Terje Halleland

Svar fra energiministeren · 24.06.2025

Problemstillingen knyttet til hvorvidt energimontører omfattes av krav om yrkessjåførkompetanse etter yrkessjåførforskriften § 1 andre ledd bokstav e, har vært reist av Fornybar Norge og EL og IT Forbundet i henvendelser til både energiministeren og meg.

Som representanten kjenner til har Samferdselsdepartementet besvart dette i et brev datert 21. mars 2025 med kopi til Statens vegvesen og Energidepartementet. Nedenfor vil jeg gi en kort orientering om departementets tolkning.

Alle som skal transportere gods eller personer mot betaling med tunge kjøretøy (lastebiler og busser) må ha yrkessjåførkompetanse (YSK). Kravet om yrkessjåførkompetanse har som formål å sikre like konkurransevilkår, forbedre trafikksikkerheten og sørge for at sjåfører har nødvendige kvalifikasjoner. Yrkessjåførforskriften er en nasjonal gjennomføring av EU-direktiv 2003/59/EF, endret ved direktiv (EU) 2018/645, og inneholder krav til grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører, samt visse unntak.

Unntaket i forskriftens § 1 andre ledd bokstav e gjelder førere av kjøretøy som benyttes til frakt av materiell, maskiner, verktøy eller utstyr som er nødvendig for utøvelse av et yrke, forutsatt at det å føre kjøretøyet ikke er førerens hovedaktivitet. Dette unntaket har to vilkår: For det første må det som transporteres være nødvendig for å utføre yrket, og for det andre må kjøring ikke være hovedaktiviteten til føreren. Typiske tilfeller som omfattes er håndverkere som frakter utstyr til arbeidsstedet, hvor hovedaktiviteten er selve arbeidet på stedet.

Det må i tillegg være en viss nærhet mellom det som transporteres og det arbeidet som skal utføres, både i innhold og i tid. Utstyr som benyttes samme dag, eller kort tid etter, vil normalt oppfylle kravet om nødvendighet. Videre må det vurderes om kjøring utgjør en mindre del av arbeidstiden.

Det følger av direktivets fortale at dersom kjøring utgjør mindre enn 30 % av den månedlige arbeidstiden, kan det indikere at kjøring ikke er hovedaktiviteten. Dette er ikke en absolutt grense, men en veiledende faktor i en helhetsvurdering.

Når det gjelder energimontører, må det derfor gjøres en konkret vurdering av om det som transporteres er nødvendig for å utføre arbeidet, og hvor stor del av arbeidstiden som går med til kjøring.

Departementet og Statens vegvesen har i flere omganger påpekt ovenfor aktørene at det ikke kan gis en generell avklaring for hele yrkesgruppen, da dette vil avhenge av hvordan arbeidet er organisert i den enkelte virksomhet. I mange tilfeller vil kjøring knyttet til energimontørarbeid kunne omfattes av unntaket, men det finnes også situasjoner hvor transporten ikke er tilstrekkelig knyttet til yrkesutøvelsen, eller hvor kjøringen utgjør en så stor del av arbeidstiden at unntaket ikke gjelder. En energimontør må derfor, i likhet med andre yrkesgrupper, gjøre en vurdering av om det som transporteres er nødvendig for å utføre arbeidet sitt den aktuelle dagen og hvor mye transporten utgjør av arbeidstiden på månedlig basis.

Statens vegvesen har opplyst at de vil ta hensyn til denne tolkningen fremover og oppdatere sitt informasjonsmateriell i tråd med departementets vurderinger.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 15.05.2025

På 2000-tallet initierte og gjennomførte staten ved Kultur- og likestillingsdepartementet en omfattende museumsreform. Målet med reformen har vært å profesjonalisere driften og styrke fagmiljøene gjennom å bygge større og bærekraftige museumsenheter landet rundt. Det nasjonale museumsnettverket som i dag består av 61 museer er et resultat av denne reformen.

