemstilling. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor bedt Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling om en tolkningsuttalelse om dette temaet. Lovavdelingens tolkningsuttalelse ble publisert på regjeringens nettside 25. november 2025 (§ 105 - Tolkingsfråsegn om mineralrettar og forholdet til eigedomsvernet i § 105 - Grunnlova § 105 og EMK P1-1 - regjeringen.no).

Vi må nå gjennomgå Lovavdelingens uttalelse i departementet før vi eventuelt gjør noen ny vurdering av skillet mellom statens og grunneiers mineraler.

Svar fra næringsministeren · 07.01.2026

Regjeringen har i mineralstrategien lagt frem en helhetlig politikk for mineralnæringen. Dette har vi fulgt opp i etterkant, blant annet med ny minerallov, økt mineralkartlegging og styrking av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Vi har styrket det internasjonale arbeidet, vi har fremmet Rare Earth Norways mineralprosjekt i Fensfeltet som prosjekt i Minerals Security Partnership, og vi har prioritert arbeidet med forordningen Critical Raw Materials Act, som skal bidra til raskere og bedre koordinert behandling av søknader om mineralprosjekter.

I mineralstrategien fremgår det at regjeringen vil vurdere om det skal opprettes et eget statlig mineralselskap eller fond for å sikre lønnsom og bærekraftig utvikling av kritiske råvareressurser. Dette arbeidet pågår, og regjeringen har ikke gått bort fra tiltaket.

Siden mineralstrategien ble lagt frem, har det skjedd mye, også knyttet til hvordan statlig eierskap i selskaper som utvinner eller produserer kritiske råmaterialer benyttes av ulike stater. Mens flere land har egenkapitalvirkemidler som kan brukes i for eksempel investeringer i mineralnæringen, har særlig Trump-administrasjonen de siste månedene investert betydelige beløp i gruvenæring og industri i både USA og andre land. Begrunnelsene er i stor grad sikkerhetspolitiske. Samtidig knyttes beslutninger om egenkapitalvirkemidler sammen med andre virkemidler.

Vi har en bred tilnærming i vårt arbeid med å følge opp dette tiltaket i mineralstrategien og vurdere hvilke virkemidler som er mest hensiktsmessige for å nå målet om økt mineralutvinning. Dette for å sørge for at vi lager rammevilkår som i størst mulig grad treffer det formålet vi ønsker å oppnå.