Lene Westgaard-Halle

Svar fra barne- og familieministeren · 27.06.2025

Barne- og familiedepartementet får tertialvis rapportering om barn som venter på fosterhjem etter ønsket dato for innflytting. Per 30.4.2025 var det 324 barn som ventet på fosterhjem i Bufetats regioner. I tillegg kommer barn som venter på fosterhjem i Oslo kommune. Barne- og familieetaten i Oslo kommune oppgir i sin årsberetning for 2024 at det var 21 barn som ventet på fosterhjem etter ønsket dato for innflytting ved utgangen av året. De fleste av barna som venter bor i et beredskapshjem, mens noen bor i et fosterhjem eller en institusjon de skal flytte fra, og noen bor hos foreldrene mens det prøves ut hjelpetiltak.

Regjeringen ser med stor bekymring på at det har vært en økning i antallet barn som venter på fosterhjem. Figuren under viser den tertialvise utviklingen i antallet barn som venter på fosterhjem i Bufetats regioner. Figuren viser at økningen skjedde i løpet av 2023 og 2024. Den siste rapporteringen tyder på at økningen nå har flatet ut, og at det har vært en marginal nedgang siden årsskiftet.

Figur. Barn som venter på fosterhjem etter ønsket dato for innflytting i Bufetats regioner, per tertial. Oslo er ikke medregnet.

Det er sannsynligvis en rekke faktorer som har bidratt til økningen. Mange kommuner strever med å sørge for tilstrekkelige rammer rundt fosterhjemmene, herunder støtte, oppfølging og økonomiske vilkår, som kan sikre stabilitet og forebygge brudd. Dyrtid og økte levekostnader kan også ha bidratt til at flere vegrer seg for å ta på seg et fosterhjemsoppdrag. I tillegg har dommene mot Norge i EMD bidratt til økt vekt på gjenforeningsmålet, og til større usikkerhet om tidshorisonten for et fosterhjemsoppdrag. Det er også indikasjoner på at flere av barna som trenger fosterhjem har en større og mer sammensatt problembelastning enn tidligere, noe som krever mer av hjemmet som skal ta dem imot.

Fosterhjemsmeldingen og kvalitetsløftet inneholder en rekke tiltak som skal bidra til bedre rammer og mer stabilitet i fosterhjem. Fosterforeldre skal få bedre økonomiske vilkår, og mer beslutningsmyndighet i hverdagen. I tillegg skal andrelinjefunksjonen i Bufetat styrkes. Det skal blant annet etableres kompetansestøtteteam i alle regioner, som kan understøtte og supplere barnevernstjenestens arbeid ut fra de konkrete behovene til barnet og fosterhjemmet. Det er satt av 114 millioner kroner til disse tiltakene i statsbudsjettet. Tiltakene vil bidra til å avhjelpe situasjonen, etter hvert som de får tid til å virke.

Svar fra barne- og familieministeren · 26.06.2025

Bufdir anslår at 10 mill. kroner i økt bevilgning til Tilskudd til inkludering av barn og unge kan gi økt deltakelse for 12 000 barn. Anslaget er basert på rapporter fra tilskuddsmottakere for tilskuddsåret 2022, hvor direktoratet har sett på tilskuddsbeløp og hvor mange barn og unge tilskuddsmottakerne har rapportert at de har nådd. Beregningene tar utgangspunkt i de aktivitetstypene som innebærer aktivitet for barn og unge. Ettersom de tre ordningene i 2021 hadde en annen innretning og målgruppe enn den nye tilskuddsordningen fra 2022, er det ikke mulig å anslå hvordan økningen fra 2021 til 2022 har påvirket barn og unges deltakelse. I tabellen nedenfor gis det en oversikt over hvor mange flere barn og unge Bufdir anslår har fått delta i fritidsaktiviteter som følge av økt bevilgning på tilskuddsordningen i perioden 2022-2025. Oversikten omfatter også midlertidige bevilgningsøkninger på posten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og nysalderingen.

