Hans Andreas Limi

Svar fra næringsministeren · 24.06.2026

Lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter ble opprettet 27. mars 2020. Formålet med ordningen var å styrke små og mellomstore bedrifters tilgang til likviditet, ved at staten gjennom en midlertidig garantiordning tilbød risikoavlastning til finansforetak. Garantiordningen dekket 90 prosent av bankenes eventuelle tap på lånene, og ansvaret for å forvalte ordningen ble lagt til Eksfin. Etter forskrift til lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter var det opp til finansforetakene å avgjøre om lån skulle innvilges eller ikke. Eksfin var ikke involvert i kredittbeslutningen til finansforetakene. Det private finansforetaket har altså ansvaret for hele kundeforholdet og for at vilkårene i loven og forskriften er oppfylt før det ble innvilget garanterte lån, jf. forskriften § 18.

Iht. forskriften § 15 kan garanterte lån ha en løpetid på maksimalt seks år fra utbetaling. Forskriften § 20b åpner imidlertid for at Eksfin, på anmodning fra finansforetakene, kan gjøre unntak fra bestemmelsen om seks år, «hvis finansforetaket før garantitidens utløp finner grunn til å iverksette tapsreduserende tiltak overfor låntaker og forlengelse av garantitiden anses å være i statens interesse, herunder at statens økonomiske tap antas å bli lavere enn ved utbetaling etter § 21».

Videre åpner forskriften § 20a for at «Eksfin, etter anmodning fra finansforetak, samtykke til avtale om restrukturering hvor garanterte lån inngår hvis dette anses å være i statens interesse, herunder at statens økonomiske tap antas å bli lavere enn ved utbetaling etter § 21».

Ettersom det er finansforetaket som har gitt lånet og har all kontakt med låntakeren, er det naturlig at det er finansforetaket som henvender seg til Eksfin om ev. endringer i låneavtalen, herunder spørsmål om forlengelse eller restrukturering. Finansforetaket bærer minimum ti prosent av risikoen for lånet selv, og har dermed også insentiv til å komme fram til en best mulig løsning.

Eksfin har et relativt bredt handlingsrom for å legge til rette for videre drift i levedyktige selskaper med underliggende sunn økonomi. Det er Eksfin som gjør vurderinger av enkeltsaker.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 15.06.2026

Det er ingen tvil om at de siste årene har vært tøffe for byggenæringen. Etter betydelig oppgang i årene før pandemien, har aktiviteten i bygg og anlegg falt de siste tre årene. Byggeaktiviteten har vært lav, særlig når det gjelder boligbygging. Prisene på materialer har økt kraftig, og kostnadene for å bygge boliger har mange steder blitt høyere enn hva innbyggerne er villige til å betale med dagens rentenivå. Dette er en utfordring i mange land. Situsjonen er utfordrende for næringen, og lav boligbygging kan også bidra til økte bolig- og leiepriser, og gjøre det mer utfordrende å komme seg inn på boligmarkedet.

Bygge- og anleggsbedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterer i juni om lavere aktivitetsvekst første halvår enn tidligere anslått. I prognosene til både Norges Bank og Finansdepartementet forventes det at aktiviteten i bransjen tar seg gradvis opp i år og neste år, godt hjulpet av reallønnsvekst hos husholdningene og etter hvert utsikter til noe lavere rentenivå.

Regjeringen følger situasjonen i byggenæringen tett og vurderer hvilke tiltak det er behov for. Samtidig må næringen tilpasse seg situasjonen den står i. Ved å gripe for mye inn i en viktig og kompetent bransje, vil vi i verste fall forhindre omstilling i bransjen, og i økonomien generelt.

Regjeringen jobber for å gjøre reguleringen av boligbygging så effektiv og enkel som mulig. Vi moderniserer og forenkler byggtekniske krav, og vil sende på høring konkrete lempelser av regelverket både i 2026 og 2027. Jeg er opptatt av at effektiviserings- og forenklingstiltakene vi nå gjennomfører er gode, uavhengig av konjunktursituasjonen.

Vi har gjort en rekke grep allerede, og vi arbeider med flere tiltak som skal gjøre det enklere å bygge boliger. Vi har satt i gang tiltak som påvirker boligbyggingen her og nå, og tiltak som vil påvirke rammebetingelsene for bygging på lengre sikt. Regjeringen satser på studentboligbygging, og i 2025 var byggingen rekordhøy. Det ble gitt 2366 tilskudd til bygging av studentboliger, og ved utgangen av 2025 var 5000 studentboliger under bygging. Vi prioriterer å få ned tidsbruken i plan- og byggesaksprosessene gjennom digitalisering og forenkling. Vi har satt i gang en gjennomgang av byggereglene, og har i revidert nasjonalbudsjett foreslått å styrke Direktoratet for byggkvalitet for å gjøre det raskere å innføre reduserte krav. Regjeringen har også økt rammene til Husbanken, og med revidert nasjonalbudsjett for 2026 blir lånerammen hele 36 mrd. kroner. Dette skal bidra til flere boliger som samfunnet trenger.

Svar fra samferdselsministeren · 16.06.2026

Jeg viser til Stortingets behandling av representantforslag om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda, jf. Dokument 8:179 S (2025–2026) og Innst. 281 S (2025–2026). Stortinget fattet følgende anmodningsvedtak nr. 768: «Stortinget ber regjeringen innføre en prøveordning med bostedsfritak for bompenger for beboerne på Sollihøgda knyttet til bompengeprosjektet E16 Bjørum–Skaret.»