Som følge av reformen har staten tildelt betydelige driftsmidler til museer i hele landet. Budsjettposten til museene under Kultur- og likestillingsdepartementet har samlet økt fra ca. 420 mill. kroner i 2001 til ca. 2,6 milliarder kroner i 2025. Staten har økt sine tilskudd mest, men også kommunene og fylkeskommunene har fulgt opp reformen med økte driftsmidler.

Samtidig er det en rekke faktorer som ligger til grunn for fordeling av de offentlige tilskuddene til museene. Både historiske, geografiske og politiske faktorer de siste 30 årene har hatt betydning for hvordan museumssektoren har utviklet seg i de ulike landsdelene. Museumshistorikken er dermed svært forskjellig i ulike byer og regioner. Før museumsreformen har museer landet rundt hatt ulike modeller for statlig finansiering. Enkelte museer var en del av staten eller opprettet av staten, noen var definert som nasjonale institusjoner, en rekke museer fikk statlig tilskudd over tilskuddsordningen for halvoffentlige museer etter bestemte prosenter, noen museer fikk knutepunktstatus med fast fordelingsnøkkel mellom stat og region. Som følge av dette hadde norske museer ulikt økonomisk utgangspunkt da museumsreformen ble satt i gang.

Gjennom årlige budsjettøkninger til museer i hele landet har staten de siste 25 årene bidratt til vesentlig styrking av museenes økonomi, og på denne måten også løftet den statlige andel i ulike regioner. Departementet legger til grunn at alle museer i det nasjonale museumsnettverket i dag har bedre forutsetninger for videre museumsfaglig utvikling enn de hadde før museumsreformen.

De årlige faste driftstilskuddene til museer fra Kultur- og likestillingsdepartementet er en viktig del av museenes totale økonomi. Museene nyter også godt av den statlige ordningen Nasjonale kulturbygg, samt spillemidlene til museumstiltak som forvaltes av Kulturdirektoratet.

Departementet mottar årlig driftssøknader fra museer som søker budsjettøkninger til ulike tiltak. De fleste museene har gode faglige argumenter for disse økningene. Dette er imidlertid spørsmål som må håndteres som en del av den ordinære budsjettprosessen.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 12.05.2025

Jeg viser til tidligere justis- og beredskapsministers svar på spørsmål nr. 472 om det pågående arbeidet for å få ned saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen.

Pandemien og andre ekstraordinære hendelser de senere årene, herunder også det høye antallet fordrevne fra Ukraina som har kommet til Norge, har satt utlendingsforvaltningen under press over tid. Dette har ført til høyere restanser og lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig i en del saker.

Når det gjelder søknader om oppholdstillatelse for sesongarbeid, viser Utlendingsdirektoratet (UDI) til at ventetiden for tiden er lang blant annet som følge av at de har mottatt et stort antall søknader. UDI opplyser at de har behandlet like mange søknader som på samme tid som i fjor, men at det har kommet mange flere søknader. I år har UDI også måtte følge opp en stor mengde søknader med falske arbeidstilbud. Det vil si søknader fra utlendinger som har fremlagt et arbeidstilbud fra virksomheter som aldri har gitt et arbeidstilbud til den aktuelle søkeren. Dette fører til mer administrasjon og økt behov for kontroll.

UDI prioriterer søknader for sesongarbeidere, ut fra når behovet for dette oppstår gjennom året.

Jeg har tillit til at UDI jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet. Justis- og beredskapsdepartementet fortsetter å følge opp saksbehandlingstider i den styringsdialogen vi har med UDI.

Svar fra samferdselsministeren · 29.04.2025

Det har vært praksis for at Avinor som konsesjonshaver har ansvar for og betaler for ambulanseberedskap på de av Avinors lufthavner der det etter samråd mellom Avinor og helsesektoren er vurdert at det er behov for slik beredskap.

