Foto: Stortinget
Freddy André Øvstegård
Sosialistisk Venstreparti · Tidligere stortingsrepresentant
Ingen registrerte voteringer siden 09.10.2025.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2021Sosialistisk VenstrepartiStortinget 2021-2025Stortinget
- 2017Sosialistisk VenstrepartiStortinget 2017-2021Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
Roller og koblinger
3 registrerte roller i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2021-2025
- 2017-2021
Spørsmål til regjeringen
90 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Er det aktuelt for Norge å anskaffe langtrekkende presisjonsild utviklet av den israelske forsvarsindustrien, fra et selskap med eierskapsforbindelser til en israelsk våpenprodusent?
Spørsmålet
Er det aktuelt for Norge å anskaffe langtrekkende presisjonsild utviklet av den israelske forsvarsindustrien, fra et selskap med eierskapsforbindelser til en israelsk våpenprodusent?
Begrunnelse
Forsvarsmateriell har fått i oppdrag av Forsvarsdepartementet å anskaffe langtrekkende presisjonsild. I den forbindelse har de sendt ut en Invitation to Tender til våpenprodusenten KNDS, som tilbyr det såkalte MARS 3 systemet. En hovedaktør bak KNDS og MARS 3 er israelske Elbit Systems, som har utviklet våpensystemet i utgangspunktet.
Svar fra forsvarsministeren · 04.07.2025
Forsvarsdepartementet (FD) har gitt Forsvarsmateriell (FMA) i oppdrag å gjennomføre en konkurransebasert anskaffelse av langtrekkende presisjonsild til Hæren, gjennom prosjekt P1095. Anskaffelsen skal gi Forsvaret økt evne til presis ild på lange avstander, og inngår som et prioritert tiltak i langtidsplanen for forsvarssektoren.
Prosjektet følger ordinære anskaffelsesprosedyrer med en rettet markedsdialog og en strukturert vurdering av flere tilbydere. De mottatte tilbudene er til vurdering hos FMA.
I FMAs evaluering av de ulike alternativene vektlegges en rekke forhold, herunder operativ effekt, teknologisk modenhet, kostnader, leveransedyktighet, forsyningssikkerhet og etterlevelse av sikkerhetsmessige krav og eksportkontroll. Leverandørens opprinnelse, eierskap og underleverandører inngår som en del av FMAs vurderinger.
Kan statsråden svare på når Arbeids- og Inkluderingsdepartementet for første gang ble kjent med mulige brudd på EØS-retten mht. opptjening av alderspensjon, og hva er sakens potensielle omfang med hensyn til antall berørte personer, beløp og startår for feilpraktiseringen?
Spørsmålet
Kan statsråden svare på når Arbeids- og Inkluderingsdepartementet for første gang ble kjent med mulige brudd på EØS-retten mht. opptjening av alderspensjon, og hva er sakens potensielle omfang med hensyn til antall berørte personer, beløp og startår for feilpraktiseringen?
Begrunnelse
I Stortingets EØS-nytt av 25. april 2025 omtales en sak der Norges praksis mht. pensjonsopptjening for uføretrygdede er klaget inn til ESA som brudd på EØS-retten, trygdeforordningen og ikke-diskrimineringsprinsipper.
ESA fastholder hittil at Norges praksis bryter med artikkel 5 i trygdeforordningen. Arbeids- og Inkluderingsdepartementet, siden mars med bistand fra Regjeringsadvokaten, avviser dette.
Samtidig foreligger det en juridisk vurdering fra EU-kommisjonen som også konkluderer at norsk praksis er i strid med EØS-retten. Denne vurderingen består av flere juridiske aspekter enn det som er omtalt i ESAs offentlige brev. EU-kommisjonen har videre gitt uttrykk for at den ønsker å orienteres om Norge innretter seg etter vurderingen og antydet at det vil kunne vurderes oppfølgingssteg dersom Norges feilpraksis fortsetter.
På oppdrag for Finansdepartementet utførte Skattedirektoratet i august 2024 en egen juridisk vurdering av pensjonsopptjening for mottakere av hhv. sykepenger og uføretrygdede opp mot EØS-retten. Vurderingen mht. sykepenger er stort sett offentlig, mens vurderingen mht. pensjonsopptjening for uføretrygdede holdes sladdet nesten i sin helhet. Samtidig kommer det fram at Norge er pliktig å følge EØS-rettslige prinsipper også på dette området, mens Skattedirektoratet ikke har funnet tegn til at kompabilitet av norsk praksis med EØS-rettslige forpliktelser noen gang har vært eksplisitt vurdert.
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 25.06.2025
Alderspensjon fra folketrygden tjenes opp basert på pensjonsgivende inntekt (inntektspensjon og tilleggspensjon) og trygdetid (garantipensjon, grunnpensjon og særtillegg/pensjonstillegg).
Person som mottar uføretrygd, får en årlig opptjening til inntektspensjon på grunnlag av en antatt inntekt. Den antatte inntekten skal fastsettes på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygd etter folketrygdloven § 12-11, dvs. gjennomsnitt av pensjonsgivende inntekt de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet. Reglene for opptjening til tilleggspensjon etter kapittel 19 eller når uføretrygden er en omregnet uførepensjon er noe annerledes utformet, men bygger på at når det foreligger en inntektsberegnet uføretrygd/-pensjon skal det også gis opptjening til en inntektsberegnet alderspensjon. Uføre som ikke har hatt noen pensjonsgivende inntekt, får heller ingen opptjening til inntektsberegnet alderspensjon.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) informerte departementet i juli 2024 om at de hadde mottatt en klage. Problemstillingen gjelder hvorvidt personer bosatt i Norge som mottar en inntektsberegnet uføreytelse fra et annet EØS-land skal likestilles med hensyn til opptjening til norsk alderspensjon, basert på den pensjonsgivende inntekten som ligger til grunn for den utenlandske uføreytelsen. Dette ville i så fall innebåret at personer som aldri har hatt pensjonsgivende inntekt i Norge, ville fått en inntektsberegnet norsk alderspensjon basert utelukkende på tidligere utenlandsk inntekt.
Departementet mener at EØS-retten ikke innebærer en slik likestilling, og dette er heller ikke praksis i dag. Det foreligger ingen tall om sakens potensielle omfang. Departementet var for øvrig også før henvendelsen fra ESA kjent med at dette spørsmålet er reist, men mener som sagt at dagens praksis er korrekt.
Norge har besvart ESAs spørsmål om saken; senest i et brev av 21. mai 2025. Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at personer med utenlandsk uføreytelse kan tjene opp rett til norsk alderspensjon basert på medlemskap i trygden (dvs. bosetting eller arbeid Norge) og rett til den inntektsbaserte delen av alderspensjon dersom de har pensjonsgivende inntekt her.