(tusen kroner)

År Bevilgning til Tilskudd til inkludering av barn og unge Bevilgningsøkning fra året før, inkludert prisjustering Anslag, økning i antall barn deltakelse i fritids-aktivitet

2022 572 489 26 054* Ikke mulig å anslå

2023 688 942 116 453 144 125

2024 758 299 69 537 83 229

2025 758 299 - -

* Økningen i bevilgning i statsbudsjettet for 2022 var på 85 mill. i forhold til 2021 statsbudsjettet. Forskjell i oppgitt bevilgning skyldes RNB og nysaldering i 2021.

Bufdir anslår at bevilgningsøkningene på ordningen har bidratt til at 227 354 flere barn og unge har fått delta i fritidsaktiviteter. Mange av disse er gratis. Jeg vil understreke at dette er et grovt anslag som tar utgangspunkt i selvrapportering fra deltakere. Oslo Economics evaluerer hele tilskuddsordningen i perioden 2025-2026.

Svar fra næringsministeren · 12.06.2025

Effektiv konkurranse er viktig for at forbrukere skal kunne få varer og tjenester av god kvalitet, til rimelige priser. Dette gjelder i alle markeder og bransjer, også dagligvarebransjen. Derfor har vi foreslått og innført regler som vil gi Konkurransetilsynet mulighet til å undersøke og sette inn tiltak for å bedre konkurransen, også der det ikke er avdekket konkrete brudd på konkurransereglene.

Bakgrunnen for de nye reglene er blant annet at konkurranseproblemer kan oppstå også i tilfeller der konkurranseloven ikke er brutt. Det kan for eksempel være på grunn av måten verdikjeder i et marked er strukturert på, høy grad av markedskonsentrasjon uten at enkeltaktører har en dominerende stilling, betydelig asymmetri i tilgangen på informasjon, eller at markedet er preget av nettverkseffekter og stordriftsfordeler. Reglene om markedsetterforskning gjelder derfor for alle markeder og sektorer. Det er Konkurransetilsynet som avgjør om de skal starte en markedsetterforskning, og det er Konkurransetilsynet som avgjør om og hva slags tiltak som treffes. Disse avgjørelsene er overlatt til Konkurransetilsynets faglige skjønn.

Den norske dagligvarebransjen er preget av høy konsentrasjon og høye etableringshindringer på detaljist-, grossist- og leverandørleddet. I tillegg er det omfattende vertikal integrasjon, og det er få nyetableringer. Norske forbrukere møter høyere priser og mindre utvalg enn forbrukere i andre land. Dette gir grunn til bekymring om at konkurransen i dagligvarebransjen ikke er så god som den kan og bør være. Konkurransen i dagligvarebransjen er særlig viktig, fordi det er et marked alle er avhengig av og forholder seg til opptil flere ganger i løpet av uken. Det er også en av grunnene til at denne regjeringen jobber bredt med tiltak for å bedre konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Vi har blant annet gjort det vanskeligere for dagligvareaktører å begrense tilgangen til egnede butikklokaler, og vi har nylig foreslått endringer for å styrke lov om god handelsskikk, i tillegg til å høre forslag for å få en mer effektiv håndheving av den loven. Vi har også satt i gang et arbeid for mer åpenhet i bransjen, og bedre tilgang til prisinformasjon for forbrukerne.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å bedre konkurransen i dagligvarebransjen høyt, og dette er et kontinuerlig arbeid. Derfor er jeg glad for at reglene om markedsetterforskning trer i kraft om kort tid. Det er bra for forbrukere, ikke bare når det gjelder dagligvarebransjen, men i alle markeder som kan ha konkurranseutfordringer. At reglene har som formål å styrke konkurransen, og på den måten legge til rette for lavere priser og bedre utvalg sammenliknet med en situasjon der konkurransen er svak, er likevel ikke garanti for at det vil skje, eller at det vil skje raskt. Det er summen av tiltak over tid som vil kunne ha effekt på konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen. Det gjelder også for reglene om markedsetterforskning.