I 2018 inngikk Lufthavndrift AS en tjenestekonsesjonskontrakt med Avinor for perioden 2019–2039. Kontrakten innebærer at Lufthavndrift AS har det økonomiske ansvaret for driften av lufthavnen, mens Avinor fortsatt eier infrastrukturen. Det skal ikke gis tilskudd til driften, jf. Prop. 31 (2016–2017) og Innst. 129 S (2016–2017).

I Avinors konsesjon for Haugesund lufthavn, gitt 12. februar 2014 og som gjaldt frem til Lufthavndrift AS fikk konsesjon i 2019, var det i vilkårene satt krav om at lufthavnen skal holdes åpen på de tider som er nødvendig for å betjene blant annet ambulanseflyginger. Dette vilkåret om ambulanseberedskap ble imidlertid ikke videreført da Lufthavndrift AS under den forrige regjeringen fikk konsesjon for Haugesund lufthavn.

Svar fra energiministeren · 04.04.2025

En løsning med drift med kraft fra land på felt på kontinentalsokkelen krever normalt tillatelser både etter energiloven, havenergilova og petroleumsloven. Flere felt og innretninger i petroleumsnæringen har over tid fått godkjent prosjekter om hel eller delvis drift med kraft fra land. Etablering av denne typen løsninger krever omfattende og grundige prosesser i tråd med relevant lovgivning fastsatt av Stortinget. Etter godkjenning starter prosjektgjennomføring basert på de godkjente planene. Når prosjektene er gjennomført settes de i drift innenfor de rammer som følger av myndighetsvedtak.

Et ev. krav om at petroleumssektoren må bruke egenprodusert kraft som ligger i representantens spørsmål, vil i praksis innebære omgjøring av allerede fattede vedtak. I Norge skal de som har fått tillatelser fra myndighetene kunne stole på at myndighetene ikke ombestemmer seg. Det er derfor svært strenge krav til omgjøring av vedtak når det rammer en privat part. Adgangen til å trekke tilbake eller omgjøre et vedtak når utbygging er igangsatt og en vesentlig del av investeringen er gjort, er svært begrenset. Uten en slik adgang vil tilbaketrekking eller omgjøring være ulovlig.

Det er svært viktig med stabile og forutsigbare rammebetingelser for å opprettholde investeringsvilligheten i Norge og i petroleumssektoren. Innføring av «tilbakevirkende» krav om at felt og infrastruktur som har godkjente utbyggingsplaner og konsesjoner må dekke sitt forbruk gjennom egenprodusert kraft vil bryte fundamentalt med dette.

Tabellen under er basert på tall innhentet fra NVE. Tabellen viser kraftbalansen i 2024 for ulike prisområder for et normalår, og forbruk av kraft i petroleumssektoren som hentes ut fra kraftnettet i Fastlands-Norge.

Nær halvparten av kraften som tas fra nettet til petroleumssektoren, er i dag knyttet til industriell aktivitet på fastlandet. Tallene fra NVE er ikke brutt ned på enkeltanlegg. I tabellen er forbruket fra Nyhamna prosessanlegg (NO3), Kollsnes prosessanlegg (NO5) og Kårstø prosessanlegg (NO2) oppgitt i en egen kolonne basert på data fra Miljødirektoratet. Alle tall er oppgitt i TWh per år.

Dersom petroleumssektoren ikke hadde hentet kraft fra nettet på land, hadde slik kraft vært tilgjengelig for andre brukere. Det er derfor usikkert hvordan kraftforbruket og kraftbalansen i de ulike prisområdene hadde vært i dag uten det forbruket som over tiår er utviklet fra en sektor.

Tabell 1: Alle tall i TWh per år. Kilde: NVE og Miljødirektoratet

Kraftbalanse i 2024 Forbruk i petroleumsnæringen i 2024 Forbruk fra prosessanlegg på land i 2023

NO1 -16.3 0.0 0.0

NO2 15.4 3.2 0.7

NO3 -2 1.8 1,3

NO4 8.1 0,6* -**

NO5 12.4 4.4 2.0

Sum 17.6 10.0 4.0

* Gasskraftverket på Melkøya er ikke inkludert i dette tallet.