Stortingets anmodningsvedtak nr. 768 er oversendt fra Statsministerens kontor til Samferdselsdepartementet for oppfølging den 1. juni 2026.

Jeg har behov for å få utredet konsekvensene av Stortingets anmodningsvedtak før jeg tar stilling til endelig oppfølging i saken. Det er viktig å få avklart om oppfølgingen av anmodningsvedtaket kan skje innenfor gjeldende regelverk og etablerte rammer for bompengeprosjekter, og at ev. tiltak ikke innebærer brudd på grunnleggende forvaltningsprinsipper, herunder krav til forsvarlig utredning, saksbehandling og likebehandling. Det er særlig behov for å få vurdert de økonomiske konsekvensene av et slikt fritak, herunder hvem som skal omfattes av prøveordningen, konsekvensene for økonomien i prosjektet og hvordan inntektstapet kan dekkes inn. Det er videre behov for å beskrive hvordan en prøveordning med fritak i praksis kan etableres og administreres. Det må også gjøres en vurdering av om gjeldende nye lokale vedtak er tilstrekkelige, eller om det må igangsettes et arbeid for å fatte nye vedtak hos fylkeskommunene som garantister.

Samferdselsdepartementet har fra før gitt Statens vegvesen i oppdrag om å utrede en ordning med såkalt «omvendt timesregel» på sidevei, med formål å redusere ulempene for lokalbefolkningen gjennom lavere takster for trafikk til og fra Sollihøgda. Departementet har 15. juni 2026 bedt Statens vegvesen, som en del av den pågående utredningen av omvendt timesregel på sidevei, om å utrede konsekvensene av å innføre en prøveordning med bostedsfritak for beboere på Sollihøgda knyttet til prosjektet E16 Bjørum–Skaret, som et alternativ til ordningen med omvendt timesregel. Gjeldende fremdriftsplan legger til grunn at saken kan sendes til lokalpolitisk behandling før sommeren 2026.

Svar fra finansministeren · 21.04.2026

I spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2317 beskrives en beregning utført ved hjelp av Finansdepartementets modellapparat for å fastslå effekten på konsumprisene av reduksjonen i veibruksavgift og CO2-avgift Stortinget vedtok før påske. Vedtaket gir en engangsreduksjon i prisene, som i dette tilfellet motsvares av en oppgang når avgiftslettelsen opphører 1. september. På lengre sikt avhenger de økonomiske effektene av hvordan avgiftslettelsen dekkes inn. Når de reduserte avgiftene ikke er finansiert med enten økning av andre inntekter eller kutt i utgifter, vil det innebære økt oljepengebruk. Økt oljepengebruk øker etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien, som bidrar til økt prisstigning. Dette er størrelser Norges Bank ser på når de fastsetter renten.

Den langsiktige effekten av mer ekspansiv finanspolitikk kan være vanskelig å fastslå, og kan avhenge av det økonomiske utgangspunktet. Det er riktig at analyser fra SSB antyder større inflasjons- og renteeffekt på kort sikt av økt oljepengebruk når det brukes på økte offentlige utgifter enn når det brukes på skattelettelser. Det skyldes i hovedsak at store deler av skattelettelsen blir spart, og dermed ikke umiddelbart fører til høyere aktivitet i økonomien. Det er verdt å merke seg at dersom husholdningenes og næringslivets behov for lettelser i drivstoffavgiftene var såpass prekært som Fremskrittspartiet argumenterte, vil avgiftslettelsen ikke bli spart. Virkningene på prisstigningen og aktiviteten i økonomien kan da bli større enn SSB anslår i Økonomiske analyser 3/2024, og kan likne mer på effektene av økt offentlig forbruk. Ifølge andre SSB-analyser (Økonomiske analyser 4/2025) vil også varigheten av tiltak påvirke hvor stor effekt ekspansiv finanspolitikk har på prisvekst og renter, og utslagene er betydelige. Det kan altså legges til grunn en klart større virkning dersom de midlertidige avgiftslettelsene blir forlenget eller varige.

Det er Norges Bank som fastsetter renten, og jeg kan ikke postulere presist hvor grensen for mer ekspansiv finanspolitikk går før det får innvirkning på rentenivået. Da er det viktig å se avgiftsreduksjonen vedtatt før påske inn i en større helhet. Et begrenset enkeltvedtak trenger ikke være avgjørende, men det kan fort være starten på en rekke slike avgiftslettelser uten inndekning. Da risikerer vi å gjøre vondt verre ved å øke presset i norsk økonomi og dermed bidra til å forsterke prisstigningen og risikoen for økt rente. For den enkeltes privatøkonomi kan da noen hundrelapper i redusert drivstoffavgift spises opp av tusenlapper som skyldes økt rente.

Svar fra finansministeren · 15.04.2026

Før 2023 var det generell avgiftsplikt for fjernleverbare tjenester kjøpt i utlandet bare dersom mottakeren i Norge var næringsdrivende eller offentlig virksomhet. Med virkning fra 2023 ble det innført generell avgiftsplikt også ved levering til andre mottakere enn næringsdrivende og offentlig virksomhet – herunder forbrukere. Fjernleverbare tjenester er tjenester der utførelsen eller leveringen etter tjenestens art vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Et eksempel er rådgivningstjenester.