Svar fra landbruks- og matministeren · 23.05.2025

Mattilsynet har fått i oppdrag å utarbeide et forslag til ny forskrift som gir dyrehelsepersonelloven anvendelse på Svalbard. Jeg vet at Mattilsynet har hatt tett kontakt med lokale myndigheter underveis i dette arbeidet. Arbeidet er nå i sluttfasen, men det gjenstår enkelte avklaringer for å ivareta nødvendige stedlige tilpasninger.

Forskriftsutkast skal sendes på høring så snart som mulig, og jeg regner med at forskriften kan tre i kraft i løpet av høsten.

Svar fra landbruks- og matministeren · 25.04.2025

Regjeringen har de siste årene prioritert å øke inntektsmulighetene for jordbruket, med sikte på at det gjennomsnittlige inntektsgapet mellom jordbruket og sammenligningsgruppen skal tettes innen 2027, under de avgrensninger og forutsetninger som framgår av Meld. St. 11 (2023–2024) og Meld. St. 10 (2024–2025) og Stortingets behandling av disse. Som det går fram av Budsjettnemnda for jordbruket sin innstilling 1b, avgitt 14. april, (https://www.nibio.no/tema/landbruksokonomi/grunnlagsmateriale-til-jordbruksforhandlingene) ligger det an til at denne målsettingen kan bli nådd allerede i 2025, dersom regnskapsresultatet blir i tråd med nemndas budsjett. Det skjer som følge av bedre markedsutvikling og mer moderat kostnadsutvikling enn forutsatt i 2024.

Gitt at målet om inntektsutjevning nås i 2025, innebærer det at kostnaden med målsettingen framover vil følge av det som skal til for å følge inntektsutviklingen for sammenlignings-gruppen. Kostnaden ved det vil avhenge av markedsutviklingen, kostnadsutviklingen, produktivitetsutviklingen osv., dvs. om lag som før opptrappingen startet i 2021. Det vil følge en ekstrakostnad med Stortingets vedtak om å redusere timetallet per årsverk i jordbruket til 1 700 timer fra 2027. Denne kostnaden er i størrelsesorden 500–600 mill. kroner, avhengig av inntektsnivået.

Svar fra samferdselsministeren · 10.04.2025

De leveringspliktige posttjenestene er definert i postloven og omfatter formidling av produktene brevpost inntil 2 kg, aviser og blad i abonnement inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg, det siste avgrenset til «Norgespakke stor», jf. postloven § 7 første ledd. Det er Posten Bring (Posten) som er ansvarlig for de leveringspliktige tjenestene som direkte utpekt tilbyder.

Posten har informert meg om at leveringen av leveringspliktig post til/fra Svalbard sikres gjennom egne avtaler med rutefly. Brevposten som er leveringspliktig til og fra Svalbard utgjør ifølge Posten små volum og få kilo, omtrent på størrelse med en trillekoffert. Posten oppgir at større leveringspliktige pakker, produktet «Norgespakken stor», går med båt, i tråd med avtalen mellom Posten og Lokalstyret, etter vedtak fra Samferdselsdepartementet.

Andre posttjenester som ikke er leveringspliktige håndteres etter kommersielle avtaler.

Frakt av dagligvarer og medisiner er ikke leveringspliktig post. Denne typen forsendelser går også med rutefly. Når det gjelder frakt av legemidler til apotek i utkantstrøk så skal legemiddelgrossistene sikre levering innen en frist på 48 timer. Per i dag er det ikke gjort unntak for leveranser til Svalbard på generell basis. Myndighetene kan ikke med grunnlag i legemiddelverket pålegge rutefly å prioritere disse forsendelsene.

Stortinget bevilget, etter regjeringens forslag, 15 mill. kroner til Longyearbyen lokalstyre i nysalderingen av 2024-budsjettet til støtte for å opprettholde fraktkapasitet mellom Svalbard og fastlandet i 2025, inntil de lokale aktørene har kommet frem til en langsiktig løsning. Den økte bevilgningen ble foreslått som et ekstraordinært omstillingstilskudd. Lokalstyret viser til at man allerede har gjennomført ekstraordinær flyfrakt til Svalbard i 2025, og at man samtidig jobber langsiktig for å etablere en mer forutsigbar plan med nok kapasitet for frakt til Longyearbyen, på noe sikt.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 03.03.2025

Som representanten viser til, stiller aksjeloven krav til kjønnssammensetning blant de ansattes medlemmer i styret. Dette innebærer også at selve valget av de ansattes styremedlemmer og varamedlemmer må gjennomføres slik at kjønnssammensetningen oppfyller aksjelovens krav.