Nav har tolket loven feil i 11 år. Det har ført til at 62 000 brukere har fått for lite stønad. Nav er i gang med å rette 1 500 saker med større omfang, men vurderer fremdeles hvordan de skal håndtere de resterende 62 000. Hvor lenge kan statsråden godta at over 60 000 mennesker ikke får pengene Nav ulovlig har holdt tilbake, og vil statsråden foreta seg noe, sånn at folk pengene de har krav på?
Spørsmålet
Nav har tolket loven feil i 11 år. Det har ført til at 62 000 brukere har fått for lite stønad. Nav er i gang med å rette 1 500 saker med større omfang, men vurderer fremdeles hvordan de skal håndtere de resterende 62 000.
Hvor lenge kan statsråden godta at over 60 000 mennesker ikke får pengene Nav ulovlig har holdt tilbake, og vil statsråden foreta seg noe, sånn at folk pengene de har krav på?
Begrunnelse
I E24 12.06.2025 kan vi lese at 62 tusen mennesker har fått for lite uttbetalt fra Nav, og at Nav ennå ikke vet hva de skal gjøre med saken. Nav har mellom 2010 og 2021, i strid med loven, utsatte datoen for innvilgelse av uføretrygd til den første i måneden etter, og fortsatte å betale ut arbeidsavklaringspenger (AAP) isteden i den perioden. AAP vil i de fleste tilfeller være lavere enn uføretrygd, og også gi mindre tilleggsytelser som barnetillegg. Nye beregninger fra Nav viser at har feilen ført til at 62 000 brukere har fått for lite penger. I snitt har de fått circa 4 000 kroner for lite - altså har Nav betalt ut rundt 250 millioner kroner for lite i perioden.
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 23.06.2025
Bakgrunnen for saken er en kjennelse som ble avsagt i Trygderetten i oktober 2022. Den aktuelle trygderettskjennelsen gjaldt fortolkning av en bestemmelse i folketrygdloven slik den lød før en klargjøring i 2021.
Dette har reist spørsmål om håndtering av andre uføresaker som i perioden 2004-2021 hadde fått et virkningstidspunkt som ikke var i samsvar med Trygderettens rettsoppfatning. Med virkningstidspunkt menes datoen for rett til utbetaling av ytelsen, og i denne saken, nærmere bestemt fra hvilken dato arbeidsavklaringspengene skal stanses og utbetalingen av uføretrygd starte. I en del tilfeller vil arbeidsavklaringspenger og uføretrygd utgjøre omtrent det samme, men for mange vil uføretrygden kunne være enten høyere eller lavere.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har tidligere anslått at det er ca. 210 000 personer som er berørt av denne saken, hvorav om lag 70 pst. har kommet uendret eller ut pga. feilen. Dette blir ikke krevd tilbake.
Etter gjeldende rett foreligger det ingen generell plikt for forvaltningen til å gjennomgå andre saker på eget initiativ som kan ha vært berørt av samme feil. Dette beror på en helhetsvurdering. Arbeids- og velferdsdirektoratet har besluttet at saker som traff virkningstidspunktet for innføring av ny uføretrygd vil bli gjennomgått på eget initiativ. Dette er opplyst å gjelde ca 1500 av disse saker. I tillegg vil Arbeids- og velferdsetaten ta imot og håndtere de henvendelsene som kommer fra brukere som mener de kan være rammet av feiltolkning.
Vi har i budsjettet for 2025 varig styrket etaten med 100 millioner kroner for å møte utfordringen med lange saksbehandlingstider og bedre kvaliteten i saksbehandlingen. Direktoratet må på sin side avveie og prioritere nærmere innenfor de rammene de er tildelt.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvaret for å tolke og forvalte regelverket og sikre ytelser som er viktige for folk i mange ulike situasjoner. Jeg har dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet og har tillit til at direktoratet selv vurderer hva de har mulighet for å gjøre, og de må vurdere hva som er praktisk mulig å løse innenfor den økonomiske rammen, også i dette sakskomplekset.
På AAP-aksjonens hjemmeside er det lagt ut en artikkel som dokumenterer hvordan en mann som stiller kritiske spørsmål til NAV om EØS-praksis blir behandlet og omtalt. Saken illustrerer noe flere melder om, opplevelser av at kritiske spørsmål ikke blir tatt på alvor i NAV. Er statsråden kjent med denne omtalte saken og tidligere varsler til departementet, hva har departementet i så fall gjort med saken, og hva mener statsråden om NAVs kunnskaper, holdninger og verdier som kommer frem i saken?
Spørsmålet
På AAP-aksjonens hjemmeside er det lagt ut en artikkel som dokumenterer hvordan en mann som stiller kritiske spørsmål til NAV om EØS-praksis blir behandlet og omtalt. Saken illustrerer noe flere melder om, opplevelser av at kritiske spørsmål ikke blir tatt på alvor i NAV.
Er statsråden kjent med denne omtalte saken og tidligere varsler til departementet, hva har departementet i så fall gjort med saken, og hva mener statsråden om NAVs kunnskaper, holdninger og verdier som kommer frem i saken?
Begrunnelse
Korrespondansen om mannen i Arbeids- og velferdsdirektoratet og departementet viser manglende vilje til å gi innsyn, ufordelaktig omtale og bakgrunnsundersøkelser på den som ber om innsyn, samt en stempling av vedkommende som en sikkerhetstrussel, med mer.
Vi kan i saken lese at det står i en av e-postene;
«Som sagt tror jeg han ikke kommer til å gi seg, så vi kan også «spare» den nødvendige tilleggsinformasjonen til neste gang.»
Dette vitner også om en motvilje mot å svare opp spørsmål.
Dette virker å bryter med det lovverket NAV er satt til å forvalte, samt Statens etiske retningslinjer for statstjenesten.
Spørsmålsstiller er gjort kjent med at AAP-aksjonen har stilt en rekke spørsmål til både Arbeids- og Velferdsdiretoratet samt tre konkrete spørsmål til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Departementet skyver i sitt svar alt ansvar over på direktoratet og direktoratet har selv ikke svart opp noen av spørsmålene som er stilt til dags dato.
AAP-aksjonen skriver videre at de er kjent med at minst 14 AID-ansatte, hovedsakelig toppledere og høyeste embetsleder, lenge har kjent til brorparten av epostene omtalt i saken.