Selv om kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet nå er avgiftspliktig uavhengig av mottakerens status, er det fremdeles et viktig skille i avgiftsbehandlingen. Dersom mottakeren av en fjernleverbar tjeneste er næringsdrivende eller offentlig virksomhet, beregnes og oppkreves merverdiavgiften av mottakeren av tjenesten. Ved levering til andre mottakere må tilbyderen av den fjernleverbare tjenesten registrere seg og beregne norsk merverdiavgift. Tilbyderen kan velge å benytte den forenklede registrerings- og rapporteringsordningen VOEC (VAT on E-Commerce).

I Prop. 1 LS (2022–2023) punkt 7.4.5 uttalte departementet at det kan være vanskelig å fastslå mottakerens status. Det ble derfor foreslått en forskriftshjemmel for å ha muligheten til å regulere dette nærmere. Et alternativ som ble skissert, var å kopiere forskriftsbestemmelsen som gjelder ved utenlandske tilbyderes salg av lavverdivarer. Etter denne kan tilbyderen legge til grunn at mottakeren ikke er næringsdrivende eller offentlig virksomhet, med mindre tilbyderen har kunnskap om det motsatte.

Departementet mente at en slik bestemmelse ville være forenklende også ved salg av fjernleverbare tjenester. På den annen side fremhevet departementet at en slik løsning også kunne ha uheldige konsekvenser. Konkret kan slike forskriftsbestemmelser føre til at også næringsdrivende og offentlige virksomheter foretar kjøp under VOEC-ordningen. Dette kan lede til at den næringsdrivende eller offentlige virksomheten mister retten til å gjøre fradrag for den inngående merverdiavgiften på kjøpet. Årsaken er at det under den forenklede VOEC-ordningen ikke er et krav om at tilbyderen utsteder et salgsdokument der merverdiavgiften spesifiseres. Det innebærer at kjøperen vil være uten dokumentasjon for inngående merverdiavgift, som er et vilkår for fradragsrett.

Finanskomiteen viste i Innst. 4 L (2022–2023) punkt 21.4 til at «etter innspill i høringsrunden foreslår departementet at det gis hjemmel til å fastsette forskrift som regulerer når tilbyder kan legge til grunn at mottaker ikke er næringsdrivende eller offentlig virksomhet». Komiteen sluttet seg til forslaget uten ytterligere merknader.

Jeg er opptatt av at tjenester som er til bruk i Norge, behandles merverdiavgiftsmessig likt, uavhengig av om selgeren er hjemmehørende i eller utenfor Norge. Dette er viktig for konkurransenøytraliteten. Den generelle avgiftsplikten som ble innført i 2023, og VOEC-ordningen, bidrar til dette.

I og med at tilbyderens avgiftsbehandling beror på mottakerens status, kan det være forenklende med regler som fastsetter i hvilke tilfeller tilbyderen kan legge til grunn at mottakeren ikke er næringsdrivende eller offentlig virksomhet. Enkle regler vil imidlertid også kunne ha uønskede effekter. Særlig uheldig er det dersom næringsdrivende som ellers har fradragsrett, ender opp med en endelig avgiftsbelastning.

Det er ikke enkelt å gi regler som på den ene siden ivaretar hensynet til forenkling, og på den andre siden motvirker uønskede utfall som skissert ovenfor. Det er heller ikke opplagt hvilke kriterier som i så fall bør gjelde for å identifisere mottakeren. En særregel vil også kunne bli utdatert i takt med at tilbyderne får nye måter å identifisere sine kunder på. Videre har næringsdrivende og offentlig virksomhet et insentiv til å opplyse tilbyderen om sin avgiftsmessige status, slik at de beholder retten til fradrag for inngående merverdiavgift.

På denne bakgrunnen har departementets vurdering så langt vært å ikke gjøre bruk av forskriftshjemmelen i merverdiavgiftsloven § 11-3 tredje ledd. Departementet har heller ikke opplysninger per nå om at det er et stort behov for forskriftsregulering, men følger med og vurderer kontinuerlig forbedringer i VOEC-ordningen, herunder den delen av ordningen som adresseres i spørsmålet.

Svar fra finansministeren · 16.04.2026

Fra og med 2014 ble arveavgiftsloven opphevet, og det ble innført et generelt kontinuitetsprinsipp ved arv og gave. (fotnote 1) Kontinuitetsprinsippet går ut på at etterfølgeren overtar arvelaters/givers skatteposisjoner knyttet til de formuesobjekter som overføres. Det er unntak fra kontinuitetsprinsippet for boliger, fritidsboliger og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk som kunne vært solgt skattefritt på arvelater/givers hånd.

Før arveavgiften ble fjernet, var det verdien lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen som også ble arvemottakers skattemessige inngangsverdi. Dette ga en sammenheng i systemet, der gevinst opptjent i arvelaters eiertid ble beskattet gjennom arveavgiften, og mottaker ble beskattet for verdistiging i egen eiertid. Dersom man avvikler kontinuitetsprinsippet i fravær av en arveavgift, og samtidig lar mottaker skrive opp skattemessig inngangsverdi til markedsverdi, vil det ikke bli noen beskatning av verdistigning i arvelaters eiertid.

Fritaksmetoden og aksjonærmodellen i det norske skattesystemet innebærer at selskapsoverskudd skattlegges på aksjonærens hånd først når det deles ut som utbytte, eller gjennom gevinstbeskatning når aksjen realiseres. Sammenhengen i systemet skal sørge for at skatten blir tilnærmet den samme uansett om man velger å ta ut utbytte og betale utbytteskatt løpende, eller om man velger å holde tilbake overskudd i selskapssektoren og utsette beskatningen til aksjene realiseres. Dette forutsetter at aksjene på et tidspunkt realiseres og at gevinsten dermed kommer til beskatning.