Representasjonsforskriften gir nærmere regler om gjennomføringen av valg av ansatterepresentanter i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. For allmennaksjeselskaper, som lenge har hatt krav til kjønnssammensetning blant de ansattes medlemmer i styret, har forskriften regler både om forslagene til kandidater og om fordelingen av verv nettopp for å sikre at kravene til kjønnssammensetning blir oppfylt.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider nå med et forslag til endringer i blant annet representasjonsforskriften for å oppdatere reglene i tråd med aksjelovens krav til kjønnssammensetning. Virksomhetene, valgstyret og de ansatte må uansett forholde seg til gjeldende lovkrav om kjønnssammensetning. Inntil representasjonsforskriften er oppdatert, vil de nye virksomhetene som nå er omfattet av krav til kjønnssammensetning kunne få nyttig veiledning i hvordan dette praktisk sett kan oppfylles ved å se hen til dagens bestemmelser for allmennaksjeselskaper.

Svar fra næringsministeren · 20.02.2025

Det er nesten 20 år siden krav til kjønnssammensetning i styret ble innført i Norge. Lovkravet førte til økt andel kvinner i styret i de foretakene som var omfattet, som for eksempel allmennaksjeselskaper.

Stortinget vedtok i 2023 å utvide krav til kjønnssammensetning i styret til å gjelde for flere foretak. De nye kravene vil innføres trinnvis frem til 2028. Kravene som gjelder for aksjeselskaper håndheves på samme måte som kravene styret i allmennaksjeselskaper har måttet oppfylle siden midten av 2000-tallet.

Ved nyregistrering av, eller ved senere endring av styresammensetning i, et aksjeselskap, skal styret meldes til Foretaksregisteret. Før opplysninger om styrets medlemmer kan registreres i Foretaksregisteret, skal registerfører kontrollere at krav til kjønnssammensetning er oppfylt. Hvis et aksjeselskap ikke har meldt et styre som oppfyller krav til kjønnssammensetning til Foretaksregisteret, kan tingretten i ytterste konsekvens beslutte selskapet oppløst. Ordningen med tvangsoppløsning er ikke ny og gjelder ikke bare for krav til kjønnssammensetning i styret. Tvangsoppløsning skal også besluttes når selskapet ikke har sendt inn årsregnskap, ikke oppfyller krav om å ha revisor, ikke har meldt navn på styremedlemmer til Foretaksregisteret overhodet, har meldt styremedlemmer som ikke lovlig kan være dette, eller hvis selskapet har meldt styremedlemmer som er valgt av noen som ikke kan ha valgrett.

Jeg er glad for at partene i arbeidslivet og et bredt flertall på Stortinget står sammen om lovendringen. Det er viktig å være fremoverlent for å sikre likestilling og mangfold også i næringslivet.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 25.02.2025

Som representant Westgaard-Halle skriver, lanserte Helsedirektoratet høsten 2024 nye kostråd. Kostrådene er basert på sammenhengen mellom kosthold og helse, og har som formål å fremme god helse. Et usunt kosthold er blant de viktigste enkeltårsakene til for tidlig død i Norge og for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, slik som enkelte typer kreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom. Som representant Westgaard-Halle påpeker, kan samfunnet spare store beløp på at befolkningen spiser i tråd med kostrådene. I tillegg kan et kosthold i tråd med kostrådene indirekte bidra til lavere klimagassutslipp. Tiltak det jobbes med fra helsesiden, vil derfor kunne bidra positivt til målsetningene regjeringen har satt seg innen klima- og miljøområdet.