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 13.06.2025
Selv om jeg ikke kjenner dette konkrete eksempelet, forventer jeg at direktoratet strekker seg for å møte alle brukere på en god og respektfull måte. Jeg vil innledningsvis påpeke at Arbeids- og inkluderingsdepartementet er opptatt av at møtet mellom Arbeids- og velferdsetaten og brukerne skal kjennetegnes med respekt, tillit og løsningsorientering og at brukerne får tjenester med god kvalitet. Dette er tydelig formidlet gjennom styringsdialogen, både i departementets virksomhetsinstruks og tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Direktoratet har orientert meg om at etaten jobber kontinuerlig med å forbedre sine rutiner for å sikre at alle henvendelser behandles korrekt og respektfullt. Etaten har de siste årene fått på plass en rekke rutiner og IT-løsninger for å sikre effektiv innsynsbehandling. Dette er prinsipper som også gjelder for den aktuelle saken som representanten viser til i sitt brev.
Regjeringen og arbeiderpartiet har et uttalt mål om at alle som kan jobbe, skal jobbe. Det er derfor overraskende at ordningen med arbeids- og utdanningsreiser nå er tom for penger. Noe som betyr at personer som trenger, og har rett på denne ordningen, ikke kan få den. Vil det bli lagt inn mer penger i ordningen, og når vil nye personer som trenger og har rett på ordningen få den?
Spørsmålet
Regjeringen og arbeiderpartiet har et uttalt mål om at alle som kan jobbe, skal jobbe. Det er derfor overraskende at ordningen med arbeids- og utdanningsreiser nå er tom for penger. Noe som betyr at personer som trenger, og har rett på denne ordningen, ikke kan få den.
Vil det bli lagt inn mer penger i ordningen, og når vil nye personer som trenger og har rett på ordningen få den?
Begrunnelse
Arbeids- og utdanningsreiser er en støtteordning som blir forvaltet av NAV og som skal sikre at folk som har en jobb kan beholde denne, når de ikke kan komme seg til og fra arbeidsplassen ved hjelp av kollektivtransport. Ordningen har vært en stor suksess og sikrer at mange kan stå i en jobb de ellers ikke kunne hatt.
Pr. nå vet vi om 3 personer som står i fare for å miste jobben de har fått (helt ordinære jobber) fordi de ikke kan komme seg til og fra jobb. Det er i dag 995 personer i ordningen med arbeids- og utdanningsreiser, og prognosene for 2025 tilsier at det vil være ca. 1 100 personer i den, ved årsslutt. Det betyr at over 100 personer som trenger og har rett på ordningen, ikke vil få den i 2025.
Dette vil være en stor krise for de det gjelder. Det å først få en jobb, men så måtte takke nei til jobben fordi det ikke er mulig å komme seg til og fra arbeidsplassen er noe som ingen burde oppleve.
Det vil også ha store konsekvenser for samfunnet generelt, da virksomheter står i fare for å miste arbeidskraft de ønsker å ansette.
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 11.06.2025
Jeg takker representanten for spørsmålet.
Stønad til arbeids- og utdanningsreiser (AU-reiser) kan gis til personer med varig nedsatt funksjonsevne som har forflytningsvansker slik at personen ikke kan reise til og fra arbeid eller utdanning med offentlige kommunikasjonsmidler. Ordningen skal bidra til at personer i denne gruppen kan være i ordinært arbeid eller gjennomføre arbeidsrettet utdanning. Regjeringen prioriterte i budsjettet for 2025 en betydelig økning av rammen for denne ordningen, 20 mill. kroner, for å gi rom for nye brukere.
Hvor mange som kan få innvilget stønad til AU-reiser avhenger av størrelsen på bevilgningen, kostnaden per deltaker og hvor mange personer som går ut av ordningen.
Siden ordningen er rammestyrt, må Arbeids- og velferdsetaten tilpasse innvilgelse av nye søknader til den rammen Stortinget har vedtatt og eventuelt stanse innvilgelse av nye søknader når budsjettmidlene for året er bundet opp, inkludert for personer som oppfyller vilkårene. Til tross for at rammen ble betydelig økt i inneværende budsjett, er bevilgningen i følge Arbeids- og velferdsdirektoratet nå disponert. Personer som allerede har fått vedtak om AU-reiser vil ikke bli berørt.
Selv om budsjettmidlene i utgangpunktet er bundet opp, kan det være muligheter for omdisponering av midler innenfor de fullmakter som er gitt fra Stortinget. Jeg ber nå direktoratet om å gjøre nye vurderinger av handlingsrommet de har slik at det i noen grad kan innvilges flere vedtak også i inneværende år.
Mener statsråden at prosessen rundt nytt honorarsystem for frilanstolker fremmer godt partssamarbeid når departementet vedtar en ordning og deretter inviterer den andre parten til «en slags høringsrunde» uten at de har fått kjennskap til innholdet i det nye systemet, samtidig som at tolkene må sende innspill på sine lønnsvilkår fremover uten å kjenne til arbeidsvilkårene, og vil statsråden gjøre nødvendige endringer i det nye systemet etter innspill fra fagforeningene i fremtiden?
Spørsmålet
Mener statsråden at prosessen rundt nytt honorarsystem for frilanstolker fremmer godt partssamarbeid når departementet vedtar en ordning og deretter inviterer den andre parten til «en slags høringsrunde» uten at de har fått kjennskap til innholdet i det nye systemet, samtidig som at tolkene må sende innspill på sine lønnsvilkår fremover uten å kjenne til arbeidsvilkårene, og vil statsråden gjøre nødvendige endringer i det nye systemet etter innspill fra fagforeningene i fremtiden?
Begrunnelse
Frilanstolker som tar oppdrag for Nav får fastsatt sine honorarsatser etter lønnstrinn 29 i statens tariffavtale mellom staten og LO/YS. Lønnstrinn 29 har fra 2014 til 2024 økt med 20,4 prosent. Mens lønnsveksten for statsansatte har vært ca. 40,5 prosent i samme periode. Konsumprisindeksen har i denne perioden økt med 36,5 prosent. Frilanstolkene har derfor hatt en betydelig reallønnsnedgang siden 2014 og sakket akterut sammenliknet med resten av staten.
Frilanstolkenes organisasjoner har nå blitt informert av Nav om at Arbeids- og Inkluderingsdepartement har vedtatt et nytt honorarsystem med nye satser. Tolkenes organisasjoner ble nylig invitert til et møte uten at de på forhånd fikk vite noe om innholdet i det nye systemet. Det ble heller ikke ført referat fra dette møtet. Tolkenes organisasjoner ble under møtet framlagt elementer fra det nye systemet og med beskjeden om at departementet har vedtatt den nye ordningen og det gjennomføres likevel «en slags høringsrunde».
Det jobbes også for tiden med å konkurranseutsette hele tolketjenesten. Innholdet i denne konkurransen er fortsatt ikke kjent for tolkenes organisasjoner. Tolkene må derfor nå sende innspill på lønnsvilkårene uten at de kjenner til arbeidsvilkårene.