** Miljødirektoratet oppgir ikke hvor mye kraft Hammerfest LNG på Melkøya henter fra kraftnettet.

Svar fra energiministeren · 28.03.2025

Det totale konsesjonskraftvolumet er om lag 8,8 TWh. Kraften kan brukes direkte i kommunale tjenester eller selges videre på kraftmarkedet. Hva de enkelte kommunene velger å gjøre med konsesjonskraften og tilhørende inntekter er innenfor det kommunale selvstyret. Departementet har ikke oversikt over hvor stor andel av konsesjonskraften som selges, hvem som kjøper og til hvilken priser.

Svar fra finansministeren · 31.03.2025

Jeg viser til mitt svar 21. mars 2025 på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1611 fra stortingsrepresentant Tuva Moflag om samme tema. Som det fremgår av svaret, mener jeg det er viktig at norske foretak kan forholde seg til samme regelverk som foretak i EU.

Dersom forslaget om utsatt rapporteringsplikt for foretak som omfattes av de nye reglene fra og med regnskapsårene 2025 og 2026, vedtas i EU, tar jeg sikte på å endre våre overgangsregler slik at norske foretak får samme utsettelser som foretak i EU. Det er usikkert når EU-kommisjonens forslag om endringer i virkeområdet for krav til bærekraftsrapportering vil bli behandlet og eventuelt vedtatt i EU, og hvilke endringer Rådet og Parlamentet vil gjøre. Regjeringen vil vurdere hvordan eventuelle endringer i virkeområdet for krav til bærekraftsrapportering bør gjennomføres i Norge etter at det er oppnådd enighet i EU. Mitt utgangspunkt i denne saken er at norske foretak til enhver tid bør stå overfor de samme kravene som foretak i EU.

Svar fra forsvarsministeren · 24.03.2025

Forsvaret er kjent med utfordringene på Sola flyplass. Jeg vil forsikre meg om at Forsvaret går i videre dialog med Avinor om håndtering av saken, og at Forsvaret tar med seg utfordringsbildet på Sola i de videre vurderinger og prioriteringer i forsvarssektoren.

Langtidsplanen for Forsvaret inneholder en betydelig satsning på vedlikehold og fornyelse av EBA, som inkluderer fornyelse og utvidelse av luftoperative eiendom-, bygg- og anleggskapasiteter for Luftforsvaret. Dette innbefatter tiltak på Sola flystasjon for om lag 500 mill. kroner. I tillegg kan det komme finansiering fra NATO fellesfinansiering av infrastruktur (NSIP).

Vedlikeholdsprosjekter på flystasjonene prioriteres av Forsvaret, basert på en helhetlig vurdering av operative og beredskapsmessige behov i daglige operasjoner og operativt planverk, deriblant tilrettelegging for allierte mottak. I Forsvarssjefens nåværende vurdering og prioritering ligger Sola inne med midler i andre halvdel av langtidsplanperioden. Jeg har tillit til forsvarssjefens vurdering av hvilke tiltak som er riktig å prioritere, basert på fagmilitære vurderinger.

Svar fra landbruks- og matministeren · 24.03.2025

Jeg støtter representanten Hallelands syn på viktigheten av klimatiltak i skog for å øke opptaket av CO₂. Skog og skogbruk spiller en viktig rolle i klimapolitikken, både i form av opptak i skog og gjennom bruk av treprodukter som en del av det grønne skrifte. Regjeringen har gjennom hele regjeringsperioden videreført ordningene med tilskudd til tettere planting etter hogst, gjødsling av skog og skogplanteforedling. Tilskuddet til planteforedling er på et nivå slik at potensialet for foredlingsgevinst vil bli realisert. Bevilgningen til de to øvrige ordningene ligger på et nivå som svarer til forventet aktivitetsnivå fra skogeiernes side.

Regjeringen vil legge fram en ny klimamelding denne våren, der skog- og arealbrukssektoren inngår.