Dersom de som mottar arv eller gaver skal få oppjustert inngangsverdien til markedsverdi, vil det gi store tilpasningsmuligheter som gjør det mulig å unngå gevinstbeskatning. Trolig vil store deler av grunnlaget for gevinstbeskatning forsvinne, fordi man enkelt kan overføre aksjer til barn eller andre nærstående som kan realisere skattefritt når inngangsverdien oppjusteres til markedsverdi. Selv om man ikke foretar aktiv skatteplanlegging, vil den latente skatteforpliktelsen uansett bortfalle ved arv etter dødsfall.

Den konkrete utformingen ville måtte utredes nærmere, og departementet har heller ikke grunnlag for å beregne provenyet av forslaget.

I en SSB-rapport fra 2025 estimerer forfatterne Grindaker og Vestad latente eierinntekter og skatteforpliktelser i årene 2011–2022. (fotnote 2) I rapporten beregnes den samlede beholdningen av latente eierinntekter (tilbakeholdte overskudd) og skatteforpliktelser blant personlige eiere av norske aksjeselskaper. For 2022 (siste beregningsår) anslås de latente eierinntektene til om lag 1 750 mrd. kroner (målt i 2021-kroner) når aksjene verdsettes til ligningsverdi, og til om lag 4 200 mrd. kroner når aksjene estimeres til markedsverdi. Latente skatteforpliktelser anslås til mellom 700 og 1 600 mrd. kroner, gitt skattesatsen for utbytte i 2022. Den latente eierinntekten er målt ved å ta verdien av aksjene, på de to nevnte måtene, og trekke fra inngangsverdiene og ubenyttede skjermingsfradrag. Anslagene er usikre ettersom aksjeverdiene må estimeres enten ved bruk av skattemessige ligningsverdier eller prediksjon.

Disse tallene tyder på at det kan være betydelige latente gevinster som ikke vil komme til beskatning, dersom man gjør endringer i skattesystemet som gjør det enkelt å realisere disse skattefritt.

------------------------------

Fotnote 1. For aksjer ble det innført et kontinuitetsprinsipp allerede fra innføring av aksjonærmodellen i 2006, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) pkt. 5.6.3.

Fotnote 2. Grindaker, M. og Vestad, O. L. (2025): Latente eierinntekter og skatteforpliktelser på unoterte aksjer i perioden 2011–2022. Rapporter 2025/21. Statistisk sentralbyrå.

Svar fra finansministeren · 23.03.2026

Jeg er opptatt av at skattesystemet skal være forutsigbart. Derfor tok jeg initiativ til nedsettelse av en skattekommisjon. Kommisjonen skal gi anbefalinger til en helhetlig skattereform som bidrar til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. Målet er å oppnå enighet om viktige elementer i skattesystemet på tvers av politiske skillelinjer, som kan stå seg over tid.

I intervjuet med Politiken 12. mars sa jeg at det er en myte at alle de mest formuende har flyttet ut, og at den økte utflyttingen noen år tilbake kan skyldes flere forskjellige forhold. Jeg pekte også på at det tidligere fantes et hull i skattesystemet som gjorde det mulig å flytte ut uten å betale skatt på aksjegevinster, og at utflyttingen ikke nødvendigvis handler om formuesskatt.

Nivået på kapitalbeskatningen for personer bosatt i Norge kan være en medvirkende årsak til at formuende personer flytter ut. Kapitalbeskatningen er imidlertid viktig for å redusere ulikhet. Det vil ikke være mulig å hindre all skattemotivert utflytting uten å redusere skatten så mye at den er konkurransedyktig med lavskatteland. Det er selvfølgelig ikke ønskelig. Utflytting har dessuten mindre konsekvenser for de samlede investeringene dersom kapitalmarkedene fungerer godt. Det gjør de i Norge. Selv om personer flytter ut, vil oftest virksomhetene de eier, bli i Norge

De tidligere reglene for utflyttingsskatt innebar at utflyttingsskatten på urealiserte aksjegevinster bortfalt fem år etter at skatteplikten til Norge opphørte (femårsregelen). Slik kunne personer som flyttet ut, unngå å betale norsk skatt på aksjegevinster opptjent mens de var bosatt i Norge. I en SSB-rapport fra 2025 estimerer forfatterne Grindaker og Vestad latente eierinntekter og skatteforpliktelser i årene 2011–2022. Resultatene tyder på at opptjente urealiserte aksjegevinster er og har vært store i denne perioden. Uten en effektiv utflyttingsskatt ville det derfor ha vært mye å spare på å flytte til et land med lav aksjonærbeskatning.

I rapporten beregnes den samlede beholdningen av latente eierinntekter (tilbakeholdte overskudd) og skatteforpliktelser blant personlige eiere av norske aksjeselskaper. I 2022 (siste beregningsår), anslås de latente eierinntektene til om lag 1 750 mrd. kroner (målt i 2021-kroner) når aksjene verdsettes til ligningsverdi, og til om lag 4 200 mrd. kroner når aksjene estimeres til markedsverdi. Dette utgjorde latente skatteforpliktelser på mellom 700 og 1 600 mrd. kroner, gitt skattesatsen for utbytte i 2022. Den latente eierinntekten er målt ved å ta verdien av aksjene, på de to nevnte måtene, og trekke fra inngangsverdiene og ubenyttede skjermingsfradrag. Anslagene er usikre ettersom aksjeverdiene må estimeres enten ved bruk av skattemessige ligningsverdier eller prediksjon.