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 02.05.2025
Tolketjenester til personer som er døve, hørselshemmede og døvblinde blir gitt både av fast tilsatte i Arbeids- og velferdsetaten og av frilanstolker.
Når frilanstolker benyttes, har etaten kjøpt tolketjenestene direkte fra frilanstolkene. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har kommet til at dette utgjør ulovlige direkteanskaffelser (sak 2023/1099). Arbeids- og velferdsetaten må derfor legge om modellen for anskaffelse av tolketjenester, for å sørge for at disse anskaffes i tråd med lov om offentlige anskaffelser. Arbeids- og velferdsetaten vil på bakgrunn av en kunngjort konkurranse inngå rammeavtale med en eller flere formidlingsleverandører av tolketjenester. Frilanstolkene vil inngå avtaler med disse leverandørene, og ikke direkte med etaten.
I forbindelse med omleggingen av modellen for anskaffelse av tolketjenester, har Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsatt nye satser for honorering av tolketjenester. Utarbeidelsen av det nye systemet har skjedd i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst meg om at direktoratet og Nav hjelpemidler og tilrettelegging hadde et møte 31. mars med de fire organisasjonene som representerer frilanstolkene, der det nye systemet ble presentert. Direktoratet vurderte å sende ut informasjon om systemet i forkant, men falt ned på at det sikret en bedre informasjons-prosess om direktoratet fikk anledning til å forklare systemet grundig samtidig som det ble presentert for første gang. Informasjon om dette ble gitt i invitasjonen til møtet.
På møtet ble systemet presentert muntlig og visuelt. Presentasjonen ble sendt ut til organisasjonene i etterkant av møtet. Direktoratet vurderte at det ikke var behov for ytterligere informasjon eller referat fra møtet.
Organisasjonene har fått frist til 2. mai for å gi skriftlige tilbakemeldinger til direktoratet om systemet som ble presentert. Dersom departementet vurderer at tilbakemeldingene gir grunn til å endre systemet, vil vi gjøre nødvendige endringer.
Hvordan arbeider regjeringen med å utarbeide en ny lov eller lovendringer for å følge opp anmodningsvedtak nr. 728 om å utrede hvordan staten kan overta inndrivingen ved de mer åpenbare tilfellene av lønnstyveri, og når kan man forvente at dette arbeidet ferdigstilles?
Spørsmålet
Hvordan arbeider regjeringen med å utarbeide en ny lov eller lovendringer for å følge opp anmodningsvedtak nr. 728 om å utrede hvordan staten kan overta inndrivingen ved de mer åpenbare tilfellene av lønnstyveri, og når kan man forvente at dette arbeidet ferdigstilles?
Begrunnelse
Den 7. juni 2024 vedtok Stortinget anmodningsvedtak nr. 728, som lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan staten kan overta inndrivingen ved de mer åpenbare tilfellene av lønnstyveri, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte - med sikte på innføring i 2025.»
Den 15.11.24 svarte statsråden på spørsmål fra Alexander Stokkebø (H) om regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak nr. 728. Statsråden svarte at gjennomføring av anmodningsvedtaket krever en ny lov og at en offentlig etat opprettes eller utpekes til å administrere ordningen.
Regjeringen har til tross for dette ikke fulgt opp arbeidet med å lage en ny lov i statsbudsjettet og har heller ikke gitt noen klare signaler på at arbeidet med en ny lov eller lovendringer er påbegynt.
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 28.04.2025
Jeg vil først vise til at denne regjeringen har fremmet forslag om endringer i rettshjelpsloven. I Prop. 103 L (2024–2025) er det blant annet foreslått å innføre fri rettshjelp i saker om inndrivelse av lønn, noe som vil styrke den juridiske hjelpen til ofre for lønnstyveri.
Som angitt i mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Stokkebø 15. november 2024, har vi tradisjon for å benytte trepartssamarbeidet i spørsmål som berører arbeidslivet. Vi har derfor møtt hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for å diskutere hvordan innsatsen mot lønnstyveri kan innrettes mest effektivt fremover. Tilbakemeldingen fra partene var at det er viktig at det ikke etableres ordninger som kan bidra til å bygge opp under en kriminell virksomhet på statens bekostning og at det er andre tiltak enn etablering av en ordning hvor staten overtar arbeidsgivers lønnsforpliktelse, som kan være mer effektive for å sikre de sårbare arbeidstakerne. Vi tar med oss denne tilbakemeldingen i det videre arbeidet og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når arbeidet er ferdigstilt.
Opera Østfold arrangerer blant annet svært godt besøkte utendørsforestillinger på Fredriksten festning. For å kunne fortsette med de store operaoppsetningene på festningen, trenger Opera Østfold økt driftstilskudd. Selskapet får 46 % av sin offentlige finansering gjennom statlig tilskudd, ikke 70 % slik Stortinget forutsetter og alle de andre sammenlignbare aktørene får. Samtidig får også befolkningen i Østfold generelt langt under snittet i offentlige kulturkroner per innbygger. Mener statsråden at dette bør rettes opp i?
Spørsmålet
Opera Østfold arrangerer blant annet svært godt besøkte utendørsforestillinger på Fredriksten festning. For å kunne fortsette med de store operaoppsetningene på festningen, trenger Opera Østfold økt driftstilskudd. Selskapet får 46 % av sin offentlige finansering gjennom statlig tilskudd, ikke 70 % slik Stortinget forutsetter og alle de andre sammenlignbare aktørene får. Samtidig får også befolkningen i Østfold generelt langt under snittet i offentlige kulturkroner per innbygger.
Mener statsråden at dette bør rettes opp i?
Begrunnelse
Opera Østfold er en regionopera eid av Østfold fylkeskommune og Halden kommune, som annethvert år arrangerer en stor utendørsforestilling på Fredriksten festning i Halden. For å fortsette driften som i dag trenger OperaØstfold 5 millioner kroner i økt driftstilskudd. Uten dette vil de måtte legge om driften og gjøre noe annet. Operaen får 46 % av sin offentlige finansiering fra staten, og 54 % fra regionen. Opera Østfold er dermed den eneste av region-, og distriktsoperaene som ikke har en 70/30 fordeling av de offentlige tilskuddene, slik Stortinget forutsetter i sine årlige statsbudsjettvedtak. Samtidig får befolkningen i Østfold langt færre kulturkroner per innbygger enn andre fylker fra staten i tilskudd.
Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 23.04.2025
Det er et mål for regjeringen at folk skal ha god tilgang til kunst og kultur, uavhengig av hvilket fylke de bor i.
Tilskuddet til Opera Østfold blir gitt over kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner. I 2025 er dette tilskuddet på 7 340 000 kroner. For 2026 har Opera Østfold søkt om en økning i statstilskuddet på 5 mill. kroner.