Svar fra energiministeren · 19.03.2025

I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten til en veiledning til retningslinjen 074 "Helidekkmanual" for fartøyer med helikopterdekk som skal operere på norsk kontinentalsokkel. I utarbeidelsen av dette svaret har jeg vært i kontakt med Samferdselsdepartementet som forvalter regelverket for helikopterselskapenes bruk av offshore helikopterdekk.

Luftfartstilsynet er ansvarlig etat i denne sammenheng, og helikopterselskapets bruk av offshore helikopterdekk er regulert gjennom forskrift om luftfart med helikopter – bruk av offshore helikopterdekk av 14. mai 2019 nr. 604. Forskriften gjelder bare direkte helikopteroperatørene, men forskriftens krav er også gjort gjeldende for dem som har ansvar for selve helikopterdekkene offshore – for rettighetshaver i norsk petroleumsvirksomhet gjennom at Havindustritilsynet gjennom forskrift om utforming og utrustning av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten av 29. april 2010 nr. 634 har vist til Luftfartstilsynets forskrift.

Luftfartstilsynet opplyser til Samferdselsdepartementet at veiledningen til retningslinje 074 «Helidekkmanual» er utgitt av Offshore Norge og som sådan ikke utgjør myndighetspålagte krav. Veiledninger og standarder utviklet av bransjen selv, er et internt forhold for bransjen, som Luftfartstilsynet i utgangspunktet ikke har noe forhold til innholdet i (selv om det noen steder i Luftfartstilsynets veiledninger henvises til disse). Fra et myndighetsregulatorisk ståsted er det derfor ikke helt treffende å fastslå at rettighetshaverne på norsk kontinentalsokkel og deres leverandører må følge helikopterselskapenes selvpålagte krav. Etter gjeldende forskrifter skal helikopteroperatøren, og rettighetshaverne i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, gjøre enkelte undersøkelser og godkjenninger knyttet til de helikopterdekkene de benytter. Hvordan bransjen ellers fastsetter interne krav eller retningslinjer som kommer på toppen av de myndighetspålagte kravene, er utenfor myndighetenes ansvarsområde.

Svar fra klima- og miljøministeren · 12.03.2025

Norsk konkurransekraft, effektiv ressursbruk og lave utslipp er viktig for regjeringen. Industriutslippsdirektivet har som formål å hindre og minimere forurensing og miljøpåvirkning fra industrivirksomheter. Det reviderte industriutslippsdirektivet skal bidra til at det gjøres investeringer som er nødvendige for Europas omstilling mot en konkurransedyktig og klimanøytral økonomi, uten skadelig forurensning innen 2050. Ved å innlemme det reviderte direktivet, vil norske IED-virksomheter få like konkurransevilkår som i EU. Som en del av industriutslippsdirektivet utarbeider EU bransjevise referansedokumenter som beskriver de beste tilgjengelige teknikkene (Best Available Technique, BAT) for forebygging og kontroll av forurensning for de ulike industrisektorene. Med grunnlag i teknikkene som beskrives, inneholder de bransjevise referansedokumentene bindende utslippsgrenser for utslipp til luft og vann. Dette er utslippsgrenser som de ulike industrisektorene under normale driftsforhold skal kunne overholde ved bruk av beste tilgjengelig teknikk.