For at gevinster som er opptjent mens skattyter har vært bosatt i Norge, også blir skattlagt her, var det nødvendig å endre reglene for utflyttingsskatt. I budsjettforliket om 2023-budsjettet ble femårsregelen opphevet med virkning fra og med 29. november 2022. I samme budsjettforlik ble det også enighet om følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en utflyttingsskatt som sikrer at urealiserte gevinster opparbeidet i Norge frem til utflyttingstidspunktet, faktisk skattlegges her.» Anmodningsvedtaket ble fulgt opp med videre innstramminger i utflyttingsskattereglene i 2024. Blant annet ble det innført en frist på 12 år for betaling av fastsatt utflyttingsskatt på urealiserte aksjegevinster. I perioden etter disse regelendringene er antallet skattemessige utflyttinger av aksjonærer med høye urealiserte gevinster redusert. Det kan tyde på at utflyttinger kan ha vært motivert av muligheten for redusert gevinstbeskatning på aksjer. Det finnes også andre årsaker til utflytting, som f.eks. arbeid, studier og familiære forhold.

I spørsmålet fra representant Limi fremstilles det som at endringen av utflyttingsskattereglene ikke var kjent eller varslet da de ble innført. I Dokument nr. 15:1215 (2021–2022) 18. februar 2022 svarte daværende finansminister på spørsmål fra representant Marie Sneve Martinussen om utflyttingsskatt og femårsregelen. Representanten spurte om finansministeren kunne tette hullet i skattesystemet som ga mulighet for å unnslippe norsk skatt på aksjegevinster. Svaret fra finansministeren var da at «[f]inansdepartementet vil utrede muligheten for innstramminger i reglene.» Fremleggelse av konkrete forslag om skatteendringer kan gi insentiv til faktiske skattetilpasninger før ikrafttredelse. Slike tilpasninger kan motvirke eller redusere den tilsiktede effekten av den foreslåtte endringen. Det er derfor ofte grunn til å gi reglene virkning fra og med endringene blir gjort kjent. Likevel medfører svaret til representant Martinussen og anmodningsvedtaket fra budsjettforliket om 2023-budsjettet, at det ikke var helt uventet på ikrafttredelsestidspunktet at reglene om utflyttingsskatt kunne bli endret.

Svar fra finansministeren · 23.03.2026

Norske skatteregler skiller i utgangspunktet ikke mellom norske og utenlandske pensjonsordninger verken i inntektsskatten eller i formuesskatten. Hvis en utenlandsk pensjonsordning kvalifiserer som en pensjonsordning etter norsk skattelovgivning, regnes ikke beholdningen som skattepliktig formue. Da skattlegges heller ikke avkastningen på pensjonskontoen før uttak.

Men fordi sparing til pensjonsalder kan være grunnleggende forskjellig i ulike land, vil enkelte utenlandske ordninger ikke regnes som pensjon etter norske regler. Vurdert etter norske regler kan de i stedet ha større likhetstrekk med aksjesparing, fondssparing eller banksparing. Et eksempel er at mange utenlandske ordninger tillater engangsutbetalinger av pensjonsbeholdninger og uttak før pensjonsalder, til forskjell fra typiske norske pensjonsordninger. Slike forskjeller kan medføre at utenlandske pensjonsbeholdninger ikke behandles skattemessig som pensjon i Norge. Oppstarte midler vil da inngå i grunnlaget for formuesskatt.

Bakgrunnen for de norske reglene er et behov for objektive kriterier for hva som skal anses som en pensjonsordning. De objektive kriteriene har flere formål, herunder at sparingen skal sikre inntekt til pensjonsalder, og å motvirke omgåelse av skattereglene.

Etter skatteavtalen mellom Norge og USA har bostedsstaten den primære beskatningsretten til formue. Personer som er skattemessig bosatt i Norge, og som omfattes av skatteavtalen, kan derfor ilegges alminnelig norsk formuesskatt. Tilsvarende plikter USA å unnta slik formue fra skattlegging. Siden USA ikke har formuesskatt, får ikke den unntaksbestemmelsen praktisk betydning for personer som bosetter seg i Norge.

Norge og USA forhandler om en ny skatteavtale. Det har tatt tid å ferdigstille arbeidet, blant annet på grunn av reformer i det amerikanske skattesystemet og store internasjonale prosesser på skatteområdet de siste årene. Jeg viser ellers til at USA de siste årene har ratifisert svært få skatteavtaler.

For øvrig kan amerikanske borgere og andre potensielle tilflyttere kontakte Skatteetaten hvis de har spørsmål om egen skattesituasjon ved flytting til Norge, herunder hvordan ulike pensjonsbeholdninger behandles etter norske skatteregler.

Svar fra finansministeren · 12.03.2026

Skatten på arbeidsinntekt og skattepliktige overføringer er progressivt utformet med personfradrag og med en trinnskatt hvor skattesatsen øker med inntekten i fem trinn.

Tabell 1 viser utviklingen i innslagspunktet for trinn 3 i trinnskatten fra 2021 til 2026 og utviklingen i medianlønn i perioden 2021 til 2025. Medianlønn er den lønnen som er midt i inntektsfordelingen, dvs. at halvparten av lønnstakerne har en lønnsinntekt som er lavere enn medianlønnen. Tabellen viser at median årslønn har vært lavere enn innslagspunktet for trinn 3 i hele perioden. Tabellen viser også at gjennomsnittlig skatt for medianlønn har falt fra 26,2 pst. i 2021 til 25,6 pst. i 2025.