Som det framgår i Prop. 1 S (2024-2025), romertallsvedtak IV, skal det ordinære offentlige driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på denne posten, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen. Formålet med vedtaket er å sikre regional medfinansiering. Det er imidlertid ingenting som står til hinder for at den regionale tilskuddsparten kan tildele et driftstilskudd som medfører en høyere tilskuddsandel enn som framgår av dette vedtaket.
Jeg har forståelse for at mange av musikk- og scenekunstinstitusjonene opplever en mer presset økonomi. Derfor løftet vi også tilskuddene til en rekke musikk- og scenekunstinstitusjonen i 2025 med til sammen 63,4 mill. kroner. Jeg er kjent med at også Opera Østfold melder behov for økt tilskudd. Dette er et spørsmål vi vil vurdere i forbindelse med det ordinære arbeidet med statsbudsjettet for 2026.
Fredrikstad kommune har økt prisen på brukerstyrt personlig assistanse voldsomt. For enkelte kan prisøkningen bety månedlige regninger på nesten 6 000 kroner, for tjenester som er til for å kunne leve et normalt liv. Mener statsråden at en slik “ekstraskatt” på funksjonshindring er akseptabelt, hvilket inntektsnivå etter egenandeler mener regjeringen er tilstrekkelig for å kunne “dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger” og vil statsråden ta initiativ til å sette grenser for årlig prisvekst?
Spørsmålet
Fredrikstad kommune har økt prisen på brukerstyrt personlig assistanse voldsomt. For enkelte kan prisøkningen bety månedlige regninger på nesten 6 000 kroner, for tjenester som er til for å kunne leve et normalt liv.
Mener statsråden at en slik “ekstraskatt” på funksjonshindring er akseptabelt, hvilket inntektsnivå etter egenandeler mener regjeringen er tilstrekkelig for å kunne “dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger” og vil statsråden ta initiativ til å sette grenser for årlig prisvekst?
Begrunnelse
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere praktisk bistand på. Den praktiske bistanden kan være hjelp til å gjøre ting som andre kan gjøre selv. Eksempler på dette er å kle på seg og gjøre husarbeid, komme seg til skole og arbeidsplass, hente i barnehage, støvsuge, handle og lage mat, være sammen med venner og familie og engasjere seg i samfunnet.
Hjemmelen for å fastsette nivået på egenandeler for BPA finnes i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Denne slår fast at:
«Egenandelen kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger.»
Hovedprinsippet for helse- og omsorgstjenester i hjemmet er at disse er begrenset av selvkost. I tillegg foreligger det krav om at kommunene må ta moderasjonshensyn i fastsettelsen av gebyrene. Dette løser de fleste kommunene ved å sette et egenandelstak, det vil si at de setter en makspris på hva en person med BPA skal betale i egenandel. Maksprisene varierer etter hvor stor husstandsinntekten er, målt i folketrygdens grunnbeløp (heretter kalt G).
En undersøkelse fra Norges Handikapforbund viser at en del kommuner setter timeprisen på praktisk bistand som BPA svært høyt. Enkelte kommuner krever opp mot 15 % av årlig husstandsinntekt i egenandeler på brukerstyrt personlig assistanse. Ifølge forskriften skal man sitte igjen med tilstrekkelig til å forsørge seg selv og familien sin.
Når Fredrikstad kommune har valgt å øke de årlige egenandelene med nær 50 000 kroner, er det vanskelig å forstå at de faktisk vurderer om den enkelte da har tilstrekkelig igjen til å forsørge seg selv.
Det sier seg selv at så høye avgifter på nødvendige tjenester er svært belastende for de det gjelder, og utgjør en form for ekstraskatt på funksjonshindring. Selv om forskriften slår fast at det skal stå igjen nok penger til personlige behov og å være forsørger, virker det ikke å være gitt tydelige føringer på hva dette betyr i praksis. Det er vanskelig å se fra “prislistene” at kommuner faktisk gjør individuelle vurderinger knyttet til dette, blant annet fordi antall medlemmer i husstanden ikke ser ut til å være del av vurderingen.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 21.03.2025
Det er riktig som representanten sier at kommunen i prinsippet selv kan fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring som er tildelt i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven. Dette gjelder også når tjenestene er organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Det ligger imidlertid en viktig begrensning i forskriften ved at kommunen ikke kan kreve egenandel for tjenester – herunder praktisk bistand – som er til «personlig stell og egenomsorg». Med «personlig stell og egenomsorg» menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Disse tjenestene er altså gratis.
Når det gjelder tjenester utover personlig stell og egenomsorg, og som kommunen kan kreve egenandeler for, er det et krav om at egenandelen ikke kan settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Det fremgår derfor av forskriften at når kommunen bestemmer den maksimale egenandelen en person skal betale pr. år, skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning pr. 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal den samlede egenandelen for disse tjenestene ikke overstige kroner 240 pr. måned. Forskriften forutsetter altså på denne måten at det foretas en individuell vurdering av betalingssatsen.
Forskriften bygger på det prinsipp at det ikke kreves egenandel for grunnleggende helse- og omsorgstjenestene som gis hjemmeboende tjenestemottakere. Utover dette kan kommunen kreve egenandel opp mot selvkost under forutsetning av at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Når en her ikke har valgt å forskriftsfeste faste betalingssatser, skyldes det at kommunene organiserer og drifter disse tjenestene svært forskjellig. Lokale forhold som for eksempel geografi og demografi tilsier at de kommunale prisene for disse tjenestene vil variere.
Dersom den enkelte tjenestemottaker er av den oppfatning at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har hensyntatt de forskriftsfestede skjermingsbestemmelsene, herunder ikke i tilstrekkelig grad har vurdert de individuelle forhold, kan vedtaket påklages til statsforvalteren i samsvar med bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven.
I morgen, 28. november, er det tretti år siden et flertall av befolkningen sa nei til norsk EU-medlemskap. En av de sentrale diskusjonene både da og nå handler om arbeidsliv. Selv om Norge gjennom EØS-avtalen er en del av det indre markedet og innfører en rekke lover og regler som påvirker norsk arbeidsliv, har fagbevegelsen vært tydelig på at norsk arbeidslivspolitikk skal bestå, for eksempel på innleie. Hvor stort handlingsrom har vi i møte med EU innen arbeidslivspolitikken, og kan handlingsrommet utnyttes mer enn i dag?
Spørsmålet
I morgen, 28. november, er det tretti år siden et flertall av befolkningen sa nei til norsk EU-medlemskap. En av de sentrale diskusjonene både da og nå handler om arbeidsliv. Selv om Norge gjennom EØS-avtalen er en del av det indre markedet og innfører en rekke lover og regler som påvirker norsk arbeidsliv, har fagbevegelsen vært tydelig på at norsk arbeidslivspolitikk skal bestå, for eksempel på innleie.