Å endre kostholdet forutsetter endring av vaner, noe som er krevende for mange – også for personer som ønsker en slik endring. En økt bevissthet om kostrådene er en forutsetning for å kunne endre vaner. Derfor kommuniserer Helsedirektoratet jevnlig om kostrådene til befolkningen i relevante kanaler. Et annet virkemiddel som skal hjelpe befolkningen å ta sunnere valg, er Nøkkelhullsmerket. Velger man nøkkelhullsmerkede matvarer vil man få i seg mindre fett, sukker og salt, og mer fiber og fullkorn enn tilsvarende produkter i samme matvarekategori. Myndighetene samarbeider også med matvarebransjen om å gjøre det enklere å velge sunt gjennom intensjonsavtalen for et sunnere kosthold. Matvarebransjen har stor påvirkning på hva folk velger å legge i handlekurven, og har derfor også et stort ansvar i arbeidet med å forbedre folkehelsen.

Jeg mener det er viktig å legge grunnlaget for gode kostholdsvaner tidlig, derfor bidrar regjeringen med økonomisk støtte til tiltak som Matjungelen og Fiskesprell som i hovedsak har som mål å få barn til å spise i tråd med helsemyndighetenes kostråd. I Matjungelen jobbes det aktivt med å lære barn å spise, like og lage sunn og klimavennlig mat. I Fiskesprell formidles kunnskap og inspirasjon om barn og sjømat gjennom kurs, materiell og støtte. Som representanten antakelig kjenner til, jobber regjeringen for tiden også med et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn. Dette var ett av tiltakene som ble anbefalt av ekspertgruppen som i januar 2024 kom med anbefalinger om kostnadseffektive tiltak innen kostholdsområdet.

Ekspertgruppen konkluderte også med at systematiske og strukturelle tiltak generelt kan være mer effektive og i større grad sosialt utjevnende enn tiltak på individnivå. Markedsføringsforbudet er et eksempel på et strukturelt tiltak som kan bidra til å endre matomgivelene. Jeg synes derfor flere av tiltakene som Miljødirektoratet foreslår i sin rapport er interessante, og vil se nærmere på disse i samarbeid med andre relevante departementer.

Svar fra finansministeren · 18.02.2025

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde grensehandelen 11 mrd. kroner i 2024. Det er verdt å merke seg at SSB for 2019 anslo at nordmenn grensehandelen for 16 mrd. kroner på 9,6 mill. dagsturer. Disse tallene er ikke direkte sammenlignbare ettersom SSB endret metode for datainnsamling i 2023, men de tyder likevel på at grensehandelen fremdeles er under nivået fra før pandemien. SSB understreker at grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene.

Regjeringen tar Hurdalsplattformens punkt om grensehandel på alvor. I 2023 ble kvoten for tobakksvarer som kan innføres som reisegods, redusert. Endringen gjør det mindre attraktivt for enkelte grupper å ta turen over grensen for å handle.

Regjeringen vektlegger at skattesystemet skal bygge opp under gode, generelle ramme-betingelser. I tillegg skal konkurransepolitikk, kunnskapspolitikk, offentlige reguleringer, samt innovasjon og forskning legge til rette for et produktivt og konkurransedyktig næringsliv.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å forbedre konkurransen i dagligvarebransjen høyt. God konkurranse i dagligvaremarkedet kan begrense grensehandelen gjennom økt innovasjon, lavere priser og et større utvalg for forbrukerne innenlands. Tiltakene som er igangsatt er oppsummert i regjeringens tipunktsplan for konkurransen i dagligvarebransjen. Blant annet er det tatt grep mot prissignalisering, det er innført forbud mot negative servitutter, og bevilgningen til Konkurransetilsynet er økt. I desember 2024 vedtok Stortinget endringer i konkurranseloven som innfører markedsetterforskning i norsk rett. Endringene trer i kraft 1. juli i år, og vil gi Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn mot alvorlige konkurranse-problemer, også der problemene ikke skyldes brudd på konkurransereglene.