Tabell 1. Utvikling i innslagspunktet for trinn 3, median årslønn, gjennomsnittlig årslønn, gjennomsnittlig skatt for median og gjennomsnittlig årslønn. Kroner og prosent

2021 2022 2023 2024 2025 2026

Innslagspunkt trinn 3 651 250 643 800 642 950 670 000 697 150 725 050

Median årslønn 549 960 572 160 607 920 641 880 669 600 -

Gjennomsnittlig årslønn 609 600 634 700 668 400 704 700 741 600 -

Gjennomsnittlig skatt for median årslønn 26,2 % 25,9 % 25,6 % 25,6 % 25,6 % -

Gjennomsnittlig skatt for gjennomsnittlig årslønn 27,0 % 26,7 % 26,7 % 26,8 % 26,9 % -

Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Det er riktig at marginalskatten øker når lønnsinntekten kommer over innslagspunktene i trinnskatten. Det er bare den delen av inntekten som er over innslagspunktet, som beskattes med en høyere skattesats. Gjennomsnittlig årslønn ligger en del over median årslønn fordi gjennomsnittet trekkes opp av at noen har svært høy lønn. Statistisk sentralbyrå har anslått at om lag 68 pst. av lønnstakerne tjente mindre enn gjennomsnittlig årslønn i 2024. Tabell 1 viser at selv om gjennomsnittlig årslønn har ligget over innslagspunktet for trinn 3, er likevel gjennomsnittsskatten for gjennomsnittlig årslønn lavere i 2025 enn i 2021. Det er økt personfradrag og lavere trygdeavgift som har bidratt til redusert gjennomsnittsskatt.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 11.03.2026

Norsk kulturfond forvaltes av Kulturrådet og har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig.

Formål og kriterier for de enkelte tilskuddsordningene i fondet fastsettes av Kulturrådet selv, og ligger åpent tilgjengelig på deres nettsider. Tilskuddsordningen for musikkfestivaler har som formål å legge til rette for og styrke musikkfestivaler over hele landet.

Alle som oppfyller kriteriene for Kulturrådets ordninger, kan søke. Kulturrådet må deretter prioritere mellom alle innkomne søknader og innenfor en avgrenset budsjettramme. Formål, kriterier og en samlet prioritering i åpen konkurranse skal sikre likebehandling.

Kulturrådet og Norsk kulturfond har hele landet som virkeområde, og rådet skal tilstrebe god geografisk spredning av tilskuddsmidlene. Kulturdirektoratet har informert meg om at Kulturrådet i festivalstøtteordningen legger vekt på god geografisk fordeling i sin prioritering mellom innkomne søknader. De legger også vekt på betydningen festivalene har lokalt og regionalt, i tillegg til den lokale forankringen i form av kommunal eller fylkeskommunal medfinansiering. Fordelingen av tilskuddene i festivalstøtteordningen gjenspeiler imidlertid ikke nødvendigvis hvilke festivaler som finnes i de ulike fylkene, men er et resultat av prioriteringen mellom de festivalene som faktisk har søkt.

Søknader fra festivaler i Akershus behandles ut fra samme kunst- og kulturfaglige skjønn og formål som alle andre søknader til ordningen. Kulturdirektoratet har informert meg om at for 2025 kom det inn så få som syv søknader fra Akershus til musikkfestivalordningen. To av disse ble prioritert. Søknadene inkluderte festivaler i kommunene Bærum, Nesodden, Nordre Follo og Frogn, men ingen fra de resterende 17 kommunene i fylket.

Det må med andre ord komme initiativ fra festivalaktører i fylket selv i form av søknader inn til ordningen for at festivaler skal kunne prioriteres – og jo flere gode initiativ som kommer inn, jo bedre grunnlag har Kulturrådet for sitt prioriteringsarbeid.

Svar fra finansministeren · 17.02.2026

Regjeringen er opptatt av å sikre en effektiv og smidig vareflyt både innenlands og over landegrensene. Dette er også hensikten med transittering, som nettopp legger til rette for enklere og raskere grensepasseringer for næringslivet. Bruk av transittering gjør det blant annet mulig å frakte varer gjennom flere land uten at toll og avgifter må betales før varene ankommer bestemmelsesstedet. Regelverket for transittering følger av Transitteringskonvensjonen, som Norge er tilsluttet og bundet av.

Siden 21. januar 2025 har det vært et krav etter Transitteringskonvensjonen at det må oppgis et sekssifret varenummer for alle varer som transitteres. Kravet gjelder for, og mellom alle land, som er tilsluttet konvensjonen. Dette gjelder også for varer som transporteres mellom Sør- og Nord-Norge når dette skjer via Sverige eller Finland, som er et annet tollområde enn Norge.

Formålet med kravet om sekssifret varenummer er å sikre at tollmyndighetene får gode nok opplysninger om varene som transitteres. Opplysningene er nødvendige for at tollmyndighetene skal kunne utføre treffsikre risikovurderinger, og er en forutsetning for et trygt og effektivt transitteringssystem. Dette er viktig også for Norge.

For å gi aktørene noe mer tid på å omstille seg til det nye kravet, har det blitt praktisert en midlertidig ordning med et standard varenummer for varer som transporteres mellom Sør- og Nord-Norge i transitt via Sverige eller Finland. Den midlertidige ordningen har vært benyttet siden 21. januar i fjor, og har gitt næringslivet over ett år på å omstille seg.