Hvor stort handlingsrom har vi i møte med EU innen arbeidslivspolitikken, og kan handlingsrommet utnyttes mer enn i dag?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Energidepartementet har lagt fram forslag til program for utredning av forbrenningsutslipp fra norsk olje og gass. Vil utredningen av effekter i Norge (steg 3) ta utgangspunkt i brutto- eller nettoutslipp?
Spørsmålet
Energidepartementet har lagt fram forslag til program for utredning av forbrenningsutslipp fra norsk olje og gass.
Vil utredningen av effekter i Norge (steg 3) ta utgangspunkt i brutto- eller nettoutslipp?
Begrunnelse
Program for fagutredning om forbrenningsutslipp fra olje og gass utvunnet på norsk kontinentalsokkel ble sendt på høring fra Energidepartementet 2. Mai 2024. Forslaget legger opp til en utredning av:
"1. Beregninger av brutto forbrenningsutslipp fra olje og gass utvunnet på norsk kontinentalsokkel.
2. Beregninger av netto forbrenningsutslipp fra olje og gass utvunnet på norsk kontinentalsokkel.
3. Effekter på miljøet i Norge knyttet til forbrenning av olje og gass utvunnet på norsk kontinentalsokkel."
Det er svært sannsynlig at alle klimagassutslippene fra olje og gass utvunnet fra norsk sokkel vil havne i atmosfæren og dermed bidra til å forverre klimaendringene. Likevel legger regjeringen opp til å utrede et hypotetisk hendelsesforløp hvor andre petroleumsproduserende aktører vil endre sin produksjon som reaksjon på økt produksjon i Norge. Det er dette som er beskrevet i steg 2. Skal steg 3 ta utgangspunkt i et slikt hypotetisk hendelsesforløp, eller legge til grunn at klimagassutslipp fra norskprodusert olje og gass vil havne i atmosfæren.
Svar fra energiministeren · 02.06.2024
Energidepartementet er, som representanten skriver, i gang med å utarbeide en tematisk fagutredning om forbrenningsutslipp fra olje og gass utvunnet på norsk kontinentalsokkel som vil kunne brukes som faggrunnlag for både kommende utbyggingssaker og andre deler av petroleumspolitikken der forbrenningsutslipp er, eller kan bli, et tema.
Utredningen er foreslått å ha tre hovedtema: 1) beregninger av brutto forbrenningsutslipp fra olje og gass utvunnet på norsk kontinentalsokkel, 2) beregninger av netto forbrenningsutslipp fra olje og gass utvunnet på norsk kontinentalsokkel og 3) effekter på miljøet i Norge knyttet til forbrenning av olje og gass utvunnet på norsk kontinentalsokkel.
Det er således lagt opp til å belyse både brutto- og netto forbrenningsutslipp fra produksjonen på kontinentalsokkelen i utredningen. Utredningens tredje hovedtema, som representanten spør om, skal belyse effekter på miljøet i Norge knyttet til forbrenning av olje og gass utvunnet på norsk kontinentalsokkel. Dette omfatter sammenhengen mellom globale klimagassutslipp og påvirkning på miljøet i Norge. Utredningen vil på dette punktet ikke ta utgangspunkt i brutto- eller nettoutslipp for en konkret utbygging, men belyse oppdatert kunnskap om konsekvenser av globale klimaendringer på miljøet i Norge. Det vil særlig bli lagt vekt på sammenhengen mellom klimagassutslipp og temperaturendringer, sammenhengen mellom disse temperaturendringene og klimaeffekter globalt, og disse globale effektenes påvirkning på miljøet i Norge. Usikkerheten for de ulike temaene vil bli belyst.
Utredningen vil når den er gjennomført utgjøre et faglig grunnlag for vurderinger av forbrenningsutslipp fra produksjonen på norsk kontinentalsokkel.
I handlingsplanen for universell utforming 2021-2025 er at av tiltakene «Utredning av muligheter for, og konsekvenser av, innføring av økte krav til universell utforming av IKT og fysiske forhold i arbeidslivet». Delen som handler om ikt utredes nå. Når kan vi forvente at også universell utforming av de fysiske forholdene i arbeidslivet utredes?
Spørsmålet
I handlingsplanen for universell utforming 2021-2025 er at av tiltakene «Utredning av muligheter for, og konsekvenser av, innføring av økte krav til universell utforming av IKT og fysiske forhold i arbeidslivet». Delen som handler om ikt utredes nå.
Når kan vi forvente at også universell utforming av de fysiske forholdene i arbeidslivet utredes?
Begrunnelse
Mange arbeidsbygg er ikke tilgjengelige for arbeidstakere med funksjonsnedsettelse, fordi de ikke er universelt utformet. Likestillings- og diskrimineringsloven stiller krav om universell utforming av nye bygg rettet mot allmenheten, men arbeidsbygg er unntatt fra kravet fordi de ikke er rettet mot allmennheten. Det gjør at noen utestenges, og samfunnet går glipp av viktige ressurser og skatteinntekter. I handlingsplanen for universell utforming 2021-2025 er et av tiltakene «Utredning av muligheter for, og konsekvenser av, innføring av økte krav til universell utforming av IKT og fysiske forhold i arbeidslivet». Utredning av første del, ikt, er igangsatt, men ikke andre del om arbeidsbygget (fysiske forhold). Mer tilgjengelige IKT-løsninger på arbeidsplassen løser noen av utfordringene, men ikke alle. Det nytter lite at man kan bruke ikt-systemene om man ikke kommer seg inn i og rundt i bygget eller møter andre fysiske barrierer. En utredning som ser helhetlig på universell utforming av hele arbeidsplassen, vil kunne si noe mer treffsikkert om hvor stort potensialet er for bedre utnyttelse av arbeidskraften. Utredningen kan bygge på resultatene fra undersøkelsen som er i gang om universell utforming av ikt, og er dermed en «lavt hengende frukt».
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 16.05.2024
Det følger av Hurdalsplattformen at det er et mål for regjeringen å styrke den universelle utformingen av samfunnet. Lik tilgang til teknologi, informasjon, fysiske omgivelser, varer og tjenester er viktig. Hvis vi skal oppnå likestilling i samfunnet, må vi sørge for at alle kan delta.
Samfunnet må være tilgjengelig for alle, det kan ikke være sånn at enkelte grupper stenges ute fra samfunnsdeltakelse på grunn av samfunnsskapte barrierer.
