Nils T. Bjørke

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 07.03.2025

Skogbruket er en viktig del av det grønne skiftet, både som produsent av miljøvennlig råstoff, som karbonlager og i arbeidet med klimatilpasning. Både skogdrift og skogvern er viktige for å nå klimamålene, og kommunene har virkemidler til arealdisponeringen gjennom arealplaner.

Kommunene har et stort handlingsrom til å bestemme arealpolitikken og innholdet i arealplanene. Jeg forstår bakgrunnen for spørsmålet slik at det er et problem at kommunene legger uhensiktsmessige begrensninger på skogbruket gjennom bruk av hensynssoner, og begrensninger det ikke er hjemmel for i loven.

Departementet har blitt gjort kjent med problemstillingen gjennom møter med representanter for skognæringen. Departementet vil i forbindelse med revideringen av veilederen om kommuneplanens arealdel tydeliggjøre handlingsrommet i loven med hensyn til å bruke hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer, som hjelp til kommunene slik at de ikke legger utilsiktede eller ulovlige begrensninger på skogdriften. Samtidig vil det være hensiktsmessig å få til mer medvirkning fra skogeiere ved utarbeidelse av nye kommuneplaner. Bedre kunnskap inn i interesseavveiningene gir kommunene bedre muligheter til å gjøre gode avveininger mellom interessene.

Svar fra næringsministeren · 24.02.2025

Deltagelse i EUs tollunion er ikke aktuelt.

Regjeringen jobber systematisk for å sikre Norges handelspolitiske interesser, både i Europa og globalt. Vi har tett dialog både med EU og med andre partnere for å sikre mest mulig åpne markeder og regelstyrt handel. I møte med økte handelspolitiske spenninger er en hovedprioritering å unngå at Norge rammes dobbelt, både av konsekvensene av amerikansk toll, og av EUs eventuelle beskyttelsestiltak, dersom EU ser seg nødt til å beskytte egen industri som følge av omdirigert handel.

Regjeringen mener at EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til EU. Norge er tett integrert i det indre marked gjennom EØS-avtalen. Regjeringen mener at beskyttelsestiltak innad i EØS-området ikke er forenlig med EØS-avtalens formål om et enhetlig marked, og følgelig at EUs eventuelle beskyttelsestiltak ikke skal ramme næringer og produkter fra EØS/EFTA-land som er dekket av EØS-avtalen.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 25.04.2024

Per april 2023 hadde NSM 160 klagesaker til behandling/ i restanse. 22. april 2024 hadde virksomheten 66 saker til behandling. Antall vedtak truffet februar og mars i år er doblet sammenliknet med tidligere måneder. Dette er en positiv utvikling.

Justis – og beredskapsdepartementet følger opp EOS-utvalgets rapport. Saksbehandlingstiden i den spesielle sakstypen representanten sikter til er særlig tema i styringsdialogen med NSM.

NSM har en positiv utvikling i saksbehandlingstiden og har opplyst at de jobber målrettet med nedarbeidelse av restanser. Justis – og beredskapsdepartementet har uttrykt en klar forventing om at NSM når målene for saksbehandlingstid raskt.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 28.04.2023

Som en følge av utviklingen i restanser har departementet gitt NSM et eget oppdrag om å iverksette nødvendige prosesser for å få restansene på klagesaker ned og at saksbehandlingstiden for klagebehandlingen bør være mellom 90 og 120 dager, og at denne tilstanden skal være oppnådd i løpet av sommeren 2023.