De bransjevise kravene rettet mot virksomhetene vil bli gitt i nye, reviderte BAT-konklusjoner som EU-kommisjonen vil vedta lenger fram i tid. Etter at EU-kommisjonen har vedtatt BATkonklusjonene, vil medlemslandene som hovedregel ha fire år på å gjennomføre kravene. Virksomhetene som er omfattet vil dermed få tid til å gjennomføre nødvendige endringer for å oppfylle kravene. Forurensningsmyndigheten vil også sørge for god veiledning. Virksomhetene kan være med på å påvirke kravene som kommer i BAT-konklusjonene ved å delta i EU-kommisjonens tekniske arbeidsgrupper gjennom sine bransjeorganisasjoner og ved å delta i datainnsamlingen som er grunnlaget for kravene. Det kan gis unntak fra bindende BAT-konklusjoner hvis det vurderes at kostnaden ved å oppnå kravene er uforholdsmessig i forhold til miljønytten på grunn av tekniske forhold ved anlegget, lokale miljøforhold eller geografisk plassering. Regjeringen stiller krav og støtter opp om omstilling som gir økt konkurransekraft. Jeg er ikke kjent med støtteordninger for å implementere beste tilgjengelige teknikk som kreves av direktivet, men regjeringen har blant annet nesten tredoblet bevilgningen til Enova for å støtte utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger. Ved nyttår ble det inngått en ny fireårig styringsavtale med Enova, som innebærer at Enova har mulighet til å støtte prosjekter i kvotepliktig sektor der det er stort potensiale for innovasjon, energi- og klimaomstilling. Regjeringen har også innført energi- og klimakrav i CO₂- kompensasjonsordningen som både kan gi utslippsreduksjoner og føre til energieffektivisering i industrien, og styrke konkurransekraft.

Svar fra forsvarsministeren · 04.03.2025

Jeg tiltrådte som forsvarsminister 4. februar 2025, og den første tiden har i stor grad gått med til å håndtere saker om Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen. Jeg kan bekrefte at ordførerne vil få svar på henvendelsen innen kort tid.

I begrunnelsen for spørsmålet fremkommer det en situasjonsbeskrivelse, som jeg finner det riktig å kommentere nærmere. Forholdet mellom sivil og militær luftfart på Sola flyplass er regulert gjennom en lokal overenskomst mellom Avinor og Forsvaret. Det pågår dialog om saken, men ifølge Forsvaret har etaten ikke mottatt en formell beslutning fra Avinor om bruksbegrensninger på den militære delen av flystasjonen. På bakgrunn av opplysninger fra Forsvaret er det er grunn til å understreke at Avinors vurdering ikke omfatter hele den militære delen, men kun deler av den. Utfra opplysningene Forsvaret har gitt, er det ikke grunnlag for påstanden om at «all militær flyaktivitet» allerede er - eller vil kunne bli – stanset.

Med hensyn til utbedringstiltak viser jeg til at langtidsplanen inneholder en betydelig satsning på vedlikehold og fornyelse av EBA, som inkluderer fornyelse og utvidelse av luftoperative eiendom-, bygg- og anleggskapasiteter for Luftforsvaret. Dette innbefatter tiltak på Sola flystasjon for om lag 500 millioner kroner. I tillegg kan det komme finansiering fra NATO fellesfinansiering av infrastruktur (NSIP). Vedlikeholdsprosjekter på flystasjonene prioriteres av Forsvaret, basert på en helhetlig vurdering av operative og beredskapsmessige behov i daglige operasjoner og operativt planverk, deriblant tilrettelegging for allierte mottak.

Svar fra klima- og miljøministeren · 03.03.2025

Regjeringen har lagt fram politikk for å øke opptaket og kutte utslipp i skog- og arealbrukssektoren, og redegjør for dette hvert år i regjeringens Klimastatus og -plan og har nylig lagt fram en naturmelding. Blant annet ble foryngelsesplikten etter hogst blitt tydeligere. Målet med endringene er å bidra til å styrke arbeidet med forynging etter hogst, slik at langsiktig skogproduksjon og CO₂-opptak øker.

Som representanten påpeker, har det også for noen år siden blitt gjennomført en treårig prøveordning for tilskudd til planting av skog på nye arealer. Det ble høstet verdifull erfaring fra denne prøveperioden.

Svar fra forsvarsministeren · 27.02.2025

Forsvarets langtidsplan innebærer en historisk satsing på 1 624 milliarder kroner i perioden frem til 2036. (Prop. 87 S 2023-2024) Forsvarsløftet gir et betydelig handlingsrom for å bygge opp forsvarsevnen. Med et så stort løft følger det samtidig med en forpliktelse om kostnadseffektiv drift og investeringer for å få mest mulig ut av midlene. Arbeidet med gevinstrealisering skal ikke bare bidra til gevinster, men det skal også være et bidrag til modernisering og organisasjonsutvikling som ruster forsvarssektoren til å drive mest mulig effektivt.