Handlingsplan for universell utforming 2021–2025 skal bidra til et bærekraftig og likestilt samfunn gjennom utforming av fysiske og tekniske omgivelser. Et av tiltakene i denne handlingsplanen er en utredning av muligheter for, og konsekvenser av, innføring av økte krav til universell utforming av IKT og fysiske forhold i arbeidslivet.
Regjeringen følger nå opp tiltaket, og har derfor gitt Oslo Economics i oppdrag å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse av kostnader og nyttevirkninger ved å innføre ytterligere plikter til universell utforming av IKT-løsninger på arbeidsplassen. Saksfeltet universell utforming av IKT-løsninger er svært komplekst, og det skiller seg fra øvrige forhold i arbeidslivet. Tilgjengelighet til IKT-løsninger på arbeidsplassene er en av dagens mest prekære problemstillinger på området. De stadig mer omfattende digitale ordningene og hjelpemidlene i samfunnet må ikke medføre at vi får et digitalt klasseskille eller at tjenester i praksis blir utilgjengelige for mange. Regjeringen har derfor valgt å utrede dette spørsmålet først. Tilgang på IKT-løsninger på arbeidsplassen er et viktig virkemiddel for bedret inkludering i arbeidslivet. Oslo Economics skal ferdigstille sin utredning i juni.
Regjeringen vil etter dette, basert på erfaringene fra denne utredningen vurdere hvorvidt det er behov for ytterligere utredning av tilgjengelighet som omfatter andre fysiske forhold i arbeidslivet.
Hvor mye må sosialhjelpa økes for å unngå avkorting, dersom dekningsgraden i bostøtta økes til henholdsvis 80 85, 90, 95 eller 100 prosent?
Spørsmålet
Hvor mye må sosialhjelpa økes for å unngå avkorting, dersom dekningsgraden i bostøtta økes til henholdsvis 80 85, 90, 95 eller 100 prosent?
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 29.04.2024
Økonomisk sosialhjelp er det siste økonomiske sikkerhetsnettet, og skal sikre et nøkternt og forsvarlig livsopphold for personer som ikke har tilstrekkelig med midler til å dekke sine levekostnader gjennom arbeid eller andre inntekter. I slike andre inntekter inngår statlig bostøtte. Ved behandling av en søknad om økonomisk sosialhjelp skal det foretas konkrete og individuelle vurderinger av behovet for hjelp og utmålingen av stønaden.
De statlige veiledende satsene for stønad til livsopphold (jf. rundskriv A-3/2023) er utarbeidet for å være til støtte i dette vurderingsarbeidet. Disse omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene mv., og tar også hensyn til andre sider av dagliglivet som fritid og sosiale behov. De veiledende satsene skal tjene som en referanse ved vurdering av behov og utmåling av stønad. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert i de veildende satsene. Det er fordi denne typen utgifter varierer mye. Vurdering av behovet for stønad til å dekke boutgifter tar dermed utgangspunkt i husstandens faktiske boutgifter.
Med utgangspunkt i sosialhjelpens rolle, kan det å motta statlig bostøtte ikke sies å medføre en avkorting av sosialhjelpen, men det bidrar til å redusere behovet for økonomisk sosialhjelp siden husstandens boutgifter helt eller delvis dekkes gjennom bostøtten. På denne måten blir heller ikke samme utgift dekket to ganger.
Økonomisk sosialhjelp inngår ikke i den inntekten som legges til grunn ved beregningen av bostøtten. Det foreligger ikke noe løpende tallgrunnlag over bostøttemottakere som samtidig også mottar sosialhjelp. Det foreligger heller ikke annen statistikk som er egnet til å anslå hvor mye bostøtte som utbetales til sosialhjelpsmottakere som samtidig mottar bostøtte. Uten nærmere undersøkelser er det ikke mulig å lage gode anslag på hvor stor økningen i samlet utbetalt bostøtte vil bli for denne gruppen mottakere dersom dekningsgraden økes fra dagens nivå på 73,7 pst. til de høyere nivåene som angis i representantens spørsmål.
For å oppnå intensjonen i representantens problemstilling «hvor mye må sosialhjelpa økes for å unngå avkorting» dersom dekningsgraden i bostøtten økes, vil den enkelte mottakers individuelle økning i inntektsgrunnlaget som følge av økt bostøtte måtte holdes utenfor ved vurderingen av behovet for sosialhjelp. Det ville slik sett ikke være snakk om noen økning i sosialhjelpen, men en opprettholdelse av den enkeltes stønadsnivå.
Jeg vil til slutt bemerke at spørsmålet fra representanten Øvstegård – som innebærer å unnta en særskilt type inntekt fra vurderingen av behovet for sosialhjelp – vil kreve en endring i sosialtjenesteloven. I praksis vil man da også dekke samme utgift to ganger gjennom ulike stønadsordninger. I tillegg innebærer representantens spørsmål at det kun er deler av bostøtten – dvs. økningen i utbetalt bostøtte for den enkelte mottaker som følge av at dekningsgraden økes fra dagens nivå til et høyere nivå – som skal holdes utenfor ved vurderingen av behovet for økonomisk sosialhjelp. Dette vil være svært komplisert å håndtere i praksis.
Viser til Datatilsynets ileggelse av overtredelsesgebyr og flere pålegg til Nav etter tilsyn som avdekket flere alvorlige avvik, samt oppslag om personvern og tilgang på folks opplysninger i Nav ellers. Spørsmålsstiller er blitt gjort kjent med at Nav bruker et fagsystem som heter WebSak til å kommunisere med folk og samarbeidspartnere. Kan statsråden redegjøre for hvordan dette systemet fungerer, hva slags opplysninger det inneholder og hvem som har tilgang på hvilke opplysninger der?
Spørsmålet
Viser til Datatilsynets ileggelse av overtredelsesgebyr og flere pålegg til Nav etter tilsyn som avdekket flere alvorlige avvik, samt oppslag om personvern og tilgang på folks opplysninger i Nav ellers. Spørsmålsstiller er blitt gjort kjent med at Nav bruker et fagsystem som heter WebSak til å kommunisere med folk og samarbeidspartnere.
Kan statsråden redegjøre for hvordan dette systemet fungerer, hva slags opplysninger det inneholder og hvem som har tilgang på hvilke opplysninger der?
Begrunnelse
Datatilsynets har varslet ileggelse av overtredelsesgebyr og flere pålegg til Nav etter tilsyn som avdekket flere alvorlige avvik når det gjelder informasjonssikkerheten i IT-systemene deres. Nav bestrider delvis konklusjonene.
Videre har det blitt kjent at ansatte i Nav har stor tilgang på folks opplysninger i forskjellige fagsystemer, og at det etter innsyn i logg har blitt reist spørsmål om det gis tilgang på folks opplysninger uten tjenestlig behov, og rundt hvorvidt systemene hindrer dette.