Siden den nye bestemmelsen etter transitteringskonvensjonen ble gjennomført, har myndighetene hatt dialog med næringslivet, både på faglig og politisk nivå. Samtidig har det vært tydelig kommunisert overfor aktørene at de så raskt som mulig må tilpasse sine systemer for å oppfylle kravet om sekssifret varenummer, og at det ikke er et alternativ at den midlertidige ordningen ville bli varig. Store deler av næringslivet er også klare til å gjøre dette fra 31. mars. Noen aktører vil likevel oppleve utfordringer. Tolletaten vil derfor fortsatt ha tett kontakt med næringslivet gjennom blant annet informasjons- og veiledningsmøter fremover, og vil følge opp berørte aktører slik at de får den støtten de trenger for å etterleve regelverket. Målet er at vareflyten mellom Sør- og Nord-Norge skal fungere så normalt som mulig når den midlertidige ordningen opphører 31. mars.

Det er særskilte utfordringer knyttet til postforsendelser som skiller disse fra andre typer forsendelser. Postforsendelser involverer svært mange aktører, deriblant mange privatpersoner. Mange av disse vil ikke være klar over at forsendelsene skal gå via Sverige eller Finland, og de vil ha utfordringer med å oppgi korrekt varenummer.

Jeg vil derfor fortsette arbeidet med å finne en løsning for postforsendelser.

Svar fra finansministeren · 03.02.2026

Skattepliktige formuesobjekter skal som hovedregel verdsettes til omsetningsverdien ved inntektsårets slutt. Boligeiendommer har siden 2010 blitt verdsatt etter en sjablongmodell fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som beregner omsetningsverdi for boliger (boligmodellen). Regjeringen mener det er et gode at folk eier sin egen bolig. Primærboliger er derfor betydelig skjermet i formuesskatten gjennom verdsettelsesrabatter som gis på den beregnede omsetningsverdien. Verdsettelsesrabatten virker også som en første sikkerhet mot at primærboliger formuesbeskattes etter sin fulle verdi.

Det har over tid vært en svakhet i formuesskatten at særlig dyre boliger har vært undervurdert, mens andre boliger har vært tillagt for høy verdi. SSB har i notat 2025/10, som også spørsmålsstiller viser til, vist at beregnet verdi etter den tidligere modellen i gjennomsnitt avvek med mer enn 20 pst. fra faktisk markedsverdi for om lag én av fire boliger. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022 fattet Stortinget et anmodningsvedtak om å «endre metoden for verdsetting av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi».

SSB har, på oppdrag fra Finansdepartementet, revidert modellen for verdsettelse av boliger. Hovedendringen er at verdiene beregnes innenfor flere, geografisk mindre og likere områder enn tidligere. Dette gir tydelige forbedringer i modellens treffsikkerhet, også for dyre boliger (SSB Notater 2023/3).

I statsbudsjettet for 2026 fulgte regjeringen opp anmodningsvedtaket med en oppdatert modell som bedre treffer boligers reelle verdi. Selv om søkelyset har vært på de dyre boligene, viser beregningene at også mange boliger får redusert verdi med den oppdaterte modellen.

SSB publiserte 23. januar oppdaterte beregninger som viser at den isolerte virkningen av endrete boligverdier var større enn antatt. Departementet ba SSB om å gjennomføre en beregning som også tar hensyn til de øvrige formuesskatteendringene i 2026-budsjettet, dvs. at bunnfradraget er økt til 1,9 mill. kroner og at innslagspunktet for den delen av boligens verdi som verdsettes med 70 pst., holdes uendret.

De oppdaterte anslagene viser at statens inntekter vil kunne bli 550 millioner kroner høyere enn det som var anslått i statsbudsjettet for 2026. Det betyr at forutsetningene regjeringen la til grunn for innføringen av den oppdaterte boligmodellen, er vesentlig endret.

Beregningene viser også at om lag 427 000 personer (9,2 pst.) får redusert formuesskatt og 235 000 personer (5 pst.) får økt formuesskatt av vedtatt budsjett for 2026. For nærmere halvparten av de som får høyere skatt, er økningen 2 000 kroner eller mindre per år.

Dette er fortsatt anslag. Særlig muligheten til å få nedsatt beregnet boligverdi der man mener den er satt for høyt, kan bidra til at enkelte vil få mindre i økt formuesskatt enn det som kommer ut av disse beregningene.

Regjeringens intensjon med å innføre den oppdaterte modellen har vært å gjøre formuesskattegrunnlaget mer riktig og rettferdig, ikke å øke de samlede inntektene fra formuesskatten. Etter forslag fra regjeringen ble derfor bunnfradraget økt i budsjettet, og derfor mener jeg også at økte formuesskatteinntekter nå bør brukes til å justere innretningen og dempe utilsiktede utslag. De samlede inntektene fra formuesskatten skal ikke øke som følge av oppdatert verdsettelsesmodell. Vi gjennomgår nå de oppdaterte anslagene og vurderer hvordan en på best mulig måte kan ta i bruk den oppdaterte boligmodellen uten at samlede endringer i formuesskatten øker inntektene fra formuesskatten i 2026.

Regjeringen tar sikte på å fremme forslag i revidert nasjonalbudsjett 2026, slik at endringene kan få virkning allerede for inneværende år.