Svar fra landbruks- og matministeren · 18.02.2025

Prisutjevningsordningens funksjon bygger på at melk til konsum som drikkemelk har en høyere verdi i markedet enn melk som benyttes til produksjon av for eksempel ost eller tørrmelk. At det forholder seg slik, benyttes i prisutjevningsordningen ved at melk til enkelte melkeanvendelser ilegges avgift, som for eksempel drikkemelk, mens andre melkeanvendelser får tilskudd, som for eksempel modnet ost og tørrmelk. Tilsvarende ilegges enkelte biproduktanvendelser avgift, som for eksempel fløte til kremfløte, mens andre biproduktanvendelser får tilskudd, som fløte til smør. Prisutjevningsordningen er selvfinansierende slik at summen av alle avgifter må gå opp med alle tilskudd.

Prisutjevningen for melk, og prisdifferensieringen som skjer i ordningen, bidrar til at samlet prisuttak for melk kan være høyere enn uten ordningen. Denne effekten er viktig for det totale prisuttaket på melk. I tillegg bidrar utjevningen til at melkeprodusentene oppnår samme pris for melk uavhengig av anvendelse og til muligheten for å ha lik pris over hele landet.

Videre betales det mer inn i avgift på f.eks. drikkemelk enn det gis tilskudd for melkeanvendelse til ost mv. Overskuddet som hentes inn ved avgiftene benyttes til å finansiere følgende tiltak:

- Innfrakt av melk fra produsent. Ordningen er aktørnøytral. Innfrakttilskuddet er viktig for å opprettholde melkeproduksjon i hele landet.

- Distribusjon av melk til Nord-Norge. Ordningen er aktørnøytral.

- Distribusjon av skolemelk. Ordningen er aktørnøytral.

- Konkurransefremmende tiltak. Tre ulike tiltak som gis til konkurrenter av Tine SA:

• Generell korreksjon: For melk som benyttes av andre enn Tine til alt annet enn tørrmelk og kaseinpulver og produkter for eksport reduseres avgiften eller tilskuddet økes med 27 øre per liter.

• Spesiell kapitalgodtgjørelse: For melk som leveres direkte fra melkeprodusent til andre meieriaktører enn Tine (per nå kun Q-meieriene) ytes et tilskudd tilsvarende gjennomsnitt av Tines etterbetaling siste tre år pluss fem øre.

• Distribusjonstilskudd: Det kan ytes tilskudd til meieriselskap som har vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine (Tilskuddet har til nå kun vært gitt til Q-Meieriene og Rørosmeieriet).

Som vist foran er virkemidlene i prisutjevningsordningen, med unntak av de konkurransefremmende tilskuddene, aktørnøytrale. I hvilken grad enkeltaktører betaler inn eller mottar tilskudd fra de aktørnøytrale ordningene avhenger kun av hvilke produkter de har valgt å produsere og hvilke geografiske avstander de har til sine leverandører. Det blir derfor ikke meningsfullt å snakke om hvilke meieriaktører som er netto bidragsyter eller netto mottaker for de aktørnøytrale ordningene prisutjevningsordningen.

Vedlagt følger statistikk for prisutjevningsordningen fra 2021 til 2023 som jeg har fått oversendt fra Landbruksdirektoratet. Tallene er splittet for Tine, Q-Meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet:

- Samlet innbetalt avgift (sum alle pris- og biproduktgrupper med avgift)

- Samlet utbetalt tilskudd anvendelser (sum alle pris- og biproduktgrupper med tilskudd)

- Sum utbetalt til innfrakt

- Sum utbetalt til konkurransefremmende tilskudd (sum alle tilskudd)

Ev. andre tilskudd er også tatt med, for å få riktig netto avgift/tilskudd per aktør. Tallene for 2024 er ikke klare per i dag.

Svar fra landbruks- og matministeren · 11.02.2025

Miljødirektoratet har i oppdrag å levere årlige oppdateringer av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak, barrierer og mulige virkemidler for å redusere klimagassutslippene fra Norge.

Redusert matsvinn er et tiltak med betydning for klima. Vi arbeider nå med en egen lov om forebygging og reduksjon av matsvinn. Jeg tar sikte på å legge frem denne loven for Stortinget i løpet av våren.