Spørsmålsstiller har blitt gjort oppmerksom på at Nav bruker et fagsystem kalt WebSak til å sende ut brev i kommunikasjon med innbyggerne og til utveksling av informasjon med eksterne samarbeidspartnere. Dette fagsystemet er ikke omtalt i Datatilsynets rapport. Derfor vil spørsmålsstiller få opplyst hvordan dette systemet fungerer, hva som ligger der av inngående og utgående informasjon og hvem som får tilgang til hva i dette systemet.
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 14.03.2024
WebSak er Arbeids- og velferdsetatens administrative saksbehandlings- og arkivløsning. Systemet benyttes av etaten og av en rekke offentlige virksomheter, blant annet departementene. WebSak sørger for at etaten ivaretar lovkrav for arkiv, dokumentasjon og offentlighet for de administrative prosessene. WebSak brukes av alle som jobber med administrative prosesser i Arbeids- og velferdsetaten. Bare de som jobber med administrative prosesser benytter systemet.
Sakstyper
WebSak er ikke et fagsystem. Dette betyr at WebSak ikke benyttes til å utføre arbeidsprosesser som omhandler Arbeids- og velferdsetatens brukere, slik som behandling av ytelser eller tjenester. Her brukes egne fagsystemer. Saker som Arbeids- og velferdsetaten behandler i WebSak er blant annet:
• Anskaffelser og avtaler
• Prosjekter og styring av utvikling på IT-området
• Dialog med departement og andre virksomheter
• Møtereferater og administrative interne beslutningsprosesser
• Tilskuddsordninger til organisasjoner
• Innsyn etter offentleglova
• Loggsaker der bruker ber om innsyn i hva etaten har lagret om vedkommende
• Rekrutteringssaker
• Personalmapper og saker for de ansatte i Arbeids- og velferdsetaten
• Saker som omhandler brukere og som har et administrativt preg
I saker relatert til enkeltpersoner og i personalforvaltningssakene er det lagret personopplysninger. Det er opplysninger som er nødvendig for å behandle sakene, dokumentere forhold som juridisk forplikter partene, eller for å kommunisere med den det gjelder.
Kommunikasjon med enkeltbrukere, ansatte eller virksomheter skjer gjennom sikre digitale kanaler som Folkeregisteret, eFormidling og sikker digital post. Slike kanaler er standard i det offentlige og ivaretar krav til sikkerhet og personvern.
Tilganger i WebSak i Arbeids- og velferdsetaten
WebSak har en streng tilgangskontroll som er knyttet til tjenstlig behov for ulike sakstyper. Dette styres utfra rolle, ansvar, oppgaver og hvilken enhet den enkelte er knyttet til.
Personalforvaltningssakene har det som kalles streng tilgang. Det innebærer at saksbehandler må autoriseres for egne tilgangskoder som kan gi tilgang til saker i en begrenset del av organisasjonen. Dette styrer hvorvidt saksbehandler kan opprette og behandle slike saker eller få tilgang til enkeltsaker eller dokumenter ved behov. De brukerrelaterte sakene følger samme strenge prinsipp. Det er kun ansatte med tjenstlig behov som har tilgang.
Dersom en ansatt ikke har tilgang, får vedkommende heller ikke opp treff ved søk, og kan verken se dokumenter, saker eller andre opplysninger i disse sakene.
Mitt spørsmål går til arbeidsministeren. Unge uføre har nok en gang hatt alles oppmerksomhet den siste tiden. Statsråden har selv sagt at hun hver morgen er bekymret for bærekraften i folketrygden, og hun beskriver økningen i utgiftene som enorm. Denne gangen var det imidlertid alarmen fra partiet Høyre som ringte aller høyest, da nestleder Henrik Asheim nylig uttalte: Det er dramatisk. Da vil syke mennesker under 30 år miste en relativt trygg inntekt og heller bli overlatt til mer midlertidige og lavere ytelser. For eksempel kan man få boliglån om man mottar uføretrygd, og det vil man som regel ikke kunne hvis man heller mottar arbeidsavklaringspenger. Dette vil ikke gjøre syke mennesker friskere, det kan heller bety mer fattigdom. Det er ikke Høyre-nestlederen som står på motsatt side av talerstolen her – heldigvis, vil jeg si – men likevel vil jeg spørre statsråden om temaet fordi vi over tid har sett at debatten om unge uføre går stadig lenger og lenger ut i høyre grøftekant. Drevet av denne frykten for de skumle uføretallene kommer både det ene og det andre forslaget om å stramme inn, om å gi uføre lavere lønn, eller om å holde nivået på ytelser under fattigdomsgrensen. Noen av disse forslagene kommer også fra Arbeiderpartiet. Siden statsråd Brenna ikke har gjort det hittil, så vidt jeg har sett, tenkte jeg at hun nå kunne få anledningen til først å slå fast at Høyres forslag er uaktuelt, og så si om hun heller er enig med SV i at mer usikkerhet og lavere ytelser ikke fører til flere unge i arbeid.
Spørsmålet
Mitt spørsmål går til arbeidsministeren.
Unge uføre har nok en gang hatt alles oppmerksomhet den siste tiden. Statsråden har selv sagt at hun hver morgen er bekymret for bærekraften i folketrygden, og hun beskriver økningen i utgiftene som enorm. Denne gangen var det imidlertid alarmen fra partiet Høyre som ringte aller høyest, da nestleder Henrik Asheim nylig uttalte:
Det er dramatisk. Da vil syke mennesker under 30 år miste en relativt trygg inntekt og heller bli overlatt til mer midlertidige og lavere ytelser. For eksempel kan man få boliglån om man mottar uføretrygd, og det vil man som regel ikke kunne hvis man heller mottar arbeidsavklaringspenger. Dette vil ikke gjøre syke mennesker friskere, det kan heller bety mer fattigdom.
Det er ikke Høyre-nestlederen som står på motsatt side av talerstolen her – heldigvis, vil jeg si – men likevel vil jeg spørre statsråden om temaet fordi vi over tid har sett at debatten om unge uføre går stadig lenger og lenger ut i høyre grøftekant. Drevet av denne frykten for de skumle uføretallene kommer både det ene og det andre forslaget om å stramme inn, om å gi uføre lavere lønn, eller om å holde nivået på ytelser under fattigdomsgrensen. Noen av disse forslagene kommer også fra Arbeiderpartiet. Siden statsråd Brenna ikke har gjort det hittil, så vidt jeg har sett, tenkte jeg at hun nå kunne få anledningen til først å slå fast at Høyres forslag er uaktuelt, og så si om hun heller er enig med SV i at mer usikkerhet og lavere ytelser ikke fører til flere unge i arbeid.
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 2017–2021Valgt til Stortinget
- 1994Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.