Selv om en oppdatert modell er langt mer treffsikker enn den forrige, vil den aldri kunne treffe markedsverdiene i alle enkelttilfeller. Derfor er et viktig element i rettssikkerheten at skattytere kan få lagt til grunn en lavere, dokumentert verdi dersom modellen overvurderer verdien på boligen. I skattekortet kan boligeiere selv endre verdien i skattekortet til den markedsverdien de mener er riktig for sin bolig. Dokumentasjon på lavere verdi må først kunne fremlegges ved levering av skattemeldingen våren 2027. Dagens dokumentasjonskrav innebærer ikke et krav om å innhente takst. Også annen relevant prisinformasjon, for eksempel prisvurdering fra eiendomsmegler eller dokumentasjon på oppnådd salgssum for den aktuelle eiendommen eller tilnærmet lik eiendom i samme område, vil kunne være tilstrekkelig. Formålet med dokumentasjonskravet er å sikre at formuesverdien fastsettes på et korrekt og forsvarlig grunnlag. Finansdepartementet vil sammen med Skatteetaten vurdere forenklinger i dokumentasjonskravene i tilfeller der skattyter setter ned boligverdien i skattemeldingen.

Svar fra finansministeren · 30.01.2026

Saken om oppdaterte formuesverdier på boliger har sitt utspring i et anmodningsvedtak fra Stortinget om å «endre metoden for verdsetting av dyre boliger slik at verdsettingen samsvarer bedre med eiendommenes reelle markedsverdi». Det har vært en svakhet i formuesskatten at verdien av særlig dyre boliger over lang tid har vært undervurdert, mens mange andre boliger er tillagt en for høy verdi.

I statsbudsjettet for 2026 fulgte regjeringen derfor opp vedtaket med å sette i kraft en oppdatert modell som treffer boligenes markedsverdier vesentlig bedre. Den oppdaterte modellen er utviklet av SSB på oppdrag fra Finansdepartementet. Selv om søkelyset har vært på de dyre boligene, viser beregningene at også mange boliger får redusert verdi med den oppdaterte modellen.

Oppdaterte anslag fra SSB viser nå at statens inntekter ser ut til å kunne bli om lag 500 millioner kroner høyere enn det som var anslått i statsbudsjettet for 2026. Også de nye anslagene er usikre, blant annet fordi de ikke tar hensyn til at flere nye skattytere vil kunne dokumentere en lavere verdi når de modellberegnede verdiene er for høye.

Det er viktig å formidle at regjeringens intensjon med den oppdaterte modellen for verdsetting av boliger, har vært å gjøre formuesskattegrunnlaget bedre og mer rettferdig. Det har ikke vært intensjonen å øke de samlede inntektene fra formuesskatten. Derfor ble bunnfradraget økt i budsjettet, og derfor mener jeg også at økte formuesskatteinntekter nå bør brukes til å justere innretningen og dempe utilsiktede utslag. De samlede inntektene fra formuesskatten skal ikke øke som følge av oppdatert verdsettingsmodell. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2026, slik at endringene kan få virkning allerede for 2026.

Jeg vil også fremheve at der den oppdaterte modellen overvurderer verdien på boligen, kan eiere selv endre verdien i skattekortet til den markedsverdien de mener er riktig for sin bolig. Dokumentasjon på lavere verdi må først kunne fremlegges ved levering av skattemeldingen våren 2027. Uavhengig av de avbøtende tiltak som nå skal vurderes, vil Finansdepartementet sammen med Skatteetaten også se på mulige lempninger i dokumentasjonskravene der skattyter setter ned boligverdien i skattemeldingen.

Jeg vil komme tilbake til hvordan justeringer i selve innretningen av formuesskattereglene eventuelt kan hensyntas i forskuddsutskrivingen.

Svar fra næringsministeren · 30.01.2026

Brønnøysundregistrene forvalter en rekke registre som er av stor betydning for næringslivet, både juridisk og økonomisk. Etaten har i perioder hatt lang saksbehandlingstid for enkelte sakstyper. Samtidig har nye løsninger gitt vesentlig kortere saksbehandlingstid innenfor andre sakstyper. For eksempel har nye saksbehandlingsløsninger og innføringen av klokkeslettsprioritet for Løsøreregisteret i 2024, som gir rettsvern og prioritet etter tidspunkt for innsending, redusert saksbehandlingen fra fire dager og ned mot sekunder, avhengig av hvordan sakene er sendt inn.

Jeg har forståelse for at lang saksbehandlingstid skaper utfordringer for næringslivet.

Derfor har jeg bedt Brønnøysundregistrene om å ha reduksjon av saksbehandlingstiden som en av deres viktigste prioriteringer i 2026.

Saksbehandlingstiden påvirkes av flere forhold, blant annet saksmengde, automatiseringsgrad og tilgjengelig saksbehandlerkapasitet. Brønnøysundregistrene er inne i et omfattende moderniseringsarbeid for å utvikle mer robuste og fremtidsrettede saksbehandlingsløsninger. På sikt vil dette øke andelen saker som behandles automatisk og digitalt, og saksbehandlingstiden vil reduseres. Forsinkelser i moderniseringsarbeidet, kombinert med økt saksmengde, har bidratt til lengre saksbehandlingstid enn ønskelig.

Brønnøysundregistrene har satt inn flere tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Blant annet har de økt bemanningen gjennom å ansette flere midlertidige saksbehandlere i perioder med høyt volum. De har også styrket kompetansedelingen slik at flere kan saksbehandle ulike typer saker. I perioder der etaten har særlig lang saksbehandlingstid, har de prioritert de sakene der konsekvensene for næringslivet er størst.

Som det fremgår er arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden høyt prioritert. I tildelingsbrevet til etaten for 2026 har departementet presisert at Brønnøysundregistrene skal sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ha en effektiv drift i dagens løsninger, samtidig som etaten utvikler og vedlikeholder nye automatiserte løsninger. Dette er viktig for både å sikre gode løsninger for næringslivet i dag og å møte krav og behov i fremtiden.