Forbruk i tråd med nasjonale kostråd vil ha betydning for etterspørsel. Endret etterspørsel vil medføre endringer i volumet av ulike produkter som produseres i jordbruket, og påvirker utslipp. De norske kostrådene er basert på sammenhengen mellom kosthold og helse. Arbeidet med å få befolkningen til å følge kostrådene er imidlertid utenfor mitt ansvarsområde, som landbruks- og matminister.

Hovedoppgaven for norsk jordbruk i klimasammenheng er å redusere utslippene og å øke opptaket av CO₂, uten at omstillingen fører til karbonlekkasje. Det er derfor et viktig prinsipp å arbeide for reduserte utslipp per produserte enhet i jordbruket. Miljødirektoratet har i sitt kunnskapsgrunnlag også vurdert tiltak knyttet til jordbruksproduksjonen, som vil bidra til reduserte utslipp per produserte enhet. Gode eksempler på slike tiltak er bruk av husdyrgjødsel i biogassanlegg, tiltak for å redusere utslippene gjennom lagring og bruk av husdyrgjødsel, bruk av biokull og etablering av fangvekster. Dette er tiltak vi har etablert og som vi arbeider med å videreutvikle.

Intensjonsavtalen om klima mellom staten og organisasjonene i jordbruket ble inngått i 2019. Denne avtalen har vist seg å være svært viktig for klimaarbeidet i sektoren. Over jordbruksavtalen har vår regjering prioritert både klima, natur og miljø høyt gjennom de siste jordbruksoppgjørene. Dette bidrar både til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket, inkludert klimagassutslippene per produsert enhet, og til å styrke natur- og miljøgodene jordbruket produserer. Satsingen er også viktig for å ruste jordbruket mot klimaendringene. Det utarbeides og utvikles kontinuerlig ny kunnskap på klima- og miljøområdet i forbindelse med de årlige jordbruksoppgjørene. Dette legger grunnlaget for gode, kunnskapsbaserte diskusjoner mellom staten og jordbruket, både i de årlige forhandlingene og gjennom året.

Regjeringen har etablert Bionova. Bionova er et viktig verktøy for å nå Norges klimamål for 2030 og målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050, gjennom å bidra til reduserte klimagassutslipp og økt karbonopptak og -lagring. Det nylig fastsatte gjødselregelverket er også en viktig milepæl i arbeidet både med å redusere avrenning av næringsstoffer til vann og vassdrag og reduserte utslipp til luft.

Jeg vil også fremheve jordbrukets egen innsats. Jordbruket har tatt et solid eierskap til klimaarbeidet. Nesten 10 000 bønder har nå tatt i bruk klimakalkulatoren og gjennomfører klimatiltak på sin gård. Klimakalkultatoren skal vise vei til en mer klimavennlig norsk mat-produksjon for den enkelte bonde. Hver enkelt bonde er sentral i dette viktige arbeidet.

Jeg mener det må være et viktig premiss for videre politikkutforming at vi ikke skal utvikle politikk som bidrar til karbonlekkasje, det vil si at vi flytter utslipp ut av landet av hensyn til det norske utslippsregnskapet. Dette er også noe Klimautvalget 2050 la til grunn i sine anbefalinger.

I forbindelse med Stortingets behandling av strategien for økt selvforsyning av jordbruksvarer, ba Stortinget regjeringen om å starte et arbeid med en offentlig utredning om fremtidens matsystemer, der folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikk blir satt i sammenheng. Det er en glede for meg å kunne informere representanten Westgaard-Halle at et kompetent utvalg nå er utnevnt av Kongen i statsråd. Dette arbeidet skal gi oss mer helhetlig kunnskap om bærekraften i det norske matsystemet og identifisere muligheter, utfordringer og dilemmaer, både sett fra et nasjonalt og globalt perspektiv.

Samtidig som utslippene reduseres skal vi forsterke selvforsyningen, og ivareta naturen og det biologiske mangfoldet. Norsk jordbruk skal også i fremtiden ha som mål at vi produserer mest mulig av det markedet etterspør og som det er forutsetninger for å produsere i Norge.