Det er vesentlig å understreke forskjellen mellom gevinstrealisering og budsjettprioritering. Realisering av gevinster innebærer for eksempel å kunne frigjøre ressurser ved å løse den samme oppgaven bedre og mer effektiv, eller å utføre en oppgave med økt ytelse eller kvalitet med de samme ressursene. Digitalisering, automatisering og innovasjon er nærliggende virkemidler i disse prosessene. Formålet med kravet om gevinstrealisering i den nye langtidsplanen er således ikke å redusere den totale bevilgningen til forsvarssektoren, men å frigjøre midler fra driften og investeringene, som igjen kan føres tilbake i investeringsprogrammet for å styrke forsvarsløftet ytterligere.

Parallelt med den nye langtidsplanen for Forsvaret er det gjennomført en styrings- og tillitsreform i sektoren. Reformen skal blant annet tydeliggjøre roller og ansvar for å oppnå raskest og best mulig resultater. Dette innebærer at det er innenfor forsvarssjefens ansvar å prioritere ressursene slik at de gir størst operativ effekt, herunder prioritere mellom aktiviteter, drift av materiell, anlegg og eiendom, samt personellbruk. Som statsråd har jeg tillit til forsvarssjefens vurderinger.

Løpende prioriteringer ville også kunne innebære at driftsbudsjettet til de enkelte enhetene, herunder våpengrenene, varierer fra ett år til ett annet. Realisering av gevinster har likeledes som formål å øke forsvarssjefens handlingsrom til å prioritere ressursene der de har størst operativ effekt.

Svar fra kunnskapsministeren · 25.02.2025

Hovedprinsippene for finansiering av private skoler har ligget fast siden 1970-tallet. Formålet er å sikre at tilskuddet til private skoler er mest mulig i samsvar med utgiftene i offentlig skole. Finansieringssystemet består av to komponenter: et statstilskudd per elev som tilsvarer 85 pst. av gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i den offentlige skolen to år tilbake i tid, og skolepenger som kan utgjøre inntil 15 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Metoden for å regne ut tilskuddssatsene har imidlertid blitt endret flere ganger, senest ved ny tilskuddsmodell for private grunnskoler som trådte i kraft høsten 2024.

Privatskoleorganisasjonene var med i en arbeidsgruppe for å vurdere endringer i den nye tilskuddsmodellen, og departementet opplevde samarbeidet innad i arbeidsgruppen som svært konstruktivt.

I tillegg til det ordinære elevtilskuddet, får private grunn- og videregående skoler et ulovfestet kapitaltilskudd for å medvirke til at skolene skal kunne finansiere husleie og vedlikehold og rehabilitering av skolebygg. Skolene kan også ta ekstra skolepenger for å dekke utgifter til husleie eller kapitalkostnader, med inntil 3 400 kroner per elev i grunnskolen og 4 500 kroner per elev i videregående skole jf. økonomiforskriften til privatskoleloven § 5-1 fjerde ledd.

Private skoler som er godkjent etter privatskoleloven skal ha økonomiske vilkår til å gi elevene en opplæring som er jevngod med opplæringen i offentlige skoler, jf. privatskoleloven § 2-3. Tilskuddssatsene justeres årlig med utgangspunkt i endringer i tilskuddsgrunnlaget, forventet lønns- og prisvekst og endringer i SPK-avgift. Satsene øker tradisjonelt sett mellom år for å reflektere kostnadsutviklingen i kommunesektoren.

Departementet mottar med jevne mellomrom innspill fra privatskoleorganisasjonene om regelverket og finansieringen av skolene. Disse vurderes fortløpende, og vi verdsetter den gode dialogen med sektoren. Jeg ser ikke behov for å sette i gang noen helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for private skoler på dette tidspunktet.