Vi står nå i startgropa for et nytt jordbruksoppgjør, og også i disse forhandlingene vil kunnskap om og stimulering til gjennomføring av klimatiltak i jordbruket stå sentralt.

Svar fra klima- og miljøministeren · 16.01.2025

I henhold til Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven skal Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) gjennomføre arkeologiske utgravninger av middelalderske byanlegg med videre. For utgravninger av andre arkeologiske kulturminner, er oppgavene fordelt på de fem universitetsmuseene og tre sjøfartsmuseer.

Klima- og miljødepartementet (KLD) er i en pågående prosess med å gjennomgå og vurdere modellen for NIKUs kostnadsberegning av arkeologiske utgravninger. Departementet er i dialog med NIKU som en del av prosessen. Bakgrunnen for arbeidet er at KLD ønsker en mer enhetlig praktisering av kostnadsberegningene av arkeologiske utgravninger mellom de ulike aktørene på området. KLD arbeider fortsatt med å få oversikt over grunnlaget for kostnadsberegningen, og har per nå ikke konkludert i saken.

Svar fra næringsministeren · 14.01.2025

Romvirksomhet er en viktig tilretteleggende teknologi for sikkerhet, bærekraft og verdiskaping og fører med seg store muligheter for innovative, norske teknologibedrifter. Regjeringen satser på videreutvikling av norsk romvirksomhet, for å møte fremtidens samfunnsutfordringer og for å legge til rette for at norske bedrifter kan gripe nye muligheter for verdiskaping. For å lykkes med denne satsingen, må også studenter og neste generasjons entreprenører være med på laget.

Kjernen i Norges studentrettede satsing på romteknologi er på Andøya. Andøy videregående skole tilbyr i samarbeid med Andøya Space AS en landslinje for romteknologi, der grunnlaget legges for neste generasjon av norske romteknologer. Andøya Space driver også et omfattende arbeid rettet mot studenter og elever gjennom datterselskapet Andøya Space Education AS. Andøya Space har tett kontakt med studentorganisasjoner som jobber både med studentsatellitter og studentraketter. Norske studenter har i dag mulighet til å få skutt opp egne nyttelaster hos Andøya Space, ved hjelp av en standardisert studentrakett med makshøyde på rundt 10 km. I tillegg har det vært dialog med flere studentorganisasjoner om muligheten for oppskytning av egenutviklede raketter fra Andøya Space.

Rakettoppskytinger innebærer betydelig risiko for liv og helse. Denne risikoen gjelder ikke bare i området umiddelbart rundt oppskytingsstedet, men i hele området raketten skal skytes og i de mulige nedfallsområdene for rakettdeler. Oppskyting kan komme i konflikt med andre aktiviteter, som luft- og skipsfart og petroleumsaktivitet til havs. Det må derfor stilles strenge krav til sikkerhetsprosedyrer. Oppskytinger, med unntak av små modellraketter, krever avhengig av type oppskyting tillatelse fra Luftfartstilsynet etter bestemmelsene i enten romloven eller luftfartsloven. I tillegg krever etablering av romhavn eller oppskytingsområde for sonderaketter separat tillatelse etter romloven. Luftfartstilsynet er i dialog med UiS Aerospace, som vurderer etablering av et oppskytingsområde for studentbygde raketter på Utsira, om rammene for slik etablering.

Regjeringen støtter utviklingen av studentrettede aktiviteter innenfor romvirksomhet og legger til rette for dette gjennom Andøya Space AS. Etablering av et oppskytingsområde for studentbygde raketter kan være et nyttig virkemiddel for å legge til rette for neste generasjon innovative romteknologer, men slik etablering må skje på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Regjeringen har gjennom opprettelsen av Luftfartstilsynet som nasjonal tilsynsmyndighet for romaktiviteter i 2023, og gjennom vårt pågående arbeid med ny romlov, lagt til rette for et forsvarlig og forutsigbart regime for regulering av oppskytinger fra norsk territorium.